Odelskretsen

Komiteen viser til at det i dag er slik at for å få odel, må noen av foreldrene, besteforeldrene eller søsken av foreldrene ha eid hele eiendommen med odel.

Komiteen viser til at det i NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten ble drøftet om hvorvidt omfanget av odelskretsen burde innskrenkes. Utvalget skisserte tre alternativ:

• a) Bare barn av siste eier med odelsrett har odelsrett.

• b) Bare barn av en eier med odelsrett (nåværende eller tidligere innen samme odelsslekt) har odelsrett.

• c) Gjeldende ordning blir ført videre med den modifikasjon at noen av foreldrene, besteforeldrene, eller søsken av foreldre må ha eid eiendommen i en viss tid, for eksempel 5 år.

Komiteen viser til at flertallet i utvalget gikk inn for at odelskretsen skulle videreføres som den var. Anbefalingen kom på bakgrunn av at flertallet i utvalget mente alternativene enten ville gi for urimelige utslag (alternativ c), eller at de utgjorde for kraftige innhogg i de tradisjonelle oppfatningene knyttet til odelsretten (alternativ a og b).

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås at bare barn av eier med odelsrett, samt barnebarn av siste eier med odelsrett, skal ha odelsrett, og at odelskretsen vil omfatte barn av både nåværende og tidligere eiere.

Komiteen merker seg at forslaget om å innskrenke odelskretsen har fått bred støtte, der alle høringsinstansene, med unntak av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, støtter forslaget. Komiteen merker seg også at noen av høringsinstansene har uttalt skepsis til å fjerne nevøer og nieser fra odelskretsen. Komiteen merker seg videre at høringsuttalelsene stort sett legger vekt på at odelsretten først og fremst bør gjelde for dem med tilknytning til eiendommen.

Komiteen merker seg at departementet vurderer det slik at odelsretten i enkelte tilfeller kan hindre salg av landbrukseiendom og således kan gjøre det vanskelig å få nye krefter inn i næringen, samt at odelsretten kan hindre ønskelige rasjonaliseringer i landbruket og på den måten bidra til å holde oppe et landbruk basert på leiejord.

Komiteen viser til at en endring i odelslova må ligge innenfor det som er lovlig i forhold til Grunnloven § 107, der det går frem at odelsretten skal være «til største nytte for Staten og Gavn for Landalmuen».

Komiteen mener endringene knyttet til odelsretten er i tråd med dette, og støtter vurderingene gjort av departementet. Komiteen støtter på denne bakgrunn den foreslåtte endringen i odelslova § 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til brev av 23. mai 2013 fra Norges Bondelag til næringskomiteen, der det fremkommer at Norges Bondelag har bedt professor Thor Falkanger vurdere lovforslagets forhold til Grunnloven § 107. På bakgrunn av at Falkangers konklusjon var at forslaget var «… betenkelig nær odelsinstituttets kjerne» ble det gitt uttrykk for viktigheten av at Stortinget vurderer forholdet til Grunnloven. Disse medlemmer viser til at spørsmålet om forholdet til Grunnloven § 107 har vært vurdert av Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. I brev av 9. oktober 2012 gir Lovavdelingen uttrykk for at:

«Etter vår vurdering er det ikkje grunnlag for å seie at det vil vere i strid med Grunnlova § 107 å fjerne nevøer og nieser frå odelskrinsen. Dei som etter i dag berre kan byggje odelsrett på at ein onkel eller ei tante har eigd eigedomen med odel, har gjennomgåande ei meir perifer tilknyting til eigedomen og sjeldan ein posisjon som gjer at ein kan basere framtida på at ein skal overta eigedomen, og livnære seg som gardbrukar.»

Disse medlemmer deler Lovavdelingens vurdering. Disse medlemmer viser videre til Falkangers betenkning datert 26. februar 2012, hvor det fremgår at

«Til syvende og sist blir det en politisk vurdering av hva som er til 'Gavn for Landalmuen' og hva hensynet til 'største Nytte for Staten' tilsier – noe motsetningsforhold mellom disse to grupper behøver det naturligvis ikke være.»

Falkanger fremhever videre at

«Men med en god begrunnelse tror jeg forslaget kan falle innenfor prinsippet i Nygård-avgjørelsen (Rt. 1948 s. 1 147): 'Det har tidligere vært og vil også i fremtiden bli behov for å gjøre endringer i odelsloven, ettersom nye sosiale eller økonomiske forhold krever det.'»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet jevnlig har fremmet grunnlovsforslag om å oppheve odels- og åsetesretten slik den fremkommer i Grunnloven § 107, sist ved Dokument 12:17 (2011–2012).

Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords, hvor disse medlemmer fremmet forslag om å få opphevet odelslova.

Disse medlemmer viser til at økt lønnsomhet for landbruksnæringen er det aller viktigste for at nye generasjoner skal ønske å overta og drive videre i landbruket og for at nye brukere og drivere skal tiltrekkes av landbruket. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at også muligheten til å erverve eiendom innen landbruket er en helt sentral forutsetning for å kunne oppnå dette. I dag er det lav omsetning av landbrukseiendommer, noe som i stor utstrekning skyldes et rigid regelverk for prisregulering, fradelinger og odelsbestemmelser som holder mange utenfor næringen og avskjærer andre fra å komme ut av den.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å oppheve odelslova.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i en årrekke har foreslått å modernisere odelslova. Disse medlemmer viser videre til grunnlovsforslag fra stortingsrepresentanter fra Høyre Gunnar Gundersen, Svein Flåtten, Anders B. Werp og Olemic Thommessen om å oppheve Grunnloven § 107, jf. Dokument 12:6 (2011–2012).

Odelsfrigjøring

Komiteen viser til at odelslova § 31, som gir hjemmel til odelsfrigjøring av eiendom som skal brukes som tilleggsareal til landbrukseiendom, innebærer at departementet kan vedta at odelsrettsinnehaverne for en landbrukseiendom mister odelsretten sin i tilfeller der det ikke er tvil om at hensynet til odelsrettsinnehaverne må vike for å sikre en god driftsmessig løsning. Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å oppheve denne hjemmelen.

Komiteen merker seg at høringsinstansene er delte i spørsmålet om hjemmelen til odelsfrigjøring bør oppheves, men at flertallet av høringsinstansene støtter forslaget i proposisjonen.

Komiteen viser til at departementet vurderer det slik at odelsfrigjøring både er svært ressurskrevende og at det er svært få søknader.

Komiteen viser til Prop. 127 L (2012–2013) Endringer i jordlova, der det foreslås å endre jordloven § 12 for å gjøre det lettere å foreta fradelinger, herunder fradelinger av tun, slik at jordbruksteiger og resteiendommer kan overdras til nabobruk som tilleggsjord.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at å oppheve adgangen til odelsfrigjøring av tilleggsjord vil styrke odelsretten og gi enklere og mer forutsigbare regler.

Avgjørelser om odelsfrigjøring er vanskelige og svært ressurskrevende. Saken blir som regel påklaget, og krever derfor unødig mye ressurser i forhold til hva som blir oppnådd.

Antallet vedtak om å odelsfrigjøre er lavt og enda færre vedtak fører til at eiendommen odelsfrigjøres. Tall fra departementet viser at det i perioden 2005–2011 ble behandlet ca. 8 søknader om odelsfrigjøring i året, og i litt over halvparten av sakene ble resultatet at eiendommen ble odelsfrigjort.

Flertallet viser til at når odelskretsen blir redusert, må en regne med at det i seg selv kan føre til færre saker om odelsfrigjøring. Dersom det gjøres en endring i jordloven § 12 slik at det blir enklere å dele fra til tilleggsjord, kan flere eiendommer overtas av næringsutøvere som ikke har odelsrett. Det kan igjen føre til at noen flere enn tidligere velger å søke odelsfrigjøring. Avslagsprosenten ved søknad om odelsfrigjøring kan likevel bli høyere enn i dag fordi odelskretsen er innsnevret. Dette gjør at det er liten grunn til å tro at opphevelse av odelsfrigjøringsregelen vil redusere effekten av endringen i delingsregelen. Tilbudsregelen i odelslova §§ 20-20c som kom inn i odelslova i sin nåværende form i 2009 vil dessuten bidra til at det blir færre søknader om odelsfrigjøring.

Flertallet peker på at de i odelskretsen som gjenstår etter de foreslåtte endringene i odelslova, som hovedregel vil ha vokst opp på eiendommen og har en nær tilknytning til eiendommen. Mange av dem har forberedt seg på overtakelse blant annet gjennom valg av utdanning. Dette er forhold som bidrar til å sikre stabil drift av landbrukseiendommer. Flertallet mener at opphevelse vil gi redusert offentlig ressursbruk og et klarere vern av odelsretten for dem som står igjen i odelskretsen.

Flertallet støtter derfor forslaget om endring i odelslova § 31.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at flere høringsinstanser peker på at en ved å ta bort muligheten til odelsfrigjøring vil hindre effekten av endringen i jordloven § 12.

Disse medlemmer er av den oppfatning at den foreslåtte endringen i jordloven § 12 kan medføre økt antall søknader om odelsfrigjøring, og deler vurderingen om at et bortfall av muligheten til odelsfrigjøring vil hindre den ønskede effekten av de foreslåtte endringene i jordloven § 12.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte forslaget om oppheving av odelslova § 31 og endringen i odelslova § 16.