Gina Krog-feltet ble påvist i 1974 og ligger
om lag 230 km sørvest for Stavanger og 30 km nordvest for Sleipner.
Planlagt produksjonsstart er 1. kvartal 2017, og forventet produksjonsperiode er
16 år.
Søknad om godkjenning av plan for utbygging og
drift av Gina Krog-feltet ble av Statoil Petroleum AS, som er operatør
for utbyggingen, overlevert desember 2012. Rettighetshaverne til feltet
er Statoil Petroleum AS (58,7 pst.), Total E&P Norge AS (38
pst.) og Det norske oljeselskap ASA (3,3 pst.), som alle har tiltrådt
utbyggingsplanen.
Det er planlagt å bygge ut Gina Krog-feltet
med en bunnfast innretning med brønner, prosessanlegg for olje og
gass og boligkvarter. Denne innretningen vil være tilknyttet et
skip for lagring av olje. Gassen vil bli fraktet i rørledning til Sleipner
for videre prosessering.
Utvinnbare reserver i Gina Krog-feltet er anslått til
17,0 mill. standard kubikkmeter (Sm3) olje og kondensat, 3,3 mill.
tonn NGL og 12,5 mrd. Sm3 gass. Til sammen
utgjør dette 35,8 mill. Sm3 oljeekvivalenter
(o.e.), tilsvarende 225 mill. fat o.e. Planlagt produksjonsstart
er 1. kvartal 2017, og forventet produksjonsperiode er 16 år.
Totale investeringer for utbyggingen er av operatøren
anslått til 29,1 mrd. 2013-kroner. De forventede årlige driftskostnadene
varierer, men vil i gjennomsnitt være om lag 1,0 mrd. 2013-kroner
i driftsfasen, inkludert leie av lagerskipet.
Det er gjennomført konsekvensutredning for Gina
Krog-feltet, og departementet viser til at denne har ikke avdekket
forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at
det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de som ligger til grunn
i utbyggingsplanene. Det vises til at prinsippene i naturmangfoldloven
§§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering
av konsekvensutredningen, og at disse vil bli fulgt opp i gjennomføringen
av prosjektet.
Det er planlagt å benytte en teknologi for å
rense oljebasert borekaks på boreriggen før utslipp til sjø. Denne
teknologien har vært i bruk på britisk sokkel i flere år, men ikke
så langt på norsk sokkel. Et program for å vurdere miljøeffekter
ved bruk av denne teknologien på Gina Krog-feltet pågår. Skulle
denne teknologien ikke tilfredsstille gitte miljøkrav, vil alternativ
metode for håndtering av borekaks være å sende det til land for
videre behandling. Resultatene fra programmet vil bli inkludert
i utslippssøknaden til Klif.
Ifølge operatøren vil Gina Krog-utbyggingen skje
i et område med lite fiskeriaktivitet, og det er ikke identifisert
koraller eller andre sårbare arter på selve feltlokasjonen under
de kartleggingene som har blitt gjennomført. Tilstedeværelse av
boreinnretninger og leggefartøy vil utgjøre et midlertidig arealbeslag
i utbyggingsfasen. I driftsfasen vil det bli etablert sikkerhetssoner rundt
plattformen og lagerskipet. Rørledninger og kabler fra Gina Krog-feltet
vil være overtrålbare, og disse forventes derfor ikke å være til ulempe
for fiskeriaktivitet i området.
De første årene skal kraftbehovet til Gina Krog-feltet
dekkes med egenprodusert kraft fra én gassturbin. Det pågår utredning
om en samordnet kraftløsning fra land for feltene Gina Krog, Ivar
Aasen og Edvard Grieg, samt Johan Sverdrup-funnet. Foreløpige tall
fra operatøren indikerer at kraft fra land kan være lønnsomt, men en
endelig beslutning om prosjektet vil bli tatt på et senere tidspunkt.
Gina Krog-innretningen er klargjort for kraft fra land, og skal
koble seg til en eventuell felles kraftløsning på Utsirahøyden på
det tidspunktet denne er på plass, med mindre departementet av særskilte
grunner bestemmer noe annet. Planlagt oppstart for en slik samordnet
kraft fra land-løsning er 2018.
Rettighetshaverne i Gina Krog-feltet skal bidra aktivt
i arbeidet med utredning av en samordnet kraft fra land-løsning
for den sørlige delen av Utsirahøyden. Rettighetshaverne i Gina
Krog-feltet skal også dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene
til utredningen. Dersom departementet finner at en samordnet kraft
fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres,
og Gina Krog-feltet tilknyttes, skal rettighetshaverne i feltet
dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene
ved en slik løsning.
Departementet viser til at av en antatt investeringsramme
på 29,1 mrd. 2013-kroner er norske leveranser i utbyggingsfasen
estimert til å kunne utgjøre 40 pst. I driftsfasen er de norske
leveransene anslått til 74 pst. av de samlede driftskostnadene.
Dusavika rett vest for Stavanger vil bli brukt som forsyningsbase,
helikoptertransport er planlagt å gå fra Stavanger lufthavn, Sola,
og driftsorganisasjon vil legges til Stavanger.
Departementet foreslår å sette som vilkår at gassrørledningene
fra Gina Krog-feltet blir innlemmet i det regulerte adgangsregimet
for gasstransport og at Gassco overtar som operatør dersom det i
fremtiden skulle bli aktuelt med tredjepartsbruk av rørledningene.
Det vil også bli stilt som vilkår at rørledningene innlemmes i Gassled
dersom departementet på et senere tidspunkt bestemmer dette.
Departementet kan på et senere tidspunkt kreve opprettet
egne interessentskap for gassrørledningene, samlet eller hver for
seg, sammensatt av rettighetshaverne i utvinningstillatelsen til
Gina Krog-feltet. Videre kan departementet på et senere tidspunkt
utpeke ny operatør for gassrørledningene og regulere tariffer og
andre betingelser for bruk av rørledningene – alt samlet eller hver for
seg.
Departementet kan også på et senere tidspunkt
gi pålegg om at gassrørledningene, samlet eller hver for seg, skal
innlemmes i Gassled. Etter et slikt eventuelt pålegg skal partene
fremforhandle vilkårene for slik innlemmelse. Dersom det ikke oppnås
enighet om vilkårene for innlemmelse i Gassled innen rimelig tid,
kan departementet avgjøre hvordan innlemmelsen skal skje, og fastsette
deltagerandel til den enkelte i Gassled etter innlemmelsen. Når
konseptvalg for gassimportrørledning er tatt, må operatøren forelegge
konseptvalget for departementet for godkjenning.
Olje- og energidepartementet foreslår å godkjenne
plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet og å gi tillatelse
til anlegg og drift av gassrørledningene for Gina Krog-feltet i
samsvar med planene operatøren har fremlagt, og i samsvar med merknadene
og vilkårene som fremgår av Prop. 99 S (2012–2013).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at søknad om godkjenning
av plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet ble av Statoil
Petroleum AS, som er operatør for utbyggingen, overlevert desember
2012. Rettighetshaverne til feltet er Statoil Petroleum AS (58,7 pst.),
Total E&P Norge AS (38 pst.) og Det norske oljeselskap ASA (3,3
pst.).
Gina Krog-feltet er oppkalt etter Georgina («Gina»)
Anna Sverdrup Krog (født 20. juni 1847 i Flakstad i Lofoten, død
14. april 1916 i Kristiania), som var en norsk politiker og kvinnesaksaktivist.
Hun var en foregangskvinne for kvinnens rett til utdanning og studier.
Krog ble etter hvert en nasjonal lederskikkelse som etablerte Norsk Kvinnesaksforening.
Komiteen viser til at konsekvensutredningen for
Gina Krog-feltutbyggingen ventes ikke å ha negative konsekvenser
av betydning for naturressurser og miljø. Investeringene i Gina
Krog-feltet og inntektene til rettighetshaverne, leverandørene og
staten vil ha positive virkninger for samfunnet. Prinsippene i naturmangfoldloven
§§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering
av konsekvensutredningen, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen
av prosjektet.
Komiteen viser til at utvinnbare
reserver i feltet er anslått til 17,0 mill. Sm3 olje
og kondensat, 3,3 mill. tonn NGL og 12,5 mrd. Sm3 gass, totalt tilsvarende
225 mill. fat o.e. Planlagt produksjonsstart er 1. kvartal 2017,
og forventet produksjonsperiode er 16 år.
Komiteen merker seg også at investeringsrammen
er på 29,1 mrd. 2013-kroner, og norske leveranser i utbyggingsfasen
er estimert til å kunne utgjøre 40 pst. I driftsfasen er de norske
leveransene anslått til 74 pst. av de samlede driftskostnadene,
og vil være betydningsfullt både lokalt og nasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Olje- og energidepartementet
har samtykket i at rettighetshaverne har inngått kontraktsmessige
forpliktelser på totalt 16,1 mrd. 2013-kroner, og at eksponeringen
frem til PUD-godkjenning i Stortinget er 1,9 mrd. kroner inklusiv kanselleringskostnader.
Disse medlemmer legger til grunn
at ordningen med denne type samtykker er noe som skal representere
unntaket, ikke hovedregelen, og at store kanselleringskostnader
kan bidra til å stille spørsmålstegn ved Stortingets uavhengige
vurderinger av utbyggingsprosjekter, siden staten gjennom petroleumskattesystemet
vil måtte ta en stor andel av disse kostnadene.
Disse medlemmer vil videre vise
til at olje- og energiministeren i et svarbrev til energi- og miljøkomiteen,
datert 7. mai 2013, skriver at Gina Krog-utbyggingen er omfattet
av overgangsordning for endringer i petroleumskattesystemet som
ble lagt frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.
På spørsmål om de varslede endringene i petroleumsskatten vil ha
innvirkning på lønnsomheten til prosjektet Gina Krog, skriver statsråden
blant annet at:
«I forbindelse med behandlingen av PUD vurderer Olje-
og energidepartementet om utbyggingsprosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Lønnsomhetsbegningene referert i stortingsproposisjonen for Gina
Krog-utbyggingen er av denne grunn beregninger før skatt. Disse
beregningene påvirkes ikke av de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven.»
Komiteen ser at den
anbefalte utbyggingsløsningen vurderes som god og fleksibel mht.
fremtidig innfasing av tredjepartsressurser.
Komiteen er kjent med at Gina
Krog-feltet inngår i et prosjekt der en større kraft fra land-løsning
vurderes i sammenheng til feltene på den sørlige delen av Utsirahøyden,
og at den valgte utbyggingsløsningen gir god ressursforvaltning –
og oppfyller myndighetenes krav.
Komiteen merker seg også at dersom
departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for
den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, og Gina Krog-feltet
tilknyttes, skal rettighetshaverne i Gina Krog-feltet dekke sin forholdsmessige
andel av investerings- og driftskostnadene ved deltaking i en slik
løsning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til svarbrev til energi- og miljøkomiteen fra olje- og energiministeren
datert 30. april 2013, hvor det vises til at Statoil siden høsten
2011 har ledet utredningen av en samordnet løsning for kraft fra land
til feltene Johan Sverdrup, Ivar Aasen og Gina Krog, og at prosjektet
har en fremdriftsplan med konseptvalg i løpet av 2013, investeringsbeslutning
i 2014, installasjon til havs i 2017 og oppstart i 2018.
Disse medlemmer viser til at
olje- og energiministeren i sitt svarbrev skriver at foreløpige
tall fra operatøren indikerer at kraft fra land kan være lønnsomt.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at nye felt på sokkelen benytter elektrisitet fra land
dersom dette er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig, og har en
forventning om at lisensene vil tilstrebe grep som bidrar til klimavennlige
løsninger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er svært opptatt av at det pågående arbeidet
med en samordnet kraftløsning fra land for feltene på Utsirahøyden
skal lykkes. Dette medlem mener det ikke finnes noe
reelt alternativ til elektrifisering av feltene Gina Krog, Johan Sverdrup,
Edvard Grieg og Ivar Aasen dersom Norge skal ha mulighet til å realisere
målsettingen om nasjonale reduksjoner av klimagassutslipp som Stortinget
har vedtatt i klimaforliket. Dette medlem understreker
departementets avgjørende rolle som pådriver for å sikre realisering
av kraft fra land til Utsirahøyden.
Dette medlem mener det er grunn
til å stille spørsmålstegn ved valg av midlertidig kraftløsning
for Gina Krog-feltet. Planlagt produksjonsstart for Gina Krog er
1. kvartal 2017 med en forventet produksjonsperiode på 16 år. Planlagt oppstart
for en samordnet kraft fra land-løsning er 2018, ett år senere. Dette
medlem viser til at operatøren har valgt en midlertidig
kraftforsyningsløsning basert på en konvensjonell gass- og dieselturbin
som gir vesentlig større NOx-utslipp
enn en lav-NOx-turbin ville gjort. Gina
Krog-feltet vil slippe ut 400–450 tonn NOx per
år fram til elektrifisering er på plass.
Dette medlem viser til høringsuttalelse
fra Klif til konsekvensutredningen, hvor det påpekes at utbyggingsplanen
når det gjelder kraftgenerering ikke er i tråd med prinsippet om
bruk av best tilgjengelige teknikker (BAT). I uttalelsen etterlyser
Klif en vurdering av muligheten av å samordne oppstart av Gina Krog-feltet
med tilgang på strøm, og hvilke negative konsekvenser miljøgevinsten
må veies opp mot. Dette medlem deler Klifs vurdering
på dette punktet.
Dette medlem mener BAT burde
vært lagt til grunn også for den midlertidige kraftløsningen på
Gina Krog-feltet, og forutsetter at denne løsningen blir nettopp
midlertidig, og avløses av en permanent samordnet løsning med kraft
fra land til alle feltene på Utsirahøyden i tråd med gjeldende tidsplan
i 2018.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
godkjenner plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet.
II
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
gir tillatelse til anlegg og drift av gassrørledninger for Gina
Krog-feltet.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 16. mai 2013
Erling Sande |
Oskar J. Grimstad |
leder |
ordfører |