Oversikt over budsjettkapitler
og poster – lånetransaksjoner
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | 360 000 |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet | 360 000 |
161 | | Næringsutvikling | 922 500 000 |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
| 922 500 000 |
|
Arbeids- og sosialdepartementet |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 18 400 000 000 |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | 18 400 000 000 |
|
Helse- og omsorgsdepartementet |
732 | | Regionale helseforetak | 2 500 000 |
| 91 | Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning | 2 500 000 |
|
Samferdselsdepartementet |
1331 | | Infrastrukturfond | 20 000 000 000 |
| 95 | Innskudd av fondskapital | 20 000 000 000 |
|
Olje- og energidepartementet |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 5 000 000 000 |
| 95 | Kapitalinnskudd | 5 000 000 000 |
1826 | | Statnett SF | 3 250 000 000 |
| 90 | Innskuddskapital | 3 250 000 000 |
|
Statsbankene |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | 21 797 935 000 |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 21 797 935 000 |
2412 | | Husbanken | 19 937 000 000 |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | 19 937 000 000 |
2421 | | Innovasjon Norge | 41 750 000 000 |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning | 41 750 000 000 |
2426 | | SIVA SF | 100 000 000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 100 000 000 |
2429 | | Eksportkreditt Norge AS | 19 500 000 000 |
| 90 | Utlån | 19 500 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter | 150 660 295 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
Inntekter under departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | 318 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet | 318 000 |
3560 | | Sametinget | 75 000 000 |
| 95 | Fondskapital Samefolkets fond | 75 000 000 |
3567 | | Nasjonale minoriteter | 75 000 000 |
| 95 | Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond | 75 000 000 |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 10 000 000 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 10 000 000 000 |
3732 | | Regionale helseforetak | 676 000 000 |
| 90 | Avdrag på investeringslån tom. 2007 | 676 000 000 |
3928 | | Marin forskning og utvikling | 4 284 000 |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 4 284 000 |
3950 | | Forvaltning av statlig eierskap | 1 825 000 000 |
| 96 | Salg av aksjer | 25 000 000 |
| 97 | Salg av EWOS | 1 800 000 000 |
4162 | | Statskog SF - forvaltning av statlig
eierskap | 50 000 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 50 000 000 |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | 444 400 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 444 400 000 |
4322 | | Svinesundsforbindelsen AS | 25 000 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 25 000 000 |
4840 | | CO2-håndtering | 2 000 000 000 |
| 95 | Fondskapital | 2 000 000 000 |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | 13 453 520 000 |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | 8 253 202 000 |
| 93 | Utdanningslån | 5 200 318 000 |
5312 | | Husbanken | 10 574 000 000 |
| 90 | Avdrag | 10 574 000 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | 42 210 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 42 200 000 000 |
| 91 | Tilbakeført kapital, såkornfond | 10 000 000 |
5326 | | SIVA SF | 100 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 100 000 000 |
5329 | | Eksportkreditt Norge AS | 6 350 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 6 350 000 000 |
5341 | | Avdrag på utestående fordringer | 300 000 |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | 300 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 100 000 |
| 91 | Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen | 100 000 |
|
Statslånemidler |
5999 | | Statslånemidler | 62 797 373 000 |
| 90 | Lån | 62 797 373 000 |
| | | |
| | Sum inntekter | 150 660 295 000 |
| | | |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under
kapittel 11 Komiteens tilråding pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til klimaforliket i Stortinget våren 2012, hvor det ble enighet
om å etablere fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging
med utgangspunkt i Enovas Grunnfond med to deler. En del som skulle
ivareta Enovas tradisjonelle oppgaver, og en som skulle ivareta
den nye satsingen på klimateknologi.
Dette medlem viser til at avkastningen
fra et fondsnivå som går utover et nivå på 25 mrd. kroner, skal
brukes til å finansiere klimateknologisatsingen.
Dette medlem viser til at det
i forliket ble enighet om å trappe opp fondskapitalen til 50 mrd. kroner
i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i
2014 og 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.
Dette medlem viser til at satsingen
på klimateknologi skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og
gi varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta
i bruk teknologier som kan bidra til dette. Det legges til grunn
at satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte
til teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne
gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer.
Dette medlem viser til samarbeidsavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og regjeringens
politiske plattform, hvor det understrekes at avkastningen fra miljøteknologifondet
skal økes.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større
grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og
bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme
og effektive. Dette medlem mener det er viktig å
ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til
å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig
at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale
grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes
for å kunne utløse flere investeringer. Dette medlem foreslår
på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag. Dette medlem forutsetter at regjeringen
dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i
tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn
i ordningen med grønne sertifikater.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | | |
| 95 | Kapitalinnskudd | | 10 000 000 000» |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2014 bl.a. foreslår
å opprette 2000 flere studieplasser og innføre 11 måneders studiestøtte.
Samlet vil disse forslagene ha innvirkning på bevilgningene på post 90
under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 21 880 935 000» |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere
overslagsbevilgningen med 24 mill. kroner sammenliknet med Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) grunnet 0,25 prosentpoeng redusert rentemargin.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at de usikre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi
er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp
mot det internasjonale markedet. Dette medlem mener
at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt
gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en
målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og
utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet
må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor
tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Dette medlem foreslår derfor
å opprette et nytt såkornfond rettet mot TTO-er og inkubatorer på 200
mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede
bedrifter og prosjekter.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 95 | Egenkapital, Såkornfond | 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
svar på Venstres spørsmål nr. 258 i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014, hvor det framgår at Investinor har om lag 2,85 mrd. kroner
i ubrukt investeringskapital. Dette medlem mener
det vil være mye mer målrettet å bruke 2,5 mrd. kroner av disse ubrukte
midlene i et nytt investeringsselskap i norsk fornybar energiproduksjon,
jf. forslag under kap. 2425 under.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 96 | Egenkapital, Investinor AS | -2 500 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det er spesielt viktig at Norge i framtiden satser spesielt på det
nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel
er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS»
som har som formål å investere i større pilotprosjekter innenfor
utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme,
hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Venstre foreslår derfor
at selskapet i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner
hvorav 2,5 mrd. kroner overføres fra ubrukt investeringskapital
i Investinor.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2425 | | Norsk Fornybar | |
| 91 | Egenkapital | 3 000 000 000» |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere
avdragsbevilgningen med 17 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014) grunnet 0,25 prosentpoeng redusert rentemargin.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner.
Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom
utlån og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler,
post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 62 797 mill. kroner
i 2014. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets
inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen
om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen
blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig
årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet
slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil
kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen
om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte
budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til de foregående merknader
og forslag under lånetransaksjoner. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at kap. 5999 post 90 settes til kr 62 790 370 000,
som er 7 mill. kroner lavere enn regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 68 580 373 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
glad for at Stortinget i løpet av forrige stortingsperiode klarte
å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), Innst. S.
nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping
av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen
fra Kulturminnefondet bidro med 59,5 mill. kroner til kulturminnetiltak
i 2013. Behovet er imidlertid langt større. Med dagens bevilgningsnivå
til kulturminnevern vil man ikke nå Stortingets målsetting om at
det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke
skal overstige 0,5 pst. årlig innen 2020.
Dette medlem viser til at tapet
i dag er anslått å ligge på 1,5 pst. Med dette som bakgrunn mener dette
medlem det er uforståelig at regjeringen Stoltenberg II
i statsbudsjettet for 2013 foreslo omlegging av Norsk kulturminnefond
og tilbakeføring av fondskapitalen til statskassen. Fondet ble opprettet
av et enstemmig storting for 10 år siden, og hver bevilget krone
fra fondet har utløst det dobbelte i private midler, en effekt det
må være viktig å anspore til også i fremtiden.
Dette medlem mener omlegging
av fondet medfører redusert langsiktighet når man nå skal være avhengig
av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette medlem mener
Norsk kulturminnefond bør gjenopprettes som fond i statsbudsjettet
for 2015.
Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik
fra regjeringens forslag
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | Komiteens
tilråding (H, FrP, KrF) | Komiteens
mindretall (A, Sp, SV) | Komiteens
mindretall (V) |
| | | | | | | |
Utgifter lånetransaksjoner
(i hele tusen kroner) |
161 | | Næringsutvikling | | | | |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland | 922 500 | 922 500 (0) | 885 000 (-37 500) | 922 500 (0) |
614 | | Boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | | | | |
| 90 | Utlån | 18 400 000 | 18 400 000 (0) | 26 500 000 (+8 100 000) | 18 400 000 (0) |
1331 | | Infrastrukturfond | | | | |
| 95 | Innskudd av fondskapital | 20 000 000 | 20 000 000 (0) | 0 (-20 000 000) | 20 000 000 (0) |
1825 | | Energiomlegging, energi- og
klimateknologi | | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 5 000 000 | 5 000 000 (0) | 5 000 000 (0) | 10 000 000 (+5 000 000) |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld | 21 797 935 | 21 797 935 (0) | 21 610 805 (-187 130) | 21 880 935 (+83 000) |
2412 | | Husbanken | | | | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 19 937 000 | 19 913 000 (-24 000) | 19 889 000 (-48 000) | 19 937 000 (0) |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | |
| 95 | Egenkapital, Såkornfond | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 200 000 (+200 000) |
| 96 | Egenkapital, Investinor AS | 0 | 0 (0) | 0 (0) | -2 500 000 (-2 500 000) |
2425 | | Norsk Fornybar | | | | |
| 91 | Egenkapital | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 3 000 000 (+3 000 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 0 | 150 660 295 | 150 636 295 (-24
000) | 138 487 665 (-12
172 630) | 156 443 295 (+5
783 000) |
Inntekter lånetransaksjoner
(i hele tusen kroner) |
3560 | | Sametinget | | | | |
| 95 | Fondskapital Samefolkets fond | 75 000 | 75 000 (0) | 0 (-75 000) | 75 000 (0) |
3567 | | Nasjonale minoriteter | | | | |
| 95 | Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond | 75 000 | 75 000 (0) | 0 (-75 000) | 75 000 (0) |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 10 000 000 | 10 000 000 (0) | 10 200 000 (+200 000) | 10 000 000 (0) |
3928 | | Marin forskning og utvikling | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 4 284 | 4 284 (0) | 0 (-4 284) | 4 284 (0) |
4023 | | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 0 | 0 (0) | 4 284 (+4 284) | 0 (0) |
4533 | | Sametinget | | | | |
| 95 | Fondskapital Samefolkets fond | 0 | 0 (0) | 75 000 (+75 000) | 0 (0) |
4540 | | Nasjonale minoriteter | | | | |
| 95 | Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond | 0 | 0 (0) | 75 000 (+75 000) | 0 (0) |
5312 | | Husbanken | | | | |
| 90 | Avdrag | 10 574 000 | 10 557 000 (-17 000) | 10 540 000 (-34 000) | 10 574 000 (0) |
5999 | | Statslånemidler | | | | |
| 90 | Lån | 62 797 373 | 62 790 373 (-7 000) | 50 458 743 (-12 338 630) | 68 580 373 (+5 783 000) |
| | Sum inntekter rammeområde 0 | 150 660 295 | 150 636 295 (-24
000) | 138 487 665 (-12
172 630) | 156 443 295 (+5
783 000) |
| | Sum netto rammeområde 0 | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
Komiteen viser til
at forslag til bevilgninger vedrørende 90-postene fra komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
og med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under
kapittel 12 Komiteens tilråding. Forslag til bevilgninger fra komiteens
mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Senterpartiet,
samt primærforslag fra komiteens medlem fra Venstre, er ført opp
under kapittel 11 Forslag fra mindretall.