Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til regjeringens forslag om samtykke til inngåelse av nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012. Komiteen mener at forslag til ny konvensjon i all hovedsak viderefører de tidligere koordineringsreglene i EØS-området og Norden. Økt arbeidsinnvandring gir større utfordringer for å samkjøre regelverk og ansvar.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er positivt at konvensjonen også gir regler om behandlingen av internordiske saker på vanskelige områder som familieytelser.

Komiteen er kjent med at Nav Internasjonalt har hatt store utfordringer med restanser, men at avdelingen gjennom 2012 har oppnådd betydelige resultatforbedringer. Komiteen mener det er viktig å arbeide målrettet videre med å redusere restanser og bedre service til brukerne. Komiteen legger til grunn at IKT-investeringer forventes å effektivisere Nav Internasjonals arbeid ytterligere. Det er all grunn til å forvente økt arbeidsinnvandring i årene som kommer. Mange opplever kunnskap på de områdene som konvensjonen omtaler som lite oversiktlige.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et godt koordineringsregelverk på europeisk og nordisk nivå er nødvendig for å sikre at mennesker som har opparbeidet rett til ytelser får utbetalt disse riktig og raskt. Flertallet understreker at dette er viktig for å legge til rette for mobilitet i arbeidsmarkedet.

Flertallet mener at konvensjonen er av stor betydning for Norge med hensyn til tredjelandsborgere, da det bare er konvensjonen som gir grunnlag for å anvende de nye trygdeforordningene som gjelder for EFTA-landene fra 12. juni 2012, i internordiske saker.

Flertallet ser positivt på at Grønland og Færøyene gjennom konvensjonen får delta i den nordiske trygdekoordineringen på samme grunnlag som de øvrige nordiske land.

Flertallet anser konvensjonen som uttrykk for det sterke samarbeid og samhold som preger det nordiske samarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tredjelandsborgere, gjennom den nye nordiske konvensjonen om trygd, vil få rettigheter internt i de nordiske landene på linje med rettighetene som EU-forordningene som trådte i kraft fra 1. juli 2012 gir mellom Norge og EU/EØS/EFTA. Forordning 1231/2010 utvider personkretsen som gis rettigheter til også å omfatte borgere som ikke har vært arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende, men som er bosatt i en medlemsstat, samt deres familiemedlemmer og etterlatte. Forordningen utvider dette til å gjelde ikke yrkesaktive som er bosatt i et EU-land, men som er statsborgere i et land utenfor EU.

Disse medlemmer har merket seg at rettigheter utvides når det gjelder «grunnpensjon» som nå også skal omfatte eventuelle tilleggsytelser, for eksempel vil dette gjelde særtillegget i norsk minstepensjon for dem som har rett til dette fremdeles.

Disse medlemmer er av den oppfatning at tredjelandsborgere bør behandles likt uavhengig om de beveger seg i de nordiske landene eller kommer fra andre land. Det er imidlertid bekymringsfylt, slik disse medlemmer ser det, at norske velferdsordninger i økende grad eksporteres, særlig når det gjelder familieytelser. Disse medlemmer mener det foreligger for lite informasjon om i hvilken grad en ny nordisk konvensjon vil bidra til dette, og at en ikke kjenner omfanget av eksporten i dagens situasjon. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gå dypere inn i problematikken rundt en utvidelse av rettigheter til norske velferdsytelser før en kan vedta en slik utvidelse.

Disse medlemmer viser til at Danmark har reservert seg mot enkelte forhold knyttet til de gjeldende EU-forordninger og mener at Norge burde tatt tilsvarende forbehold. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte inngåelse av en ny nordisk konvensjon på det nåværende tidspunkt. Disse medlemmer hadde ønsket en reforhandling av EØS-avtalen med hensyn til velferdsytelser og omfanget av eksporten, men må begrense seg til å be om at handlingsrommet i EU/EØS-avtalen benyttes så langt som mulig.