Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilskudd til anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, i kommunene vil ha førsteprioritet for den statlige idrettspolitikken de nærmeste årene. Flertallet peker også på at det er viktig at lokale prioriteringer skal være styrende for anleggsutbyggingen, og det er lokalt i kommunene og fylkeskommunene det er mulig å foreta nødvendige behovsvurderinger, samt at anleggspolitikken skal imøtekomme ulike ønsker og behov. Flertallet viser også til at de overordnede kriteriene for fordeling av spillemidler beholdes, men kriteriet for anleggsfordeling forenkles, noe som er viktig for de ulike lag og foreninger som søker på slike midler. Flertallet viser også til at det ekstra tilskuddet til større interkommunale anlegg økes til inntil 30 prosent, og at det fortsatt vil være forhøyede tilskuddssatser til nærmiljøanlegg.

Flertallet peker på at presset på bruken av spillemidler øker. En introduksjon av nye formål vil redusere mulighetene til målrettet idrettspolitikk og vanne ut effektene av den foreslåtte endringen av fordelingsmodellen for overskuddet fra Norsk Tipping AS. Flertallet vil understreke at nye tiltak og prioriteringer til idrettsformål som omtales i meldingen vil, der ikke annet framgår, finansieres innenfor rammen av spillemidlene. Nye tiltak som består i å utvikle aktivitet som verktøy i det lokale og regionale folkehelsearbeidet, må finne sin finansiering i ansvarlige kommuner, fylker og fagdepartementer utenom spillemidlene. Regjeringens forslag til prioriteringer og tiltak i meldingen forutsetter en endring i pengespilloven vedrørende fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at overskuddet fra Norsk Tippings ulike spilltilbud fordeles året etter opptjening. Fordelingen gjøres av sentrale myndigheter i henhold til tippenøkkelen fastsatt av Stortinget, jf. § 10 første ledd i pengespilloven. Disse medlemmer er kjent med at det i dag er et betydelig etterslep på finansiering av idrettsanlegg. Disse må i stor grad finansieres ut fra midlene som kommer fra tippemidlene, hvilket er en utfordring når gapet mellom behov og midler øker år for år. Disse medlemmer mener denne utfordringen kan løses gjennom den planlagte endringen av tippenøkkelen, som i større grad tar inn over seg at breddeidretten er i en ekstra sårbar situasjon med hensyn til den offentlige finansieringen. Disse medlemmer er imidlertid uenige i den innfasingen som regjeringen har lagt opp til, og mener den nye tippenøkkelen for idrettens skyld burde ha trådt i kraft allerede i 2013 – og uansett ikke noe senere enn 2014.

Disse medlemmer mener at opptrappingen av tippenøkkelen til 64 prosent bør skje raskest mulig, og mener at idrettsanlegg er en forutsetning for å kunne gi idrettstilbud til flere, samt kunne beholde ungdom lenger aktive. Disse medlemmer ser også at spillemidler til anlegg fortsatt er en viktig ordning, men spillemidlenes andel utgjør nå under 20 prosent av finansieringen. I Akershus er det i gjennomsnitt fire års ventetid (etterslep) for å få utbetalt spillemidler. Det betyr at utbygger (også idrettslag) i mellomtiden må låne penger i bank i påvente av utbetaling. Akershus er et fylke med sterk befolkningsvekst. Disse medlemmer mener at langsiktig og forutsigbar finansiering er en hovedutfordring for idretten.

Disse medlemmer peker på at presset på bruken av spillemidler øker. En introduksjon av nye formål vil redusere mulighetene til målrettet idrettspolitikk og vanne ut effektene av den foreslåtte endringen av fordelingsmodellen for overskuddet fra Norsk Tipping AS. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nye tiltak og prioriteringer til idrettsformål som omtales i meldingen, der ikke annet framgår, finansieres innenfor rammen av spillemidlene.»

Disse medlemmer viser til at stadig flere nordmenn registreres som spillere hos utenlandske spillselskaper, og at resultatet av dette er at det spilles for om lag 7 mrd. kroner hos disse selskapene årlig. Disse medlemmer mener at dagens politikk, hvor essensen er å sikre et såkalt «monopol» for Norsk Tipping, ikke er annet enn en strutsepolitikk hvor hodet stikkes i sanden uten at man først forsøker å orientere seg om hvordan landskapet omkring ser ut. Disse medlemmer er tydelige på at spillmonopol er et feilslått og fundamentalt dårlig virkemiddel, da dette både reduserer valgfriheten og inntektene til dem som nyter godt av spilloverskuddet. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen heller burde invitere andre aktører inn på en lisensordning for spill, hvor deler av omsetningen tilfaller norsk idrett. Dette vil gi et åpnere spillmarked i Norge, samtidig som idretten og andre organisasjoner innen kultursektoren vil stå igjen som økonomiske vinnere. Samtidig peker disse medlemmer på at bl.a. danske erfaringer viser at en slik ordning heller ikke vil gå på bekostning av de etablerte statlige ordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til merknad i Innst. S. nr. 104 (2007–2008), under behandlingen av St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imot den foreslåtte ordningen, og vil understreke at dette ikke er et tiltak som øker den totale inntektsrammen for frivillig sektor. Videre er disse medlemmers kritikk mot ordningen begrunnet med at innføringen av en grasrotandel vil kunne føre til at frivillighetens fokus endres i en uheldig retning. Disse medlemmer vil påpeke at frivillige organisasjoner, lag og foreninger sannsynligvis vil måtte benytte betydelig mer ressurser på markedsføring og reklame overfor potensielle givere blant spillerne, noe disse medlemmer frykter vil kunne gå ut over egen kjerneaktivitet. Samtidig vil ordningen etter disse medlemmers mening kunne åpne for uheldige forskjeller mellom organisasjonene, særlig med hensyn til i hvilken grad organisasjonene har klart å etablere seg som 'merkevarer' i samfunnet.»

Disse medlemmer har registrert at denne ordningen tidligere har mottatt kritikk på grunn av at den vrir penger vekk fra lokal aktivitet og over på formål som ikke i utgangspunktet har vært tiltenkt å ta del i disse midlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i forbindelse med forvaltningen av grasrotandelen har blitt avdekket misbruk av disse midlene på flere måter. Blant annet kan disse medlemmer vise til at en klubb har vært i media pga. stor fortjeneste etter utlån av spillekort til én storgambler, og at midler også har havnet hos en støtteklubb for Hells Angels. Det er godt mulig det drives mye frivillighet innen begge disse organisasjonene, men disse medlemmer føler seg trygge på at Hells Angels-sympatisører aldri har vært ment som noen direkte målgruppe for grasrotandelen og at oppfordring til storgambling aldri har vært noen ønsket metode for å skaffe til veie grasrotmidler. Disse medlemmer viser til at det i 2013 fortsatt ikke er kontroll på midlene til grasrotandelen, og at regjeringen gjennom å videreføre ordningen fortsetter med den eksisterende skjevfordelingen av midler.

Disse medlemmer mener det er viktig at spillemiddelfinansierte anlegg har god holdbarhetsmessig, estetisk og miljømessig standard. Ikke minst er det viktig at regelverket bidrar til at det bygges anlegg som har god bestandighet og høyt brukspotensial over tid, noe som er viktig for brukere av anleggene. Disse medlemmer mener også at dette er viktig med hensyn til god driftsøkonomi og for å forebygge tidlig behov for rehabilitering.

Disse medlemmer peker på situasjonen med et etterslep i finansiering av idrettsanlegg. Ferdig godkjente anlegg må vente på spillemiddelfinansiering på grunn av manglende ressurser i ordningen. Resultatet er ofte en dyr mellomfinansiering for idrettslagene. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å fjerne etterslepet i finansieringen på bygging av idrettsanlegg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til målsettingen om at 64 prosent av tippemidlene skal fordeles til idrettsformål innen 2015. Disse medlemmer noterer seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2013 kun la inn en justering på noe over 2 prosent, noe som utgjør en altfor lav forholdsmessig justering dersom opptrappingen skal gjøres proporsjonalt med tre like oppjusteringer, hver på 6,2 prosent. Disse medlemmer mener idretten har hatt en berettiget forventing om at justeringen også for 2013 skulle være i denne størrelsesorden. Disse medlemmer mener det er svært viktig å gi idretten forutsigbare rammevilkår, og sikre idrettens viktige arbeid for idrettsglede og -kultur, aktivitet og folkehelse, inkludering av personer med ulik funksjonsevne, og integrering av alle idrettsutøvere uavhengig av etnisk bakgrunn. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag for 2013 der 6,2 prosent økning i andel tippemidler var lagt inn som forutsetning i budsjettet, og der statens bortfall av inntekter var kompensert med 118 mill. kroner. Disse medlemmer tar til etterretning at Høyres forslag ikke ble vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til tidligere merknader i Innst. 14 S (2012–2013) om den rammestyrte ordningen for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer har tidligere påpekt behovet for lik avgiftsmessig behandling og en åpen ordning basert på en overslagsbevilgning. Disse medlemmer vil påpeke at mens etterslepet på idrettsanlegg ifølge Norges Idrettsforbund var 1,3 mrd. kroner i 2005, har dette etterslepet i 2011 passert 2 mrd. kroner, samtidig som andelen tippemidler til idrettsanlegg går ned.

Disse medlemmer viser til at disse partier sammen med Venstre derfor foreslo i budsjettet for 2013 et løft for byggingen av idrettsanlegg ved å styrke posten med 100 mill. kroner i 2013. Disse medlemmer merker seg at dette forslaget ikke fikk støtte fra regjeringspartiene.