I meldingen fremheves anstendig arbeid som det viktigste virkemiddelet for å få folk ut av fattigdom og sikre en mer rettferdig fordeling av samfunnets goder. Regjeringen viser til at regelmessig inntekt er det som aller mest påvirker folks levekår og at sysselsetting i anstendige jobber er en effektiv fordelingsmekanisme og er bra for produktivitet og vekst. Et økende antall av dem uten arbeid er unge mennesker under 25 år, og hele 60 prosent av verdens arbeidere finner sine jobber i uformell virksomhet.

I meldingen vises det til at sosial dialog har vært avgjørende for samfunnsutviklingen og for fordeling og allmenn velferdsutvikling i Norge. Regjeringen ønsker å trekke veksler på de norske erfaringene med sosial dialog der det er etterspurt. NHO, LO og andre organisasjoner i arbeidslivet er naturlige samarbeidspartnere i dette arbeidet.

Regjeringen viser i meldingen til at retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger er grunnpilarer og har en naturlig plass i diskusjonen om anstendig arbeid, utvikling og fordeling. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoners rolle tar tid å utvikle og vil variere ut ifra rådende forhold i det enkelte land. Regjeringen vil stimulere til tettere samarbeid mellom fagforeninger på tvers av landegrenser, gjennom sør-sør-samarbeid og samarbeid med regionale organisasjoner.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) er ifølge meldingen regjeringens mest sentrale utviklingspolitiske virkemiddel for å stimulere til økte investeringer og flere arbeidsplasser i utviklingsland. Minst halvparten av kapitaltilførselen for 2013 skal gå til fornybar energi. Uten energi er det vanskelig å skape nye arbeidsplasser.

Stabil tilgang til bedre og mer moderne energitjenester gir mulighet for økonomisk vekst og sosial utvikling. Globalt mangler 1,3 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet. Tilgang til moderne energi er særlig viktig for kvinners tidsbruk, inntektsmuligheter og helse. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke tilgangen til og kompetansen på energi i utviklingspolitikken, og vil øke støtten til utbygging av mer fornybar energi, med tilgang for alle som mål.

Kraftsektoren drives stort sett kommersielt, og strømprisen må dekke de faktiske kostnadene til produksjon og transport. I mange tilfeller blir strømprisen for høy for den fattigste delen av befolkningen. For de fleste utviklingsland vil et landsdekkende nett ligge tiår fram i tid, og det vil kreve store investeringer langt utover det realistiske. Parallelt med å støtte opp om den sentrale elektrisitetsforsyningen vil regjeringen derfor også støtte program for lokal fornybar strøm og energiforsyning i områder som ikke vil bli tilknyttet sentralnettet.