Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 17. april 2013

Representantforslag 47 S (2012 – 2013) om at løpende alderspensjoner reguleres i takt med lønnsutviklingen

Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen av 4. april 2013 der komiteen ber om min vurdering av følgende representantforslag fra Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reinertsen (Dokument 8:47 S (2012–2013)):

  • I Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å tilbakeføre det årlige trygdeoppgjøret til behandling i Stortinget slik det var før 2011.

  • II Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å fjerne underreguleringen på 0,75 pst. av løpende pensjoner.

Pensjonsreformen er en svært omfattende reform som har vært utredet over lang tid og som har blitt behandlet i Stortinget ved flere anledninger. Detaljene i regelverket om ny alderspensjon i folketrygden ble foreslått i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) og vedtatt av Stortinget i 2009.

Reformen er et kompromiss mellom ulike hensyn, bl.a. at pensjonssystemet skal være bærekraftig over tid og at pensjonistene skal ha en rimelig god inntektsutvikling. Pensjonskommisjonen foreslo i sin tid å regulere alderspensjoner under utbetaling noe lavere enn lønnsveksten. Samtidig var det et mål at pensjonistene også med den nye reguleringen normalt skulle få vekst i kjøpekraften.

Nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling har senere fått tilslutning av et bredt flertall på Stortinget, og er del av et samlet opplegg for å sikre et mer bærekraftig pensjonssystem.

Lønnsveksten som reguleringen av pensjonene sammenliknes med er et gjennomsnitt for lønnstakere i alt. Mange lønnstakere vil ha en svakere vekst enn dette, og for eksempel har eldre arbeidstakere i gjennomsnitt en svakere lønnsvekst enn yngre arbeidstakere.

Selv med den nye reguleringen blir folketrygdens pensjoner ofte regulert bedre enn private pensjoner. Reguleringen er også ofte bedre enn i andre land der pensjoner under utbetaling kan reguleres i samsvar med prisveksten.

De ulike delene av det nye pensjonssystemet henger sammen, og i beregningen av hvor mye pensjon en skal få ved overgang til pensjon tas det hensyn til reguleringen av pensjonsutbetalingene. Innenfor en gitt økonomisk ramme innebærer en sterkere regulering av pensjoner under utbetaling et lavere startnivå på pensjonene ved overgang til pensjon. Mange pensjonister kan ha best helse de første årene som pensjonister, og dermed heller ønske et høyere startnivå og noe svakere regulering av pensjonene under utbetaling enn det som følger av lønnsregulering.

De nye reglene for regulering av pensjon er tatt inn i loven. Det er dermed faste regler for regulering av pensjon, noe som gir økt forutsigbarhet både for pensjonistene om inntektsutviklingen, og for myndighetene når det gjelder offentlige utgifter og bærekraften i pensjonssystemet. Stortinget har fortsatt det overordnede ansvaret for folketrygdens regelverk gjennom å vedta lovene som også bestemmer reguleringen. I og med at klare rammer for den årlige reguleringen er lovfestet er det imidlertid ikke lenger behov for årlige stortingsvedtak om reguleringen.

Det gjennomføres fortsatt møter med pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner i forkant av reguleringen. På disse møtene gjennomgås bl.a. tallgrunnlaget for reguleringen.

Jeg mener reglene for regulering av pensjon er en god avveining av ulike hensyn, og de vil normalt sikre pensjonistene økt kjøpekraft hvert år. Reglene gir forutsigbarhet om den årlige reguleringen, og det er ikke lenger behov for stortingsvedtak om regulering.