I dokumentet ble følgende Forslag fremmet 24. april
2013:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig,
enten alene eller i fellesskap med flere, for egne utviklingshemmede
barn som ikke har egen boevne, blir omfattet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon
på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene
om å drive et helse- og omsorgstilbud.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole
Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar
Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild
Tenden, viser til at finansministeren har uttalt seg om
forslaget i brev av 16. mai 2013 til finanskomiteen. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens uttalelse av 16. mai 2013, tidligere svar
av 31. mars 2011 på Dokument 8:113 S (2010–2011) og svar 21. mars
2013 på spørsmål nr. 989 fra stortingsrepresentanten Robert Eriksson.
Flertallet viser til at formålet
med den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren er
å nøytralisere de konkurransevridninger merverdiavgiften kan gi
opphav til når kommunene står overfor valget mellom å produsere
avgiftspliktige tjenester selv, eller å kjøpe tjenestene fra private
virksomheter. Kompensasjonsordningen er således ikke en statlig
støtteordning. Ordningen er finansiert av kommunene selv ved trekk
i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen da
den ble innført, og er dermed provenynøytral. En utvidelse av ordningen
vil bryte med dens grunnleggende formål.
Flertallet viser til at det har
vært hevdet at det har skjedd en innskjerping av regelverket gjennom skatteetatens
praksis. Ut fra de opplysninger komiteen har, vises imidlertid til
at kompensasjonsordningens grenser siden den trådte i kraft 1. januar
2004, har vært omdiskutert. Høyesterett har i den forbindelse avsagt
to dommer, nærmere bestemt dommen om Stiftelsen Utleieboliger i
Alta og den nylig avsagte dommen om Torneby Sameie. Ordningen har
også vært gjenstand for Riksrevisjonens undersøkelser mht. feilutbetalinger.
Det er i den sammenheng ikke unaturlig med presiseringer av hvordan
loven skal forstås fra forvaltningens side. Flertallet ser
det som viktig at det klargjøres hvem som er kompensasjonsberettiget
slik at merverdiavgiftskompensasjonsordningen kan virke etter formålet,
og har merket seg at det kun er virksomheter som utfører visse lovpålagte
oppgaver etter tildelingsvedtak fra kommunen som kan gis merverdiavgiftskompensasjon.
Flertallet viser til det arbeidet
Finansdepartementet har varslet i Prop. 112 L (2011–2012). Der er det
uttalt at for å gjøre kompensasjonsregelverket klarere og mer brukervennlig
kan det være behov for å vurdere enkelte presiseringer og eventuelle
endringer i den generelle kompensasjonsordningen. Dette omfatter
bl.a. å vurdere utformingen av regelverket nærmere når det gjelder
private og ideelle virksomheters rett til kompensasjon ved oppføring
av omsorgsboliger mv. Departementet uttaler at det vil vurdere disse
spørsmålene nærmere og eventuelt komme tilbake med konkrete lovforslag
på et senere tidspunkt, etter at saken har vært på høring. Flertallet imøteser
en gjennomgang av status i nasjonalbudsjettet for 2014.
Flertallet vil ellers bemerke
at det er utviklet en omfattende låne- og tilskuddsordning, blant
annet for at flere funksjonshemmede skal få økonomisk anledning
til å bo i egen bolig. Blant annet gis tilskudd basert på brutto
anleggskostnader, noe som innebærer at merverdiavgiften medregnes
ved utmålingen av tilskudd.
Flertallet viser også til at
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har foreslått at kompensasjonsloven
bør endres slik at det ikke lenger gis kompensasjon for merverdiavgift
på anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål
som er beregnet på å være permanente hjem. NFUs begrunnelse er at
kompensasjonsordningen bidrar til en overinvestering i kommunale
boliger med helse- og sosiale formål (institusjonslignende kompleks),
da sett opp mot uttalte politiske målsettinger om at mennesker med
utviklingshemning i størst mulig grad skal ha ordinære hjem i en
ordinær bebyggelse.
Flertallet vil be Finansdepartementet
vurdere innspillet fra NFU og om avgrensningene av kompensasjonsordningen
på dette området er hensiktsmessige ut fra formålet. Flertallet vil
vise til det pågående arbeidet med å vurdere utvidet avgiftsplikt på
fast eiendom, og at en eventuell utvidelse av avgiftsplikten kan
få konsekvenser også for omfanget av merverdiavgiftskompensasjonsordningen
på området fast eiendom. Flertallet viser til at
en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på fast eiendom,
trolig vil ha konsekvenser for merverdiavgiftskompensasjonsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
etter gjeldende regler er kun «virksomheter» som kan gis merverdiavgiftskompensasjon,
og ikke privatpersoner. Disse medlemmer mener det
fremstår som urimelig at eierstruktur eller organisering av boligene
skal være avgjørende for hvorvidt det gis merverdiavgiftskompensasjon.
Det avgjørende bør være at private og kommunale myndigheter kan
samarbeide om å sikre et best mulig tjenestetilbud til menneskene som
trenger det, uten hinder av rigide regler.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre mener at de aktuelle lovbestemmelsene
bør endres, slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig for egne
barn som ikke har egen boevne, enten alene eller i fellesskap med
flere, blir omfattet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon
dersom boligene det søkes om er godkjent av vertskommunen som en
del av kommunens boligsosiale handlingsplan. Alternativet vil jo
nettopp være at man belaster øvrig tjenestetilbud i regi av kommune
eller andre, og at nødvendige boliger og tjenester dermed enten
ikke blir etablert eller opplever unødige forsinkelser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig,
enten alene eller i fellesskap med flere, for egne utviklingshemmede
barn som ikke har egen boevne, blir omfattet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon
på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene
om å drive et helse- og omsorgstilbud dersom boligene det søkes
om er godkjent av vertskommunen som en del av kommunens boligsosiale
handlingsplan.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de aktuelle lovbestemmelsene bør endres, slik at privatpersoner
som bygger omsorgsbolig for egne barn som ikke har egen boevne,
enten alene eller i fellesskap med flere, blir omfattet av ordningen
med merverdiavgiftskompensasjon på lik linje med andre private tiltak
som samarbeider med kommunene om å drive et helse- og omsorgstilbud.
Alternativet vil jo nettopp være at man belaster øvrig tjenestetilbud
i regi av kommune eller andre.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig,
enten alene eller i fellesskap med flere, for egne utviklingshemmede
barn som ikke har egen boevne, blir omfattet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon
på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene
om å drive et helse- og omsorgstilbud.»
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag
slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig, enten alene eller
i fellesskap med flere, for egne utviklingshemmede barn som ikke
har egen boevne, blir omfattet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon
på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene
om å drive et helse- og omsorgstilbud dersom boligene det søkes om
er godkjent av vertskommunen som en del av kommunens boligsosiale
handlingsplan.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag
slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig, enten alene eller
i fellesskap med flere, for egne utviklingshemmede barn som ikke
har egen boevne, blir omfattet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon
på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene
om å drive et helse- og omsorgstilbud.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjør
slikt
vedtak:
Dokument 8:110 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ketil Solvik-Olsen
om merverdiavgiftskompensasjon for privatpersoner ved bygging av
omsorgsboliger for egne barn – vedtas ikke.
Jeg viser til Dokument nr. 8:110 S (2012-2013) fra
stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ketil Solvik-Olsen.
I dokumentet bes regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag
slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig, enten alene eller
i fellesskap med flere, for egne utviklingshemmede barn som ikke
har egen boevne, blir omfattet av merverdiavgiftskompensasjonsordningen
på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene
om å drive et helse- eller omsorgstilbud.
Saken gjelder privates rett til kompensasjon
ved oppføring av boliger til omsorgstrengende når den private kun
står for oppføringen av boligene, og det er kommunen som yter omsorgstjenester
til beboerne. Jeg har i flere svar til Stortinget redegjort for
hvilke private subjekter som har rett til kompensasjon på dette
området. Jeg har i denne forbindelse også redegjort for hva som
er årsaken til at retten til kompensasjon bør være begrenset til
private subjekter som er en “virksomhet” i kompensasjonslovens forstand,
se mitt svar 31. mars 2011 på Dokument 8:113 S (2010-2011) og mitt
svar 21. mars 2013 på spørsmål nr. 989 fra stortingsrepresentanten
Robert Eriksson.
Når spørsmålet nå kommer opp på ny, vil jeg framheve
at den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren ikke
er noen støtteordning. Formålet med den generelle kompensasjonsordningen
er kun å nøytralisere de konkurransevridninger merverdiavgiften
kan gi opphav til når kommunene står overfor ved valget mellom å
produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift), eller å
kjøpe tjenestene fra private virksomheter (med avgift). Ordningen
er finansiert av kommunene selv ved trekk i de statlige overføringene
tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen
er dermed provenynøytral for staten.
Som forslagsstillerne kjenner til har privates
rett til kompensasjon ved oppføring av omsorgsboliger vært behandlet
i saker for Høyesterett. I Høyesteretts dom 19. februar 2010 (Rt-2010-236)
om Stiftelsen Utleieboliger i Alta, var spørsmålet om det forelå
rett til kompensasjon for en stiftelse som kun sto for rehabilitering
og utleie av omsorgsboliger, mens kommunen både stod for ytelsen
av omsorgstjenestene til beboerne og selve tildelingen av boligene.
Høyesterett kom til at det forelå rett til kompensasjon for stiftelsen
på bakgrunn av at kommunen og stiftelsen ble ansett å yte den lovpålagte
tjenesten i et samvirke. Avgiftsmyndighetene har lagt til grunn
den rettsoppfatning Høyesterett gir uttrykk for i denne dommen.
Avgiftsmyndighetene har imidlertid lagt til
grunn at privatpersoner som bygger sin egen bolig, enten alene eller
i felleskap med flere (tingsrettslige sameier og borettslag), ikke
har krav på kompensasjon. Som forslagsstillerne viser til fikk staten,
i Høyesteretts dom 2. februar 2013, medhold i at et sameie ikke
har rett til kompensasjon; det er kun “virksomheter” som kan gis
merverdiavgiftskompensasjon, ikke privatpersoner.
Forslagsstillerne mener de aktuelle lovbestemmelsene
bør endres slik at privatpersoner som bygger omsorgsboliger for
egne utviklingshemmede barn uten boevne, blir omfattet av ordningen
på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene
om å drive et helhetlig helse- og omsorgstilbud.
Som jeg allerede har fremholdt vil en slik utvidelse
bryte med kompensasjonsordningens grunnleggende formål. Ordningen
skal kun motvirke at private produsenter, i et marked med kommunen
som kunde eller konkurrent, ikke må ta høyere vederlag som følge
av manglende fradrag for merverdiavgift. Sammenligningen med andre
private tiltak som samarbeider med kommunen om å drive et helhetlig
helse- og omsorgstilbud, bør ikke føre til et annet resultat.
Det er riktig at Høyesterettsdommen om Stiftelsen
Utleieboliger i Alta åpner for kompensasjon til private aktører
som kun står for utleie av omsorgsboliger når kommunen og den private
aktøren yter den lovpålagte tjenesten i et samvirke. Imidlertid
er det er grunnleggende prinsipp at merverdiavgiften skal skattlegge
det endelige innenlandske forbruk av varer og tjenester. Privatpersoner
som ikke driver “virksomhet” i kompensasjonslovens forstand anses som
sluttbruker etter systemet, og skal derfor ikke kunne nøytralisere
inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette gjelder på
nøyaktig samme måte som at en privatperson, som ikke oppfyller vilkårene for
registrering i Merverdiavgiftsregisteret, ikke har rett til fradrag
for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Selv om en næringsdrivende
er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, foreligger det uansett
ikke fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til oppføring
mv. av fast eiendom som skal dekke boligbehov, jf. merverdiavgiftsloven
§ 8-3 første ledd bokstav g).
Staten har gjennom Husbanken utviklet en omfattende
låne- og tilskuddsordning, blant annet for å sette funksjonshemmede
i økonomisk stand til å bo i egen bolig. Blant annet gis tilskudd
basert på brutto anleggskostnader, noe som innebærer at merverdiavgiften
medregnes ved utmålingen av tilskudd. En eventuell utvidelse av
den generelle kompensasjonsordningen, slik forslagstillerne går
inn for og gitt forutsetningen om at ordningen skal være provenynøytral,
tilsier at dagens låne- og tilskuddsordninger vil måtte vurderes.
På bakgrunnen av gjennomgangen ovenfor vil jeg
fraråde forslaget.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2013
Torgeir Micaelsen |
Dag Ole Teigen |
leder |
ordfører |