4.1 Sammendrag

Finansklagenemnda er eit utanrettsleg tvisteløysingsorgan som handsamar tvistar mellom finansføretak og kundane deira. På bakgrunn av Dokument 8:88 S (2011–2012) om kompliserte spareprodukt, klageorgan og rolla til Finanstilsynet, og Innst. 312 S (2011–2012) frå finanskomiteen på Stortinget, gjorde Stortinget 13. juni 2012 vedtak nr. 601 om Finansklagenemnda:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda som kan bidra til å styrke klagers rettssikkerhet.»

I Meld. St. 4 (2012–2013) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2011–2012, vart det kort greidd ut om pågåande og relevante regelverksprosessar i Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet. Det vart òg varsla at Finansdepartementet i samråd med partar som saka vedkjem, ville vurdera om det trengst fleire tiltak, mellom anna om det er grunnlag for endringar i organiseringa og verksemda i Finansklagenemnda, for å styrkja rettstryggleiken til klagarane i tvistar med finansføretak.

I dette kapitlet gjer Finansdepartementet greie for korleis regjeringa følgjer opp Stortingets oppmodingsvedtak om Finansklagenemnda. Kapitlet inneheld ei framstilling av korleis Finansklagenemnda er oppbygd i dag, korleis liknande klagenemnder er organiserte i dei andre skandinaviske landa, kva for relevant regelverksarbeid som frå før er sett i gang uavhengig av oppmodingsvedtaket til Stortinget, og kva for andre tiltak som har vore drøfta for å følgja opp vedtaket. Kapitlet gjev òg eit oversyn over forbrukarvernet i finansmarknaden.

Hovudbodskapen i kapitlet er at regelverksarbeidet som er i gang, kan gjera det tryggare og lettare for forbrukarane å få løyst tvistar med finansføretak, samstundes som det kan gjerast fleire tiltak for å styrkja stillinga til forbrukarane i klagesakshandsaminga i Finansklagenemnda. Ein viser til meldinga for nærare omtale.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen mener det er avgjørende at forbrukernes interesser og rettigheter ivaretas på en god måte. Dette er særlig viktig i et marked som er så komplekst og viktig for forbrukerne som finansmarkedet. Komiteen viser til at forbrukervernet på finansmarkedsområdet er styrket de senere årene. Komiteen er samtidig opptatt av at forbrukervernet kontinuerlig videreutvikles og forbedres.

Komiteen understreker viktigheten av en velfungerende ordning for tvisteløsning innen bank og forsikring, som både forbrukerne og næringen har tillit til.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, mener Finansklagenemnda generelt er et velfungerende og effektivt tvisteløsningsorgan, men at det har vært behov for visse forbedringer. Dette var også bakgrunnen for anmodningsvedtaket i Dokument 8:88 (2011–2012) om kompliserte spareprodukter, klageorgan og Finanstilsynets rolle, hvor flertallet ba regjeringen «vurdere om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemda som kan bidra til å styrke klagers rettssikkerhet».

Flertallet støtter de endringer som nå er foreslått. Flertallet mener det er fornuftig at det fastsettes i styringsdokumentene til Finansklagenemnda at lederen og nestlederen i hver fagnemnd skal være en høyt kvalifisert jurist som er nøytral overfor avtalepartene og de næringene og interessegruppene som avtalepartene representerer. Flertallet mener også at utvidelse av nemndene fra fem til sju medlemmer, inkludert de nye kravene til faglighet, vil styrke nemndbehandlingen.

Flertallet mener det er viktig at det også blir lettere for forbrukere å melde inn godt utformede klager til Finansklagenemnda. Flertallet er følgelig tilfreds med at Finansklagenemndas styre skal utrede og gjennomføre forbedringstiltak på dette området, hvor det tas bl.a. sikte på å gi god veiledning på Internett om hvordan en klage skal leveres, og ellers legge til rette for bruk av hensiktsmessige elektroniske løsninger ved innlevering av klager. Flertallet legger til grunn at klagere fortsatt vil kunne få veiledning fra Finansklagenemndas sekretariat om hvordan en klage skal settes opp.

Flertallet slutter seg også til oppfordringen til finansforetakenes organisasjoner om å skille tydelig mellom interne klageordninger og en nøytral klageinstans som Finansklagenemnda når finansforetakene kommuniserer med kundene sine. Finansforetakene bør informere tydelig om Finansklagenemnda, og oversende klager dit om de er av en slik karakter at de bør behandles av et uavhengig organ. Flertallet merker seg at dette er også i tråd med nye retningslinjer fra Finanstilsynet.

Flertallet gir videre sin fulle tilslutning til arbeidet med nye regler om tvisteløsning på finansmarkedsområdet, som blant annet vil gi forbrukerne rett til nemndbehandling av tvister, uavhengig av om finansforetaket er nemndtilknyttet eller ikke. Flertallet mener også at det er riktig at finansforetak som ikke aksepterer nemnduttalelser i forbrukerens favør, må dekke sakskostnadene ved en eventuell rettssak. Flertallet mener dette styrker forbrukers rettssikkerhet fordi det bidrar til å ta bort den økonomiske risikoen for forbrukeren ved å reise søksmål hvis finansforetaket ikke følger opp en nemndsavgjørelse i kundens favør, og at dette samtidig kan virke disiplinerende på finansforetakene. Samlet vil de to tiltakene, i kombinasjon med endringene i Finansklagenemda, bety betydelig forbedret forbrukervern i finansmarkedsområdet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:88 S (2011–2012) om kompliserte spareprodukter, klageorgan og Finanstilsynets rolle, fremmet av representanter fra Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fremmet en rekke forslag for å bedre forbrukervernet i finanssaker i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslaget, jf. Innst. 312 S (2011–2012). Dette medlem viser blant annet til begrunnelsen gitt i representantforslaget og i stortingsinnstillingen for å opprette et uavhengig, statlig klageorgan for finansielle tjenester. Dette medlem mener at Finansklagenemnda ikke fungerer etter hensikten, og at de endringene i nemndas organisering som har blitt vedtatt er ikke er tilstrekkelige. Dette medlem mener at Finansklagenemnda bør erstattes av et uavhengig, statlig klageorgan for finansielle tjenester.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det opprettes et uavhengig, statlig klageorgan for finansielle tjenester.»