Regjeringen foreslår i Meld. St. 36 (2012–2013) å
åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Samtidig foreslås
rammene for petroleumsvirksomheten i Barentshavet sørøst konkretisert
og supplert på bakgrunn av den kunnskapen som har fremkommet og
de vurderinger som er gjort i forbindelse med åpningsprosessen.
Departementet viser til at regjeringen 26. april 2013
la frem Meld. St. 36 (2012–2013) Nye muligheter for Nord-Norge –
åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Stortingsmeldingen
er til behandling i Stortinget.
Departementet viser til at innholdet i Meld.
St. 36 (2012–2013) ligger fast, men at det skjedde en feil i trykkeprosessen.
For å rette opp denne feilen fremmer regjeringen en tilleggsmelding,
Meld. St. 41 (2012–2013).
Petroleumsvirksomheten er Norges største næring,
målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Produksjonen
av olje og gass er vesentlig lavere enn i toppårene, og regjeringen
ønsker at næringen skal gi positive bidrag til det norske samfunnet
i generasjoner fremover.
Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge
til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig
perspektiv. Dette ble presentert i regjeringens melding til Stortinget,
Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten. For
å nå målet om langsiktig forvaltning og verdiskaping fra petroleumsressursene,
må aktivitetsnivået opprettholdes på et jevnt nivå. Et viktig element
for å sikre fremtidig verdiskaping og aktivitet og lønnsom produksjon,
er tilgang til nye letearealer.
Det er ikke åpnet nye områder for petroleumsvirksomhet
siden 1994. Selv om det er gjort store funn i godt utforskede områder
de siste årene, er dette unntak snarere enn regelen. Erfaringen
fra norsk sokkel er at store funn gjøres forholdsvis kort tid etter
at det er åpnet nye områder. Dette har sammenheng med at nøkkelområder
med potensielt store funn gjerne blir tildelt raskt etter at et
nytt område er åpnet.
I 2011besluttet regjeringen , med Stortingets
tilslutning, å igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven
med sikte på tildeling av utvinningstillatelser og datainnsamling
i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i
Barentshavet sør (Barentshavet sørøst). Dette skjedde da overenskomsten
med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet
og Polhavet trådte i kraft. Før et område kan åpnes for petroleumsaktivitet
må det gjennomføres en åpningsprosess, med formål å utrede det faglige
grunnlaget slik at Stortinget kan fatte beslutning om åpning av
et område for petroleumsvirksomhet.
Det vises til at nye funn i områder som allerede er
åpnet for petroleumsvirksomhet ikke vil være tilstrekkelig for å
opprettholde lønnsom aktivitet over tid. Åpning av nye områder er
nødvendig for å gjøre nye store funn og opprettholde en betydelig,
lønnsom petroleumsproduksjon i årene etter 2020. Derfor gjennomfører
regjeringen åpningsprosessene i Barentshavet sørøst og for norske
havområder ved Jan Mayen.
Departementet viser til at miljøtilstanden i
Barentshavet i hovedsak er god. Med hensyn til generell beskrivelse
av miljøforhold, påvirkning fra menneskelige aktiviteter osv., er
hele det tidligere omstridte området, inklusive Barentshavet sørøst,
omfattet av forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten.
Det vises videre til at formålet med forvaltningsplanen
skal være å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig
bruk av ressurser og økosystemtjenester i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur,
virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Forvaltningsplanen skal
være et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for
å opprettholde miljøverdiene i havområdet. De helhetlige rammene for
petroleumsvirksomheten blir fastlagt i forvaltningsplanene for hvert
enkelt havområde. For Barentshavet–Lofoten er disse beskrevet i
Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det
marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
Forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten setter
rammer for petroleumsvirksomhet i kystsonen og i områdene ved iskanten
og polarfronten, og som også gjelder åpningsområdet i Barentshavet
sørøst:
I kystsonen vil det
ikke bli igangsatt petroleumsvirksomhet i et belte på 35 km fra
grunnlinjen i denne stortingsperioden.
I området mellom 35 og 65 km fra grunnlinjen, vil
det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden
1. mars–31. august.
I områdene ved iskanten og polarfronten
skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.
Uåpnede deler av norsk kontinentalsokkel i Barentshavet
sørøst omfatter et område på ca. 44 000 km2,
strekker seg nordover til 74° 30' N og grenser mot russisk kontinentalsokkel
i øst. I vest grenser åpningsområdet mot arealer i Barentshavet
sør som er åpnet for petroleumsvirksomhet.
Havområdene som omfattes av åpningsområdet har
mange likhetstrekk med tilgrensende områder i Barentshavet sør som
allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet. Åpningsområdet er dominert
av atlantisk vann og økosystemene er sammenlignbare med de lengre
vest. I åpningsområdet finnes betydelige fiskeressurser, inkludert
oppvekst- og beiteområder for fisk.
Oljedirektoratet har gjennomført geologisk kartlegging
av åpningsområdet. Direktoratet konkluderer med at det er et betydelig
potensial for olje og gass i området. De forventede utvinnbare ressursene
i Barentshavet sørøst er beregnet til 300 mill. Sm3 oljeekvivalenter
(o.e.). Dette tilsvarer om lag 30 pst. av de forventede uoppdagede
ressursene i Barentshavet. Ressursestimatet er usikkert. Ressursmengden
kan derfor være mindre, og større. Det faktiske ressursgrunnlaget
kan kun påvises ved at området åpnes for petroleumsvirksomhet og
at det bores letebrønner. Ressurspotensialet og den tilhørende oppsiden
gjør det interessant å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.
De forventede utvinnbare ressursene fordeler seg på henholdsvis
50 mill. Sm3 væske og 250 mrd. Sm3 gass. For å fastslå ressurspotensialet må
det bores letebrønner.
Gjennom åpningsprosessen for Barentshavet sørøst
er det etablert et oppdatert og styrket kunnskapsgrunnlag. På dette
grunnlaget mener regjeringen at petroleumsvirksomhet i området kan
foregå på en forsvarlig måte, og regjeringen anbefaler derfor at Barentshavet
sørøst åpnes for petroleumsvirksomhet.
Det vises til Meld. St. 36 (2012–2013) Nye muligheter
for Nord-Norge – åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.
Som følge av en feil i trykkeprosessen er det
behov for å rette opp teksten på side 38 i Meld. St. 36 (2012–2013).
Teksten på side 38 skal lyde:
«Regjeringen vil:
1. Åpne Barentshavet
sørøst for petroleumsvirksomhet.
2. Fastlegge de helhetlige rammene for
petroleumsvirksomhet i forvaltningsplanene for hvert havområde.
Ved oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet, behandles
Barentshavet sør og Barentshavet sørøst som ett område. For Barentshavet
sørøst legges det til grunn de samme rammene for petroleumsvirksomhet
som for de allerede åpnede områdene i Barentshavet sør. I områdene
ved iskanten og polarfronten skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet
nå. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet ved iskanten og polarfronten
vil bli vurdert på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen
for Barentshavet. Dette er ikke til hinder for at det kan drives
petroleumsvirksomhet i hele Barentshavet sørøst.
3. Igangsette et arbeid med sikte på å
identifisere og utrede operasjonelle usikkerhets- og risikofaktorer
ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst.
4. I tråd med punktene ovenfor gjelder
følgende for Barentshavet sørøst i 23. konsesjonsrunde:
Det vises til at dette ikke legger føringer
på definisjonen av iskanten og polarfronten i neste forvaltningsplan.
Departementet viser til at det fremgår av Meld. St.
36 (2012–2013) at de helhetlige rammene for petroleumsvirksomhet
blir fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde.
Forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten setter rammer for petroleumsvirksomhet
i kystsonen og i områdene ved iskanten og polarfronten som også
gjelder åpningsområdet i Barentshavet sørøst.
Det fremgår videre av meldingen at regjeringen foreslår
å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Samtidig foreslås
rammene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst konkretisert
og supplert på bakgrunn av den kunnskapen som har fremkommet og
de vurderinger som er gjort i forbindelse med åpningsprosessen.
Det uendrede punkt 4, sammen med det nye punkt 2, oppsummerer regjeringens
forslag til konkretisering og supplering av rammene for petroleumsvirksomhet
i området.
Det fremkommer av Meld. St. 36 (2012–2013) at det
for å sikre forsvarlig petroleumsvirksomhet, er viktig at relevante
operasjonelle usikkerhets- og risikofaktorer er godt forstått og
ivaretatt før leteboring og utbygging skjer. Et arbeid for å identifisere
og utrede operasjonelle usikkerhets- og risikofaktorer ved petroleumsvirksomhet
i Barentshavet sørøst må derfor gjennomføres. At et slikt arbeid
skal igangsettes stadfestes i det nye punkt 3.
Det er som en del av åpningsprosessen utarbeidet en
konsekvensutredning som belyser ulike sider ved petroleumsvirksomhet
i Barentshavet sørøst. Utredningen omfatter næringsmessige, miljømessige
og andre samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet, herunder
mulig fare for forurensning og antatte konsekvenser av denne. I
arbeidet med konsekvensutredningen er det lagt betydelig vekt på
involvering av berørte parter. Konsekvensutredningen har vært på
offentlig høring og det er mottatt uttalelser fra 50 interessenter.
Det er regjeringens vurdering at konsekvensutredningen
og de innkomne høringsuttalelsene tilsier at det er forsvarlig å
åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet med de rammene
som fremkommer i meldingen.
Det vises til at hvis fremtidig konkret petroleumsvirksomhet
på land kan få direkte betydning for samiske interesser, vil Sametinget
og eventuelle andre samiske interesser bli konsultert. Petroleumsvirksomhet
vil i liten grad ha negative miljøkonsekvenser ved ordinær drift.
De nordlige delene av Barentshavet sørøst ligger langt
fra relevant infrastruktur. Området kan være utfordrende når det
gjelder sterk vind, lave temperaturer, fare for ising og mørke om
vinteren. Slike forhold er kjent fra andre deler av norsk sokkel
der det pågår petroleumsaktivitet. I deler av området kan det forekomme
havis i enkelte måneder enkelte år. Dette er i følge departementet
utfordringer som kan imøtekommes gjennom de rammene som settes for
virksomheten og løsninger som tilpasses den enkelte aktivitet og
lokalitet.
Konsekvensutredningen og flere høringsinstanser
påpeker at de naturgitte forholdene i Barentshavet sørøst er utfordrende.
For å møte alle typer utfordringer uavhengig av naturgitte og operasjonelle
forhold, har myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet
og næringen utviklet et omfattende HMS-regelverk som stiller strenge
krav til sikkerhet og styring, og kravene til forsvarlighet vil
bli strengere når virksomheten foregår i områder som tilsier strenge
krav. Et arbeid for å identifisere og utrede operasjonelle usikkerhets-
og risikofaktorer ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst
må derfor gjennomføres før leteboring og utbygging kan skje.
Konsekvensutredningen og flere høringsinstanser
viser til at et større akuttutslipp av olje kan ha alvorlige miljøkonsekvenser.
På grunnlag av erfaringer fra petroleumsvirksomhet i andre områder
på norsk sokkel, vurderes sannsynligheten for et slikt utslipp som
lav. Hvis et akuttutslipp først skjer kan det få alvorlige konsekvenser
for miljøet.
Departementet viser til at konsekvenspotensialet av
et akuttutslipp av olje kystnært er betydelig for sjøfugl. For å
redusere risikoen ved et eventuelt akuttutslipp av olje kystnært,
legger regjeringen fortsatt til grunn de begrensninger på kystnær
aktivitet som er fastlagt i den oppdaterte forvaltningsplanen for
Barentshavet–Lofoten. I nordlige deler av Barentshavet sørøst er
det et betydelig konsekvenspotensial for miljøverdiene ved iskanten
ved et akuttutslipp av olje. Oljedirektoratets vurdering av potensialet
for olje og gass i åpningsområdet konkluderer med at det i den nordlige
delen av åpningsområdet er forventet gass. Konsekvensutredningen
viser at et akuttutslipp av gass vil ha begrensede negative påvirkninger
på miljøet. Likevel vil regjeringen etablere tidsbegrensninger for
leteboring ved iskanten for å redusere risikoen ved et eventuelt
akuttutslipp av olje.
Konsekvensutredningen og høringsinstanser viser
til at dagens oljeverntiltak for olje i is er mangelfulle. Dette
har i liten grad vært en relevant problemstilling for petroleumsvirksomhet
på norsk sokkel. Departementet viser til at det finnes beredskapsstrategier
for olje i is internasjonalt, hvor særlig brenning av olje er en
metode som har vært utprøvd. Det foregår en rekke industriprosjekter
og forskning på oljeverntiltak i isfylte farvann både internasjonalt
og i Norge, og kunnskapen på området er økende.
Det vises til at regjeringen har besluttet å
opprette et forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomheten
i nordområdene og Arktis. Forhold som økt forståelse av effekter
av oljeutslipp, metodikk og teknologi for håndtering av oljeutslipp,
samt teknologi for overvåkning og monitorering av operasjoner og
potensielle lekkasjer, er vektlagt i utlysningen av senteret. Videre
vil pågående teknologiutviklingsprogrammer trolig føre til nye løsninger
som kan være på plass før det er snakk om å etablere helårig petroleumsvirksomhet
i nordlige deler av Barentshavet sørøst.