Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen av
4. april 2013 der komiteen ber om min vurdering av følgende representantforslag
fra Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reinertsen (Dokument
8:47 S (2012–2013)):
I Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å tilbakeføre det årlige trygdeoppgjøret
til behandling i Stortinget slik det var før 2011.
II Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om å fjerne underreguleringen på 0,75 pst. av løpende
pensjoner.
Pensjonsreformen er en svært omfattende reform som
har vært utredet over lang tid og som har blitt behandlet i Stortinget
ved flere anledninger. Detaljene i regelverket om ny alderspensjon
i folketrygden ble foreslått i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) og vedtatt
av Stortinget i 2009.
Reformen er et kompromiss mellom ulike hensyn,
bl.a. at pensjonssystemet skal være bærekraftig over tid og at pensjonistene
skal ha en rimelig god inntektsutvikling. Pensjonskommisjonen foreslo
i sin tid å regulere alderspensjoner under utbetaling noe lavere
enn lønnsveksten. Samtidig var det et mål at pensjonistene også
med den nye reguleringen normalt skulle få vekst i kjøpekraften.
Nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling
har senere fått tilslutning av et bredt flertall på Stortinget,
og er del av et samlet opplegg for å sikre et mer bærekraftig pensjonssystem.
Lønnsveksten som reguleringen av pensjonene sammenliknes
med er et gjennomsnitt for lønnstakere i alt. Mange lønnstakere
vil ha en svakere vekst enn dette, og for eksempel har eldre arbeidstakere
i gjennomsnitt en svakere lønnsvekst enn yngre arbeidstakere.
Selv med den nye reguleringen blir folketrygdens
pensjoner ofte regulert bedre enn private pensjoner. Reguleringen
er også ofte bedre enn i andre land der pensjoner under utbetaling kan
reguleres i samsvar med prisveksten.
De ulike delene av det nye pensjonssystemet henger
sammen, og i beregningen av hvor mye pensjon en skal få ved overgang
til pensjon tas det hensyn til reguleringen av pensjonsutbetalingene.
Innenfor en gitt økonomisk ramme innebærer en sterkere regulering
av pensjoner under utbetaling et lavere startnivå på pensjonene
ved overgang til pensjon. Mange pensjonister kan ha best helse de
første årene som pensjonister, og dermed heller ønske et høyere startnivå
og noe svakere regulering av pensjonene under utbetaling enn det
som følger av lønnsregulering.
De nye reglene for regulering av pensjon er
tatt inn i loven. Det er dermed faste regler for regulering av pensjon,
noe som gir økt forutsigbarhet både for pensjonistene om inntektsutviklingen, og
for myndighetene når det gjelder offentlige utgifter og bærekraften
i pensjonssystemet. Stortinget har fortsatt det overordnede ansvaret for
folketrygdens regelverk gjennom å vedta lovene som også bestemmer
reguleringen. I og med at klare rammer for den årlige reguleringen er
lovfestet er det imidlertid ikke lenger behov for årlige stortingsvedtak
om reguleringen.
Det gjennomføres fortsatt møter med pensjonistenes
og arbeidstakernes organisasjoner i forkant av reguleringen. På
disse møtene gjennomgås bl.a. tallgrunnlaget for reguleringen.
Jeg mener reglene for regulering av pensjon
er en god avveining av ulike hensyn, og de vil normalt sikre pensjonistene
økt kjøpekraft hvert år. Reglene gir forutsigbarhet om den årlige
reguleringen, og det er ikke lenger behov for stortingsvedtak om
regulering.