Komiteen viser til at idretten er en økonomisk virksomhet av betydelig omfang, og at det knytter seg store kommersielle interesser til deler av den. Idretten i Norge tiltrekker seg betydelige sponsormidler, og det er en tett kobling mellom idrett og næring i idretter med et stort økonomisk omfang.

Komiteen er enig i at det for den statlige idrettspolitikken er viktig å klargjøre grensegangen mellom den frivillige, medlemsbaserte idretten og kommersielle interesser. Komiteen slutter seg til det grunnleggende prinsippet om at spillemidler til idrettsformål ikke skal danne grunnlag for fortjenestebasert virksomhet.

Komiteen viser til mulighetene som ligger i å drive næringsutvikling i hele landet ved å legge til rette for sterkere samarbeid mellom idrett og næringsliv. Dette må ikke skje på en slik måte at det går på bekostning av idrettens egenverdi og den enorme frivillige innsatsen som legges ned i Idretts-Norge, men slik at lokalt næringsliv og besøksnæringene f.eks. gjennom større idrettsarrangement kan dra nytte av denne aktiviteten.

Komiteen viser til at det er viktig for staten at utøvelse av idrett og fysisk aktivitet foregår innenfor etiske og faglig forsvarlige rammer, og at det i dag eksisterer et omfattende aktivitetstilbud både innen frivillig og medlemsbasert idrett, egenorganisert aktivitet og kommersielle tilbud.

Komiteen viser til at det innenfor enkelte idretter har blitt et økende omfang av private team, og ser at problemstillinger knyttet til dette er regulert gjennom de aktuelle særforbundenes egne bestemmelser. Komiteen mener at den videre utviklingen vil vise hvordan den frivillige medlemsbaserte idretten velger å håndtere problemstillinger knyttet til private team i framtida.

Komiteen vil påpeke betydningen av å forankre og bevare entreprenørtanken både i idretten og i det frivillige Norge for øvrig. Komiteen mener det offentliges bidrag til idretten er vesentlig for å sikre idrettens rammebetingelser, men mener samtidig at kombinasjonen av offentlig støtte, dugnadsinnsats, entreprenørskap og private bidrag er viktig for å bevare idrettens uavhengighet.

Komiteen peker på mulighetene som idretten som breddebevegelse står overfor gjennom at idretten vil få en enda viktigere rolle i å tilby moderne mennesker både fysisk og psykisk helsebringende aktivitetstilbud og fritidsbeskjeftigelser i framtida. Komiteen viser også til mulighetene som ligger innen governance, der frivillig sektor i samarbeid med både privat sektor og offentlig sektor bidrar til å gi mennesker et godt liv. Komiteen peker på at idretten i denne sammenheng vil utføre sine primæroppgaver ut fra egne premisser, men at disse tilbudene sett i sammenheng med hva privat og offentlig sektor kan tilby, vil være svært viktige for samfunnet og for idretten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener de utfordringene idretten som breddebevegelse står overfor tydeliggjør behovet for nye ideer og bedre løsninger, og vil påpeke mulighetene som ligger i et samarbeid, med private krefter og frivillige og ideelle aktører. Disse medlemmer mener engasjement og innsatsvilje bør verdsettes uavhengig av hvem som ønsker å bidra, og mener potensialet som ligger i å oppmuntre alle gode krefter i å slippe til bør kunne kombineres med idrettens gode verdifellesskap og verdiskaping i frivillig og privat sektor.

Disse medlemmer viser her til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo i statsbudsjettet for 2013 en kraftig økning i skattefradraget for gaver til frivilligheten fra 12 000 til 25 000 kroner for privatpersoner, og fra 12 000 til 100 000 kroner for bedrifter. Disse medlemmer viser samtidig til forslaget om å forenkle administrative byrder og styrke idrettens og frivillighetens økonomiske rammevilkår ved å heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner, og å heve grensene for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt og 500 000 kroner per organisasjon. De samme partiene foreslo også å la såkalt herreløs arv tilfalle de frivillige organisasjonene i stedet for staten.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at arv som tilfaller staten, («herreløs arv»), de siste årene har vært sterkt økende, fra 2,6 mill. kroner i 2010, 16,2 mill. kroner i 2011 og av Finansdepartementet i oktober i fjor anslått til om lag 25 mill. kroner i 2012.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene ikke støttet noen av disse forslagene.

Listeføring

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at digitaliseringen av tv-mediet har ført til en økning i antallet betal-tv kanaler i Norge, og flertallet ser at det kan øke muligheten for at TV-seerne utelukkes fra å ta del i større idrettsarrangementer. Flertallet merker seg at regjeringen vil listeføre viktige begivenheter i henhold til fjernsynsdirektivets artikkel 3 a, og at følgende begivenheter skal listeføres:

• OL, sommer- og vinterlekene

• VM og EM i fotball for menn, herunder kvalifiseringskamper med norsk deltakelse

• VM og EM i håndball for kvinner, samt kvalifiseringskamper med norsk deltakelse

• Cupfinalen i fotball for menn

• VM på ski, nordiske grener

• VM i alpint

• Holmenkollen FIS world cup nordisk (Holmenkollen skifestival)

• VM i skiskyting

Flertallet viser til at fjernsynskanaler som kan klassifiseres som vederlagsfrie og som mottas av en betydelig del av befolkningen, kan kreve å få kjøpe rettigheter til begivenhetene på listen fra andre fjernsynskanaler til markedspris. Flertallet merker seg at listen må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan før den kan tre i kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener listeføring er en urimelig inngripen i næringsfriheten innen idrettssektoren og ser dessuten praktiske utfordringer knyttet til dette. Bl.a. knyttet til hva som ligger i «betydelig del av befolkningen» og om kanalene skal forpliktes til å delta i en budprosess for å ha rett til å kjøpe ut rettighetene. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det, innenfor rammene av listeføring, er svært uheldig at Paralympics ikke er listeført som viktig begivenhet, på samme måte som VM i skiskyting, OL og cupfinalen for menn.