Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til Representantforslag 47 S (2012–2013)
fra Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen om at
løpende alderspensjoner reguleres i takt med lønnsutviklingen.
Komiteen viser til vedtak i Stortinget
av 26. mai 2005 (Pensjonsforliket 2005) og 23. april 2007 (Pensjonsforliket
2007). Begge forlikene hadde et bredt flertall i Stortinget. I 2005
besto flertallet av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, og i 2007 besto flertallet av Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre. Komiteen viser for øvrig til at Ot.prp.
nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)
er basert på disse forlikene, etter omfattende høringsrunde gjennomført
i 2008.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser videre til at begrunnelsen for behovet for endringer i pensjonssystemet
er omfattende beskrevet i grunnlagsmaterialet til de to pensjonsforlikene og
i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009).
Flertallet viser til at pensjonsreformen
er en omfattende reform som har til formål å sikre et pensjonssystem
som er bærekraftig over tid både for samfunnet som helhet og den
enkelte. Pensjonsutbetalinger skal være forutsigbare og rettferdige.
Flertallet viser til at det i
representantforslaget er foreslått å tilbakeføre det årlige trygdeoppgjøret
til behandling i Stortinget, samt fjerne vedtak om å regulere pensjon
under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, ved
at pensjonen reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en
fast faktor på 0,75 pst.
Flertallet viser videre til at
begrunnelsen for behovet for endringer i pensjonssystemet er omfattende
beskrevet i grunnlagsmaterialet til de to pensjonsforlikene og i
Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), og vil derfor henvise til Stortingets
behandling av de nevnte sakene, samt statsrådens svarbrev av 17. april
2013 til komiteen, som er vedlagt innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
klar over at det er et bredt flertall i Stortinget, alle partier
bortsett fra Fremskrittspartiet, som har vedtatt pensjonsreformen med
de sparetiltak som den omfatter. Disse medlemmer mener,
i likhet med komiteens flertall, at «pensjonsutbetalinger skal være
forutsigbare og rettferdige». I motsetning til flertallet anser disse
medlemmer at pensjonsreformen har bidratt til at de fleste
pensjonister, særlig de som er født før 1963, har fått en lite forutsigbar
fremtid som pensjonister. De som er født i 1963, og som vil få hele
sin pensjon beregnet etter ny folketrygd, fylte 48 år da reformen ble
innført og hadde etter all sannsynlighet allerede vært i arbeid
og betalt trygdepremie i 20–25 år. For dem kan reformen ikke gi
forutsigbarhet slik disse medlemmer ser det.
For de fleste av dem som blir pensjonister i
årene som kommer, er en underregulering av løpende pensjoner etter disse
medlemmers mening en svært ubehagelig «overraskelse» etter
å ha blitt forespeilet at løpende pensjoner skal reguleres «minst
på linje med» utviklingen for lønnsmottagere slik Stortingets flertall,
bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vedtok den 28. mai 2003
i Stortinget. Vedtaket lød som følger, sitat:
«Retningslinjene for trygdeoppgjøret endres slik at
de lyder:
Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for
pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering
av grunnbeløpet i folketrygda.
Reguleringa av grunnbeløpet
skjer normalt 1. mai kvart år.
Siktemålet for reguleringa
skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling
minst på linje med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlege
tilhøve, og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for
gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn
for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar
i alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløpet for avvik
mellom venta og reell lønnsauke siste år.»
Disse medlemmer går ut fra at
det er sparetiltak som ligger til grunn for at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ikke lenger mener pensjonistene
skal ha samme lønnsutvikling som yrkesaktive.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev
til komiteen av 17. april 2013 der det står følgende, sitat:
«Jeg mener reglene for regulering av pensjon er en
god avveining av ulike hensyn, og de vil normalt sikre pensjonistene
økt kjøpekraft hvert år.»
Disse medlemmer vil påpeke at
selv om pensjonistene får økt kjøpekraft, vil økningen bli stadig
mindre i forhold til lønnsmottakerne, noe som vil føre til en stadig
lavere verdi av pensjonene og større avstand mellom utviklingen for
yrkesaktive og pensjonister. «Men å få litt mindre mer er ikke kutt,
det er å få litt mindre mer,» slik statsminister Jens Stoltenberg
uttalte det i Stortinget 16. januar 2013. Disse medlemmer vil
også understreke at underreguleringen, på grunn av beregningsmåten,
årlig blir høyere enn 0,75 pst.
I UNIO's notatserie nr. 3/2011 skriver sjeføkonom
Erik Orskaug følgende, sitat:
«De gyllne åra fra 2003 til 2010 var unntaket da løpende
pensjoner ble regulert med lønnsveksten (nesten). Med pensjonsreformen
skal løpende pensjoner reguleres lavere enn lønnsveksten. Fra 1. mai
2011 er dette regulert i lov og forskrift. I praksis er vi tilbake
til reguleringsregimet som gjaldt fra 1967 til 2002 da grunnbeløpet
alltid ble underregulert. Trygdeoppgjøret er heretter redusert til
en vennskapelig formalitet mellom organisasjonene og regjeringen.
På et tidspunkt så det ut til at 'særlige forhold' skapte spenning
i drøftingene, men det hele endte i den store enigheten.»
I et brev til partiene i Stortinget i september
2011 skrev lederen i LOP (Landslaget for offentlige pensjonister),
Kjell Helland, følgende, sitat:
«Landslaget for offentlige pensjonister ser ingen grunn
til at ikke pensjonistene skal ha samme levevilkårutvikling som
de yrkesaktive. Stortinget har vedtatt underregulering av løpende pensjoner
fra folketrygden og offentlige tjenestepensjoner mens private tjenestepensjoner
er unntatt slik underregulering. Underreguleringen forringer pensjonistenes
levestandard fordi effekten akkumuleres år for år. Eksempelvis vil
en pensjonist forutsatt en lønnsvekst for alle yrkesgrupper på 3,5%
og en prisvekst på 2% hvert år, ha et akkumulert tap etter 17 år
på mer enn den årlige pensjonen. I løpet av gjennomsnittlige leveår
etter pensjoneringen taper altså pensjonisten ett års pensjon. På
en slik bakgrunn vil Landslaget for offentlige pensjonister be Stortinget om
å oppheve den vedtatte underreguleringen av pensjoner under utbetaling,
slik at pensjonsreguleringen følger den gjennomsnittelige lønnsutviklingen
uten fradrag av 0,75 prosentpoeng.»
Disse medlemmer viser også til
følgende sitat som ble lagt ut på Ensliges Landsforbunds hjemmesider
etter en høring i Stortingets finanskomité i oktober 2012:
«LRE la i sin presentasjon vekt på pensjon og skatt
på pensjonsinntekter, og med det mener de på mikronivå for den enkelte
pensjonist. LRE er startet for å kjempe for rettferdig behandling
av norske alderspensjonister. Underregulering av pensjoner med 0.75
% er ikke rettferdig og kreves endret.»
I Pensjonistforbundets eldrepolitiske handlingsprogram
for perioden 2012–2015 står følgende, sitat:
«Pensjonistforbundet vil i landsmøteperioden jobbe
for at også løpende pensjoner skal reguleres i samsvar med lønnsveksten.
Pensjonister må også få ta del i velstandsutviklingen på linje med
yrkesaktive».
Disse medlemmermener
at underreguleringen med mer enn 0,75 pst. hvert år av løpende pensjoner
er urettferdig overfor landets pensjonister, at det for mange pensjonister
representerer et løftebrudd fra landets myndigheter og at det sammen
med økt skatt for mange pensjonister samt økt trygdeavgift og bortfall
av skattefradrag betyr en betydelig forringelse av norske pensjonisters
levekår på lengre sikt.
En tilbakeføring av ansvaret for trygdeoppgjøret/den
årlige justering av grunnbeløpet og løpende pensjoner til Stortinget
ville etter disse medlemmers mening gi bedre muligheter
for en demokratisk behandling av pensjonene og deres utvikling i
forhold til utviklingen i samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer fremmerpå denne bakgrunn følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om å tilbakeføre det årlige trygdeoppgjøret til behandling i Stortinget
slik det var før 2011.
II
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om å fjerne underreguleringen på 0,75 pst. av løpende pensjoner.»