Det vises i proposisjonen til at EU i 2010 vedtok å
opprette Det europeiske støttekontoret på asylfeltet (EASO), som
har fått sete på Malta. Støttekontoret skal i henhold til mandatet
bl.a. styrke samarbeidet mellom EU-landene på asylfeltet. Det skal
bidra til å identifisere anbefalt praksis (best practices) i asylspørsmål,
organisere og koordinere aktiviteter knyttet til informasjon om
opprinnelsesland, støtte arbeidet med å overføre personer med beskyttelsesbehov innen
EU, organisere opplæring på feltet, gi anbefalinger om videreutvikling
av asylpolitikk og -lovgivning samt koordinere såkalte asylstøtteteam
som består av nasjonale eksperter, som etter anmodning i kortere
perioder kan bistå medlemsland som er utsatt for et særskilt press
i form av høye ankomster av asylsøkere.
I forordningen om opprettelse av EUs støttekontor
EASO, europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 439/2010 om opprettelse
av et europeisk støttekontor på asylfeltet, åpnes det for at de
såkalte assosierte landene, Norge, Sveits, Island og Liechtenstein,
skal kunne delta i kontorets virksomhet. Forordningen er ikke Schengen-relevant.
Ettersom gjennomføring av avtalen krever bevilgningsvedtak,
er Stortingets samtykke til inngåelse nødvendig i medhold av Grunnloven § 26
annet ledd.
Det vises i proposisjonen til at det er en målsetting
at Norge kan delta i det europeiske asylsamarbeidet før sommeren
og at avtalen derfor fremlegges for Stortinget før den er undertegnet. Fra
undertegning og frem til EU har fullført sine interne godkjenningsprosedyrer,
kan avtalen anvendes midlertidig, jf. avtalens artikkel 13 nr. 3. Forutsatt
at Stortingets samtykke er innhentet, tas det sikte på at Norge
ved undertegning avgir erklæring om midlertidig anvendelse.
Det vises i proposisjonen til at Norge har forhandlet
sin tilknytningsavtale sammen med de tre andre assosierte landene.
De fire avtalene for de assosierte landene er identiske når det
gjelder materielle rettigheter og plikter, med enkelte tilpasninger
ut fra nasjonale rettstradisjoner og fordi Sveits ikke er med i
EØS.
Avtalen gir Norge i det alt vesentlige samme
rettigheter og plikter som EU-landene, med unntak av at den norske
styrerepresentanten ikke vil kunne delta i avstemninger. Dette tilsvarer
den ordningen som gjelder for Danmark.
Støttekontoret skal legge til rette for, koordinere og
bedre samarbeidet mellom EUs medlemsland på asylfeltet. I fortalen
til forordningen slås det blant annet fast at for at støttekontoret
skal kunne oppfylle sitt formål, skal land som har avtaler med EU
på områder som omfattes av forordningen, særlig Island, Liechtenstein,
Norge og Sveits, kunne delta i støttekontorets arbeid.
I proposisjonens kapittel 3 gis en nærmere beskrivelse
av de enkelte bestemmelser i avtalen om Norges deltakelse i EASO
og av innholdet i forordningen om opprettelse av støttekontoret.
Det vises i proposisjonen til at Norges andel
i 2011 av samtlige 31 deltakende lands BNP utgjorde 2,59 pst. Basert
på EASOs budsjett for 2013, ville dette ha utgjort ca. 2,5 mill.
kroner. Forslaget til budsjett, og Norges forventede andel av deltakerlandenes
samlede BNP, vil ventelig bli høyere i 2014 enn i 2013. Norges bidrag til
EASO i 2014 vil anslagvis utgjøre vel 3 mill. kroner.
I Prop. 1 S (2010–2011) er det redegjort for
de økonomiske og administrative konsekvensene av norsk medlemskap
i EASO. Kostnadene dekkes over kap. 400 post 1 og kap. 490 post
1. Inkludert prisjustering fra 2011 til 2013, er det budsjettert
med rundt 5,5 mill. kroner for 2013.
I tillegg til det årlige medlemsbidraget til
driften av EASO på Malta, vil det påløpe reiseutgifter knyttet til
deltakelsen på møter, primært til Malta.
Det vises i proposisjonen til at Norge allerede
i dag har utgifter knyttet til deltakelse i EU-organer på asyl-
og migrasjonsfeltet.
Det fremgår av proposisjonen at et viktig formål med
opprettelsen av EASO er å sette de land som mottar mange asylsøkere
i stand til selv å kunne håndtere søknadene. I den grad dette lykkes,
vil det samtidig redusere antall asylsøknader til øvrige land i
Europa og utgiftene til behandling av asylsøknader i Norge.
Nordmenn som ansettes på kontoret på Malta vil bli
lønnet av EASO og skal skatte til EU. Norge kan også velge midlertidig
å utplassere (sekondere) nasjonale eksperter til kontoret på Malta.
I så fall vil Norge måtte betale lønn, mens EASO skal yte diettpenger.
Lønn og annen godtgjørelse vil for denne gruppen av norske skatteytere
bli beskattet etter de alminnelige regler i norsk skattelov.
I den grad Norge ønsker å bistå med personale
til støtteteam som nevnt i forordningens kapittel 3, må direkte
utgifter til selve operasjonen, som reise, diettpenger og overnatting
betales av EASO. For øvrig antas det ikke at norsk tilslutning til EASO
vil ha direkte utgiftskonsekvenser.
Det vises i proposisjonen til at EASO har som oppgave
å gi viktige bidrag til det praktiske samarbeid på asylfeltet i
Europa, blant annet gjennom støtte til medlemsland som mottar svært mange
asylsøkere. Videre pekes det i proposisjonen på at EASO skal bidra
til å gjennomføre EUs felles europeiske asylsystem, CEAS, som Norge
ikke deltar i, men som Norge har interesse av at EU-landene gjennomfører
best mulig. Det er både i søkernes og Norges interesse, at landene
i Europa klarer å håndtere asylankomstene og at søknadene behandles
på en betryggende måte. Samtidig er det viktig for Norge å vise
solidaritet og gi støtte til europeiske land som mottar uforholdsmessig
mange asylsøkere.
Det pekes i proposisjonen på at et tettere praktisk samarbeid
i Europa er viktig for å få og opprettholde god kunnskap om ulike
sider av utviklingen på asylfeltet, blant annet når det gjelder
tilstrømning av ulike grupper asylsøkere. Deltakelse i EASO vil
gi Norge innsyn i forholdene i EU og i hvordan sakene håndteres
av de land Norge samarbeider med. I tillegg kan Norge bidra med
erfaring og kunnskap, for eksempel når det gjelder organisering
av asylsaksbehandlingen, kunnskap om særskilte grupper av asylsøkere
og arbeid med innhenting av informasjon om forholdene i asylsøkernes
opprinnelsesland.
Det vises i proposisjonen til at Dublinsamarbeidet,
som regulerer hvilket land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad,
er viktig for Norge. Gjennom dette samarbeidet ønsker man å sikre
at ikke flere land behandler asylsøknader fremmet av samme søker.
Norge har en interesse i at landene som deltar i Dublinsamarbeidet
er i stand til å behandle asylsøknadene på rett måte. Ved anvendelsen
av Dublin II-forordningen er det bl.a. viktig for Norge at mottaksforhold,
asylpraksis og asylprosedyrer i landene vi samarbeider med, er i
samsvar med internasjonale standarder, slik disse bl.a. er definert
av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. EASO vil kunne bidra
til dette.
Det vises i proposisjonen til at inngåelse av avtalen
ikke medfører behov for lov- eller forskriftsendringer.
Det fremgår av proposisjonen at Justis- og beredskapsdepartementet
tilrår inngåelse av avtale mellom Norge og EU om norsk deltakelse
i Det europeiske støttekontoret på asylfeltet, EASO, og at Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Lise Christoffersen, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 140 S (2012–2013) Samtykke
til inngåelse av avtale mellom Norge og EU om vilkårene for Norges
deltakelse i Det europeiske støttekontoret på asylfeltet (EASO) og
gir sin tilslutning til at slik avtale inngås på det grunnlaget
som det er redegjort for i proposisjonen.
Komiteen viser til Stortingets
behandling 8. juni 2010 av Meld. St. 9 (2009–2010) om norsk flyktning-
og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv, jf. Innst. 327
S (2009–2010) fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Et samlet Storting
ga sin tilslutning til det sentrale budskapet i meldingen, at det
for å nå regjeringens overordnede mål på flyktning- og innvandringsområdet
– en human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk
og en styrt innvandring – var nødvendig med et tettere samarbeid
med andre europeiske land gjennom harmonisering av lover og regler.
Stortinget understreket betydningen av at en harmonisering av praksis
som et minimum skal bygge på våre internasjonale forpliktelser om
ansvar for mennesker med krav på beskyttelse.
I meldingen ble det blant annet redegjort for
EUs evaluering av EUs felles europeiske asylsystem (Common European
Asylum System (CEAS)), herunder forslaget om opprettelse av et europeisk
støttekontor på asylfeltet (European Asylum Support Office (EASO)). Komiteen viser til
Innst. 327 S (2009–2010), der en samlet komité om planene vedrørende
opprettelsen av EASO på Malta uttalte følgende:
«Komiteen støtter regjeringens ønske om at Norge
slutter seg til det planlagte europeiske støttekontoret på asylfeltet
(EASO). Det vil etter komiteens mening legge forholdene bedre til
rett for å sikre de overordnede målene om en human og rettssikker
asyl- og flyktningpolitikk, ikke bare i Norge, men i alle EUs medlemsland.
Ved anvendelse av Dublin-regelverket i asylsaksbehandlingen er det
viktig å kunne legge til grunn at mottaksforhold, asylpraksis og
asylprosedyrer i de landene vi samarbeider med, er i samsvar med
vedtatte europeiske og internasjonale standarder. Hovedutfordringen
for et felles europeisk asylsystem er å få alle landene til å følge disse
standardene.»
Komiteen viser videre til at
et samlet storting ved behandlingen av Meld. St. 9 (2009–2010) ga sin
tilslutning til at norsk tilknytning til det europeiske støttekontoret
på asylfeltet (EASO) skulle være ett av 22 prioriterte saksfelt
for regjeringen i arbeidet med videre oppfølging av meldingen. Komiteen anser
at det framforhandlede forslaget til avtale mellom Norge og EU om vilkårene
for Norges deltakelse i Det europeiske støttekontoret på asylfeltet
(EASO) er i tråd med de føringer Stortinget tidligere har gitt sin
tilslutning til.
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenriks-
og forsvarskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget av 29. april
2013.
Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler følgende
i brev av 5. juni 2013:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til kommunal- og forvaltningskomiteens utkast til innstilling
til Prop. 140 S (2012–2013) og har ingen ytterligere merknader.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til inngåelse av avtale
mellom Norge og EU om vilkårene for Norges deltakelse i Det europeiske
støttekontoret på asylfeltet (EASO).
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 10. juni 2013
Aksel Hagen |
Lise Christoffersen |
leder |
ordfører |