Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Utgifter i hele kroner

Landbruks- og matdepartementet

1100

Landbruks- og matdepartementet

149 544 000

1

Driftsutgifter

145 277 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

1 069 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 926 000

50

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

272 000

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

166 394 000

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

86 698 000

51

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

62 823 000

52

Støtte til fagsentrene, Bioforsk

16 873 000

1115

Mattilsynet

1 221 873 000

1

Driftsutgifter

1 205 073 000

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

12 600 000

71

Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

4 200 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m. .

29 640 000

70

Støtte til organisasjoner, kan overføres

25 603 000

71

Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres

4 037 000

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

37 925 000

70

Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres

15 898 000

71

Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres

22 027 000

1141

Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket

120 631 000

50

Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

23 743 000

52

Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap

96 888 000

1143

Statens landbruksforvaltning

364 241 000

1

Driftsutgifter

184 880 000

60

Tilskudd til veterinærdekning

132 449 000

72

Erstatninger, overslagsbevilgning

302 000

73

Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning

45 610 000

75

Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

1 000 000

1144

Regionale og lokale tiltak i landbruket

5 810 000

77

Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres

5 810 000

1147

Statens reindriftsforvaltning

64 899 000

1

Driftsutgifter

44 840 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 289 000

70

Tilskudd til fjellstuer

750 000

71

Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres

9 520 000

82

Radioaktivitetstiltak, kan overføres

2 500 000

1148

Naturskade - erstatninger

185 700 000

71

Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning

185 700 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

76 813 000

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

3 497 000

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

33 866 000

72

Tilskudd til økt bruk av tre, kan overføres

20 980 000

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

13 470 000

74

Tiltak for industriell bruk av trevirke, kan overføres

5 000 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. .

14 415 447 000

1

Driftsutgifter

2 500 000

50

Fondsavsetninger

1 190 653 000

70

Markedsregulering, kan overføres

290 800 000

71

Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning

72 000 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning

2 539 550 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres

8 442 400 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres

275 790 000

78

Velferdsordninger, kan overføres

1 601 754 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

109 500 000

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

33 100 000

72

Tilskudd til organisasjonsarbeid

6 100 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

67 700 000

79

Velferdsordninger, kan overføres

2 600 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

22 488 000

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

13 549 000

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

8 939 000

Sum utgifter rammeområde 11

16 970 905 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene

4100

Landbruks- og matdepartementet

110 000

1

Refusjoner m.m. .

110 000

4112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

19 180 000

30

Husleie, Bioforsk

19 180 000

4115

Mattilsynet

145 362 000

1

Gebyr m.m. .

139 993 000

2

Driftsinntekter og refusjoner mv. .

5 369 000

4143

Statens landbruksforvaltning

38 625 000

1

Driftsinntekter m.m. .

38 625 000

4147

Statens reindriftsforvaltning

39 000

1

Refusjoner m.m. .

39 000

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m .

59 520 000

85

Markedsordningen for korn

59 520 000

Sum inntekter rammeområde 11

262 836 000

Netto rammeområde 11

16 708 069 000

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2014 kan:

  • 1.

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1100 post 1

kap. 4100 post 1

kap. 1115 post 1

kap. 4115 post 2

kap. 1143 post 1

kap. 4143 post 1

kap. 1147 post 1

kap. 4147 post 1

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2014 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Statens reindriftsforvaltning, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade, erstatninger

91,9 mill. kroner

Andre fullmakter

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2014 kan:

  • a. selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 16 mill. kroner.

  • b. selge eiendom på Kjeller i Skedsmo kommune og benytte salgsinntekter til å dekke utgifter i tilknytning til eiendommen.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2013 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 16 719 369 000. Dette er kr 11 300 000 kroner mer enn framlegget fra regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2013–2014) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at utviklingen i landbruket var negativ under regjeringen Stoltenberg II og etter åtte år med flere landbruks- og matministre fra Senterpartiet. Eksempelvis er det nedlagt kornareal tilsvarende 5 000 fotballbaner hvert år og innen skognæringen er mange treforedlingsbedrifter nedlagt, og antall sysselsatte i verdikjeden er mer enn halvert i løpet av disse 8 årene. Norge er langt unna å utnytte landbrukets produksjonsevne. Disse medlemmer ønsker en ny retning på landbrukspolitikken og disse medlemmer mener det haster med å få optimismen tilbake i næringen. Økt ressursutnyttelse vil kunne skape mange arbeidsplasser både i primærproduksjon og i videreforedling. Dette er viktig for store deler av Distrikts-Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil opprettholde avtaleinstituttet i jordbruket, og at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ikke gjøres endringer innenfor jordbruksavtalen som ble inngått våren 2013. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen raskt igangsetter arbeidet med å gjøre endringer i støttestruktur og tilskuddsordninger i tråd med Sundvolden- erklæringen. Det trengs for å skape en mer robust og lønnsom landbruksnæring. Konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket bør gjennomgås. Jordbruket bør gjøres mindre avhengig av statlige overføringer og jordbrukets kostnadsnivå bør reduseres. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen tar initiativ til en tett dialog med næringens aktører for å sikre at reformene av jordbrukets tilskuddsordninger optimaliseres.

Disse medlemmer viser til at næringens rammevilkår avhenger av en rekke forhold, og disse medlemmer er tilfredse med at det i budsjettet for 2014 gjennomføres skattelettelser som også kommer landbruksvirksomheter og deres eiere til gode. Både forbedrede avskrivninger, redusert skatt på alminnelig inntekt og redusert formuesskatt vil stimulere til økt verdiskaping i landbruket. På samme måte vil den betydelige satsingen på vei og bane virke positivt for norsk landbruks verdikjede via industrien til forbruker.

Disse medlemmer viser til at skogsbilveier er viktige for å øke avvirkningen av skog og å fremme produktiviteten i skogbruket. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen nå satser på skogsbilveier, og at det bevilges 10 mill. kroner mer til forbedring av skogsbilveinettet sammenlignet med Stoltenberg II-regjeringens budsjettforslag, jf. Prop. 1 S (2013–2014).

Disse medlemmer viser videre til at Landbruks- og matdepartementet etter samråd med partene i jordbruksoppgjøret har prioritert å øke bevilgningen til skogsbilveier med 20 mill. kroner over Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50). Med dette økes bevilgningene til skogsbilveier med 30 pst. fra i fjor, og den samlede bevilgningen til skogsbilveier er på 99 mill. kroner. Dette vil øke tilgjengeligheten til hogstmoden skog, og uttaket av tømmer kan potensielt øke betydelig, noe disse medlemmer mener er positivt.

Disse medlemmer viser videre til at det den 20. november 2013 ble bevilget ytterligere 20 mill. kroner til skogsbilveier. Med dette økes bevilgningene til skogsbilveier med 30 prosent fra i fjor, og den samlede bevilgningen til skogsbilveier er på 99 mill. kroner. Dette medfører at det kan tas ut 1,7 mill. kubikk mer skog, noe disse medlemmer mener er positivt.

Disse medlemmer viser til at landbruksnæringen står foran nødvendige omstillinger. På denne bakgrunn er det viktig å styrke innovasjons- og forskningsaktiviteten. Disse medlemmer viser til at det er opprettet en ny post på 5 mill. kroner til innovasjonsaktivitet og at formålet med den nye bevilgningen er å styrke nye og eksisterende vekstvirksomheter i landbruks- og matsektoren, med sikte på å styrke konkurransekraften og skape flere levedyktige virksomheter. Vekstbedrifter vil gjennom ordningen få mulighet til å delta i inkubatorer hvor det tilbys individuell oppfølging i et miljø med kompetanse på innovasjon og kommersialisering. Satsingen skal også fremme kommersialisering av kunnskap og forskning.

Disse medlemmer mener videre det er positivt at det gjennom budsjettavtalen i Stortinget ble avtalt å satse 30 mill. kroner på landbruksforskning. Disse medlemmer viser til at bevilgningen fordeles med 1,3 mill. kroner på kap. 1112 post 50 Veterinærinstituttet, 8,7 mill. kroner på kap. 1137 Forskning og innovasjon, post 50 Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd, 10 mill. kroner på kap. 1137 Forskning og innovasjon, post 51 Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd, 5 mill. kroner på kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket, post 72 Tilskudd til økt bruk av tre, 1 mill. kroner på kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket, post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse og 4 mill. kroner på kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket, post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser (skog og landskap).

Disse medlemmer mener det bør arbeides for at selvforsyningen av mat blir høyest mulig av beredskapshensyn. Hvilken rolle et eventuelt kornlager bør ha av beredskapshensyn vektes ulikt av ulike aktører, og disse medlemmer viser i denne forbindelse til at det i budsjettavtalen ble enighet om at regjeringen skal utrede behovet for en ordning med kornlager.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen i budsjettet for 2014 fjerner arveavgiften, noe som er viktig både for å ivareta vanlige folks respekt for avgiftspolitikken og for å lette generasjonsskifter i bedriftene. Disse medlemmer viser til at landbruket har hatt bedre fradragsmuligheter skattemessig enn annen næring ved at man har kunnet oppskrive driftsmidler til antatt markedsverdi og ta avskrivninger på nytt ved arveskifte. Nå forsvinner den adgangen, noe som betyr at bøndene skattemessig kan tape på å fjerne arveavgiften. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at man i budsjettforliket ble enige om å utrede skatteeffekten for bønder av å fjerne arveavgiften.

4.3.2 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger vekt på behovet for en aktiv og målrettet landbrukspolitikk for å legge til rette for at landbruket skal kunne vokse og videreutvikle seg i takt med samfunnets behov i framtida.

Disse medlemmer understreker at produksjonsveksten og mangfoldet vi ser i norsk landbruk har blitt gjort mulig i et samspill mellom dyktige bønder som har investert sin innsats og sine ressurser, og myndighetene som har gitt stabile rammevilkår og vist vilje til å satse på landbruket.

Disse medlemmer mener at fundamentet for landbruksproduksjonen er å utnytte de naturgitte ressursene på en bærekraftig måte gjennom kanaliseringspolitikken, hvor det grasbaserte husdyrholdet stimuleres utenfor områdene som egner seg til kornproduksjon. Disse medlemmer vil advare mot å føre en politikk som ikke ser husdyrproduksjonen i tett sammenheng med planteproduksjonen. På sikt vil dette kunne føre til at det norske landbruket blir mindre effektivt og ikke lenger basert på bærekraftig bruk av ressursene.

Med den internasjonale mat- og klimakrisen som bakteppe, og en befolkningsvekst til over 9 milliarder i 2050, er det nødvendig å øke den globale matproduksjonen med 70 pst. innen 2050. Disse medlemmer mener derfor at vi i Norge må utnytte våre naturgitte ressurser, og legge til rette for mest mulig produksjon av de landbruksvarene vi har forutsetninger for å produsere lokalt.

For å må målsettingene om økt matproduksjon og bedre lønnsomheten må det også satses mer på forsking og innovasjon i hele verdikjeden for mat.

Et velfungerende importvern er en forutsetning for norsk landbruk. Innføringen av prosenttoll på noen utvalgte tollinjer fra 1. januar 2013 var avgjørende for å sikre bøndene muligheten til å oppnå økte priser for sine produkter i framtida, og for å sikre volumproduksjon av norske råvarer til næringsmiddelindustrien. Disse medlemmer vil advare mot å skape usikkerhet om rammebetingelsene ved å reversere disse tollendringene. Disse medlemmer har også merket seg at en samlet norsk matindustri har bedt om at det ikke må gjøres ensidige endringer i tollvernet.

Disse medlemmer viser til at landbruket gir betydelige ringvirkningseffekter, gjennom verdiskaping og sysselsetting i industrien, reiselivet, i andre næringer som bøndene kjøper varer og tjenester av og i form av bosetting i hele landet. Utvikling av mange nye næringer oppstår med utgangspunkt i landbruket, og gir grunnlag for varer og tjenester basert på det naturen kan gi. Disse medlemmer ser med glede på endringene i den norske matkulturen, med en økt bevissthet og større mangfold.

For disse medlemmer er det en viktig målsetting å opprettholde et levende landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken som er ført etter 2005,og å sikre et sterkt importvern for innenlandsk produksjon.

Disse medlemmer legger vekt på at kun 3 pst. av Norges areal er dyrket mark, og at dette er en ressurs som i praksis ikke er fornybar. Det er derfor tett sammenheng mellom målet om selvforsyning og jordvern. Øker vår avhengighet av matimport, så øker bruken vår av jord i utlandet. Nedbygging av egen matjord hindrer bærekraftig utvikling, og det vil få store konsekvenser for framtidige generasjoner, og reduserer vår grunnleggende nasjonale beredskap ved mulige kriser. Klimaforandringene endrer forutsetningene for matproduksjon over hele kloden.

Disse medlemmer påpeker at reindriften bidrar til et levende landbruk i hele landet gjennom beitebruk i fjellområder og utmark. Reinkjøtt er en arktisk delikatesse, som har et stort og til dels uutnyttet markedspotensial. Det er viktig at også denne næringen er bærekraftig. Disse medlemmer vil derfor påpeke behovet for å følge opp vedtakene om reintallsreduksjon slik at reintallet kommer i balanse med ressursgrunnlaget.

Disse medlemmer vil framheve betydningen av en aktiv skogpolitikk for å legge til rette for økt verdiskaping i skogbruket og en konkurransedyktig skogindustri. Det er stort potensial til å øke skogens karbonlager. Kuttene som regjeringen foreslår i statsbudsjettet rammer skogsektoren på flere måter, og er kritiske i en situasjon hvor skognæringa befinner seg i en krisesituasjon. Disse medlemmer slutter seg til den økte satsingen på skogsbilveier i budsjettframlegget fra regjeringen, og peker på betydningen av god infrastruktur for å gjøre norsk treforedlingsindustri konkurransedyktig internasjonalt.

4.3.3 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.

Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Dette medlem viser til at regjeringen har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk være økologisk. Dette medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk, er ett av få eksempler.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 60-tallet. Allikevel avvirkes det kun 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette medlem deler regjeringens mål om at det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveger, kaier og jernbaneterminaler.

Dette medlem viser til at Norge har 30 prosent av Sveriges ressursgrunnlag hva gjelder skog, men har bare 10 prosent av avvirkningen og 3 prosent av investeringene. Dette medlem viser til at der våre naboer i stadig større grad investerer på petroleumserstatninger i biobrensel, investerer Norge stadig mer i fossil energi. Dette medlem mener det er behov for å tenke nytt og flytte mer av investeringene over fra fossil til fornybar. Dette medlem trekker særlig frem andre- og tredjegenerasjons biobaserte petroleumserstatninger, treflis og alger, som områder det bør satses mer på.

Dette medlem peker på at det er 10 år siden den norske kornpolitikken ble liberalisert og kornlagrene avskaffet. Manglende beredskapslagring av korn gjør Norge sårbart dersom noe uforutsett skulle skje. Også naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem mener at de siste års klimaendringer og årets kornsesong gir enda større grunn til bekymring. Dette medlem er derfor glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble avtalt at behovet for beredskapslagring av korn skal utredes.

Dette medlem er glad for at miljøteknologiordningen er styrket gjennom budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringen. Det gir økt styrke i arbeidet med utarbeidelse av fremtidens teknologiske løsninger.

Dette medlem peker på at presset mot nedbygging av jorda til andre formål enn matproduksjon er stor, særlig i sentrale områder, og at jordvernet er under størst press der matjorda er best. Et sterkt jordvern blir derfor viktig for matsikkerheten. Jordbruksarealet går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar. Kun 3 prosent av Norges totalareal er dyrket jord, mot 11 prosent på verdensbasis.

Dette medlem viser til målet i Meld. St. nr. 9 (2011–2012) om økt matproduksjon. Matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for etterkommerne våre. Dette medlem peker på at å verne, vedlikeholde og øke jordkapitalen er en langsiktig oppgave. Ressurser brukt til dette sikrer kommende generasjoner matforsyning og miljømangfold. De siste årene har den kraftigste nedbyggingen av matjord skjedd i regioner som forvalter de mest verdifulle ressursene. Dette medlem mener det må gjøres tiltak og lages lovverk som sikrer ressursene bedre enn i dag.

Dette medlem mener det er grunn til uro over den nedbyggingen av matjord som skjer i landet. Dette medlem ser at det er positivt at en gjennom langsiktig planlegging på tvers av kommunegrensene finner løsninger for infrastruktur, næring og boligbygging. Dette må likevel ikke skje ved å ødelegge grunnlaget for framtidig matproduksjon. Det kan også i større grad enn i dag stilles krav til å ta vare på matjord fra byggeområder for alternativ bruk.

Dette medlem viser videre til at det er bred enighet om at jordvern er avgjørende for å sikre fremtidens jordbruk og matproduksjon. Den kraftigste nedbyggingen skjer i de regionene som forvalter landets beste matjord. Dette medlem mener det er ingen grunn til å anta at denne trenden vil snu, da det er i disse regionene at også utbyggingspresset øker mest. Dette medlem viser til at det gjentatte ganger er slått fast at matjorda må vernes mot ytterligere nedbygging, for å nå målet om økt matproduksjon med hensikt å øke selvforsyningsgraden. Dette medlem forventer at regjeringen fører en streng jordvernpolitikk for å nå sine egne mål om økt matproduksjon og økt selvforsyningsgrad.

Dette medlem viser til at regjeringen Stoltenberg II, høsten 2012, vedtok at Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) skulle etableres som et permanent senter. Tiltakene er siktet inn mot arbeidsfeltene miljø, næring, kirke og kultur. Tallet på antall pilegrimsfarere har økt betraktelig, og det er blitt etablert en rekke overnattingsplasser. I tillegg er en ny nettside og en ny vandringsplanlegger for mobil utviklet. Dette medlem viser til at det i Prop. 1 Tillegg 1 (2013–2014) ble kuttet 2 mill. kroner i dette tilbudet. Dette medlem er glad for at dette kuttet ble reversert i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringen, jf. Innst. 1 (2013–2014).

4.3.4 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer i Venstres alternative budsjett på rammeområde 11 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under og under de ulike kapitler og poster i denne innstilling.

Dette medlem mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat. Skal dette lykkes, krever det en kraftfull modernisering av det norske landbruket.

Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette medlem at vi må få en klarere deling av landbrukspolitikken der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon». Dette medlem mener bl.a. at omsetningsgrensene for å komme inn under jordbruksavtalen bør heves fra dagens 20 000 kroner til 50 000 kroner og ber regjeringen følge opp dette i jordbruksforhandlingene våren 2014.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Venstre foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2013–2014 i Stortinget våren 2013.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system. De siste landbruksoppgjør har dessverre vært gode eksempel på det motsatte, hvor betydelige deler av statsbudsjettets utgiftsside gjennom skatte- og avgiftslette ble avklart i brevskriving mellom finansministeren og avtalepartnerne. Dette medlem mener at dette er et demokratisk problem.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014):

Post. kap.

Tekst

Endring i forhold til Prop. 1 S (2013–2014) Ap/Sp/SV

Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) H/Frp

1112.52

Bioforsk

4,0

4,0

1149.73

Videreføring av energiflis-ordningen

0,0

30,0

1161.75

Fjellstyre

0,0

1,0

1143.70

Beredskapslager for korn

-5,0

0,0

1149.71

Reversering av forslag om ekstra tilskudd til skogsveier

0,0

-10,0

1150.50

Reduksjon av skogbrukstilskudd som svekker det biologiske mangfold under Landbrukets utviklingsfond (LUF)

-36,0

-36,0

1150.70

Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer, Tilskott til råvareprisordninga

-25,2

-25,2

1150.77

Fjerning av subsidier til avløserordning i pelsdyrnæringen og frakttilskudd til pelsdyrfôr

-23,2

-23,2

Sum ramme 11: Landbruk

-85,4

-59,4

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt glad for at det bevilges mer penger til Senter for økologisk landbruk og at det foreslåtte kuttet til fjellstyrenes oppsynsvirksomhet reverseres som følge av avtalen.

4.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2013–2014) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, KrF

A, Sp

V

Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

145 277

143 477

(-1 800)

141 577

(-3 700)

145 277

(0)

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

86 698

87 998

(+1 300)

87 998

(+1 300)

86 698

(0)

52

Støtte til fagsentrene, Bioforsk

16 873

17 673

(+800)

17 873

(+1 000)

20 873

(+4 000)

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 205 073

1 205 073

(0)

1 227 673

(+22 600)

1 205 073

(0)

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

70

Tilskudd til miljø- og ressurstiltak

15 898

15 898

(0)

17 898

(+2 000)

15 898

(0)

1141

Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket

50

Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

23 743

24 743

(+1 000)

24 743

(+1 000)

23 743

(0)

52

Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap

96 888

100 888

(+4 000)

101 888

(+5 000)

96 888

(0)

1143

Statens landbruksforvaltning

1

Driftsutgifter

184 880

184 880

(0)

185 880

(+1 000)

184 880

(0)

60

Tilskudd til veterinærdekning

132 449

132 449

(0)

134 449

(+2 000)

132 449

(0)

70

Tilskudd til beredskap i kornsektoren

0

0

(0)

5 386

(+5 386)

0

(0)

1144

Regionale og lokale tiltak i landbruket

77

Regionale og lokale tiltak i landbruket

5 810

5 810

(0)

7 048

(+1 238)

5 810

(0)

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

33 866

33 866

(0)

23 866

(-10 000)

23 866

(-10 000)

72

Tilskudd til økt bruk av tre

20 980

25 980

(+5 000)

28 980

(+8 000)

20 980

(0)

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak

13 470

13 470

(0)

43 470

(+30 000)

43 470

(+30 000)

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50

Fondsavsetninger

1 190 653

1 190 653

(0)

1 190 653

(0)

1 154 653

(-36 000)

70

Markedsregulering

290 800

290 800

(0)

290 800

(0)

265 600

(-25 200)

77

Utviklingstiltak

275 790

275 790

(0)

275 790

(0)

252 590

(-23 200)

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

8 939

9 939

(+1 000)

9 939

(+1 000)

9 939

(+1 000)

Sum utgifter rammeområde 11

16 970 905

16 982 205

(+11 300)

17 038 729

(+67 824)

16 911 505

(-59 400)

Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

139 993

139 993

(0)

109 993

(-30 000)

139 993

(0)

Sum inntekter rammeområde 11

262 836

262 836

(0)

232 836

(-30 000)

262 836

(0)

Sum netto rammeområde 11

16 708 069

16 719 369

(+11 300)

16 805 893

(+97 824)

16 648 669

(-59 400)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og har ingen merknader.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 149 544 000 på kap. 1100 og kr 110 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 145 277 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med 1,8 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 166 394 000 på kap. 1112 og kr 19 180 000 på kap. 4112.

Komiteen viser til at det er Veterinærinstituttet og Bioforsk som omhandles i dette kapitlet i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteen er opptatt av at Veterinærinstituttet og Bioforsk holder et høyt faglig nivå på kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap.

Komiteen viser til at det har vært en høy produktivitetsvekst i landbruket, kombinert med en stor strukturrasjonalisering. Komiteen viser til at en voksende befolkning, økt omdisponering og færre bruk resulterer i at det nå må produseres mer per bruk og dekar dyrket mark.

Komiteen viser til at mye av forutsetningene for produktivitetsutviklingen ligger i verdikjeden utenfor primærleddet i jordbruksbaserte næringsmiljøer, som f.eks. forskning, teknologiutvikling, dyreavl, arts- og sortsforbedring, fôrutvikling.

Komiteen mener det er avgjørende å styrke forskning og utvikling i landbruket, for å sikre økt norsk matproduksjon, med mål om å nå matproduksjonsmålene og økt selvforsyningsgrad.

Komiteen viser til at mat- og drikkeindustrien i Norge lever i et marked med sterk konkurranse. Opprettholdelsen og styrking av konkurranseevnen i næringsmiddelindustrien forutsetter høy forsknings- og innovasjonsaktivitet. Komiteen er opptatt av at næringsmiddelindustrien må ha gode rammevilkår for å arbeide med å redusere kostnader og øke innovasjon for å styrke konkurransekraften.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er derfor glad for at overføringene til landbruksrettet forskning blir økt med 30 mill. kroner gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Flertallet viser til at neste års bevilgning til forskning er en økning på over 18,5 mill. kroner sammenliknet med revidert budsjett for 2013 fremlagt av regjeringen Stoltenberg II.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at kuttet på 30 mill. kroner som ble foreslått av regjeringen Solberg nå er reversert og at bevilgningen er videreført på samme nivå som den rød-grønne regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Det foreslås bevilget kr 86 698 000 på post 50.

Komiteen viser til at Mattilsynet er den viktigste brukeren av Veterinærinstituttets kompetanse, og legger til grunn at instituttet møter de behov som Mattilsynet har for kunnskap, råd og laboratoriestøtte innen instituttets kjerneområder.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningene til Veterinærinstituttet er beredskap, overvåkning, matsikkerhet, dyrevelferd og referansefunksjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til bevilgningen til post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap. Veterinærinstituttet økes med 1,3 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Støtten til NORECOPA opprettholdes på 2013-nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å kutte en rekke bevilgninger knyttet til forvaltning, virkemidler og programmer i landbruket.

Disse medlemmer er glade for at Kristelig Folkeparti og Venstre fikk presset regjeringspartiene til å reversere kuttet i bevilgningen Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap på Veterinærinstituttet, og at støtten til Norecopa opprettholdes på 2013-nivå. Disse medlemmer viser til at bevilgningen nå er tilbake på samme nivå som i forslaget til den rød-grønne regjeringen.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 62 823 000 på post 51.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningene til Bioforsk er effektiv og konkurransedyktig plante- og husdyrproduksjon i hele landet, et bærekraftig og miljø- og klimavennlig og energiproduserende landbruk, god plantehelse og trygg mat. Komiteen legger til grunn at disse oppgavene blir ivaretatt innenfor den foreslåtte bevilgningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er særlig opptatt av at landbruket blir en viktig del av den nødvendige omstilling de fleste sektorer i Norge må gjennom for at vi skal lykkes med å nå de mål som er nedfelt i Stortingets klimaforlik.

Flertallet mener at bevilgningene til kunnskapsutvikling m.m. til Bioforsk i 2014 i større grad bør brukes til å nå disse målene, inkludert stimulering til økt økologisk produksjon.

Post 52 Støtte til fagsentrene, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 16 873 000 på post 52.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at for varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet som gjøres ved forskningssenteret Bioforsk Økologisk på Tingvoll står helt sentralt for å få til dette. Bioforsk Økologisk er særdeles viktig som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig er forskningssenteret en viktig del av forskningsmiljøet i Møre og Romsdal, et forskningsmiljø som sentrale myndigheter i altfor beskjeden grad satser på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å kutte en rekke bevilgninger knyttet til forvaltning, virkemidler og programmer i landbruket.

Disse medlemmer har merket seg at det til tross for økte midler til Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll fortsatt vil være et kutt på de resterende delene av Bioforsks virksomhet ved fagsentrene på Svanhovd, Tjøtta og Fureneset.

Komiteens medlem fra Venstre vil ha en sterk satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette medlem har som mål at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Dette medlem viser i så måte til forslag om ekstra skattefradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon og forslag om å fjerne momsen på økologiske matvarer, nærmere omtalt under rammeområde 21 i Innst. 2 S (2013–2014) og i Innst. 3 S (2013–2014) og 4 L (2013–2014).

Dette medlem er kjent med at Bioforsk har bedt om en bevilgning på 10 mill. kroner for å etablere Tingvoll Økopark – et senter for formidling og kompetanse innen områdene økologi og miljø. Regjeringen har i sitt forslag foreslått å bevilge 6 mill. kroner til delfinansiering av etableringskostnader til Tingvoll Økopark. Dette medlem mener at det er viktig at Tingvoll Økopark kan etableres så raskt som mulig og foreslo derfor å øke bevilgningene med ytterligere 4 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014) slik at de samlede bevilgningene blir i tråd med behovene Bioforsk har meldt.

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013, hvor det bevilges mer penger til Senter for økologisk landbruk på Tingvoll.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 221 873 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet, dyrs helse og velferd, og at helse, kvalitet og forbrukerhensyn blir fulgt i hele matproduksjonskjeden. Komiteen er enig at Mattilsynet bør ha oppmerksomhet rettet mot tilsyn med dyrevelferd, oppfølging av nytt regelverk og arbeidet med utvikling av den nye dyrevelferdsstrategien til EU. Komiteen mener også at det er viktig at Mattilsynet utvikler seg til å bli en organisasjon som aktivt bidrar til å finne gode, smidige og effektive løsninger der det trengs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at tilsynsproduksjonen ligger på samme nivå som årene før, og flertallet merker seg at det gir et samlet grunnlag for å rapportere på virkemiddelbruk og etterleving av regelverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at reduksjonen i bevilgningen til Mattilsynet blant annet har sammenheng med at testing av 10 000 friske slaktedyr for kugalskap over to år avvikles, noe som skyldes at Norge har et strengere regelverk enn EU. Endringene medfører at vi i framtiden skal teste risikodyr på samme nivå som de fleste EU-land. I tillegg skal regelverket generelt forenkles innen rammene av EØS-regelverket.

Disse medlemmer viser til at Mattilsynet allerede har gjort en omfattende innsats for å legge til rette for eksport av norsk fisk. Regjeringen forutsetter at dette arbeidet videreføres innenfor gjeldende bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til Mattilsynet med 22,6 mill. kroner, og viser til at kuttet bl.a. begrunnes med at arbeidet i tilsynet skal effektiviseres. Disse medlemmer er bekymret for hvilke konsekvenser et så stort kutt i bevilgningen vil få for den viktige innsatsen Mattilsynet gjør med å sikre norske forbrukere trygg mat, og med å påse at alle dyreeiere ivaretar lovens krav til god dyrevelferd.

4.4.4 Kap 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 145 362 000 på kap. 4115.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at gebyrene i Mattilsynet er betydelig lavere enn kostnadene med å utføre de gebyrpliktige tjenestene. Regjeringens forslag innebærer at en større del av Mattilsynets utgifter dekkes gjennom gebyrer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at gebyrene til Mattilsynet økes, noe som gir brukerne økte kostnader på 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser til brev fra Finansdepartementet datert 11. november 2013 der det fremgår at 72 pst. av gebyrinntektene til Mattilsynet kommer fra den offentlige kjøttkontrollen, og at gebyrøkningen forventes å gi en utgiftsøkning på drøyt 20 mill. kroner til slakteriene. Disse medlemmer viser også til høringsinnspillet fra NHO Mat og Landbruk, som er særdeles kritiske til at overføringene til Mattilsynet reduseres og erstattes av økte gebyrer, noe som vil gi store og små slakterier økte kostnader. NHO Mat og Drikke mener den økte belastningen på næringslivet er stikk i strid med de signaler den nye regjeringen har sendt om en mer næringsvennlig politikk, noe disse medlemmer er enige i.

4.4.5 Kap. 1138 og kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m.

Det foreslås bevilget kr 29 640 000 på kap. 1138.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 25 603 000 på post 70.

Komiteen merker seg at formålet med bevilgningen er å bidra til å opprettholde aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder. Størrelsen på tilskuddene blir blant annet fastsatt ut ifra en vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonene, deres finansielle situasjon og annen finansiering organisasjonene mottar.

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjonar og prosessar – kan overførast

Det foreslås bevilget 4 037 000 kroner på post 71.

Komiteen viser til at posten omfatter midler som skal dekke Norges andel av finansiering av internasjonale skogpolitiske prosesser, tilskudd til organisasjoner, kostnader knyttet til rapportering og annet.

Komiteen vil bemerke at Norge arbeider for et sterkt og forpliktende internasjonalt samarbeid for å løse grenseoverskridende skogpolitiske utfordringer og for å sikre en bærekraftig forvaltning av skog internasjonalt.

4.4.6 Kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar

Det foreslås bevilget kr 37 925 000 på kap. 1139.

Komiteen mener at det er viktig å videreføre arbeidet med å forbedre miljø- og ressurskunnskapene. Komiteen mener videre at det er behov for å bedre kunnskapen om truede og sårbare arter slik at vi på best mulig måte kan ta hensyn til slike unike verdier.

I et internasjonalt perspektiv ser vi en utvikling mot færre plante- og dyreslag. I en tid med økte menneskeskapte klimaendringer er det ekstra viktig med tilgang til variert genmateriale. En økt ensretting gjør oss ekstra sårbare. Det er derfor viktig at både storting og regjering er seg bevisst disse utfordringene og støtter opp om de tiltak som motvirker en slik utvikling.

Komiteen understreker videre at det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt over miljøverdier og ressurser for å få til bærekraftig arealbruk, ressursbruk og næringsvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å kutte en rekke bevilgninger knyttet til forvaltning, virkemidler og programmer i landbruket.

Disse medlemmer støtter ikke kuttet på 2 mill. kroner i bevilgningen til genressurser, miljø- og ressursregistreringer.

4.4.7 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 120 631 000 på kap. 1141.

Komiteen viser til at det vil være behov for økt fokus på utdanning, kunnskap, forskning og nye teknologiske løsninger i mange ledd i landbruket, noe som kan bidra til at nye bedrifter utvikles og at eksisterende virksomheter finner nye effektive løsninger for sin produksjon i en bærekraftig utforming.

Komiteen viser til at bevilgningene til post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse skal få frem kunnskap om foretaksøkonomi, nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og analyse av verdikjeden for matvarer. Bevilgningene til post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap skal få frem kunnskap om ressurser og miljøverdier. Slik kunnskap er en forutsetning for å sikre bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling basert på arealressursene, og for en god genressursforvaltning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at kunnskapsutvikling er viktig for all næringsvirksomhet, og spesielt i en næring med reformbehov.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 23 743 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse (NILF) økes med 1 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å kutte en rekke bevilgninger knyttet til forvaltning, virkemidler og programmer i landbruket.

Disse medlemmer har merket seg at kuttet på 1 mill. kroner i bevilgning til NILF ble reversert i budsjettforliket, og at bevilgningen nå ligger på samme nivå som den rød-grønne regjeringen foreslo.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 96 888 000 på post 52.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser (skog og landskap) økes med 4 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å kutte en rekke bevilgninger knyttet til forvaltning, virkemidler og programmer i landbruket.

Disse medlemmer er glade for at Kristelig Folkeparti og Venstre fikk presset regjeringspartiene til å delvis reversere kuttet i bevilgningen til Skog og Landskap, men merker seg at medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fortsatt kutter 1 mill. kroner på denne bevilgningen i forhold til forslaget fra den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer støtter ikke dette.

4.4.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 364 241 000 på kap. 1143 og kr 38 625 000 på kap. 4143.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet. SLF skal bidra til et helhetlig vurderingsgrunnlag for landbruks- og matpolitikken.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 184 880 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å kutte en rekke bevilgninger knyttet til forvaltning, virkemidler og programmer i landbruket.

Disse medlemmer støtter ikke kuttet på 1 mill. kroner i bevilgningen til SLF.

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Det foreslås bevilget kr 132 449 000 på post 60.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å kutte en rekke bevilgninger knyttet til forvaltning, virkemidler og programmer i landbruket.

Disse medlemmer støtter ikke kuttet på 2 mill. kroner på veterinærdekning.

Post 70 Tilskott til beredskap i kornsektoren, kan overførast

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg II har fremmet forslag om å bevilge 5 mill. kroner til etablering av beredskapslager av matkorn. Disse medlemmer ser dette som et viktig tiltak, og viser til at verdens kornlagre synker som et resultat av at forbruket av korn på verdensbasis nå er større enn den totale produksjonen. Avlingsnivå og kvalitet på det norske matkornet er de siste årene blitt mer ustabilt, noe som gjør oss mer avhengige av import. Det vises også til at kornarealet her i landet er redusert med 845 000 dekar fra 1991 til 2013, og arealproduktiviteten har stagnert. Det er derfor bekymringsfullt at den nye regjeringen ikke vil prioritere å bevilge penger til å etablere et beredskapslager for matkorn. Disse medlemmer undrer seg også over at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettforliket ble enige om å utrede behovet for en ordning med kornlager, under ett år etter at slike kornlagre ble utredet og anbefalt av SLF. Disse medlemmer ønsker mindre byråkrati og mer gjennomføringskraft, og støtter at det bevilges 5 mill. kroner til beredskapslager i kornsektoren i tråd med Stoltenberg-regjeringens forslag. Disse medlemmer vil også opprettholde tilskuddet på 376 000 kroner til beredskapsordningen for mel til bakeribransjen nord for Ofoten/Vestfjorden.

4.4.9 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 5 810 000 på post 77.

Komiteen viser til at hovedmålet med bevilgningen på posten er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet. Gjennom arbeidet er landbrukssektoren blitt mer synlig og integrert i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dette inkluderer økningen av engangsbevilgningen til Senter for økologisk landbruk på Tingvoll med 0,8 mill. kroner, som er en del av budsjettforliket. Dette innebærer at beløpet flyttes fra post 1112 post 52 til denne posten for regionale og lokale tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å kutte en rekke bevilgninger knyttet til forvaltning, virkemidler og programmer i landbruket.

Disse medlemmer støtter en økning av bevilgningen til Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll på 0,8 mill. kroner, men vil påpeke at regjeringen totalt sett fortsatt reduserer bevilgningen under dette kapitlet med 0,4 mill. kroner. Ettersom midlene til Tingvoll flyttes fra kap. 1112 post 52 til dette kapitlet, vil andre tiltak for å styrke lokalt og regionalt landbruk fortsatt oppleve en reduksjon i bevilgningen tilsvarende de 1,2 mill. kroner regjeringen Solberg opprinnelig foreslo å redusere.

4.4.10 Kap. 1147 og kap. 4147 Statens reindriftsforvaltning

Det foreslås bevilget kr 64 899 000 på kap. 1147 og kr 39 000 på kap. 4147.

Komiteen merker seg at endringen av organiseringen av reindriftsforvaltningen har tatt lengre tid enn tidligere anslått. Det er likevel viktig at forvaltningen er tydelig og oversiktlig i struktur, oppbygging og oppgavefordeling. Samisk og reindriftsfaglig medvirkning i endringsprosessene i forvaltningsmodellen og i selve forvaltningen er viktig. Flyttingen av områdekontorene til Fylkesmannen er ventet iverksatt 1. januar 2014, og komiteen merker seg at Fylkesmannens utgifter i 2014 dekkes over kap. 1147.

Komiteen har merket seg at en viktig oppgave for forvaltningen i 2012 har vært å følge opp distriktenes godkjente bruksregler. Tallet på antallet rein skal reduseres med 40 000. Det er forventet at reduksjonen skal skje i en periode på 1 til 3 år. Komiteen understreker viktigheten av at reduksjonen gjennomføres og at forvaltningen vektlegger dette arbeidet. I budsjettfremlegget for 2014 legges det opp til at der distriktene ikke følger opp bruksreglene skal forvaltningen sette inn tiltak.

Komiteen understreker betydningen av at forvaltningen hjelper aktivt til med å øke kunnskapen om de ulike årsakene til tap i reindriften. Det er dessuten viktig at forvaltningen prioriterer arbeidet med å stimulere til reduksjon i reintallet. Det vises her til hva som ble bemerket om dette i fjor fra komiteen, noe komiteen også i år slutter seg til:

«Komiteen har merket seg at utfordringen med å følge opp godkjente bruksregler er størst i de distriktene i Finnmark der tallet på rein ikke er i samsvar med beiteressursene, og der tallet på utøvere er for høyt til at målet om økonomisk bærekraft blir oppnådd. Komiteen viser til at det kreves ekstra innsats for å følge opp disse distriktene, også ut over reindriftslovens regler, som å legge til rette for fellestiltak for en bedre infrastruktur og økt slakteuttak. Komiteen mener situasjonen må tas på største alvor og viser til at det etter reindriftsloven av 2007 er Reindriftsstyret og områdestyrene som eventuelt kan igangsette tvangsslakting dersom ingen andre tiltak eller sanksjoner fører frem. Komiteen vil be disse instanser vurdere et slikt tiltak for å bringe reintallet i samsvar med godkjente bruksregler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfredse med at regjeringen Solberg i Sundvolden-plattformen varsler en endring av reindriftsloven slik at økologisk bærekraft prioriteres høyere enn økonomisk og kulturell bærekraft. Dette vil legge til rette for en mer målrettet styring av reindriften.

Det vises for øvrig til proposisjonen hva gjelder den øvrige oppgaveportefølje.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar og sikring

Det foreslås bevilget kr 185 700 000 på kap. 1148.

Komiteen viser til de mange betydelige flom- og andre ekstremværtilfeller som har rammet landbruket de siste årene og er opptatt av situasjonen for dem som rammes av slike naturskader, sist stormen «Hilde» som spesielt rammet deler av Nord-Trøndelag. Komiteen ser med bekymring på virkningene av klimaendringene for landbrukets del og er opptatt av disse utfordringene for næringa fremover.

Komiteen merker seg at klimaforskerne varsler at vi må regne med mer ekstremvær i årene som kommer. Med mer ekstremvær følger flere og mer omfattende naturskader. Det er derfor viktig at vi har en velfungerende naturskadeordning og en velfungerende beredskap knyttet til naturskade og ekstremvær.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 76 813 000 på kap. 1149.

Post 51 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket

Det foreslås bevilget kr 3 497 000 på post 51.

Komiteen viser til at midlene fra fondet vil i 2014 i første rekke bli rettet mot brukerrettet FoU-virksomhet med klare problemstillinger og mål. Fondet skal bidra til prosjekt som utvikler og styrker skogbruket som en rasjonell, økonomisk og bærekraftig næring.

Post 71 Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 33 866 000 på post 71.

Komiteen vil bemerke at skogbruket er ledd i flere helhetlige verdikjeder. Verdiskaping skjer i hele verdikjeden – fra skogproduksjon via transportsektoren frem til foredling til blant annet papir, biobrensel, konstruksjonsvirke mv.

Komiteen er av den formening at en hensiktsmessig infrastruktur, fra skog til industri og videre til markedene, er avgjørende for skogsektorens muligheter til å drive konkurransedyktig næringsvirksomhet, og på denne måten videreføre sektorens posisjon som en viktig næring for distriktet og landet.

Komiteen viser til at bevilgningen skal bidra til modernisering og videreutvikling av dagens infrastruktur, samt andre verdiskapingstiltak i skogbruket.

Komiteen viser til at tiltak for å øke produksjonen og bruken av trevirke er en viktig del av norsk klimapolitikk. Komiteen viser til at det i klimaforliket er forutsatt satsing på planting, planteforedling og gjødsling for å øke produksjonen og karbonlageret i norske skoger. Videre viser komiteen til at Klimakur 2020 viste at det ikke er mulig å nå målene om utslippsreduksjoner uten en betydelig økt bruk av trevirke og annen biomasse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, vil understreke at trevirke har unike muligheter for å erstatte bruk av fossile ressurser. Samtidig er det betydelige muligheter for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger. Skogen vil dermed kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å utvikle en lønnsom bioøkonomi i Norge. Flertallet mener dette er en mulighet som må utnyttes, og har store forhåpninger til at den igangsatte Skog 22-prosessen kan bidra til dette. Flertallet vil peke på at dette må kunne skje samtidig som en tar vare på og utvikler det biologiske mangfoldet i skog.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg lanserte tiltakspakker rettet mot skognæringen både i RNB i 2012 og i 2013. I regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag ble det satt av 50 mill. kroner til infrastruktur og FoU-tiltak i skognæringen. Det er bl.a. satt av 20 mill. kroner til utbygging av kaier, noe som er et viktig bidrag til økt hogst og bedre avsetning av tømmer.

Disse medlemmer støtter også økte bevilgninger til skogsbilveier, og ser det som positivt at partene er enig om en fordeling av skogmidlene i jordbruksoppgjøret som innebærer at det blir satt av ytterligere 20 mill. kroner neste år til dette viktige formålet.

Ferjeavløysingsprosjekt – tømmerkaier

Komiteen har merka seg dei utfordringane skogbruksnæringa langs kysten står overfor, der bruken av større skip aktualiserer behovet for tømmerkaier med større djupne og større lagringskapasitet på land.

Komiteen vil ut i frå dette be om at ferjekaier som blir nedlagde som følgje av ferjeavløysingsprosjekt, blir vurderte brukt som tømmerkaier der djupne- og arealforhold ligg til rette for det. Dette må gjelda ferjekaier der ein ikkje kjem i konflikt med kravet om beredskapskai.

Post 72 Tilskott til auka bruk av tre, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 20 980 000 på post 72.

Komiteen vil bemerke at hovedmålsettingen for programmet er økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden. For å nå målene er det behov for å finne og utvikle talent som kan utnytte muligheter og, gjennom dette, bidra til innovasjon.

Komiteen viser til at Trebasert innovasjonsprogram har siden etableringen i 2006 bygd opp under næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger, og er et viktig element i departementets (regjeringens?) helhetlige strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket.

Komiteen har registrert at Innovasjon Norge i 2013 fremmet en ny strategi for Trebasert Innovasjonsprogram. Strategien viderefører en stor del av det eksisterende arbeidet, men programmet skal fremover fokusere enda mer på situasjonen og utviklingsbehovene i byggesektoren og bidra til at entreprenører, byggherrer, og andre som legger premisser for valg av materiale i nye bygg, har kunnskap om tre som bygningsmateriale.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 72 Tilskott til auka bruk av tre økes med 5 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å kutte 8 mill. kroner i det trebaserte innovasjonsprogrammet. Dette programmet er hovedvirkemiddelet for å øke bruken av tre og styrke lønnsomheten i hele verdikjeden, og har de siste årene hatt en høy aktivitet og bidratt til utvikling av flere store treprosjekter. Disse medlemmer merker seg at det i budsjettforliket ble tilbakeført 5 mill. kroner til programmet, men at det fortsatt foreslås et kutt på 3 mill. kroner sammenlignet med den rød-grønne regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer støtter ikke dette kuttet.

Post 73 Tilskott til skog-, klima- og energitiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 13 470 000 på post 73.

Komiteen viser til at regjeringen vil legge til rette for å øke det produktive skogarealet ved å minke avskogingen og øke skogarealene ved tilplanting.

Planteforedling, økt plantetetthet og målrettet gjødsling av skog er tiltak som, etter komiteens mening, vil bidra til økt karbonopptak i skog.

Komiteen vil bemerke at bevilgningen må sees i sammenheng med bevilgningen til skogbruk og bioenergi under Landbrukets Utviklingsfond (LUF).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer med undring at regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti forslår å avvikle energiflisordningen, og at bevilgningen til dette formålet foreslås redusert med 30 mill. kroner på neste års budsjett. Disse medlemmer har merket seg at energiflisordningen i dag oppfattes som avgjørende for å sikre lønnsomhet i produksjonen av skogsflis til energiformål. Disse medlemmer merker seg videre høringsinnspillet fra Skogeierforbundet til regjeringen Solbergs budsjett, der det reageres kraftig på kuttet, og vises til at en fjerning av ordningen på det nåværende tidspunkt vil innebære at arbeidet med å utvikle en verdikjede for energiflis som en lønnsom fremtidsnæring, stopper opp halvveis i løpet. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) viser til at sagbruksnæringen har utfordringer med avsetningen av produkter som sagspon, og at dette er et hensyn som vektlegges når ordningen foreslås fjernet. I høringsinnspillet fra Skogeierforbundet reageres det kraftig på dette argumentet, og det vises til at det i svært liten grad er konkurranse mellom sagspon og skogflis i markedet.

Disse medlemmer støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslag om at det bevilges 30 mill. kroner på neste års budsjett til ordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at det i klimaforliket ble forutsatt at incentivene til uttak av råstoff fra skogen til bioenergi skulle bedres, med særlig vekt på skogsavfall (GROT). Dette medlem understreker at fjerningen av energiflisordningen vil forutsette nye og bedre løsninger for å stimulere til uttak av råstoff fra skogen til bioenergi, og forventer at dette legges frem senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014) hvor det ble foreslått en rekke tiltak for å stimulere til fornybar energiproduksjon, både gjennom skattestimuli, økning i bevilgninger til miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge og opprettelse av et eget statlig investeringsselskap innenfor fornybar energi, «Norsk Fornybar». Dette medlem viser også til at energiflis-ordningen ble foreslått videreført i Venstres alternative statsbudsjett og innenfor bevilgningen til rammeområde 11 som Venstres representanter stemte for i Stortinget 26. november 2013.

4.4.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 14 415 447 000 på kap. 1150 og kr 59 520 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til Prop. 164 S (2012–2013) om jordbruksoppgjøret 2013 og Innst. 508 S (2012–2013).

Komiteens medlem fra Venstre viser til en rekke sitater fra Innst. 234 S (2011–2012) i merknadene fra de øvrige partier. Dette medlem er ikke uenig i de målsettinger som alle partier stilte seg bak i nevnte innstilling og som gjentas i sitats form i denne innstilling, men Venstre var ikke representert i næringskomiteen i perioden 2009–2013 og var således ikke en del av flertallet i Innst. 234 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener utviklingen i landbruket var negativ under regjeringen Stoltenberg II. Eksempelvis er det nedlagt kornareal tilsvarende 5 000 fotballbaner hvert år. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i kap. 4.3.1.

Disse medlemmer viser til at ordningen med energiflis har bidratt til å få opp effektive drifts- og logistikkløsninger og bedre balanse mellom etterspørsel og tilbud i markedet for biobrensel og biovarmeproduksjon. Økt utbygging av biovarmeanlegg i Norge har bidratt vesentlig til bedre balanse i dette markedet gjennom økt lokal/regional etterspørsel. For å holde fart i hele verdikjeden blir bevilgningene til skogsbilveiene økt slik at tremasse kan komme raskere og mer effektivt ut av skogen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er tilfredse med den jordbruksavtalen som ble forhandlet frem og den enighet som ble skapt mellom organisasjonene og staten.

Forhandlingene bygger på hovedavtalen for jordbruket, som er inngått mellom staten på den ene siden, og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den andre.

Meld. St. 9 (2011–2012) Velkommen til bords og Innst. 234 S (2011–2012) danner grunnlaget for de forhandlinger som ble ført og det avtaleresultat som ble inngått. Meldingen trekker opp fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk. Disse er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Ordningene under jordbruksavtalen er av de viktigste virkemidler for å nå målsettingene.

Disse medlemmer viser til at rammene for årets avtale er 1 270 mill. kroner, fordelt på 580 mill. kroner i endret målpris, 500 mill. kroner i endret bevilgning på kap. 1150 i 2014, pluss 50 mill. kroner som er overført fra 2012 og 140 mill. kroner som er endret verdi av jordbruksfradraget. I budsjettfremlegget til regjeringen Stoltenberg II er bevilgningen under kap. 1150 økt med om lag 205 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013.

Disse medlemmer har merket seg at partene i avtalen er enige om at inntektsutviklingen t.o.m. 2013 er i tråd med tidligere oppgjør og avtalesystemets bestemmelser om jordbrukets økonomiske ansvar for overproduksjon. Komiteen merker seg at avtalen gir grunnlag for en inntektsvekst på vel 10,5 pst., eller vel 31 000 kroner per årsverk i 2014, i forhold til 2013 før oppgjør, når verdien av jordbruksfradraget er inkludert.

Disse medlemmer er innforstått med at deler av rammen får inntektsvekst allerede i 2013, om lag 4 pst., eller vel 11 000 kroner per årsverk, og dersom økningen i målpris realiseres fullt ut fra 1. juli, ytterligere om lag 20 000 kroner per årsverk i 2014.

Disse medlemmer viser til at målprisøkningene i jordbruksoppgjøret i betydelig grad lar seg gjennomføre med bakgrunn i at regjeringen vedtok prosenttoll på noen toll-linjer vedrørende ost og kjøtt i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.

Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om nødvendigheten av et godt tollvern, og at Norge har juridisk rett til å gå fra kronetoll til prosenttoll.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i de siste års jordbruksoppgjør er gitt sterk prioritet til de grasbaserte produksjonene i distriktene.

Disse medlemmer merker seg at avtalen har en god fordelingsprofil og at investeringsvirkemidlene og velferdsordningene styrkes.

Disse medlemmer merker seg også at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ivaretas, bl.a. ved at tilskuddene til den bearbeidende industrien økes med 37 mill. kroner og at prisen på råvarer til mel holdes uendret, noe flertallet er godt fornøyd med.

Komiteen viser til merknadene til landbruksmeldingen Meld. St. 9 (2011–2012) om landbruks- og matpolitikken, jf. Innst. 234 S (2011–2012). Komiteen viser til at den uttalte intensjonen med meldingen var å skape en bred forankring i Stortinget om landbrukspolitikken, og at meldingen hadde til hensikt å skissere politikken for de nærmeste 10–15 årene.

Komiteen viser til at det er bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. Dette har blitt trukket frem av både den rød-grønne regjeringen og Solberg-regjeringen.

Komiteen viser til at det i Innst. 234 S (2011–2012) ble skrevet en rekke felles komitémerknader. Komiteen ser dette som bredt forankrede føringer for landbrukspolitikken også de nærmeste årene.

Komiteen viser til følgende komitémerknad i Innst. 234 S (2011–2012):

«Komiteen er opptatt av at landbruket får rammevilkår som kan bidra til at næringens samlede lønnsomhet kan bedres i årene som kommer.»

Og videre:

«Komiteen vil peke på at det i utviklingen av norsk landbruk vil være viktig å kontinuerlig vurdere ulike incentiver for å stimulere til investeringer og driftsoptimalisering samt avdempe risiko ved større avlingssvingninger som følge av klimaendringene.»

Komiteen viser til at det er bred enighet om at lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes, og at dette kan gjøres både ved økt inntekt og lavere utgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at inntektssiden blant annet kan styrkes gjennom økt målpris eller økte overføringer over dette kapittelet, innenfor rammene av fremforhandlede handelsavtaler og med hensyn til utfordringer blant annet knyttet til grensehandel. Samtidig kan utgiftene blant annet reduseres ved reduksjon i skatter og avgifter, effektiviseringstiltak og bedre avskrivningsmuligheter. Norsk jordbruk er i sterk endring. Det er et behov for en gjennomgang av virkemidlene. Riksrevisjonen har påpekt at målene for næringen ikke er nådd og at virkemidlene til dels virker mot hverandre.

Komiteen viser til den brede enigheten om viktigheten av å gi incentiver til investeringer og driftsoptimalisering. I dette ligger investeringsordninger, bistand fra virkemiddelapparatet og andre tiltak som øker investeringsmulighetene i landbruket. I dette ligger også en forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen trygghet for sine investeringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti som sier at «det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.»

Komiteen viser til at det i Innst. 234 S (2011–2012) også står følgende:

«Komiteen vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at tilretteleggelse for variert bruksstruktur fordrer rammevilkår og virkemidler som sikrer lønnsomhet uten særlig hensyn til produksjonskapasitet og bruksstruktur.

Videre viser komiteen til følgende merknad i samme innstilling:

«Komiteen viser til at matindustrien er en viktig del av en komplett verdikjede for produksjon av næringsmidler, den største vareproduserende verdikjeden i fastlands-Norge. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, og komiteen er opptatt av å sikre verdiskaping og lønnsomhet i hele kjeden. Det er viktig å sikre norsk matindustri gode og konkurransedyktige rammevilkår, også i forhold til økt internasjonal konkurranse.»

Komiteen deler oppfatningen av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk. Dette er også understreket av «Matindustrialliansen» bestående av aktører både fra landbruket og matindustrien.

Komiteen viser til at det også står følgende merknad i samme innstilling:

«Komiteen viser til at god rekruttering til landbruket er avgjørende for å kunne øke matproduksjon og nå andre mål. Komiteen ser det som viktig at regjeringen fører en landbrukspolitikk som gir ungdom framtidstro, lyst og muligheter til å satse på landbruket som yrke.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til «Sundvolden-erklæringen» av 7. oktober 2013 der det tas til orde for å styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger for blant annet å bedre rekrutteringen. Flertallet opplever at arbeidet med forenkling av regelverket, virkemiddelapparatet og støtteordningene har bred støtte og at dette bør være en del av drøftingene under årets jordbruksforhandlinger.

Komiteen understreker viktigheten av å legge til rette for økt rekruttering for å nå de ambisiøse målene om økt matproduksjon med intensjon om å opprettholde selvforsyningsgraden. Komiteen peker på at det, for å sikre økt rekruttering, er viktig med stabile rammevilkår for næringen, samt tilretteleggelse for at motiverte aktører kan ha anledning til å etablere seg innen næringen. I dette ligger også behovet for å særlig legge til rette for at unge skal ha forutsetninger for å etablere seg på bruk.

Komiteen viser også til følgende merknad fra innstillingen til landbruksmeldingen (Innst. 234 S (2011–2012)):

«Komiteen er opptatt av å sikre næringsmiddelindustriens konkurranseevne. Det vises spesielt til den bearbeidende industrien, den såkalte RÅK-industrien, som har lavere tollsatser og omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon. Betydelige deler av norsk jordbruksproduksjon foredles i denne industrien. Komiteen ser det som viktig at vi viderefører disse ordningene, som bidrar til at forskjeller mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser utjevnes. Komiteen har merket seg at bakeribransjen er særlig konkurranseutsatt, og at 3 av 10 brød som selges i butikkene i dag er importert. Komiteen ser det som viktig at regjeringen vurderer tiltak for å bedre rammevilkårene for å sikre en konkurransedyktig norsk mat- og drikkeindustri.»

Komiteen viser til at situasjonen er at RÅK-industrien er en spesielt konkurranseutsatt industri, og er avhengig av ordninger som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse. Komiteen mener også at det er viktig at rammevilkårene for norsk industri sikrer konkurranseevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er tilfredse med at det ser ut til å være bred enighet om viktige prinsipper i landbrukspolitikken. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp dette i praktisk politikk. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det også i fremtiden skal satses på et landbruk over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at faglagene mener at man med årets jordbruksavtale har brutt en viktig barriere, hvis prognosene for produksjon, pris- og kostnadsutvikling slår til, siden den gir grunnlag for å redusere inntektsforskjellene til andre grupper i samfunnet med 12 000 kroner per årsverk.

Disse medlemmer mener den rød-grønne regjeringen har gjennomført en snuoperasjon i norsk landbruk etter 2005. Skogpolitikken er gjenreist, og vi har i dag et landbruk som leverer et rikere mangfold av produkter enn tidligere. Målet om landbruk over hele landet er ivaretatt.

Komiteen viser til Meld. St. 9 (2011–2012) som vektlegger skogens viktige nærings-, miljø- og klimapolitiske rolle, og St.meld. nr. 39 (2008–2009) som understreker skogens rolle i klimasammenheng.

En bærekraftig skogforvaltning med skogvern, herunder bevaring av gammel skog, samt hogst, planting og stell, er både god klimapolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk.

Dette er fornybare ressurser og danner grunnlag for en verdikjede som omfatter skogbruk og industri, med om lag 25 000 sysselsatte i Norge. Skogsindustrien legger et viktig grunnlag for verdiskaping over store deler av landet og utgjør hjørnesteinsbedrifter i mange lokalsamfunn.

Den dagsaktuelle situasjonen for skog- og treforedlingsnæringen er fortsatt svært utfordrende. Det må fortsatt satses på forskning og innovasjon.

Komiteen viser til at det er et stort potensial for å øke oppbyggingen av skog i Norge gjennom planteforedling, tettere planting og planting av skog på nye arealer, ved at gode miljøkrav er innarbeidet i regelverket.

Komiteen viser videre til at et velfungerende skogsvegnett er avgjørende for lønnsom skogsdrift og for utvikling av skogens positive nærings-, klima- og energibidrag. Komiteen har merket seg at investeringsnivået for infrastruktur nå ligger betydelig under det som er nødvendig for å få tilgang til høstbare skogressurser og for nødvendig modernisering av havner, jernbane og vegnett. Komiteen viser til at bygging av skogsveger er gjenstand for planlegging og offentlig godkjenning for å sikre god avveiing mellom nærings- og miljøhensyn. Komiteen viser i den forbindelse til at departementet har startet arbeidet med revisjon av landbruksveiforskriften som varslet i Meld. St. 9 (2011–2012).

Komiteen viser til Riksrevisjonens gjennomgang av skogpolitikken, jf. Innst. 102 S (2012–2013) og Stortingets behandling av denne, samt at det i Meld. St. 9 (2011–2012) fremgår at man vil utvikle skogbrukets infrastruktur innenfor rammene av målrettede miljøhensyn og ivaretakelse av naturmangfoldet som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping. Komiteen støtter dette.

Kystfylkene har betydelige skogressurser og høy tilvekst, som et resultat av den statlig initierte skogreisingen etter krigen.

Komiteen viser til at staten, gjennom jordbruksoppgjøret, har bidratt med støtte til at viktige fellestiltak som registreringsarbeid, kartlegging, planlegging, kompetanseoppbygging osv. kan bli gjennomført. Ressursene kystskogbruket representerer er betydelige og økende. Komiteen mener derfor at det bør arbeides videre med samarbeidstiltak i og mellom fylkeskommunene og på nasjonalt nivå for å kunne utnytte disse ressursene bedre innenfor miljømessig bærekraftige rammer.

Komiteen viser til at partene er enige om å videreføre avsetningen til skogbruk med 204 mill. kroner i 2014, og at bioenergiprogrammet økes med 3 mill. kroner til en avsetning på 25 mill. kroner.

Hva angår øvrige detaljer i jordbruksoppgjøret viser komiteen for øvrig til de merknader som ble avgitt til behandlingen av jordbruksoppgjøret, jf. Innst. 508 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen som uttalte at regjeringen Stoltenberg II sviktet skognæringen. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen Solberg har en sterk satsing på skog, og viser for øvrig til egne merknader i kap. 4.3.1.

Post 50 Fondsavsetningar

Det er bevilget kr 1 190 653 000 på post 50.

Komiteens medlem fra Venstre har vært kritisk til å innlemme skog for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter har advart mot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten i skog for å «pynte» på eget utslippsregnskap. Dette medlem har registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene til skogsbilveier og granplanting under den forrige regjering. Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte kraftig. Skogsbilveier er mange steder en stor trussel mot inngrepsfri natur i Norge, og støtteordninger som tilskudd til skogsbilveier og hogst i bratt terreng gjør det lønnsomt å hugge i de biologisk viktigste områdene. Det er klar sammenheng mellom gammel skog med truede arter og utilgjengelighet for skogbruk. Derfor treffer disse støtteordningene systematisk områder som er potensielle for vern.

Dette medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn og foreslo derfor å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 36 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Dette medlem støtter derfor heller ikke regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen om å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til støtte til bygging av skogsbilveier, jf. forslag under kap. 1149 post 71 i denne innstilling.

ForMat-prosjektet

Komiteen er opptatt av at minst mulig spiselig mat kastes i alle ledd i verdikjeden. Komiteen viser til ForMat- prosjektet som næringsmiddelindustrien selv har tatt initiativ til, der formålet er å redusere mengden matavfall med 25 prosent innen 2015. Komiteen viser til at ForMat får tilskudd fra Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv, under kap. 1150 post 50.

Komiteen viser til Matvett, som er ForMat sin satsing mot forbrukere for å få opp bevisstheten rundt det som kastes av mat og for å bidra med veiledning om holdbarhet, oppbevaring, tips til gode rutiner og oppskrifter på restemat – hvordan bruke opp alle råvarene og det man har igjen fra måltidene. Komiteen mener det er viktig at regjeringen støtter det nasjonale og internasjonale arbeidet for felles tiltak for å redusere matsvinn, samt styrke forskningsprosjekter på området.

Komiteen viser til at Kristelig Folkeparti tidligere har tatt til orde for en informasjonskampanje, rettet mot forbrukere, for å øke befolkningens kunnskap om matsvinn og de mulighetene som ligger der for å redusere matsvinn, og ber regjeringen vurdere en slik ordning.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 275 790 000 på post 77.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at god dyrevelferd er avgjørende for legitimiteten til pelsdyrnæringen, og er derfor opptatt av at trykket på god kontroll opprettholdes. Flertallet viser til at det er stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd i Norge, og selv om dyrevelferden generelt er god, så avdekkes det fremdeles for mange uheldige hendelser i pelsdyrnæringen.

Flertallet viser at det, gjennom den nye loven om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009, er gitt et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Flertallet legger til grunn at regjeringen sørger for en aktiv oppfølging i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.

Flertallet mener det er viktig at samarbeidet med dyrevernorganisasjonene videreføres, slik at arbeidet for, og fokuset på, dyrenes beste opprettholdes.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2002, svært klar på at det skulle skje en vesentlig forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og Østerrike, som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen og tilskudd til avløserordning for pelsdyroppdrettere.

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 109 500 000 på kap. 1151.

Komiteen viser til Prop. 104 S (2013–2014) Reindriftsavtalen 2013/2014, og Innst. 308 S (2012–2013) og den beskrivelse av avtalen som der gis.

Komiteen har merket seg at forhandlingene ble sluttført med avtale den 20. februar 2013. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 109,5 mill. kroner, noe som er en økning på 5,0 mill. kroner i forhold til forrige avtale.

Komiteen er enig i hovedmålene for avtalen som skal legge til rette for økt slakting blant annet gjennom ekstraordinær økning av produksjonsrettet tilskudd. Avtalen legger også til rette for økt omsetning av reinkjøtt og at de øvrige politiske mål for reindriften nås.

For øvrig viser komiteen til avtalen og de virkemidler som der beskrives.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfredse med at regjeringen Solberg i Sundvolden-plattformen varsler en endring av reindriftsloven slik at økologisk bærekraft prioriteres høyere enn økonomisk og kulturell bærekraft. Dette vil legge til rette for en mer målrettet styring av reindriften.

4.4.15 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Post 70 Tilskott til Statskog SFs myndigheitsoppgåver og sektorpolitiske oppgåver

Det foreslås bevilget kr 13 549 000 på post 70.

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Komiteen har merket seg at det er behov for vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Komiteen merker seg at Statskog SF nå er i ferd med å selge en del av disse bygningene, men at det også er utfordringer knyttet til vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer.

Post 75 Tilskott til oppsyn i statsallmenningar

Det foreslås bevilget kr 8 939 000 på post 75.

Komiteen viser til at fjellstyrenes virksomhet er hjemlet i fjelloven. Komiteen viser til at fjellstyret er tillagt administrasjonen av bruksrettene og lunnende herligheter i statsallmenningene, så lenge ikke annet er forutsatt i eller i medhold av lov. I hovedtrekk omfatter dette jordbrukstilknyttede bruksretter som seter og beite, samt jakt, fangst og fiske.

Komiteen viser til at den skogfaglige forvaltningen er tillagt Statskog SF. Videre viser komiteen til at fjellstyrene velges av kommunestyrene i kommuner med statsallmenning og forvalter til sammen 26,6 millioner dekar statsallmenningsareal i Sør- og Midt-Norge.

Komiteen mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høy kompetanse på de tjenester som skal selges til Statens naturoppsyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 75 Tilskott til oppsyn i statsallmenningar økes med 1 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å kutte en rekke bevilgninger knyttet til forvaltning, virkemidler og programmer i landbruket.

Disse medlemmer er glad for at Kristelig Folkeparti og Venstre fikk presset regjeringspartiene til å reversere kuttet i bevilgningen til tilskudd til oppsyn i statsallmenninger, og at bevilgningen nå er tilbake på det nivå som ble foreslått av den rød-grønne regjeringen.

Komiteen viser til at fjellstyrene driver en effektiv og god forvaltning av våre statsallmenninger. Fjellstyrenes forvaltning er viktig for allmenhetens adgang til friluftsliv, jakt og fiske og for å sikre en langsiktig og balansert utnyttelse av ressursene i statsallmenningene til beste for landbruket og annet næringsliv. Fjellstyrene ivaretar mange viktige oppgaver for storsamfunnet, mens den statlige andelen av finansieringen er liten, noe komiteen ser som begrunnelsen for bevilgningen på kap 1161 post 75.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker å styrke fjellstyrenes egne inntektsmuligheter. Dette bør gjelde bl.a. på prising av jakt og fiske.

Flertallet mener videre det vil være naturlig å foreta en gjennomgang av fordelingen av de løpende grunneierinntekter i statsallmenningene mellom vedkommende fjellkasse og grunneierfondet.

4.4.16 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 11

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, KrF

Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

145 277

143 477

(-1 800)

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

86 698

87 998

(+1 300)

1141

Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket

50

Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

23 743

24 743

(+1 000)

52

Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap

96 888

100 888

(+4 000)

1144

Regionale og lokale tiltak i landbruket

77

Regionale og lokale tiltak i landbruket

5 810

6 610

(+800)

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

72

Tilskudd til økt bruk av tre

20 980

25 980

(+5 000)

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

8 939

9 939

(+1 000)

Sum utgifter rammeområde 11

16 970 905

16 982 205

(+11 300)

Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)

Sum inntekter rammeområde 11

262 836

262 836

(0)

Sum netto rammeområde 11

16 708 069

16 719 369

(+11 300)