Den finansielle infrastrukturen er dei systema som
tek hand om dei finansielle transaksjonane som følgjer av økonomisk
samhandel. Det er viktig for alle økonomiar at slike transaksjonar
kan gjennomførast raskt, sikkert og til låge kostnader. Betalingar kan
gjennomførast ved at betalaren overleverer kontantar til mottakaren.
Alternativet er at betalinga vert organisert av ein mellommann,
til dømes ein bank. Mellommannen kan tilby papirbaserte eller elektroniske
betalingsløysingar, men i dag vert mykje betalt elektronisk gjennom
eit komplekst nettverk av system hjå bankane, avreknings- og oppgjerssentralar, IT-leverandørar
og teleselskap. Bruken av elektroniske løysingar aukar frå år til
år, og det er ikkje mange land der ein i større mon enn i Noreg
nyttar nettbank, betalingskort o.a. til å innleia finansielle transaksjonar.
Berre sidan tusenårsskiftet har varekjøpa med betalingskort auka
frå om lag 30 pst. til meir enn 50 pst. i høve til konsumet i norske
hushald. Om lag 70 pst. av rekningsbetalingane og andre transaksjonar skjer
no gjennom nettbankane, mot rundt 30 pst. for tolv år sidan.
Utviklinga er marknadsdriven og medverkar til høgare
effektivitet og lågare kostnader. Jamvel om det er enkle oppgåver
betalingssystemet utfører, er systema komplekse. Ein kan difor ikkje
venta at dei som nyttar systema – det vil seia betalarane og dei som
tek imot betalingane – skal setja tilstrekkelege krav til tryggleik
og reserveløysingar.
Systema er sårbare for teknisk svikt og trugsmål utanfrå.
Svikt i systema, òg i korte periodar, kan få store følgjer for økonomien
si evne til å halda oppe produksjon og handel. Dei samfunnsøkonomiske kostnadene
ved alvorleg svikt i betalingssystema er truleg mykje større enn
det inntektstapet systemeigarane vil få. Det er difor viktig at
systemeigarane har nok tilskuv til å utvikla gode og robuste tiltak
som kan setjast inn mot ulike trugsmål, og at styresmaktene legg
til rette for utviklinga av trygge og effektive system. Styresmaktene
og finansnæringa samarbeider om mange spørsmål på dette området,
mellom anna gjennom arbeidet i Beredskapsutvalet for finansiell
infrastruktur (BFI), som er samansett av representantar frå styresmaktene,
bankane og andre sentrale brukarar av infrastrukturen. Utvalet er
skipa for å tryggja ei best mogleg samordning av vernebuingsarbeidet
i den finansielle infrastrukturen, jf. òg kapittel 8 om verksemda
til Finanstilsynet.
Dette kapitlet gjev eit oversyn over hovuddraga ved
den finansielle infrastrukturen i Noreg og skildrar sårbarheit knytt
til svikt i systema, kriminalitet og trugsmål utanfrå. Kapitlet
handlar òg om utfordringane på dette området, og kva styresmaktene
og systemeigarane kan gjera for å minska sårbarheita. Ein viser
til meldinga for nærare omtale.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til at det er
avgjørende for finansiell stabilitet at den finansielle infrastrukturen, dvs.
de systemene som tar hånd om de finansielle transaksjonene som følger
av økonomisk samhandel, er solid og god. Det er viktig for alle
økonomier at slike transaksjoner kan gjennomføres raskt, sikkert og
til lave kostnader. Komiteen mener på denne bakgrunn
at problemstillinger tilknyttet den finansielle infrastrukturen
naturlig hører hjemme i vurderingen av situasjonen i finansmarkedet,
og er fornøyd med at det er gitt en omfattende behandling av dette i
årets finansmarkedsmelding.
Komiteen konstaterer at stabiliteten
i den finansielle infrastrukturen i Norge er relativt god, og tapene
som følge av misbruk og svindel er små. Komiteen viser
til at bruken av elektroniske løsninger øker fra år til år, og Norge
ligger langt fremme i bruken av nettbank, betalingskort osv. Dette,
sammen med felles infrastrukturløsninger bankene imellom, bidrar
til at det norske betalingssystemet er enkelt og kostnadseffektivt
å bruke for folk og bedrifter.
Komiteen merker seg samtidig
at den finansielle infrastrukturen er sårbar for teknisk svikt,
kriminalitet og andre trusler. Komiteen er urolig
for at svikt i systemene, selv i korte perioder, kan få store følger
for økonomiens evne til å opprettholde produksjon og handel. Komiteen mener
utviklingen i bruken av betalingstjenester og endringene som skjer i
den finansielle infrastrukturen stiller stadig større krav til bankene
og myndighetene. Komiteen understreker at sikkerheten
og stabiliteten i systemene må ligge til grunn for teknologisk utvikling
og nye tjenestetilbud.
Komiteen mener det er viktig
at finansnæringen og myndighetene samarbeider om spørsmål knyttet
til sikring av systemene og de funksjonene de skal ivareta, og at
samarbeid om vern mot trusler videreutvikles. Komiteen merker
seg at det i inneværende år blant annet skal etableres en felles
enhet for håndtering av angrep mot infrastrukturen, kalt FinansCert.
Det kan bidra til å verne kundene bedre mot stadig mer alvorlige
trusler fra kriminelle.
Komiteen mener det er positivt
at Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere om det er behov
for regelverksendringer på dette feltet for å ytterligere fremme
en stabil og solid finansiell infrastruktur.