Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir
Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid,
fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti,
Steinar Reiten, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal og Bård Hoksrud
om rammevilkår for norsk skogbruk og treforedlingsindustri, hvor
det blir fremmet et forslag i 5 punkter for å bedre rammevilkårene
for norsk skogbruk og treforedlingsindustri.
Komiteen viser til at skogressursene
er fornybare og danner grunnlag for en verdikjede som omfatter skogbruk
og industri med om lag 25 000 sysselsatte i Norge. I 2010 var omsetningen
i skogindustrien på til sammen 44 mrd. kroner, som tilsvarer 5,8
pst. av omsetningen i norsk industri. Skogindustrien legger grunnlag
for verdiskaping over store deler av landet og utgjør hjørnesteinsbedrifter
i mange lokalsamfunn.
Komiteen understreker at en lønnsom
og konkurransedyktig treforedlingsindustri er av stor betydning
for virksomheten i andre deler av verdikjeden, som kjøpere av tømmer
fra skogbruket og kjøpere av biproduktene fra trelast- og treindustrien.
I de senere årene har norsk treforedlingsindustri møtt økte utfordringer
i markedene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2013 har
fremmet forslag om en tiltakspakke som inneholder tiltak som vil
hjelpe skognæringen på både kort og lang sikt, noe som viser at
regjeringen tar utfordringene næringen står overfor på alvor.
Flertallet merker seg at regjeringen
foreslår følgende tiltak over Nærings- og handelsdepartementets
budsjett:
40 mill. kroner til
landsdekkende innovasjonstilskudd og tapsfond for innovasjonslån
over Innovasjon Norges post 50 (ikke overførbar)
10 mill. kroner til nettverks- og mobiliseringsaktiviteter
over Innovasjon Norges post 71
25 mill. kroner til aktuelle programmer
for skogsektoren under Norges forskningsråd
500 mill. kroner i økt kapitaltilførsel
til Investinor, øremerket bedrifter innen skog- og trenæringene
Flertallet merker seg at 40 mill.
kroner til Innovasjon Norges post 50 i stor grad vil gi selskapet
mulighet til å støtte de prosjektene som de vurderer har størst
verdiskapingspotensial. Ordningen kan støtte en rekke ulike typer
prosjekter, for eksempel prosjekter knyttet til pilot- og demonstrasjonsanlegg,
bioøkonomi/bioraffinering, noe flertallet ser som
svært viktig. Støtten skal gå til prosjekter innenfor skogsektoren.
Flertallet understreker også
betydningen av at det settes av 25 mill. kroner til Forskningsrådets aktuelle
ordninger for skogsektoren, noe som er svært viktig for fremtidig
omstilling og nyskaping i sektoren for å stimulere til forskning
og utvikling.
Flertallet merker seg også at
det over Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslås 15 mill.
kroner til Innovasjon Norges Trebasert innovasjonsprogram.
Flertallet er tilfreds med at
det foreslås å øke kapitalen til Investinor AS med 500 mill. kroner, for
å øke selskapets mulighet til å bidra til framvekst av nye internasjonalt
konkurransedyktige bedrifter innen skog- og trenæringene. Investinor
kan blant annet gjøre investeringer som ivaretar utnyttelse av viktige
naturressurser og bidrar til mindre miljøbelastning og begrensning av
menneskeskapte klimaendringer, noe flertallet ser positivt på.
Flertallet viser til at skogsektoren
er en betydelig transportbruker som står for om lag 14 pst. av samlet
godstransport på vei i Norge. Det er viktig at vi bedrer infrastrukturen
for skognæringene slik at kostnadene ved transport av tømmer blir
redusert. Flertallet er derfor svært fornøyd med
at det i RNB for 2013 foreslås følgende tiltak over Landbruks- og
matdepartementets budsjett:
Flertallet viser videre til at
det over Samferdselsdepartementets budsjett foreslås følgende tiltak:
Flertallet merker seg at tiltakspakken
er på til sammen 250 mill. kroner. I tillegg kommer den utvidede
rammen i Investinor. Flertallet merker seg at tiltakspakken
er svært positivt mottatt i næringen.
Flertallet legger til grunn at
skogsektoren skal bli et nasjonalt strategisk satsingsområde.
Flertallet foreslår at forslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i forslaget
blir pekt på at treindustrien er sterkt konkurranseutsatt. Det svenske selskapet
Södra Cell er nå i ferd med å avvikle sitt eierskap i sulfatmassefabrikken
Södra Cell Tofte i Hurum kommune. Bakgrunnen er at det i lang tid
har vært vanskelig å nå tilfredsstillende lønnsomhet ved fabrikken.
En slik avvikling vil få direkte konsekvenser for ca. 300 ansatte,
men ifølge Norsk Skogeierforbund kan nærmere 6 000 arbeidsplasser
bli berørt av en avvikling av cellulosefabrikken. Nesten hver fjerde
tømmerstokk som hogges til industriell produksjon i Norge, blir
levert til Tofte. Forslaget peker på at saken rundt Södra Cell ikke
er et unikt eksempel, men at den viser godt de utfordringene norsk
treforedlingsindustri nå merker effektene av. Disse medlemmer er
enige i dette. Disse medlemmer deler forslagsstillernes
beskrivelse av den gjensidige avhengigheten i norsk skognæring og
at et frafall av for eksempel treforedlingsindustrien kan true hele
skognæringen.
Disse medlemmer mener det gir
grunn til bekymring at timelønnen i norsk industri i dag er om lag
70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere, og at Norge har en
lav innovasjonsgrad sammenlignet med våre konkurrenter. Disse medlemmer viser
videre til at der Norge i årene mellom 2001 til 2005 hadde en produktivitetsvekst
som lå høyt (3 pst.), og som var høyere enn hos våre handelspartnere
(2,2 pst.), har Norge i årene mellom 2006 til 2011 hatt en lav (0,5
pst.) produktivitetsvekst. I denne perioden har produktivitetsveksten
også vært lavere enn hos våre handelspartnere (0,9 pst.).
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne peker på at den særnorske formuesskatten fører til
at noen bedrifter tar ut mer utbytte til eierne for å finansiere
eiernes formuesskatt og at den demper investeringslysten i produksjonsutstyr og
favoriserer investeringer i fast eiendom. Den er også en ekstra
beskatning av norsk kapital sammenliknet med kapital eid fra utlandet.
Formuesskatten er spesielt tyngende hvis bedriften er inne i nedgangstider,
underskuddsår grunnet ekspansjon, har behov for å bygge opp egenkapital,
eller kapitalen er langsiktig investert i prosjekter som ikke gir
løpende avkastning til eierne.
Disse medlemmer viser til at
det i representantforslaget pekes på at skattemyndighetene i de
siste fem årene har gjennomført en skjult økning av skatten for
produksjonsbedrifter gjennom reduksjon av satsene for avskrivning,
og at regjeringspartiene har stemt ned forslag for å øke avskrivningssatsene. Disse
medlemmer viser til at regjeringen i forbindelse med revidert
budsjett for 2013 har varslet at den vil innføre 10 pst. startavskrivning
for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Dette innebærer
at den skattemessige avskrivningen blir 30 pst. av kostprisen i
året driftsmidlet aktiveres. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen først vil gjennomføre endringen i forbindelse med
budsjettet for 2014, noe som vil få likviditetsmessig virkning for
bedriftene først i 2015.
Disse medlemmer viser til at
finansminister Sigbjørn Johnsen i forbindelse med den såkalte vekstpakken
som ble presentert i forbindelse med revidert statsbudsjett for
2013 uttalte at vi må «bygge skanser før krigen kommer». Disse medlemmer er
enig i dette, og viser til at det over år er fremmet en rekke forslag
i Stortinget som kunne bidratt til dette. Representantforslag 93
S (2012–2013) om rammevilkår for norsk skogbruk og treforedlingsindustri,
er ett eksempel på dette. Disse medlemmer viser til
at regjeringspartiene ved en rekke anledninger har stemt ned forslag
om for eksempel å styrke avskrivningsreglene og Skattefunn-ordningen. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foretok en innstramming
i Skattefunn-ordningen på 150 mill. kroner i statsbudsjettet for
2007, ved at det ble innført en øvre timesats og maksimalt antall
timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget.
Regjeringen har siden flere ganger stemt imot forslag om å reversere
innstrammingen. For bedriftene har dette i årene etter 2007 tilsvart
en samlet innstramming på rundt 1 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i vekstpakken varsler at den i budsjettet for 2014
vil styrke Skattefunn-ordningen med 100 mill. kroner, noe som er
mindre enn innstrammingen i 2007. I lys av regjeringens egen bekymring
om behovet for å ruste norsk økonomi bedre, mener disse medlemmer det
er underlig at regjeringen først i budsjettet for 2014 vil konkretisere
tiltakene i vekstpakken.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen 29. april 2013 presenterte en såkalt skogpakke. Disse
medlemmer mener det er bra at regjeringen til slutt innså
at det måtte tas grep for å redde norsk skogindustri. Disse
medlemmer er uforstående til at den såkalte skogpakken først
kom på tampen av regjeringens andre stortingsperiode. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til stortingsrepresentant
Per Olaf Lundteigen som 5. april 2013 uttalte til NRK at «Vi har
sviktet skognæringa». Disse medlemmer mener arven
etter Stoltenberg-regjeringen er en skogindustri på vei under kritisk
størrelse. Med den rød-grønne regjeringen er antallet arbeidsplasser
i skogindustrien redusert med ca. 40 pst. I samme periode har sysselsettingen
vært stabil i Sverige. Hvis Södra Cell stenger, vil arbeidsplassene
være mer enn halvert under rød-grønt styre, fra 8 000 til 3 000. Disse
medlemmer mener det er rom for en norsk skogindustri, men
det forutsetter gode politiske grep. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til adm. direktør Sven Ombudstvedt i Norske Skog
som 25. april 2013 uttalte at: «Særnorske regler tapper oss for
200 millioner i året» og «Norske Skog ville være mer konkurransedyktig enn
sine svenske og finske konkurrenter dersom politikerne hadde gitt
dem samme rammebetingelser som konkurrentene på andre siden av grensen
har».
Disse medlemmer viser til brev
av 22. mai 2013 fra Norges Skogeierforbund til næringskomiteen,
hvor det gis uttrykk for at Norges Skogeierforbund er glad for at
det nå tas politisk initiativ knyttet til utfordringer for norsk
skogbruk og norsk skogindustri. Skogeierforbundet mener det kan
være en god idé å lage en stortingsmelding som tar for seg hele
verdikjeden, og det pekes på at det er spesielt viktig å satse på
en fornyelse av skogindustrien slik at mer av produksjonen rettes
mot høyt foredlede produkter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Finansdepartementets svar på Høyres spørsmål nummer 76 og 77
i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for 2013 om
erfaringer fra Statskogs salg av skogeiendommer. 64 pst. av eiendommene
er solgt til lokale eiere, 16 pst. til Direktoratet for naturforvaltning,
10 pst. til kommuner og 10 pst. til andre kjøpere. Disse medlemmer mener
dette med tydelighet viser at det ikke er nødvendig med den regulering konsesjonsloven
ellers ivaretar. Disse medlemmer viser videre til
at det fremkommer at gjennomsnittsprisen for eiendommene som er solgt
i 2011 og 2012 er i overkant av 1 000 kroner per dekar. Disse
medlemmer viser til at prisnivået med dette er ca. 1/3 av
det Statskog kjøpte Borregaard for, og at det blant annet fra Høyres
side allerede ved kjøpet ble pekt på at prisen som ble betalt var
for høy.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at det i Representantforslag 93
S (2012–2013) foreslås å oppheve boplikten for skogeiendommer. Disse medlemmer viser
til at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2010 var 118 629
skogeiendommer i Norge, og at boplikten gjaldt for 26 887 av disse.
Ifølge NORSKOG er det færre enn 300 av skogeiendommene som er av
en slik størrelse at de forsvarer ett årsverk. Disse medlemmer støtter
forslaget om å oppheve boplikten for skogeiendommer.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve boplikten for skogeiendommer.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at det i Representantforslag 93
S (2012–2013) foreslås å åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform
i skogbruket. Disse medlemmer viser til at de fleste
skogbruksvirksomheter i dag er registrert som enkeltpersonforetak. Disse
medlemmer støtter forslaget, og mener det vil kunne bli
enklere å innhente kapital for investering i virksomheten dersom
det åpnes for aksjeselskapsmodellen som driftsform i jordbruket.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i Representantforslag
93 S (2012–2013) bes om at regjeringen i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2013 fremmer forslag om å bevilge 50 mill.
kroner til infrastrukturtiltak i skogbruket.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014
la frem en såkalt trepakke, hvor det ble foreslått bevilget 100
mill. kroner til å bedre fremkommeligheten for tømmertransporter
på det offentlige veinettet. Disse medlemmer mener
imidlertid at det er behov for flere tiltak for å øke uttaket av
skog og viser i denne forbindelse til at skogsbilveiene i mange
deler av landet er mangelfulle. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse særlig peke på utfordringene knyttet til de
såkalte inngrepsfrie områdene. Et «inngrepsfritt naturområde» defineres
i dag av den statlige miljøforvaltningen som en sone som ligger
mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep som veier, kraftlinjer,
bebyggelse og lignende. Disse områdene utgjør 45 pst. av Norges
landareal, men berører hele 70 pst. av Norges landareal fordi de
krever en buffersone på 1 km. Til tross for at denne definisjonen
berører en så stor andel av Norges landareal, har denne definisjonen
og bruken av den som kriterium i den statlige behandlingen av arealsaker,
ikke blitt vedtatt gjennom behandling i Stortinget, men kun oppstått gjennom
forvaltningspraksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at begrepet ‘inngrepsfrie
naturområder’ ikke lenger skal tillegges vekt ved behandling av
arealsaker i statlige forvaltningsorganer.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener Statskog SFs arronderingssalg
går for tregt, og at en raskere realisering av spredte skogeiendommer
vil kunne styrke næringsgrunnlaget for tilliggende skogeiere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i Representantforslag
93 S (2012–2013) foreslås å innføre en konkret, langsiktig målsetting
om at modulvogntog med lengde opptil 25 m og totalvekt på inntil
60 tonn, skal kunne brukes på de strekninger på stamveinettet hvor
det er dimensjonert til slik transport.
Komiteen viser til
brev av 10. mai 2013 (vedlagt) fra Nærings- og handelsdepartementet
hvor det fremkommer at et forslag til regelendringer for å øke totalvekten
på tømmertransporter til 60 tonn vil bli sendt på høring, og at
det er åpnet for lengde fra 22 til 24 meter for tømmervogntog. Komiteen støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at regjeringen
har brukt så lang tid på å få gjennomført disse tiltakene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en konkret, langsiktig
målsetting om at modulvogntog med lengde opptil 25 m og totalvekt
på inntil 60 tonn skal kunne brukes på de strekninger på stamveinettet
hvor det er dimensjonert for slik transport.»
Disse medlemmer viser til at
de største «flaskehalsene» for tømmertransporten er knyttet til
et dårlig utbygget og vedlikeholdt fylkesveinett. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen selv erkjenner dette på side 115 i Nasjonal
transportplan, der det står:
«Det har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet».
Disse medlemmer viser til at
Statens vegvesen har dokumentert at det vil koste opp mot 75 mrd.
kroner å fjerne forfallet på fylkesveiene. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i forbindelse med Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal
transportplan (NTP) 2014–2023 har foreslått en økning på 10 mrd.
kroner i rammeoverføringene til fylkene, noe som i all hovedsak
først skal komme om fem år – i siste del av planperioden. Samtidig
fjernes ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak. Disse
medlemmer understreker at dette ikke vil være tilstrekkelig
for å løse de svært prekære behovene for utbedring av fylkesveinettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i Representantforslag
93 S (2012–2013) foreslås at Stortinget skal be regjeringen fremme
en egen skogmelding i løpet av 2013. Disse medlemmer er
enig med forslagsstillerne i at det bør legges frem en egen skogmelding
som tar for seg rammevilkårene for hele verdikjeden innen skogbruks-
og treforedlingsindustrien.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en egen skogmelding.»