Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne
Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik
Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik,
fra Høyre, Trond Helleland, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo
Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide,
viser til representantforslaget og til vedlagte uttalelse, datert
6. mai 2013, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til behandlingen av
Prop. 117 S (2012–2013), jf. Innst. 282 S (2012–2013), og videre
til behandlingen av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan
2014–2023. Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Ferjefri E39 er et viktig og lønnsomt prosjekt og er
nok det største samferdselsprosjektet i nyere tid. Gardermobanen
inklusive togsett kostet 10 mrd. kroner å bygge. Utbyggingen pågikk
i 5 år, fra 1994 til 1999.
Disse medlemmer viser
til at prosjektgruppen i Statens vegvesen har anslått utbygging
av ferjefri E39 til ca. 120 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil
videre vise til at når prosjektet vil gi trafikantene langs E39
redusert reisetid med rundt 7 timer, vil de reduserte tids- og kjørekostnadene
bli mellom 4 og 6 mrd. kroner pr. år. I et tidsperspektiv på 40
år er dette alene nok til å forsvare en slik investering. Disse medlemmer minner om at levetid
er langt mer enn 40 år, og at en omfattende tilleggseffekt er effekten
av forsterkede arbeidsmarkedsregioner langs en oppgradert og ferjefri
E39. Disse medlemmer peker også på de store
miljøeffektene av kortere transporttid på moderne vei. Ferjefri
E39 er derfor også et viktig miljøprosjekt.
Disse medlemmer mener
nasjonen Norge må gripe de store nasjonale gevinstene som ligger
i dette viktige prosjektet. Disse medlemmer mener
det bør gjøres ved at prosjektet finansieres og organiseres som
et eget prosjekt og utenfor statsbudsjettet.
Disse medlemmer vil
peke på at i årene som er gått fra Gardermobanen ble ferdigstilt,
er Norge blitt en rik oljenasjon. Samtidig er de samferdselsmessige
utfordringene blitt både tydeligere og større når det gjelder særlig
på vei. Norge trenger en betydelig oppgradering av det nasjonale
og det fylkesvise veinettet. At oljefondet nå har passert 4 000
mrd. kroner og at avkastningen fortsatt er god, illustrerer at Norge
har økonomi til å modernisere egen infrastruktur basert på statlig
finansiering. Men kobling av nødvendige og lønnsomme investeringer
av norsk finanskapital i norsk realkapital krever nye løsninger både
finansielt og organisatorisk løsninger utenfor rammen av årlig statsbudsjett
og etablerte etater.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag;
«1. Stortinget ber regjeringen
godkjenne bygging av prosjekt ferjefri E39 slik det er beskrevet
i hovedrapport datert desember 2012. Det gjøres utenfor rammen av
ny Nasjonal transportplan 2014–2023 og med avklart, forutsigbar,
langsiktig, statlig finansiering til prosjektet.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
prosjektorganisering av prosjekt ferjefri E39 slik det er beskrevet
i hovedrapport datert desember 2012, gjennom etablering av et eget
selskap.
3. Stortinget ber regjeringen legge til
grunn prosjektoppstart i 2013 og et mål for ferdigstilling på 15
år.
4. Stortinget ber regjeringen legge til
grunn at linjevalg for ferjefri fjordkryssing ivaretar prosjektets hovedmål
om redusert transporttid og samtidig gir størst effekt på regionale
arbeidsmarkedsregioner.
5. Stortinget ber regjeringen legge til
grunn bruk av statlige reguleringsplaner for å redusere planleggingstid
og sørge for at det gjennomføres anbudsrunder med bred deltagelse
fra store internasjonale anleggsfirma.
6. Stortinget ber regjeringen legge til
grunn årlig rapportering til Stortinget om fremdrift; første gang
om oppstart, finansiering og organisering.»