Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Håkon Haugli, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, deler regjeringens ambisjon om en bred mobilisering for folkehelse, for å bekjempe helseforskjeller og gi barn like muligheter. Vi må forebygge sykdom og fremme helse i alle sektorer i samfunnet.

Komiteen viser til at Folkehelsemeldingen gir en beskrivelse av helsen i den norske befolkningen og faktorer som påvirker denne. Hovedbildet er at den norske befolkningen har god helse. Levealderen har økt betydelig de siste hundre årene, og den øker fortsatt. Komiteendeler regjeringens bekymring for de nye utfordringene vi nå står overfor. Sykdom skyldes i økende grad måten vi lever på, mat med for mye salt, sukker og usunt fett, og for lite fysisk aktivitet. I tillegg er psykisk helse i økende grad årsak til frafall og sykmeldinger. Disse problemene løser vi ikke på legekontoret eller operasjonsbordet. Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet.

Komiteen er glad for at meldingen i så stor grad peker på frivillighetens betydning i folkehelsearbeidet. Det er også positivt at ulike næringsaktører inviteres til samarbeid om tiltak for å fremme et sunnere kosthold.

Komiteen slutter seg til de ambisiøse målene regjeringen legger opp til for folkehelsen i Norge:

• at Norge skal være et av de tre landene i verden som har høyest levealder

• at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

• at vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

Komiteenviser til at stortingsmeldingen er en oppfølging av St.meld. nr. 47 (2008–2009), Samhandlingsreformen, Meld. St. 16 (2010–2011), Nasjonal helse- og omsorgsplan, og Stortingets behandling av Prop. 90 L (2010–2011), Folkehelseloven. Meldingen er den nasjonale folkehelsestrategien som ble varslet ved behandlingen av folkehelseloven. Den representerer nasjonale myndigheters oppfølging av føringene der, inneholder konkretisering av innholdet i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet og skal bidra til å sette helse på dagsorden i alle sektorer. Komiteen er positiv til at meldingen er innrettet slik at oppmerksomheten er rettet mot faktorer som påvirker helse og livskvalitet, istedenfor å ha et sykdomsperspektiv.

Komiteen mener at innsatsen for å øke forventet levealder må ses i sammenheng med målet om flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Det betyr at innsatsen må rettes inn mot å styrke forutsetningene for et langt liv med god helse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti deler svært mange av intensjonene som regjeringen legger til grunn i folkehelsemeldingen. Disse medlemmer mener dessverre at man nok en gang ser en stortingsmelding med mange gode ord og få konkrete forslag. De få forslagene som er i meldingen, viser etter disse medlemmers syn at regjeringens linje er at begrensning av folks frihet er det viktigste tiltaket, mens det blir iverksatt få tiltak som gir positiv stimulans til selv å ta større ansvar for egen helse. Det er i altfor liten grad satset på tiltak som vil gjøre det lettere å velge en mer aktiv tilværelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at egen helse i all hovedsak er et individuelt ansvar. Dette hindrer likevel ikke at myndighetene har et ansvar for å tilrettelegge for at folk kan velge en livsførsel som fremmer folkehelse. Disse medlemmer viser til at de fleste barn i utgangspunktet er fysisk aktive. Disse medlemmer mener derfor det i større grad må legges til rette for at barn og unge i størst mulig grad må få utløp for sitt naturlige behov for fysisk aktivitet. Disse medlemmer mener skoledagen i for stor grad er basert på fysisk innaktivitet. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Innst. 40 S (2012–2013) der Fremskrittspartiet tar til orde for å tilby alle elever fysisk aktivitet i skolen hver skoledag. Disse medlemmer mener dette er et viktig forslag som vil legge grunnlaget både for økt læring og også for betydelig bedring av folkehelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i stor grad er frivilligheten som er den største tilretteleggeren for bedret folkehelse. Disse medlemmer mener frivillig aktivisering gjennom en rekke ulike aktiviteter som er tilbudt til alle aldersgrupper over hele landet, er det fremste Norge kan by på innen folkehelsearbeid. Dessverre er det slik at det ikke i tilstrekkelig grad blir tilrettelagt for denne typen aktiviteter. Frivilligheten har store finansieringsbehov for å etablere nye anlegg og oppdatere nødvendig utstyr.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i den sammenheng til Innst. 14 S (2012–2013) der Fremskrittspartiet foreslår momsfritak for frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer mener det vil bidra til en betydelig utbygging av infrastruktur som vil gi større tilgang på anlegg og gi økt fysisk aktivitet og dermed også bedret folkehelse.

Disse medlemmer ønsker å bidra til at flere arbeidsgivere blir stimulert til å bidra til at egne arbeidstakere blir mer fysisk aktive. Dette er spesielt viktig ettersom man i det norske arbeidsliv i mange sektorer er vesentlig mindre fysisk aktiv enn for bare noen tiår siden. Disse medlemmer mener det er naturlig at det blir innført skattefradrag fra arbeidsgiverbetalt treningskort, slik Fremskrittspartiet har tatt til orde for senest i Innst. 4 L (2012–2013) Disse medlemmer mener dette vil bidra til økt fysisk aktivitet blant befolkningen i arbeidsfør alder.

Disse medlemmer mener også det er grunn til å styrke hverdagsrehabiliteringen for eldre som er i ferd med å få sviktende helse og dermed i større grad bli inaktive. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Innst. 196 S (2011–2012) der Fremskrittspartiet foreslår en større innsats for at den eldre delen av befolkningen skal kunne være lengst mulig selvhjulpen. Disse medlemmer viser til Frederica kommune i Danmark som har oppnådd betydelige resultat ved et slikt prosjekt.

Disse medlemmer peker på at noen befolkningsgrupper har større utfordringer knyttet til økt fysisk aktivitet enn andre. Disse gruppene har også i mindre grad en aktiv tilrettelegging for livsstilsendringer. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Dokument 8:116 S (2012–2013) der Fremskrittspartiet tar til orde for styrket aktivitetstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemming.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser også til at mange eldre som havner i ulike former for eldreinstitusjon, i større grad bør få et aktivitetstilbud. Dette vil bidra til å styrke både den fysiske og psykiske helsen til eldre på institusjon. Det vil også legge grunnlaget for økt trivsel.

Komiteenviser til at helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 la frem nye nøkkeltall for helsetjenesten i 2012. I presentasjonen la helsedirektøren vekt på at levealderen fremdeles øker i Norge, men at andre land har hatt større økning. Norge ligger i dag på 10. plass i verden blant land med høyest forventet levealder i befolkningen. En fersk undersøkelse fra Global Burden of Disease Study 2010 viser at røyking, høyt blodtrykk, overvekt, alkoholbruk, lite fysisk aktivitet og kosthold er de viktigste faktorene til sykdommer som fører til død i Norge. Ifølge helsedirektøren er forebygging nøkkelen til å redusere sannsynligheten for død for mange av disse sykdommene. Guldvog poengterte at fremtidens helse blir skapt gjennom å satse på dem som er unge i dag, og at fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse er viktige innsatsområder.

Komiteen mener det lave fysiske aktivitetsnivået i befolkningen gir grunn til bekymring. Dette kombinert med et usunt kosthold øker faren for livsstilsrelaterte sykdommer som overvekt/fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og enkelte former for kreft. Det vises i den sammenheng til at befolkningen de siste ti år har blitt betydelig tyngre. Komiteen viser til at Helsedirektoratet har gitt minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet både for barn og voksne. Voksne bør drive moderat fysisk aktivitet i minst 30 minutter hver dag. Moderat fysisk aktivitet tilsvarer rask gange. Aktiviteten kan deles opp i bolker av minst 10 minutter. For barn og unge anbefaler Helsedirektoratet variert fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag med både moderat og høy intensitet. Variert lek og trening av ulik intensitet anbefales. Komiteen viser til rapporten «Nøkkeltall for helsesektoren 2011» fra Helsedirektoratet, som viser at kun 20 prosent av den voksne delen av befolkningen oppfyller anbefalinger om minst 30 minutter daglig, moderat fysisk aktivitet. Det er også et urovekkende lavt aktivitetsnivå hos barn og unge. Fallet i aktivitetsnivået til aldersgruppen 9–15 år er spesielt stort. I aldersgruppen 6–9 år oppfyller mer enn 80 prosent anbefalingen. Nøkkeltallsrapporten viser også at det har vært en dobling av fedme de siste 20 årene, og diabetes 2 er tredoblet. Aktivitetsnivået i den norske befolkningen er lavt, også dersom man sammenlikner med andre land i Europa.

Komiteen viser til at systematiske helseforskjeller mellom inntekts-, utdannings- og yrkesgrupper fortsatt er en stor helseutfordring. Norske menn med grunnskoleutdanning har en forventet levealder på 74,5 år, mens menn med universitets- og høgskoleutdanning kan forvente å bli 81,8 år. Blant kvinner er forskjellen noe mindre. Generelt er det slik at grupper med lang utdanning og høy inntekt har et mer sunt kosthold og er mer fysisk aktive enn de med kort utdanning og lav inntekt. Det samme mønsteret gjelder for røyking og andre rusmidler enn alkohol.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti hadde forventet flere konkrete forslag til tiltak for å bedre folkehelsen enn det som er lagt på bordet i folkehelsemeldingen. Meldingen er langt på vei en vurderingsmelding med gode intensjoner, mål og visjoner på mange områder. Disse medlemmer etterlyser imidlertid konkrete og forpliktende tiltak som viser at regjeringen mener det den sier. Disse medlemmer viser til Dokument 8:23 S (2012–2013) representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad om tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse, og Innst. 228 S (2012–2013), som ble behandlet i Stortinget så sent som 19. mars 2013. I innstillingen la regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet inn en egen flertallsmerknad hvor de ba regjeringen vurdere å innføre én time fysisk aktivitet hver dag på alle trinn i grunn- og videregående skole innenfor dagens timetall. Disse partier tok dette som et positivt signal om hva som skulle komme i folkehelsemeldingen. Disse medlemmer opplever imidlertid at regjeringen nå tar et steg tilbake, når det i meldingen kun står at regjeringen vil «vurdere hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag».

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst. 228 S (2012–2013) vedrørende tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse og mener det er rom for å utnytte det lokale handlingsrommet bedre, bl.a. for å organisere skoledagen med noen lengre pauser som gir elevene større mulighet for å være fysisk aktive. Disse medlemmer vil understreke at den viktigste satsingen i skolen i årene fremover må være en satsing på lærerne. Av denne grunn mener også disse medlemmer at det bør legges til rette for at foreldre som ønsker det, skal kunne velge skolefrukt for sine barn gjennom en abonnementsordning i stedet for den lovpålagte skolefruktordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at meldingen i realiteten bare inneholder to konkrete tiltak hvor regjeringen forplikter seg til å følge opp. Regjeringen vil gjennomføre en kampanje om fysisk aktivitet for å øke befolkningens kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet og helsekonsekvenser av fysisk inaktivitet. Regjeringen vil også bygge ut kapasiteten og bedre kvaliteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Andre tiltak som har fått offentlig oppmerksomhet i forbindelse med helseministerens lansering av meldingen, er svært lite forpliktende. For eksempel står det at regjeringen vil arbeide for å innføre en smilefjesordning i serveringsbransjen, og at regjeringen vil invitere serveringsbransjen til samarbeid om mulig innføring av merking av energi- og næringsinnhold for mat og drikkevarer. Disse medlemmer støtter disse og de fleste andre tiltakene som regjeringen vil vurdere, arbeide for, bidra til, videreutvikle, legge grunnlag for, bygge ut, samarbeide om, tilrettelegge for, videreføre eller bistå med. Disse medlemmer hadde imidlertid håpet at helseministeren, etter å ha bygget opp forventningene om hva som skulle komme i denne meldingen, også var i stand til å følge opp i form av flere konkrete og forpliktende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at arbeidet med å skape et mer helsefremmende samfunn innebærer å gi hvert enkelt menneske en større mulighet til å mestre de fysiske og psykiske utfordringer som kropp og sjel utsettes for. Disse medlemmer mener mestring handler mye om å ha egen motivasjon for endring. Det innebærer forventninger til at hver enkelt av oss tar et personlig ansvar for eget liv, men også at samfunnet legger godt til rette for gode valg. Disse medlemmer understreker at folkehelse og friske liv ikke kan avgrenses til en kort periode av vårt liv, men gjelder hele livet.

Disse medlemmer mener at folkehelsen generelt er bedre i Norge i dag enn for noen tiår siden. Levealderen i Norge øker for hvert år, og vi er som nasjon blant de beste i verden. Endringer i levevaner, med bedret kosthold og redusert røyking, har blant annet bidratt til dette. Samtidig ser vi at levevaner varierer mellom sosiale grupper og kan bidra til økte sosiale helseforskjeller.

Disse medlemmer er bekymret over at utviklingen på noen områder går i feil retning, spesielt når det gjelder fysisk aktivitet og overvekt. Disse medlemmer vil fremheve det arbeidet som frivillige lag og organisasjoner nedlegger hver dag gjennom å legge til rette for gode friluftsopplevelser og fysisk aktivitet i befolkningen. Ikke minst legges det ned et stort arbeid gjennom barne- og ungdomsidretten. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har gjennomført den lovede opptrappingen av tippenøkkelen, som idretten selv fremhever som det viktigste grepet for å sikre et fortsatt godt idrettstilbud i hele landet. Idrettsbevegelsen har beregnet etterslepet ved bygging av idrettsanlegg til å være svimlende 2,2 mrd. kroner, og regjeringens manglende vilje til å prioritere idretten kan føre til at bygging av nye idrettsanlegg må utsettes eller avlyses. Disse medlemmer viser også til Innst. 211 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreket behovet for en oppmykning av regelverket for momskompensasjon til idrettsanlegg, slik at det tas bedre hensyn til ulike organiserings- og driftsformer. Et mer fleksibelt regelverk vil etter disse medlemmers syn bedre ivareta intensjonene bak momskompensasjonsordningen og kunne gi lavere kostnader for kommunene, inntektsmuligheter for idrett og frivillighet og bedre utnyttelse av hallkapasiteten. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å prioritere innendørs svømmeanlegg som et viktig folkehelsetiltak og viser til Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg, jf. Dokument nr. 3:8 (2008–2009). Riksrevisjonen avdekket særlig mangelfull måloppnåelse for svømmeanlegg, marginal økning i antall svømmebassenger med relativ nedgang i forhold til befolkningsmengden og langt lavere dekning av svømmehaller i storbyene Oslo, Trondheim og Bergen sammenlignet med landsgjennomsnittet. I tillegg var langt færre basseng åpne og tilgjengelige enn det som framgår av den offisielle statistikken. Riksrevisjonen fant det særlig uheldig når kommuner ikke kan tilby barn svømmeopplæring som forutsatt i Utdanningsdirektoratets læreplan, og påpekte betydningen av at den offentlige organiseringen av tjenestetilbudet ikke blir til hinder for at befolkningen får tilgang til svømmeanlegg. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Idrettsmeldingen, Innst. 211 S (2012–2013), i så liten grad behandler problemstillingene Riksrevisjonen tok opp rundt svømmehallene, særlig sett i lys av tidligere uttalelser fra regjeringen om at svømmebasseng skulle prioriteres.