Ved Stortingets vedtak 26. november 2013 er netto
utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 9 611 844 000, jf. Innst.
2 S (2013–2014). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under
rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets
forretningsorden § 43.
Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes
forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser
kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP,
KrF |
| | | | |
Utgifter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
| | | | |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 136 016 | 134 316 (-1
700) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 202 000 | 203 500 (+1
500) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 226 116 | 227 616 (+1
500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 534 | 7 284 (-250) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 149 223 | 164 223 (+15
000) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 27 223 | 26 973 (-250) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 105 872 | 112 272 (+6
400) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 15 188 | 16 688 (+1 500) |
| | | | |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 43 124 | 44 124 (+1 000) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 50 | Filmfondetv | 409 001 | 405 301 (-3
700) |
| 79 | Til disposisjon | 1 000 | 0 (-1 000) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 281 746 | 308 246 (+26
500) |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 061 415 | 10 107 915 (+46 500) |
| | | | |
Inntekter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
| | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 496 071 | 496 071 (0) |
| | Sum netto rammeområde
3 | 9 565 344 | 9 611 844 (+46 500) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kulturpolitikken
skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve
et mangfoldig kulturliv. Et rikt kulturliv ivaretas etter flertallets syn
best gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget
av mangfold, frihet og integritet. Flertallet mener
at kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen
og tilhørigheten til fellesskapene. Kunnskap om egen kultur gir
trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en
konstruktiv måte. Kulturlivet må være fritt og uavhengig av politisk
styring, og skal ikke brukes som redskap for å oppnå politiske mål
på andre områder. Flertallet mener regjeringen bør
stimulere til vekst nedenfra, fremfor å styre ovenfra, slik at maktspredning
og mangfold styrkes gjennom desentralisering. Flertallet mener
at regjeringen og Stortinget skal bidra til å opprettholde viktige
kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte, og at
Norge bør ha et profesjonelt kulturliv, med kulturuttrykk
som holder internasjonal standard. Flertallet vil
påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der
frivilligheten, kulturbrukere, publikum, private aktører og markedet
ikke strekker til. Flertallet mener derfor at man
også i årene som kommer må sørge for offentlig deltagelse i finansieringen
av kulturlivet, men ser at det å gi et bredere grunnlag for finansieringen
av kulturlivet vil være en berikelse og et viktig demokratisk element.
Her er både gaveforsterkningsordninger, bedre tilrettelegging av
finansering fra fond og stiftelser, og større satsing på næringsbasert
kulturutvikling viktige elementer. Flertallet vil
i denne sammenheng peke på den nye gaveforsterkningsordningen som
en viktig nyvinning for å gi kulturinstitusjonene mulighet for en
bredere finansiering.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen på kulturfeltet så tydelig vil øke maktspredningen og stimulere
til vekst og idéskaping nedenfra, med et overordnet mål om høyere
kvalitet og økt fokus på innhold. Flertallet vil
påpeke at ensidig oppmerksomhet rundt tallstørrelser i budsjettet
kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål for kulturpolitikken,
og viser i denne sammenheng til den grundige evalueringen av kulturpolitikken
i perioden 2005–2013 som er foretatt av Engerutvalget i (NOU 2013:4)
Kulturutredningen. Flertallet har merket seg at Kulturutredningen
bl.a. avdekker at økte overføringer til kulturlivet ikke har gitt
økt kulturbruk, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har
blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet
om bedre kvalitet på kulturfeltet mangler. Flertalletvil fremheve at forslaget til kulturbudsjett
fra regjeringen med tillegg av budsjettavtalen fra de borgerlige
partiene medfører en styrking av kulturbudsjettet ut over den ordinære
justeringen for pris- og kostnadsvekst. De samlede bevilgningene
til kulturfeltet er av den nye regjeringen foreslått økt med 6,8
pst., som utgjør 656 mill. kroner.
Flertallet vil fremheve satsingen
på folkebibliotekene som et viktig grep for å øke det
lokale kulturelle engasjementet i hele landet. I tillegg til sine
viktige funksjoner som kultur- og integreringsarena er bibliotekene
gjennom sin litteraturformidlingsfunksjon en av hovedaktørene i
formidlingen av språket, en av våre aller viktigste kulturbærere. Flertallet vil
derfor støtte opp under regjeringens mål om at de viktigste målsettingene
for litteraturpolitikken skal være å ivareta norsk språk og litteratur. Flertallet vil
i denne sammenheng peke på betydningen av at begge målformer videreføres
som hovedmål, samtidig som det arbeides aktivt med å styrke det
nordiske språksamarbeidet.
Flertallet vil peke på at samfunnet
består av mange små og store fellesskap, og at idrett og frivillighet
rommer mange av disse. Flertallet er opptatt av at
det offentlige legger til rette for at både frivillighet, idrett
og lokalkultur stimulerer til vekst nedenfra samtidig som topp og
bredde får gå hånd i hånd både på idretts- og kulturfeltet. For
hele det frivillige feltet vil flertallet fremheve
betydningen av at frivilligheten anerkjennes som en viktig samarbeidsarena.
Frivillighetens unike posisjon i vårt samfunn har etter flertallets syn
sammenheng med at den vokser frem nedenfra og på bakgrunn av innbyggernes
engasjement. Flertallet vil derfor påpeke betydningen
av at frivilligheten har en selvstendig stilling i samfunnet.
Også på kor- og sangfeltet har den nye regjeringen
foreslått endringer som styrker den lokale kulturelle grunnmuren. Flertallet viser
her til Sundvolden-plattformen hvor regjeringen vil sikre barn og unge
mulighet til gode kulturopplevelser ved blant annet å satse på korps,
kor og ungdommens kulturmønstring, og er tilfreds med at det er
funnet rom for flere av disse prioriteringene allerede i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014). Sammen med regjeringens foreslåtte styrking
av det frie scenekunstfeltet, som legger til rette for flere visninger
av scenekunst fra frie grupper, er dette også grep som fremmer en
større bredde av stemmer og tilbud. Flertallet finner
det svært gledelig at regjeringen styrker forskningen på kulturfeltet,
slik at en systematisk gjennomgang av treffsikkerheten og hensiktsmessigheten
i de ulike kulturpolitiske virkemidlene kan igangsettes.
Flertallet vil uttrykke tilfredshet
med at regjeringen tydelig har signalisert at mediepolitisk utvikling
nå står på dagsordenen. Flertallet har merket seg
at regjeringen tar sikte på å innføre en plattformnøytral mediestøtte
så snart dette er mulig, og vil samtidig påpeke betydningen av å
likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles,
lav momssats.
Sammen med den varslede gjennomgangen av mediestøtten,
mener flertallet at alle disse virkemidlene må sees
i sammenheng, slik at det etableres en helhetlig mediepolitikk som
legger til rette for den overgangen til digitale plattformer som
allerede er i full gang.
Flertallet mener NRK er en svært
viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Flertallet viser
til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat som et
godt og viktig styringsredskap for staten, som eier. Flertallet mener det
også er viktig at NRK som en stor aktør øker sin andel eksterne
produksjoner. Flertallet viser til de store strukturelle
og økonomiske endringer som skjer på medieområdet, og den offentlige
debatten som har vært ført om NRKs virksomhet og økonomiske kraft i
det norske mediemarkedet. Flertallet mener det er
viktig å begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi
til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag, og viser til
Sundvolden-plattformen og regjeringens mål om å legge frem en stortingsmelding
om NRK-lisens og alternative betalingsordninger.
Kap. | Post | Formål | H, FrP, KrF
(budsjettavtalen i 2 S) | H, FrP, KrF |
| | | | |
Utgifter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 226 116 | 227 616 (+1 500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 534 | 7 284 (-250) |
| | | | |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | | |
| 50 | Kunst i offentlig rom | 27 223 | 26 973 (-250) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 79 | Til disposisjon | 1 000 | 0 (-1 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 107 915 | 10 107 915 (0) |
| | | | |
Inntekter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 496 071 | 496 071 (0) |
| | Sum netto rammeområde
3 | 9 611 844 | 9 611 844 (0) |
| | Sum rammeområde 3
- rammevedtak | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den rød-grønne regjeringens Kulturløftet som ble lansert i 2005.
Løftet inneholdt store ambisjoner på vegne av kulturlivet, og målet var
å styrke det profesjonelle, bygge opp det frivillige og å gjøre
kultur tilgjengelig for «alle».
Disse medlemmer viser til at
kulturbudsjettet er doblet siden 2005, gjennom målet om å sikre
at 1 pst. avsettes til kultur i løpet av 2014.
Disse medlemmer viser til at
Kulturløftet har gitt viktige løft til blant annet musikk, litteratur, museer,
scenekunst, visuell kunst, design, arkitektur, film, dataspill,
dans og frivillighet.
Disse medlemmer vil understreke
at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati,
fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Disse medlemmer viser
til at man trenger kulturuttrykk som utfordrer, forener og får oss
til å strekke oss – som individer og i fellesskap. Samtidig er kulturens
egenverdi udiskutabel. Når man ser den betydning kulturopplevelser
og deltakelse har for den enkeltes egenopplevde helse og velferd,
og for samfunnet, så mener disse medlemmer at det
er et sentralt sosialdemokratisk mål at kulturen når ut til alle, uavhengig
av økonomi, sosiale forhold og geografi.Disse
medlemmer mener derfor er det viktig å styrke kultur – fra
amatører til utøvere i verdensklasse. Norge er et mangfoldig land.
Et bredt spekter av stemmer, meninger og talenter gjør kulturen
bedre. Vår kulturpolitikk har plass til både bredde og topp. De
er gjensidig avhengige av hverandre. Framtidas ypperste utøvere
rekrutteres fra det brede kulturlivet.
Disse medlemmer viser til den
rød-grønne regjeringens mål om å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller,
og ønsket om å skape et inkluderende samfunn som omfatter alle. Disse
medlemmer vil understreke at deltakelse i kulturaktiviteter
er en måte å høre til i samfunnet på. Et sterkt og dynamisk kulturliv
som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk, er derfor en
sentral del av et inkluderende og moderne samfunn.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen høsten 2013 innførte en uketime med frivillig
og gratis kulturskoleaktiviteter for elever i grunnskolen (1.–4.
klasse). Dette ble fulgt opp av den rød-grønne regjeringen i budsjettet
for 2014. Disse medlemmer mener dette var et viktig
tiltak for at alle barn skulle få muligheten til å få et kulturskoletilbud,
uavhengig av foreldrenes inntekt. Disse medlemmer mener
det er viktig at barn får muligheten til å bruke sine kunstneriske
evner, noe som gjør at de får oppdage sine talenter. Disse
medlemmer mener det er trist at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen
tar fra barna dette tilbudet med å kutte tilbudet i statsbudsjettet
for 2014.
Disse medlemmer har merket seg
at bruken av de fleste kulturtilbudene øker med høyere inntekts-
og utdanningsnivå. Flere undersøkelser viser at barn og unge fra
familier med lav inntekt deltar noe mindre i organiserte fritidsaktiviteter
enn andre barn. Undersøkelsene peker i samme retning når det gjelder
barn med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer har
i den forbindelse merket seg de tiltakene den rød-grønne regjeringen
satte i verk for å nå flere grupper. Den kulturelle spaserstokken,
den kulturelle nistepakken, den kulturelle skolesekken og en time
kulturskole gratis, er noen eksempler.
Disse medlemmer viser også til
den rød-grønne regjeringens initiativ som førte til rapporten fra
Enger-utvalget. Rapporten ga nyttige innspill til utarbeidelsen
av Kulturløftet III. Kulturløftet III er et lokalt kulturløft. Kultur
er viktig hele livet, men det er en særlig viktig oppgave å bidra
til at barn og unge møter kultur tidlig, og at de får medvirke til
å oppleve god kultur. Den rød-grønne regjeringen ville gjennom Kulturløftet
III styrke den kulturelle grunnmuren ved å videreutvikle kulturtilbudene
der menneskene bor og lever sine liv. Et annet resultat av arbeidet
til Enger-utvalget var at den rød-grønne regjeringen varslet både
en kulturmelding og en filmmelding.
Disse medlemmer har merket seg
at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen har avlyst Kulturløftet III,
og redusert ambisjonene til kulturfeltet slik at målet om 1 pst.
av statsbudsjettet ikke nås. Disse medlemmer har
merket at samtidig som man har lavere ambisjoner på kulturens vegne,
så gambler Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen med at næringslivet
skal redde kulturen gjennom gaveforsterkning og sponsing. Disse
medlemmer vil understreke at gaver og sponsing er noe som
kommer i tillegg til offentlige tilskudd, og ikke i stedet for. Disse medlemmer vil
mene at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen skaper stor usikkerhet
på kulturfeltet med sin politikk.
Disse medlemmer mener
at frivillig sektor har spilt og spiller en betydelig rolle i utviklingen
av demokratiet og oppbyggingen av det norske samfunnet. Frivillig
sektors bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger
er av stor samfunnsmessig verdi. Sivilsamfunn og frivillig sektor er
kanaler for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse. Disse
medlemmer viser til at deltakelse i frivillig organisasjonsliv
gir mening og fellesskap, læring og demokratisk kompetanse. Slik
bidrar frivillige organisasjoner til gode oppvekstvilkår, fellesskap
og livskvalitet.
Disse medlemmer viser til at
gjennom lange og sterke tradisjoner har organisasjonene og myndighetene
utviklet og styrket dialogen knyttet til ulike samfunnsmål og interesser.
Frivillig sektor plasserer seg mellom offentlig og privat sektor
og utgjør et viktig element i den norske samfunnsstrukturen.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen har vært opptatt av å bidra til frivilligheten.
Gjennom opprettelsen av et frivillighetsregister, har man startet
arbeidet med å forenkle rapportering og søknadsprosesser for de
frivillige organisasjonene.
Disse medlemmer viser videre
til at det er opprettet en momskompensasjonsordning for de frivillige
organisasjonene. I forslaget fra den rød-grønne regjeringen ble
det foreslått å øke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
med 252 mill. kroner i 2014. Den totale bevilgningen til ordningen
vil dermed være 1,2 mrd. kroner og målet for opptrapping av ordningen
til 2014 er nådd. Disse medlemmer viser til at momskompensasjonsordningen
for frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivillighet
over statsbudsjettet noensinne og bidrar til å styrke lokal aktivitet.
Disse medlemmer viser
til at idretten er Norges største folkebevegelse. Med sine drøyt
1,8 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap
til folk i alle aldre, og har dessuten uvurderlig betydning for
samfunnet pga. sitt holdningsskapende arbeid.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen idretten har også for fysisk aktivitet og folkehelse,
og at den gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar til
å gi økt livskvalitet og trivsel i tillegg til gode oppvekstvilkår
for barn og unge.
Disse medlemmer viser til at
det statlige bidraget er å stimulere til aktivitet, og at den viktigste finansieringskilden
er andelen av overskuddet fra Norsk Tipping. Ordningen med momskompensasjon ved
bygging av idrettsanlegg er også av uvurderlig betydning for en
anleggsvirksomhet som stadig trenger vekst i takt med økt aktivitet.
Med bakgrunn i behovet for økt tilrettelegging for
aktivitet, viser disse medlemmer til den rød-grønne
regjeringens forslag om å endre tippenøkkelen, slik at 64 pst. av
Norsk Tippings overskudd tilfaller idretten. Som ledd i innfasingen
er det for 2014 lagt inn 56 pst.
Disse medlemmer vil understreke
at viktige satsingsområder for den statlige idrettspolitikken de kommende
år er blant annet økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert
fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, særskilt satsing på idrettsanlegg
i storbyer og pressområder, bidra til å skape gode rammebetingelser
for den organiserte idretten, økt satsing på ungdomsidrett og målrettet
satsing for å nå inaktive. Samt sikre grunnlaget for en etisk og
faglig kvalifisert toppidrettssatsing, og en bredde innenfor toppidretten.
Disse medlemmer understreker
at samfunnets overordnede mål for mediepolitikken er å sikre ånds-
og ytringsfriheten i bred forstand gjennom en kombinasjon av mangfold
og medier med ressurser nok til ikke bare å overleve, men til å
gjøre en innsats for å sikre publisering på nye plattformer i et
demokratisk samfunn. I sin mangfoldighet og fulle bredde er mediene
i dag et forum for vår utfoldelse av ytringsfriheten og tankefriheten.
De danner til sammen strukturen rundt vår informasjonstilgang og vår
meningsutveksling. Disse medlemmer viser til at pressestøtten
lenge har vært et effektivt og målrettet virkemiddel for å fremme
mediemangfold. Samtidig har all offentlig støtte til bransjen hittil
vært avgrenset til publisering på papir. I praksis betyr dette at
aviser som lykkes med å bringe sine papirlesere over til digitale
plattformer, mister offentlig støtte i tillegg til at både leserinntekter
og annonseinntekter er lavere på nett enn på papir. Disse
medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i statsbudsjettet
for 2014, har foreslått å etablere to plattformnøytrale mediestøtteordninger.
Hovedformålet med omleggingen er å fjerne de barrierene mot digital
publisering og innovasjon som ligger i dagen.
Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde
3.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | Prop. 1 S | A |
| | | | | |
Utgifter rammeområde
3 |
| | | | | |
300 | | Kulturdepartementet | 138 605 000 | 122 280 000 (-16 325 000) | 117 580 000 (-21 025 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 136 016 000 | 119 691 000 (-16
325 000) | 114 991 000 (-21
025 000) |
314 | | Kultur og samfunn | 36 440 000 | 29 740 000 (-6 700 000) | 30 440 000 (-6 000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 18 438 000 | 14 938 000 (-3
500 000) | 14 938 000 (-3
500 000) |
| 79 | Til disposisjon | 5 343 000 | 2 143 000 (-3
200 000) | 2 843 000 (-2
500 000) |
315 | | Frivillighetsformål | 1 579 730 000 | 1 578 830 000 (-900 000) | 1 578 830 000 (-900 000) |
| 21 | Forskning og utredning | 11 280 000 | 9 780 000 (-1
500 000) | 9 780 000 (-1
500 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 32 232 000 | 32 832 000 (+600
000) | 32 832 000 (+600
000) |
320 | | Allmenne kulturformål | 880 400 000 | 910 062 000 (+29 662 000) | 914 362 000 (+33 962 000) |
| 21 | Forskning og utredning | 11 478 000 | 8 682 000 (-2
796 000) | 8 682 000 (-2
796 000) |
| 53 | Sametinget | 77 202 000 | 77 202 000 (0) | 77 702 000 (+500
000) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 48 080 000 | 52 998 000 (+4
918 000) | 52 998 000 (+4
918 000) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 21 678 000 | 23 895 000 (+2
217 000) | 23 895 000 (+2
217 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 202 000 000 | 215 000 000 (+13
000 000) | 215 000 000 (+13
000 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 226 116 000 | 240 616 000 (+14
500 000) | 241 316 000 (+15
200 000) |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak på museums-
og arkivfeltet | 29 288 000 | 37 288 000 (+8
000 000) | 37 288 000 (+8
000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 29 365 000 | 32 505 000 (+3
140 000) | 35 605 000 (+6
240 000) |
| 79 | Til disposisjon | 7 534 000 | 4 217 000 (-3
317 000) | 4 217 000 (-3
317 000) |
| 85 | Gaveforsterkningsordning | 10 000 000 | 0 (-10 000 000) | 0 (-10 000 000) |
321 | | Kunstnerformål | 436 745 000 | 451 745 000 (+15 000 000) | 451 745 000 (+15 000 000) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 149 223 000 | 164 223 000 (+15
000 000) | 164 223 000 (+15
000 000) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 418 260 000 | 422 068 000 (+3 808 000) | 422 068 000 (+3 808 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 37 229 000 | 41 037 000 (+3
808 000) | 41 037 000 (+3
808 000) |
323 | | Musikkformål | 1 053 653 000 | 1 074 433 000 (+20 780 000) | 1 074 433 000 (+20 780 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 162 098 000 | 165 898 000 (+3
800 000) | 165 898 000 (+3
800 000) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 154 905 000 | 171 367 000 (+16
462 000) | 171 367 000 (+16
462 000) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 22 492 000 | 32 529 000 (+10
037 000) | 32 529 000 (+10
037 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 120 821 000 | 111 302 000 (-9
519 000) | 111 302 000 (-9
519 000) |
324 | | Scenekunstformål | 1 963 763 000 | 1 969 237 000 (+5 474 000) | 1 970 237 000 (+6 474 000) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 105 872 000 | 112 292 000 (+6
420 000) | 112 292 000 (+6
420 000) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 15 188 000 | 16 742 000 (+1
554 000) | 16 742 000 (+1
554 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 153 015 000 | 150 515 000 (-2
500 000) | 151 515 000 (-1
500 000) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 908 562 000 | 918 743 000 (+10 181 000) | 918 743 000 (+10 181 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 531 785 000 | 532 785 000 (+1
000 000) | 532 785 000 (+1
000 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 154 286 000 | 170 067 000 (+15
781 000) | 170 067 000 (+15
781 000) |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 27 632 000 | 25 632 000 (-2
000 000) | 25 632 000 (-2
000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 68 035 000 | 63 435 000 (-4
600 000) | 63 435 000 (-4
600 000) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | 1 088 193 000 | 1 089 175 000 (+982 000) | 1 089 175 000 (+982 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 9 600 000 | 10 582 000 (+982
000) | 10 582 000 (+982
000) |
329 | | Arkivformål | 369 106 000 | 371 106 000 (+2 000 000) | 371 106 000 (+2 000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 7 917 000 | 9 917 000 (+2
000 000) | 9 917 000 (+2
000 000) |
334 | | Film- og medieformål | 741 861 000 | 771 361 000 (+29 500 000) | 771 361 000 (+29 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 155 721 000 | 153 721 000 (-2
000 000) | 153 721 000 (-2
000 000) |
| 50 | Filmfondet | 409 001 000 | 441 501 000 (+32
500 000) | 441 501 000 (+32
500 000) |
| 79 | Til disposisjon | 1 000 000 | 0 (-1 000 000) | 0 (-1 000 000) |
335 | | Mediestøtte | 326 656 000 | 382 669 000 (+56 013 000) | 376 669 000 (+50 013 000) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 281 746 000 | 331 759 000 (+50
013 000) | 331 759 000 (+50
013 000) |
| 72 | Tilskudd til kvalitetsjournalistikk | 0 | 6 000 000 (+6
000 000) | 0 (0) |
| | Sum utgifter | 10 061 415 000 | 10 210 890 000 (+149 475 000) | 10 206 190 000 (+144 775 000) |
| | | | | |
Inntekter rammeområde
3 |
|
3339 | | Inntekter fra spill,
lotterier og stiftelser | 375 583 000 | 386 683 000 (+11 100 000) | 386 683 000 (+11 100 000) |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS | 360 750 000 | 371 850 000 (+11
100 000) | 371 850 000 (+11
100 000) |
| | Sum inntekter | 496 071 000 | 507 171 000 (+11 100 000) | 507 171 000 (+11 100 000) |
| | Sum netto | 9 565 344 000 | 9 703 719 000 (+138 375 000) | 9 699 019 000 (+133 675 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget
som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget
tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt
kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta
vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og
åndsliv er helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er
en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler
for å sikre vekst og utvikling i norsk kulturliv.
Dette medlem viser til at det
er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse
av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt
ikke å legge frem et alternativt budsjett.
Dette medlem viser til at regjeringens
tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder.
Dette medlem viser imidlertid
til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra
regjeringen. Det gjaldt ikke minst innenfor scenekunstområdet og
forbedringer av kunstnernes vilkår.
Dette medlem legger
kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette
medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til
kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen
skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil
føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig
som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener
kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og
det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser
til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet
og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv
er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette
medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og
lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig
understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på
lokalt nivå.
Dette medlem viser
til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge,
og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige
organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo
kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at
staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres
på et høyt internasjonalt nivå.
Dette medlem viser
til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke
kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst
og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet
og til det profesjonelle nivå.
Dette medlem viser til at det
er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i
kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for
alle som ønsker det. Dette medlem vil ivareta skoleslagets
egenart som et frivillig tilbud, og dette medlem mener
det bør fokuseres på kvalitet i undervisningen og at alle som ønsker
det skal kunne få tilbud om plass.
Dette medlem mener
det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet
møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping
og utvikling innen feltet. Da det ble vedtatt å bygge nytt operahus
i Bjørvika ble det samtidig bestemt at region- og distriktsoperaene
skulle styrkes parallelt med satsingen på nasjonaloperaen. Det har ikke
skjedd i tilstrekkelig grad. Dette medlem vil styrke
region- og distriktsoperafeltet. Dette medlem viser
til en rekke lokale initiativer til operasatsinger i regi av kor
og orkestre. Dette medlem mener det er viktig å fange
opp disse satsingene og sikre tilveksten der gode initiativ finnes.
Dette medlem mener det er viktig
at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikres
kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer. Operahuset i Bjørvika
gir store kunstneriske muligheter. Dette medlem mener
av kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes
godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet.
Dette medlem mener det er viktig
at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig
å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et
kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et
opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Dette medlem mener
det er en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen
opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme
og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor
viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett
styrkes. Dette medlem mener det er viktig at kommersielle krav
ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, og dette
medlemmener derfor det er viktig
at den offentlige finansieringen av Den Norske Opera & Ballett
blir på et nivå som sikrer produksjoner av høy kvalitet og høy internasjonal
standard.
Dette medlem peker
på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur
de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter
idretten. Dette medlem mener det nå er det på tide
at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi
norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål
er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det
er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.
Dette medlem er tilfreds med
at Det Norske Solistkor og Kor Vest styrkes i regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem mener det nå trengs en helhetlig strategi for utvikling
av semiprofesjonelle og profesjonelle kor i Norge, herunder radiokor,
og dette medlem legger til grunn at regjeringen vil følge
opp dette.
Dette medlem mener
tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt
kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av
eksisterende ensembler. Dette medlem går inn for
å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle
forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje
med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt
institusjonskor i tilknytning til NRK vil bidra sterkt til å bevare
og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten,
samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt
marked.
Dette medlem viser til at korbevegelsen
har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie. Til
tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk
uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Dette
medlem mener en av årsakene til dette er at en ikke har
hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til å løfte korsangen
opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart
med den symfoniske musikkutøvelsen. Dette medlem mener
et nyetablert radiokor i NRK, som er fristilt fra tradisjon og kunstnerisk agenda,
kan utvikles som et nytt nasjonalt korprosjekt på høyeste nivå.
I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for
korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet
til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, og
bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Et
nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk korkunst både
innenlands og utenlands og vil dessuten representere en betydelig
inspirasjon i utviklingen av det norske musikklivet. Dette
medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet
selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse
til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det bør
etableres et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette
medlem er enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra
Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det
heter:
«Disse medlemmer mener Regjeringen bør ta initiativ
til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle
forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje
med de profesjonelle orkestrene. Disse medlemmer mener etablering
av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene
som bør vurderes.»
Dette medlem viser også til følgende
uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd,
datert 3. mai 2010:
«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»
Dette medlem viser
til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold
av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Dette
medlem mener det er viktig at avisbransjen har mest mulig
forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til
at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti innebærer at produksjonstilskuddet videreføres på 2013-nivå
ved at det bevilges 26,5 mill. kroner. Dette medlem mener
det er riktig at pressestøtten gjøres plattformnøytral fra og med
2014, og understreker betydningen av at det legges til rette for
en myk overgang, slik at risikoen for avisene som er inne i dagens
ordning minimeres. For mediehus som vil motta redusert støtte som
følge av endringer bør det derfor legges til rette for en nedtrappingsordning over
noen år.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
hvor det er enighet om å gjennomgå pressestøtten og vurdere ulike
modeller for å innføre et tak i støtten. Dette medlem er
opptatt av at man i en gjennomgang av pressestøtten vurderer en
ordning som i størst mulig grad gjenspeiler pressestøttens dynamiske
innretning.
Dette medlem viser
til regjeringens forslag om å øke kringkastingsavgiften med 45 kroner
sammenliknet med 2013. Dette medlem viser til budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
som sikrer flertall for forslaget. Dette medlem viser
til at økningen av kringkastingsavgiften for 2014 innebærer at NRK ikke
får full kompensasjon for forventet kostnadsvekst. Dette
medlem slutter seg til regjeringens forutsetning om at NRK,
innenfor rammen av det foreslåtte avgiftsnivået, likevel finner
inndekning for særskilte kostnadsøkninger til samtidig analog og
digital distribusjon av radio samt gjennomfører de sikkerhets- og
beredskapstiltak som lå til grunn for selskapets eget forslag til
økning av avgiften. Dette medlem er kjent med at
NRK følgelig må gjennomføre effektiviserings- og omstillingstiltak
i 2014. Dette medlem viser til at regjeringen har
varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift,
og i mellomtiden forutsetter dette medlem at hovedregelen
om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Dette
medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde
et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare
rammevilkår.
Dette medlem viser
til at Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold er et stort kulturelt
løft for Østfoldregionen og er det største Litteraturhuset i Norge utenfor
Oslo med om lag 2 900 m2. Litteraturhuset
i Fredrikstad har siden åpningen 25. januar 2013 tilbudt et bredt
litterært og samfunnsmessig innhold. Litteraturhuset Fredrikstad
er en av tre betydelige litteraturhussatsinger med helårsdrift ved
siden av Litteraturhuset i Oslo og Litteraturhuset i Bergen.
Dette medlem viser
til at garantiinntektsordningen ble avviklet fra 2013, og vil utfases
i årene fremover etter hvert som mottakerne går av med pensjon.
De 53 10-årige stipendene for etablerte kunstnere og seniorkunstnere
er en erstatning for 37 frigjorte garantiinntektshjemler i 2013
og 21 hjemler som vil frigjøres i løpet av 2014.
Dette medlem peker på at bevilgningen
til kunstnerstipend og disse stipendordningene representerer en
modernisering av garantiinntektsordningen, som har vært finansiert
av staten siden opprettelsen på 70-tallet. Dette medlem viser
til at reformen for stipendordningene vant bred politisk tilslutning
ved Stortingets behandling i desember 2012, og nye forskrifter var
på plass 24. juni 2013. Dette medlem viser til at
10-årige stipend for etablerte og seniorkunstnere ble utlyst av
Statens Kunstnerstipend 15. oktober 2013, og dette medlem er kjent
med at det kom inn 1 447 søknader til disse 53 stipendene. Dette
medlem er glad for at de foreslåtte kuttene i kunstnerstipend
er reversert og at det bevilges 15 mill. kroner til dette formålet
som en følge av budsjettforliket.
Komiteen viser til
Prop. 1S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II og Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg I. Komiteen viser
til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og
gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts-
og frivillighetsfeltet. Komiteen viser til at ansvaret
for kirkesaker fra 2014 er flyttet til Kulturdepartementet, slik
at departementet nå har fått det samlede ansvaret for tros- og livssynssaker.
Komiteen viser til
målsettingen om at man vil styrke og videreutvikle kulturbasert
næringsutvikling, og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur-
og næringsfeltet, samt styrke og videreutvikle kultursamarbeidet
med Russland og kultursamarbeidet mellom landene i nordområdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil uttrykke tilfredshet
over at regjeringen satser på arbeidet for å utvikle et styrket
samspill mellom kultur og næringsliv. Flertallet viser
til at regjeringen foreslår en vesentlig økning av tilskuddet for
å etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene, fra forslaget
om 1,5 mill. kroner i Prop. 1 S (2013–2014) til forslaget om 5 mill.
kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til det store engasjementet den rød-grønne regjeringen har hatt
for kulturbaserte næringer, blant annet gjennom kulturnæringsplanen «Fra
gründer til kulturbedrift». Mange store og små selskaper har blitt
etablert og flere er planlagt, for å skape kulturelle opplevelser. Disse
medlemmer har merket seg at kulturnæringene har blitt en
større del av norsk økonomi. Antall sysselsatte har økt med 50 pst.
på ti år og verdiskapingen har steget med 77 pst. I tillegg har
kulturnæringene flere av egenskapene som trengs for at norsk næringsliv
skal lykkes med å være nyskapende og omstille seg.
Komiteen viser til
at posten skal dekke oppfølgingen av kulturnæringsplanen «Fra gründer
til kulturbedrift».
Komiteen viser til
kulturnæringsplanen «Fra gründer til kulturbedrift», som legger
et godt grunnlag for utviklingen i sektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti støtter at denne posten dekker oppfølgingen
av planen.
Komiteen har merket
seg at kulturnæringen har blitt en større del av norsk økonomi.
Antall sysselsatte har økt med 50 pst. på ti år og verdiskapingen har
steget med 77 pst. I tillegg har kulturnæringene flere av egenskapene
som trengs for at norsk næringsliv skal lykkes med å være nyskapende
og omstille seg. Komiteen viser til at kulturnæringene også
kan bidra til lokal og regional utvikling. De er med på å utvikle
steders særpreg og identitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til det store engasjementet den rød-grønne regjeringen har hatt
for kulturbaserte næringer, bl.a. med en handlingsplan som involverte flere
departement. Det har blitt etablert mange små og store selskaper
som skaper kulturelle opplevelser.
Disse medlemmer viser til at
det norske kulturlivet har fått et betydelig økonomisk løft de siste
årene.
Disse medlemmer har merket seg
at ikke bare har kulturlivet blomstret, også flere kulturgründere
lykkes med å skape lønnsomme kulturbedrifter.
Komiteen mener kultursamarbeidet
i nordområdene er et viktig satsingsfelt. Komiteen viser
til viktigheten av at det treårige programmet for norsk-russisk
samarbeid følges opp, samt at Barentssekretariatet og Den nordlige
dimensjons kulturpartnerskap får bidrag til å gjennomføre kultursatsingen.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2013–2014) er en oversikt over hvilke tiltak
det foreslås midler til i 2014 under denne posten, jf. trykt vedlegg 2.
Videre har komiteen merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014)
er tilskuddene til Noregs Ungdomslag, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd
f.o.m. 2014 flyttet fra kap. 314 post 78 til kap. 315 post 78. Tiltaket
«Utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen» videreføres
ikke. Midlene er overført til kap. 326 post 80 og vil gå til bibliotektjeneste
i fengsel.
Komiteen ser videre at det foreslås
midler i Prop. 1 S (2013–2014) til et nytt kunnskapssenter for kulturnæringene
med oppstart våren 2014, og at det foreslås en økning på 0,5 mill.
kroner til Samovarteatret.
Komiteen merker seg at i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker man posten ytterligere med 3,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at i denne posten disponerer departementet midler til å dekke nye
behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak
og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige
tilskuddsposter.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes denne posten med 3,2 mill.
kroner, og at man innenfor budsjettrammen i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) legger opp til et engangstilskudd på 0,3 mill. kroner
til Oslo Pride som skal arrangere Euro Pride i 2014. Videre foreslås
det 1,5 mill. kroner til et pilotprosjekt i regi av Syng for livet/Krafttak
for sang. Resterende økning på 1,4 mill. kroner foreslås satt av
til uforutsette behov, i tråd med etablert praksis for disponering
av midler på posten.
Komiteen uttrykker tilfredshet
med at regjeringen følger opp familie- og kulturkomiteens enstemmige
Innst. 14 S (2012–2013) om at det bør satses særskilt på Krafttak
for sang. Komiteen viser til at dette tiltaket er
et målrettet initiativ med bred forankring som gjennom kunnskapsbasert
arbeid skal løse ut betydelige gevinster for norsk kulturliv, for
sangmiljøene og sangkulturen i særdeleshet. Komiteen vil
her fremheve at prosjektets samarbeidspartner Sing Up i England
gjennom en målrettet satsing på fire år fikk dokumentert gjennomslag
i 98 pst. av de offentlige engelske barneskolene. Komiteen vil
peke på at arbeidet med en norsk modell for syngende skoler står
sentralt i Krafttak for sang.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker
kap. 314 post 79 med 0,7 mill. kroner til dekning av Oslo Pride
med 0,2 mill. kroner og 0,5 mill. kroner til Krafttak for sang,
mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72. Posten økes med totalt
1,4 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til de
gode erfaringene med prosjektet Det kulturelle brekkjernet i regi av
tilbudet Musikk i fengsel og frihet (Miff) og Musikkens studieforbund. Disse
medlemmer støtter ikke forslaget i Prop. 1 S (2013–2014)
om å redusere satsingen på kulturaktiviteter i kriminalomsorgen,
og mener det er økonomisk handlingsrom innenfor denne posten til
å videreføre midlene til Miff med 1 mill. kroner, hvorav 500 000
kroner øremerkes Det kulturelle brekkjernet.
Komiteen mener ønsket
om å delta og gleden ved å bidra er grunnlaget for frivilligheten.
Frivilligheten er med på å skape det samfunnet vi har i dag, gjennom
enkeltmenneskers personlige utvikling og deltakelse på arenaer for
samarbeid. Komiteen viser til at samfunnet gjennom
frivilligheten tilføres mer enn de målbare store materielle verdier.
Frivillighet er også lim i lokalsamfunnet, folkehelse, integrering,
kunnskapsoverføring og økt livskvalitet for både deltagere og arrangører. Komiteen peker
på at det frivillige arbeidet er et viktig bidrag til å gi samfunnet
vekst nedenfra. Det er komiteens mening at frivilligheten
er tjent med uavhengighet, noe som også ligger i selve begrepet
– frivillig.
Komiteen merker seg det viktige
arbeidet som de mange frivillige i kulturvernorganisasjonene gjør ved
å ta vare på lokalhistorien, historiske gjenstander og slektshistorien
vår. Det er grunn til å merke seg at dette er mye arbeid basert
på dugnad, med lite statlig støtte, og dette er medlemsorganisasjoner
som er ildsjeler for sine spesielle områder til glede for ettertiden.
Det er, slik komiteen ser det, grunn til å være bekymret
for historielagenes situasjon, slik det kom fram under komiteens
høring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
samtidig samfunnet bør støtte opp om frivilligheten best mulig. Disse
medlemmer er derfor glad for at målet om opptrapping av
merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner er nådd
med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer viser
til at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne
og bidrar til å styrke lokal aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til
arbeidet med forenkling og avbyråkratisering som ble igangsatt av
den rød-grønne regjeringen, og som regjeringen har varslet å intensivere. Komiteen mener
at det er et stort potensial for forenkling for frivillige organisasjoner,
slik at de kan bruke mer tid på virkeområde og engasjement, og mindre
tid på rapportering og dokumentasjon.
Komiteen ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en rapport om hvordan forvaltningen
av statlige støtteordninger til barne- og ungdomsorganisasjonene
kan effektiviseres gjennom forenkling og samordning av regelverk.
Komiteen viser til
at regjeringen Stoltenberg foreslo å øke bevilgningen til ordningen
med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med
251,8 mill. kroner i 2014. Den samlede bevilgningen til ordningen
vil med denne økningen være 1,2 mrd. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, har støttet opptrappingen av merverdiavgiftskompensasjonsordningen,
og har vært opptatt av forutsigbarhet rundt rammevilkårene for frivillig
sektor. Flertallet viser i denne sammenheng til engasjementet
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
har vist for å bedre de nøytrale rammevilkårene for frivillig sektor, hvor
merverdikompensasjonsordningen, forenkling og videreutvikling av
frivillighetsregisteret er vesentlige elementer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
glad for at målet om opptrapping fra 2010 dermed er oppfylt. Disse
medlemmer mener det er viktig å bevare ordningen som en
forenklet ordning, slik at det skapes minst mulig byråkrati for idrettslagene.
Komiteen viser til
at formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og
drift av frivilligsentraler. Målgruppen for ordningen er frivilligsentraler
som har som formål å være en lokalt forankret møteplass som stimulerer
til økt frivillig deltakelse og legger til rette for samarbeid og
samhandling for å fremme lokal frivillig virksomhet. Frivilligsentralene
har som mål å nå ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle
oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn. Komiteen viser
til at Institutt for samfunnsforskning (ISF) med jevne mellomrom
har evaluert ordningen med tilskudd til frivilligsentraler på oppdrag
fra departementet. I 2012 ble rapporten Frivilligsentraler i nærmiljøet:
«Konkurrent eller katalysator» publisert. Denne viser bl.a. at frivilligsentralene
i stor grad samarbeider med andre om aktiviteter, særlig gjelder
dette sentralene med kommunalt eierskap.
Komiteen viser til
at barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over
hele landet. De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der
barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere. Komiteen viser
til at Frifond er en svært godt fungerende ordning, som gjennom
en ubyråkratisk innretning forvalter midler som går direkte til
lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode. Komiteen understreker
betydningen av at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene
selv, gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
videre til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene,
og således er sårbar med hensyn til endringer i spillemiddelnøkkelen
og variasjoner i Norsk Tippings overskudd. For at Frifondordningen
skal sikres størst mulig stabilitet og forutsigbarhet, legger dette
medlem til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet økes
i årene som kommer.
Komiteener opptatt av at frivillighetsregisteret
skal utvikles til å bli et nyttig og enkelt verktøy for de frivillige
organisasjonene. Komiteen viser til at regjeringen
Stoltenberg II med fremleggelsen av frivillighetsmeldingen «Frivillighet
for alle» St.meld. nr. 39 (2006–2007), varslet at den skulle gjennomføre
et prosjekt som etter en systematisk kartlegging skulle komme med
forslag til forenklinger, og bl.a. foreslå hvor forenkling kan skje
gjennom bruk av Frivillighetsregisteret. Komiteen viser
videre til at statsråden, da spørsmålet om tidsplanen for dette
arbeidet ble reist i juni i år, i Dokument nr. 15:1482 (2012–2013),
svarte at regjeringens forenkling av samhandlingen mellom det offentlige
og frivillig sektor er et kontinuerlig arbeid. Komiteen er
gjort kjent med at prosjektet for å utvikle Frivillighetsregisteret
ble startet i 2012, med en treårig ramme.
Komiteen viser til at hensikten
med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandlingen mellom frivillig
og offentlig sektor, og være en kilde til økt kunnskap om frivillig
sektor. Rundt 30 000 organisasjoner er registrert. Komiteen viser
til at prognosene tilsier at antallet vil fordobles når registeret
ferdigstilles og tas i bruk av det offentlige som fordelingsverktøy
i støtteordninger, fritaksordninger og andre ordninger som gjelder
for frivilligheten. Komiteen ber regjeringen sikre
at registeret blir ferdigstilt i 2014 og blir det verktøyet for
forenkling som organisasjonene er forespeilet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forslaget
i Prop. 1 S (2013–2014) om en tilskuddsordning for å redusere sosiale
forskjeller blant barn og unge er videreført i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014). Flertallet vil i denne sammenheng
påpeke at nettopp denne typen ordning ble foreslått i Dokument 8:125
S (2012–2013) om tiltak mot barnefattigdom i Norge, fremmet av representanter
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringen foreslo 5 mill. kroner til en
ny ordning for å redusere sosiale forskjeller i kultur- og organisasjonsdeltakelse
blant barn og unge.
Komiteen viser til
at målgruppen er barn og unge i familier med lav inntekt. Aktiviteter
som foregår i frivillig organisasjoner innen idrett, kunst og kultur
er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Slike
organisasjoner tilbyr viktige arenaer for fysisk, kulturell og sosial
utfoldelse.
Komiteen viser til at midlene
vil bli lyst ut og aktuelle søkere vil bl.a. være frivillige organisasjoner. Komiteen støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser videre til at det i Prop.
1 S (2013–2014) ble foreslått 0,3 mill. kroner til Skeive dager,
et årlig arrangement, som gjennomføres hovedsakelig på frivillig basis
og som bidrar til inkludering og deltakelse. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår at tilskuddet gjøres
om til et engangstilskudd i 2014, og at bevilgningen gis på kap.
314 post 79. Disse medlemmer er skuffet over de signaler
dette gir, om at regjeringen ikke ønsker å fortsette med tilskudd
til Skeive dager.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen foreslår
å avvikle tilskuddet til MOT. Disse medlemmer viser
til at det i Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått 0,3 mill. kroner
til MOT, en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med
ungdom blant annet ved å benytte personligheter innen idrett og
kultur som rollemodeller. Disse medlemmer støtter
forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet,viser
til merknader i Innst. 16 S (2013–2014) fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstres medlemmer i kommunal- og forvaltningskomiteen.
Flertallet i komiteen anbefaler særskilt at organisasjonen MOT bør kunne
søke om støtte under kommunal- og regionaldepartementets ordning
for skjønnstilskudd under statsbudsjettets kap. 571 post 64, hvor
arbeidet med psykisk helse i kommunene styrkes med 16 mill. kroner.
Flertalletvil
også vise til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteens medlemmer
i Innst. 12 S (2013–2014) enstemmig anbefaler at organisasjoner
som jobber mot mobbing og for et bedre læringsmiljø bør tilgodesees
i tilskuddsordningen for organisasjoner under statsbudsjettets kap.
225 post 74 hvor det er foreslått bevilget 23 mill. kroner i 2014.
Komiteen har merket
seg at det i 2012 ble gitt kompensasjon for om lag 90 pst. av den
merverdiavgiften som idrettslag og foreninger hadde til bygging av
idrettsanlegg. Komiteen ber regjeringen følge søknadstilgangen
nøye og vurdere de nødvendige tilleggsbevilgninger i omgrupperingsproposisjonen
eller i revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen registrerer
at den foreslåtte bevilgningen på 40 mill. kroner er i henhold til
den vedtatte statsgarantien. Komiteen er tilfreds
med dette.
Komiteen viser til
den foreslåtte bevilgningen på 65 mill. kroner til Sjakk-OL, som
er i tråd med tidligere vedtak.
Komiteen vil fremheve at sjakk
er en av verdens største idretter med anslagsvis 600 millioner spillere,
og ser frem til økt oppmerksomhet rundt arrangementet etter OL-ambassadør
Magnus Carlsens VM-seier. Komiteen mener Sjakk-OL
i 2014 kan bli et verdifullt signalarrangement i profilering av byen
og regionen, og ser frem til Sjakk-OL i Tromsø.
Komiteen viser videre til at
Norges Sjakkforbund og Ungdommens Sjakkforbund tidligere har redegjort
for komiteen om sitt arbeid for å rekruttere barn og unge til å
spille sjakk, herunder å legge til rette for sjakk i skolen, og
har merket seg at Norges Sjakkforbund har satt i gang dette arbeidet.
Komiteen er enig i
at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati,
fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer
oss, forener oss og får oss til å strekke oss – som individer og
i fellesskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er vesentlig
at staten tar ansvar for kunst og kultur, og er tilfreds med at
regjeringen signaliserer at den vil styrke innsatsen for kvalitet
og innhold. Flertallet vil påpeke at ensidig oppmerksomhet
rundt tallstørrelser i budsjettet kan lede oppmerksomheten bort
fra andre viktige mål for kulturpolitikken, og viser i denne sammenheng
til den grundige evalueringen av kulturpolitikken i perioden 2005–2013
som er foretatt av Engerutvalget i (NOU 2013:4) Kulturutredningen. Flertallet har
merket seg at Kulturutredningen bl.a. avdekker at målet om bedre
levekår for kunstnere ikke er oppfylt, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene
har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av
målet om bedre kvalitet på kulturfeltet mangler.
Komiteen viser til
at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det at Norsk kulturråd
gis en fullmakt i 2014 til å omdisponere mellom kapitlene 320, 322,
323, 324, 326 og 328 for bevilgningene på postene 55 og 56, jf.
forslag til romertallsvedtak.
Komiteen har merket seg at fullmakten
skal praktiseres slik at det ikke gir for store utslag på fordelingen
mellom de ulike tilskuddsordningene. Det bør ikke foretas omfattende
og brå endringer i tildelingen av midler til mottakere av flerårig
støtte. En rapport om hvordan Norsk kulturråd har disponert på tvers
av de ulike kapitlene vil inngå i den årlige rapporteringen til
Stortinget.
Komiteen mener det er viktig
å sikre at ulike kunstformer og sjangre kan ta del i de offentlige
kulturbevilgningene. Komiteen mener det er en politisk
oppgave å stimulere til vekst og utvikling innenfor en rekke ulike
kunst- og kultursjangre, både innenfor det profesjonelle og innenfor
det frivillige kulturlivet.
Komiteen viser til at Kulturrådet
forvalter bevilginger fra Norsk kulturfond som i forslaget til Prop.
1 S (2013–2014) er fordelt på ulike formål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Kulturløftet har gitt
kulturen et løft. Disse medlemmer har merket seg
at Prop. 1 S (2013–2014) oppfyller lovnaden om at 1 pst. av statsbudsjettet
skal gå til kulturformål. Kulturen har gjennom Kulturløftet fått
den posisjonen i det politiske landskapet, som er viktig for både
utøvende kunstnere og publikum.
Disse medlemmer mener ordningen
med hovedfordeling innenfor angitte kapitler sikrer at de forskjellige
kulturformål kan ta del i de økninger som følger av den statlige
kulturpolitikken, og disse medlemmer er uenig i forslaget
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der Kulturrådet gis fullmakt til
å omdisponere mellom kapitlene. Disse medlemmer merker
seg at fullmakt til omdisponering, slik det legges opp til, i realiteten
vil bety en sammenslåing av kapitlene.
Det brudd med hovedfordelingsprinsippet som regjeringen
legger opp til vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og det
skaper uheldig konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Disse
medlemmer mener det tilligger Stortinget et ansvar for å
sørge for de nødvendige politiske prioriteringer mellom formålene,
og støtter derfor ikke forslaget om å slå sammen disse kapitlene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet,påpeker
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) begrunner den foreslåtte
omdisponeringsfullmakten i 2014 med atNorsk
kulturråd som kollegialt organ får større fleksibilitet til å vurdere
fordelingen av bevilgningene til Norsk kulturfond. Flertallet viser
til at dette begrunnes med hvordan søknadsmengden til fondet utvikler
seg på ulike kunstområder, kunstfeltenes egen utvikling, den faglige
kvaliteten på søknadene og behovet for fleksible ordninger.
Flertallet vil understreke at
denne fullmakten skal praktiseres slik at det ikke gir for store
utslag på fordelingen mellom de ulike tilskuddsordningene, og at
det heller ikke bør foretas omfattende og brå endringer i tildelingen
av midler til mottakere av flerårig støtte. Flertallet har
også merket seg at regjeringen ber om at rapport over hvordan Norsk
kulturråd har disponert på tvers av de ulike kapitlene skal inngå i
den årlige rapporteringen til Stortinget.
Flertallet vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014)
inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer
og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) der bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter
for Norsk kulturråd, inkludert sekretariatsfunksjoner, samt en del
kostnader knyttet til utredninger, kulturstatistikk og andre oppgaver
i departementets regi. Komiteen har merket seg at
bevilgningen foreslås økt i Prop. 1 S (2013–2014) for å styrke tilskuddsforvaltningen
i Norsk kulturråd. Posten kan overskrides med inntil samme beløp
som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320 post 1 og
regnskapsførte inntekter under kap. 3320 post 3, jf. forslag til vedtak
II, nr. 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng
til at regjeringen har varslet en gjennomgang av Norsk kulturråds
arbeidsform og organisering.
Komiteen har merket
seg behovet for mer forskning på kulturfeltet, og viser til Prop.
1 S (2013–2014), der posten blant annet skal dekke et virtuelt senter
for kultursektorforskning.
Komiteen har videre merket seg
at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ønsker regjeringen å vurdere alternative
måter å organisere kultursektorforskningen på. Dette vil bli sett
i sammenheng med midlene foreslått til medieforskning på kap. 335,
post 73 Medieforskning og etterutdanning. Forskningsprogram vil
bli vurdert som en mulig organiseringsform for begge områdene. Bevilgningsforslaget
for 2014 foreslås økt med 2,8 mill. kroner til ulike utredninger/forskningsprosjekter
knyttet til kultursektoren.
Komiteen vil understreke
rettighetshavernes rett til å få betalt for bruk av sine åndsverk,
herunder lovlig kopiering av rettighetshavernes verker til privat
bruk.
Komiteen mener det
tiårige forskningsprogrammet SAMKUL er viktig for å få ny kunnskap om
kulturfeltet.
Komiteen mener det
er riktig at Sametinget forvalter pengene som går til samisk kultur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker
posten med 0,5 mill. kroner til Sametingets arbeid til samisk kultur
mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.
Komiteen har merket
seg at posten skal nyttes til tverrfaglige satsinger og prosjekter
innenfor avsetningen til kulturbygg/Rom for kunst, forskning og utvikling,
barne- og ungdomskultur m.m. Komiteen har merket
seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en styrking av avsetningen
til Rom for kunst med 5 mill. kroner.
Komiteen viser videre til at
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres posten med 4,9 mill.
kroner til 48,1 mill. kroner og at styrkingen er nullstilt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at budsjettforslaget
fra regjeringen medfører at posten er styrket sammenlignet med saldert
budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en samlet bevilgning
på 23,9 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 56 Norsk
kulturfond – flerårig prosjekttilskudd. Komiteen har
videre merket seg at i forslaget til bevilgning i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) reduseres posten med 2,2 mill. kroner til 21,7 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at kulturkortet for ungdom er et viktig tilbud for at ungdom skal
kunne benytte seg av kulturtilbudene i fylkene.
Komiteen viser til
at under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler
for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende
funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Prosjektene kan være
ombygging av eksisterende bygninger og/eller nybygg. Byggeprosjektene
skal dekke behov for forsvarlig areal og funksjonalitet og/eller
økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014), hvor det legges opp til å gi bevilgninger til følgende nybygg:
Lillehammer Kunstmuseum, Sør-Troms Museum – Trondenes Historiske
senter, Nynorsk kultursenter – Olav H. Hauge-senteret, Vestfoldmuseene
– Hvalfangstmuseet, Museene for kystkultur og gjenreisingen i Finnmark
– Nordkappmuseet og Fylkesscene Østfold. Prop. 1 S (2013–2014) foreslår en
bevilgning på 215 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål,
post 73 Nasjonale kulturbygg.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres forslaget til bevilgning
med 13 mill. kroner. Forslaget innebærer at Lillehammer kunstmuseum
gis et samlet tilskudd på 2,6 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner
i 2014. Videre foreslås at det ikke gis tilskudd til følgende prosjekter
i 2014: Vestfoldmuseene – Hvalfangstmuseet, Museene for kystkultur
og gjenreising i Finnmark – Nordkappmuseet, Hurtigrutemuseet – vernebygg,
Nynorsk kultursentrum – Olav H. Hauge-senteret, Sør-Troms museum
– Trondenes Historiske Senter og Fylkesscene Østfold. Forslaget
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) innebærer at behovet for fullmakt
til å gi tilsagn i 2014 reduseres. Det foreslås en tilsagnsfullmakt
på 275,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen vil påpeke at det, som
følge av budsjettforliket, allikevel er foreslått tilskudd til Olav
H. Hauge-senteret for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til Prop. 1 S (2013–2014) der det ligger oppstartsbevilgning
til fylkeskulturscenen i Østfold.
Disse medlemmer viser til kuttene
i årets tilskudd til Vestfoldmuseene, Hvalfangstmuseet, Nordkappmuseet,
Hurtigrutemuseet – vernebygg, Sør-Troms Museum – Trondenes Historiske
senter og Fylkesscenen i Østfold, samt tilbakekallelse av tilsagnet
til de samme museene. Disse medlemmer er kjent med
at disse kulturbyggene har ventet på dette tilsagnet, og disse
medlemmer beklager regjeringens bortprioritering av nye
nasjonale kulturbygg.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune har planleggings-
og gjennomføringsansvaret for et nybygg på 4 955 kvm brutto for
fylkesscene i Østfold. Bygget skal etableres på området til tidligere
Fredrikstad mekaniske verksted, eksteriørmessig som kopi av den
opprinnelige maskinhallen.
Bygget vil inneholde scene for teater, opera, dans,
musikk og nysirkus. Den store flerbrukssalen vil få 725 seter i
mobilt og permanent amfi. Dette medlem viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor det fremgår at regjeringen
ønsker å bidra til å utvikle regionale sentra på scenekunstfeltet. Dette medlem viser
til at fylkeskulturscenen i Østfold vil legge til rette for en slik
styrking og dette medlem imøteser regjeringens vurdering
av dette prosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil påpeke at Engerutvalget
i NOU 2013:4 påviser at trykket i kulturpolitikken etter 2005 har
ligget på å bygge ut den kulturelle infrastrukturen. Flertalletslutter seg til utvalgets anbefalinger
om at oppmerksomheten i årene som kommer heller bør rettes inn mot
innholdet i denne infrastrukturen. Flertallet mener
at kulturpolitikken fremover bør konsentreres om kunst- og kulturproduksjon
og kvalitets- og publikumsutvikling.
Komiteen viser til
at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått en bevilgning på 240,6
mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd
til tiltak under Norsk kulturråd. Komiteen viser
også til at bevilgningsforslaget reduseres med 14,5 mill. kroner
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Innenfor rammen av bevilgningsforslaget
legges det opp til å øke tilskuddet til aktivitetsmidler til kor
med 2 mill. kroner sammenlignet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II. I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått
3 mill. kroner til Litteraturhuset i Oslo og 1 mill. kroner til
Litteraturhuset i Bergen. Regjeringen foreslår at tilskuddene gis
som et engangstilskudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at tilskuddet til Bergen og Oslo er et engangstilskudd. Disse
medlemmerviser til at målet
om 1 pst. av BNP ville gitt rom for nye tiltak på området. Disse
medlemmer ser det som naturlig at Fredrikstad og eventuelt
andre litteraturhus kan få mulighet til å søke om tilskudd i 2015.
Komiteen viser til
at Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold er et stort kulturelt løft
for Østfoldregionen. Litteraturhuset i Fredrikstad har siden åpningen 25. januar
2013 tilbudt et bredt litterært og samfunnsmessig innhold. Litteraturhuset
Fredrikstad er en av tre betydelige litteraturhussatsinger med helårsdrift
ved siden av Litteraturhuset i Oslo og Litteraturhuset i Bergen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i
samråd med Venstre, øker i 2014 kap. 320 post 74 med 0,5 mill. kroner
til Litteraturhuset i Fredrikstad mot tilsvarende reduksjon i kap. 320
post 79 og kap. 322 post 50.
Flertallet, i samråd med Venstre,
øker i 2014 kap. 320 post 74 med 0,5 mill. kroner til Folkemusikk
Nord og med 0,5 mill. kroner til Midtnorsk senter for folkemusikk
og folkedans/Stiftinga Hilmar Alexandersen. Flertallet viser
til kap. 334 post 79 for tilsvarende reduksjon.
Flertallet slutter seg for øvrig
til regjeringens forslag til bevilgning, herunder de spesifikke
føringer på til sammen 6 mill. kroner som er omtalt i forslaget,
og legger til grunn at øvrige midler på posten fordeles av Norsk
kulturråd som kollegialt organ.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kuttet på «Leser søker bok» i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
og vil påpeke viktigheten av at dette tilbudet opprettholdes. Disse medlemmer støtter
ikke kuttet.
Disse medlemmer øker kap. 320
post 74 med 0,5 mill. kroner til Litteraturhuset i Fredrikstad og
Norges Husflidslag med 0,2 mill. kroner med arbeid for immateriell
kulturarv mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72. Disse
medlemmer mener det er viktig at litteraturhusene ikke fortrenger folkebibliotekene
som arena for debatt og meningsutveksling, og at det derfor må etableres
et nært samarbeid mellom folkebibliotekene og disse husene.
Komiteen viser til
aktivitetsmidlene for kor, som i dag forvaltes av Norges Korforbund. Komiteen har
merket seg at Norges Korforbund er inne i en betydelig omstilling. Komiteen vil
understreke viktigheten av at aktivitetsmidlene forvaltes etter hensikten,
og komiteen ber regjeringen foreta en evaluering
av ordningen.
Komiteen viser til
at Norge er alene om å ha ansvar for den norske folkemusikken og
folkedansen, og Norge har ratifisert Unescos konvensjon om immateriell
kulturarv. Det er derfor viktig at også folkemusikken og folkedansen
får regionale senter på lik linje med andre musikksjangrer.
Komiteen viser til at et tilskudd
til regionale folkemusikksenter vil styrke arrangørene i regionene,
gi effektive turneer, flere oppdrag for musikerne og opplevelser
til folk i hele landet. En slik satsing vil gjøre musikk av høy
kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flere, og lokal og regional
finansiering er allerede på plass.
Komiteen mener derfor at tilskuddet
til Folkemusikksenter Nord og til Midtnorsk senter for folkemusikk
og folkedans under kap. 320 post 74 må prioriteres innenfor
rammen i budsjettet for 2014.
Komiteen har merket
seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på
37,3 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 77 Prosjekt-
og utviklingstiltak. Komiteen har videre merket seg
at bevilgningsforslaget reduseres med 8 mill. kroner i Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014). Der forutsettes det at det innenfor rammen
av bevilgningsforslaget skal avsettes et beløp på samme nivå som
i 2013 til tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene.
Komiteen har merket
seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på
32,5 mill. kroner på posten, hvorav 2 mill. kroner til digital formidling. Komiteen viser
videre til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) mener regjeringen
at institusjonene må prioritere digital formidling innenfor sine ordinære
budsjettrammer, og foreslår at det ikke bevilges midler til digital
formidling i 2014.
Komiteen viser videre til at
det i Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er foreslått en
bevilgning på 2,1 mill. kroner til elevbesøk i utvalgte institusjoner.
Forslaget omfatter tilskudd til en treårig forsøksordning med kunstformidling
til skoleelever i institusjonenes egne lokaler. På grunn av få søknader og
varierende kvalitet på innkomne søknader ble ikke midlene til ordningen
fullt ut fordelt i 2012 og 2013. Komiteen har merket
seg at man i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) foreslår å avvikle ordningen.
Komiteen viser videre til at
det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Ungdommens kulturmønstring
(UKM) i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen ser at i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) samlet reduseres bevilgningsforslaget for 2014 med
3,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker
kap. 320 post 78 med 0,5 mill. kroner til Kulturhusnettverket til
drift av nettverket, 1,0 mill. kroner til UKM, samt 0,8 mill. kroner
til de aktiviteter Norsk pensjonistforbund gjør i den kulturelle
spaserstokken mot en tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.
Komiteen viser til
at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til
disposisjon gjelder uforutsette behov som oppstår i budsjettåret, samt
enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme
under øvrige tilskuddsposter. Komiteen har merket
seg at bevilgningsforslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker
posten med 3,3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til merknader angående
omdisponeringene i kap. 320 post 74, og reduserer kap. 320 post
79 med 0,25 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å innføre
en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat
finansiering av kulturinstitusjonene. Den rammestyrte ordningen
innebærer at staten yter et tillegg på inntil 25 pst. av gavebeløpet
ved private pengegaver til kunstinnkjøp til nasjonale og regionale
kunstmuseer samt pengegaver for å sette i stand norske museumsanlegg.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til ordningen
i 2014 på kap. 320 Allmenne kulturformål post 85 Gaveforsterkningsordning.
Komiteen viser til at Kulturdepartementet
vil utarbeide nærmere retningslinjer som bl.a. beskriver formål,
beløpsgrenser og hvilke mottakere og givere som omfattes av ordningen.
Dersom statens tillegg ligger an til å overstige
bevilgningen til formålet, vil Kulturdepartementet justere forsterkningsprosenten
og/eller opprette en køordning.
Komiteen viser videre til at
det legges opp til en enklest mulig administrasjon av ordningen
og at Kulturdepartementet vil forvalte ordningen det første året.
Komiteen vil understreke at sponsing
av kulturtiltak skal komme i tillegg til, og ikke i stedet for offentlig
støtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet,vil
i denne sammenheng fremheve det positive i at regjeringen legger
til rette for et større mangfold i finansieringen av kulturlivet.
Både gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private
fond og stiftelser vil på sikt kunne redusere avhengigheten av offentlig
finansiering og bredde i kulturlivet slik at veksten nedenfra styrkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) Tillegg 1 vil innføre
en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt
privat finansiering av kulturinstitusjonene.
Disse medlemmer er imot en slik
ordning, og er av den oppfatning at det å gjøre offentlige bevilgninger
avhengig av hvorvidt man har skaffet private sponsorer eller ikke,
er en feil vei å gå. Offentlig støtte skal gis ut i fra
gitte kunst- og kulturfaglige kriterier, som alle skal kunne søke
på.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til
at bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt
enkelte andre driftsutgifter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil bemerke at statsstipendiatordningen
er et offentlig virkemiddel som skal støtte et mangfoldig og nyskapende
kunstliv. Flertallet viser til retningslinjene for
statsstipendiatordningen, fastsatt av Kulturdepartementet
20. desember 1999, og sist endret 13. desember 2005, hvor formålet
er angitt slik:
Et statsstipend er en støtte til personer innenfor tverrfaglige
eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, spesielt
personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende formell
kompetanse har begrensede muligheter til å få stillinger ved vitenskapelige
institusjoner eller kulturinstitusjoner. Stipend tildeles i form
av et årlig beløp for at mottakeren skal kunne stå fritt i sitt
virke.
Retningslinjene angir videre:
Stipendet tildeles ikke kandidater som mottar arbeidslønn
fra full stilling. Kandidater som de tre siste årene har hatt en
gjennomsnittelig netto næringsinntekt på mer enn seks ganger grunnbeløpet
i folketrygden tildeles normalt heller ikke stipend.
Komiteen viser til
at det ble varslet i Prop. 1 S (2011–2012) at vedtaket som ble gjort
i departementet i april 2012 om endring av forskrift 11. oktober 2002
nr. 1 148 om stipend basert på gjennomført kunstutdanning innebærer
en gradvis utfasing av denne ordningen. Studenter som har påbegynt
sin utdanning i 2011 eller senere har ikke krav på stipend basert
på gjennomført kunstutdanning. Forskriften oppheves i sin helhet
fra 1. januar 2015. Komiteen har merket seg at det
i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en avsetning på 1 mill. kroner
til ordningen.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend
for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend
for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, stipend for etablerte
kunstnere og seniorkunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere.
Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene
som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til utvalget
for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Stipendkomiteene
innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som
er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for
diversestipend.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S (2013–2014) foreslås det å øke vederlaget til stipendkomiteene
med 0,5 mill. kroner. Det er frigjort 22 mill. kroner til fordeling
under stipendordningene i 2014. 12,8 mill. kroner er midler som
overføres fra kap. 321 post 72. Midlene foreslås fordelt til diversestipend
for nyutdannede kunstnere og 23 ettårige arbeidsstipend. Til de
to nye stipendordningene for hhv. etablerte kunstnere og seniorkunstnere
foreslås avsatt i alt 13,8 mill. kroner i 2014, hvorav 9,3 mill. kroner
er ledige midler som omdisponeres, mens 4,5 mill. kroner foreslås
lagt inn som en styrking av ordningene. Til sammen gir dette grunnlag
for å dele ut 53 stipender til etablerte kunstnere og seniorkunstnere.
Beløpsmessig er de to nye stipendene på samme nivå som garantiinntekten.
Arbeidsstipendets størrelse foreslås satt til 205 000 kroner. For
2014 er det lagt opp til 304 ordinære arbeidsstipend, en økning
på 18 stipender fra 2013. 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere videreføres fra 2013. To æresstipend og én æreslønn à
200 000 kroner utbetales i 2014.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på 164,2 mill. kroner på
kap. 321 Kunstnerformål, post 73 Kunstnerstipend m.m. I Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014) blir bevilgningsforslaget redusert med 15
mill. kroner i 2014. Forslaget innebærer at de nye stipendordningene
for etablerte kunstnere og seniorkunstnere ikke iverksettes i 2014.
Komiteen har merket seg at regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen,
støtter det opprinnelige forslaget med 15 mill. kroner til posten.
Komiteen viser til at garantiinntektsordningen ble
avviklet fra 2013, og vil utfases i årene fremover etter hvert som
mottakerne går av med pensjon. De 53 10-årige stipendene for etablerte
kunstnere og seniorkunstnere er en erstatning for 61 frigjorte
garantiinntektshjemler i 2013–2014.
Komiteen peker på at bevilgningen
til kunstnerstipend og disse stipendordningene representerer en
modernisering av garantiinntektsordningen, som har vært finansiert
av staten siden opprettelsen på 70-tallet. Komiteen viser
til at reformen for stipendordningene vant bred politisk tilslutning
ved Stortingets behandling i desember 2012, og nye forskrifter var
på plass 24. juni 2013. Komiteen viser til at 10-årige
stipend for etablerte og seniorkunstnere ble utlyst av Statens Kunstnerstipend
15. oktober 2013, og komiteen er kjent med at det
kom inn 1 447 søknader til disse 53 stipendene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
glad for at de foreslåtte kuttene i kunstnerstipend er reversert
og at det bevilges 15 mill. kroner til dette formålet som en følge
av budsjettforliket.
Komiteen viser til
at det både i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
legges opp til å videreføre garantiinntekt til 450 kunstnere. Det
vil ikke bli tildelt nye garantiinntekter i 2014, som følge av utfasingen
av garantiinntektsordningen som ble varslet i Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell
kunst. Frigjorte midler i 2014 vil bli omdisponert til nye ordninger.
Komiteen viser til
at posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag,
utstillingsstipend, utstillingshonorar og vederlag for framføring
av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige
trossamfunn.
Komiteen viser videre til at
vederlaget til Norsk filmvederlagsfond utbetales over kap. 334 post
78.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II, endringene
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg og budsjettforliket.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. eller 6,8 pst.
Komiteen viser til at målet med
kapitlet er at flest mulig skal få tilgang til, kunnskap om og forståelse
for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur
av god kvalitet. Det er også viktig slik komiteen ser
det, at det forskes, bevares og sikres på disse områder. Komiteen viser
til at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en økning til Henie Onstad
kunstsenter for styrking av bruken av digital teknologi i kunstformidlingen,
noe komiteen mener er viktig og framtidsrettet, jf.
kap. 328 post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at regjeringen har
et overordnet mål om høyere kvalitet og økt oppmerksomhet rettet
mot innhold på kulturfeltet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at det er
foreslått å gi Norsk kulturråd som kollegialt organ større fleksibilitet
til å vurdere fordelingen av bevilgningene til Norsk kulturfond,
samtidig som praktiseringen ikke skal gi for store eller brå utslag
på fordelingen mellom de ulike tilskuddsordningene.
Dette flertallet vil fremheve
at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner,
som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Dette
flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II
i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra
syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å
nå sitt ettprosentmål.
Dette flertallet mener ensidig
oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten
bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg
at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår
for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene
har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av
målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Kunst i offentlig rom (KORO) har en viktig oppgave når det gjelder
produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg og uterom. Komiteen er
fornøyd med at det etableres to permanente minnesteder og ett midlertidig
minnested etter 22. juli 2011, det ene permanente minnestedet blir
etablert i Hole kommune og det andre skal sees i sammenheng med
ombyggingen av regjeringskvartalet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til merknader angående
omdisponeringene i kap. 320 post 74, og reduserer kap. 322 post
50 med 0,25 mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å ta vare på og sikre kunstsamlingene, og oppdatere sikrings-
og bevaringsplaner.
Det er også viktig, slik komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det, at det arbeidet som
er gjort i 2012 og som fortsetter inn i 2013 når det gjelder registrering
av tilstand, plassering og eierskap til de gjenstander KORO har
produsert i statlig sammenheng, videreføres.
Komiteen viser til
at målet med posten er blant annet å sikre flest mulig tilgang til,
kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur av god kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti merker seg at i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) er posten redusert med 3.8 mill. kroner og at det
gis føringer til Norsk kulturfond at arrangørstøtte skal prioriteres. Dette
medfører at det blir færre tiltak som får støtte.
Komiteen vil berømme
det store arbeidet som gjøres når det gjelder digitalisering av
Nasjonalmuseets kunstverk, gjenstander, bygninger og tegninger slik
at det nå er tilgjengelig i nettportalen DigitaltMuseum. På denne
måten kan, etter komiteens syn, mange flere få glede
og nytte av vår felles arv som nå er til bruk for skolen og for
private interesserte.
Komiteen mener det
er viktig at staten stiller opp og benytter kulturpolitiske virkemidler
for å sikre vekst og utvikling i norsk musikkliv. Komiteen legger
kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken, og den
offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud ikke
minst på musikkområdet. Komiteen mener kulturpolitikken
må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige musikklivet. Komiteen mener
det er viktig å være bevisst på sammenhengen mellom det profesjonelle og
det frivillige musikklivet, og komiteen mener det
er en viktig offentlig oppgave å stimulere til vekst og kvalitativ
utvikling innenfor hele spekteret av norsk musikkliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve musikkens
egenverdi som kunst- og kulturuttrykk, og legger vekt på at offentlig
politikk for musikkfeltet legger til rette for at de mange uttrykksformene
på feltet får vilkår som gir vekst nedenfra og samtidig bidrar til
å gjøre dem tilgjengelige for flest mulig.
Flertallet vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014)
inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer
og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til
at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene,
samt visse fellestiltak.
Komiteen har merket seg at driftsbevilgningen
til Rikskonsertene er i Prop. 1 S (2013–2014) foreslått økt med
5,4 mill. kroner til bl.a. styrking av skolekonsertordningen. Posten
kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i
merinntekter under kap. 3323 post 1, jf. forslag til vedtak II, nr.
1.
Komiteen viser til at i Prop.
1 S (2013–2014) er det foreslått 3,8 mill. kroner til videreføring
av arbeidet med Den kulturelle nistepakken («Konsert på jobben»).
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår en at tiltaket Konsert
på jobben avvikles i 2014, og at 3,8 mill. kroner omdisponeres til
andre formål. Komiteen merker seg at forslaget til
bevilgning for 2014 derfor reduseres med 3,8 mill. kroner, til 162,1 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at det er foreslått kutt på 3,8 mill. kroner til videreføring
av Den kulturelle nistepakken (konsert på jobben) som gjennomføres
av Rikskonsertene. Disse medlemmer mener det er feil
å kutte i dette tiltaket, og har under kap.326 post 1 redegjort
gjennom merknad om hvordan en kan få til noe av de planlagte konserter
i 2014
Komiteen viser til
at bevilgningen gjelder ulike tilskuddsordninger og avsetninger
til musikk under Norsk kulturfond, herunder tilskuddsordning for arrangører,
musikere, musikkfestivaler, musikkensembler, kirkemusikk, publiseringsstøtte
for musikkinnspillinger, andre formål (omfatter prosjektstøtte til
musikktiltak, herunder bl.a. musikkdramatikk og bestillingsverk)
og enkelttiltak.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S (2013–2014) foreslås en samlet avsetning til musikkformål under
Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 203,9 mill. kroner, en
økning på 17,1 mill. kroner. Dette skal gå til å videreføre satsingen
på vokalfeltet og det foreslås å styrke avsetningen til formålet
med 3 mill. kroner, hvorav minimum 2 mill. kroner til etablering
av en særskilt tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Ordningen
skal omfatte kor på et høyt kunstnerisk nivå hvor deltakerne ikke
må ha korvirksomhet som sitt hovedvirke og hvor tilknytningen til
koret kan variere. Målet er å sikre et bedre finansielt grunnlag
for flere kor. Nærmere kriterier for ordningen utarbeides av Norsk
kulturråd. Komiteen merker seg videre at 13 mill.
kroner foreslås fordelt på følgende tilskuddsordninger: tilskuddsordningen
for publisering av musikkinnspillinger, tilskuddsordningen for arrangører,
tilskuddsordningen for musikere og tilskuddsordningen for ensembler,
men med særlig vekt på tilskuddsordningen for publisering av musikkinnspillinger
og tilskuddsordningen for arrangører. Avsetningen til likestillingstiltak
på musikkområdet foreslås videreført med 1 mill. kroner. Det vises
til samlet omtale av Norsk kulturfond under kap. 320 i Prop. 1 S
(2013–2014)
Komiteen viser til Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) der forslaget til bevilgning i Prop. 1 S (2013–2014)
reduseres med 16,5 mill. kroner til 154,9 mill. kroner, og at styrkingen
er nullstilt.
Komiteen viser videre til at
tilskuddsordningene for arrangører, ensembler og publiseringsstøtten
for musikkinnspillinger skal prioriteres ved fordelingen av midlene
på posten.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått å etablere en
tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Regjeringen foreslår
at det ikke etableres en slik ordning, og at det overføres 2,5 mill.
kroner til kap. 323 post 78. Midlene foreslås tildelt korene Kor
Vest og Det Norske Solistkor, jf. omtale under post 56. Ordningen
med særskilt tilskudd til likestillingsprosjekter på musikkområdet
opphører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringen over flere år har løftet vokalfeltet
på alle nivåer. Det har vært i erkjennelsen av at vokalfeltet ikke
har vært like høyt prioritert som instrumentalfeltet. Disse medlemmer har
merket seg at gjennom satsingen på profesjonelle kor, semiprofesjonelle
kor, aktivitetsstøtte til kor og dirigentutviklingsmidler, ser man økt
aktivitet i alle ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti vil styrke kor og vokalensembler
på høyt nivå og mener ensemblestøtten som forvaltes av Norsk kulturråd
er viktig for å løfte eksisterende ensembler. Disse medlemmer mener
det er viktig at den delen av ensemblestøtten som går til korfeltet,
fortsatt skal tildeles ut fra de samme kriteriene som tidligere.
Dette ved at alle kor kan søke midler og etter en faglig vurdering
kunne få tildelt midler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser her til sine
merknader under kap. 323 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo
2 mill. kroner til etablering av en særskilt tilskuddsordning
for semiprofesjonelle kor. Ordningen skulle omfatte kor på et høyt
kunstnerisk nivå hvor deltakerne ikke må ha korvirksomhet som sitt
hovedvirke og hvor tilknytningen til koret kan variere. Målet var
å sikre et bedre finansielt grunnlag for flere kor, samt å sikre
rekruttering av sangere til profesjonelle kor. Disse medlemmer vil
understreke at bredden sikrer toppen, også på dette feltet. Disse
medlemmer er kritisk til at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen fjerner
den nye ordningen.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på 32,5
mill. kroner på kap. 323 Musikkformål, post 56 Norsk kulturfond –
flerårig prosjekttilskudd. Tilskuddene til Det Norske Solistkor,
Kor Vest, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vokal Nord bevilges
under denne posten.
Komiteen har merket seg at bevilgningsforslaget
reduseres i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) med til sammen 10 mill.
kroner. 7 mill. kroner gjelder tilskuddene til Kor Vest og Det Norske
Solistkor som foreslås bevilget på kap. 323 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringen gjennom 8 år har økt i bevilgningene
til det profesjonelle korfeltet. Disse medlemmer viser
til at de fem korene som har vært prioritert har gått fra en samlet
statlig bevilgning i 2005 på 0,725 mill. kroner til 11,808 mill.
kroner i 2013. Disse medlemmer vil mene at dette
er en formidabel økning.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen har flyttet to av de profesjonelle
korene fra kap. 323 Musikkformål, post 56 Flerårige prosjekttilskudd
til kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak. Disse
medlemmer mener at alle de profesjonelle korene bør ligge
under Norsk kulturråd, for å sikre at alle blir vurdert ut ifra
et kunst- og kulturfaglig skjønn.
Disse medlemmer viser for øvrig
til omtalen under kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond
– ett-årige tilskudd.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien
og Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige
driftstilskuddet til disse to orkestrene.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til Trondheim
Symfoniorkester, Stavanger Symfoniorkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester
og Det Norske Blåseensemble anno 1734. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene
er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet
at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til de institusjonene
som er gjengitt i tabell i Prop. 1 S (2013–2014). Finansieringen
av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det
er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin
andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.
Komiteen viser til
at landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland,
Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten
dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet
til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Komiteen har
merket seg at tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge
er foreslått økt med nær 0,8 mill. kroner, hvorav 100 000 kroner
knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori
8.20.
Komiteen viser til
at det under denne posten er ført opp midler til ulike faste tiltak
på musikkområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler
til i 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg til Prop.
1 S (2013–2014), jf. vedlegg 2.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det et tilskudd på 3 mill.
kroner til Kor Vest og 6,5 mill. kroner til Det Norske Solistkor,
og at bevilgningsforslaget for 2014 økes med til sammen 9,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til at korbevegelsen
har en sentral og historisk plass i norsk kulturliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er
tilfreds med regjeringens signaler om at profesjonelle kor skal
være en kulturpolitisk satsing fremover og støtter forslaget om
at Det Norske Solistkor og Kor Vest styrkes og flyttes til post 78. Flertalletvil samtidig foreslå at regjeringen vurderer
den videre strategien for utvikling av semiprofesjonelle og profesjonelle
kor i Norge, herunder radiokor.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går
inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle
forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje
med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor
i tilknytning til NRK vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle
den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det
vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked.
I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø
for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet
til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, samarbeid med
orkesterproduksjoner, og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret
gjør det i dag. Dette medlem ber regjeringen komme
tilbake med en plan for etablering av et profesjonelt radiokor i
tilknytning til NRK.
Komiteen vil holde
fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som
har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde
og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast
begivenhet i hovedstadens kulturkalender, og et møtested for nasjonale
og internasjonale utøvere. Komiteen mener det er
viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes og videreutvikles
slik at festivalen fortsatt kan være en sentral arena for presentasjon
og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også
samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
kjent med at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds
festivalavsetning, men dette medlem mener Oslo Internasjonale
Kirkemusikkfestival bør sikres forutsigbar finansiering på etnivå som tillater videreutvikling og
en mer langsiktig planlegging.
Komiteen viser til
at kapitlet blant annet omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret,
avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale
institusjoner, fjorten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon,
syv region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til at Riksteatret
har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger årlig på faste spillesteder
over hele landet. Komiteen vil understreke behovet
for et bredt samarbeid formelt og uformelt mellom Riksteatret,
andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker
Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt
peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre
om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening
positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på
scenekunstfeltet. Det er i den sammenheng viktig at planlegging
av turneer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. regionteatrenes
spilleplaner, slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære
som mulig.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og at denne posten i budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble styrket
med 7,9 mill. kroner.
Komiteen viser til
at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond skal nyttes
til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering
av frie scenekunstgrupper, forprosjekt, formidling av scenekunst,
regionale dansemiljøer, arrangørstøtte og andre scenekunsttiltak
m.m. Innenfor rammen av bevilgingen skal tilskudd til basisfinansiering
for frie scenekunstgrupper prioriteres.
Komiteen viser til
at operahuset i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter. Komiteen mener av
kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes
godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen peker
på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt
samarbeid med region- og distriktsoperaene.
Komiteen mener det er viktig
å legge til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikre
kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.
Komiteen viser til at det offentlige
tilskuddet skal bidra til å styrke den kunstneriske virksomheten i
operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett
gis rom for ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera.
Komiteen mener det er viktig
at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig
å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles
med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente
av et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Komiteen er
enig i at det skal være en statlig oppgave å sikre at Norge har
et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være
en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet.
Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera
& Ballett sikres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kommersielle
krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, og disse medlemmermener derfor det er viktig at den offentlige
finansieringen av Den Norske Opera & Ballett blir på et nivå
som sikrer produksjoner av høy internasjonal standard.
Komiteen merker seg
at tilskuddene til Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret
foreslås økt.
Komiteenviser til at posten gjelder driftstilskudd
til enkelte institusjonsteatre. Komiteen merker seg
at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende
grad er foreslått styrket for 2014.
Komiteen viser til
at bevilgingen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer
Gynt-stemnet.
Komiteen mener det
er viktig at region- og distriktsoperaene styrkes parallelt med
satsingen på Den Norske Opera & Ballett. Gjennom et utstrakt samarbeid
mellom profesjonelle og amatører er region- og distriktsoperaene
med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge.
Komiteen viser til at operakreftene
i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen «OperaNorge». Komiteen mener
dette er meget positivt, ikke minst fordi det bidrar til å skape
en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner
over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge
omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene
som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere
deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener
det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene
i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske
så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring,
sponsorutvikling m.m.
Komiteen merker seg at departementet
legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene
at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. forslag
til vedtak V, nr. 4 i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen merker seg
at en rekke enkelttiltak under posten styrkes. Komiteen viser
til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke
bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner for å bidra til utvikling
av regionale kraftsentra på scenekunstfeltet.
Komiteen viser til
at Skuespiller- og dansealliansen AS startet opp høsten 2012. Komiteen er svært
glad for opprettelsen av alliansen og mener den er viktig for å
bedre vilkårene for midlertidig ansatte dansere og skuespillere.
Komiteen mener det er viktig
med en grundig vurdering av hvordan vilkårene for midlertidige ansatte
dansere og skuespillere kan sikres best mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker
posten med 1 mill. kroner til økt tilskudd til Skuespiller- og dansealliansen,
mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at alliansen er definert som et prøveprosjekt ut 2015, og dette
medlem mener det er viktig at arbeidet videreføres ut over
den definerte prøveperioden.
Komiteen slutter seg
til de overordnede målene for 2014, og vil særlig understreke at
bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle
kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en
del av demokratiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslagene i Prop. 1 S (2013–2014) og merker seg at regjeringen
Solberg har kuttet posten med over 20 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014). Disse medlemmer mener det er behov
for å øke innsatsen for språk, litteratur og bibliotekformål
i årene som kommer. Det norske språket er et lite språk i verdenssammenheng
og det er viktig å stimulere til bruk av norsk. Språkrådet har viktige
oppgaver for å nå disse målene og har gjennom flere år fått flere
arbeidsoppgaver og har derfor behov for økte bevilgninger. Disse
medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) der det ble foreslått
å øke bevilgningen til Språkrådet med 1,8 mill. kroner. Gjennom
Kulturløftet 3 la regjeringen Stoltenberg II opp til å satse på
folkebibliotekene gjennom utviklingsprosjekter med nasjonalbiblioteket.
Komiteen mener Nasjonalbiblioteket
er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og
norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil
understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene
er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre
denne mer tilgjengelig.
Komiteenmerker
seg at bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)
økes med 0,8 mill. kroner.
Komiteen viser til at bevilgningen
til Språkrådet er styrket gjennom de fire foregående budsjetter, og
at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen
som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring
av spesialisert norsk fagterminologi, og til å drive et mer aktivt
sektorovergripende språkstyrkingsarbeid. Komiteen viser til
at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen har sluttet
seg til en utvidelse av Språkrådets ansvarsområde til å omfatte
også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet nå har et mer helhetlig språkpolitisk
ansvars- og arbeidsområde.
Komiteen peker på at Norge er
et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press.
Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i
fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke
at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Komiteen vil
videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske
skriftkulturer. Komiteen viser til at regjeringens
forslag vil medføre en bevilgningsøkning til Språkrådet på om lag
1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil
fremheve regjeringens satsing på å utvikle folkebibliotekene som
møteplasser og uavhengige debattarenaer.
Komiteen mener folkebibliotekene
er viktige lavterskeltilbud, både som kulturarena og integreringsarena,
og har betydning for demokrati og ytringsfrihet ved at de i sin
funksjon bidrar til å sikre kunnskap og informasjon til alle. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til at et enstemmig storting stilte seg
bak de nylig vedtatte endringene i folkebibliotekenes
formålsparagraf, som nettopp fremhever bibliotekenes møteplassfunksjon
og deres ansvar for aktiv formidling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser frem til at regjeringen gjennom
sin bibliotekpolitikk vil forberede bibliotekene på en digital hverdag
samtidig som næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur ivaretas.
Komiteen vil understreke
at utlån av litteratur fremdeles skal være gratis.
Komiteen viser til
at Den kulturelle nistepakken ble innført av regjeringen Stoltenberg
II i Meld. St. 10 (2011–2012), der ordningen ble innført med mål
om å tilrettelegge for at flere får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud
gjennom arbeidsplassen, og å bidra til at personer uten en fast
arbeidsplass får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Ordningen
ble innført etter forsøk som ifølge meldingen skal ha gitt en sjelden
anledning til å samle mange ansatte samtidig, som har kunnet spille
en rolle i etablering av sosiale fellesskap på arbeidsplassen, og
som har kunnet bidra til å senke ansattes terskel for å oppsøke
kulturopplevelser på fritiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener ordningen griper
inn i arbeidsgivers ansvar for å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø. Flertallet mener
også at ordningen har bidratt til en ytterligere uheldig instrumentalisering
av kulturlivet, som samtidig aktivt reduserer forståelsen for den
betydningen av kunstens egenverdi som bør ligge til grunn for det
offentliges tilrettelegging av kunst- og kulturuttrykk. Flertallet mener regjeringens
satsing på folkebibliotekene som møteplass bør prioriteres for å
styrke den kulturelle grunnmuren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det å bevilge
12,1 mill. kroner til folkebibliotekene. Disse medlemmer viser
til at biblioteksektoren ble foreslått styrket med 6 mill. kroner
i Prop. 1 S (2013–2014), og at det er disse midlene, samt midler
fra den kulturelle nistepakken og midler fra Arbeiderbevegelsens
arkiv, som dekker den nye regjeringens bevilgning til folkebibliotek.
Disse medlemmer merker seg at
i Prop.1 S (2013–2014) er det foreslått 3,8 mill. kroner til videreføring
av arbeidet med Den kulturelle nistepakken. I 2013 er dette et av
innsatsområdene for Nasjonalbibliotekets tildeling av
prosjekt- og utviklingsmidler. Nistepakken er en videreføring av
arbeidslivets leseløft, der flere skal få et kulturtilbud gjennom
arbeidsplassen.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
at tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål,
for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur
og sakprosa.
Komiteen vil peke på at overføringen
av tilskudd til ukeavisene til Kulturrådets støtteordning for periodiske
publikasjoner har resultert i skjønnsmessige kriterier som ikke
oppfattes å ivareta og likebehandle søkerne på en god måte. Komiteen mener
denne typen publikasjoner bør gis forutsigbarhet og fortrinnsvis
tildeles tilskudd etter egne objektive kriterier.
Regjeringens varslede gjennomgang av Kulturrådets
forvaltningsoppgaver og tilsvarende gjennomgang av mediestøtteordningene
aktualiserer en endring også på dette området, og komiteen fremmer på
denne bakgrunn i samråd med Venstre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å flytte
forvaltningen av støtte til ukeaviser fra Kulturfondets ordning
for periodiske publikasjoner til Medietilsynet.»
Komiteen viser til
at bevilgningene under denne posten skal dekke driftsutgifter for
Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene.
Komiteen viser til at bevilgningen
under denne posten går til Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk
skriftkultur på alle samfunnsfelt.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur
og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Komiteen viser
til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse
områdene i tiden som kommer.
Komiteen viser til
at størstedelen av bevilgningsforslaget under denne posten gjelder
prosjektet Norsk Ordbok 2014.
Komiteen viser til
at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt
om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles
årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjonen
innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats
i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen
Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.
Komiteen merker seg
at en rekke enkelttiltak under posten styrkes. Komiteen merker
seg at bevilgningen som ble foreslått i Prop. 1 S (2013–2014) på
1,2 mill. kroner til Leselyststrategi, foreslås avviklet
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteen merker
seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 4,6
mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014). Komiteen merker
seg at regjeringen prioriterer 5 mill. kroner til en tilskuddsordning
for nettbaserte leksika, samt 1,2 mill. kroner til Riksmålsforbundet.
Komiteen vil påpeke at åpenhet
om hvem som skriver er vesentlig for å kunne utøve direkte kildekritikk,
og derved kvalitetssikre og forbedre levende leksikalske oppslagsverk. Komiteen mener
derfor støtteordningen for nettbaserte leksika bør innrettes slik
at signert innhold er et vesentlig premiss når støtte tilmåles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener folkebibliotekenes
inkluderende rolle som arena for kultur- og litteraturformidling
bør styrkes.
Flertallet vil påpeke at folkebibliotekene gjennom
sin litteraturformidlingsfunksjon er en av hovedaktørene i formidlingen
av språket, en av våre aller viktigste kulturbærere, og vil derfor
fremheve regjeringens satsing på folkebibliotekene som et viktig
grep som også vil bidra til å øke interessen for bibliotekene
og øke leselysten blant barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Prop. 1 S (2013–2014) der prosjektet Leselyst har fått en økning
på 1,2 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette
prosjektet bidrar til å øke interessen for litteratur blant barn
og unge.
Komiteen viser til
merknadene under kap. 322.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
bekymret for kuttet på 1 mill. kroner til Norsk kulturfond når det
gjelder prosjektbasert arbeid innen kulturvern. Disse medlemmer ser
at dette er om lag 10 pst. av støtten disse tiltakene får, og at
det vil få konsekvenser for kulturvernarbeidet videre.
Komiteen mener at
Ibsen-museet i Oslo er en viktig del av norsk kulturarv. Henrik
Ibsens hjem i Arbins gate 1, der han bodde de siste 11 år av sitt
liv, utgjør kjernen i Ibsen-museet. Leiligheten er tilbakeført til
Ibsens tid med dikterens egne møbler og inventar, opprinnelige farger
og dekor. Museet viser også utstillingen «Henrik Ibsen – tvert imot»
som omhandler den internasjonalt kjente dramatikerens liv og diktning. Komiteen er
tilfreds med at Norsk Folkemuseum ønsker å utvikle Ibsen-museet
i en retning som gjør museet mer attraktivt for skole og tilrettelagt
for turistbesøk.
Komiteener opptatt av å styrke likestillings- og
antidiskrimineringsarbeidet for alle diskrimineringsgrunnlag. Komiteen vil
her vise til avsetningen til en handlingsplan mot antisemittisme,
og mener Jødisk museum i Oslo, Jødisk Museum i Trondheim og Holocaustsenteret
bør spille sentrale roller i arbeidet mot antisemittisme.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine omdisponeringer under kap. 326 post 78 hvor det bevilges
0,8 mill. kroner til de jødiske museene i Oslo og Trondheim, mot
tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig å dokumentere og formidle Norges samlede glasshistorie,
fra starten og frem til i dag. Disse medlemmer understreker
at det er av stor betydning at et nasjonalt glassmuseum kan utvikles
i samhandling med landets eldste industribedrift innenfor glasshåndverk,
Hadeland Glassverk, på Jevnaker.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås en økning på til sammen
3,0 mill. kroner til vedlikehold av skværriggerne i 2014. Tilskuddet til
vedlikehold av skværriggerne er fordelt likt på de tre skipene Statsraad
Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet. Komiteen legger
til grunn at det etableres et nasjonalt/regionalt spleiselag hvor
statens andel utgjør 70 pst. og regionenes andel utgjør 30 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker
å styrke fartøyvernet, samtidig som man ønsker å holde fast på det
viktige prinsippet om at forurenser betaler. Derfor økes bevilgningen
til fartøyvern over Riksantikvarens budsjett med 5 mill. kroner,
samtidig som kompensasjonen for CO2-avgift
fjernes. Det gir større frihet til eierne av historiske fartøy,
siden en slik bevilgningsøkning gir mulighet til å søke om mer midler
til ulike formål. Flertallet forutsetter at regjeringen
legger til rette for at denne økningen kommer fartøyene som hadde
avgiftskompensasjon til gode.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II, endringene
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen og budsjettforliket. Komiteen viser
til regjeringens forslag til å omdisponere midler fra Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek for å gi folkebibliotekene et løft, og støtter
dette. Komiteen har merket seg at regjeringen legger
stor vekt på å stimulere folkebibliotekene som møteplass og debattarena.
Folkebibliotekene er et lavterskeltilbud som er gratis for alle,
og er et av de mest populære kommunale tilbudene i dag.
Komiteen vil peke på folkebibliotekene
som en viktig kilde til kunnskap og informasjon som bør styrkes
for å kunne tilfredsstille dagens krav til kvalitet og tilgjengelighet,
og for å utgjøre et attraktivt tilbud til befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget om å omdisponere 2 mill. kroner fra Arbeiderbevegelsens
arkiv til folkebibliotek. Disse medlemmer mener dette
er svært uheldig da dette arkivet har, etter arbeidsdelingsavtale
med Riksarkivet, ansvar for arkivet for LO og partiene på venstresiden
i norsk politikk. Innholdet, som utgjør 7 000 hyllemeter, er viktige
dokumentasjons-kilder, og må tas vare på og være tilgjengelig. Arkivets
bevilgning har økt på linje med Riksarkivet og de andre private
arkivene som har bevilgning på denne posten, og dekker
pr i dag om lag 40 pst. av arkivets samlede utgifter. For de partier
og organisasjoner som har sine arkivfunksjoner dekket av Riksarkivet,
dekker staten 100 pst. av utgiftene.
Komiteen viser til
at norsk film har hatt en positiv utvikling det siste tiår. Komiteen viser
til målene på filmområdet, omtalt i Prop. 1 S (2013–2014), og slutter
seg til disse.
Komiteenvil
påpeke betydningen av fortsatt politikkutvikling for filmfeltet,
og er opptatt av å legge til rette for filmproduksjon i Norge.Komiteen vil påpeke at
endringene i infrastruktur og forbrukervaner kontinuerlig påvirker
filmsektorens rammevilkår, og ber regjeringen vurdere å legge frem
en ny filmmelding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014), hvor det er foreslått en bevilgning på 153,7 mill.
kroner. Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014), hvor bevilgningsforslaget økes med 2 mill. kroner,
blant annet til utredningsoppgaver.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014), hvor det er foreslått en bevilgning på 441,5
mill. kroner, hvorav økningen på 5 mill. kroner skal nyttes til en
ytterligere satsing på dataspill. Komiteen viser videre
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor bevilgningsforslaget på
posten reduseres med 32,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at den suksess
som norsk film har hatt de senere år, i større grad legger til rette
for andre finansieringsformer i tillegg til offentlig støtte. Flertalletslutter seg til regjeringens forslag
til bevilgning. Det er rom for reduksjon av bevilgningene på filmfeltet
og en mer målrettet bruk av midlene. Flertallet forutsetter
at Kulturdepartementet i tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt
fastsetter mål for 2014 med utgangspunkt i regjeringens politikk. Flertallet legger
til grunn at disse målene blir av overordnet karakter, for å styrke
maktspredning og mangfold gjennom desentralisering og mindre statlig
styring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at norsk film de siste årene har hatt stor fremgang, og at norsk
film høster stadig mer internasjonal anerkjennelse. Disse
medlemmer viser videre til at offentlig støtte også utløser
privat risikovillig kapital. Disse medlemmer mener den
nye regjeringen med sine foreslåtte kutt på denne posten setter
norsk film mange år tilbake i tid når det gjelder tildelinger. Disse
medlemmer er bekymret for at reduksjon i offentlig støtte
også vil redusere tilgang på privat kapital. Den usikkerheten i bransjen
dette skaper, vil etter disse medlemmers mening også
føre til at mange aktører vurderer om de har en fremtid, at mange
norske arbeidstakere mister oppdrag og at det blir vanskeligere
å få tilgang på risikovillig kapital fra privat næringsliv. Disse medlemmer vil
fremheve at trygge og forutsigbare rammebetingelser er viktig for
alle bransjer, særlig en bransje som til de grader opererer i internasjonal
konkurranse som filmbransjen.
Komiteen vil påpeke
betydningen av å tilrettelegge for at syns- og hørselshemmede også
kan ta del i filmopplevelser. Komiteen ser at dette
gjøres i stor utstrekning i andre land, og ber regjeringen vurdere
hvordan bruken av dette virkemiddelet kan økes også i norske produksjoner.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014), hvor det er foreslått en bevilgningsøkning
på 11,4 mill. kroner, hvorav 7,5 mill. kroner er foreslått satt av
til filmfestivaler og 3,7 mill. kroner til cinematek utenfor Oslo.
Komiteen viser til
at de regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene
til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av
dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Et
regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen
og lokal og regional politisk oppslutning. Tilskuddet på posten
til regionale filmsentre foreslås i Prop. 1 S (2013–2014) økt med
3 mill. kroner.
Komiteen viser til at det er
en forutsetning for de statlige tilskuddene til regionale filmfond
at regionene bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler.
Tilskudd til regionale filmfond er en prøveordning, og ordningen
har vært evaluert. Komiteen viser til at regjeringen
Stoltenberg i Prop. 1 S (2013–2014) foreslår å utvide prøveperioden
for tilskudd til regionale filmfond med ytterligere to år t.o.m.
2015, i påvente av den kommende stortingsmeldingen om film.
Komiteen viser til at det åpnes
for at regionale filmfond f.o.m. 2014 kan tildele tilskudd til prosjekter
som har mottatt støtte fra Norsk filminstitutt.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014), hvor posten foreslås økt med om lag 7,5 mill.
kroner, hvorav 5 mill. kroner til regionale filmtiltak for barn og
unge. Forslaget innebærer at ansvaret for regionale filmtiltak for
barn og unge flyttes fra Film & Kino til Norsk filminstitutt.
Komiteen viser videre til at
det foreslås at tilskuddet til knutepunktinstitusjonen Kortfilmfestivalen
i Grimstad styrkes med 1,5 mill. kroner, slik at statens del av
finansieringen av festivalen f.o.m. 2014 i sin helhet finansieres
over statsbudsjettet.
Komiteen viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås å opprette en
ny post 79 Til disposisjon. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til merknader angående
omdisponeringene i kap. 320 post 74, og reduserer kap. 334 post
79 med 1 mill. kroner.
Komiteen viser til
at produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold
av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig
journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å
være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større
markeder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014)
inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer
og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser at digitalisering
fører til en ny økonomisk hverdag i mediebransjen. Premissene for publikums
deltakelse, produktenes utforming og redaksjonenes arbeidsform endres
hurtig. Dette flertallet vil at regjeringen skal
legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale
i fremtidens digitale mediesamfunn, og at mediepolitikken må stimulere
til nyskaping og innovasjon. Videre peker dette flertallet på
viktigheten av at den frie pressens tradisjoner og grunnverdier
ivaretas. Dette flertallet mener det er behov for
modernisering av mediepolitikkens virkemiddelapparat gjennom økt
likebehandling av mediene, og gjennom å gjøre den uavhengig
av teknologisk plattform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av
å likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles,
lav momssats.
Komiteen viser til
at produksjonstilskudd til avisene, i tillegg til fritaket for merverdiavgift,
er det viktigste virkemiddelet for å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser,
både geografisk og når det gjelder innhold og verdiforankring.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014), hvor det foreslås en bevilgning på 331,8 mill. kroner, noe
som innebærer en samlet økning i produksjonstilskuddet på 23,8 mill.
kroner sammenliknet med 2013. Komiteen viser videre
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås en reduksjon
i bevilgningsforslaget på posten med 50 mill. kroner, til 281,7
mill. kroner.
Komiteen viser til at produksjonstilskuddet for
2014 etter budsjettavtalen er foreslått videreført på samme nivå
som i 2013.
Komiteen viser til at regjeringen
vil innføre en plattformnøytral mediestøtte fra 2014, under forutsetning
av godkjenning fra ESA.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det betyr at kuttet da utgjør 23,5 mill. kroner i forhold
til Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen vil påpeke
betydningen av at kringkastere som NRK synstolker filmer, og gjør
dette i økende grad slik at en betydelig andel programmer etter
hvert har dette. Komiteen mener også at det må vurderes
videre om det skal stilles krav til at teksting på NRK også skal
gjelde distriktssendingene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold
av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Flertallet mener
det er viktig at avisbransjen har mest mulig forutsigbare rammevilkår. Flertallet viser
til at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre innebærer at produksjonstilskuddet videreføres
på 2013-nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er riktig at pressestøtten
gjøres plattformnøytral fra og med 2014, og understreker betydningen
av at det legges til rette for en myk overgang, slik at risikoen
for avisene som er inne i dagens ordning, minimeres. For mediehus
som vil motta redusert støtte som følge av endringer bør det derfor
legges til rette for en nedtrappingsordning over noen år.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til budsjettavtalen hvor det er enighet om å gjennomgå pressestøtten
og vurdere ulike modeller for å innføre et tak i støtten. Dette medlem er
opptatt av at man i en gjennomgang av pressestøtten vurderer en
ordning som i størst mulig grad gjenspeiler pressestøttens dynamiske
innretning. Støtten er innrettet for å belønne suksess i lesermarkedet,
og en eventuell grense for støtte bør ikke endre dette. Mulige kriterier
kan være andel av kostnader eller andel av leserinntekter. Dette
medlem vil anmode om at departementet tar høyde for dette
også inn mot eventuell kontakt mot ESA.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås å opprette en ny prosjektstøtteordning
for kvalitetsjournalistikk, med en bevilgning på 6 mill. kroner. Komiteen viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås at det ikke
opprettes en slik tilskuddsordning og at det ikke bevilges midler
på posten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknader angående omdisponeringene i kap. 314 post 79, kap.
320 post 74, 78 og kap. 324 post 78, og reduserer kap. 335 post
72 med 6 mill. kroner.
Komiteen viser til
at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastertilbud.
NRK må derfor sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014), hvor det foreslås at kringkastingsavgiften økes med 60
kroner til 2 542 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak
VI, nr. 3. Forslaget innebærer en økning på 2,4 pst. fra 2013. Komiteen viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås en kringkastingsavgift
på 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift. Dette innebærer en økning
fra 2013 på 45 kroner. Kringkastingsavgiften inkludert merverdiavgift vil
dermed utgjøre 2 729 kroner i 2014.
Komiteen viser til regjeringens
forslag om å øke kringkastingsavgiften med 45 kroner sammenliknet
med 2013. Komiteen viser til budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som sikrer
flertall for forslaget. Komiteen viser til at økningen
av kringkastingsavgiften for 2014 innebærer at NRK ikke får full kompensasjon
for forventet kostnadsvekst. Komiteen slutter seg
til regjeringens forutsetning om at NRK, innenfor rammen av det
foreslåtte avgiftsnivået, likevel finner inndekning for
særskilte kostnadsøkninger til samtidig analog og digital distribusjon
av radio samt gjennomfører de sikkerhets- og beredskapstiltak som
lå til grunn for selskapets eget forslag til økning av avgiften. Komiteen er
kjent med at NRK følgelig må gjennomføre effektiviserings- og omstillingstiltak
i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener NRKs andel av eksterne
produksjoner kan økes, og vil foreslå en gjennomgang med sikte på
å klargjøre NRKs kjernevirksomhet. Flertallet er
bekymret over at NRKs benytter sin robuste økonomi og produksjonsapparat
til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag. Flertallet ser
frem til at regjeringen legger frem en stortingsmelding om NRKs
virksomhet, herunder lisensfinansieringsordningen og alternative betalingsordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har varslet
en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden
forutsetter disse medlemmer at hovedregelen om kompensasjon
for lønns- og prisveksten ligger fast. Disse medlemmer viser
til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud,
og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår.
Komiteen viser til
at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen
Norwaco, og at posten videreføres på samme nivå som i 2013 justert
for forventet prisstigning.
Komiteen peker på
viktigheten av å sikre at inntekter fra pengespill skal tilfalle
ideelle formål og videreføre en politikk som ivaretar hensynet til
spilleavhengige. Komiteen viser derfor til viktigheten av
å ha et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge. Lotteri-
og stiftelsestilsynet sørger for fordelingen av inntekter, forvaltningen
av stiftelser og forvaltningen av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon
for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg.
Komiteen merker
seg at prognosene for Norsk Tippings overskudd viser en fallende
tendens, og komiteen har registrert at nettspill
fra utenlandske aktører i økende grad inntar det norske markedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber regjeringen utrede
spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for å
se om det er mulig å kombinere sosialpolitiske hensyn og økte totale
inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer. Flertallet viser
til at beslutning om nye spillkonsepter skal tas av Lotteritilsynet. Flertallet vil støtte
opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterikonsepter som kan
styrke frivilligheten, forutsatt at de ikke utfordrer EU-unntaket
vi har fått for vårt spillmonopol, og at de store humanitære organisasjonene
prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig å føre
en politikk som bygger opp om Norsk Tippings eneretts modell for
spill i Norge både når det gjelder spilleavhengighet og for å sikre Norsk
idrett og andre samfunnsnyttige organisasjoner inntekter. Disse
medlemmer har registrert at Norges Idrettsforbund er svært
opptatt av denne enerettsmodellen og har vedtatt strenge sanksjoner mot
lag og utøvere som støtter opp om utenlandske spilleselskaper, og
mener dette er positivt med hensyn til opprettholdelsen av spillmonopolet.