Høringsinstansene uttrykker en viss skepsis til departementets forslag i høringsnotatet. Departementet vil likevel gå inn for å endre deltakerloven § 12 slik det ble foreslått i høringsnotatet, dvs. at utgangspunktet heretter skal være at det kreves spesiell tillatelse (konsesjon) for å drive ervervsmessig fiske og fangst med havfiskefartøy, i stedet for at konsesjonskravet knyttes opp mot valg av redskap.

Det er viktig å understreke at forslaget som sådan ikke innebærer endringer i de materielle konsesjonsreglene som i dag gjelder direkte overfor fiskere. Så lenge forvaltningens adgang til å gjøre unntak fra konsesjonskravet består, vil de materielle konsesjonsreglene kunne videreføres. En bør også være oppmerksom på at forslagets praktiske betydning begrenses av at det uansett ofte vil være de større fartøyene som benytter redskapene som i dag er underlagt konsesjonskrav.

Departementet vil med endringen først og fremst signalisere at fartøystørrelse (havfiskefartøy) er et naturlig utgangspunkt for forvaltningen når den skal avgjøre hvilke former for fiske og fangst som skal være konsesjonsbelagt og hvilke konsesjonsgrupper et fartøy skal tilhøre.

En oppmykning av redskapstvangen vil åpne for større fleksibilitet i fiskeriet, og kan være positivt for både miljøet og lønnsomheten. Departementet mener at konsesjonsordningen utelukkende bør være et virkemiddel for å styre kapasiteten i flåten og ikke begrense fiskernes adgang til selv å bestemme hvilket redskap de vil høste med, utover det som er nødvendig av hensyn til biologien og miljøet. Departementet går på denne bakgrunn inn for å innføre begrepet «havfiskefartøy» i deltakerloven § 12. For å tydeliggjøre dette foreslås det at loven eksplisitt gir Kongen hjemmel til å definere begrepet nærmere.

Departementet forutsetter også at lovforslaget ikke vil ha betydning for hvordan grensen mellom havfiskefartøy og kystfiskefartøy skal trekkes.