Media har den siste tiden rettet oppmerksomheten
mot rammevilkårene for skogbruk og treforedlingsindustrien i Norge.
Nå holder det svenske selskapet Södra Cell på med
å avvikle sitt eierskap i sulfatmassefabrikken Södra Cell Tofte
i Hurum kommune. Bakgrunnen er at det i lang tid har vært vanskelig
å nå tilfredsstillende lønnsomhet ved fabrikken. Nedlegging av bedriften
vil få direkte konsekvenser for de om lag 300 ansatte. Ifølge Norges
Skogeierforbund kan nærmere 6 000 arbeidsplasser bli berørt av avviklingen
av cellulosefabrikken.
Treindustrien er sterkt konkurranseutsatt. Den norske
industrien er liten og konkurrerer i Norge i økende grad med svenske
storprodusenter med lokalt kostnadsnivå. Trelastforbruket i Norge
er større enn norsk produksjon. Det meste av importen kommer fra
Sverige.
Trelastindustriens tømmerkjøp utgjør om lag
70 pst. av skogeiernes tømmerinntekter, men for at skogbruket skal
kunne drives lønnsomt må det være avsetning for alt tømmer. Råvaretilgangen til
treindustrien er derfor avhengig av at skogeier har avsetning også
på de tømmersortimenter treindustrien ikke kan anvende i sin produksjon. Treindustrien
er på sin side avhengig av avsetning for alle produkter og biprodukter.
Den gjensidige avhengigheten mellom aktørene i skogsektoren er åpenbar.
Forslagsstillerne er opptatt av at skal rammevilkårene
for treforedlingsindustrien bedres, må det legges til rette for
lønnsomhet i hele verdikjeden – alt fra uttak av råproduktet til foredlingsleddet.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser
at det i 2010 var om lag 26 887 skogeiendommer som var omfattet
av kravet om boplikt. Ifølge NORSKOG er det færre enn 300 av skogeiendommene
som er av en slik størrelse at de forsvarer ett årsverk. Forslagsstillerne
er av den formening at dagens boplikt som er pålagt skogbruket er
til hinder for å skape lønnsom næringsvirksomhet.
Forslagsstillerne mener videre at det bør kunne åpnes
opp for blant annet aksjeselskapsmodellen som driftsform i jordbruket.
Dette vil kunne gjøre det enklere å innhente kapital for investering
i virksomheten samtidig som at den økonomiske risikoen for næringsutøveren
reduseres.
Det er av stor betydning at en har god adkomst for
uttak av tømmer samt god trafikk-kommunikasjon fra råvareprodusent
til foredlingsanlegg og ut til markedet. Forslagsstillerne er av
den formening at det bør satses særskilt på infrastruktur i skogbruket
gjennom investeringsordninger i skogsbilveier, taubaner, tømmerkaier m.m.
Ifølge Norskog utgjør verdikjeden skog og tre nesten
15 pst. av godstransporten i Norge. 94 pst. av verdikjedens transport
går langs vei og 15 pst. av omsetningen i verdikjeden går til transportkostnader.
Ifølge Norskog vil 60 tonn totalvekt bety mye for industrien. Dette
er den enkeltfaktoren som utgjør den største forskjellen mellom norske
og svenske rammebetingelser for industrien.
Forslagsstillerne er av den formening at det
er på høy tid en får på plass en ny og oppdatert stortingsmelding
som tar for seg rammevilkårene for hele verdikjeden innen skogbruks-
og trefordelingsindustrien.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å oppheve boplikten for skogeiendommer.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket.
3. Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremme forslag om å bevilge
50 mill. kroner til infrastrukturtiltak i skogbruket.
4. Stortinget ber regjeringen innføre en
konkret, langsiktig målsetting om at modulvogntog med lengde opptil
25 m og totalvekt på inntil 60 tonn, skal kunne brukes på de strekninger
på stamveinettet hvor det er dimensjonert for slik transport.
5. Stortinget ber regjeringen fremme en
egen skogmelding i løpet av 2013.»