Komiteen viser til at friluftsliv er en viktig kilde til fysisk aktivitet og rekreasjon. Komiteen peker på den sterke posisjonen friluftsliv og våre turtradisjoner har i det norske samfunnet, at dette er en sentral del av den norske kulturarven og en kilde til flotte naturopplevelser. Komiteen peker videre på de store helseutfordringene vi står overfor i det norske samfunnet og at friluftsliv i seg sjøl har positiv innvirkning både på fysisk og psykisk helse.

Komiteen viser til at hovedansvaret for friluftslivspolitikken ligger i Miljøverndepartementet, der også grunnstøtteordningene til friluftslivsorganisasjonene naturlig inngår.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Miljøverndepartementet har igangsatt arbeid med en nasjonal handlingsplan for statlig sikring av friluftsområder, der hovedformålet er å legge strategier og føringer for det videre arbeidet med sikring og tilrettelegging av friluftsområder. Flertallet viser også til at Miljøverndepartementet gjennom Direktoratet for Naturforvaltning har igangsatt en flerårig nærmiljøsatsing for å bidra til å ta vare på friluftsområder i nærheten av der folk bor, og som skal legge til rette for aktiviteter som å gå og sykle.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er formålstjenlig at hovedansvaret for friluftslivspolitikken, der grunnstøtteordningene til friluftslivorganisasjonene inngår, fortsatt skal ligge i Miljøverndepartementet. Dette flertallet peker likevel på at idretten består av toppidrett, breddeidrett og egenorganisert fysisk aktivitet og at både idrett og fysisk aktivitet er viktig for folkehelsen, og derigjennom har både Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet delansvar for å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet for befolkningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, peker på at en stor del av befolkningen utøver sin fysiske aktivitet utendørs, og at turkulturen fortsatt er sterk i Norge. Flertallet peker videre på at i en landsomfattende spørreundersøkelse som Ipsos MMI gjorde angående motivasjonsfaktorer for fysisk aktivitet i 2012, svarer 91 prosent av de spurte at de kunne tenke seg å drive mer fysisk aktivitet, og 61 prosent av de spurte kunne tenke seg å drive mer fysisk aktivitet ute i naturen og i nærmiljøet. Flertallet peker videre på at fysisk aktivitet i form av friluftsliv når andre grupper enn den organiserte idretten, at friluftsliv er et svært viktig bidrag for å kunne nå målsettingen om å legge til rette for fysisk aktivitet for alle og derfor er et viktig område innen idrettspolitikken. Det er likevel slik at Ipsos MMIs monitorundersøkelse forholder seg til voksenbefolkningen over 15 år. Flertallet peker derfor på at de prioriterte gruppene for den statlige idrettspolitikken er barn (6–12 år) og ungdom (13–19 år) og at virkemiddelbruken i hovedsak er tilpasset de primære målgruppenes behov.

Flertallet er enig i at det kan være vanskelig å skille mellom frilufts- og andre trenings- eller mosjonsaktiviteter som foregår utendørs, siden det som for én person er trening for en annen er friluftsliv. Flertallet er også enig i at det i idrettspolitikken er viktig å se friluftsliv i sammenheng med andre former for utendørs mosjons- og treningsaktivitet, men at det som kjennetegner friluftslivet er at det i hovedsak er egenorganisert aktivitet. Flertallet ser likevel at det de senere årene er kommet flere organisasjoner som arrangerer fellestiltak innenfor det som fortsatt må kunne kalles friluftsliv, og at disse tiltakene for en stor del er lavterskelaktiviteter som bidrar til å få flere inaktive i aktivitet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedfordelingen til idrettsformål inneholder en egen post med tilskuddsmidler for friluftstiltak for barn og ungdom, noe som har til formål å øke omfanget av friluftsaktiviteter for denne gruppen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært fornøyd med at dette tilskuddet er vesentlig styrket de siste årene. Det at dette tilskuddet nå er på 12,5 mill. kroner, betyr mer enn en dobling i 4-årsperioden siden 2008. Flertallet mener at dette tilskuddet bør videreføres og styrkes ytterligere, da det er viktig å stimulere til et variert og godt aktivitetstilbud for disse gruppene.

Komiteen peker på det faktum at friluftslivet er et godt alternativ for ungdom som søker aktivitet og spenning, men som ikke ønsker å drive med konkurransebaserte aktiviteter. Dette er ekstra viktig i ungdomsårene der frafallet fra tradisjonelle idretter er stort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er begeistret for Kulturdepartementets planer om å videreutvikle tilskuddsordningen til å omfatte prosjekter og/eller tiltak overfor inaktive voksne, og er glad for at friluftsorganisasjonene ønsker å bidra med å utvikle lavterskeltilbud til denne målgruppen.

Flertallet peker også på den demografiske utviklingen som gjør at vi får et økende antall eldre, der behovet for lavterskel aktivitetstilbud er stort, slik at denne gruppen kan gå en friskere og mer aktiv alderdom i møte. Flertallet understreker viktigheten av at en slik utvidet satsing har som mål å få nye grupper voksne fysisk aktive, da det primære målet med disse midlene ikke er å utvikle tiltak for den delen av befolkningen som allerede er fysisk aktiv.

Komiteen viser til at det ikke er gjort en gjennomgang av de friluftstiltak som mottar spillemidlene siden 2002, og er enig i at det nå er på tide med en slik gjennomgang. Komiteen peker på de store samfunns- og livsstilsendringene som har skjedd de siste tiårene, også siden 2002, på den forebyggende delen av samhandlingsreformen og det økende behovet for at befolkningen skal bli mer aktive, samtidig som den særnorske turkulturen fortsatt er en sterk del i det norske samfunnet. Komiteen mener dette peker mot at fysisk aktivitet og friluftsliv blir enda viktigere i åra som kommer, og at denne delen av idrettspolitikken bør få økt oppmerksomhet og økte rammer framover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, peker på at vi i Norge bor såpass spredt at de aller fleste av oss har tilgang til naturområder i nærmiljøet. Det betyr at det viktigste arbeidet gjøres tverrsektorielt gjennom å sørge for at kommunene gjennom sitt planarbeid og sin infrastrukturutbygging legger til rette for at alle boligområder får tilgang til friarealer via gang-/sykkelveier, noe som tilligger andre departementers ansvarsområder.

Komiteen mener videre at det er viktig at det legges til rette for støtte til nærmiljøtiltak for å fremme fysisk aktivitet, og at dette vanligvis er tiltak der man gjennom samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører får til veldig gode og kostnadseffektive løsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, peker også på det gledelige faktum at som en følge av at tippenøkkelen endres, tas det sikte på at satsingen på friluftsliv styrkes. Flertallet er svært fornøyd med at Kulturdepartementet vil prioritere anlegg for egenorganisert aktivitet. Dette er anlegg som har stort brukspotensial og som vil bidra til å nå grupper som ikke finner et tilbud innenfor den organiserte idretten.

Komiteen merker seg at endring av tippenøkkelen kan medføre en styrking av friluftsliv og mener det er en riktig utvikling. Komiteen merker seg at regjeringen vil prioritere anlegg for egenorganisert aktivitet. Komiteen støtter dette. Dette er anlegg som har stort brukspotensial, og som kan bidra til å nå grupper som ikke finner et tilbud innenfor den organiserte idretten.

Komiteen viser til omtalen av tiltak innenfor friluftsliv rettet mot inaktive voksne. Komiteen viser til omtale av denne målgruppen ovenfor og mener at tiltakene innenfor rammene av idrettspolitikken bør være rettet mot tilrettelegging for lavterskeltilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil videre anbefale å vurdere ordningen for spillemiddelstøtte til hytter i lavlandet og langs kysten. I dag får man ikke støtte til overnattingsdel av disse hyttene. Disse medlemmer mener at hyttene langs kysten og i nærområdet er viktig for å stimulere til et aktivt friluftsliv hver dag.

Disse medlemmer mener at friluftsanlegg som stier, turløper og lignende er det folk flest nytter til egenorganisert aktivitet, og mange slike tiltak kan komme inn under tiltaksposten for forenklede nærmiljøanlegg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde dagens ordning med nærmiljøanlegg, inkludert tiltaksposten for forenklede nærmiljøanlegg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide dagens ordning for hytter i lavlandet til også å kunne gi støtte til overnattingsdelen av disse hyttene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil også påpeke spillemidlenes post for anlegg for friluftsliv i fjellet fra 1979, hvor det kan søkes om spillemidler til hytter som ligger i tilknytning til rutenett hvor allmennheten ferdes og til opparbeiding av stier og løyper. Disse medlemmer har merket seg meldingens signaler om økt satsing på anlegg og områder for egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, og vil påpeke at overnattingshytter i lavlandet i dag ikke er spillemiddelberettiget selv om de inngår i turruter eller kystled.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve det uheldige i bestemmelsene i dagens regelverk som utestenger utendørs badeplasser fra spillemiddelordningens bestemmelser om friluftslivsanlegg. Disse medlemmer vil her vise til de tragiske drukningsulykkene som skyldes manglende svømmeferdigheter og de mange tomme svømmebassengene rundt om i landet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å legge forholdene best mulig til rette for økt svømmeaktivitet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge forholdene til rette for økt svømmeaktivitet ved å vurdere å innlemme opparbeidelse av utendørs badeplasser i spillemiddelordningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på de siste årenes økte utbredelse av egenorganisert aktivitet innen idretten, og har samtidig merket seg at idrettsmeldingen legger til grunn at egenorganisert fysisk aktivitet ikke kan stimuleres gjennom direkte tilskudd til en organisasjon eller til selve aktiviteten. Disse medlemmer vil peke på at denne forutsetningen kan begrense realiseringen av de overordnede politiske mål fordi en rekke idrettsutøvere i egenorganiserte aktiviteter ikke har tradisjon for å organisere seg ved medlemskap slik dagens regelverk legger opp til.

Disse medlemmer har merket seg at idrettsmeldingen fremmer ungdomsidrett som et viktig satsingsområde, og vil påpeke at gode rammevilkår også for organisasjoner som tilrettelegger for egenorganisert aktivitet, er viktig for aktivitetsutviklingen av de egenorganiserte idrettene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at flere idretter og aktivitetsformer baserte på egenorganisering, som f.eks. stisykling, bølgesurf, elvepadling og streetdance, er i sterk vekst, men mangler i dag midler til å utvikle seg i Norge. Disse medlemmer mener det bør være en målsetting at den norske idrettsmodellen også legger til rette for idretter og aktivitetsformer som øker mangfoldet i idrettsfellesskapet. Disse medlemmer mener begrepet egenorganisert idrett burde vært gitt et mer tydelig innhold i meldingen, og at utfordringene knyttet til alternative medlems- og deltagerstrukturer i egenorganiserte aktiviteter i større grad burde vært behandlet.

Disse medlemmer vil her vise til andre lands løsninger på dette området. I Finland tildeles midler basert på antall anslåtte snøbrettkjørere, til tross for at et mindretall er registrert i en klubb. I Nederland er det antallet brukere av innendørshaller som utgjør grunnlaget for offentlig tildeling. Disse medlemmer påpeker at vi i Norge har importstatistikk av sportsutstyr, og besøkstall i alpinanleggene og andre anlegg, som viser en annen aktivitetsprofil enn det som fremkommer av idrettsregistreringen. Disse medlemmer vil påpeke at slike tall ikke uten videre vil kunne brukes i en slik vurdering. Disse medlemmer mener at slike tiltak kan gi økt deltagelse, når de aktive kan fokusere mer på aktivitet og mindre på administrasjon og barrierer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om dagens tilskudds- og fordelingsordninger i tilstrekkelig grad ivaretar egenarten i de egenorganiserte idrettene.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjennomføre pilotprosjekter som øker kunnskapen om hvordan ungdommens egenorganiserte idrett på best mulig måte kan utvikles innenfor den organiserte idretten.»