Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til den fremlagte Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om statsbudsjettet
for 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at beredskapen i Norge må styrkes,
grunnbemanningen i politiet heves og sammenhengen i strafferettskjeden
prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil bygge sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen.
For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt
politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige
reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke
tolereres. Disse medlemmer mener at dømte gjennom
soning eller annen straffegjennomføring må gis reell mulighet til
å leve et liv uten kriminalitet. Disse medlemmer mener
at regjeringens endringsforslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
avtalen mellom samarbeidspartiene og omprioriteringene i justiskomiteen,
ivaretar dette på en god måte.
Disse medlemmer mener et sterkt
nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet
må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse
medlemmer er tilfredse med at regjeringen øker bevilgningene
til politiet. Dette vil bidra til mer synlig politi. Det er behov
for en økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte, for
å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med
spesialkompetanse innen prioriterte områder. Disse medlemmer anser
det som viktig at det er midler til å ansette de nyutdannede fra Politihøgskolen
i politiet.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å se helheten i
straffesakskjeden. Antallet restanser har økt i flere domstoler
de siste årene. Dette mener disse medlemmer er bekymringsfullt
og er derfor positive til at budsjettet legger opp til å styrke
kapasiteten i domstolene.
Disse medlemmer er positive til
regjeringens strakstiltak som vil føre til en frigjøring av totalt 88
fengselsplasser. Det foreslås å bevilge økte midler til å utvide
soningskapasiteten med 70 nye plasser innenfor eksisterende fengsler, hvorav
50 ved bruk av dublering. Disse medlemmer mener dublering
fremstår som nødvendig, gitt dagens situasjon, for at kriminalomsorgen
skal kunne stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til disposisjon
for politiet. I tillegg mener disse medlemmer det
er positivt at det foreslås økte bevilgninger til soningsgjennomføring
i institusjon. Dette vil frigjøre 18 fengselsplasser, samtidig som
tiltaket vil kunne ha en positiv effekt på kriminelle med rusproblemer. Disse
medlemmer vil også understreke viktigheten av bevilgningsøkningen
til de frivillige organisasjonene.
Disse medlemmer mener den nasjonale
beredskapskapasiteten må styrkes. Disse medlemmer er
opptatt av økt oppmerksomhet innen hele beredskapsfeltet. Derfor
mener disse medlemmer at regjeringens forslag om
styrking av Sivilforsvaret, døgnoperativt sivilt situasjonssenter
i Justis- og beredskapsdepartementet, økt bevilgning til Hovedredningssentralen, styrking
av Kripos og PST, samt økt bemanning i Beredskapstroppen, vil bidra
til å styrke samfunnets beredskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet løfter frem kapittel 1 i Prop. 1 S (2013–2014),
som omtaler de overordnede linjer i verdigrunnlag og politisk utgangspunkt
på det justispolitiske området.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at trygge nærmiljøer gir trygge familier og trygge barn. Det
er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet på grunn
av økende vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende
arbeid i nærmiljøet og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Dette
medlem mener at arbeidet for å sikre trygge gater og nærmiljø,
samt bekjempelse av hverdagskriminaliteten, må prioriteres. I denne
sammenheng vil nærpoliti som er synlig, være en viktig faktor. Politiet
må gis gode rammevilkår slik at de kan utføre det samfunnsoppdraget
som de er satt til. Målstyringen i politiet må bidra til at vi får
et bedre politi, og ikke det motsatte. Henleggelsesprosenten i saker som
omhandler vold i nære relasjoner, er svært høy. Dette medlem vil
derfor påpeke viktigheten av å prioritere etterforskning av vold
i nære relasjoner og overgrep mot barn. Dette medlem mener
også det er behov for en støtteordning for frivillige organisasjoner
som arbeider med offeromsorg, slik som Stine Sofies Stiftelse. Organisasjoner
som yter omsorg og hjelp for offer og pårørende gjør en viktig jobb.
I lys av terrorangrepet Norge ble utsatt for
i 2011, viser dette medlem til at det har kommet
frem at det foreligger et forbedringspotensial i samvirke mellom
nødetatene. Dette medlem viser til at samtrening
mellom politiet, Forsvaret og andre nødetater er viktig for å bekjempe
terrorisme og annen grov kriminalitet. Politiet må settes i stand
til å kunne forebygge kriminalitet, samt avdekke og etterforske
kriminalitet, i tillegg til å sikre god beredskap.
Dette medlem viser til at domstolene
sliter med et betydelig etterslep etter mange år med nedprioritering.
Saksmengden i domstolene har økt markant de siste årene, både når
det gjelder sivile saker og straffesaker, uten at dette i tilstrekkelig
grad har blitt fulgt opp i budsjettene gjennom økte bevilgninger.
Resultatet av dette blir lengre saksbehandlingstid, som igjen betyr vondere
rettsprosesser for ofrene og mindre rettssikkerhet for den enkelte. Dette
medlem vil understreke viktigheten av at domstolene får et
betydelig løft de kommende årene for å sikre balanse i straffesakskjeden.
Dette medlem viser til at kapasiteten
i kriminalomsorgen er tilnærmet sprengt. Det er derfor svært viktig
å utvide den med flere soningsplasser, både for å få på plass flere
varetektsplasser, men også ordinære fengselsplasser. Dette medlem viser
til at det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til alle delene
av straffesakskjeden for å oppnå balanse og hindre restanse.
Dette medlem viser til at tilbakefallsraten
er urovekkende høy for domfelte etter endt soning. Det må derfor
til enhver tid vurderes hvilket innhold soningen skal ha, slik at
den innsatte får mulighet til å få en ny sjanse etter endt soning
og bryte med det kriminelle løpet. Dette medlem vil
understreke det viktige arbeidet for å tilbakeføre tidligere innsatte
til samfunnet som skjer i regi av frivillige organisasjoner. Samvirke mellom
offentlige instanser og ideelle organisasjoner må sikres gode kår.
Dette medlem viser til at politiet
har et betydelig investeringsbehov når det gjelder IKT. Det er viktig
at politiet får en IKT-satsing for å effektivisere politiets arbeid,
og ikke minst at straffeloven av 2005 kan bli satt i kraft.
Dette medlem mener til slutt
at både studentrettshjelpstiltak og andre frivillige organisasjoner
gjør en viktig jobb for personer som ikke har tilgang til juridisk
bistand fra annet hold. Fri rettshjelp er med på å bidra til at
rettssikkerheten til den enkelte som ikke har midler selv, kan bli ivaretatt. Dette
medlem vil påpeke viktigheten av arbeidet som blant annet
Gatejuristen gjør, for mennesker som har store rusproblemer og som
ikke har mulighet til selv å ivareta sine rettigheter og forpliktelser.
Frivillige organisasjoner må sikres gode kår for å skape forutsigbarhet,
slik at de kan bruke tiden sin på å hjelpe mennesker i nød i stedet
for stadig å søke etter midler. Organisasjoner som viser gode resultater må
derfor gis større forutsigbarhet.
Dette medlem viser til forslaget
om bruk av dobbeltrom i norske fengsel som et midlertidig tiltak
for å øke kapasiteten i kriminalomsorgen. Dette medlem vil
understreke at det må foreligge strenge krav til hvilke fanger som
kan dele rom. Dette for å ivareta sikkerheten til både innsatte
og ansatte. I tillegg vil dette medlem poengtere
at ordningen kun skal være av midlertidig karakter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet bygger videre på den vellykkede politikken
til den rød-grønne regjeringen, og legger den rød-grønne regjeringens
forslag til budsjett for 2014 til grunn i det felles budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
for 2014. Siden den rød-grønne regjeringen la frem sitt forslag
til budsjett, har det økonomiske handlingsrommet økt. Det økte handlingsrommet skyldes
endrede anslagsestimater i regelstyrte ordninger, basert på oppdaterte
tall ved fremleggelse av regjeringens tilleggsproposisjon. I tillegg
har regjeringen lagt til grunn økt utbytte fra statlige selskaper
og enkelte kutt i driftsbudsjettene til departementene og enkelte
underliggende etater. Til tross for svært begrenset tid til å vurdere
disse endringene og et fravær av mulighet til å stille regjeringen
spørsmål i etterkant av budsjettforliket, velger disse medlemmer likevel
å disponere de frigjorte midlene, i den tro at regjeringen har foretatt
en kvalitetssikret vurdering av effektene.
Disse medlemmer velger innenfor
de frigjorte midlene, men uten å gå inn på regjeringens økte oljepengebruk,
å støtte en rekke ekstrasatsinger innen blant annet lærerløft, rus
og psykiatri, jernbane, rentekompensasjon for fylkesveier og Intercity.
På justisfeltet støtter disse medlemmer helt konkret
100 mill. kroner mer til politi og 15 mill. kroner mer til beredskap.
Komiteen merkar seg
at bemanninga i Høgsterett utgjorde 20 høgsterettsdommarårsverk
og 38 andre årsverk per 1. mars 2013. Komiteen vil
vise til at ein i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2013
styrka bemanninga i Høgsterett med tre utgreiingsstillingar, tilsvarande 0,8
mill. kroner i 2013. Komiteen vil understreke at
behovet er varig, og at løyvinga derfor foreslåast vidareført i
2014 med 2,4 mill. kroner (heilårseffekt). På bakgrunn av dette
vil komiteen vise til at det vert foreslått å auke
løyvinga på kap. 61 post 1 med 2,4 mill. kroner.
Komiteen vil vidare vise til
at det planleggast å etablere ei permanent tryggleiks- og åtgangskontroll
i Høgsteretts hus, og at det for 2014 i Prop. 1 S (2013–2014) foreslåast
ei auke i løyvinga på 4,7 mill. kroner.
Komiteen vil vise til at det
vert foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 får
fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 61 post 1 mot tilsvarande
meirinntekter under kap. 3061 post 3, jf. forslag til vedtak i Prop.
1 S (2013–2014).
Komiteen vil vise til at det
foreslåast ei løyving under posten på 93,2 mill. kroner.
Komiteen viser til
budsjettforslaget og slutter seg til dette. Komiteen understreker
den viktige rollen som Justis- og beredskapsdepartementet har fått
som fast lederdepartement i sivile nasjonale kriser, av kongelig
resolusjon 15. juni 2012.
Komiteen viser til endringene
i departementsstruktur som gjennomføres av regjeringen. Som følge
av dette overføres ansvaret for selskapslovgivningen til nærings-
og fiskeriministeren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
at dette er en viktig synliggjøring av sammenhengen mellom selskapslovgivningen
og næringspolitikken.
Flertallet mener økt forskningsinnsats
innen IKT-sikkerhet er viktig for å videreutvikle fagmiljøene, samt
sikre kompetanse og innovasjon i Norge. Flertallet mener
et nært samarbeid mellom akademia, private selskaper og offentlige
aktører bidrar til å styrke arbeidet med sikkerhet og beredskap. Flertallet viser
til departementets presisering om at tildeling av forskningsmidler
innen IKT-sikkerhet til Høgskolen i Gjøvik gjelder for 2014, og
at tildelingen av forskningsmidler for senere år vil vurderes årlig.
Komiteen vil understreke
at budsjettmidlene på justisområdet i størst mulig grad må fordeles til
den ytre tjenesteproduksjonen, slik at minst mulig brukes til administrasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker
på denne bakgrunn å kutte midlene til Justis- og beredskapsdepartementet med
3,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteen imøteser
regjeringens arbeid for å sikre at økningene i justissektoren medfører forbedrede
resultater og økt kapasitet i etatene.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen vil vise
til at bemanninga ved tingrettane utgjorde 367 dommarårsverk, 136
dommarfullmektigårsverk og 676 andre årsverk per 1. mars 2013. Vidare
vil komiteen vise til at bemanninga ved lagmannsrettane
utgjorde 170 dommarårsverk og 105 andre årsverk per 1. mars 2013.
Komiteen mener balanse i straffesakskjeden
er av avgjørende betydning for en god og effektiv justispolitikk.
Komiteen viser til at ny teknologi
forenkler og effektiviserer driften av landets domstoler. Komiteen bemerker
samtidig at regelverket for å gjennomføre rettsmøter på videolink
må være praktiserbart, og utøves så likt som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at domstolene de siste årene har opparbeidet seg betydelige
restanser som følge av underbemanning. Manglende tilførsel av driftsmidler
til landets domstoler har innvirket negativt på domstolenes evne
til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Flertallet understreker
at raskere behandlingstid og økt kapasitet bidrar til en effektiv
og balansert straffesakskjede. Flertallet er derfor
positiv til at bevilgningen til domstolene øker med 10 mill. kroner sammenliknet
med Gul bok 2014, og viser til at bevilgningsøkningen antas å gi
rom for 11 dommere og syv saksbehandlere. Flertallet ønsker også
å styrke domstolene med ytterligere 5 mill. kroner, totalt 15 mill.
kroner sammenlignet med Gul bok 2014, for å bedre saksavviklingen. Flertallet vil
påpeke at regjeringen må prioritere domstolene i tiden fremover
for å hindre store restanser og dermed sikre balanse i straffesakskjeden. Flertallet viser
til at bevilgningen ble redusert med 3,6 mill. kroner i Gul bok
2014, og er glad for at kuttet nå reverseres for å sikre domstolenes
mulighet til en raskere og bedre saksavvikling.
Flertallet har merket seg at
det i Prop. 1 S (2013–2014) Tillegg 1 foreslås at etablering av sikkerhets-
og adgangskontroll i Oslo tingrett ikke gjennomføres i 2014. Disse
midlene foreslås benyttet på å øke bemanningen i domstolene i stedet,
samt på økt politikraft. Flertallet ser positivt
på bemanningsøkningen i domstolene, og imøteser at departementet
kommer tilbake med et helhetlig forslag til sikkerhetstiltak i landets
domstoler.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet merkar seg at det i Prop. 1 S (2013–2014)
vert foreslått å auke løyvinga med 33,3 mill. kroner til etablering
av tryggleiks- og åtgangskontroll i Oslo tingrett. Desse medlemene vil
understreke at dette er svært viktig for å styrke tryggleiken i
tinghuset i Oslo. Desse medlemene vil vise til at
det foreslåast ei løyving under denne posten på totalt 1 778,6 mill.
kroner og viser elles til omtale av dei enkelte løyvingane i Prop.
1 S (2013–2014).
Desse medlemene merkar seg at
regjeringa føreslår å redusere heile løyvinga til sikkerheits- og
åtgangskontroll i Oslo tingrett med 33,3 mill. kroner. Dette meiner desse
medlemene er svært uheldig.
Komiteen vil vise
til at løvyingane under denne posten dekker utgifter som etter rettsgebyrlova
er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410. Komiteen merkar
seg at på bakgrunn av rekneskapstal og forventa utvikling, vert
det foreslått å auke løvyinga med 3 mill. kroner.
Komiteen vil vise til at det
foreslåast ei løyving under posten på 20,7 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at dette kapitlet i hovudsak omfattar inntekter knytt til gebyrpliktige
oppgåver etter rettsgebyrlova, inkludert gebyr for behandling av
forliksklage.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til straffeprosessloven § 436 første ledd første og annet punktum,
som lyder:
«Blir siktede dømt eller mortifikasjon gitt i offentlig
sak, bør siktede i regelen pålegges å erstatte staten nødvendige
omkostninger ved saken. Særlig bør en siktet som kan bebreides for
under forfølgningen å ha opptrådt slik at omkostningene blir høyere
enn ellers nødvendig, pålegges å erstatte meromkostningene.»
Flertallet bemerker at domstolenes
praktisering av denne bestemmelsen er varierende, og at inntektspotensialet
her kan være større enn dagens inntektsnivå. Flertallet imøteser
en vurdering fra departementet om hvorvidt denne regelen kan praktiseres
i mer utstrakt grad. Flertallet bemerker det samme
for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, for begjæringer
som ikke fører frem. Et større omkostningsansvar for begjæringer
som ikke fører frem, kan også bidra til en mer kritisk vurdering av
om begjæringer bør fremmes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at en større grad av omkostningsansvar
for begjæringen som ikke fører frem, kan gi uheldige bivirkninger. Disse
medlemmer mener at muligheten for å begjære gjenopptakelse
av saker er en viktig del av rettssystemet, og at denne muligheten
ikke bør begrenses for mye. Disse medlemmer mener
at risikoen for å måtte betale omkostninger i verste fall kan bidra
til å svekke gjenopptakelse som institutt. Disse medlemmer ber
om at et slikt utvidet ansvar utredes før det gjennomføres.
Komiteen vil vise
til at løyvinga på posten dekker inntekter frå gebyrpliktige oppgåver
i domstolane i høve til tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs m.m. Komiteen vil
vidare vise til at det foreslåast ei løyving under posten på 191 mill.
kroner.
Komiteen vil vise
til at posten dekker refusjonar som brutto inntektsførast ved domstolane
i fyrste instans og lagmannsretten, bl.a. refusjonar etter avrekning
av energiutgifter m.m.
Komiteen vil vidare vise til
at det foreslåast ei løyving under posten på 1,7 mill. kroner.
Komiteen vil vise til at Domstoladministrasjonen,
heretter forkorta DA, har det administrative ansvaret for dei alminnelege
domstolane, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark
og jordskiftedomstolane.
Komiteen vil vise
til at løyvinga dekkjer alle ordinære driftsutgifter ved DA. Bemanninga
utgjorde 83 årsverk per 1. mars 2013.
Komiteen vil vise til at det
vert foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 får
fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 411 post 1 mot tilsvarande
meirinntekter under kap. 3411 post 3, jf. forslag til vedtak i Prop.
1 S (2013–2014).
Komiteen vil vidare vise til
at det foreslåast ei løyving under posten på 73,9 mill. kroner.
Komiteen mener det
er positivt at saksbehandlingstiden i jordskifterettene har gått
ned i perioden 2006–2012. Samtidig ser komiteen at restansene
øker, med påslag i saksbeholdningen på over 14 pst. de 2 siste årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at dette er et utviklingstrekk som de siste årene dessverre
har vært en generell tendens i det norske rettssystemet. På denne
bakgrunn mener flertallet det er positivt at regjeringen
nå anerkjenner og arbeider med å løse domstolenes utfordringer.
Komiteen merker seg
at jordskiftedomstolene har hatt rekrutteringsutfordringer. Det
er i denne sammenheng positivt av utdanningsmonopolet ved Universitet
for miljø- og biovitenskap (UMB) nå er opphevet. Komiteen merker
seg jordskiftedomstolenes utfordringer, og vil følge nøye med på
utviklingen fremover.
Komiteen viser til at rekrutteringen
til jordskiftedomstolene over tid har vært krevende. Regjeringen
valgte i 2012 å øke bevilgningene med 10 mill. kroner for å styrke
lønnen til jordskiftedommene for å få ansatt folk i utlyste stillinger. Komiteen viser
til at dette har bedret situasjonen, og det er nå flere som søker
på dommerstillinger i jordskifteretten. Komiteen mener
at en bør følge situasjonen videre for å sikre at lønnsnivået i
jordskiftedomstolene forblir konkurransedyktig med tilsvarende sektorer.
Videre er komiteen positiv til
samlokaliseringen som finner sted ved en rekke av landets jordskiftedomstoler.
Dette er en positiv og ønskelig utvikling. En spredt domstolstruktur
reflekterer ikke nødvendigvis dagens utfordringer, da en økning
av videooverføringsutstyr i domstolene og en moderne infrastruktur
bidrar til å korte ned avstander. Samtidig vanskeliggjør en for
desentralisert struktur utvikling av brede fagmiljøer, parallelt
med at jordskiftedomstolene ser en tendens til at sentralisering
virker positivt på rekrutteringen av kompetent personell.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at behovet for strukturendringar ikkje er stort i jordskifterettane. Denne
medlemen viser til at jordskiftedomstolane arbeider ute
på den enkelte eigedom, og at rettsmøte blir heldt i bygda eller
kommunen der eigedomen ligg. Store avstandar aukar derfor det offentlege
sine kostnadar ved lengre reisetid og høgare reisekostnader. Denne
medlemen meiner at dagens struktur sikrar lokal forankring
og god forståing av lokal rettskultur.
Komiteen viser til
at ny jordskiftelov (jordskiftelova 21. juni 2013 nr. 100) er vedtatt
iverksatt 1. januar 2016. Komiteen har forventninger
til at dette skal bidra til gode tjenester for grunneiere over hele
Norge. Komiteen vil videre påpeke at det er viktig
at jordskiftedomstolene blir satt i stand til å ta den nye loven
i bruk på en god måte fra 2016. Komiteen er glad
regjeringen har fått på plass nødvendige midler til saksbehandlingssystem,
men minner om at det å skulle iverksette loven, også vil kunne kreve
ekstraordinære bevilgninger blant annet til kompetansetiltak og
ny rettsmiddelordning. Komiteen ber regjeringen følge med
på utviklingen frem til loven skal tre i kraft slik at prosessen
og gjennomføringen ikke blir forsinket.
Komiteen merker seg
at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 413 post 1 mot tilsvarende merinntekter
under kap. 3413 post 1, og kap. 413 post 21 mot tilsvarende merinntekter
under kap. 3413 post 2.
Komiteen mener at forliksrådene
er en viktig og effektiv del av tvisteløsningssystemet vårt. Komiteen viser
til at dette kapittelet skal dekke enkelte utgifter i forbindelse
med domstolsbehandling av straffesaker og enkelte sivile saker, samt
utgifter til forliksrådene. Komiteen viser til at
utgifter relatert til kap. 414 i stor grad er regelstyrte og påvirkes
således av saksmengden.
Komiteen viser til
at bevilgningen på kap. 430 post 1 Driftsutgifter skal dekke alle
ordinære driftsutgifter i kriminalomsorgen, og at bevilgningen for
2014 økes med om lag 125 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett
for 2013. Komiteen viser til at samlet budsjett for
kap. 430 for 2014 er på 3,9 mrd. kroner.
Komiteen viser til at Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning inntil sommeren 2013 var en del av Justis-
og beredskapsdepartementet. Den ble da flyttet og endret navn til
Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT)
ble også en del av direktoratet.
Komiteen viser til at hovedoppgaven
til kriminalomsorgen er å stille varetektsplasser til disposisjon
for politiet, samt sørge for gjennomføringen av straff for domfelte. Komiteen viser
til at den domfelte, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, har
de samme rettighetene og forpliktelsene som den øvrige befolkningen.
Kriminalomsorgen skal sørge for at både straffegjennomføring og løslatelse
skjer i samvirke med ansvarlige myndigheter, samt kommunen som den
løslatte skal bosette seg i.
Komiteen viser til at det er
viktig at innholdet i straffen medfører at den enkelte domfelte
kan føres tilbake til samfunnet på en best mulig måte. Komiteen vil
derfor påpeke at det er viktig med samvirke mellom ulike aktører
for å sikre et best mulig tilbud til den enkelte straffedømte, blant
annet innen helse, utdanning og rusomsorg. For å sikre at den enkelte
straffedømte får et godt tilbud, er det viktig at de ansatte i kriminalomsorgen
har relevant og god kompetanse.
Komiteen vil peke på viktigheten
av å ivareta behovene de innsattes barn eventuelt har for oppfølging.
I et forebyggende perspektiv er det avgjørende viktig å sørge for
tidlig og god oppfølging av disse barna og at kriminalomsorgen også,
sammen med andre hjelpeinstanser innen for eksempel helse, skole
og Nav, bidrar til slik oppfølging og sørger for tidligst mulig
hjelp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet forventer at regjeringen følger opp de
signaler Stortinget gav i interpellasjonsdebatt om dette tema den 16. mars
2011.
Komiteen vil også
fremheve de mange frivillige organisasjonene innen kriminalomsorgen som
gjør en svært god innsats for å tilbakeføre den domfelte til samfunnet.
Det er etter komiteens mening viktig at slike organisasjoner
får mest mulig forutsigbare rammevilkår gjennom lengre avtaler om
bevilgninger fra staten.
Komiteen mener det er en utfordring
at dekningsgraden i fengslene er så høy. Dette kan gå ut over innholdet
i soningen. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å redusere
soningskøen. Komiteen viser til at Kriminalomsorgsdirektoratet
i 2013 overleverte en kapasitetsplan for kriminalomsorgen om behovet
for økt soningskapasitet. Komiteen mener det er viktig
at kapasitetsplanen gis bred faglig og politisk forankring. Komiteen forutsetter
at Justis- og beredskapsdepartementet prioriterer kapasitetsutvidelser
for både lukkede soningsplasser og varetektsplasser, og at Stortinget
på egnet måte informeres om fremdriften i arbeidet. Komiteen mener
det er viktig med en helhetlig plan og konkrete tiltak for å få
på plass nok soningskapasitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil fremheve viktigheten av at fengselskapasiteten
økes generelt, og i områder med store underdekningsutfordringer
spesielt, eksempelvis i region sør og Agderfylkene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til Prop. 1 S (2013–2014) og er enig i beslutningen om å gå
videre med konseptutvalg bestående av ett eller to nye fengsler
til erstatning for og økning av eksisterende fengselskapasitet i
Agderfylkene med en samlet kapasitet på inntil 300 plasser samt
at det skal påbegynnes utredning for Østlandet og for Vestlandet.
Komiteen viser også
til at det er et høyt antall utenlandske innsatte i norske fengsler,
og komiteen er derfor opptatt av at regjeringen fortsetter
arbeidet med å få til flere soningsoverføringer slik at flere fanger
soner i sitt hjemland.
Komiteen påpeker at narkotika
fortsatt smugles inn i norske fengsler. Dette skal ikke forekomme,
og komiteen understreker at arbeidet mot narkotika
i norske fengsler må fortsette å intensiveres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at soningskøen har økt de siste årene, og at varetektskapasiteten
er for liten i flere deler av landet. For å forbedre denne situasjonen
foreslår regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), kapasitetsutvidelser
ved flere fengsler i løpet av 2014. Totalt tas det sikte på å øke
kapasiteten med 70 plasser. Dette flertallet vil
vise til at kriminalomsorgen ikke har blitt tilgodesett med en nødvendig
kapasitetsøkning de senere år. Som en følge av en underdimensjonering
av lukkede plasser i kriminalomsorgen, er det nødvendig med strakstiltak
for å bedre situasjonen. Dette flertallet mener dublering
på permanent basis ikke er en ideell løsning, men i dagens situasjon
fremstår det å benytte midlertidig dublering som en nødvendighet.
Det vises her til at norske fengsler pr. dags dato har en dekningsgrad
på 98 pst., og fengselskøene pr. 22. november 2013 er på 1 222 domfelte. Dette
flertallet viser videre til at soningskøen pr. 7. august
2009 var på 339 dommer. Det har dermed vært en betydelig økning
i soningskøen de siste årene. Dette flertallet viser
videre til at politiet melder om at mistenkte, som ellers ville
vært satt i varetekt, løslates på grunnlag av manglende fengselskapasitet. Dette
flertallet legger til grunn at dubleringen foretas på en
fagmessig måte, slik at sikkerheten til de innsatte og ansatte blir
forsvarlig ivaretatt, og at man unngår en sammenblanding av innsatte
med stor grad av ulikhet i kriminalitetsbilde eller alder.
Dette flertallet viser for øvrig
til merknad i Innst. 2 S (2013–2014) vedrørende bruk av dobbeltrom
ved soning i norske fengsler.
Dette flertallet mener ordningen
med elektronisk soning/kontroll ikke ukritisk kan benyttes som et
fengselssurrogat. Domfeltes pårørende dras inn i soningen på en
uheldig måte, samtidig som fengselsbetjentenes rehabiliteringsrolle
blir utvisket. Dette er spesielt uheldig i de mer alvorlige kriminalsaker,
der fengselsbetjentenes profesjonelle rolle i rehabiliteringen må
antas å være av stor betydning. Dette flertallet mener
også det er viktig at samfunnet benytter en straffeform som ikke virker
som en belastning på ofrene i saker med mer alvorlig kriminalitet. Dette
flertallet er derfor positiv til at regjeringen reverserer
den planlagte bruken av elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Dette
flertallet ber også om at det blir vurdert om det skal etableres
flere tilpassede fengsler for utenlandske innsatte som ikke skal
tilbakeføres til det norske samfunnet.
Dette flertallet viser til at
straffegjennomføringsloven § 12 fastsetter regler for straffegjennomføring
i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Dette flertallet mener
at dette kan være et målrettet tiltak for å stimulere domfelte til
et liv uten kriminalitet, og støtter regjeringens forslag om økt
bevilgning til slik straffegjennomføring.
Dette flertallet merker seg at
pilotprosjekt for innføring av bøtetjeneste ikke foreslåes innført,
men at det gjennomføres som et pilotprosjekt ved Troms friomsorgskontor
i 2014. Dette flertallet anmoder departementet om
å komme tilbake til Stortinget med erfaringer fra dette prosjektet.
Komiteen mener at
ungdom mellom 15 og 18 år ikke skal plasseres på glattcelle, med
mindre helt spesielle omstendigheter gjør det nødvendig. Komiteen vil
understreke at ingen skal sitte på glattcelle utover den tillatte
fristen på 48 timer. Komiteen viser til at Norge
flere ganger har fått kritikk av Europarådet og FNs torturkomité
for bruken av glattceller. Komiteen mener derfor
det er behov for en gjennomgang av dagens praksis omkring bruk av
glattceller, og at glattceller bør ominnredes til vanlige fengselsceller
der dette er hensiktsmessig. Komiteen imøteser regjeringens
vurdering av hvordan dette bør gjennomføres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til samarbeidspartienes mål om at budsjettmidlene i justissektoren
i størst mulig grad benyttes i tjenesteproduksjon, slik at minst mulig
brukes til administrasjon. Dette flertallet ønsker
på denne bakgrunn å kutte midlene til administrasjon av Kriminalomsorgsdirektoratet med
2,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette flertallet er fornøyd med
at regjeringen har økt bevilgningen på post 70 med 2,5 mill. kroner
sammenlignet med Gul bok 2014. Dette er en økning av frie tilskuddsmidler
som det kan søkes på av frivillige organisasjoner som bl.a. Way
Back og Frelsesarmeen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringen reduserer bevilgningen
til innføring av bøtetjeneste med 15,5 mill. kroner, og dermed forhindrer
at mennesker gis mulighet til å gjøre opp for en bot gjennom samfunnsnyttig
tjeneste i stedet for å sitte i fengsel. Disse medlemmer viser
til at Justis- og beredskapsdepartementet har beregnet at innføringen
av bøtetjeneste vil frigjøre ca. 50 fengselsplasser og på den måten også
bidra til en bedring av varetektssituasjonen.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen velger å øke bevilgningen til ombygging av fengselsceller
i Bergen, Halden, Hustad og Åna fengsel med 10 mill. kroner, slik
at to innsatte skal kunne dele fengselscelle. Disse medlemmer vil
påpeke at frem til 2008 hadde kriminalomsorgen 20 dublerte celler,
som ble fjernet fordi ordningen ble vurdert som uverdig, uhygienisk
og en sikkerhetsmessig utfordring. Fengselsbetjentene har ikke mulighet
til å føre tilsyn med hva som foregår på en dublert celle døgnet rundt. Disse
medlemmer mener denne prioriteringen vil svekke sikkerheten
i de nevnte fengslene, samt innholdet i soningen. Disse medlemmer er
bekymret over konsekvensene av regjeringens forslag til omdisponering
under kap. 430. Regjeringens varslede løsning på kapasitetsutfordringen
vil føre til redusert bruk av alternativ soning og økt bruk av dublering.
Dette vil være negativt både for samfunnet som helhet, for de ansatte
i kriminalomsorgen og for innholdet i soningen.
Disse medlemmer vil påpeke at
antall personer i soningskø er redusert fra 2 791 i 2006 til 1 096
i 2013 (pr. 1. juni 2013). I løpet av de siste åtte årene har kapasiteten
økt med til sammen 750 plasser: 237 gjennom alternativ soning og 513
nye fengselsplasser. Disse medlemmer mener det er
viktig at arbeidet med å utvide kapasiteten videreføres.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen uttaler at de legger opp til 70 nye tilgjengelige fengselsplasser. Disse
medlemmer vil påpeke at det reelle tallet er betydelig lavere
enn 70, ettersom kuttet i innføring av bøtetjenesten vil føre til
at man må trekke fra de om lag 50 færre tilgjengelige fengselsplasser
som opprinnelig var planlagt av forrige regjering.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at for å sikre en god kriminalomsorg er det viktig med kvalifiserte
fengselsbetjenter. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har
ansvaret for fengselsbetjentutdanningen, og bevilgningen omfatter
lønn til personale og aspiranter, samt drifts- og husleieutgifter
vedrørende skolebygningen. I tillegg omfatter bevilgningen inventar
og utstyr i skoleseksjonene og i kontorene, samt annen drift.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å øke det permanente opptaket av aspiranter med 25 plasser,
og øker derfor bevilgningen med 11 mill. kroner. Den midlertidige
klassen som ble opprettet for skoleåret 2012 er nå uteksaminert, og
posten reduseres derfor med 10 mill. kroner.
Komiteen har merket seg økningen
i opptak av aspiranter; 25 nye elever ved KRUS. Komiteen forventer
at dette gjenspeiles ved ansettelser i kriminalomsorgen, og at bruken
av ukvalifisert arbeidskraft reduseres.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at politiet skal forebygge, bekjempe og etterforske kriminalitet. Komiteen mener
at politiets kapasitet og kvalitet er avgjørende for å sikre trygge
lokalsamfunn, og for å redusere hverdagskriminalitet. Trygghet er en
del av den norske velferden og viktig for den enkeltes frihet og
livskvalitet.
For å sikre innbyggernes trygghet er det etter komiteens
mening viktig at målet om to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere
blir nådd innen 2020. Komiteen viser til at kriminalitetsbildet
er komplekst og i stadig utvikling. Politiet må derfor rustes til
å møte de utfordringene de står overfor, slik at de kan avdekke
og etterforske lovbrudd på en forsvarlig måte.
Komiteen vil understreke at politiet
har flere funksjoner, og at det viktige fokuset på beredskap og
responstid ikke må gå på bekostning av for eksempel forebyggende
arbeid og etterforskning.
Komiteen vil framover ta stilling
til hvordan en kan ivareta helheten i politiets arbeid, med en struktur
og organisering som i bedre grad gir mer politikraft i hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
videre til betydningen av responstid og responsevne som et sentralt
kriterium for å vurdere tilstanden i politiet. For å sikre tilfredsstillende
beredskap må politiet ha både tilgjengelighet og mobilitet. Transportkapasitet er
en kritisk faktor, som vil være et viktig moment ved videreutviklingen
av politiet. Flertallet viser til at det videre arbeidet
med Politianalysen vil avklare hvordan politiet organiseres i fremtiden
og lokal tilstedeværelse skal sikres.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
også peike på verdien av nærpolitiet og av lensmannskontora som
kontaktpunkt mellom innbyggjarane og politiet. Denne medlemen ber
regjeringa styrke denne delen av politiet i arbeidet med ny politireform. Denne
medlemen meiner auken til 2 polititenestefolk per 1 000
innbyggjarar, må koma alle delar av landet til gode.
Vidare meiner denne medlemen at
politiet skal behalde eit sett av sivile oppgåver som sivilt tilsette
i politiet kan handtere, for å sikre at politiet framleis skal ha
eit sivilt preg. Norsk politi nyt høg tillit i befolkninga, og dette
heng mellom anna saman med dette sivile preget. Denne medlemen vil
støtte opp under nødvendige endringar, utvikling og modernisering
i politietaten, men vil åtvare mot dei massive samanslåingane og
sentraliseringa politianalysen legg opp til.
Komiteen viser til
at det forebyggende arbeidet samtidig må vektlegges. Politiets evne
til å bekjempe kriminalitet er avgjørende for folks tillit til politiet.
Mye av kriminaliteten er organisert og går på tvers av landegrenser.
Politiet må derfor samarbeide med andre land for å avdekke og bekjempe
organisert kriminalitet. Menneskehandel er et stort internasjonalt
problem, og dessverre et økende problem også i Norge. Bekjempelse
av menneskehandel og spredning av overgrepsbilder av barn vil bli
viktig å satse på fremover.
Komiteen vil presisere viktigheten
av at politiet også i fremtiden prioriterer arbeidet mot vold i
nære relasjoner, herunder at politiet viderefører og videreutvikler
ordningen med familievoldskoordinatorer og ‑team.
Komiteen viser til at det dessverre
er altfor mange som opplever vold i nære relasjoner, og viser til
at det er et mål å bekjempe dette. Det er viktig å sikre at barn
og unge som vokser opp i Norge, skal bo i trygge hjem uten vold. Komiteen viser
til at det har blitt opprettet flere barnehus den senere tid. De
har blant annet ansvar for å ta dommeravhør av barn som er utsatt for
vold og overgrep. Straffeprosessloven setter en grense på to uker
fra anmeldelse til dommeravhør skal foregå. Barnehusevalueringen
2012 viser til en kartlegging i 2011 av dommeravhør av barn hvor
22 politidistrikt rapporterte gjennomsnittlig antall dager fra mottatt
anmeldelse til gjennomført dommeravhør. Rapporteringen viser en
variasjon fra 10 til 102 dager, noe som gir et gjennomsnitt på 42
dager fra anmeldelse til avholdt dommeravhør. Det medfører at det
enkelte barn ikke får snakke med sine foresatte eller andre om den
traumatiske hendelsen før det har gått svært lang tid, noe som kan
få svært negative konsekvenser for den enkelte. Komiteen understreker
at dette ikke er akseptabelt og mener ventetiden må ned slik at
straffeprosesslovens grense overholdes. Komiteen viser
til den store satsingen på politiet og viser til at dette må bidra til
at dommeravhør av barn foretas innenfor straffeprosesslovens grense.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av at politiet også i fremtiden skal ha ansvaret for drift og det helhetlige
opplegget for Barnehusene.
Komiteen viser til den tverretatlige
satsingen mellom politi, Nav, skattemyndighetene og Arbeidstilsynet
om forsterket innsats mot arbeidslivskriminalitet og forventer at
dette følges opp.
Komiteen viser til at politiet
er avhengig av godt IKT-utstyr, men at utfordringene på dette området
er mange og kompliserte. Det er viktig å få på plass tilfredsstillende
IKT-utstyr slik at politiets ressurser kan utnyttes på en best mulig måte,
og for å sikre rask implementering av straffeloven av 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
at et nytt beredskapssenter for spesialfunksjonene i Oslo politidistrikt
må etableres så raskt som mulig. Flertallet viser til
omtalen av prosjektet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det
fremkommer at Oslo politidistrikt har foreslått utvidelser av senteret, sammenlignet
med det som lå til grunn da Statsbygg vurderte ulike lokaliseringsalternativer. Som
følge av dette vil regjeringen nå, parallelt med videre prosjektering
og kvalitetssikring av muligheten for å bygge på Alna, også vurdere andre
mulige plasseringer av senteret. Flertallet mener
regjeringen her har valgt riktig fremgangsmåte, som best mulig sikrer
fremdrift i prosjektet og ivaretar at beredskapssenteret gir den
forutsatte forbedringen av beredskapen i politiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet støtter bygging av beredskapssenteret på
Alnabru som ble lagt fram i statsbudsjettet og i Stortingets oppfølging
av Gjørv-kommisjonen. Det bør legges opp til en mest mulig effektiv
framdrift i byggeprosjektet, og disse medlemmer advarer
mot at man nå utsetter gjennomføringen ved å utrede nye alternativer
slik regjeringen varsler.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår flere tiltak som frigjør politiårsverk,
ved at sivile overtar oppgaver politiutdannede utfører i dag. Vakthold
i retten og transport av innsatte er ressurskrevende for mange politidistrikt. Komiteen mener
at slike oppgaver ivaretas på en god måte av arrestforvarere eller
andre med tilfredsstillende opplæring. Videre vil bruk av sivile
med særskilt opplæring til å gjennomføre yttergrensekontroll i samarbeid
med politiutdannede kolleger, eksempelvis på flyplasser med trafikk
fra destinasjoner utenfor Schengen-området, frigjøre ytterligere
politikraft. Komiteen viser videre til forslaget
om å la spesialutdannet helsepersonell overta transport av psykisk
syke mellom ulike helseinstitusjoner. Dette er gjennomført som et
prøveprosjekt i Hordaland, og det foreslås at oppgaven overføres
også i andre utvalgte politidistrikt. Komiteen har
merket seg at regjeringen satser på nye sivile etterforskere i politidistrikt
og særorgan, særlig knyttet til økonomisk kriminalitet og cyber-kriminalitet.
Etter komiteens oppfatning, vil dette kunne bidra
til økt kvalitet i arbeidet. Komiteen vil også vise
til forslaget om å beholde polititjenestemenn med viktig kompetanse utover
ordinær pensjonsalder. Komiteen anser dette som viktig
i arbeidet med å legge til rette for økt bruk av kompetansen seniorene
i politiet besitter.
Komiteen viser videre til forslaget
om midler som Politidirektoratet skal benytte slik de anser mest
hensiktsmessig for å frigjøre politiårsverk. Komiteen støtter
regjeringens arbeid med å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver.
Komiteen viser til forslaget
om å øke bemanningen i politiets beredskapstropp med 13 nye stillinger. Komiteen mener
dette vil styrke den nasjonale beredskapskapasiteten. Etter komiteens oppfatning
er tiltaket nødvendig for å øke evnen til å håndtere situasjoner
hvor alvorlige handlinger skjer på ett eller flere steder samtidig. Tiltaket
øker også beredskapstroppens robusthet.
Komiteen viser til at Norge er
forpliktet til å etablere et nasjonalt kontaktpunkt for rapportering
av mistenkelige transaksjoner knyttet til kjemikalier som kan benyttes
ved fremstilling av bomber. Komiteen støtter regjeringens
forslag om at nasjonalt kontaktpunkt for bombekjemikalier overføres
fra PST til Kripos, med tilhørende budsjettkonsekvenser.
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning på kap. 440 post 1 økes med til sammen 90 mill. kroner
sammenlignet med Gul bok 2014.
Komiteen viser til at det i Meld.
St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap er omtalt at det er et mål å
videreutvikle samvirket mellom nødetatene. Direktoratet for Samfunnssikkerhet
og Beredskap er bedt om å lage en mulighetsstudie der det kartlegges
status og fremtidig behov for felles øvings- og kompetansesenter.
Studien tar for seg flere lokasjoner. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det holdes god framdrift i arbeidet med
studien slik at en kan få en avklaring tidligst mulig i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at det de senere år har vært en økning i antall EØS-borgere
som kommer til Norge for å tigge. Mange overnatter utenom ordinære
overnattingssteder, noe som gir utfordringer for de kommunene det
gjelder. For å opprettholde orden samt ivareta helsemessige og humanitære
forhold ble det opprettet et prøveprosjekt hvor det ble bevilget
10 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Innst.
470 S (2012–2013). Den rød-grønne regjeringen la i Prop. 1 S (2013–2014)
ikke inn noen midler til videreføring av igangsatte tiltak. Flertallet viser
til Innst. 2 S (2013–2014) hvor det bevilges 10 mill. kroner til
humanitære tiltak til frivillige organisasjoner og berørte kommuner
til overnattings- og sanitære tilbud til tilreisende tiggere, sammenlignet
med Gul bok 2014. Justis- og beredskapsdepartementet bør fremdeles
ha ansvar for den nærmere utformingen av tilskuddsordningen, men flertallet forutsetter
at midlene blir prioritert der det er flest tilreisende tiggere. Flertallet viser
til at det foreslås bevilget 10 mill. kroner på kap. 440 post 70
til nevnte formål.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at regjeringen i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) vil utsette iverksettingen av datalagringsreglene
fra 1. januar 2014 til 1. juli 2014. Dette begrunnes med EU-domstolens
avgjørelse som er ventet i februar 2014. Dette flertallet påpeker
at flertallet for datalagringsdirektivet ble etablert gjennom et
forlik på Stortinget mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Dette
flertallet forutsetter at iverksettingen av datalagringsreglene
ikke utsettes utover det som er meldt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
men gjennomføres i henhold til forliket.
Komiteen har merket
seg at det er kraftig økning i trafikken over grensa til Russland
over Storskog grensestasjon, og at byggingen av ny grensestasjon
er forsinket. Komiteen legger til grunn at regjeringen
sikrer tilstrekkelige ressurser til at grensekontrollen skjer på
en forsvarlig måte i påvente av ny stasjon.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi-
og lensmannsetaten i Norge og har som hovedoppgave å drive utdanning,
forskning og formidling. Komiteen viser videre til
at Politihøgskolen skal være en profesjonsrettet utdanningsinstitusjon
på høyt nivå, som utvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheter
og holdninger som politiet må ha for å bidra til å sikre trygghet,
lovlydighet og orden. Komiteen merker seg at bevilgningen
for 2014 økes med i overkant av 15 mill. kroner sammenliknet med
saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen peker på
det spesielle samfunnsoppdraget Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
er tildelt gjennom politiloven § 29. Komiteen konstaterer
at dette i budsjettsammenheng blir en balansegang mellom Stortingets
informasjonsbehov med konstitusjonelt ansvar som budsjettmyndighet
og PSTs spesielle behov for å skjerme strategisk og operativ informasjon
om sin virksomhet.
Komiteen legger til grunn at
PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske straffbare handlinger
mot rikets sikkerhet gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Sentralt
står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre
en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger,
etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning. PST har
også det nasjonale ansvaret for å utføre livvakttjeneste på norsk
jord for norske og utenlandske myndighetspersoner. Komiteen forventer
at PSTs arbeidsoppgaver vil øke ytterligere i årene som kommer.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at PST og Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) fortsetter
samarbeidet og samhandlingen, ved at kontakten mellom tjenestene
bygger på et «need to share»-prinsipp. Komiteen legger
til grunn at den felles analyseenheten mellom PST og E-tjenesten
er en start, men at samarbeidet bør utvikles videre for å gi en
bedre oversikt over det totale trusselbildet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
konstaterer at både 22. juli-kommisjonens rapport og Traavik-utvalget
har pekt på behovet for å bedre informasjonshåndtering og kommunikasjonsløsninger
hos PST. Flertallet slutter seg derfor til forslaget
i tilleggsproposisjonen om en økning på 10 mill. kroner til IKT-tiltak
i PST.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at saksomfanget og ‑porteføljen ved statsadvokatembeta har vorte
meir ressurskrevjande, særleg knytt til alvorlege straffesaker.
For at Den høgare påtalemyndigheita skal kunne gjennomføre nødvendige
arbeidsoppgåver i samband med straffesakshandsaminga, er det behov
for å auke løyvingane. Komiteen imøteser den raud-grøne
regjeringas framlegg om å auke løyvinga med 15 mill. kroner. Komiteen ber
òg regjeringa følgje utviklinga hos statsadvokatembeta nøye i året
som kjem, og vurdere justeringar i tråd med aktiviteten i samband
med revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, bemerker
at den høyere påtalemyndighet over en lengre periode ikke er tilført tilstrekkelige
midler for å kunne gi den strategiske fagledelsen økt oppmerksomhet,
samt føre nødvendig kontroll og tilsyn med, for eksempel, politiets
etterforskningsarbeid. I tillegg har det vært vanskelig for den
høyere påtalemyndighet å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Flertallet er
tilfreds med at det foreslås en tilførsel av midler for å bøte på
denne underfinansieringen. Flertallet vil imidlertid
bemerke at tilførsel av ytterligere midler på sikt vil være nødvendig
for å sette den høyere påtalemyndighet i stand til å utføre sitt
samfunnsoppdrag på en enda bedre måte enn i dag. Ettersom dette kan
oppnås med relativt beskjedne midler, mener flertallet at
dette bør være en prioritert oppgave foran neste års budsjett.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet og samarbeidet Grensekommissæren gjør overfor
russiske grensemyndigheter og at det er viktig å understøtte dette
i budsjettet for 2014.
Komiteen viser til
at kriseberedskapen i Sivilforsvaret må moderniseres og styrkes.
Sivilforsvaret har en viktig rolle ved kriser, ulykker og naturkatastrofer.
Komiteen viser til at Sivilforsvarets
behov for modernisering og omstilling ble omtalt i St.meld. nr.
22 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Komiteen mener
at erfaringer fra hendelser de siste årene viser at det er behov for
å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens behov og fremtidens
utfordringer.
Komiteen viser til regjeringens
forslag til budsjettøkning til Sivilforsvaret slik at en kan møte de
behov og utfordringer etaten står overfor. Komiteen viser
til at det fortsatt er et etterslep på investeringer og utstyrsanskaffelser
til Sivilforsvaret. Det er viktig at utfasing av gammelt utstyr
og anskaffelse av nytt utstyr kan skje i et høyere tempo. Komiteen viser
til at bevilgningen til Sivilforsvaret øker med 5,4 mill. kroner
til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil
vise til at regjeringen har en ambisjon om å kutte i byråkratiet
og forbedre beslutningsprosessene. Flertallet foreslår
derfor å kutte byråkratiet i DSB med 0,7 mill. kroner.
Flertallet viser til at DSB er
inne i en periode med nedsalg av eiendom. En av disse eiendommene
er Espeland leir, som tyskerne bygget og driftet som konsentrasjonsleir
under 2. verdenskrig. Flertallet viser til at leiren
er den siste av sitt slag i Norge – og blant de siste i Europa –
som fortsatt står i nesten opprinnelig stand. Flertallet bemerker
at DSB bør sørge for at leiren avhendes til eiere som har til hensikt å
ivareta den til museale formål, som et vitnesbyrd for kommende generasjoner
om nazismens grusomheter. Flertallet viser til tidligere
konstruktive signaler fra departementet, og imøteser at det finner
en løsning som sikrer at de historiske interessene ivaretas i nedsalget.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Krisestøtteenheten (KSE) ble etablert i forbindelse med flodbølgekatastrofen
i Asia i 2004.
Komiteen merker seg at KSE ivaretar
en kontaktfunksjon for ledelsen i departementet, slik at denne er
oppdatert om relevante hendelser og krisesituasjoner. Komiteen merker
seg at situasjonssenteret som ble etablert i Krisestøtteenheten
i Justis- og beredskapsdepartementet i juli 2012, får tildelt 8
nye stillinger. Dette for å kunne døgnbemanne senteret fra og med
andre kvartal 2014.
Komiteen merker seg derfor at
bevilgningen på kap. 452 post 1 er økt med 4,5 mill. kroner sammenlignet
med bevilgningsforslaget i Gul bok 2014.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å legge redningshelikoptertjenesten under
et eget budsjettkapittel. Dette vil bidra til en bedre oversikt
over regjeringens ambisjoner og prioriteringer. At vedlikeholdet
av dagens gamle Sea King-maskiner vil øke vesentlig, er noe komiteen tar
til etterretning.
Komiteen er svært fornøyd med
at siste del av ferden frem mot nye redningshelikopter nå ser ut til
å være i gang. Saken har tatt svært langt tid og prosessen har vært
tilsvarende kostbar. Komiteen forutsetter derfor
at prosessen videre vil gå som planlagt. Norge, med sin kysttradisjon
og mangfold av kyst- og havrelatert næring, bør bestrebe seg på
å ha verdens beste SAR-tjeneste. Komiteen vil i dette
henseendet vise til de store havområdene Norge har ansvar for i
nord. Også de som ferdes her, har krav på en funksjonell og tillitvekkende
redningshelikoptertjeneste. Komiteen vil avslutningsvis
påpeke at redningstjenesten på Svalbard bør være minst like operativ
som den skal være for resten av landet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen er tilfreds
med at det avsettes midler i budsjettet for 2014 for et pilotprosjekt
med felles nødnummer og nødsentral i Drammen. Komiteen har
merket seg debatten knyttet til bedre samordning mellom ulike nødenheter
ved krisesituasjoner og ser nødvendigheten av å ha en pilot som
eventuelt kan prøve ut en ny modell med ett felles nødnummer og
nødsentral.
Komiteen vil framheve innsatsen
frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Redningstjenesten
utgjør i norsk redningstjeneste. Komiteen vil understreke
viktigheten av at tap og forbruk av materiell blir dekket fullt
ut.
Komiteen bemerker den sentrale
rolle de frivillige organisasjonene er tillagt i det nasjonale rednings-
og beredskapsarbeidet. For at alle ressurser skal kunne utnyttes
ved en eventuell krise, er det vesentlig at samvirke mellom frivillige
organisasjoner og de øvrige er godt forberedt og planlagt, herunder
nødvendig øvingsaktivitet. Komiteen bemerker også
viktigheten av at Nødnett implementeres for de frivillige organisasjonene
i redningstjenesten.
Komiteen viser til redningstjenestens avgjørende
og meget viktige oppgave med å øke tryggheten for de som ferdes
ute og til sjøs. Den norske redningstjenesten er en nasjonal beredskapsdugnad
basert på et samvirkeprinsipp. Komiteen vil i denne
sammenheng vise til at antall hendelser der Hovedredningssentralen
(HRS) har vært involvert er mer enn doblet de siste ti årene. Dette
viser nødvendigheten av at HRS styrkes for å kunne ivareta sin koordinerende funksjon
på en adekvat måte, også i situasjoner der flere ulykker forekommer
i samme tidsrom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår
å styrke HRS med 9 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul
bok 2014.
Komiteen viser til
at Spesialenheten for politisaker etterforsker og påtaleavgjør saker,
og fører saker for retten der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten
er anmeldt for å ha begått en straffbar handling i tjenesten.
Komiteen innser viktigheten av
å ha et sterkt kontrollapparat som kontrollerer politiet slik at man
unngår overgrep og maktmisbruk fra etatens tjenestemenn.
Komiteen merker seg at bemanningen
ved Spesialenheten for politisaker utgjorde 34 årsverk pr. 1. mars
2013 (samme som 2012). Komiteen merker seg også at
driftsbudsjettet fra 2013 videreføres til 2014.
Komiteen viser til
at kapittelet hovedsakelig dekker utgifter til juridisk bistand
i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand i medhold
av straffeprosessloven.
Komiteen merker seg at det er
foreslått å rammeoverføre 0,7 mill. kroner fra kap. 466 post 1 til
Helse- og omsorgsdepartementets kap. 734 Særskilte tilskudd til
psykisk helse og rustiltak, post 72.
Videre merker komiteen seg at
iverksettelse av ungdomsstraff medfører økte advokatutgifter og at
det derfor foreslås å øke kap. 466 post 1 med 0,5 mill. kroner i
2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har notert seg at det i fjorårets budsjett ble tilført 2,4 mill. kroner
til forsvarerutgifter ved domstolsbehandling av begjæringer om utlevering
av trafikkdata i forbindelse med innføring av datalagringsdirektivet. Flertallet forutsetter
at disse midlene er tilgjengelige til dette formålet i fremtiden,
siden innføringen av datalagringsdirektivet er utsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at de var imot implementeringen
av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett under behandlingen i
Stortinget. Disse medlemmer vil påpeke at dersom
flertallet i Stortinget medfører at direktivet likevel innføres,
er det viktig å sørge for at rettssikkerheten ivaretas på en best
mulig måte for å sikre personvern for den enkelte borger.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet var imot innføringa av Datalagringsdirektivet,
og stemte imot i Stortinget. Midlane som regjeringa her vurderer
å setje av til direktivet ønskjer Senterpartiet å bruke på å styrkje
politiet.
Komiteen viser til
at det med bakgrunn i regnskapstall og forventet utvikling er foreslått
å øke posten med 80 mill. kroner.
Komiteen støtter satsingen og
prioriteringene som er beskrevet under kap. 466.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et uavhengig organ
som skal ta stilling til om en domfelt med rettskraftig dom skal
få ny behandling av sin sak i retten.
Komiteen mener at muligheten
for gjenopptakelse av straffesaker er et viktig institutt for å
sikre den enkelte rettssikkerhet og eventuelt avdekke uriktige domfellelser. Komiteen støtter
budsjettøkningen som i all hovedsak er økning i husleie knyttet
til flytting til nye lokaler.
Komiteen viser til
ny vergemålslov som trådte i kraft 1. juli 2013.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at vergemålsmyndigheten gis budsjettmessige rammer for en forsvarlig
drift.
Komiteen er bekymret for utfordringene
som har manifestert seg ved innføringen av den nye vergemålsloven. Komiteen anmoder
derfor regjeringen om å følge situasjonen tett, og sørge for at
nødvendige tiltak iverksettes for å sikre fremdriften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår
å øke bevilgningene til fylkesmannsembetene med 20 mill. kroner
sammenlignet med forslaget i Gul bok 2014.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at det kan gis tilskudd til dekning av rettshjelpsutgifter i tvistesaker
i og utenfor rettergang. Videre viser komiteen til
at et av hovedmålene for tiltaket er målrettet mot særskilt utsatte
grupper. Komiteen mener derfor at tiltaket bidrar
til å sikre rettsikkerheten ved å gi fri rettshjelp av høy kvalitet
til ressurssvake grupper.
Komiteen har merket seg at det
foreslås at bevilgningen på post 70 økes med 65 mill. kroner med
bakgrunn i regnskapstall og forventet utvikling, og at bevilgningen
for 2014 er på 596,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at det er vanskelig å fastslå størrelsen på behovet på post
70. Flertallet viser til utviklingen over tid, og
legger til grunn at behovet er noe mindre enn anslått i Prop. 1
S (2013–2014). Flertallet reduserer derfor bevilgningen
med 6,4 mill. kroner.
Komiteen bemerker
at muligheten til å kunne orientere og nyttiggjøre seg av et stadig
mer komplisert og rettsliggjort samfunn bl.a. avhenger av det økonomiske
utgangspunktet for den enkelte. For dem som ikke har økonomisk mulighet,
eller av andre grunner ikke evner å orientere seg i et raskt voksende
lov- og forskriftsverk, er fri rettshjelp et avgjørende velferdsgode som komiteen slutter
opp om, og i nødvendig grad eventuelt vil videreutvikle og ytterligere
tilpasse.
Komiteen støtter satsingene og
prioriteringene som er beskrevet under kap. 470 og programkategori
06.70 i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at utgiftene dekker statens utbetalinger etter de alminnelige erstatningsregler
og erstatning i anledning av straffeforfølging, og at bevilgningen
på posten er regelstyrt og basert på overslag.
Komiteen merker seg at søknadsmengden
i de senere år har gått ned, og at en større andel av sakene nå
behandles etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen.
Komiteen forventer videre at
signalene en enstemmig komité anførte i Innst. 454 S (2012–2013)
følges opp, slik at også tidligere elever ved de såkalte spesialskolene
for vanskeligstilte barn sorterer inn under særordningen for barnehjemsbarn
og ikke den generelle rettferdsvederlagsordningen, jf. St.meld.
nr. 24 (2004–2005).
Komiteen viser til
proposisjonen og understreker viktigheten av at ofre for kriminalitet
får god oppfølging og en erstatning som står i forhold til påført
skade og fremtidig inntektstap samt en saksbehandlingstid som ikke
utsetter de berørte for ytterligere lidelser.
Komiteen er positiv til at regjeringen
viser vilje til å ta kriminalitetsofre på alvor. Komiteen peker
på nødvendigheten av å se på behovene pårørende og utsatte for kriminelle
handlinger har. Det er viktig at ofre for kriminalitet blir involvert
på en god måte i etterforskningen og rettssaken etter lovbruddet.
Dette vil kunne bidra til at vanskelige opplevelser blir lettere
å håndtere. Komiteen ser frem til regjeringens varslede
satsing på offeromsorg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at støtteordninger til frivillige organisasjoner som arbeider
med offeromsorg, slik som Stine Sofies Stiftelse, må prioriteres.
Komiteen viser til
at frivillige organisasjoner som yter bistand til offer og pårørende,
er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet.
Komiteen viser til
at Statens sivilrettsforvaltning fatter vedtak etter delegasjon
på flere sivilrettslige felt, herunder blant annet erstatning i anledning
straffeforfølging etter straffeprosessloven kapittel 31, klagesaker
etter lov om fri rettshjelp, klager over fylkesmennenes vedtak i tomtefestesaker
og stadfestelser av testament.
Komiteen merker seg at bevilgningen
for 2014 er på 42,96 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen mener at
mekling i konfliktråd er en viktig del av rettspleien. Komiteen viser
videre til at konfliktrådene tilbyr megling, tilrettelagte møter
og stormøter mellom parter i konflikt.
Komiteen merker seg at bevilgningen
for 2014 er på 95,37 mill. kroner, og at dette er en økning på 18,55
mill. kroner. Komiteen merker seg at om lag 17,5
av disse mill. kronene er tiltenkt 16 nye ungdomskoordinatorer og
styrkede sekretariatstjenester i forbindelse med innføringen av
ny ungdomsstraff.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer
at regjeringen har kuttet kostnadene ved innføringen av ungdomsstraffen med
2 mill. kroner, uten at dette går på bekostning av kvalitet eller
ikrafttredelsestidspunktet fra 1. juli 2014. Etter det flertallet kjenner
til, skyldes innsparingene at man ikke får en helårseffekt på samtlige
årsverk i henhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringen reduserer bevilgningen
til innføring av ungdomsstraffen med 2 mill. kroner. Dette er i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) begrunnet med tiden det vil ta å
ansette ungdomskoordinatorer.
Disse medlemmer er ikke kjent
med at tidspunktet for ansettelse av ungdomskoordinatorer er endret
fra det opprinnelig tiltenkte 1. april 2014, ei heller at ikrafttredelsen
er utsatt fra 1. juli 2014, og kan vanskelig se at reduksjonen i
midler er relevant begrunnet.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at en ny straffereaksjon som ungdomsstraffen har
de nødvendige midler i oppstarten, samt at en institusjon som konfliktrådene
ikke opplever at deres generelle rammevilkår svekkes som følge av
en ny straffereaksjon overfor ungdom, dersom de blir nødt til å
dekke inn reduksjonen fra Justis- og beredskapsdepartementet innenfor
sine øvrige budsjetter.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.