Forslagsstiller viser til at konflikt mellom
foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn. Det gjelder konflikter
både før og etter samlivsbrudd.
Forslagsstillerne vil understreke at arbeid
for å forebygge konflikter og brudd er viktig å prioritere. Ved
å forebygge konflikter og samlivsbrudd kan barn, foreldre og samfunnet
spares for store lidelser og kostnader. Familievernet gjør et omfattende
og viktig arbeid på forebyggingssiden.
Forslagsstillerne viser til at noen ganger er
imidlertid et brudd nødvendig og til det beste. Da er det viktig
at familien får hjelp til å sørge for at dette går så bra som mulig
for alle parter, og at ungene klarer seg best mulig gjennom prosessen.
Familievernet har også en stor oppgave med hensyn til å hjelpe og
støtte familiene etter et brudd. Det viktigste for barna er å forhindre
et høyt konfliktnivå, i intakte parforhold så vel som i skilsmissesituasjoner.
Forslagsstillerne fremhever familievernet som
et av samfunnets viktigste hjelpetilbud til familier i konflikt.
Det statlige og det ideelle familievernet gir et tilbud om behandling
og rådgivning der det oppleves vansker, konflikter eller kriser
i familien, bestående av parterapi, familieterapi og mekling ved
samlivsbrudd. Ved samlivsbrudd kan familievernet gi hjelp og veiledning
til fortsatt å være gode foreldre.
Det understrekes at familievernets viktigste
oppgave bør være å forebygge at konflikter oppstår.
Forslagsstillerne mener det er behov for en
handlingsplan for å redusere konflikter og bedre foreldresamarbeid
etter brudd. En slik plan må blant annet inneholde:
Forslagsstillerne mener familievernet må få
økte ressurser, og man må ha mer mekling for å forebygge at saker
kommer til domstolen.
Forslagsstillerne mener derfor det er på tide
å gå tilbake til tre obligatoriske meklingstimer.
«Fortsatt foreldre» er et kurs- og kompetanseprogram
om foreldresamarbeid etter samlivsbrudd som er utviklet ved Modum
Bads Senter for familie og samliv.
Forslagsstillerne mener dette arbeidet må styrkes ytterligere
slik at dette kurset kan brukes mer aktivt og gis med mer individuell
oppfølging til de enkelte familier.
Konflikter vil forebygges og foreldrene kan
få større innsikt i egen konflikt dersom barnas stemme blir tydeligere.
Forslagsstillerne viser til at barn har rett
til å bli hørt i alle forhold som angår barnet selv.
Forslagsstillerne viser til at Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) over flere år har ledet et viktig
pilotprosjekt, «Ser du meg?»-prosjektet, som er rettet mot barn
og foreldre som har store samarbeidskonflikter etter samlivsbrudd.
Tilbudet til familier som lever i høy konflikt etter samlivsbrudd
må derfor videreutvikles.
Forslagsstillerne viser til at det er behov
for nye studier på effekten av samlivsbrudd på de minste barna,
effekten av foreldrekonflikt, på konsekvenser av nye familiestrukturer,
for eksempel delt bosted. Det er behov for mer forskning på effekter
av langvarig konflikt i intakte parforhold, samt effekten av mekling
på barns adferd, livskvalitet og helse, og hvordan barn kan bli
hørt på best mulig måte i meklingsprosessen.
Forslagstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan
for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og
Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet,
Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
vil vise til representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind
Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen hvor de ber regjeringen
legge fram en handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.
Komiteen mener som forslagstillerne
at konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn. Komiteen mener
det er viktig med et godt og tilgjengelig meklingstilbud i familiverntejensten
og god hjelp til bedre foreldresamarbeid.
Komiteen vil vise til statsrådens
svarbrev (vedlagt) hvor det fremkommer at det er et prioritert mål
for familieverntjenestene å bedre utnyttelsen av meklingsordningen
og tilbudet til foreldre og barn i høykonfliktsaker, som alternativ
og supplement til domstolsbehandling. Komiteen viser
videre til at regjeringen vil styrke tilbudet til voldsutsatte barn
og at familieverntjenestene skal øke kompetansen, utviklingsarbeidet
og tilbudet til barn og familier med voldsproblematikk.
Komiteen vil understreke viktigheten
av barns rett til å bli hørt i alle forhold som angår barnet selv, og
er glad for regjeringens satsing på dette området. Komiteen vil
vise til Prop. 106 L (2012–2013) hvor det å sikre barns rett til
å bli hørt og medvirke gjennom hele prosessen står sentralt. I Prop.
85 L (2012–2013) om endringer i barneloven blir det lagt frem forslag
som skal styrke barns mulighet til deltakelse i foreldretvister. Komiteen viser
ellers til statsrådens svarbrev hvor dette omtales bredere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil vise til at
regjeringen er godt i gang med utviklingen av et tilpasset og tilgjengelig
tilbud til foreldre i konflikt, og har tillit til at regjeringen
videreutvikler og styrker dette arbeidet og viser med det til statsrådens
svarbrev til komiteen. Flertallet mener på den bakgrunn
det ikke er nødvendig å utarbeide en handlingsplan slik forslagsstillerne
foreslår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at det legges til rette for et helhetlig
tilbud, med gode prosesser for familier som møter det offentlige
hjelpeapparatet etter samlivsbrudd. Disse medlemmer mener
familievernet gjør et viktig arbeid for å hjelpe familier som har
problemer, og vil i denne sammenheng for øvrig vise til sine merknader
i innstillingen til Prop. 106 L (2012–2013), om betydningen av familievernets
arbeid og betydningen av et godt samarbeid mellom familievern og
barnevern. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og evaluere
det offentlige tilbudet til foreldre som trenger bistand ved samlivsbrudd,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er et prioritert mål knyttet til familievernstjenestene
at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å samarbeide om
barna, både før og etter samlivsbrudd. Flere foreldre med høyt konfliktnivå
kommer fram til gode og holdbare avtaler om barna gjennom mekling,
der sakene er egnet for dette. Flere familievernkontor har etablert
faste skolerte meklerteam for høykonfliktfamilier. Alle samarbeidsprosjekt
og metodeprosjekt i familieverntjenesten er blitt kartlagt for videre
utvikling av metode i høykonfliktsaker. Disse medlemmer fremholder
at dette arbeidet må videreføres og styrkes.
Disse medlemmer registrerer likevel
at antallet barnefordelingssaker for domstolene har økt. Dette er
bekymringsfullt og må tas på alvor. En ser også en tendens i slike
saker, hvor foreldre ikke kommer til enighet om fordeling av samvær,
at far ønsker mer samvær enn tidligere. Disse medlemmer er av
den oppfatning at delt omsorg bør være lovens utgangspunkt, og at
dette bør være obligatorisk etter et samlivsbrudd med mindre noe
annet er avtalt eller nødvendig for å ivareta barnets rettigheter. Disse medlemmer mener
at delt omsorg er med på å dempe konfliktnivået mellom foreldrene
ved samlivsbrudd. Disse medlemmer mener også at familievernkontorene
i mye større grad enn i dag bør oppfordre til delt omsorg ved samlivsbrudd.
Disse medlemmer viser også til
Sverige, hvor barn har en lovfestet rett til samvær og kontakt med
begge foreldre, og mener dette er et prinsipp som burde vært overført
til Norge.
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i Innst. 374 L (2012–2013), jf. Prop. 85 L (2012–2013),
der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmet forslag om
at begge foreldre ved samlivsbrudd skal likestilles mht. omsorg
og samvær med sine barn.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for
barn. Det gjelder konflikter både før og etter samlivsbrudd.
Dette medlem er glad for at statsråden
i sitt svarbrev skriver at regjeringen vil videreutvikle og styrke
arbeidet med et tilpasset og tilgjengelig tilbud til foreldre i
konflikt. Dette medlem vil understreke at målet må
være å forebygge konflikt. Målet må være å bidra til at foreldre
etter samlivsbrudd ikke kommer i konflikt, men kan ha et godt samarbeid
om foreldreoppgaven etter bruddet. Dette medlem mener
det er behov for en helhetlig handlingsplan for bedre samarbeid
etter brudd, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan
for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.»
Dette medlem mener en slik plan
blant annet må inneholde:
1. Mer obligatorisk mekling
Dette medlem mener familievernet
må få økte ressurser, og man må ha mer mekling for å forebygge at
saker kommer til domstolen.
Dette medlem mener derfor det
er på tide å gå tilbake til tre obligatoriske meklingstimer.
2. «Fortsatt foreldre»-kurs
«Fortsatt foreldre» er et kurs- og kompetanseprogram
om foreldresamarbeid etter samlivsbrudd som er utviklet ved Modum
Bads Senter for familie og samliv.
Dette medlem mener dette arbeidet
må styrkes ytterligere slik at dette kurset kan brukes mer aktivt
og gis med mer individuell oppfølging til de enkelte familier.
3. Lytte mer til barna
Konflikter vil forebygges og foreldrene kan
få større innsikt i egen konflikt dersom barnas stemme blir tydeligere.
4. Styrket støtte til familier i høykonflikter
i prosjektet «Ser du meg?»
Dette medlem viser til at Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) over flere år har ledet et
viktig pilotprosjekt, «Ser du meg?»-prosjektet, som er rettet mot
barn og foreldre som har store samarbeidskonflikter etter samlivsbrudd.
5. Mer forskning
Dette medlem viser til at det
er behov for nye studier på dette området. Det gjelder blant annet
effekten av samlivsbrudd på de minste barna, effekten av foreldrekonflikt,
på konsekvenser av nye familiestrukturer, for eksempel delt bosted.
Dette medlem viser
videre til at komiteen nylig har hatt til behandling Innst. 374
L (2012–2013), jf. Prop. 85 L (2012–2013)Endringer i barneloven
(om barneperspektivet i foreldretvister). Dette medlem vil
påpeke paradokset i at statsråden og regjeringen er så opptatt av
familier i konflikt, uten å se behovet for å styrke familievernet
og innsatsen i det forebyggende arbeidet som kan skåne barn fra
å utsettes for situasjoner med konflikter mellom foreldre.
Økt innsats i familievernet kan for det første
forebygge flere samlivsbrudd der hvor dette er mulig og hensiktsmessig,
dernest kan det bidra til at foreldre samarbeider godt om omsorgen
for barna etter brudd og dermed hindre konflikter som barna kan
lide under.
Dette medlem viser til at en
rekke familievernkontorer for tiden har store utfordringer med for liten
kapasitet og for lite ressurser i forhold til etterspørsel og behov. Dette
medlem viser til at Familievernkontoret i Sør-Trøndelag
har innført midlertidig inntaksstopp. Familievernkontorer melder om
en stadig økning i henvendelser og saker. Obligatorisk mekling tar
opp mye tid og ressurser, mens andre parsamtaler, terapi, veiledning
og forebyggende arbeid må nedprioriteres. Dette medlem viser
til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer
og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd,
er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem mener
det er uakseptabelt at familievernet ikke bevilges midler nok til
å sørge for et forsvarlig og godt tilbud til alle som trenger og
etterspør det. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslår å styrke
bevilgningen til det statlige- og kirkelige familievernet med 50
mill. kroner. Det er behov for en akutt kapasitetsøkning, økt klientbehandling
og mer forebygging.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomgå og evaluere
det offentlige tilbudet til foreldre som trenger bistand ved samlivsbrudd,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan
for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.
Tilrådingen fremmes av komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet.
Komiteen viser til dokumentet
og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:106 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans
Olav Syversen om handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter
samlivsbrudd – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen av
26. april 2013 hvor det bes om uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans Olav
Syversen.
Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen
legge fram en handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.”
Det er kjent gjennom forskning at barn og unge tar
skade av å leve sammen med foreldre som har store og langvarige
konflikter, både når de lever sammen og etter samlivsbrudd. Det
er viktig at barna får hjelp. Jeg er opptatt av å gi foreldre med
høyt konfliktnivå hjelp til å løse/dempe konfliktene gjennom et
godt og tilgjengelig meklingstilbud i familieverntjenestene og hjelp
til bedre foreldresamarbeid. Familieverntjenestene styres av Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Direktoratet blir instruert
gjennom årlige tildelingsbrev og etatstyring fra departementet.
Det er et prioritert mål for familieverntjenestene å
bedre utnyttelsen av meklingsordningen og tilbudet til foreldre
og barn i høykonfliktsaker, som alternativ og supplement til domstolsbehandling.
Tilbudet til voldsutsatte barn skal styrkes. Familieverntjenestene skal
øke kompetansen, utviklingsarbeidet og tilbudet til barn og familier
med voldsproblematikk.
Barn har rett til å bli hørt i alle forhold
som angår barnet selv og jeg er opptatt av å styrke barns rett til medvirkning.
Barns medvirkning er derfor et av hovedtemaene i forslagene til
endringer i barnevernloven og det er også foreslått endringer i
barneloven for å styrke barns mulighet til medvirkning i foreldretvister.
I barnevernloven foreslår jeg blant annet å innføre en ny overordnet
bestemmelse om medvirkning som vil understreke barnets rett til
deltakelse i alle forhold som berører det, ikke bare når det skal
treffes avgjørelser. Barns medvirkning skal ses på som en prosess.
Dette skal bidra til at barnets synspunkter kommer frem og at barneverntjenesten
dermed får et bedre grunnlag for sine beslutninger. En overordnet bestemmelse
om medvirkning vil bidra til bevisstgjøring og reell styrking av
barns deltakelse.
I barneloven foreslår jeg blant annet å presisere
at også barn under syv år som er i stand til å danne seg egne synspunkter,
skal få mulighet til å uttale seg før det tas avgjørelser om personlige
forhold for barnet. Forslaget vil bidra til at domstolen i større
grad sørger for at også yngre barn får si sin mening i saker om foreldreansvar,
bosted og samvær. Det foreslås videre å presisere at barn skal få
si sin mening om alle relevante spørsmål saken reiser, og at barnets
mening skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet.
I mekling ved familievernkontorene blir barnets uttalerett
ofte ivaretatt gjennom foreldrene, det vil si at det er foreldrene
som videreformidler barnets synspunkter. I likhet med forslagsstillerne
ser jeg et behov for å la barnets stemme komme tydeligere fram i
meklingsprosessen. Gjennom tildelingsbrevet har Bufdir fått i oppdrag
å utvikle metodikk som sikrer ivaretakelsen av barns interesser
når foreldrene er i konflikt, slik at barnets perspektiv kommer
fram og får betydning i saken.
Mekling i foreldretvister og familieverntjenestenes
arbeid med høykonfliktsaker
Foreldre med felles barn under 16 år må møte
til mekling før de kan søke om separasjon eller skilsmisse. Det
samme gjelder for samboende foreldre som flytter fra hverandre og
foreldre som ønsker å få saken behandlet av domstolen. Formålet
med meklingen er at foreldrene skal få hjelp til å inngå avtaler om
hvor barna skal bo fast og gode samværsordninger. Meklingen skal
foregå på familievernkontoret eller hos annen godkjent mekler.
I 2007 ble antall obligatoriske meklingstimer
redusert fra tre til en for å gi rom for en mer fleksibel og målrettet
behandling av meklingssakene i familieverntjenestene. Sintefs1) evaluering av meklingsordningen viser
at avtaleoppnåelsen ved mekling ligger på om lag samme nivå som
før omlegging av det obligatoriske timetallet, ca 75 %, til tross
for at den gjennomsnittlige tidsbruken er vesentlig redusert.
1) SINTEF A20162 – Rapport - Evaluering av mekling
etter ekteskapslov og barnelov - Er meklingsordningen tilstrekkelig
innrettet mot de vanskelige sakene, opplever foreldrene mekling
som nyttig, og er barnets beste en rettesnor for avtalen? (Marian
Ådnanes, Gry Mette D. Haugen, Heidi Jensberg, Minna Rantalaiho,
Tonje Lossius Husum)
Da den nye ordningen ble innført i 2007, ble
meklingstilbudet styrket, ved at antallet tilgjengelige meklingstimer
økte fra fire til inntil syv timer. Dette gir rom for å bruke god
tid på å komme frem til en løsning når foreldrene ikke er enige
om barna og konfliktnivået er høyt. Dette krever imidlertid at partene
er villige til å forhandle og bør derfor baseres på frivillighet.
Mitt mål er at flere foreldre med høyt konfliktnivå selv skal ønske
å benytte det frivillige meklingstilbudet. Vi arbeider med å gjøre
fordelene ved å benytte seg av meklingstilbudet og familievernet
tilbud til familier med høyt konfliktnivå bedre kjent, både for
foreldre og profesjonelle aktører som dommere og advokater. Det
skal satses videre på informasjons- og samarbeidstiltak for å øke
kjennskapen til familieverntjenestens tilbud og synliggjøre familievernet
som alternativ til domstolsbehandling.
Det er verdt å merke seg at det i foreldretvister om
foreldreansvar, fast bosted og samvær der det ikke oppnås avtale
ved familievernkontorene som regel er svært høyt konfliktnivå mellom
foreldrene. Det er også en overrepresentasjon av saker der det er påstander
om vold, overgrep, trakassering, rus, psykiske lidelser eller andre
alvorlige forhold ved en av eller begge foreldrene. Sistnevnte saker
vil som regel være best egnet for ordinær domstolsbehandling.
Sintefs evaluering av meklingsordningen viser
at meklingsordningen fungerer godt for det store flertallet av foreldre.
Det er likevel utfordringer med å nå fram til foreldre som har særlig
høyt konfliktnivå og det er derfor et prioritert mål for familieverntjenestene
at disse foreldrene får hjelp til å samarbeide om barna. Jeg ønsker
at foreldre med høyt konfliktnivå skal komme fram til gode og holdbare
avtaler om barna gjennom mekling der sakene er egnet for dette. Får
man til flere avtaleløsninger mellom foreldrene uten bruk av domstolene,
vil dette kunne motvirke eskalering av konfliktnivået mellom foreldrene
og gi raskere ro og forutsigbarhet for barna. Det er viktig at måloppnåelsen
i meklingsordningen er god.
Bufdir har fått i oppdrag å gjennomføre et utviklingsprosjekt
for høykonfliktsaker i familieverntjenestene. Målet med prosjektet
er å utvikle gode metoder i disse sakene og etablere beste praksis
for familieverntjenestens arbeid. Ulike familievernkontorer rundt
om i landet har fått spesifikke utviklingsoppdrag, for eksempel
å bedre meklingstilbudet for minoritetsetniske brukere, øke andelen
saker hvor barna blir hørt, identifikasjon av risikosaker og å fremme
samarbeid med tingretten, sakkyndige og advokater. Det er videre
satt i verk organisatoriske og fagmetodiske tiltak gjennom opplæring
og bruk av ulike meklingsmodeller for å styrke meklernes metodisk
kompetanse i håndtering av høykonfliktsaker. Flere familievernkontor
har etablert faste skolerte meklerteam for høykonfliktfamilier.
Bufdir skal i sitt arbeid også bygge videre på kunnskapen fra ”Ser
du meg” prosjektet i sitt videre utviklingsarbeid med å ivareta
familier med høyt konfliktnivå, med særlig blikk for barna.
For å sikre helhetlige tiltak overfor den enkelte familie
og barn er det viktig å videreutvikle samarbeid og gjensidig kompetanseutveksling
mellom barnevernet og familieverntjenestene. Videre skal samarbeid
med annet kommunalt hjelpeapparat, herunder krisesentertilbudene,
samt NAV, domstoler mv. utvikles og videreføres.
Som representantene omtaler, har Folkehelseinstituttet
på oppdrag fra Bufdir utarbeidet en rapport om hvilken kunnskap
man har i dag både nasjonalt og internasjonalt om konsekvenser av
foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling. Folkehelseinstituttet finner
at det foreligger få norske og nordiske studier om konflikt mellom
foreldre, konsekvenser for barn og unge og om mekling. Resultatene
fra studier både i og utenfor Norden tyder imidlertid på at foreldrekonflikt
er assosiert med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadende
atferd og lavere selvtillit blant barn og ungdom. Som vist er det
satt i gang en rekke tiltak knyttet til familier med høy konfliktnivå.
Jeg er opptatt av at Bufdir som fagdirektorat på området bør ha
mest mulig forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for sine tiltak.
I løpet av 2013 og 2014 vil det bli publisert
nytt datamateriale om samarbeidet i norske familier der foreldre
ikke lenger bor sammen. Etter bidragsreformen i 2003 som førte til
en sterk og ønsket økning i private avtaler om bosted, samvær og
bidrag, har departementet valgt å hente inn kunnskap om hvordan familiene
ordner seg gjennom en større intervjuundersøkelse gjennomført av
Statistisk sentralbyrå. Bostedsavtaler og samvær blir grundig kartlagt,
og det blir også spurt om hvordan samarbeidet mellom foreldrene
virker.
Jeg har vurdert representantenes forslag om
en handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd
og mener det ikke er nødvendig å utarbeide en slik plan. Vi er allerede
godt i gang med utviklingen av et tilpasset og tilgjengelig tilbud
til foreldre i konflikt; et arbeid som skal videreutvikles og styrkes.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 6. juni 2013
Gunn Karin Gjul |
Lene Vågslid |
Leder |
ordfører |