Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker å innføre en forskriftshjemmel som foreslått i proposisjonens kapittel 10.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til forslaget om å innføre en forskriftshjemmel for en norm for lærertetthet. I Prop. 1 S (2012–2013) skrev Kunnskapsdepartementet:

«For å styrkje lærartettleiken på ungdomstrinnet og på den måten bidra til å gi tilpassa opplæring, ei meir praktisk, variert og relevant opplæring, samt å styrke dei grunnleggjande dugleikane, foreslår regjeringa å løyve 157 mill. kroner til ei fireårig tilskottsordning som eit forsøk med auka lærartettleik på ungdomstrinnet. Kommunar som skoleåret 2011-2012 har skolar med ein gjennomsnittleg gruppestorleik på over 20 elevar per lærar på ungdomstrinnet og grunnskolepoeng under snittet for landet kan søke om midlar til formålet. Den fireårige tilskottsordninga skal nyttast til å hauste erfaring og kunnskap om effekten av auka lærarressursar.»

Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn var en tydelig forutsetning at dette forsøket skulle gjennomføres og evalueres før man tok stilling til behovet og effekten av en norm for lærertetthet.

Dernest vil disse medlemmer vise til departementets egen omtale av forslaget i Prop. 129 L (2012–2013):

«I høringsnotatet ble det vist til at det i Norge er lite forskningsbasert kunnskap om effekten av økt lærertetthet på læringsresultater, læringsmiljø og for lærernes arbeidsforhold. Det er svært mange faktorer som kan påvirke læringsutbyttet til elevene. Verken i norsk eller internasjonal forskning finner en sterke sammenhenger mellom lærertetthet og læringsresultater, og kunnskapsgrunnlaget er med andre ord usikkert. Forslaget var derfor ett av flere tiltak som skulle bidra til bedre kvalitet i skolen. I høringsnotatet ble det vist til at det for øvrig er usikkert hvilke konsekvenser en bestemmelse om økt lærertetthet vil få bl.a. med hensyn til mer sentralisert skolestruktur, utfordringer med rekruttering av kvalifiserte lærere, spesielt i distriktene, samt mulige negative fordelingskonsekvenser ved at gode lærere trekkes bort fra for eksempel faglig svakt presterende skoler til allerede høyt presterende skoler.»

Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til å innføre en hjemmel for en norm for lærertetthet på det nåværende tidspunkt.

Disse medlemmer vil påpeke at ubalanse mellom avgangen av lærere fra skolen og tilgangen på nye lærere er bekymringsfull. Skolen har i dag om lag 9 000 lærere som mangler formell utdanning. En lærernorm vil forverre dette bildet ytterligere og medføre flere ufaglærte i norsk skole om ikke interessen for læreryrket tar seg betraktelig opp de nærmeste årene. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har iverksatt nødvendige tiltak for å løse norsk skoles største utfordring, å skaffe nok kvalifiserte lærere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil understreke at å innføre en norm for lærertetthet når Norge står overfor en betydelig lærermangel, gir lite mening. Potensielt vil dette kunne medføre at andelen ufaglærte lærere i norsk skole øker. Det er en særdeles uønsket utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre finner det forunderlig at departementet vil innføre en forskriftshjemmel før forsøket som skulle ligge til grunn, i det hele tatt er igangsatt og nødvendig kunnskapsinnhenting er utført. Forskriftshjemmelen er også merkverdig i lys av at eksisterende forskning sår sterk tvil om effekten av en norm for lærertetthet. I tillegg har det i departementets høring om forslaget kommet vektige argumenter som taler mot innføring av en norm for lærertetthet. Departementets forslag redegjør ikke for hvordan en slik norm vil virke inn på den eksisterende lærermangelen, og hvordan man skal sørge for å rekruttere nok kompetente lærere til å fylle stillingene som eventuelt utløses av en slik norm.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å innføre en forskriftshjemmel for en norm for lærertetthet. Dette medlem vil imidlertid påpeke at regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste i stede for å satse på lærerne. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor det i stedet for flere timer satses på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående.

Dette medlem viser videre til Innst. 12 S (2012–2013) hvor dette medlem støttet bevilgningen til økt lærertetthet, men var kritisk til hvordan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskuddet:

«Dette medlem viser til at utvalgskriteriene for kommuner som kan søke om tilskudd er statistikk fra ett skoleår. Dette medlem er enig med Kommunenes Sentralforbund (KS) som på høringen uttalte at det hadde vært ønskelig med mer solide grunnlagstall, for eksempel et snitt for fem år, slik at utvalget ikke blir for tilfeldig. Ved kun å ta utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere å få med skoler som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men der dette er en tilfeldig variasjon for dette ene året og ikke et trekk ved skolen. Dette medlem er også kritisk til at regjeringen med sin innretning i realiteten belønner skoler og kommuner som ikke har prioritert elever og skole, på bekostning av de som har gjort det motsatte. Dette medlem mener det er et grunnleggende faktum at skoleeierne vet best hvilke av deres skoler som har størst utfordringer og hvor det er behov for økte ressurser. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen velger å ikke konsultere skoleeierne når ressursene skal fordeles, og mener at dette undergraver det lokale selvstyret og kommunenes rolle som skoleeier.»

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at mange nok gode lærere i klasserommet er en viktig forutsetning for elevenes læringsutbytte. Selv om lærertettheten i seg selv ofte ikke er avgjørende for elevenes læringsutbytte, så vil økte lærerressurser etter dette medlems mening gi mulighet for mer variert og tilpasset undervisning. Med flere kompetente lærere vil skolen bedre kunne følge opp hver enkelt elev og gi en variert og reelt tilpasset opplæring. Dette medlem deler derfor regjeringens intensjon om økt lærertetthet i grunnskolen. Dette medlem viser også til at økt lærertetthet er ønsket av mange elever, foreldre og lærere, og har forståelse for dette.

Dette medlem kan imidlertid ikke støtte en forskriftshjemmel for en eventuell fremtidig norm for lærertetthet – som attpåtil er høyst uklar – på nåværende tidspunkt. Dette medlem viser til ovenstående merknad om at ordningen med tilskudd for økt lærertetthet er lansert som et tidsavgrenset forsøk, og forholder seg til dette til forsøket er gjennomført og evaluert.

Dette medlem viser for øvrig til følgende merknad i Innst. 12 S (2012–2013), som blant annet omhandler Venstres holdning til innretningen på prøveprosjektet:

«Komiteens medlem fra Venstre støtter regjeringen i synet på at det er behov for økt lærertetthet på ungdomstrinnet, samt bevilgningen til dette tiltaket på 157 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013. Dette medlem er imidlertid kritisk til innretningen av ordningen. Gjennom en 100 pst. statlig finansiering av lærerstillinger i bestemte skoler i bestemte kommuner belønner i realiteten regjeringen skoler og kommuner som ikke har prioritert elever og skole, men andre tiltak, på bekostning av kommuner som har gjort det motsatte. Dette medlem mener at det ville være langt bedre å innrette ordningen slik at den innebærer statlig tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i forhold til regjeringens opplegg; den vil utløse og være insentiv til lokal prioritering, den vil gi større fleksibilitet innenfor den enkelte kommune og de bevilgede midlene vil strekke dobbelt så langt. En slik innretning vil dermed være bedre enn den foreslåtte, sett i forhold til det dette medlem oppfatter også er regjeringens intensjon – nemlig generelt økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Dette medlem viser til at også KS uttrykte seg kritisk til innretningen av ordningen under høringen om statsbudsjettet 2013.

Dette medlem viser til finansinnstillingen hvor det på denne bakgrunn ble fremmet forslag om å endre innretningen av tilskuddsordningen slik at det gis et tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet.»