I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
samlet plan for fornyelse og oppgradering av vannforsynings- og
avløpsnettet, hvor de beskrevne og følgende virkemidler vurderes
inntatt:
1. Etablere økonomiske
incitamenter for kommunene, herunder rentefrie lån til rehabilitering
av VA-anlegg.
2. Fastsette anbefalte retningslinjer for
en minstestandard på funksjonsdyktighet og teknisk tilstand på vannforsynings-
og avløpsnettet, herunder tilpasning til EUs vanndirektiv.
3. Bidra til å styrke kompetanse og rekruttering
til infrastruktursektoren for vann og avløp.
4. Iverksette utredninger med sikte på
utvikling og forskning for en bedre VA-infrastruktur.
5. Gjennomgå og eventuelt revidere dagens
forskrifter for gebyrberegning. Det forutsettes at gebyrer fortsatt
skal fastsettes etter selvkostprinsippet.
6. Supplere forskriftene med regler for
budsjettering, regnskap, revisjon og kontroll.
7. Sikre at private aktører gis anledning
til å bygge VAR-anlegg og drive disse, samt å tilby tjenester innen
VAR-sektoren.»
I dokumentet pekes det på at teknisk infrastruktur er
en avgjørende forutsetning for et moderne, industrialisert samfunn.
Vann- og avløpsinfrastrukturen i Norge er hovedsakelig
blitt bygget ut i løpet av en periode på 100 år, og er i dag et
meget omfattende nettverk. Gjenanskaffelsesverdien for de kommunale
og private ledningsnettene er i sum beregnet til omkring 940 mrd. kroner
ifølge en ny rapport om investeringsbehov i vann- og avløpssektoren
(Norsk Vann rapport B17/2013).
Økende alder på ledningsnettene fører til tæring, begroing
og mekaniske belastninger, som gir forvitring og økte driftsproblemer.
Forslagsstillerne mener at dagens fornyelse og rehabilitering er
preget av tilfeldigheter og vekslende skjønn.
Den manglende fornyelsen medfører en forringelse
av drikkevannets kvalitet, en økt utlekking fra vannforsyningsnettet,
samt innlekking av vann fra grunnen inn i avløpsnettet.
Det pekes i dokumentet på at det mest alvorlige er
der avløp og kloakk lekker inn i drikkevannssystemet, og at dette
igjen kan medføre alvorlig sykdom.
Hva lekkasjene i VA-nettet totalt koster samfunnet
hvert år er vanskelig å beregne, men forslagsstillerne viser til
at det dreier seg om betydelige beløp.
Hvilke konsekvenser gamle og dårlige vann- og avløpsrør
har for den nasjonale beredskapen, er også en problemstilling forslagsstillerne
mener det ser ut til å være liten oppmerksomhet rundt. Forslagsstillerne
mener at opprettelsen av en beredskapsgruppe i Norge bør vurderes
på nytt.
En del kommuner, særlig de større, har startet opp
prosjekter med fornyelse og rehabilitering av vann- og avløpsinfrastrukturen.
Forslagsstillerne peker på at mange kommuner ligger på betydelig
etterskudd i dette arbeidet.
Forslagsstillerne mener at regjeringen må ta
initiativ til å skaffe en akseptabel oversikt over den faktiske
tilstanden til Norges vannforsynings- og avløpsledningsnett.
Forslagsstillerne mener at regjeringen må ta
initiativ til at det fastlegges hvor mye som må investeres og ryddes
opp i før Norge nærmer seg de krav til vannkvalitet som følger av
EØS-avtalen gjennom EUs rammedirektiv for vann (2000/60/EF).
Forslagsstillerne mener at regjeringen bør utarbeide
planer hvor utvikling av ulike scenarioer for fremtidige tilstander
for VA-nettet skisseres. Deretter må regjeringen fastsette nasjonale
rådgivende retningslinjer for den standard man vil ha i Norge for
infrastrukturen for vannforsyning og avløp. Som en følge av dette
vil man kunne beregne den nødvendige fornyelsestakten i den enkelte
kommune, og foreta en langtidsplanlegging både teknisk og økonomisk.
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslaget.
Komiteen sendte 30. april 2013 brev til Miljøverndepartementet
ved statsråd Bård Vegard Solhjell og ba om departementets vurdering
av forslaget. Brev fra statsråden av 14. mai 2013 følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Lise Christoffersen, Hilde Magnusson, Ingalill
Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter,
Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Øyvind Halleraker
og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel
Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, er i likhet med forslagsstillerne
opptatt av god infrastruktur innen drikkevannsforsyning og avløp.
Det er avgjørende at infrastruktur som ledningsnettene vedlikeholdes
og fornyes i en takt som sørger for god kvalitet på drikkevannet
og tilstrekkelig kapasitet i avløpsnettet.
Komiteen er enig i at det er
et stort vedlikeholdsetterslep på ledningsnettet i mange norske
kommuner.
Komiteen viser til at økte nedbørsmengder
i forbindelse med klimaendringer vil gjøre presset på avløpsnettet
større. Komiteen viser til at en rekke lover og forskrifter
regulerer vann- og avløpstjenestene i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at det ikke hersker noen tvil om at vann- og avløpstjenester
i Norge er regulert gjennom lover og forskrifter, noe som også fremgår av
representantforslaget. Disse medlemmer har merket
seg at så vel statsråden (i sitt brev til komiteen av 14. mai 2013)
og komiteens flertall mener at klimaendringer og økte nedbørsmengder
fører til økt press på avløpsnettet. I lys av disse opplysninger
finner disse medlemmer det oppsiktsvekkende at bedring
av drikkevannsforsyning og forbedring av avløpsnettet ikke har vært
prioritert høyere i de siste åtte år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at statsråden
i sitt svarbrev viser til Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning
i Norge der det blant annet foreslås å opprette et offentlig utredningsutvalg
som skal vurdere dagens gjeldende regelverk og komme med eventuelle
forslag til forbedring av rammebetingelsene for kommunenes håndtering
av økende mengder overvann ved et klima i endring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er blitt foreslått å opprette et offentlig utredningsutvalg
som skal vurdere gjeldende regelverk og eventuelt komme med forslag. Disse
medlemmer mener at dette tiltaket kan oppfattes som å bære
preg av ansvarsfraskrivelse og manglende handlekraft. Disse
medlemmer klarer ikke å se at det ikke skulle være mulig
iverksette noen av de tiltak som er foreslått i representantforslaget
innenfor rammen av gjeldende regelverk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at vann-
og avløpstjenesten er et kommunalt ansvar som finansieres over vann-
og avløpsgebyret. Flertallet viser til statsrådens
svarbrev der det påpekes at regjeringen har gjort flere tiltak den
siste tiden for å bidra til at kommunene kan sikre denne viktige
infrastrukturen på en god måte, slik at samfunnshensyn ivaretas.
Vi får bedre vann- og avløpstjenester med godt samarbeid mellom
lokale og sentrale myndigheter.
Flertallet vil også vise til
at Kommunal- og regionaldepartementet nylig har hatt på høring et
forslag om å endre retningslinjene for kommunal selvkost. Dette
innebærer også mulige endringer i vann- og avløpsgebyret.
Flertallet viser til at Norge
som part til den internasjonale Protokoll om vann og helse har forpliktet
seg til å fastsette mål for å sikre god kvalitet på drikkevann.
Forslag til slike nasjonale mål for vann og helse på drikkevanns-
og sanitærområdet har nylig vært på høring fra Mattilsynet på vegne
av Helse- og omsorgsdepartementet. Forslagene til mål tar utgangspunkt
i de utfordringene som er nevnt tidligere, og et hovedsiktemål er
at målene skal bidra til faktisk å oppnå den standarden som allerede
er fastsatt i regelverk som drikkevannsforskriften og vannforskriften.
Flertallet er uenig med forslagsstillerne
som ønsker å gi flere private aktører mulighet til å bygge og drifte
norske VAR-anlegg. Flertallet viser til behandlingen
av Prop. 136 L (2010–2011) jf. Innst. 133 L (2011–2012), der flertallet
støttet regjeringens forslag om lovfesting av kommunalt eierskap
til vann- og avløpsanlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
samlet plan for fornyelse og oppgradering av vannforsynings- og
avløpsnettet, hvor de beskrevne og følgende virkemidler vurderes
inntatt:
1. Etablere økonomiske
incitamenter for kommunene, herunder rentefrie lån til rehabilitering
av VA-anlegg.
2. Fastsette anbefalte retningslinjer for
en minstestandard på funksjonsdyktighet og teknisk tilstand på vannforsynings-
og avløpsnettet, herunder tilpasning til EUs vanndirektiv.
3. Bidra til å styrke kompetanse og rekruttering
til infrastruktursektoren for vann og avløp.
4. Iverksette utredninger med sikte på
utvikling og forskning for en bedre VA-infrastruktur.
5. Gjennomgå og eventuelt revidere dagens
forskrifter for gebyrberegning. Det forutsettes at gebyrer fortsatt
skal fastsettes etter selvkostprinsippet.
6. Supplere forskriftene med regler for
budsjettering, regnskap, revisjon og kontroll.
7. Sikre at private aktører gis anledning
til å bygge VAR-anlegg og drive disse, samt å tilby tjenester innen
VAR-sektoren.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har forståelse
for intensjonen i forslagene, men er bekymret for at noen av forslagene
vil bidra til økt detaljstyring og byråkratisering av kommunal sektor. Disse
medlemmer viser til Høyres merknader i forbindelse med behandling
av Prop. 136 L (2010–2011) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Disse
medlemmer viser til at VA-sektoren skiller seg fra de andre
kritiske infrastruktursektorene i det henseende at myndighetsansvaret
og lovreguleringen er fordelt på en rekke departementer, blant andre
Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks-
og matdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet
og Justis- og beredskapsdepartementet. Ingen av departementene har
et helhetlig eller koordinerende sektoransvar, og som følge av myndighetsorganiseringen
er bransjen underlagt et ganske fragmentert lov- og forskriftsverk.
Derfor mener disse medlemmer det i saken bør etterlyses
en helhetlig sektorlov, i tråd med de faglige føringene i NOU 2006:6.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en samlet plan for fornyelse og oppgradering av vannforsynings-
og avløpsnettet, hvor de beskrevne og følgende virkemidler vurderes
inntatt:
1. Etablere økonomiske
incitamenter for kommunene, herunder rentefrie lån til rehabilitering
av VA-anlegg.
2. Fastsette anbefalte retningslinjer for
en minstestandard på funksjonsdyktighet og teknisk tilstand på vannforsynings-
og avløpsnettet, herunder tilpasning til EUs vanndirektiv.
3. Bidra til å styrke kompetanse og rekruttering
til infrastruktursektoren for vann og avløp.
4. Iverksette utredninger med sikte på
utvikling og forskning for en bedre VA-infrastruktur.
5. Gjennomgå og eventuelt revidere dagens
forskrifter for gebyrberegning. Det forutsettes at gebyrer fortsatt
skal fastsettes etter selvkostprinsippet.
6. Supplere forskriftene med regler for
budsjettering, regnskap, revisjon og kontroll.
7. Sikre at private aktører gis anledning
til å bygge VAR-anlegg og drive disse, samt å tilby tjenester innen
VAR-sektoren.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:109 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Gjermund Hagesæter, Åge
Starheim og Morten Ørsal Johansen om tiltak for å bedre infrastrukturen
innen drikkevannsforsyning og avløp – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev datert 30. april hvor Kommunal-
og forvaltningskomiteen oversender Representantforslag 109 S (2012-2013)
fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Gjermund Hagesæter, Åge Starheim
og Morten Ørsal Johansen om tiltak for å bedre infrastrukturen innen
drikkevannsforsyning og avløp.
Jeg er kjent med de utfordringene representantene
peker på. Det er et stort vedlikeholdsetterslep på ledningsnettet
i mange norske kommuner, og økte nedbørsmengder i forbindelse med
klimaendringer vil bare gjøre presset på avløpsnettet større. Dette
er en problematikk som regjeringen har stort fokus på.
En rekke lover og forskrifter regulerer vann-
og avløpstjenestene i Norge, og flere av dem er basert på EU-regelverk.
Forurensningsloven er sentral for regulering av slike tjenester,
og de mer detaljerte kravene til tjenestene er fastsatt i forurensningsforskriften.
Kravene her er en gjennomføring av EUs avløpsdirektiv. Drikkevannforskriften
stiller krav om kvalitet på drikkevann i Norge. Annet norsk regelverk
stiller også krav til vann- og avløpssektoren, herunder plan- og
bygningsloven og vannressursloven med forskrifter. Vannforskriften
gjennomfører – EUs vanndirektiv i norsk rett.
7. mai la også regjeringen fram sin Stortingsmelding
om klimatilpasning. I denne meldingen foreslår vi blant annet at
det opprettes et offentlig utredningsutvalg (lovutvalg) som skal
vurdere dagens gjeldende regelverk og komme med eventuelle forslag
til forbedring av rammebetingelsene for kommunenes håndtering av
økende mengder overvann ved et klima i endring.
Det er fastslått i forurensningsforskriften
at vann- og avløpstjenester er et kommunalt ansvar som finansieres
over vann- og avløpsgebyret. Samtidig er dette noe jeg og resten
av regjeringen er opptatt av, og vi har gjort flere tiltak den siste
tiden for å bidra til at kommunene kan sikre denne viktige infrastrukturen
på en god måte, slik at samfunnshensyn ivaretas. Miljømyndighetene
har kartlagt årsakene til at det mange steder er et vedlikeholdsetterslep,
og funnet ut at mangelfull oppfølging av planer og vedlikehold i
kommuner, ofte knyttet til manglende kapasitet og kunnskap, var
en gjennomgående utfordring. Forrige uke lanserte jeg nettsiden
miljøkommune.no, som er en portal som skal hjelpe kommunene blant annet
med denne typen utfordringer. Nettsiden er et nytt og viktig verktøy
for kommunene i deres behandling og avgjørelser blant annet på avløpsområdet.
Som part til den internasjonale Protokollen
om vann og helse har Norge forpliktet seg til å fastsette mål for
å sikre god kvalitet på drikkevann. Forslag til slike nasjonale
mål for vann og helse på drikkevanns- og sanitærområdet har nylig
vært på høring fra Mattilsynet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet.
Forslagene til mål tar utgangspunkt i de utfordringene som er nevnt
tidligere, og et hovedsiktemål er at målene skal bidra til faktisk
å oppnå den standarden som allerede er fastsatt i regelverk som
drikkevannsforskriften og vannforskriften. Det er viktig å gjøre
de ansvarlige oppmerksom på sine plikter, særlig for å oppnå en
hurtigere oppgraderingstakt for vann- og avløpsledningsnettet. Det
er blant annet foreslått mål for kvalitet og leveringssikkerhet
av drikkevann til forbruker, forsvarlig rensing og håndtering av
avløpsvann, økt vedlikehold/utskifting av ledningsnett for drikkevann
og avløp og reduksjon av antall tilfeller/utbrudd av vannbårne sykdommer.
Det er også på sin plass å nevne at Kommunal-
og regionaldepartementet nylig har hatt på høring et forslag om
å endre retningslinjene for kommunal selvkost. Dette innebærer også
mulige endringer i vann- og avløpsgebyret.
Et av forslagene representantene kommer med dreier
seg om å sikre private aktører mulighet til å bygge og drifte vann-,
avløps- og renovasjonsanlegg. Det finnes i dag enkelte mindre privateide
vannforsyningsanlegg til for eksempel hytteområder og områder med
fritidsboliger. Jeg mener at i større skala er dette ikke en god
måte å håndtere sentrale samfunnstjenester på. Offentlig eierskap
gir større sikkerhet med tanke på både kort- og langsiktig kapasitet
og investeringskraft enn privat eierskap. Det er også forventet
at det ville vært et behov for betydelig og dermed ressurskrevende
kontroll dersom private aktører skulle stå for dette. En ny lov
om vass- og avløpsanlegg som fastslår at alle nye vann- og avløpsanlegg skal
være eid av kommuner trådte derfor i kraft 1. juli 2012 (Lov om
kommunale vass- og avløpsanlegg). Dette sikrer kvalitet, sikkerhet
og langsiktighet i vann- og avløpssektoren. Vann- og avløpstjenestene er
naturlige monopolvirksomheter, og som sentral infrastruktur bør
eierskapet da være offentlig.
Det er ingen tvil om at det er store utfordringer for
vann- og avløpssektoren i tiden framover, men jeg mener at systemet
slik det er innrettet i dag er et godt utgangspunkt for å finne
gode løsninger. Regjeringen har satt fokus på de problemstillingene
sektoren står overfor, og gjør mye for å tilrettelegge og tilpasse
regelverket slik at vi på best mulig måte kan løse utfordringene.
Et viktig tiltak her er lovutvalget som nå skal opprettes. Dette
vil se på flere av problemstillingene som tas opp i representantforslaget. Slik
jeg ser det er det derfor per i dag ikke behov for de endringene
representantene foreslår.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 13. juni 2013
Aksel Hagen |
Hilde Magnusson |
leder |
ordfører |