Til Stortinget
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Terje Sørvik og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 24. oktober 2013, jf. Innst. 1 S (2013–2014) og 8. november 2013, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2013–2014) og
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Kunnskapsdepartementet |
231 | | Barnehager | 374 132 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 | 220 513 000 |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | 15 160 000 |
| 51 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | 8 286 000 |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen
blant minoritetsspråklige barn i førskolealder | 130 173 000 |
|
Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet |
800 | | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | 173 960 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 161 361 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 599 000 |
840 | | Krisetiltak | 117 312 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 527 000 |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning | 77 500 000 |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
mv., kan nyttes under kap. 858 post 1 | 36 285 000 |
841 | | Samliv og konfliktløsning | 30 891 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | 12 764 000 |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv. . | 7 031 000 |
| 23 | Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning | 7 096 000 |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1 | 4 000 000 |
842 | | Familievern | 392 498 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | 224 523 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 727 000 |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste
mv., kan nyttes under post 1 | 143 248 000 |
843 | | Likestillings- og
diskrimineringsnemnda | 4 807 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 807 000 |
844 | | Kontantstøtte | 1 215 000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 1 215 000 000 |
845 | | Barnetrygd | 15 090 000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 15 090 000 000 |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 53 187 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | 18 159 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | 3 025 000 |
| 70 | Tilskudd | 12 319 000 |
| 72 | Tiltak for lesbiske og homofile | 10 411 000 |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | 6 028 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt familie-
og likestillingsarbeid, kan overføres | 3 245 000 |
849 | | Likestillings- og
diskrimineringsombudet | 54 035 000 |
| 50 | Basisbevilgning | 54 035 000 |
850 | | Barneombudet | 13 812 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 13 812 000 |
852 | | Adopsjonsstøtte | 12 694 000 |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet, overslagsbevilgning | 12 694 000 |
853 | | Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker | 183 879 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 164 827 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 19 052 000 |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | 1 836 730 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 | 85 083 000 |
| 22 | Barnesakkyndig kommisjon | 6 475 000 |
| 50 | Forskning og utvikling | 27 459 000 |
| 60 | Kommunalt barnevern | 573 356 000 |
| 61 | Utvikling i kommunene | 30 719 000 |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning | 1 023 534 000 |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 | 30 149 000 |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling
i barnevernet | 59 955 000 |
855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | 5 957 630 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 22 og post 60 | 4 018 612 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 22 452 000 |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1 | 1 724 359 000 |
| 60 | Tilskudd til kommunene, kan
nyttes under post 1 | 192 207 000 |
856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige, mindreårige asylsøkere | 200 139 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 200 139 000 |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | 258 506 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 | 4 356 000 |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres | 22 456 000 |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom | 96 000 000 |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 114 259 000 |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan
nyttes under post 21 | 3 942 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid
mv., kan overføres | 17 493 000 |
858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | 280 256 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 855 post 1 | 234 570 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 505 000 |
| 22 | Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale
pensjonskasser | 33 181 000 |
859 | | EUs ungdomsprogram | 7 798 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres | 7 798 000 |
860 | | Forbrukerrådet | 123 024 000 |
| 50 | Basisbevilgning | 107 351 000 |
| 51 | Markedsportaler | 15 673 000 |
862 | | Positiv miljømerking | 6 917 000 |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse
for positiv miljømerking | 6 917 000 |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak | 15 374 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 7 822 000 |
| 70 | Tilskudd | 2 570 000 |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres | 4 982 000 |
866 | | Statens institutt
for forbruksforskning | 26 307 000 |
| 50 | Basisbevilgning | 26 307 000 |
867 | | Sekretariatet for
Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget | 9 428 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 428 000 |
868 | | Forbrukerombudet | 23 037 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 23 037 000 |
Folketrygden |
2530 | | Foreldrepenger | 18 573 000 000 |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning | 17 685 000 000 |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | 385 000 000 |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning | 435 000 000 |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning | 68 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
2 | 45 034 353 000 |
|
Inntekter i hele
kroner |
|
Inntekter under
departementene |
3842 | | Familievern | 637 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 637 000 |
3855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | 1 096 570 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 13 873 000 |
| 2 | Barnetrygd | 3 833 000 |
| 60 | Kommunale egenandeler | 1 078 864 000 |
3856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige, mindreårige asylsøkere | 108 780 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 108 780 000 |
3858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | 433 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 433 000 |
3859 | | EUs ungdomsprogram | 2 300 000 |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen | 2 300 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
2 | 1 208 720 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
2 | 43 825 633 000 |
II
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2014 kan:
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 842 post 1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post 1 | kap. 3855 postene 1, 2 og 60 |
kap. 856 post 1 | kap. 3856 post 1 |
kap. 858 post 1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 859 post 1 | kap. 3859 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
III
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2014 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10
kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for
rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad
etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett
til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder
per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3
år vedkommende faktisk forsørger.
IV
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2014 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre § 7 kan utbetale kontantstøtte med følgende
beløp:
Avtalt oppholdstid i barnehage
per uke | Kontantstøtte i
prosent av full sats | Kontantstøtte per barn i alderen 13–18
måneder i kroner per måned | Kontantstøtte per barn i alderen 19–23
måneder i kroner per måned |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 5 000 | 3 303 |
Til og med 19 timer | 50 | 2 500 | 1 652 |
20 timer eller mer | 0 | 0 | 0 |
For adopterte barn kan det utbetales kontantstøtte
med høy sats de første seks månedene etter at stønadsperioden for
fulle foreldrepenger er over, jf. kontantstøtteloven § 10. De neste
fem månedene kan det utbetales kontantstøtte med lav sats.
V
Sats for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2014 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
§ 14-17 kan utbetale:
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 37 750 kroner per barn |
VI
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for
foreldrebetalingen for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsettes
til 2 405 kroner per måned og 26 455 kroner per år 1. januar 2014,
jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager
paragraf 1.
Ved Stortingets vedtak av 26. november 2013
er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 44 067 433 000,
jf. Innst. 2 S (2013–2014). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 43.
Sammenlignende oversikt over flertallets forslag innenfor
rammen for rammeområde 2 familie og forbruker. Tabellen viser kun
kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP, KrF |
| | | | |
Utgifter rammeområde
2 (i hele tusen kroner) |
| | | | |
800 | | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 161 361 | 159 361 (-2
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 599 | 12 399 (-200) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 215 000 | 1 414 000 (+199
000) |
845 | | Barnetrygd | | |
| 70 | Tilskudd | 15 090 000 | 15 110 000 (+20
000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom | 96 000 | 111 000 (+15
000) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 385 000 | 395 000 (+10
000) |
| | Sum utgifter rammeområde
2 | 45 034 353 | 45 276 153 (+241 800) |
| | | | |
Inntekter rammeområde
2 (i hele tusen kroner) |
| | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
2 | 1 208 720 | 1 208 720 (0) |
| | Sum netto rammeområde
2 | 43 825 633 | 44 067 433 (+241 800) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til regjeringens
uttrykte ønske om å støtte opp om familiens viktige rolle
i samfunnet og gi barnefamilier økt fleksibilitet i hverdagen. Flertallet ser
regjeringens forslag om å øke den valgfrie fellesdelen av foreldrepermisjonstiden
ved å redusere antall kvoteuker til 10 for hver av foreldrene som
en viktig styrking av familienes valgfrihet. Flertallet vil
også fremheve at det i regjeringserklæringen og samarbeidsavtalen
åpnes for en tillitsbasert unntaksordning for de familiene som ikke
kan fordele permisjonstiden etter denne malen. Flertallet vil
uttrykke tilfredshet over at regjeringen samtidig har videreført
den totale permisjonstiden, slik at familien får god tid sammen med
barnet i det første leveåret.
Flertallet har merket seg at
engangsstønaden for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger,
nå foreslås økt med 3 500 kroner gjennom regjeringens forslag og
budsjettavtalen. Dette vil gi disse foreldrene et bedre utgangspunkt
for den første tiden sammen med barnet. Flertallet har
videre merket seg regjeringens forslag i henhold til budsjettforliket med
Kristelig Folkeparti og Venstre om å øke kontantstøtten for ettåringer
til 6 000 kroner. Dette gir betydelig styrkning av familiens valgfrihet
til å tilbringe mer tid med barn i deres første leveår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at regjeringen
vil innføre likebehandling av barn i private og kommunale barnehager
i den kommende perioden, og har merket seg at tilskuddet til private
barnehager foreslås økt med 69 mill. kroner, slik at likebehandlingen
øker fra 96 til 98 prosentpoeng, for å følge opp dette. Flertallet er
opptatt av at barn behandles likeverdig uavhengig av hvilken barnehage de
går i, og viser til at økt likebehandling vil bidra til å utjevne
kvalitetsforskjeller mellom kommunale og private barnehager som
følge av ulik bemanning, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår.
Flertallet vil fremheve at de
ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og den viktigste faktoren
for å kunne tilby et barnehagetilbud av høy kvalitet. Flertallet mener
at et godt fagmiljø og muligheter for videreutdanning vil gjør det
mer attraktivt for barnehagelærere å bli værende i barnehagen, og
samtidig bidra til at flere barnehagelærere ønsker å jobbe i barnehagen.
På denne bakgrunn vil flertallet fremheve betydningen
av at regjeringen viderefører kompetanseløftet for barnehageansatte
som både omfatter barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak og
barnehagefaglig grunnpakke for ufaglærte assistenter, arbeidsplassbasert
barnehagelærerutdanning (ABLU) og fagskoletilbud i oppvekstfag. Flertallet vil
også påpeke at regjeringen i tillegg foreslår en særskilt styrking
av lederutdanning for barnehagestyrere med ytterligere 10 mill.
kroner i 2014. Flertallethar
merket seg at regjeringen ikke vil øke maksimalprisen i 2014, men
foreslår en videreføring på samme reelle nivå som i 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke det offentliges
særskilte ansvar for å gi særskilt beskyttelse og omsorg til barn
som trenger det. Flertallet vil derfor uttrykke tilfredshet
med at regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av barnevernsfeltet
i tilleggsproposisjonen. Flertallet vil særlig fremheve
regjeringens satsing på utdanning av barnevernspedagoger og viser
til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre om å øke bevilgningen til dette med 12,5 mill. kroner.
Flertallet vil særlig vise til
at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner for
å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar
slik at dette kan settes i gang allerede fra 1. februar neste år,
og finner dette viktig for å styrke rettssikkerheten og tryggheten
til barn under barnevernets omsorg.
Flertalleter
opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet, og
vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig
satsing for den nye regjeringen. Flertallet mener
det å lykkes i skole og utdanning er den enkeltfaktoren som har
størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv og støtter
regjeringens forslag om en egen satsing på 10 mill. kroner til tiltak
som skal gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang.
Flertallet er samtidig opptatt
av tidlig innsats og forebyggende tiltak som sikrer gode oppvekstvilkår
for barn, og vil uttrykke tilfredshet over at regjeringen foreslår
å styrke familieverntjenestenes forebyggende arbeid med 3 mill.
kroner. Flertallet vil samtidig påpeke betydningen
av å ta vare på de mest utsatte familiene, og vil her fremheve at
regjeringen foreslår 2 mill. kroner for å styrke behandlingstilbudet
til unge voldsutøvere og barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Flertallet vil
peke på betydningen av at regjeringen dermed foreslår en styrking av
familievernet med til sammen 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Norge er et mangfoldig samfunn, og at det er viktig å tilrettelegge
for at alle kan bruke sine ressurser og ta del i felleskapet. Alle
barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig av foreldrenes bakgrunn
og livssituasjon. På samme måte skal alle ha krav på en hverdag
fri for diskriminering.
Disse medlemmer mener at en moderne
og målrettet likestillingspolitikk har gitt kvinner en stor grad
av økonomisk selvstendighet og likeverdige muligheter. Mødre og
fedre har gjennom velferdsordninger fått muligheten til å kombinere
omsorgsoppgaver med jobb. En historisk barnehageutbygging, økt foreldrepermisjon
og egen fedrekvote, har underbygget dette.
Disse medlemmer viser til at
en aktiv, fleksibel og moderne likestillingspolitikk, har bidratt
til at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn, og
til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er viktigere for norsk
økonomi enn oljeinntektene.
Disse medlemmer vil understreke
at et familievennlig arbeidsliv krever at man ser familie-, likestillings-
og arbeidslivspolitikken i sammenheng. At nettopp en slik samlet
innsats har ført Norge til topps i verden når det gjelder likestilling,
og at vi har relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng.
Disse medlemmer vil understreke,
at til tross for at vi er kommet langt på likestillingsområdet –
gjenstår mye for å sikre full likestilling i Norge.
Viktige utfordringer framover er å sikre likelønn, og
å legge til rette for å hindre at kvinner jobber ufrivillig deltid.
I tillegg må arbeidet mot vold i nære relasjoner intensiveres.
Disse medlemmer vil understreke
at likestilling handler om like muligheter for begge kjønn. De største
utfordringene framover berører fortsatt kvinner, men også menn opplever
likestillingsutfordringer. Dette skjer blant annet ved
at de i mindre grad enn mødrene har kontakt med barna sine etter
et samlivsbrudd, flere gutter enn jenter avslutter videregående
opplæring uten å gjennomføre, og menn har kortere levealder og topper
kriminalitetsstatistikkene.
Disse medlemmer er overrasket
over at regjeringen har valgt å trekke likestillingsmeldingen. Dette
hindrer at Stortinget får en bred likestillingsdebatt i jubileumsåret
for kvinnelig stemmerett. Dette vitner om manglende engasjement
for likestillingspolitikkens uløste utfordringer.
Disse medlemmer vil understreke
at barnevernet i Norge skal sikre barn rett hjelp til rett tid.
Til det trengs tett kontakt med helsestasjon, barnehage, skole og
andre som jobber med barn, for å fange opp utfordringer tidlig og
gi riktig oppfølging. Barnets beste skal styre innsatsen, og tiltak
være kunnskapsbaserte og faglig begrunnet. Disse medlemmer viser
også til endringene som den rød-grønne regjeringen gjorde i barnevernsloven
før sommeren, der man styrket barnets rett til å bli hørt.
Disse medlemmer vil understreke
at kvalitet skal prioriteres som det viktigste ved offentlige kjøp
av barnevernstjenester. Deretter skal ideelle organisasjoner prioriteres
framfor kommersielle. Barnevernets behov for kompetanse til å hjelpe
barn i flerkulturelle familier er avgjørende viktig.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen nådde målet om full barnehagedekning.
Regjeringen Stoltenberg innførte en makspris som gjorde barnehageplasser
betydelig billigere enn før. For å kunne følge opp hvert enkelt
barn på en god måte, er det viktig at det er nok voksne i barnehagen, og
at flest mulig har relevant utdanning. Disse medlemmer vil
at det legges til rette for at ansatte kan få økt sin formelle kompetanse,
og styrke muligheten for at de kan ta førskolelærerutdanning – mens de
er i arbeid.
Disse medlemmer vil understreke
at vårt mål er at utviklingen av barnehagetilbudet skal fortsette.
I årene fram mot 2020 vil Arbeiderpartiet løfte kvaliteten i barnehagene. Disse
medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i sitt
budsjettfremlegg startet opptrappingen til to opptak i året, og er
overrasket over at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen har valgt
bort dette. Mer fleksible opptak er et åpenbart bidrag til en bedre
hverdag og økt valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmer har
også merket seg at regjeringen både øker maksprisen på barnehager
og kutter i bevilgning til nye barnehageplasser. Disse medlemmer viser
til at 4 100 barn ikke vil få tilbud om barnehageplass på grunn
av regjeringspartienes kutt.
Disse medlemmer viser til at
utvidelsen av retten til barnehageplass og de to månedene på opptrappingen
til to opptak i året, er utredet til å koste 231 mill. kroner. Disse
medlemmer er forundret over Høyres retrett på kravet om
et fleksibelt og løpende opptak.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det føres en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling
i samfunnet. Forbrukerne skal sikres muligheten til å ta informerte
valg. Gjennom bruk av teknologi kan stadig mer informasjon gjøres
tilgjengelig, og digitale verktøy gir nye muligheter til å sortere
informasjonen. Sammenliknet med mange andre land har Norge gode
rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Disse medlemmer mener
det er viktig både nasjonalt og internasjonalt å arbeide for å trygge og
utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk, og
at det fortsatt drives et aktivt forbrukervern.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | Prop. 1 S | A |
| | | | | |
Utgifter rammeområde
2 |
| | | | | |
231 | | Barnehager | 374 132 000 | 364 132 000 (-10 000 000) | 364 132 000 (-10 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 220 513 000 | 210 513 000 (-10
000 000) | 210 513 000 (-10
000 000) |
800 | | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | 173 960 000 | 173 960 000 (0) | 169 260 000 (-4 700 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 161 361 000 | 161 361 000 (0) | 156 661 000 (-4
700 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | 30 891 000 | 26 891 000 (-4 000 000) | 26 891 000 (-4 000 000) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 000 000 | 0 (-4 000 000) | 0 (-4 000 000) |
842 | | Familievern | 392 498 000 | 387 498 000 (-5 000 000) | 387 498 000 (-5 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 224 523 000 | 221 523 000 (-3
000 000) | 221 523 000 (-3
000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 727 000 | 22 727 000 (-2
000 000) | 22 727 000 (-2
000 000) |
844 | | Kontantstøtte | 1 215 000 000 | 1 165 000 000 (-50 000 000) | 1 165 000 000 (-50 000 000) |
| 70 | Tilskudd | 1 215 000 000 | 1 165 000 000 (-50
000 000) | 1 165 000 000 (-50
000 000) |
845 | | Barnetrygd | 15 090 000 000 | 15 140 000 000 (+50 000 000) | 15 140 000 000 (+50 000 000) |
| 70 | Tilskudd | 15 090 000 000 | 15 140 000 000 (+50
000 000) | 15 140 000 000 (+50
000 000) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 53 187 000 | 76 150 000 (+22 963 000) | 76 950 000 (+23 763 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 159 000 | 22 159 000 (+4
000 000) | 22 159 000 (+4
000 000) |
| 60 | Tilskudd til likestillingsarbeid i kommunal sektor | 0 | 1 963 000 (+1
963 000) | 1 963 000 (+1
963 000) |
| 70 | Tilskudd | 12 319 000 | 24 319 000 (+12
000 000) | 25 119 000 (+12
800 000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt familie-
og likestillingsarbeid | 3 245 000 | 8 245 000 (+5
000 000) | 8 245 000 (+5
000 000) |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | 1 836 730 000 | 1 932 796 000 (+96 066 000) | 2 052 796 000 (+216 066 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 85 083 000 | 84 083 000 (-1
000 000) | 84 083 000 (-1
000 000) |
| 61 | Utvikling i kommunene | 30 719 000 | 29 219 000 (-1
500 000) | 29 219 000 (-1
500 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 1 023 534 000 | 1 122 100 000 (+98
566 000) | 1 242 100 000 (+218
566 000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | 258 506 000 | 258 506 000 (0) | 258 506 000 (0) |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom | 96 000 000 | 96 000 000 (0) | 92 000 000 (-4
000 000) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 3 942 000 | 3 942 000 (0) | 7 942 000 (+4
000 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | 280 256 000 | 292 156 000 (+11 900 000) | 291 356 000 (+11 100 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 234 570 000 | 246 470 000 (+11
900 000) | 245 670 000 (+11
100 000) |
866 | | Statens institutt
for forbruksforskning | 26 307 000 | 29 307 000 (+3 000 000) | 29 307 000 (+3 000 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 26 307 000 | 29 307 000 (+3
000 000) | 29 307 000 (+3
000 000) |
2530 | | Foreldrepenger | 18 573 000 000 | 18 482 000 000 (-91 000 000) | 18 381 000 000 (-192 000 000) |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel | 17 685 000 000 | 17 610 000 000 (-75
000 000) | 17 509 000 000 (-176
000 000) |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 385 000 000 | 360 000 000 (-25
000 000) | 360 000 000 (-25
000 000) |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger | 435 000 000 | 440 000 000 (+5
000 000) | 440 000 000 (+5
000 000) |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon | 68 000 000 | 72 000 000 (+4
000 000) | 72 000 000 (+4
000 000) |
| | Sum utgifter | 45 034 353 000 | 45 058 282 000 (+23 929 000) | 45 072 582 000 (+38 229 000) |
| | | | | |
Inntekter rammeområde
2 |
|
3856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige, mindreårige asylsøkere | 108 780 000 | 93 240 000 (-15 540 000) | 93 240 000 (-15 540 000) |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 108 780 000 | 93 240 000 (-15
540 000) | 93 240 000 (-15
540 000) |
| | Sum inntekter | 1 208 720 000 | 1 193 180 000 (-15 540 000) | 1 193 180 000 (-15 540 000) |
| | Sum netto | 43 825 633 000 | 43 865 102 000 (+39 469 000) | 43 879 402 000 (+53 769 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre
barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og
tid er viktig for barns oppvekstvillkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk
bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og
fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet
til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet
tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn,
vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse
mot overgrep og vold. Derfor ønsker dette medlem å
støtte opp om familien som barnas viktigste fellesskap. Dette
medlem viser til at familien normalt er barnas viktigste
fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med
andre, utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier
som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette medlem vil
arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet
til å leve sin hverdag slik de selv ønsker.
Dette medlem viser til at det
er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse
av en tilleggsproposisjon. Dette medlem viser til
at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange
områder, men at det var behov for forbedringer også i
tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Dette medlem viser
i den forbindelse til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti
har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
Dette medlem viser til at gjennom
budsjettforliket økes kontantstøtten til 6 000 kroner for ettåringene. Dette
medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi
foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Det gir større
muligheter for de som ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens
de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det,
i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres
noe som følge av økt kontantstøtte.
Dette medlem viser til at i budsjettforliket økes
engangsstønaden med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på 3 500
kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det er første
gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad er avgjørende
for å rette opp i den store urettferdigheten mellom de utenfor arbeidslivet,
studenter og andre unge foreldre, og de som har vært en stund i
arbeidslivet og har rett på foreldrepenger. Dette medlem mener
det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet,
og viser til at Kristelig Folkeparti har som målsetting å øke engangsstønaden
til 2 G i løpet av stortingsperioden.
Dette medlem viser til at samarbeidsavtalen mellom
regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti slår fast at 10 uker
av foreldrepermisjonens uker skal være forbeholdt hver av foreldrene,
noe som er i tråd med Kristelig Folkepartis program. Dette
medlem merker seg at dette sikrer en innretning av foreldrepermisjonen
som gir far klare rettigheter, samtidig som den delen av permisjonen
som er til felles fri fordeling blir lang. Dette medlem mente
at de rød-grønne var i ferd med å gjøre permisjonsordningen for
rigid, slik at veldig mange foreldre opplevde at de fikk for lite
handlingsrom. Dette medlem viser til at det kunne
ført til at ordningen med definerte uker til hver av foreldrene
gradvis ville miste legitimitet og støtte blant småbarnsforeldrene,
og at hele ordningen med definerte uker til far dermed kunne forsvinne. Dette
medlem er glad for at en god balanse nå er på plass, og
at en egen fedrekvote dermed er sikret på lang sikt.
Dette medlem viser til at forpliktende
foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid
mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns
oppvekst. Dette medlem er derfor glad for at de rød-grønnes
svekkelse av det statlige- og kirkelige familievernet ikke videreføres
av den nye regjeringen. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti har som mål at familievernet i løpet av stortingsperioden
skal gis et betydelig større rom for mer forebygging, økt klientbehandling
og midler til kompetanseheving.
Dette medlem merker seg at regjeringen
ikke har videreført den rød-grønne regjeringens budsjettforslag
om utfasing av tilskuddsordningen til samlivskurs, og viser til
at Kristelig Folkeparti har som ambisjon at dette forebyggende formålet
skal styrkes betydelig i kommende budsjetter.
Dette medlem viser til det særskilte
ansvaret samfunnet har overfor barna som trenger barnevern, og merker
seg at den sterke veksten i antall saker og antall barn i barnevernet
stiller samfunnet overfor store utfordringer. Dette medlem mener
vi som samfunn plikter å tilby nok behandlingskapasitet i det kommunale
barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å
gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet
i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, samt tilstrekkelig
antall tilsynsførere. Dette medlem mener de lange
fosterhjemskøene tilsier at arbeidet med å rekruttere passende fosterhjem
må intensiveres. Dette medlem mener det er avgjørende
at barn myndighetene overtar ansvaret for blir tilbudt stabilitet
og mulighet for tilknytning, og anser det som en hovedutfordring
at mange barnevernsbarn må flytte flere ganger under barnevernets
omsorg.
Dette medlem viser til at alle
barn som fødes før 1. september per i dag har en lovbestemt rett
til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Foreldre med barn født etter 1. september
risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe
dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener alle barn
over 1 år må få samme rett til barnehageplass, uavhengig av når
på året de er født og ved hvilken alder familien ønsker å benytte
seg av barnehagetilbudet, og er derfor utålmodig når det gjelder
å få på plass den fleksibilitet som i dag mangler.
Dette medlem viser til at mange
foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret
for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet. Dette
medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like
godt barnehagetilbud enten de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Dette
medlem synes ikke det er rettferdig at de kommunale og ikke-kommunale
barnehagene forskjellsbehandles økonomisk. Dette medlem viser
til at regjeringen har større ambisjoner enn de rød-grønne fremviste
i sitt budsjett, og i motsetning til dem har prioritert fortsatt
opptrapping mot likeverdig behandling av de kommunale og de ikke-kommunale
barnehagene. Dette medlem er videre opptatt av at
regjeringen så snart som mulig gir en klar tidfesting for når de
ikke-kommunale barnehagene kan forvente at opptrappingen fullføres.
Komiteen viser til
at barnehagene skal sikre barn god omsorg, lek og læring, bidra
til økt sosial mobilitet i samfunnet, og samtidig gi småbarnsforeldre
mulighet til et yrkesaktivt liv. Komiteen merker
seg at det ved utgangen av 2012 gikk rundt 286 150 barn i ordinær
barnehage eller familiebarnehage, noe som betyr en dekningsgrad
når det gjelder ett- og toåringer på 80,2 pst. På femåringene er
dekningsgraden 97,6 pst. Komiteen viser til rapporten fra
fylkesmennene, som viser at for høsten 2013 har så godt som alle
barn med rett til plass fått tilbud om barnehageplass innen utgangen
av august.
Komiteen viser til lovendringene
i Prop.120 L (2012–2013), jf. Innst. 437 L (2012–2013) Endringer i
barnehageloven (politiattest m.m.). Denne lovendringen trådte i
kraft 1. august 2013, og komiteen viser til at dette
medfører blant annet at politiattester som nå blir krevd inn med
hjemmel i denne loven, vil inneholde omtale av flere straffbare
forhold enn tidligere.
Komiteen viser til at alle barn
som fødes før 1. september, per i dag har en lovbestemt rett til
barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Foreldre med barn født etter 1. september
risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe
dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Komiteen viser
til at disse partier mener alle barn over 1 år må få samme rett
til barnehageplass, uavhengig av når på året de er født og ved hvilken
alder familien ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet, og er
derfor utålmodig når det gjelder å få på plass den fleksibilitet
som i dag mangler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringens viktigste velferdsreform resulterte
i full barnehagedekning. Dette lyktes gjennom innføring av individuell
rett til plass, maksimalpris på foreldrebetaling og stimuleringsordninger.
Siden 2005 har over 62 000 flere barn fått plass. Maksprisen på
2 330 kroner per mnd. har betydd en reell nedgang på 35 pst. fra
2005, og dermed vært viktig for barnefamilienes økonomi.
Full barnehagedekning er etter disse
medlemmers mening god barnepolitikk, samfunnspolitikk, integreringspolitikk
og likestillingspolitikk. Disse medlemmer viser til
finansinnstillingen der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre kutter 344 mill. kroner i regjeringen Stoltenbergs forslag
til etablering av nye barnehageplasser. Dette for å finansiere økt
kontantstøtte, og at flertallet dermed antar redusert etterspørsel
etter barnehageplasser.
Disse medlemmer oppfatter dette
som et brudd på ideen om å tilby barnehageplass til alle barn, og
en reell innskrenking av barnefamilienes valgfrihet. Det samme gjelder
reverseringen av flere barnehageopptak i året, som disse
medlemmer stiller seg totalt uforstående til.
Disse medlemmer har merket seg
at kuttet som Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen gjør i antall
barnehageplasser, betyr at 4 100 barn ikke vil få tilbud om barnehageplass
i 2014. Disse medlemmer vil understreke at tilstrekkelig
antall barnehageplasser er en forutsetning for valgfrihet.
Disse medlemmer viser til at
maksimalpris for foreldrebetaling og gratis kjernetid er viktige
tiltak for å få flest mulig barn i barnehage. Disse medlemmer viser
til at de ordningene som eksisterer for lavere foreldrebetaling
for de med lavest betalingsevne, etter departementets meninger tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser til debatten
som er pågått i Stortinget det siste året, der Høyre har tatt til orde
for løpende opptak og kritisert den rød-grønne regjeringen for at
dette ikke innføres straks. Disse medlemmer vil bemerke
at det er lite samsvar mellom opposisjonspartiet Høyre og regjeringspartiet
Høyre.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og forslag om gradvis å innføre to barnehageopptak
i året. Disse medlemmer registrerer at dette nå er
fjernet i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014).
Komiteen mener at
barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten
de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, synes ikke det er rettferdig at
de kommunale og ikke-kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Flertallet viser
til at regjeringen, i motsetning til de rød-grønne, i sitt budsjett
har prioritert fortsatt opptrapping mot likeverdig behandling av
de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene, i denne omgang opp
til 98 pst., med virkning fra 1. august 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at etter forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, øker tilskuddet til ikke-kommunale barnehager
til 98 pst. i forhold til de kommunale barnehager, for å likebehandle
med kommunale barnehager. Disse medlemmer vil vise
til at i svarbrevet fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen av 18. november
2013 om likheter og ulikheter i driftsmåte, svares det at de kommunale
barnehagene er dyrere enn private fordi de har flere barn med særskilte
behov og tilrettelegging, høyere bemanning og bedre pensjonsordninger for
ansatte. Det er derfor, slik disse medlemmer ser
det, til å undre seg over at flertallet øker minimumstilskuddet
uten å stille krav om reell likebehandling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
opptatt av at regjeringen så snart som mulig gir en klar tidfesting
for når de ikke-kommunale barnehagene kan forvente at opptrappingen fullføres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre i sin budsjettavtale ber regjeringen
om å i revidert nasjonalbudsjett vurdere skjermingsordninger for
barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. Flertallet er
opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge, og da er rimeligere
barnehage for familier med dårlig råd et godt virkemiddel som bør
innføres raskt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen øker maksprisen for foreldrebetalingen i barnehagen. Disse
medlemmer mener at makspris på barnehage og gratis kjernetid
er gode tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Disse medlemmer vil
vise til rapporten om Barn i Norge 2013, som ble framlagt av Voksne for
barn, som peker på flere ulike tiltak mot barnefattigdom som barnetrygd,
arbeidslinja, aktiviteter og gode fritidstilbud som er tilgjengelige
for alle.
Komiteen mener det
er viktig å ha innsats rettet mot rekruttering, og bifaller rekrutteringskampanjen
Verdas finaste stilling ledig, som er et prosjekt som skal vare
i perioden 2012–2014.
Komiteen merker seg at rekrutteringskampanjen
ga en økning i søknader på 18 pst. til studiet fra 2011 til 2012,
men i år er søkerantallet tilbake til 2011-nivå. Komiteen viser
til at antall personer som fikk tilbud om studieplass falt med 8,8
pst. sammenlignet med 2012. Det er viktig at det fortsatt er et sterkt
fokus på rekruttering, og komiteen mener det er viktig
å se på alle tiltak som kan bedre dette.
Komiteen viser videre til det
arbeidet som gjøres for å etablere det regionale nettverket GLØD for
å øke antall kvalifiserte søkere lokalt.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått en bevilgning på 210,5
mill. kroner på posten. Komiteen har merket seg at
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes bevilgningsforslaget med
10 mill. kroner for å bedre lederutdanningen for styrere i barnehager.
Gode og kompetente styrere er viktige for å utvikle gode barnehager.
Lederutdanningen for styrere bidrar til å rekruttere og beholde kvalifisert
arbeidskraft i barnehagesektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, er opptatt av å sikre et
mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen har styrket innsatsen ytterligere i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) for å løfte kvaliteten. De ansatte er barnehagenes
viktigste ressurs, og styrket kompetanseutvikling står derfor sentralt
i dette arbeidet. Flertallet har også merket seg
at løftet om full likebehandling av barn i private og kommunale
barnehager ikke ble innfridd i Prop. 1 S (2013–2014), og finner det
tilfredsstillende at regjeringen også her følger opp i Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) med forslag om å øke likebehandlingen i sektoren.
Flertallet har merket seg at
en del kommuner allerede i dag praktiserer løpende opptak, men at
utfordringen rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. Flertallet ber derfor
regjeringen snarest starte arbeidet med kunnskapsinnhenting om kostnader
og muligheter for innføring av en mer fleksibel opptaksordning uavhengig
av når på året barnet er født. Flertallet vil påpeke
at to faste hovedopptak heller ikke er en fullgod løsning, og har for
øvrig merket seg at Utdanningsforbundet støtter at regjeringen ikke
starter innfasing av løsningen hvor alle kommuner pålegges å innføre
to hovedopptak i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringen i sitt budsjettfremlegg startet
opptrappingen til to opptak i året, og er overrasket over at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
har valgt bort dette. Mer fleksible opptak er et åpenbart bidrag
til en bedre hverdag og økt valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmerhar også merket seg at regjeringen både
øker maksprisen på barnehager og kutter i bevilgning til nye barnehageplasser. Disse
medlemmer viser til at 4 100 barn ikke vil få barnehageplass
på grunn av regjeringspartienes kutt. Disse medlemmer viser
til at utvidelsen av retten til barnehageplass og de to månedene
på opptrapping mot to opptak i året, er utredet til å koset 231
mill. kroner. Disse medlemmer er forundret over Høyres
retrett på kravet om fleksible og løpende opptak.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig at samiske barn i barnehagene får kunnskap om eget
språk.
Disse medlemmer mener at det
må vurderes om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud på samisk
når det er minst 10 barn i kommunen, også i kommuner utenfor forvaltningsområdet,
tilsvarende slik det er hjemlet i opplæringsloven.
Komiteen merker seg at det høsten
2013 ble lagt fram en strategi for utdanningsforskning.
Komiteen viser til at midler
fra denne posten gir tilskudd til at kommunene kan utforme tiltak
for å bedre språkforståelsen blant minoritetsbarn i og utenfor barnehagen,
og rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagene. Komiteen merker seg
at antall barn som trenger dette tilbudet øker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil
vise til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og
Kristelig Folkeparti, der det om integrering sies at det skal kartlegges språkferdigheter
barn har, og at det skal gis språkopplæring til barn med
svake norskferdigheter før skolestart, og at tilbudet også skal
omfatte barn som ikke går i barnehage.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II og Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen. Komiteen viser
til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og
gjennomføring av den statlige politikken på integrerings- og mangfoldsområdet,
tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering, tiltak
for barn og unge og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret
for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.
Komiteen merker seg
at det settes av midler til siste del av evalueringen av krisesentertilbudet. Komiteen mener
dette er et viktig tilbud og at det er behov for kunnskap for å
kunne utvikle det videre.
Komiteen vil videre
fremheve viktigheten av å ha gode hjelpetiltak for mennesker som
blir utsatt for incest og voldtekt. Det er avgjørende å få et tilbud av
god kvalitet, som er lett tilgjengelig. Komiteen viser
til at det legges opp til en oppfølging av handlingsplanen mot voldtekt
og mot vold i nære relasjoner i dette budsjettet.
Komiteen mener det
er viktig å ta alle gode krefter med i arbeidet mot vold i nære
relasjoner. Frivillige og andre aktører som jobber med disse temaene
er en viktig del av tilbudet. Det vises her til økningen i tilskuddet
til Alternativ til vold (ATV).
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor det er redegjort for behovet for å styrke
arbeidet for voldsutsatte barn og deres familier og støtter dette.
Komiteen registrerer også at
flere tar kontakt med familievernkontorene på et tidligere tidspunkt for
å få hjelp.
Komiteen viser til
at det settes av mer midler til kompetansehevende tiltak for meglere
i høykonfliktsaker og i domstolsadministrasjonen. Komiteen mener
det er viktig å heve kompetansen på å samtale med barn under megling
og i rettssaker.
Komiteen viser videre
til at ordningen for tilskudd til samlivstiltak blir videreført. Komiteen vil
fremheve viktigheten av forebyggende arbeid for å forhindre samlivsbrudd.
Forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et
godt samarbeid mellom foreldrene, også etter et samlivsbrudd, er
avgjørende for barns oppvekst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forpliktende
foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid
mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns
oppvekst. Flertallet viser til at det er stor etterspørsel
etter lokale samlivskurs i regi av familievernkontor, frivillige
organisasjoner og menigheter. Flertallet undret seg derfor
over at de rød-grønne foreslo å fjerne siste rest av bevilgning
til dette formålet.
Flertallet merker seg at regjeringen
ikke har videreført den rød-grønne regjeringens budsjettforslag
om utfasing av tilskuddsordningen til samlivskurs, og viser til
at disse partier har som ambisjon at dette forebyggende formålet
skal styrkes i kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
at det over til denne posten er gitt små tilskuddsbeløp til mange
ulike aktører. Disse medlemmer viser til Prop. 1
S (2013–2014) der man i stedet ønsker å prioritere satsing på Bufdir/familieverntjenestene
sitt arbeid med voldsutsatte barn og familiene deres, samt til arbeidet
med familier med høyt konfliktnivå.
Disse medlemmer viser til at
det for barn er viktig å vokse opp med trygge og stabile voksenpersoner
og gode sosiale nettverk, og er usikker på hva komiteens flertall
legger i begrepet forpliktende foreldreskap. Disse medlemmer er
enig i at det er viktig å hindre samlivsproblemer, samt at foreldre
etter samlivsbrudd har et godt samarbeid.
Komiteen støtter økning
til familieverntjenestens forebyggende arbeid for å sikre gode oppvekstvilkår
og tidlig innsats tilpasset den enkelte families behov. En velfungerende
og stabil familiesituasjon er noe av det viktigste for å forebygge
problemer i oppveksten. Komiteen er derfor opptatt
av at familiene som trenger det får nødvendig hjelp så tidlig som mulig.
Komiteen vil videre
fremheve at behandlingstilbudet for unge voldsutøvere og til barn
utsatt for vold i nære relasjoner styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og vil fremheve at regjeringen
foreslår å styrke behandlingstilbudet til unge voldsutøvere og barn
utsatt for vold og seksuelle overgrep. Flertallet viser
til at regjeringen legger stor vekt på et velfungerende behandlingstilbud
for denne gruppen. Flertallet merker seg at det derfor
foreslås å omdisponere ytterligere 2 mill. kroner til formålet.
Midlene foreslås benyttet til et samarbeidsprosjekt med stiftelsen
Alternativ til vold for å styrke behandlernes kompetanse på vold
og seksuelle overgrep, og til å øke familieverntjenestenes behandlingskapasitet
på området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er avgjørende med
et profesjonelt, fungerende familievern med gode kunnskaper og god
kapasitet. Flertallet mener videre det er svært viktig
å ta i bruk all god familievernkapasitet, også privat og ideell
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer
at Høyre og Fremskrittspartiet vil ta i bruk all god familievernkapasitet,
også i privat og ideell virksomhet uten at bevilgningen styrkes.
En slik formulering, uten at det gis økte bevilgninger, vil måtte
finansieres av de eksisterende tiltakene i regi av Kirkens familierådgivningskontor,
og disse medlemmer kan derfor ikke støtte dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å øke bevilgningen
til familievernets driftsutgifter med 3 mill. kroner, og familievernets spesielle
driftsutgifter med 2 mill. kroner. Dette gir en økning av bevilgningen
til driftsutgifter i familievernet på 5 mill. kroner. Flertallet merker
seg samtidig at bevilgningen på post 70 om tilskudd til kirkens
familieverntjeneste videreføres fra Prop. 1 S (2013–2014).
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forpliktende
foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid
mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns
oppvekst. Dette flertallet er derfor glad for at
de rød-grønnes svekkelse av det statlige og kirkelige familievernet ikke
videreføres av den nye regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det for barn er viktig å vokse opp med trygge og stabile
voksenpersoner og gode sosiale nettverk, og er usikker på hva komiteens
flertall legger i begrepet forpliktende foreldreskap. Disse
medlemmer er enig i at det er viktig å hindre
samlivsproblemer, samt at foreldre etter samlivsbrudd har et godt
samarbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti har som mål at hele familievernet i
løpet av stortingsperioden skal gis et betydelig større rom for
mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving.
Dette medlem vil bemerke at tilskuddet
som Bufdir overfører til Stiftelsen Kirkens familievern, bør bli
gitt til organisasjonens sekretariat, som så fordeler midlene til
det enkelte familievernkontor organisasjonen eier, for å sikre en
forutsigbarhet som setter organisasjonen i stand til å levere gode
og målrettede tilbud til brukerne.
Komiteen viser til
forslagene som er lagt fram i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) og støtter dette.
Komiteen viser til at prosentandelen barn med kontantstøtte
har gått ned år for år og at det mottas kontantstøtte for om lag
30 pst. av barn i kontantstøttealder. Gjennom utbygging av barnehagekapasitet, reduserte
barnehagepriser og omlegging av kontantstøtten slik at barn mellom
13–18 måneder har en høyere sats, har familiene fått mulighet til
å tilpasse sine behov og kombinere arbeid og omsorg. Komiteen ser
at omleggingen av støtteordningen der barn mellom 13–18 måneder
får en høyere sats fordi tilbudet om barnehageplass for denne gruppa
har vært begrenset, har fungert etter hensikten. I tilleggsproposisjonen
er derfor anslaget på posten oppjustert med 30 mill. kroner på grunn
av dette.
Komiteen har merket seg at regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen,
har økt kontantstøtten til 6 000 kroner. Dette utgjør en merkostnad
på 199 mill. kroner.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) er lagt inn ytterligere påplussinger på posten
med 20 mill. kroner for å møte økt bruk av kontantstøtte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at dette finansieres ved at det ikke innføres to barnehageopptak
pr. år og at satsen for barnehageplass øker.
Disse medlemmer registrerer også
at sysselsettingsandelen er lavere for mødre med barn som er 1 og
2 år og mottar kontantstøtte, enn for tilsvarende mødre som ikke
mottar kontantstøtte.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig fordi det reduserer livslønnen og gir dårligere pensjonsutbetaling
for kvinner enn for menn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens mål hvor det erkjennes at hver enkelt familie er
forskjellig og har ulike behov og merker seg at regjeringen derfor
legger vekt på å sikre familier fleksibilitet og frihet til å velge
de løsningene som passer dem best. Flertallet mener
kontantstøtten gir alle familier en økonomisk mulighet til å tilbringe
mer tid sammen med sine barn i deres første leveår, en mulighet flertallet anser
som viktig for å sikre familier reell frihet til å innrette familiehverdagen
slik de selv ønsker.
Flertallet finner videre å kunne
legge til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres
som følge av økt kontantstøtte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at en del
kommuner allerede i dag praktiserer løpende opptak, men at utfordringen
rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. Dette flertallet ber
derfor regjeringen snarest starte arbeidet med kunnskapsinnhenting
om kostnader og muligheter for innføring av en mer fleksibel opptaksordning
uavhengig av når på året barnet er født. Dette flertallet vil
påpeke at to faste hovedopptak heller ikke er en fullgod løsning,
og har for øvrig merket seg at Utdanningsforbundet støtter at regjeringen
ikke starter innfasing av løsningen hvor alle kommuner pålegges
å innføre to hovedopptak i barnehagen.
Dette flertallet merker seg videre
at satsen for foreldrebetaling i barnehage kun er justert for prisstigning,
som ikke medfører noen reell økning i satsen fra 2013 til 2014. Dette
flertallet vil samtidig påpeke at det i budsjettforslaget
er tatt høyde for antatt nedgang i etterspørsel etter barnehageplasser
som følge av at foreldre selv velger å ikke ha barna i barnehage.
Dette innebærer ikke et kutt, men skjer som følge av at økning i
satsen for kontantstøtte gir familien større valgfrihet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er viktig
med en betydelig styrking av familiens valgfrihet, blant annet gjennom
økt økonomisk støtte til småbarnsfamilier. Flertallet mener
videre at økt kontantstøtte fører til slik fleksibilitet.
Flertallet vil understreke at
trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvillkår. Formålet med
kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen
med barna. Flertallet viser til at gjennom budsjettforliket
økes kontantstøtten til 6 000 kroner for ettåringene. Flertallet viser
til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet
og mer tid sammen med barna. Det gir større muligheter for de som
ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å
ha barna i barnehage får større muligheter til det, i og med at
etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe som følge
av økt kontantstøtte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer
at det i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), legges opp
til å øke kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år. Disse
medlemmer viser til at flertallet finansierer dette med et
betydelig kutt på 344 mill. kroner i barnehagebevilgningen. Dette
betyr om lag 4 100 færre barnehageplasser, noe som medfører at den
skrittvise opptrappingen mot målet om rullerende opptak fjernes samtidig
som barnehageprisene øker. Disse medlemmer mener
dette fører til mindre valgfrihet for foreldrene og støtter derfor
ikke denne prioriteringen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at kontantstøtte i dag kun kan gis med hel eller halv sats,
og at halv sats fordrer at barnet har en maksimal oppholdstid i
barnehage på under 20 timer. For mange vil det i praksis si maks
en dag i barnehage, siden mange kommuner ikke har barnehager med
mindre enn 10 timers daglig åpningstid. Dette medlem mener
en langt mer fleksibel ordning må etableres, der en dag i barnehage kun
må tilsvare trekk i en dags kontantstøtte. Da kan foreldre enklere
finne de beste løsningene for sine familier, og en bedre valgfrihet
sikres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er finnmarks- og svalbardtillegget
i barnetrygden fjernet med begrunnelse i at medianinntekten etter
skatt for husholdninger med barn ligger over landsgjennomsnittet
og fortsatt vil gjøre det ved denne reduksjonen. Disse medlemmer mener
det er rett å videreføre tillegget med bakgrunn i at det er behov
for tiltak som stimulerer til bosetting i landsdelen, og at dette
er et viktig grep for å få barnefamilier til å bli boende.
Komiteen viser til
brev fra Barne-. likestillings- og inkluderingsdepartementet til
Stortinget av 15. november 2013, hvor det fremgår at grunnet tekniske
forhold er det ikke mulig å gjennomføre forslaget med iverksetting
fra 1. januar 2014. Departementet varsler at iverksetting 1. april
2014 vil være mulig.
Komiteen vil understreke
betydningen av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for
familie- og likestillingspolitikken, og mener utredningsvirksomhet
og tilskuddsordninger understøtter arbeidet for likestilling og
et bedre diskrimineringsvern for alle.
Komiteen vil understreke betydningen
av en tilskuddsordning til de frivillige organisasjonene som kan
supplere og korrigere det offentlige familie- og likestillingspolitiske
arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer
at regjeringen Solberg legger opp til en reversering av viktige
virkemidler på likestillingsområdet. Dette synliggjøres bl.a. på
dette kapittelet, gjennom å reversere forslag om et nasjonalt veiledningssenter
og program mot seksuell trakassering slik det var foreslått i Prop.
1 S (2013–2014).
Komiteen merker seg
at midlene foreslått i Prop. 1 S (2013–2014) kuttes med 4 mill.
kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og at dette kuttet består
i å likevel ikke i 2014 gjennomføre etablering av en nasjonal veiledningstjeneste
og utvikle et landsdekkende program mot seksuell trakassering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til regjeringspartienes
politiske plattform hvor det fremgår at regjeringen vil styrke den
universelle likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern
for alle, uavhengig av funksjonsevne, religion, legning, etnisk bakgrunn
eller kjønn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, erkjenner eksisterende
likestillings- og diskrimineringsutfordringer, og fremhever derfor
regjeringens mål om å styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern
for alle ved å fremme forslag om en universell likestillings- og
diskrimineringslov. En slik lov vil samle de forskjellige diskrimineringsgrunnlagene
under ett, som vil gi en mer brukervennlig likestillings- og diskrimineringslovgivning. Flertallet merker
seg regjeringens forslag om å basere likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet
på eksisterende ressursmiljøer.
Flertallet fremhever at vold
og tvang i nære relasjoner er alvorlige utfordringer innen kjønnslikestilling
og merker seg at regjeringen vil styrke kompetansen i det samlede
offentlige hjelpeapparatet, og bedre koordineringen av arbeidet
med å bekjempe disse utfordringene. Flertallet fremhever
videre regjeringens mål om å gjennomføre et kompetanseløft for de
kvinnedominerte yrkene, som er et viktig tiltak for å nå målet om
reell likestilling innenfor arbeidsmarkedet. Her vises det blant
annet til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
om å øke bevilgningsforslaget med 10 mill. kroner for å bedre lederutdanningen
for styrere i barnehager.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt er store
kjønnsspesifikke likestillingsutfordringer, og at det derfor fortsatt
er behov for innsats for å redusere disse forskjellene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti merker seg at midlene foreslått
i Prop. 1 S (2013–2014) til en egen tilskuddsordning som del av
programmet Likestilte kommuner, ikke prioriteres i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014), der dette tilskuddet foreslås avviklet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å gi tilskudd til et utvalg
kommuner for å fremme likestillingsperspektivet i politikk og tjenesteyting
som en oppfølging av programmet Likestilte kommuner. Disse
medlemmer mener dette må ses i sammenheng med kommunevalget
i 2015 og at et slikt program kan være med på å motivere flere kvinner
til å delta i kommunepolitikken.
Komiteen merker seg
at midlene til Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) i Prop. 1 S (2013–2014)
foreslås overført til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og at
ansvaret for å vurdere tilskudd til HBRS overføres fra Barne- og
likestillingsdepartementet (BLD) til HOD.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at tilskuddsmidlene foreslått
brukt under post 70 er til tiltak og prosjekter for å fremme kjønnslikestilling,
og tilskudd til frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer merker seg at
det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å overføre en del av oppgavene
Reform – Ressurssenter for menn nå har, til Bufdir.
Disse medlemmer merker seg at
det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til
å støtte opp under trepartssamarbeidet om likestilling i arbeidslivet,
og 2 mill. kroner i økt ramme for tilskuddsordningen til familie-
og likestillingspolitiske organisasjoner. Disse medlemmer merker seg
videre at disse bevilgningene ikke foreslås i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Reform – ressurssenter for menn har fått sine bevilgninger
over denne posten. I Prop. 1 S (2013–2014) foreslo den rød-grønne
regjeringen å legge tilskuddet til Reform inn under Bufdir som en
del av endringen i likestillingsapparatet. I Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) reverserer regjeringen endringene i likestillingsapparatet.
Som en konsekvens av dette foreslår disse medlemmer å flytte
0,8 mill. kroner til Reform tilbake til kap. 846 post 70 fra kap.
850 post 1.
Disse medlemmer øker derfor bevilgningen på
denne posten med 0,8 mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen ser at dagens handlingsplan
for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) har en funksjonstid
ut 2013, og mener at den skal legge til rette for en kunnskapsbasert
tilnærming og en effektiv bruk av ressurser. Komiteen mener
det både er riktig og viktig å videreføre arbeidet på dette fagområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter
at handlingsplanen legges frem i 2014.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteen merker seg
at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en økning i bevilgningen
til tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid,
opp til 8,2 mill. kroner, og at dette skal dekke Norges deltakelse
i EU-program på BLDs ansvarsområder. Komiteen merker
seg videre at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) påpekes at det
i de senere år har vært relativt store overføringer av ubrukte bevilgninger
på denne posten, og at dette tilskuddet derfor foreslås redusert
med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti forutsetter at denne reduksjonen
ikke er til hinder for framtidig deltakelse i EU-programmet.
Komiteen har merket
seg at den planlagte strategiendringen i 2012, hvor det skulle legges
mer vekt på veiledning, har vært virkningsfull og antallet klagesaker
har gått ned. Komiteen merker seg at hovedtyngden
av veiledningssaker gjelder arbeidsliv og at dette området er et
av 4 hovedområder for ombudet i 2014. Komiteen har
for øvrig ikke merknader til ombudets mål og strategier for 2014
slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen vil peke
på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor
det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns
oppvekstvilkår.
Komiteen viser til redegjørelsen
for Barneombudets arbeid i Prop. 1 S (2013–2014) og merker seg strategiene
og tiltakene ombudet vil prioritere i 2014. Komiteen merker
seg at ombudet vil arbeide for at barn ikke blir utsatt for tvang
i noen offentlig institusjon, at barn skal sikres et godt kommunalt
helsetilbud og at barn med psykiske og fysiske helseproblemer skal
få den hjelpen de har behov for. Videre at ombudet skal arbeide
for at rettsapparatet er barnesensitivt, og at en prioritert oppgave
vil være å gjøre barn kjent med barnekonvensjonen og Barneombudet
– og at programmet for Grunnlovsjubileet 2014 er tenkt å bidra til
dette. Videre at barn skal få oppfylt retten de har til utdanning
i en trygg og inkluderende skole, at barn har reell tilgang til
nasjonale og internasjonale klageorgan og at barns retter internasjonalt styrkes.
Komiteen vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet
og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at det er høye kostnader knyttet til det å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser
videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet
ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon
knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke
at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har
merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet, i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås prisjustert
og dermed vil utgjøre 46 920 kroner pr. barn i 2014.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker
at adopsjonsstøtten skal økes betydelig utover prisjustering i kommende
år.
Komiteen viser til
at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjørelsesmyndighet
i tvangssaker i barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven. Komiteen viser
til at over 90 pst. er saker etter barnevernloven.
Komiteen merker seg at fylkesnemndene
har arbeidet målbevisst for å redusere restanser og få til en raskere
behandling av innkomne saker. Fylkesnemndene fikk i revidert nasjonalbudsjett
for 2012 tilført 10 mill. kroner til tiltak for å bedre saksbehandlingstiden,
og komiteen merker seg at midlene er brukt til å
ansette flere nemndledere. Dette har gitt resultater, og komiteen er
fornøyd med at forskjellen i tid for fastsetting av møtetiden mellom nemndene
er redusert med 10 uker i løpet av 2012. Komiteen viser
til at flere gamle saker nå er avsluttet og restansene er redusert
med bakgrunn i denne bevilgningen og det målbevisste arbeidet som
er gjort. Komiteen merker seg den store økning på 12
pst. flere saker i 2012 kontra 2011.
Komiteen mener det
er viktig at alle barn og unge er sikret likeverdige tilbud, og
at det er lagt til rette for at alle har like muligheter for utvikling
uavhengig av familie og sosial bakgrunn eller hvor i landet en bor. Komiteen vil
vise til FNs konvensjon om barnerettigheter som et grunnlag for
utformingen av politikken på dette området.
Komiteen viser til at det har
vært en kraftig satsing på det kommunale barnevernet blant annet med
nye stillinger, nye krav til kommunenes tilsyn med barn i fosterhjem
og kompetansehevende tiltak. Komiteen merker seg
at det er flere barn som trenger hjelp fra barnevernet, og at det
fremdeles er behov for å øke kapasiteten og kompetansen i barnevernstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig med god kompetanse i barnevernet. Disse medlemmer viser
til riksrevisors bemerkning i Dokument 1 (2013–2014) om barnevernsbarns
mangelfulle tilbud på utdanning og dårlig oppfølging av barn i statlige
barnevernsinstitusjoner når det gjelder dette, og mener dette må følges
nøye opp videre. Både når det gjelder organisering og bruk av ressurser
er det etter disse medlemmers mening viktig å forbedre,
for å utnytte de ressurser som bevilges til beste for barna.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil påpeke det offentliges særskilte
ansvar for å gi særskilt beskyttelse og omsorg til barn som trenger
det. Flertallet vil derfor uttrykke tilfredshet med
at regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av barnevernsfeltet
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Flertallet vil
særlig vise til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar
med barn i fosterhjem, slik at dette kan settes i gang allerede
fra 1. februar 2014 ved å øke bevilgningene til dette formål med
15 mill. kroner. Flertallet finner dette viktig for
å styrke rettssikkerheten og tryggheten til barn under barnevernets
omsorg. Flertalleter
videre opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet,
og vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig
satsing for den nye regjeringen. Flertallet mener
det å lykkes i skole og utdanning er en av enkeltfaktorene som har
størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv, og støtter
regjeringens forslag om en egen satsing på 10 mill. kroner til tiltak som
skal gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang.
Komiteen viser til
at denne posten dekker blant annet utgifter til ulike forebyggende
tiltak og kompetansebygging. Komiteen merker seg
at i Prop. 1 S (2013–2014) ønsker man å styrke kompetansen om vold
og seksuelle overgrep mot barn for barnevernsansatte. Komiteen merker
seg også at det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse for barn
på flukt, som en oppfølging av Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på
flukt, og mener at dette er positivt.
Komiteen har også merket seg
at Statens Helsetilsyn er foreslått styrket med 4 mill. kroner i
2013 til stillinger som skal jobbe med tilsyn på barnevernsområdet.
Komiteen har merket seg programmet
for familierettledning, Nurse Family Partnership, som et tiltak
som kan brukes for å satse på forebyggende tiltak av psykososiale
problemer blant barn og unge.
Komiteen viser til at man i Prop.
1 S (2013–2014) følger opp utviklingen av vold og overgrep mot barn.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår regjeringen å bevilge 10
mill. kroner til tiltak rettet mot å gi barn under barnevernets
omsorg bedre tilpasset skolegang, blant annet ved å styrke samarbeidet
mellom skole og barnevern slik at flere barn i barnevernet fullfører
sin skolegang.
Komiteen har videre merket seg
at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått 3,5 mill. kroner til
omfangsundersøkelser av vold mot barn. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
foreslås det derimot å prioritere konkrete tiltak framfor flere
utredninger på dette området, og det foreslås derfor at bevilgningen
i stedet omfordeles til behandlingstilbudet for unge voldsutøvere
og stimuleringsmidler til foreldreveiledning og andre omsorgsendrende
tiltak, med henholdsvis 2 mill. kroner og 1,5 mill. kroner. Det
vises til omtale under kap. 842 post 21 og kap. 854 post 61.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser at regjeringen i 2014
har prioritert behandlingstilbud og veiledning knyttet til vold
mot barn fremfor å igangsette en omfangsundersøkelse. Flertallet mener
det er en riktig prioritering, men understreker også at det er viktig
at regjeringen iverksetter gode rutiner for å kartlegge omfanget
av vold mot barn. Flertallet mener det er svært viktig
at vold og overgrep mot barn i størst mulig grad blir forebygget,
og at det blir avdekket så tidlig som mulig. Flertallet er
derfor svært tilfreds med at regjeringsplattformen signaliserer
viktigheten av et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjon,
barnehage, skole, politi og Nav. Flertallet mener
at barnevernets kompetanse knyttet til vanskelige samtaler med barn
må ligge i barnevernspedagogutdanningen, og ikke som en symbolbevilgning
i ett enkelt statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014)
er det foreslått 5,5 mill. kroner til å utarbeide et felles opplæringsprogram
og holde felles opplæring for ulike faggrupper i kommunene i hvordan
snakke med barn om vold og seksuelle overgrep. I tilleggsproposisjonen foreslås
det derimot at dette tiltaket likevel ikke gjennomføres i 2014.
Komiteen viser til
at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes forslaget til bevilgning
på kap. 854 post 21 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
overrasket over at det kuttes 3.5 mill. kroner til omfangsundersøkelser
av vold mot barn i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse midlene
omfordeles til behandlingstilbud og veiledningstilbud. Disse
medlemmer mener at omfangsundersøkelsen er avgjørende for
kunnskap om hvilke tiltak som trengs og hvor mange barn som er utsatt
for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, og er skuffet over
at regjeringen kutter bevilgningen til dette viktige tiltaket.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i
nære relasjoner, der innstillingen sier følgende:
«Komiteen vil understreke behovet for statistikk hva
gjelder vold mot barn.
Komiteen viser til at UNICEF
Norge under høring påpekte at det fortsatt er behov for mer og bedre kunnskap
og oversikt om vold og overgrep som rammer barn og unge. Det statistikkgrunnlaget
vi har i dag, begynner å bli utdatert. Komiteen viser til at vi mangler
relevant statistikk om vold mot barn, herunder barn som vitne til
vold i sentrale registre i politiet. Kunnskap om, og synliggjøring
av volden, er nødvendig for å iverksette riktige tiltak.
Komiteen
viser til at regjeringen har bedt Nasjonalt kunnskapssenter om vold
og traumatisk stress (NKVTS) om å gjennomføre en landsomfattende omfangsstudie
av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Denne vil omfatte
barn i den forstand at NKVTS vil spørre om voldserfaringer fra barndommen.
På
denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre følgende:
'Stortinget ber regjeringen sørge
for bedre og mer kontinuerlig statistikk om vold og overgrep mot barn,
herunder barn som vitne til vold.'»
Disse medlemmer ser at det i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er kuttet i opplæringsprogrammet
for ulike faggrupper i kommunene i å snakke med barn om vold og
seksuelle overgrep, den såkalte «Barnesamtalen». Disse medlemmer mener
at regjerningen med disse to kuttene viser at de ikke prioriterer
gode tiltak som kan forebygge og avdekke overgrep og vold. Disse
medlemmer mener at dette er et opplæringsprogram som ansatte
i kommunene ville hatt stor nytte av, og at tiltakene kunne bidratt
til å avsløre vold og overgrep i nære relasjoner, som ofte kan være
vanskelig å avdekke uten god kompetanse om temaet.
Disse medlemmer er positiv til
å etablere et nasjonalt opplæringstilbud når det gjelder håndteringer
av undersøkelser i barnevernet, og støtter at det settes av 9,5
mill. kroner til dette. Disse medlemmer støtter også
arbeidet som gjøres for å bedre barns medvirkning som en integrert
og naturlig del av arbeidsmetodene og holdningene i hjelpeapparatet,
og støtter opp om at det settes av 5,5 mill. kroner til kompetansemidler
der kommunene kan søke om å delta.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å undersøke hvor stort omfanget er når det gjelder vold mot
barn for å kunne sette inn tiltak som kan målrettes enda bedre.
Det å omprioritere til behandlingstilbud og veiledning vil etter disse
medlemmers vurdering ikke kunne erstatte det formålet omfangsundersøkelsen
var ment å være.
Komiteen merker seg
at det er satt i gang evaluering av kommisjonen i 2013, og avventer
resultatene av denne for å se om det skal gjøres endringer i kommisjonsarbeidet
og sammensetningen.
Komiteen mener det
fremdeles er behov for økt kapasitet i barnevernet, og at det også
er behov for å utjevne forskjellen i kommunene. Komiteen mener
at en styrking av barnevernet med flere stillinger vil sikre barn
et likeverdig tilbud. De senere års målrettede satsing på flere
stillinger og økt kompetanse, er etter komiteens mening
rett vei å gå.
Komiteen viser til at i Prop.
1 S (2013–2014) er det foreslått 2 mill. kroner over kap. 854 post
61 til stimuleringsmidler til foreldreveiledning og andre omsorgsendrende
tiltak. Foreldreveiledning kan gi foreldre kunnskap om hva som fremmer
god tilknytning og gode livsvilkår for barn, og bidrar til å styrke foreldrenes
muligheter til å gi sine barn en god, trygg og forutsigbar omsorg.
Dette kan forhindre skjevutvikling hos barna. Komiteen viser
til at regjeringen foreslår å omprioritere ytterligere 1,5 mill.
kroner til dette formålet, fra kap. 854 post 21. Samlet bevilgning
til formålet blir dermed 3,5 mill. kroner.
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning på kap. 854 post 61 økes med 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er av den klare oppfatning at
fremtidens barnevern må ivareta hele familien, men at hovedfokuset
alltid må være barnas rettigheter og at prinsippet om barnets beste
skal være avgjørende. Barnevernstjenesten skal være en viktig hjelpeinstans
for familier med problemer, og er derfor avhengig av tillit for
å kunne utføre dette arbeidet på en forsvarlig og tillitvekkende
måte. Det kommunale barnevernet er nærmest til å utføre denne oppgaven, og
det er førstelinjetjenesten som har best kunnskap til å hjelpe den
enkelte familie. Saksbehandlingen må være både grundig og effektiv.
For å kunne gi et best mulig tilbud mener flertallet det
er svært viktig å ta i bruk all tilfredsstillende barnevernskapasitet, også
privat og ideell. Flertallet ber regjeringen følge
opp, og sikre, at private og ideelle tilbydere av barnevernstjenester
blir benyttet, og viser for øvrig til sine merknader i Innst. 395
L (2012–2013) og regjeringens mål for et bedre barnevern.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener at det er viktig å ha tilstrekkelige institusjonsplasser
med høy utnyttelse, og at kapasiteten i de offentlige institusjonene
må utnyttes først. Disse medlemmer mener at ideelle
og private institusjoner er et viktig supplement.
Disse medlemmer registrerer
at det ikke er noen øking på posten, og dersom all tilfredsstillende barnevernskapasitet
skal utnyttes slik flertallet ønsker, må bevilgningen økes.
Komiteen merker seg
at alarmtelefonen for barn og unge i Kristiansand nå blir et permanent
tilbud med avtale mellom kommunen og staten.
Komiteen viser til forsøk som
er gjennomført i flere kommuner for å sikre tidlig intervensjon,
samarbeid og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukende
foreldre. Komiteen viser til at disse forsøkene har
gitt gode resultater.
Komiteen merker seg
at egenandelen når det gjelder barnevernstiltak knyttet til enslige
mindreårige asylsøkere og flyktninger øker fra 15 524 kroner til
16 050 kroner per barn i Prop. 1 S (2013–2014), noe som tilsvarer
prisjusteringen. Komiteen merker seg videre at det
foreslås å redusere andel av utgifter som skal refunderes fra 100
pst. til 90 pst. av utgiftene utover den kommunale egenandelen,
og støtter dette.
Komiteen viser til at bevilgningen
skal dekke refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for
enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som blir bosatt i
kommunene. Utgiftsnivået på posten avhenger av antall barn som blir
bosatt, andelen av de enslige mindreårige som har behov for tiltak
fra barnevernet og utgiftene per tiltak.
Komiteen merker seg at i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) ventes nå at et høyere antall barn blir bosatt
i 2013 enn det som lå til grunn for Prop. 1 S (2013–2014). Isolert
sett tilsier dette et økt bevilgningsbehov på 22,4 mill. kroner.
Komiteen har videre merket seg
at i Prop. 1 S (2013–2014) ble det foreslått at kommunene kun skulle
få refundert 90 pst. av sine utgifter utover egenandelen. Komiteen merker
seg at den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra
foregående år som behandles i 2014. Forslaget anslås å redusere
refusjonsutbetalingene med ytterligere 120 mill. kroner i 2014 sammenlignet
med Prop. 1 S (2013–2014). Regjeringen vil vurdere endringer i utformingen
av ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo å redusere statens
refusjon til kommunenes barnevernstiltak for enslige mindreårige
asylsøkere.
Flertallet viser videre til den
utviklingen som har vært, fra at 30 pst. av kommunene benyttet seg
av refusjonsordningen i 2010, til at det nå gjøres mer rutinemessig
for alle kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet er
opptatt av at det foretas en individuell vurdering i hvert enkelt
tilfelle, slik loven forutsetter. Flertallet viser
videre til at 120 mill. kroner nå er omprioritert til kap. 821 post
61, som er det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige
flyktninger og forutsetter at endringen i posteringen bidrar til
at de kommuner som gjør en jobb med å bosette de enslige mindreårige
asylsøkere får midler som kompenserer for egenandelsøkningen i barnevernstiltak
for denne gruppen.
Komiteen viser til
at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres bevilgningsbehovet
på posten med 1 mill. kroner på grunn av forslaget om redusert tilleggskvote
for overføringsflyktninger.
Komiteen viser til at til sammen
foreslås bevilgningen på kap. 854 post 65 redusert med 98,6 mill.
kroner i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det i finansinnstillingen, Innst.
2 S (2013–2014), er lagt inn 120 mill. kroner under generelle integreringstiltak,
for delvis å redusere kuttene i Prop. 1S (2013–2014) og Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014), men registrerer at dette er endret i kommunalkomiteens
innstilling, slik at økningen er lagt på post 61 og ikke på post
60 som det fremgår av finansinnstillingen.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, i finansinnstillingen (Innst.
2 S (2013–2014)) har styrket kap. 845 post 65 i Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets budsjett med 120 mill. kroner. Dette
vil fjerne forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere andelen
av utgiftene som kan refunderes av staten fra 100 pst. til 90 pst.
av utgifter som overstiger egenandelen. Disse medlemmer viser
til brev fra KS til kommunene og innspill fra flere kommuner og
organisasjoner som varsler at å redusere andelen av utgiftene som
kan refunderes av staten for kommunenes tiltak for enslige mindreårige
asylsøkere, kan føre til at flere kommuner bygger ned tiltak. Disse
medlemmer viser videre til opplysninger fra IMDI om at gjeldende
ordninger har bidratt til at enslige, mindreårige asylsøkere har
blitt relativt raskt bosatt. Disse medlemmer er kritiske
til regjeringspartienes forslag om at kommunene kun skal få refundert
80 pst. av sine utgifter utover egenandelen til barnevernstiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Dette kan få svært uheldige
konsekvenser for bosettingen og oppfølgingen av enslige mindreårige
asylsøkere. Regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti
foreslår i sin budsjettavtale at kap. 821 post 61 økes med 120 mill.
kroner som kompensasjon for kuttet på 240 mill. kroner på kap. 854
post 65.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
glad for at kuttet i kommunenes refusjoner til deres utgifter til
enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, som først ble kuttet
med 10 pst. i Prop. 1 S (2013–2014), og som i Prop. 1 S Tillegg
(2013–2014) ble ytterligere kuttet med 10 pst., ble reversert med
10 pst. i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre, jf. kap. 821 post 60 i Innst. 2 S (2013–2014).
Komiteen viser til
at målet for bevilgningen under denne posten er et bedre barne-
og ungdomsvern, og at denne posten er benyttet til to tilskuddsordninger,
tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet, og til utvikling
og samhandlingsprosjekter i barne- og ungdomsvernet. Komiteen mener
at dette er viktige tilskudd som bidrar til engasjement og medansvar. Komiteen viser
til at tiltak i Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
skal lyses ut med egne tildelingskriterier, og merker seg at det
samme kan være aktuelt når det gjelder Handlingsplan mot vold i
nære relasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til merknad fra
Høyre og Fremskrittspartiet til post 60, og mener det er viktig
i tillegg å satse på utvikling av økt kompetanse i barnevernssektoren.
Dette er avgjørende for å sikre gode forebyggende tiltak og tilrettelegging
for vanskeligstilte familier. Flertallet mener det
er viktig at regjeringen følger opp arbeidet med kompetanseutvikling
i barnevernet.
Komiteen er kjent
med at denne bevilgningen går til forskning og utvikling av nye
metoder rettet mot barn og unge med alvorlige adferdsproblemer, og
implementeringen av disse. Komiteen merker seg at
størsteparten av bevilgningen går til Adferdssenteret, som har det
nasjonale ansvaret. Komiteen er fornøyd med at det
opprettes modul rettet mot ledelse av barnevernsinstitusjoner på
mastergradsnivå.
Komiteen viser til
at alle barnevernsvedtak fattes i kommunene, noe som styrer inntaket
når det gjelder det statlige barnevernet. Komiteen merker seg
at antall barn som trenger tiltak øker, og mener det viktigste og
beste er å sørge for fosterhjem som er tilpasset det aktuelle barnets
behov. Komiteen er kjent med at altfor mange barn
venter på fosterhjem, og mener det er viktig å fortsette å rekruttere
flere fosterforeldre. Det er etter komiteens mening
viktig at nær slekt også er å betrakte som aktuelle, dersom barn
må flytte.
Komiteen mener det er viktig
å styrke fosterhjemtjenestene med nye stillinger og sørge for en enda
bedre kvalitet og kompetanse på fosterfamiliene.
Komiteen er opptatt av å legge
til rette for en god oppvekst for alle barn og mener at en god barndom
ikke bare varer hele livet, men i generasjoner. Komiteen er
av den klare oppfatning at fremtidens barnevern må ivareta hele
familien, men at hovedfokuset alltid må være barnas rettigheter.
Dette innebærer at barnevernstjenesten skal være en viktig hjelpeinstans
for familier med problemer, og derfor er avhengig av tillit for
å kunne utføre dette arbeidet på en forsvarlig og tillitvekkende
måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til merknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
i Innst. 395 L (2012–2013) og regjeringens mål for et bedre barnevern.
Komiteen vil understreke
at frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker, motiverer
til innsats, mobiliserer skaperkraft og omsorg og representerer
tradisjoner og kunnskap som utgjør den tredje vei i samfunnet mellom
stat og marked.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ber regjeringen følge
opp og sikre at private og ideelle barnevernstjenester blir benyttet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til betydningen av
at barneverntjenesten organiseres slik at det oppnås best mulig
kvalitet i tiltaket for hvert enkelt barn, til en lavest mulig pris.
For å sikre at fellesskapet kan gi best mulig hjelp til de barna
som trenger det, er det vesentlig at både kvalitet og pris alltid
vektlegges ved valg av tiltak, og at det beste og mest kostnadseffektive
tiltaket velges uavhengig av hvem som leverer tiltaket. Dette
flertallet mener private aktører er med på å sikre et mangfold
i behandlingstilbudet, samtidig som offentlige myndigheter setter
rammene og fører kontroll med kvaliteten. På denne måten dekkes
to viktige behov: Brukernes behov for tilpasset oppfølgning gjennom
et mangfold av enheter og institusjoner, og behovet for sikkerhet
knyttet til at alle som driver med offentlige midler skal ha høy
kvalitet og integritet i alt som gjøres. Dette flertallet vil
påpeke det uheldige i at regjeringen Stoltenberg valgte å begrense
samarbeidet med private aktører på bakgrunn av ideologi. Det sentrale
argumentet for bruk av private aktører må alltid være mangfold,
valgfrihet og kvalitet til barns beste. Dette flertallet ber
regjeringen sikre full åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet
hos alle leverandører, inkludert statlige tiltak, og innføre godkjennings-
og kontrollordninger med kvalitetskriterier for alle aktører. Dette
flertallet ber også regjeringen starte arbeidet med å legge til
rette for at kommunene friere skal kunne velge barnevernstiltak,
etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til
det enkelte barn. Dette flertallet vil fremheve at
hensynet til barnets beste, og hensynet til bærekraftig og effektiv
bruk av fellesskapets ressurser bør sikres ved at private og ideelle
tilbydere av barnevernstjenester likestilles med offentlige leverandører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til samarbeidsavtalen mellom
staten og ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester,
og ber om at den nye regjeringen slutter seg til denne så snart som
mulig, og at den videreutvikles. Disse medlemmer vil
peke på at en videreutvikling av avtalen bør innebære gode og fleksible
avtaler for ideelle aktører, arbeid for å løse pensjonsproblemet,
samt å involvere ideelle aktører mer i forskning, utvikling, og i
å utvikle et mangfold i behandlingstilbudet.
Disse medlemmer er opptatt av
å ta vare på de ideelle aktørene, nettopp fordi den idealismen og de
verdiene de står for, har en egenverdi i velferdssamfunnet.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å beholde de ideelle aktørene på barnevernsfeltet.
Disse medlemmene viser til at
hvis kommende anbudskonkurranser om barnevernsplasser som i dag
drives av ideelle aktører ikke forbeholdes disse, så vil ulikhetene
i pensjonskostnadene mellom ideelle og private barnevernsaktører,
kunne føre til at det ideelle innslaget på barnevernsfeltet blir
nedlagt.
Disse medlemmer vil at unntaket
i regelverket om offentlige anskaffelser, som gir oppdragsgiver
mulighet til å begrense konkurransen til å omfatte ideelle organisasjoner,
blir benyttet, slik at kommende anbudskonkurranser om plasser i
barnevernet som i dag drives av ideelle organisasjoner, forbeholdes ideelle
organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det offentlige i dag kjøper rundt
halvparten av sine barnevernstjenester hos ideelle eller private
barnevernstiltak. Disse medlemmer støtter den måten
anbudsrundene i dag gjennomføres på og viser til den omleggingen
som regjeringen Stoltenberg gjorde med å forbeholde de fleste anbud
til ideelle organisasjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at ideelle aktører i barnevernet har ledig kapasitet og høy
kompetanse, og at de driver mer kostnadseffektivt enn de statlige
institusjonene. Dette medlem ønsker derfor at ideelle
aktører brukes i økt grad, for å styrke den spisse enden av barnevernet
og bidra til høyere tjenesteproduksjon.
Komiteen viser til
at posten dekker utgifter til drift av omsorgssentra for barn og
unge, til å kjøpe plasser i private tiltak, og til bosetting av
enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen registrerer
at det er svingninger i behovet, og at det er usikkerhet i forbindelse
med antall barn som bor i omsorgssentrene til enhver tid. Det er
derfor, slik komiteen ser det, viktig at det gis
rom for slike svingninger.
Komiteenviser
tilgjennomsnittlig belegg i omsorgssentrene
i 2014 anslås nå til å være 70 barn, noe som er ti flere enn det
som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen viser til at i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det at bevilgningen på kap. 3856
post 4 derfor økes med 15,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber regjeringen vurdere
tiltak for å utjevne forskjellsbehandling av enslige mindreårige
asylsøkere over og under 15 år.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år ikke er
underlagt barnevernets omsorg. Slik forskjellsbehandling av barn
over og under 15 år har ført til sterk kritikk fra FN for brudd
på barns rettigheter etter barnekonvensjonen og diskriminering av
barn på bakgrunn av alder. Dette medlem ber regjeringen
vurdere tiltak for å rette opp denne skjevheten.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
at post 60 omfatter tiltak for å motvirke vold, mobbing, kriminalitet,
rasisme, diskriminering, radikalisering og andre negative trekk
i barne- og ungdomsmiljø. Komiteen mener det er viktig
å videreføre en slik satsing i storbyer hvor barn er mer utsatt. Komiteen merker
seg at tiltak for å bekjempe barnefattigdom er flyttet fra post
60 til ny post 61.
Komiteen viser til
ny post 61 og regjeringens forslag til en nasjonal tilskuddsordning
for barnefattigdom.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til regjeringens
fokus på å sikre barn trygge og sikre oppvekstsvilkår, og støtter
dette tiltaket som vil sikre vanskeligstilte barn og familier muligheter
til økt livsutfoldelse.
Komiteen mener samfunnet
bør ta et ekstra ansvar for å sikre at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier
blir inkludert på så mange arenaer som mulig på en likeverdig måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre, der det står at det skal utarbeides en tiltakspakke
rettet mot barn i fattige familier, jf. disse partienes felles representantforslag
(Dokument 8:125 S (2012–2013)).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettforliket mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor en tilleggsbevilgning
på 15 mill. kroner ble øremerket tilbud til barn av rusmisbrukere.
Komiteen vil peke
på pilotprosjektet FRI som drives av Kirkens Bymisjon. FRI følger
opp kriminelle rusmisbrukere som er ferdige med soning. Vesentlig
i arbeidet er å gi hjelp til å gjenoppta kontakt og samvær med egne
barn, som på denne måten får kontakt med og hjelp til å bygge gode
relasjoner til sine foreldre. Komiteen merker seg
at en rekke barnefamilier har kommet sammen igjen og barna kan få
en oppvekst med rusfrie foreldre. Komiteen vil også
peke på Blå Kors-tilbudet «Barnas stasjon». Barn som vokser opp
med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker, står ofte i fare
for å vokse opp i fattigdom. Å hjelpe familier med rusproblemer
er fattigdomsbekjempelse. «Barnas stasjon», som pr. i dag er etablert
seks steder i Norge, er et betydelig forebyggende tiltak for denne
risikogruppen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, henviser til budsjettforliket mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og foreslår
at det øremerkes henholdsvis 1 mill. kroner og 5 mill. kroner til
disse prosjektene i 2014.
Komiteen merker seg
behovet for Røde Kors sitt tilbud «Ferie for alle», som bidrar til
at mange barnefamilier som ellers ikke ville fått mulighet til det,
kan få anledning til å reise på ferie. Dette frivillig ledete tilbudet
sørget i 2013 for at 1 500 barn og voksne, sammen med omkring 300
frivillige, fikk en uke fylt med aktiviteter, lek og moro. Etterspørselen var
likevel større enn tilbudet, og Røde Kors måtte gi avslag til 700
deltakere, på grunn av manglende finansiering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forventer at tilbudet
«Ferie for alle» både kan bli finansiert og benyttet mer i 2014,
som følge av at det er et tilbud med en innretning som godt samsvarer
med formålet for tilskuddsordningen kommunene nå kan søke om midler
fra.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den nyopprettede tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Disse
medlemmer mener det er viktig å sikre tiltak der barn og
unge blir sikret livsutfoldelse. Disse medlemmer viser
til mindretallets budsjettramme i finansinnstillingen, totalbevilgningen
på posten er 96 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
å flytte 4 mill. kroner fra denne posten til kap. 857 Barne- og
ungdomstiltak, post 71 Utviklingsarbeid, som et øremerket tilskudd for
«Ferie for Alle»
Disse medlemmer reduserer derfor
bevilgning på denne posten med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til prosjektet «Ferie for alle» i regi av Røde Kors, der barn fra
familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi
får tilbud om å reise på ferieturer. Disse medlemmer vil
gi 4 mill. kroner til prosjektet «Ferie for alle».
Disse medlemmer viser til at
det er flyttet 4 mill. kroner fra kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post
61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom til kap. 857 Barne-
og ungdomstiltak, post 71 Utviklingsarbeid, og styrker denne posten
med 4 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten vil da være
26,456 mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale av Reform under kap. 846 post 70, og reduserer bevilgningen
på denne posten med 0,8 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2013–2014) opplyses at EUs ungdomsprogram Aktiv
ungdom i 2014 skal erstattes av programmet Erasmus +, og at dette
programmet skal bidra til at barn og ungdom skal kunne delta i internasjonalt
samarbeid og påvirke internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter. Komiteen viser
til at bevilgningen på dette kapitlet dekker lønn og utgifter til
varer og tjenester ved det nasjonale kontoret som forvalter programmene,
og at bevilgningen må sees i sammenheng med kap. 3859 EUs ungdomsprogram
som omhandler Europakommisjonens bidrag til drift.
Komiteen merker seg at EUs ungdomsprogram
skal bidra til å styrke ungdoms aktive medborgerskap og samfunnsengasjement.
Gjennom programarbeidet legges det opp til å øke ungdoms internasjonale
forståelse og toleranse.
Komiteen vil peke på at internasjonalt
engasjement bidrar til å bygge relasjoner mellom ungdom fra ulike
kulturer, og er et verdifullt supplement til lokale aktiviteter
i fritidsklubb, barne- og ungdomsorganisasjoner og idrettslag.
Komiteen viser til
at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har som formål
å drive forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til rollen
forbrukerne har i samfunnet. Instituttet medvirker med forskningsbasert
kunnskap til styresmakter, politikere, næringslivet, organisasjoner
og forbrukere. Komiteen viser til at i Prop. 1 S
(2013–2014) er det foreslått en bevilgning på 29,307 mill. kroner
i basisbevilgning.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) sier regjeringen at SIFO har påbegynt et
arbeid med å restrukturere virksomheten som kan forventes å gi en
innsparingsgevinst. Komiteen har videre merket seg
at bevilgningen reduseres med 3 mill. kroner. Bevilgningsreduksjonen
vil kreve ytterligere effektiviseringstiltak i 2014. Forslaget til bevilgning
på kap. 866 post 50 reduseres med 3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at samfunnet
er i konstant endring, og at utbudet av forbruksforskning er annerledes
i dag enn da SIFO ble startet. Flertallet ber derfor
regjeringen vurdere SIFOs virksomhetsområde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg innspillene som er kommet fra SIFO om varslet kutt som vil medføre
nedbemanning. Disse medlemmer støtter ikke reduksjonen
på 3 mill. kroner.
Komiteen understreker
at Forbrukerombudet ivaretar en viktig funksjon i en hverdag med
stadig mer kreativ markedsføring og ulike former for forbrukerkontakt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at det for den
jevne forbruker kan være vanskelig å forstå forskjellen på Forbrukerrådet,
som veiledende og rådgivende forbrukerorgan, og Forbrukerombudet, som
skal føre tilsyn med markedet. Flertallet ser derfor
behov for en vurdering av innretningen av dagens forbrukerpolitiske
virkemiddelapparat, og ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang
av dette feltet.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget.
Komiteen vil fremheve
betydningen av gode ordninger for familien når et barn kommer til
verden. Komiteen er enig om at foreldrepengene er
et viktig velferdsgode.
Komiteen har merket seg at regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen,
har økt engangsstønaden med 1 000 kroner. Dette utgjør en merkostnad
på 10 mill. kroner
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til samarbeidsavtalen
og vil fremheve at familiene skal gis valgfrihet og fleksibilitet.
Det er familien som er best kjent med sin situasjon og kan lage
de beste løsningene. Flertallet er fornøyd med at
fedrekvoten settes til ti uker samtidig som det åpnes for en tillitsbasert unntaksordning
etter objektive kriterier. Flertallet vil gi familier,
som av ulike grunner ikke kan ta ut de ti ukene, en fleksibilitet
som gjør at de ikke mister permisjonstid. Flertallet setter
verdien av valgfrihet og vilkåret «barnas beste» høyest i denne
saken.
Flertallet mener vi må ta fatt
i andre virkemidler for å fremme likestilling av kvinner og menn i
arbeidslivet, fremfor å frata familier frihet til selv å velge løsninger
de mener passer best. Flertallet fremhever regjeringens
mål om å bygge sin likestillingspolitikk på positive, stimulerende
virkemidler framfor tvang, blant annet ved å gjennomføre et kompetanseløft
for de kvinnedominerte yrkene, som er et viktig tiltak for å nå
målet om reell likestilling innenfor arbeidsmarkedet. Flertallet viser
også til regjeringens forslag om å fremme tiltak med sikte på at
flere skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer, for å
bidra til et mer kjønnsdelt arbeidsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at fedrekvoten ble utvidet med to uker til 14 uker fra 1. juli
2013, og at begge ukene var nye uker som ble tilført foreldrepermisjonsordningen. Disse
medlemmer mener det er viktig at mor og far likestilles
som foreldre, og mener at den store fellesdelen er med på å sikre
frihet for den enkelte familie. Disse medlemmer er
svært kritiske til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre
fjerner 4 uker av den kvoten som er forbeholdt far og mor. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringspartiene argumenterer
med at likestillingen er kommet så langt i dag, at fedre likevel vil
ta ut permisjon. Disse medlemmer viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) der det står:
«Det anslås at endringen vil gi en mindreutgift på 35
mill. kroner i 2014. Det legges da til grunn at deler av den permisjonen
som uten regelendringen ville blitt tatt ut av fedre i 2014, nå
vil bli tatt ut av mor. Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag
enn fedre, gir dette mindreutgifter til ordningen.»
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen anslår at langtidsvirkningen av denne endringen
kan utgjøre mellom 130–150 mill. kroner i innsparing.
Disse medlemmer vil også vise
til at partene i arbeidslivet har vært tydelige i sine advarsler
mot å svekke arbeidslinjen og kvinners stilling i arbeidslivet.
Både NHO-sjefen og LO-lederen har gjentatte ganger
uttrykt sterk støtte til fedrekvoten og barnehagepolitikken, og
tilsvarende pekt på de negative konsekvenser av kontantstøtten.
Disse medlemmer mener at regjeringen med
denne endringen i foreldrepermisjonsordningen, legger til grunn
mindre likestilling mellom foreldrene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig
Folkeparti slår fast at 10 uker av foreldrepermisjonens uker skal
være forbeholdt hver av foreldrene, noe som er i tråd med Kristelig
Folkepartis program. Dette medlem merker seg at dette
sikrer en innretning av foreldrepermisjonen som gir far klare rettigheter,
samtidig som den delen av permisjonen som er til felles fri fordeling
blir lang. Dette medlem mente at de rød-grønne var
i ferd med å gjøre permisjonsordningen for rigid, slik at veldig
mange foreldre opplevde at de fikk for lite handlingsrom. Dette
medlem ser at det kunne ført til at ordningen med definerte
uker til hver av foreldrene gradvis ville miste legitimitet og støtte
blant småbarnsforeldrene, og at hele ordningen med definerte uker
til far dermed kunne forsvinne. Dette medlem er glad
for at en god balanse nå er på plass, og at en egen fedrekvote dermed
er sikret på lang sikt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er videre tilfreds
med at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon økes for foreldre
som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Flertallet mener
at dette er et viktig og målrettet tiltak for de familier som trenger
det mest.
Flertallet, viser til at i budsjettforliket
økes engangsstønaden med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på
3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det
er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad
er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom
dem som er utenfor arbeidslivet, studenter og andre unge foreldre,
og dem som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon ytes til kvinner som
ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Disse medlemmer har merket
seg at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti foreslår å øke
engangsstønaden. Disse medlemmer mener det er viktig
å holde fast på arbeidslinjen og støtter ikke forslaget.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet,
og viser til at Kristelig Folkeparti har som målsetting å øke engangsstønaden
til 2 G i løpet av stortingsperioden.
Komiteen viser til
at Stortinget har sluttet seg til å gradvis øke kommunenes egenbetaling
ved bruk av institusjonsplasser. Komiteen er enig
i at dette vil gi et mer rett bilde av den faktiske kostnaden til tiltaket,
og bidra til å bedre samhandlingen mellom forvaltningsnivåa.
Komiteen merker seg
at posten gjelder tilskuddet fra Europakommisjonen til drift av
det nasjonale kontoret for EUs ungdomsprogram Erasmus +, jf. kap.
859.
Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2013–2014)
og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 3
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Kulturdepartementet |
300 | | Kulturdepartementet | 138 605 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 136 016 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 589 000 |
314 | | Kultur og samfunn | 36 440 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 200 000 |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 6 906 000 |
| 72 | Kultursamarbeid i nordområdene | 3 553 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 18 438 000 |
| 79 | Til disposisjon | 5 343 000 |
315 | | Frivillighetsformål | 1 579 730 000 |
| 21 | Forskning og utredning | 11 280 000 |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner | 1 200 000 000 |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler | 118 474 000 |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for
barn og unge | 53 751 000 |
| 74 | Frivillighetsregister, kan
overføres | 3 213 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 32 232 000 |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | 55 777 000 |
| 84 | Ungdoms-OL | 40 003 000 |
| 85 | Sjakk-OL | 65 000 000 |
320 | | Allmenne kulturformål | 880 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 77 | 135 195 000 |
| 21 | Forskning og utredning, kan
overføres | 11 478 000 |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 32 641 000 |
| 52 | Norges forskningsråd | 5 250 000 |
| 53 | Sametinget | 77 202 000 |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56 | 48 080 000 |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55 | 21 678 000 |
| 60 | Kulturkort for ungdom | 3 900 000 |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan
overføres | 202 000 000 |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres | 226 116 000 |
| 75 | EUs kulturprogram og audiovisuell sektor
m.m., kan overføres | 11 136 000 |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak på museums-
og arkivfeltet,
kan nyttes under post 1 | 29 288 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 29 365 000 |
| 79 | Til disposisjon, kan
nyttes under post 1 | 7 534 000 |
| 82 | Nobels fredssenter | 29 537 000 |
| 85 | Gaveforsterkningsordning | 10 000 000 |
321 | | Kunstnerformål | 436 745 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 15 551 000 |
| 72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning | 1 000 000 |
| 73 | Kunstnerstipend m.m., kan
overføres | 149 223 000 |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | 107 263 000 |
| 75 | Vederlagsordninger | 163 708 000 |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 418 260 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 17 053 000 |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 27 223 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 37 229 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 6 839 000 |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design | 279 478 000 |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur og design | 4 195 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 46 243 000 |
323 | | Musikkformål | 1 053 653 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 162 098 000 |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56 | 154 905 000 |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55 | 22 492 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 265 154 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 227 668 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 80 909 000 |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 19 606 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 120 821 000 |
324 | | Scenekunstformål | 1 963 763 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 75 127 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 58 687 000 |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56 | 105 872 000 |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55 | 15 188 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 1 031 912 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 467 949 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 991 000 |
| 73 | Region- og distriktsopera | 52 022 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 153 015 000 |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 908 562 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 77 | 531 785 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 25 303 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 154 286 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 810 000 |
| 73 | Noregs Mållag | 3 996 000 |
| 74 | Det Norske Samlaget | 14 116 000 |
| 75 | Norsk Ordbok 2014 og Det Norske Akademis
Store Ordbok | 22 390 000 |
| 76 | Ibsenpris m.m . | 5 592 000 |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 1 | 27 632 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 68 035 000 |
| 80 | Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket | 52 617 000 |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | 1 088 193 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 9 600 000 |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 035 469 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 43 124 000 |
329 | | Arkivformål | 369 106 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 329 845 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 21 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 344 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 7 917 000 |
334 | | Film- og medieformål | 741 861 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 155 721 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 572 000 |
| 50 | Filmfondet, kan
nyttes under post 71 | 409 001 000 |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | 10 509 000 |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan
overføres, kan nyttes under post 50 | 39 277 000 |
| 73 | Regional filmsatsing | 56 948 000 |
| 75 | EUs program for kultur og audiovisuell
sektor, kan overføres | 24 917 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 916 000 |
| 79 | Til disposisjon | 1 000 000 |
335 | | Mediestøtte | 326 656 000 |
| 71 | Produksjonstilskudd | 281 746 000 |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | 17 069 000 |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 24 983 000 |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner | 875 000 |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i
Finnmark | 1 983 000 |
337 | | Kompensasjon for kopiering
til privat bruk | 45 357 000 |
| 70 | Kompensasjon | 45 357 000 |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 74 084 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 66 436 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 7 648 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 061 415 000 |
|
Inntekter i hele
kroner |
|
Inntekter under
departementene |
3300 | | Kulturdepartementet | 75 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 75 000 |
3320 | | Allmenne kulturformål | 1 466 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 466 000 |
3322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 117 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 117 000 |
3323 | | Musikkformål | 31 367 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 31 367 000 |
3324 | | Scenekunstformål | 22 600 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 500 000 |
| 2 | Billett- og salgsinntekter m.m . | 22 100 000 |
3326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 8 932 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 8 932 000 |
3329 | | Arkivformål | 26 889 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 5 889 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 21 000 000 |
3334 | | Film- og medieformål | 29 042 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 10 470 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 8 572 000 |
| 70 | Gebyr | 10 000 000 |
3339 | | Inntekter fra spill,
lotterier og stiftelser | 375 583 000 |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS | 360 750 000 |
| 2 | Gebyr-lotterier | 6 918 000 |
| 4 | Gebyr-stiftelser | 267 000 |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 7 648 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 496 071 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
3 | 9 565 344 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2014 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 300 post 1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 320 post 1 | kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 322 post 1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post 1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 326 post 1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 329 post 1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 334 post 1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 339 post 1 | kap. 5568 post 73 |
2. overskride bevilgningen under kap. 324
Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp
som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324 post 2 Billett- og
salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning
av overførbart beløp på post 21.
3. overskride bevilgningene under post
21 Spesielle driftsutgifter under kap. 329, kap. 334 og kap. 339,
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på hhv. kap. 3329
post 2 Inntekter ved oppdrag, kap. 3334 post 2 Inntekter ved oppdrag
og kap. 3339 post 7 Inntekter ved oppdrag. Ubrukte merinntekter
kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 275,9 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 32,5 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2014 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar
som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2014:
1. Det ordinære offentlige
driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles
mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30
pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og
kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf.
kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner
og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf.
kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324
Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 326 Språk-,
litteratur- og bibliotekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner
og kap. 334 Film- og medieformål, post 78 Ymse faste tiltak.
4. Det offentlige driftstilskuddet til
region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål,
post 73 Region- og distriktsopera.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2014 skal:
1. gebyret for merking
og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg
være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita
for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften per videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere skal
være 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket
betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
§ 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften .
VII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Norsk kulturråd i
2014 kan omdisponere mellom kapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og
328 for bevilgningene på postene 55 og 56.
Ved Stortingets vedtak 26. november 2013 er netto
utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 9 611 844 000, jf. Innst.
2 S (2013–2014). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under
rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets
forretningsorden § 43.
Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes
forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser
kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP,
KrF |
| | | | |
Utgifter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
| | | | |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 136 016 | 134 316 (-1
700) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 202 000 | 203 500 (+1
500) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 226 116 | 227 616 (+1
500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 534 | 7 284 (-250) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 149 223 | 164 223 (+15
000) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 27 223 | 26 973 (-250) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 105 872 | 112 272 (+6
400) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 15 188 | 16 688 (+1 500) |
| | | | |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 43 124 | 44 124 (+1 000) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 50 | Filmfondetv | 409 001 | 405 301 (-3
700) |
| 79 | Til disposisjon | 1 000 | 0 (-1 000) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 281 746 | 308 246 (+26
500) |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 061 415 | 10 107 915 (+46 500) |
| | | | |
Inntekter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
| | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 496 071 | 496 071 (0) |
| | Sum netto rammeområde
3 | 9 565 344 | 9 611 844 (+46 500) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kulturpolitikken
skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve
et mangfoldig kulturliv. Et rikt kulturliv ivaretas etter flertallets syn
best gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget
av mangfold, frihet og integritet. Flertallet mener
at kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen
og tilhørigheten til fellesskapene. Kunnskap om egen kultur gir
trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en
konstruktiv måte. Kulturlivet må være fritt og uavhengig av politisk
styring, og skal ikke brukes som redskap for å oppnå politiske mål
på andre områder. Flertallet mener regjeringen bør
stimulere til vekst nedenfra, fremfor å styre ovenfra, slik at maktspredning
og mangfold styrkes gjennom desentralisering. Flertallet mener
at regjeringen og Stortinget skal bidra til å opprettholde viktige
kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte, og at
Norge bør ha et profesjonelt kulturliv, med kulturuttrykk
som holder internasjonal standard. Flertallet vil
påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der
frivilligheten, kulturbrukere, publikum, private aktører og markedet
ikke strekker til. Flertallet mener derfor at man
også i årene som kommer må sørge for offentlig deltagelse i finansieringen
av kulturlivet, men ser at det å gi et bredere grunnlag for finansieringen
av kulturlivet vil være en berikelse og et viktig demokratisk element.
Her er både gaveforsterkningsordninger, bedre tilrettelegging av
finansering fra fond og stiftelser, og større satsing på næringsbasert
kulturutvikling viktige elementer. Flertallet vil
i denne sammenheng peke på den nye gaveforsterkningsordningen som
en viktig nyvinning for å gi kulturinstitusjonene mulighet for en
bredere finansiering.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen på kulturfeltet så tydelig vil øke maktspredningen og stimulere
til vekst og idéskaping nedenfra, med et overordnet mål om høyere
kvalitet og økt fokus på innhold. Flertallet vil
påpeke at ensidig oppmerksomhet rundt tallstørrelser i budsjettet
kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål for kulturpolitikken,
og viser i denne sammenheng til den grundige evalueringen av kulturpolitikken
i perioden 2005–2013 som er foretatt av Engerutvalget i (NOU 2013:4)
Kulturutredningen. Flertallet har merket seg at Kulturutredningen
bl.a. avdekker at økte overføringer til kulturlivet ikke har gitt
økt kulturbruk, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har
blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet
om bedre kvalitet på kulturfeltet mangler. Flertalletvil fremheve at forslaget til kulturbudsjett
fra regjeringen med tillegg av budsjettavtalen fra de borgerlige
partiene medfører en styrking av kulturbudsjettet ut over den ordinære
justeringen for pris- og kostnadsvekst. De samlede bevilgningene
til kulturfeltet er av den nye regjeringen foreslått økt med 6,8
pst., som utgjør 656 mill. kroner.
Flertallet vil fremheve satsingen
på folkebibliotekene som et viktig grep for å øke det
lokale kulturelle engasjementet i hele landet. I tillegg til sine
viktige funksjoner som kultur- og integreringsarena er bibliotekene
gjennom sin litteraturformidlingsfunksjon en av hovedaktørene i
formidlingen av språket, en av våre aller viktigste kulturbærere. Flertallet vil
derfor støtte opp under regjeringens mål om at de viktigste målsettingene
for litteraturpolitikken skal være å ivareta norsk språk og litteratur. Flertallet vil
i denne sammenheng peke på betydningen av at begge målformer videreføres
som hovedmål, samtidig som det arbeides aktivt med å styrke det
nordiske språksamarbeidet.
Flertallet vil peke på at samfunnet
består av mange små og store fellesskap, og at idrett og frivillighet
rommer mange av disse. Flertallet er opptatt av at
det offentlige legger til rette for at både frivillighet, idrett
og lokalkultur stimulerer til vekst nedenfra samtidig som topp og
bredde får gå hånd i hånd både på idretts- og kulturfeltet. For
hele det frivillige feltet vil flertallet fremheve
betydningen av at frivilligheten anerkjennes som en viktig samarbeidsarena.
Frivillighetens unike posisjon i vårt samfunn har etter flertallets syn
sammenheng med at den vokser frem nedenfra og på bakgrunn av innbyggernes
engasjement. Flertallet vil derfor påpeke betydningen
av at frivilligheten har en selvstendig stilling i samfunnet.
Også på kor- og sangfeltet har den nye regjeringen
foreslått endringer som styrker den lokale kulturelle grunnmuren. Flertallet viser
her til Sundvolden-plattformen hvor regjeringen vil sikre barn og unge
mulighet til gode kulturopplevelser ved blant annet å satse på korps,
kor og ungdommens kulturmønstring, og er tilfreds med at det er
funnet rom for flere av disse prioriteringene allerede i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014). Sammen med regjeringens foreslåtte styrking
av det frie scenekunstfeltet, som legger til rette for flere visninger
av scenekunst fra frie grupper, er dette også grep som fremmer en
større bredde av stemmer og tilbud. Flertallet finner
det svært gledelig at regjeringen styrker forskningen på kulturfeltet,
slik at en systematisk gjennomgang av treffsikkerheten og hensiktsmessigheten
i de ulike kulturpolitiske virkemidlene kan igangsettes.
Flertallet vil uttrykke tilfredshet
med at regjeringen tydelig har signalisert at mediepolitisk utvikling
nå står på dagsordenen. Flertallet har merket seg
at regjeringen tar sikte på å innføre en plattformnøytral mediestøtte
så snart dette er mulig, og vil samtidig påpeke betydningen av å
likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles,
lav momssats.
Sammen med den varslede gjennomgangen av mediestøtten,
mener flertallet at alle disse virkemidlene må sees
i sammenheng, slik at det etableres en helhetlig mediepolitikk som
legger til rette for den overgangen til digitale plattformer som
allerede er i full gang.
Flertallet mener NRK er en svært
viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Flertallet viser
til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat som et
godt og viktig styringsredskap for staten, som eier. Flertallet mener det
også er viktig at NRK som en stor aktør øker sin andel eksterne
produksjoner. Flertallet viser til de store strukturelle
og økonomiske endringer som skjer på medieområdet, og den offentlige
debatten som har vært ført om NRKs virksomhet og økonomiske kraft i
det norske mediemarkedet. Flertallet mener det er
viktig å begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi
til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag, og viser til
Sundvolden-plattformen og regjeringens mål om å legge frem en stortingsmelding
om NRK-lisens og alternative betalingsordninger.
Kap. | Post | Formål | H, FrP, KrF
(budsjettavtalen i 2 S) | H, FrP, KrF |
| | | | |
Utgifter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 226 116 | 227 616 (+1 500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 534 | 7 284 (-250) |
| | | | |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | | |
| 50 | Kunst i offentlig rom | 27 223 | 26 973 (-250) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 79 | Til disposisjon | 1 000 | 0 (-1 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 107 915 | 10 107 915 (0) |
| | | | |
Inntekter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 496 071 | 496 071 (0) |
| | Sum netto rammeområde
3 | 9 611 844 | 9 611 844 (0) |
| | Sum rammeområde 3
- rammevedtak | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den rød-grønne regjeringens Kulturløftet som ble lansert i 2005.
Løftet inneholdt store ambisjoner på vegne av kulturlivet, og målet var
å styrke det profesjonelle, bygge opp det frivillige og å gjøre
kultur tilgjengelig for «alle».
Disse medlemmer viser til at
kulturbudsjettet er doblet siden 2005, gjennom målet om å sikre
at 1 pst. avsettes til kultur i løpet av 2014.
Disse medlemmer viser til at
Kulturløftet har gitt viktige løft til blant annet musikk, litteratur, museer,
scenekunst, visuell kunst, design, arkitektur, film, dataspill,
dans og frivillighet.
Disse medlemmer vil understreke
at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati,
fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Disse medlemmer viser
til at man trenger kulturuttrykk som utfordrer, forener og får oss
til å strekke oss – som individer og i fellesskap. Samtidig er kulturens
egenverdi udiskutabel. Når man ser den betydning kulturopplevelser
og deltakelse har for den enkeltes egenopplevde helse og velferd,
og for samfunnet, så mener disse medlemmer at det
er et sentralt sosialdemokratisk mål at kulturen når ut til alle, uavhengig
av økonomi, sosiale forhold og geografi.Disse
medlemmer mener derfor er det viktig å styrke kultur – fra
amatører til utøvere i verdensklasse. Norge er et mangfoldig land.
Et bredt spekter av stemmer, meninger og talenter gjør kulturen
bedre. Vår kulturpolitikk har plass til både bredde og topp. De
er gjensidig avhengige av hverandre. Framtidas ypperste utøvere
rekrutteres fra det brede kulturlivet.
Disse medlemmer viser til den
rød-grønne regjeringens mål om å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller,
og ønsket om å skape et inkluderende samfunn som omfatter alle. Disse
medlemmer vil understreke at deltakelse i kulturaktiviteter
er en måte å høre til i samfunnet på. Et sterkt og dynamisk kulturliv
som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk, er derfor en
sentral del av et inkluderende og moderne samfunn.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen høsten 2013 innførte en uketime med frivillig
og gratis kulturskoleaktiviteter for elever i grunnskolen (1.–4.
klasse). Dette ble fulgt opp av den rød-grønne regjeringen i budsjettet
for 2014. Disse medlemmer mener dette var et viktig
tiltak for at alle barn skulle få muligheten til å få et kulturskoletilbud,
uavhengig av foreldrenes inntekt. Disse medlemmer mener
det er viktig at barn får muligheten til å bruke sine kunstneriske
evner, noe som gjør at de får oppdage sine talenter. Disse
medlemmer mener det er trist at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen
tar fra barna dette tilbudet med å kutte tilbudet i statsbudsjettet
for 2014.
Disse medlemmer har merket seg
at bruken av de fleste kulturtilbudene øker med høyere inntekts-
og utdanningsnivå. Flere undersøkelser viser at barn og unge fra
familier med lav inntekt deltar noe mindre i organiserte fritidsaktiviteter
enn andre barn. Undersøkelsene peker i samme retning når det gjelder
barn med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer har
i den forbindelse merket seg de tiltakene den rød-grønne regjeringen
satte i verk for å nå flere grupper. Den kulturelle spaserstokken,
den kulturelle nistepakken, den kulturelle skolesekken og en time
kulturskole gratis, er noen eksempler.
Disse medlemmer viser også til
den rød-grønne regjeringens initiativ som førte til rapporten fra
Enger-utvalget. Rapporten ga nyttige innspill til utarbeidelsen
av Kulturløftet III. Kulturløftet III er et lokalt kulturløft. Kultur
er viktig hele livet, men det er en særlig viktig oppgave å bidra
til at barn og unge møter kultur tidlig, og at de får medvirke til
å oppleve god kultur. Den rød-grønne regjeringen ville gjennom Kulturløftet
III styrke den kulturelle grunnmuren ved å videreutvikle kulturtilbudene
der menneskene bor og lever sine liv. Et annet resultat av arbeidet
til Enger-utvalget var at den rød-grønne regjeringen varslet både
en kulturmelding og en filmmelding.
Disse medlemmer har merket seg
at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen har avlyst Kulturløftet III,
og redusert ambisjonene til kulturfeltet slik at målet om 1 pst.
av statsbudsjettet ikke nås. Disse medlemmer har
merket at samtidig som man har lavere ambisjoner på kulturens vegne,
så gambler Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen med at næringslivet
skal redde kulturen gjennom gaveforsterkning og sponsing. Disse
medlemmer vil understreke at gaver og sponsing er noe som
kommer i tillegg til offentlige tilskudd, og ikke i stedet for. Disse medlemmer vil
mene at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen skaper stor usikkerhet
på kulturfeltet med sin politikk.
Disse medlemmer mener
at frivillig sektor har spilt og spiller en betydelig rolle i utviklingen
av demokratiet og oppbyggingen av det norske samfunnet. Frivillig
sektors bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger
er av stor samfunnsmessig verdi. Sivilsamfunn og frivillig sektor er
kanaler for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse. Disse
medlemmer viser til at deltakelse i frivillig organisasjonsliv
gir mening og fellesskap, læring og demokratisk kompetanse. Slik
bidrar frivillige organisasjoner til gode oppvekstvilkår, fellesskap
og livskvalitet.
Disse medlemmer viser til at
gjennom lange og sterke tradisjoner har organisasjonene og myndighetene
utviklet og styrket dialogen knyttet til ulike samfunnsmål og interesser.
Frivillig sektor plasserer seg mellom offentlig og privat sektor
og utgjør et viktig element i den norske samfunnsstrukturen.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen har vært opptatt av å bidra til frivilligheten.
Gjennom opprettelsen av et frivillighetsregister, har man startet
arbeidet med å forenkle rapportering og søknadsprosesser for de
frivillige organisasjonene.
Disse medlemmer viser videre
til at det er opprettet en momskompensasjonsordning for de frivillige
organisasjonene. I forslaget fra den rød-grønne regjeringen ble
det foreslått å øke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
med 252 mill. kroner i 2014. Den totale bevilgningen til ordningen
vil dermed være 1,2 mrd. kroner og målet for opptrapping av ordningen
til 2014 er nådd. Disse medlemmer viser til at momskompensasjonsordningen
for frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivillighet
over statsbudsjettet noensinne og bidrar til å styrke lokal aktivitet.
Disse medlemmer viser
til at idretten er Norges største folkebevegelse. Med sine drøyt
1,8 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap
til folk i alle aldre, og har dessuten uvurderlig betydning for
samfunnet pga. sitt holdningsskapende arbeid.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen idretten har også for fysisk aktivitet og folkehelse,
og at den gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar til
å gi økt livskvalitet og trivsel i tillegg til gode oppvekstvilkår
for barn og unge.
Disse medlemmer viser til at
det statlige bidraget er å stimulere til aktivitet, og at den viktigste finansieringskilden
er andelen av overskuddet fra Norsk Tipping. Ordningen med momskompensasjon ved
bygging av idrettsanlegg er også av uvurderlig betydning for en
anleggsvirksomhet som stadig trenger vekst i takt med økt aktivitet.
Med bakgrunn i behovet for økt tilrettelegging for
aktivitet, viser disse medlemmer til den rød-grønne
regjeringens forslag om å endre tippenøkkelen, slik at 64 pst. av
Norsk Tippings overskudd tilfaller idretten. Som ledd i innfasingen
er det for 2014 lagt inn 56 pst.
Disse medlemmer vil understreke
at viktige satsingsområder for den statlige idrettspolitikken de kommende
år er blant annet økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert
fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, særskilt satsing på idrettsanlegg
i storbyer og pressområder, bidra til å skape gode rammebetingelser
for den organiserte idretten, økt satsing på ungdomsidrett og målrettet
satsing for å nå inaktive. Samt sikre grunnlaget for en etisk og
faglig kvalifisert toppidrettssatsing, og en bredde innenfor toppidretten.
Disse medlemmer understreker
at samfunnets overordnede mål for mediepolitikken er å sikre ånds-
og ytringsfriheten i bred forstand gjennom en kombinasjon av mangfold
og medier med ressurser nok til ikke bare å overleve, men til å
gjøre en innsats for å sikre publisering på nye plattformer i et
demokratisk samfunn. I sin mangfoldighet og fulle bredde er mediene
i dag et forum for vår utfoldelse av ytringsfriheten og tankefriheten.
De danner til sammen strukturen rundt vår informasjonstilgang og vår
meningsutveksling. Disse medlemmer viser til at pressestøtten
lenge har vært et effektivt og målrettet virkemiddel for å fremme
mediemangfold. Samtidig har all offentlig støtte til bransjen hittil
vært avgrenset til publisering på papir. I praksis betyr dette at
aviser som lykkes med å bringe sine papirlesere over til digitale
plattformer, mister offentlig støtte i tillegg til at både leserinntekter
og annonseinntekter er lavere på nett enn på papir. Disse
medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i statsbudsjettet
for 2014, har foreslått å etablere to plattformnøytrale mediestøtteordninger.
Hovedformålet med omleggingen er å fjerne de barrierene mot digital
publisering og innovasjon som ligger i dagen.
Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde
3.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | Prop. 1 S | A |
| | | | | |
Utgifter rammeområde
3 |
| | | | | |
300 | | Kulturdepartementet | 138 605 000 | 122 280 000 (-16 325 000) | 117 580 000 (-21 025 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 136 016 000 | 119 691 000 (-16
325 000) | 114 991 000 (-21
025 000) |
314 | | Kultur og samfunn | 36 440 000 | 29 740 000 (-6 700 000) | 30 440 000 (-6 000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 18 438 000 | 14 938 000 (-3
500 000) | 14 938 000 (-3
500 000) |
| 79 | Til disposisjon | 5 343 000 | 2 143 000 (-3
200 000) | 2 843 000 (-2
500 000) |
315 | | Frivillighetsformål | 1 579 730 000 | 1 578 830 000 (-900 000) | 1 578 830 000 (-900 000) |
| 21 | Forskning og utredning | 11 280 000 | 9 780 000 (-1
500 000) | 9 780 000 (-1
500 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 32 232 000 | 32 832 000 (+600
000) | 32 832 000 (+600
000) |
320 | | Allmenne kulturformål | 880 400 000 | 910 062 000 (+29 662 000) | 914 362 000 (+33 962 000) |
| 21 | Forskning og utredning | 11 478 000 | 8 682 000 (-2
796 000) | 8 682 000 (-2
796 000) |
| 53 | Sametinget | 77 202 000 | 77 202 000 (0) | 77 702 000 (+500
000) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 48 080 000 | 52 998 000 (+4
918 000) | 52 998 000 (+4
918 000) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 21 678 000 | 23 895 000 (+2
217 000) | 23 895 000 (+2
217 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 202 000 000 | 215 000 000 (+13
000 000) | 215 000 000 (+13
000 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 226 116 000 | 240 616 000 (+14
500 000) | 241 316 000 (+15
200 000) |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak på museums-
og arkivfeltet | 29 288 000 | 37 288 000 (+8
000 000) | 37 288 000 (+8
000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 29 365 000 | 32 505 000 (+3
140 000) | 35 605 000 (+6
240 000) |
| 79 | Til disposisjon | 7 534 000 | 4 217 000 (-3
317 000) | 4 217 000 (-3
317 000) |
| 85 | Gaveforsterkningsordning | 10 000 000 | 0 (-10 000 000) | 0 (-10 000 000) |
321 | | Kunstnerformål | 436 745 000 | 451 745 000 (+15 000 000) | 451 745 000 (+15 000 000) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 149 223 000 | 164 223 000 (+15
000 000) | 164 223 000 (+15
000 000) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 418 260 000 | 422 068 000 (+3 808 000) | 422 068 000 (+3 808 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 37 229 000 | 41 037 000 (+3
808 000) | 41 037 000 (+3
808 000) |
323 | | Musikkformål | 1 053 653 000 | 1 074 433 000 (+20 780 000) | 1 074 433 000 (+20 780 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 162 098 000 | 165 898 000 (+3
800 000) | 165 898 000 (+3
800 000) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 154 905 000 | 171 367 000 (+16
462 000) | 171 367 000 (+16
462 000) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 22 492 000 | 32 529 000 (+10
037 000) | 32 529 000 (+10
037 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 120 821 000 | 111 302 000 (-9
519 000) | 111 302 000 (-9
519 000) |
324 | | Scenekunstformål | 1 963 763 000 | 1 969 237 000 (+5 474 000) | 1 970 237 000 (+6 474 000) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 105 872 000 | 112 292 000 (+6
420 000) | 112 292 000 (+6
420 000) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 15 188 000 | 16 742 000 (+1
554 000) | 16 742 000 (+1
554 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 153 015 000 | 150 515 000 (-2
500 000) | 151 515 000 (-1
500 000) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 908 562 000 | 918 743 000 (+10 181 000) | 918 743 000 (+10 181 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 531 785 000 | 532 785 000 (+1
000 000) | 532 785 000 (+1
000 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 154 286 000 | 170 067 000 (+15
781 000) | 170 067 000 (+15
781 000) |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 27 632 000 | 25 632 000 (-2
000 000) | 25 632 000 (-2
000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 68 035 000 | 63 435 000 (-4
600 000) | 63 435 000 (-4
600 000) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | 1 088 193 000 | 1 089 175 000 (+982 000) | 1 089 175 000 (+982 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 9 600 000 | 10 582 000 (+982
000) | 10 582 000 (+982
000) |
329 | | Arkivformål | 369 106 000 | 371 106 000 (+2 000 000) | 371 106 000 (+2 000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 7 917 000 | 9 917 000 (+2
000 000) | 9 917 000 (+2
000 000) |
334 | | Film- og medieformål | 741 861 000 | 771 361 000 (+29 500 000) | 771 361 000 (+29 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 155 721 000 | 153 721 000 (-2
000 000) | 153 721 000 (-2
000 000) |
| 50 | Filmfondet | 409 001 000 | 441 501 000 (+32
500 000) | 441 501 000 (+32
500 000) |
| 79 | Til disposisjon | 1 000 000 | 0 (-1 000 000) | 0 (-1 000 000) |
335 | | Mediestøtte | 326 656 000 | 382 669 000 (+56 013 000) | 376 669 000 (+50 013 000) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 281 746 000 | 331 759 000 (+50
013 000) | 331 759 000 (+50
013 000) |
| 72 | Tilskudd til kvalitetsjournalistikk | 0 | 6 000 000 (+6
000 000) | 0 (0) |
| | Sum utgifter | 10 061 415 000 | 10 210 890 000 (+149 475 000) | 10 206 190 000 (+144 775 000) |
| | | | | |
Inntekter rammeområde
3 |
|
3339 | | Inntekter fra spill,
lotterier og stiftelser | 375 583 000 | 386 683 000 (+11 100 000) | 386 683 000 (+11 100 000) |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS | 360 750 000 | 371 850 000 (+11
100 000) | 371 850 000 (+11
100 000) |
| | Sum inntekter | 496 071 000 | 507 171 000 (+11 100 000) | 507 171 000 (+11 100 000) |
| | Sum netto | 9 565 344 000 | 9 703 719 000 (+138 375 000) | 9 699 019 000 (+133 675 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget
som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget
tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt
kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta
vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og
åndsliv er helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er
en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler
for å sikre vekst og utvikling i norsk kulturliv.
Dette medlem viser til at det
er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse
av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt
ikke å legge frem et alternativt budsjett.
Dette medlem viser til at regjeringens
tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder.
Dette medlem viser imidlertid
til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra
regjeringen. Det gjaldt ikke minst innenfor scenekunstområdet og
forbedringer av kunstnernes vilkår.
Dette medlem legger
kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette
medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til
kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen
skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil
føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig
som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener
kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og
det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser
til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet
og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv
er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette
medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og
lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig
understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på
lokalt nivå.
Dette medlem viser
til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge,
og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige
organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo
kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at
staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres
på et høyt internasjonalt nivå.
Dette medlem viser
til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke
kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst
og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet
og til det profesjonelle nivå.
Dette medlem viser til at det
er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i
kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for
alle som ønsker det. Dette medlem vil ivareta skoleslagets
egenart som et frivillig tilbud, og dette medlem mener
det bør fokuseres på kvalitet i undervisningen og at alle som ønsker
det skal kunne få tilbud om plass.
Dette medlem mener
det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet
møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping
og utvikling innen feltet. Da det ble vedtatt å bygge nytt operahus
i Bjørvika ble det samtidig bestemt at region- og distriktsoperaene
skulle styrkes parallelt med satsingen på nasjonaloperaen. Det har ikke
skjedd i tilstrekkelig grad. Dette medlem vil styrke
region- og distriktsoperafeltet. Dette medlem viser
til en rekke lokale initiativer til operasatsinger i regi av kor
og orkestre. Dette medlem mener det er viktig å fange
opp disse satsingene og sikre tilveksten der gode initiativ finnes.
Dette medlem mener det er viktig
at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikres
kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer. Operahuset i Bjørvika
gir store kunstneriske muligheter. Dette medlem mener
av kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes
godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet.
Dette medlem mener det er viktig
at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig
å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et
kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et
opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Dette medlem mener
det er en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen
opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme
og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor
viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett
styrkes. Dette medlem mener det er viktig at kommersielle krav
ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, og dette
medlemmener derfor det er viktig
at den offentlige finansieringen av Den Norske Opera & Ballett
blir på et nivå som sikrer produksjoner av høy kvalitet og høy internasjonal
standard.
Dette medlem peker
på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur
de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter
idretten. Dette medlem mener det nå er det på tide
at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi
norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål
er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det
er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.
Dette medlem er tilfreds med
at Det Norske Solistkor og Kor Vest styrkes i regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem mener det nå trengs en helhetlig strategi for utvikling
av semiprofesjonelle og profesjonelle kor i Norge, herunder radiokor,
og dette medlem legger til grunn at regjeringen vil følge
opp dette.
Dette medlem mener
tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt
kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av
eksisterende ensembler. Dette medlem går inn for
å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle
forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje
med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt
institusjonskor i tilknytning til NRK vil bidra sterkt til å bevare
og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten,
samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt
marked.
Dette medlem viser til at korbevegelsen
har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie. Til
tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk
uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Dette
medlem mener en av årsakene til dette er at en ikke har
hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til å løfte korsangen
opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart
med den symfoniske musikkutøvelsen. Dette medlem mener
et nyetablert radiokor i NRK, som er fristilt fra tradisjon og kunstnerisk agenda,
kan utvikles som et nytt nasjonalt korprosjekt på høyeste nivå.
I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for
korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet
til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, og
bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Et
nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk korkunst både
innenlands og utenlands og vil dessuten representere en betydelig
inspirasjon i utviklingen av det norske musikklivet. Dette
medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet
selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse
til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det bør
etableres et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette
medlem er enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra
Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det
heter:
«Disse medlemmer mener Regjeringen bør ta initiativ
til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle
forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje
med de profesjonelle orkestrene. Disse medlemmer mener etablering
av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene
som bør vurderes.»
Dette medlem viser også til følgende
uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd,
datert 3. mai 2010:
«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»
Dette medlem viser
til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold
av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Dette
medlem mener det er viktig at avisbransjen har mest mulig
forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til
at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti innebærer at produksjonstilskuddet videreføres på 2013-nivå
ved at det bevilges 26,5 mill. kroner. Dette medlem mener
det er riktig at pressestøtten gjøres plattformnøytral fra og med
2014, og understreker betydningen av at det legges til rette for
en myk overgang, slik at risikoen for avisene som er inne i dagens
ordning minimeres. For mediehus som vil motta redusert støtte som
følge av endringer bør det derfor legges til rette for en nedtrappingsordning over
noen år.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
hvor det er enighet om å gjennomgå pressestøtten og vurdere ulike
modeller for å innføre et tak i støtten. Dette medlem er
opptatt av at man i en gjennomgang av pressestøtten vurderer en
ordning som i størst mulig grad gjenspeiler pressestøttens dynamiske
innretning.
Dette medlem viser
til regjeringens forslag om å øke kringkastingsavgiften med 45 kroner
sammenliknet med 2013. Dette medlem viser til budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
som sikrer flertall for forslaget. Dette medlem viser
til at økningen av kringkastingsavgiften for 2014 innebærer at NRK ikke
får full kompensasjon for forventet kostnadsvekst. Dette
medlem slutter seg til regjeringens forutsetning om at NRK,
innenfor rammen av det foreslåtte avgiftsnivået, likevel finner
inndekning for særskilte kostnadsøkninger til samtidig analog og
digital distribusjon av radio samt gjennomfører de sikkerhets- og
beredskapstiltak som lå til grunn for selskapets eget forslag til
økning av avgiften. Dette medlem er kjent med at
NRK følgelig må gjennomføre effektiviserings- og omstillingstiltak
i 2014. Dette medlem viser til at regjeringen har
varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift,
og i mellomtiden forutsetter dette medlem at hovedregelen
om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Dette
medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde
et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare
rammevilkår.
Dette medlem viser
til at Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold er et stort kulturelt
løft for Østfoldregionen og er det største Litteraturhuset i Norge utenfor
Oslo med om lag 2 900 m2. Litteraturhuset
i Fredrikstad har siden åpningen 25. januar 2013 tilbudt et bredt
litterært og samfunnsmessig innhold. Litteraturhuset Fredrikstad
er en av tre betydelige litteraturhussatsinger med helårsdrift ved
siden av Litteraturhuset i Oslo og Litteraturhuset i Bergen.
Dette medlem viser
til at garantiinntektsordningen ble avviklet fra 2013, og vil utfases
i årene fremover etter hvert som mottakerne går av med pensjon.
De 53 10-årige stipendene for etablerte kunstnere og seniorkunstnere
er en erstatning for 37 frigjorte garantiinntektshjemler i 2013
og 21 hjemler som vil frigjøres i løpet av 2014.
Dette medlem peker på at bevilgningen
til kunstnerstipend og disse stipendordningene representerer en
modernisering av garantiinntektsordningen, som har vært finansiert
av staten siden opprettelsen på 70-tallet. Dette medlem viser
til at reformen for stipendordningene vant bred politisk tilslutning
ved Stortingets behandling i desember 2012, og nye forskrifter var
på plass 24. juni 2013. Dette medlem viser til at
10-årige stipend for etablerte og seniorkunstnere ble utlyst av
Statens Kunstnerstipend 15. oktober 2013, og dette medlem er kjent
med at det kom inn 1 447 søknader til disse 53 stipendene. Dette
medlem er glad for at de foreslåtte kuttene i kunstnerstipend
er reversert og at det bevilges 15 mill. kroner til dette formålet
som en følge av budsjettforliket.
Komiteen viser til
Prop. 1S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II og Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg I. Komiteen viser
til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og
gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts-
og frivillighetsfeltet. Komiteen viser til at ansvaret
for kirkesaker fra 2014 er flyttet til Kulturdepartementet, slik
at departementet nå har fått det samlede ansvaret for tros- og livssynssaker.
Komiteen viser til
målsettingen om at man vil styrke og videreutvikle kulturbasert
næringsutvikling, og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur-
og næringsfeltet, samt styrke og videreutvikle kultursamarbeidet
med Russland og kultursamarbeidet mellom landene i nordområdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil uttrykke tilfredshet
over at regjeringen satser på arbeidet for å utvikle et styrket
samspill mellom kultur og næringsliv. Flertallet viser
til at regjeringen foreslår en vesentlig økning av tilskuddet for
å etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene, fra forslaget
om 1,5 mill. kroner i Prop. 1 S (2013–2014) til forslaget om 5 mill.
kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til det store engasjementet den rød-grønne regjeringen har hatt
for kulturbaserte næringer, blant annet gjennom kulturnæringsplanen «Fra
gründer til kulturbedrift». Mange store og små selskaper har blitt
etablert og flere er planlagt, for å skape kulturelle opplevelser. Disse
medlemmer har merket seg at kulturnæringene har blitt en
større del av norsk økonomi. Antall sysselsatte har økt med 50 pst.
på ti år og verdiskapingen har steget med 77 pst. I tillegg har
kulturnæringene flere av egenskapene som trengs for at norsk næringsliv
skal lykkes med å være nyskapende og omstille seg.
Komiteen viser til
at posten skal dekke oppfølgingen av kulturnæringsplanen «Fra gründer
til kulturbedrift».
Komiteen viser til
kulturnæringsplanen «Fra gründer til kulturbedrift», som legger
et godt grunnlag for utviklingen i sektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti støtter at denne posten dekker oppfølgingen
av planen.
Komiteen har merket
seg at kulturnæringen har blitt en større del av norsk økonomi.
Antall sysselsatte har økt med 50 pst. på ti år og verdiskapingen har
steget med 77 pst. I tillegg har kulturnæringene flere av egenskapene
som trengs for at norsk næringsliv skal lykkes med å være nyskapende
og omstille seg. Komiteen viser til at kulturnæringene også
kan bidra til lokal og regional utvikling. De er med på å utvikle
steders særpreg og identitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til det store engasjementet den rød-grønne regjeringen har hatt
for kulturbaserte næringer, bl.a. med en handlingsplan som involverte flere
departement. Det har blitt etablert mange små og store selskaper
som skaper kulturelle opplevelser.
Disse medlemmer viser til at
det norske kulturlivet har fått et betydelig økonomisk løft de siste
årene.
Disse medlemmer har merket seg
at ikke bare har kulturlivet blomstret, også flere kulturgründere
lykkes med å skape lønnsomme kulturbedrifter.
Komiteen mener kultursamarbeidet
i nordområdene er et viktig satsingsfelt. Komiteen viser
til viktigheten av at det treårige programmet for norsk-russisk
samarbeid følges opp, samt at Barentssekretariatet og Den nordlige
dimensjons kulturpartnerskap får bidrag til å gjennomføre kultursatsingen.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2013–2014) er en oversikt over hvilke tiltak
det foreslås midler til i 2014 under denne posten, jf. trykt vedlegg 2.
Videre har komiteen merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014)
er tilskuddene til Noregs Ungdomslag, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd
f.o.m. 2014 flyttet fra kap. 314 post 78 til kap. 315 post 78. Tiltaket
«Utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen» videreføres
ikke. Midlene er overført til kap. 326 post 80 og vil gå til bibliotektjeneste
i fengsel.
Komiteen ser videre at det foreslås
midler i Prop. 1 S (2013–2014) til et nytt kunnskapssenter for kulturnæringene
med oppstart våren 2014, og at det foreslås en økning på 0,5 mill.
kroner til Samovarteatret.
Komiteen merker seg at i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker man posten ytterligere med 3,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at i denne posten disponerer departementet midler til å dekke nye
behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak
og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige
tilskuddsposter.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes denne posten med 3,2 mill.
kroner, og at man innenfor budsjettrammen i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) legger opp til et engangstilskudd på 0,3 mill. kroner
til Oslo Pride som skal arrangere Euro Pride i 2014. Videre foreslås
det 1,5 mill. kroner til et pilotprosjekt i regi av Syng for livet/Krafttak
for sang. Resterende økning på 1,4 mill. kroner foreslås satt av
til uforutsette behov, i tråd med etablert praksis for disponering
av midler på posten.
Komiteen uttrykker tilfredshet
med at regjeringen følger opp familie- og kulturkomiteens enstemmige
Innst. 14 S (2012–2013) om at det bør satses særskilt på Krafttak
for sang. Komiteen viser til at dette tiltaket er
et målrettet initiativ med bred forankring som gjennom kunnskapsbasert
arbeid skal løse ut betydelige gevinster for norsk kulturliv, for
sangmiljøene og sangkulturen i særdeleshet. Komiteen vil
her fremheve at prosjektets samarbeidspartner Sing Up i England
gjennom en målrettet satsing på fire år fikk dokumentert gjennomslag
i 98 pst. av de offentlige engelske barneskolene. Komiteen vil
peke på at arbeidet med en norsk modell for syngende skoler står
sentralt i Krafttak for sang.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker
kap. 314 post 79 med 0,7 mill. kroner til dekning av Oslo Pride
med 0,2 mill. kroner og 0,5 mill. kroner til Krafttak for sang,
mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72. Posten økes med totalt
1,4 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til de
gode erfaringene med prosjektet Det kulturelle brekkjernet i regi av
tilbudet Musikk i fengsel og frihet (Miff) og Musikkens studieforbund. Disse
medlemmer støtter ikke forslaget i Prop. 1 S (2013–2014)
om å redusere satsingen på kulturaktiviteter i kriminalomsorgen,
og mener det er økonomisk handlingsrom innenfor denne posten til
å videreføre midlene til Miff med 1 mill. kroner, hvorav 500 000
kroner øremerkes Det kulturelle brekkjernet.
Komiteen mener ønsket
om å delta og gleden ved å bidra er grunnlaget for frivilligheten.
Frivilligheten er med på å skape det samfunnet vi har i dag, gjennom
enkeltmenneskers personlige utvikling og deltakelse på arenaer for
samarbeid. Komiteen viser til at samfunnet gjennom
frivilligheten tilføres mer enn de målbare store materielle verdier.
Frivillighet er også lim i lokalsamfunnet, folkehelse, integrering,
kunnskapsoverføring og økt livskvalitet for både deltagere og arrangører. Komiteen peker
på at det frivillige arbeidet er et viktig bidrag til å gi samfunnet
vekst nedenfra. Det er komiteens mening at frivilligheten
er tjent med uavhengighet, noe som også ligger i selve begrepet
– frivillig.
Komiteen merker seg det viktige
arbeidet som de mange frivillige i kulturvernorganisasjonene gjør ved
å ta vare på lokalhistorien, historiske gjenstander og slektshistorien
vår. Det er grunn til å merke seg at dette er mye arbeid basert
på dugnad, med lite statlig støtte, og dette er medlemsorganisasjoner
som er ildsjeler for sine spesielle områder til glede for ettertiden.
Det er, slik komiteen ser det, grunn til å være bekymret
for historielagenes situasjon, slik det kom fram under komiteens
høring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
samtidig samfunnet bør støtte opp om frivilligheten best mulig. Disse
medlemmer er derfor glad for at målet om opptrapping av
merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner er nådd
med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer viser
til at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne
og bidrar til å styrke lokal aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til
arbeidet med forenkling og avbyråkratisering som ble igangsatt av
den rød-grønne regjeringen, og som regjeringen har varslet å intensivere. Komiteen mener
at det er et stort potensial for forenkling for frivillige organisasjoner,
slik at de kan bruke mer tid på virkeområde og engasjement, og mindre
tid på rapportering og dokumentasjon.
Komiteen ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en rapport om hvordan forvaltningen
av statlige støtteordninger til barne- og ungdomsorganisasjonene
kan effektiviseres gjennom forenkling og samordning av regelverk.
Komiteen viser til
at regjeringen Stoltenberg foreslo å øke bevilgningen til ordningen
med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med
251,8 mill. kroner i 2014. Den samlede bevilgningen til ordningen
vil med denne økningen være 1,2 mrd. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, har støttet opptrappingen av merverdiavgiftskompensasjonsordningen,
og har vært opptatt av forutsigbarhet rundt rammevilkårene for frivillig
sektor. Flertallet viser i denne sammenheng til engasjementet
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
har vist for å bedre de nøytrale rammevilkårene for frivillig sektor, hvor
merverdikompensasjonsordningen, forenkling og videreutvikling av
frivillighetsregisteret er vesentlige elementer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
glad for at målet om opptrapping fra 2010 dermed er oppfylt. Disse
medlemmer mener det er viktig å bevare ordningen som en
forenklet ordning, slik at det skapes minst mulig byråkrati for idrettslagene.
Komiteen viser til
at formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og
drift av frivilligsentraler. Målgruppen for ordningen er frivilligsentraler
som har som formål å være en lokalt forankret møteplass som stimulerer
til økt frivillig deltakelse og legger til rette for samarbeid og
samhandling for å fremme lokal frivillig virksomhet. Frivilligsentralene
har som mål å nå ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle
oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn. Komiteen viser
til at Institutt for samfunnsforskning (ISF) med jevne mellomrom
har evaluert ordningen med tilskudd til frivilligsentraler på oppdrag
fra departementet. I 2012 ble rapporten Frivilligsentraler i nærmiljøet:
«Konkurrent eller katalysator» publisert. Denne viser bl.a. at frivilligsentralene
i stor grad samarbeider med andre om aktiviteter, særlig gjelder
dette sentralene med kommunalt eierskap.
Komiteen viser til
at barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over
hele landet. De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der
barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere. Komiteen viser
til at Frifond er en svært godt fungerende ordning, som gjennom
en ubyråkratisk innretning forvalter midler som går direkte til
lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode. Komiteen understreker
betydningen av at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene
selv, gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
videre til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene,
og således er sårbar med hensyn til endringer i spillemiddelnøkkelen
og variasjoner i Norsk Tippings overskudd. For at Frifondordningen
skal sikres størst mulig stabilitet og forutsigbarhet, legger dette
medlem til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet økes
i årene som kommer.
Komiteener opptatt av at frivillighetsregisteret
skal utvikles til å bli et nyttig og enkelt verktøy for de frivillige
organisasjonene. Komiteen viser til at regjeringen
Stoltenberg II med fremleggelsen av frivillighetsmeldingen «Frivillighet
for alle» St.meld. nr. 39 (2006–2007), varslet at den skulle gjennomføre
et prosjekt som etter en systematisk kartlegging skulle komme med
forslag til forenklinger, og bl.a. foreslå hvor forenkling kan skje
gjennom bruk av Frivillighetsregisteret. Komiteen viser
videre til at statsråden, da spørsmålet om tidsplanen for dette
arbeidet ble reist i juni i år, i Dokument nr. 15:1482 (2012–2013),
svarte at regjeringens forenkling av samhandlingen mellom det offentlige
og frivillig sektor er et kontinuerlig arbeid. Komiteen er
gjort kjent med at prosjektet for å utvikle Frivillighetsregisteret
ble startet i 2012, med en treårig ramme.
Komiteen viser til at hensikten
med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandlingen mellom frivillig
og offentlig sektor, og være en kilde til økt kunnskap om frivillig
sektor. Rundt 30 000 organisasjoner er registrert. Komiteen viser
til at prognosene tilsier at antallet vil fordobles når registeret
ferdigstilles og tas i bruk av det offentlige som fordelingsverktøy
i støtteordninger, fritaksordninger og andre ordninger som gjelder
for frivilligheten. Komiteen ber regjeringen sikre
at registeret blir ferdigstilt i 2014 og blir det verktøyet for
forenkling som organisasjonene er forespeilet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forslaget
i Prop. 1 S (2013–2014) om en tilskuddsordning for å redusere sosiale
forskjeller blant barn og unge er videreført i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014). Flertallet vil i denne sammenheng
påpeke at nettopp denne typen ordning ble foreslått i Dokument 8:125
S (2012–2013) om tiltak mot barnefattigdom i Norge, fremmet av representanter
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringen foreslo 5 mill. kroner til en
ny ordning for å redusere sosiale forskjeller i kultur- og organisasjonsdeltakelse
blant barn og unge.
Komiteen viser til
at målgruppen er barn og unge i familier med lav inntekt. Aktiviteter
som foregår i frivillig organisasjoner innen idrett, kunst og kultur
er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Slike
organisasjoner tilbyr viktige arenaer for fysisk, kulturell og sosial
utfoldelse.
Komiteen viser til at midlene
vil bli lyst ut og aktuelle søkere vil bl.a. være frivillige organisasjoner. Komiteen støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser videre til at det i Prop.
1 S (2013–2014) ble foreslått 0,3 mill. kroner til Skeive dager,
et årlig arrangement, som gjennomføres hovedsakelig på frivillig basis
og som bidrar til inkludering og deltakelse. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår at tilskuddet gjøres
om til et engangstilskudd i 2014, og at bevilgningen gis på kap.
314 post 79. Disse medlemmer er skuffet over de signaler
dette gir, om at regjeringen ikke ønsker å fortsette med tilskudd
til Skeive dager.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen foreslår
å avvikle tilskuddet til MOT. Disse medlemmer viser
til at det i Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått 0,3 mill. kroner
til MOT, en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med
ungdom blant annet ved å benytte personligheter innen idrett og
kultur som rollemodeller. Disse medlemmer støtter
forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet,viser
til merknader i Innst. 16 S (2013–2014) fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstres medlemmer i kommunal- og forvaltningskomiteen.
Flertallet i komiteen anbefaler særskilt at organisasjonen MOT bør kunne
søke om støtte under kommunal- og regionaldepartementets ordning
for skjønnstilskudd under statsbudsjettets kap. 571 post 64, hvor
arbeidet med psykisk helse i kommunene styrkes med 16 mill. kroner.
Flertalletvil
også vise til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteens medlemmer
i Innst. 12 S (2013–2014) enstemmig anbefaler at organisasjoner
som jobber mot mobbing og for et bedre læringsmiljø bør tilgodesees
i tilskuddsordningen for organisasjoner under statsbudsjettets kap.
225 post 74 hvor det er foreslått bevilget 23 mill. kroner i 2014.
Komiteen har merket
seg at det i 2012 ble gitt kompensasjon for om lag 90 pst. av den
merverdiavgiften som idrettslag og foreninger hadde til bygging av
idrettsanlegg. Komiteen ber regjeringen følge søknadstilgangen
nøye og vurdere de nødvendige tilleggsbevilgninger i omgrupperingsproposisjonen
eller i revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen registrerer
at den foreslåtte bevilgningen på 40 mill. kroner er i henhold til
den vedtatte statsgarantien. Komiteen er tilfreds
med dette.
Komiteen viser til
den foreslåtte bevilgningen på 65 mill. kroner til Sjakk-OL, som
er i tråd med tidligere vedtak.
Komiteen vil fremheve at sjakk
er en av verdens største idretter med anslagsvis 600 millioner spillere,
og ser frem til økt oppmerksomhet rundt arrangementet etter OL-ambassadør
Magnus Carlsens VM-seier. Komiteen mener Sjakk-OL
i 2014 kan bli et verdifullt signalarrangement i profilering av byen
og regionen, og ser frem til Sjakk-OL i Tromsø.
Komiteen viser videre til at
Norges Sjakkforbund og Ungdommens Sjakkforbund tidligere har redegjort
for komiteen om sitt arbeid for å rekruttere barn og unge til å
spille sjakk, herunder å legge til rette for sjakk i skolen, og
har merket seg at Norges Sjakkforbund har satt i gang dette arbeidet.
Komiteen er enig i
at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati,
fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer
oss, forener oss og får oss til å strekke oss – som individer og
i fellesskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er vesentlig
at staten tar ansvar for kunst og kultur, og er tilfreds med at
regjeringen signaliserer at den vil styrke innsatsen for kvalitet
og innhold. Flertallet vil påpeke at ensidig oppmerksomhet
rundt tallstørrelser i budsjettet kan lede oppmerksomheten bort
fra andre viktige mål for kulturpolitikken, og viser i denne sammenheng
til den grundige evalueringen av kulturpolitikken i perioden 2005–2013
som er foretatt av Engerutvalget i (NOU 2013:4) Kulturutredningen. Flertallet har
merket seg at Kulturutredningen bl.a. avdekker at målet om bedre
levekår for kunstnere ikke er oppfylt, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene
har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av
målet om bedre kvalitet på kulturfeltet mangler.
Komiteen viser til
at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det at Norsk kulturråd
gis en fullmakt i 2014 til å omdisponere mellom kapitlene 320, 322,
323, 324, 326 og 328 for bevilgningene på postene 55 og 56, jf.
forslag til romertallsvedtak.
Komiteen har merket seg at fullmakten
skal praktiseres slik at det ikke gir for store utslag på fordelingen
mellom de ulike tilskuddsordningene. Det bør ikke foretas omfattende
og brå endringer i tildelingen av midler til mottakere av flerårig
støtte. En rapport om hvordan Norsk kulturråd har disponert på tvers
av de ulike kapitlene vil inngå i den årlige rapporteringen til
Stortinget.
Komiteen mener det er viktig
å sikre at ulike kunstformer og sjangre kan ta del i de offentlige
kulturbevilgningene. Komiteen mener det er en politisk
oppgave å stimulere til vekst og utvikling innenfor en rekke ulike
kunst- og kultursjangre, både innenfor det profesjonelle og innenfor
det frivillige kulturlivet.
Komiteen viser til at Kulturrådet
forvalter bevilginger fra Norsk kulturfond som i forslaget til Prop.
1 S (2013–2014) er fordelt på ulike formål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Kulturløftet har gitt
kulturen et løft. Disse medlemmer har merket seg
at Prop. 1 S (2013–2014) oppfyller lovnaden om at 1 pst. av statsbudsjettet
skal gå til kulturformål. Kulturen har gjennom Kulturløftet fått
den posisjonen i det politiske landskapet, som er viktig for både
utøvende kunstnere og publikum.
Disse medlemmer mener ordningen
med hovedfordeling innenfor angitte kapitler sikrer at de forskjellige
kulturformål kan ta del i de økninger som følger av den statlige
kulturpolitikken, og disse medlemmer er uenig i forslaget
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der Kulturrådet gis fullmakt til
å omdisponere mellom kapitlene. Disse medlemmer merker
seg at fullmakt til omdisponering, slik det legges opp til, i realiteten
vil bety en sammenslåing av kapitlene.
Det brudd med hovedfordelingsprinsippet som regjeringen
legger opp til vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og det
skaper uheldig konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Disse
medlemmer mener det tilligger Stortinget et ansvar for å
sørge for de nødvendige politiske prioriteringer mellom formålene,
og støtter derfor ikke forslaget om å slå sammen disse kapitlene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet,påpeker
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) begrunner den foreslåtte
omdisponeringsfullmakten i 2014 med atNorsk
kulturråd som kollegialt organ får større fleksibilitet til å vurdere
fordelingen av bevilgningene til Norsk kulturfond. Flertallet viser
til at dette begrunnes med hvordan søknadsmengden til fondet utvikler
seg på ulike kunstområder, kunstfeltenes egen utvikling, den faglige
kvaliteten på søknadene og behovet for fleksible ordninger.
Flertallet vil understreke at
denne fullmakten skal praktiseres slik at det ikke gir for store
utslag på fordelingen mellom de ulike tilskuddsordningene, og at
det heller ikke bør foretas omfattende og brå endringer i tildelingen
av midler til mottakere av flerårig støtte. Flertallet har
også merket seg at regjeringen ber om at rapport over hvordan Norsk
kulturråd har disponert på tvers av de ulike kapitlene skal inngå i
den årlige rapporteringen til Stortinget.
Flertallet vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014)
inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer
og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) der bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter
for Norsk kulturråd, inkludert sekretariatsfunksjoner, samt en del
kostnader knyttet til utredninger, kulturstatistikk og andre oppgaver
i departementets regi. Komiteen har merket seg at
bevilgningen foreslås økt i Prop. 1 S (2013–2014) for å styrke tilskuddsforvaltningen
i Norsk kulturråd. Posten kan overskrides med inntil samme beløp
som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320 post 1 og
regnskapsførte inntekter under kap. 3320 post 3, jf. forslag til vedtak
II, nr. 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng
til at regjeringen har varslet en gjennomgang av Norsk kulturråds
arbeidsform og organisering.
Komiteen har merket
seg behovet for mer forskning på kulturfeltet, og viser til Prop.
1 S (2013–2014), der posten blant annet skal dekke et virtuelt senter
for kultursektorforskning.
Komiteen har videre merket seg
at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ønsker regjeringen å vurdere alternative
måter å organisere kultursektorforskningen på. Dette vil bli sett
i sammenheng med midlene foreslått til medieforskning på kap. 335,
post 73 Medieforskning og etterutdanning. Forskningsprogram vil
bli vurdert som en mulig organiseringsform for begge områdene. Bevilgningsforslaget
for 2014 foreslås økt med 2,8 mill. kroner til ulike utredninger/forskningsprosjekter
knyttet til kultursektoren.
Komiteen vil understreke
rettighetshavernes rett til å få betalt for bruk av sine åndsverk,
herunder lovlig kopiering av rettighetshavernes verker til privat
bruk.
Komiteen mener det
tiårige forskningsprogrammet SAMKUL er viktig for å få ny kunnskap om
kulturfeltet.
Komiteen mener det
er riktig at Sametinget forvalter pengene som går til samisk kultur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker
posten med 0,5 mill. kroner til Sametingets arbeid til samisk kultur
mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.
Komiteen har merket
seg at posten skal nyttes til tverrfaglige satsinger og prosjekter
innenfor avsetningen til kulturbygg/Rom for kunst, forskning og utvikling,
barne- og ungdomskultur m.m. Komiteen har merket
seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en styrking av avsetningen
til Rom for kunst med 5 mill. kroner.
Komiteen viser videre til at
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres posten med 4,9 mill.
kroner til 48,1 mill. kroner og at styrkingen er nullstilt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at budsjettforslaget
fra regjeringen medfører at posten er styrket sammenlignet med saldert
budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en samlet bevilgning
på 23,9 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 56 Norsk
kulturfond – flerårig prosjekttilskudd. Komiteen har
videre merket seg at i forslaget til bevilgning i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) reduseres posten med 2,2 mill. kroner til 21,7 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at kulturkortet for ungdom er et viktig tilbud for at ungdom skal
kunne benytte seg av kulturtilbudene i fylkene.
Komiteen viser til
at under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler
for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende
funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Prosjektene kan være
ombygging av eksisterende bygninger og/eller nybygg. Byggeprosjektene
skal dekke behov for forsvarlig areal og funksjonalitet og/eller
økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014), hvor det legges opp til å gi bevilgninger til følgende nybygg:
Lillehammer Kunstmuseum, Sør-Troms Museum – Trondenes Historiske
senter, Nynorsk kultursenter – Olav H. Hauge-senteret, Vestfoldmuseene
– Hvalfangstmuseet, Museene for kystkultur og gjenreisingen i Finnmark
– Nordkappmuseet og Fylkesscene Østfold. Prop. 1 S (2013–2014) foreslår en
bevilgning på 215 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål,
post 73 Nasjonale kulturbygg.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres forslaget til bevilgning
med 13 mill. kroner. Forslaget innebærer at Lillehammer kunstmuseum
gis et samlet tilskudd på 2,6 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner
i 2014. Videre foreslås at det ikke gis tilskudd til følgende prosjekter
i 2014: Vestfoldmuseene – Hvalfangstmuseet, Museene for kystkultur
og gjenreising i Finnmark – Nordkappmuseet, Hurtigrutemuseet – vernebygg,
Nynorsk kultursentrum – Olav H. Hauge-senteret, Sør-Troms museum
– Trondenes Historiske Senter og Fylkesscene Østfold. Forslaget
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) innebærer at behovet for fullmakt
til å gi tilsagn i 2014 reduseres. Det foreslås en tilsagnsfullmakt
på 275,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen vil påpeke at det, som
følge av budsjettforliket, allikevel er foreslått tilskudd til Olav
H. Hauge-senteret for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til Prop. 1 S (2013–2014) der det ligger oppstartsbevilgning
til fylkeskulturscenen i Østfold.
Disse medlemmer viser til kuttene
i årets tilskudd til Vestfoldmuseene, Hvalfangstmuseet, Nordkappmuseet,
Hurtigrutemuseet – vernebygg, Sør-Troms Museum – Trondenes Historiske
senter og Fylkesscenen i Østfold, samt tilbakekallelse av tilsagnet
til de samme museene. Disse medlemmer er kjent med
at disse kulturbyggene har ventet på dette tilsagnet, og disse
medlemmer beklager regjeringens bortprioritering av nye
nasjonale kulturbygg.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune har planleggings-
og gjennomføringsansvaret for et nybygg på 4 955 kvm brutto for
fylkesscene i Østfold. Bygget skal etableres på området til tidligere
Fredrikstad mekaniske verksted, eksteriørmessig som kopi av den
opprinnelige maskinhallen.
Bygget vil inneholde scene for teater, opera, dans,
musikk og nysirkus. Den store flerbrukssalen vil få 725 seter i
mobilt og permanent amfi. Dette medlem viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor det fremgår at regjeringen
ønsker å bidra til å utvikle regionale sentra på scenekunstfeltet. Dette medlem viser
til at fylkeskulturscenen i Østfold vil legge til rette for en slik
styrking og dette medlem imøteser regjeringens vurdering
av dette prosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil påpeke at Engerutvalget
i NOU 2013:4 påviser at trykket i kulturpolitikken etter 2005 har
ligget på å bygge ut den kulturelle infrastrukturen. Flertalletslutter seg til utvalgets anbefalinger
om at oppmerksomheten i årene som kommer heller bør rettes inn mot
innholdet i denne infrastrukturen. Flertallet mener
at kulturpolitikken fremover bør konsentreres om kunst- og kulturproduksjon
og kvalitets- og publikumsutvikling.
Komiteen viser til
at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått en bevilgning på 240,6
mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd
til tiltak under Norsk kulturråd. Komiteen viser
også til at bevilgningsforslaget reduseres med 14,5 mill. kroner
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Innenfor rammen av bevilgningsforslaget
legges det opp til å øke tilskuddet til aktivitetsmidler til kor
med 2 mill. kroner sammenlignet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II. I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått
3 mill. kroner til Litteraturhuset i Oslo og 1 mill. kroner til
Litteraturhuset i Bergen. Regjeringen foreslår at tilskuddene gis
som et engangstilskudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at tilskuddet til Bergen og Oslo er et engangstilskudd. Disse
medlemmerviser til at målet
om 1 pst. av BNP ville gitt rom for nye tiltak på området. Disse
medlemmer ser det som naturlig at Fredrikstad og eventuelt
andre litteraturhus kan få mulighet til å søke om tilskudd i 2015.
Komiteen viser til
at Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold er et stort kulturelt løft
for Østfoldregionen. Litteraturhuset i Fredrikstad har siden åpningen 25. januar
2013 tilbudt et bredt litterært og samfunnsmessig innhold. Litteraturhuset
Fredrikstad er en av tre betydelige litteraturhussatsinger med helårsdrift
ved siden av Litteraturhuset i Oslo og Litteraturhuset i Bergen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i
samråd med Venstre, øker i 2014 kap. 320 post 74 med 0,5 mill. kroner
til Litteraturhuset i Fredrikstad mot tilsvarende reduksjon i kap. 320
post 79 og kap. 322 post 50.
Flertallet, i samråd med Venstre,
øker i 2014 kap. 320 post 74 med 0,5 mill. kroner til Folkemusikk
Nord og med 0,5 mill. kroner til Midtnorsk senter for folkemusikk
og folkedans/Stiftinga Hilmar Alexandersen. Flertallet viser
til kap. 334 post 79 for tilsvarende reduksjon.
Flertallet slutter seg for øvrig
til regjeringens forslag til bevilgning, herunder de spesifikke
føringer på til sammen 6 mill. kroner som er omtalt i forslaget,
og legger til grunn at øvrige midler på posten fordeles av Norsk
kulturråd som kollegialt organ.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kuttet på «Leser søker bok» i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
og vil påpeke viktigheten av at dette tilbudet opprettholdes. Disse medlemmer støtter
ikke kuttet.
Disse medlemmer øker kap. 320
post 74 med 0,5 mill. kroner til Litteraturhuset i Fredrikstad og
Norges Husflidslag med 0,2 mill. kroner med arbeid for immateriell
kulturarv mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72. Disse
medlemmer mener det er viktig at litteraturhusene ikke fortrenger folkebibliotekene
som arena for debatt og meningsutveksling, og at det derfor må etableres
et nært samarbeid mellom folkebibliotekene og disse husene.
Komiteen viser til
aktivitetsmidlene for kor, som i dag forvaltes av Norges Korforbund. Komiteen har
merket seg at Norges Korforbund er inne i en betydelig omstilling. Komiteen vil
understreke viktigheten av at aktivitetsmidlene forvaltes etter hensikten,
og komiteen ber regjeringen foreta en evaluering
av ordningen.
Komiteen viser til
at Norge er alene om å ha ansvar for den norske folkemusikken og
folkedansen, og Norge har ratifisert Unescos konvensjon om immateriell
kulturarv. Det er derfor viktig at også folkemusikken og folkedansen
får regionale senter på lik linje med andre musikksjangrer.
Komiteen viser til at et tilskudd
til regionale folkemusikksenter vil styrke arrangørene i regionene,
gi effektive turneer, flere oppdrag for musikerne og opplevelser
til folk i hele landet. En slik satsing vil gjøre musikk av høy
kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flere, og lokal og regional
finansiering er allerede på plass.
Komiteen mener derfor at tilskuddet
til Folkemusikksenter Nord og til Midtnorsk senter for folkemusikk
og folkedans under kap. 320 post 74 må prioriteres innenfor
rammen i budsjettet for 2014.
Komiteen har merket
seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på
37,3 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 77 Prosjekt-
og utviklingstiltak. Komiteen har videre merket seg
at bevilgningsforslaget reduseres med 8 mill. kroner i Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014). Der forutsettes det at det innenfor rammen
av bevilgningsforslaget skal avsettes et beløp på samme nivå som
i 2013 til tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene.
Komiteen har merket
seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på
32,5 mill. kroner på posten, hvorav 2 mill. kroner til digital formidling. Komiteen viser
videre til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) mener regjeringen
at institusjonene må prioritere digital formidling innenfor sine ordinære
budsjettrammer, og foreslår at det ikke bevilges midler til digital
formidling i 2014.
Komiteen viser videre til at
det i Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er foreslått en
bevilgning på 2,1 mill. kroner til elevbesøk i utvalgte institusjoner.
Forslaget omfatter tilskudd til en treårig forsøksordning med kunstformidling
til skoleelever i institusjonenes egne lokaler. På grunn av få søknader og
varierende kvalitet på innkomne søknader ble ikke midlene til ordningen
fullt ut fordelt i 2012 og 2013. Komiteen har merket
seg at man i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) foreslår å avvikle ordningen.
Komiteen viser videre til at
det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Ungdommens kulturmønstring
(UKM) i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen ser at i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) samlet reduseres bevilgningsforslaget for 2014 med
3,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker
kap. 320 post 78 med 0,5 mill. kroner til Kulturhusnettverket til
drift av nettverket, 1,0 mill. kroner til UKM, samt 0,8 mill. kroner
til de aktiviteter Norsk pensjonistforbund gjør i den kulturelle
spaserstokken mot en tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.
Komiteen viser til
at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til
disposisjon gjelder uforutsette behov som oppstår i budsjettåret, samt
enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme
under øvrige tilskuddsposter. Komiteen har merket
seg at bevilgningsforslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker
posten med 3,3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til merknader angående
omdisponeringene i kap. 320 post 74, og reduserer kap. 320 post
79 med 0,25 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å innføre
en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat
finansiering av kulturinstitusjonene. Den rammestyrte ordningen
innebærer at staten yter et tillegg på inntil 25 pst. av gavebeløpet
ved private pengegaver til kunstinnkjøp til nasjonale og regionale
kunstmuseer samt pengegaver for å sette i stand norske museumsanlegg.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til ordningen
i 2014 på kap. 320 Allmenne kulturformål post 85 Gaveforsterkningsordning.
Komiteen viser til at Kulturdepartementet
vil utarbeide nærmere retningslinjer som bl.a. beskriver formål,
beløpsgrenser og hvilke mottakere og givere som omfattes av ordningen.
Dersom statens tillegg ligger an til å overstige
bevilgningen til formålet, vil Kulturdepartementet justere forsterkningsprosenten
og/eller opprette en køordning.
Komiteen viser videre til at
det legges opp til en enklest mulig administrasjon av ordningen
og at Kulturdepartementet vil forvalte ordningen det første året.
Komiteen vil understreke at sponsing
av kulturtiltak skal komme i tillegg til, og ikke i stedet for offentlig
støtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet,vil
i denne sammenheng fremheve det positive i at regjeringen legger
til rette for et større mangfold i finansieringen av kulturlivet.
Både gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private
fond og stiftelser vil på sikt kunne redusere avhengigheten av offentlig
finansiering og bredde i kulturlivet slik at veksten nedenfra styrkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) Tillegg 1 vil innføre
en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt
privat finansiering av kulturinstitusjonene.
Disse medlemmer er imot en slik
ordning, og er av den oppfatning at det å gjøre offentlige bevilgninger
avhengig av hvorvidt man har skaffet private sponsorer eller ikke,
er en feil vei å gå. Offentlig støtte skal gis ut i fra
gitte kunst- og kulturfaglige kriterier, som alle skal kunne søke
på.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til
at bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt
enkelte andre driftsutgifter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil bemerke at statsstipendiatordningen
er et offentlig virkemiddel som skal støtte et mangfoldig og nyskapende
kunstliv. Flertallet viser til retningslinjene for
statsstipendiatordningen, fastsatt av Kulturdepartementet
20. desember 1999, og sist endret 13. desember 2005, hvor formålet
er angitt slik:
Et statsstipend er en støtte til personer innenfor tverrfaglige
eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, spesielt
personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende formell
kompetanse har begrensede muligheter til å få stillinger ved vitenskapelige
institusjoner eller kulturinstitusjoner. Stipend tildeles i form
av et årlig beløp for at mottakeren skal kunne stå fritt i sitt
virke.
Retningslinjene angir videre:
Stipendet tildeles ikke kandidater som mottar arbeidslønn
fra full stilling. Kandidater som de tre siste årene har hatt en
gjennomsnittelig netto næringsinntekt på mer enn seks ganger grunnbeløpet
i folketrygden tildeles normalt heller ikke stipend.
Komiteen viser til
at det ble varslet i Prop. 1 S (2011–2012) at vedtaket som ble gjort
i departementet i april 2012 om endring av forskrift 11. oktober 2002
nr. 1 148 om stipend basert på gjennomført kunstutdanning innebærer
en gradvis utfasing av denne ordningen. Studenter som har påbegynt
sin utdanning i 2011 eller senere har ikke krav på stipend basert
på gjennomført kunstutdanning. Forskriften oppheves i sin helhet
fra 1. januar 2015. Komiteen har merket seg at det
i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en avsetning på 1 mill. kroner
til ordningen.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend
for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend
for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, stipend for etablerte
kunstnere og seniorkunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere.
Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene
som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til utvalget
for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Stipendkomiteene
innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som
er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for
diversestipend.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S (2013–2014) foreslås det å øke vederlaget til stipendkomiteene
med 0,5 mill. kroner. Det er frigjort 22 mill. kroner til fordeling
under stipendordningene i 2014. 12,8 mill. kroner er midler som
overføres fra kap. 321 post 72. Midlene foreslås fordelt til diversestipend
for nyutdannede kunstnere og 23 ettårige arbeidsstipend. Til de
to nye stipendordningene for hhv. etablerte kunstnere og seniorkunstnere
foreslås avsatt i alt 13,8 mill. kroner i 2014, hvorav 9,3 mill. kroner
er ledige midler som omdisponeres, mens 4,5 mill. kroner foreslås
lagt inn som en styrking av ordningene. Til sammen gir dette grunnlag
for å dele ut 53 stipender til etablerte kunstnere og seniorkunstnere.
Beløpsmessig er de to nye stipendene på samme nivå som garantiinntekten.
Arbeidsstipendets størrelse foreslås satt til 205 000 kroner. For
2014 er det lagt opp til 304 ordinære arbeidsstipend, en økning
på 18 stipender fra 2013. 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere videreføres fra 2013. To æresstipend og én æreslønn à
200 000 kroner utbetales i 2014.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på 164,2 mill. kroner på
kap. 321 Kunstnerformål, post 73 Kunstnerstipend m.m. I Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014) blir bevilgningsforslaget redusert med 15
mill. kroner i 2014. Forslaget innebærer at de nye stipendordningene
for etablerte kunstnere og seniorkunstnere ikke iverksettes i 2014.
Komiteen har merket seg at regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen,
støtter det opprinnelige forslaget med 15 mill. kroner til posten.
Komiteen viser til at garantiinntektsordningen ble
avviklet fra 2013, og vil utfases i årene fremover etter hvert som
mottakerne går av med pensjon. De 53 10-årige stipendene for etablerte
kunstnere og seniorkunstnere er en erstatning for 61 frigjorte
garantiinntektshjemler i 2013–2014.
Komiteen peker på at bevilgningen
til kunstnerstipend og disse stipendordningene representerer en
modernisering av garantiinntektsordningen, som har vært finansiert
av staten siden opprettelsen på 70-tallet. Komiteen viser
til at reformen for stipendordningene vant bred politisk tilslutning
ved Stortingets behandling i desember 2012, og nye forskrifter var
på plass 24. juni 2013. Komiteen viser til at 10-årige
stipend for etablerte og seniorkunstnere ble utlyst av Statens Kunstnerstipend
15. oktober 2013, og komiteen er kjent med at det
kom inn 1 447 søknader til disse 53 stipendene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
glad for at de foreslåtte kuttene i kunstnerstipend er reversert
og at det bevilges 15 mill. kroner til dette formålet som en følge
av budsjettforliket.
Komiteen viser til
at det både i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
legges opp til å videreføre garantiinntekt til 450 kunstnere. Det
vil ikke bli tildelt nye garantiinntekter i 2014, som følge av utfasingen
av garantiinntektsordningen som ble varslet i Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell
kunst. Frigjorte midler i 2014 vil bli omdisponert til nye ordninger.
Komiteen viser til
at posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag,
utstillingsstipend, utstillingshonorar og vederlag for framføring
av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige
trossamfunn.
Komiteen viser videre til at
vederlaget til Norsk filmvederlagsfond utbetales over kap. 334 post
78.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II, endringene
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg og budsjettforliket.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. eller 6,8 pst.
Komiteen viser til at målet med
kapitlet er at flest mulig skal få tilgang til, kunnskap om og forståelse
for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur
av god kvalitet. Det er også viktig slik komiteen ser
det, at det forskes, bevares og sikres på disse områder. Komiteen viser
til at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en økning til Henie Onstad
kunstsenter for styrking av bruken av digital teknologi i kunstformidlingen,
noe komiteen mener er viktig og framtidsrettet, jf.
kap. 328 post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at regjeringen har
et overordnet mål om høyere kvalitet og økt oppmerksomhet rettet
mot innhold på kulturfeltet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at det er
foreslått å gi Norsk kulturråd som kollegialt organ større fleksibilitet
til å vurdere fordelingen av bevilgningene til Norsk kulturfond,
samtidig som praktiseringen ikke skal gi for store eller brå utslag
på fordelingen mellom de ulike tilskuddsordningene.
Dette flertallet vil fremheve
at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner,
som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Dette
flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II
i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra
syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å
nå sitt ettprosentmål.
Dette flertallet mener ensidig
oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten
bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg
at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår
for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene
har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av
målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Kunst i offentlig rom (KORO) har en viktig oppgave når det gjelder
produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg og uterom. Komiteen er
fornøyd med at det etableres to permanente minnesteder og ett midlertidig
minnested etter 22. juli 2011, det ene permanente minnestedet blir
etablert i Hole kommune og det andre skal sees i sammenheng med
ombyggingen av regjeringskvartalet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til merknader angående
omdisponeringene i kap. 320 post 74, og reduserer kap. 322 post
50 med 0,25 mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å ta vare på og sikre kunstsamlingene, og oppdatere sikrings-
og bevaringsplaner.
Det er også viktig, slik komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det, at det arbeidet som
er gjort i 2012 og som fortsetter inn i 2013 når det gjelder registrering
av tilstand, plassering og eierskap til de gjenstander KORO har
produsert i statlig sammenheng, videreføres.
Komiteen viser til
at målet med posten er blant annet å sikre flest mulig tilgang til,
kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur av god kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti merker seg at i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) er posten redusert med 3.8 mill. kroner og at det
gis føringer til Norsk kulturfond at arrangørstøtte skal prioriteres. Dette
medfører at det blir færre tiltak som får støtte.
Komiteen vil berømme
det store arbeidet som gjøres når det gjelder digitalisering av
Nasjonalmuseets kunstverk, gjenstander, bygninger og tegninger slik
at det nå er tilgjengelig i nettportalen DigitaltMuseum. På denne
måten kan, etter komiteens syn, mange flere få glede
og nytte av vår felles arv som nå er til bruk for skolen og for
private interesserte.
Komiteen mener det
er viktig at staten stiller opp og benytter kulturpolitiske virkemidler
for å sikre vekst og utvikling i norsk musikkliv. Komiteen legger
kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken, og den
offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud ikke
minst på musikkområdet. Komiteen mener kulturpolitikken
må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige musikklivet. Komiteen mener
det er viktig å være bevisst på sammenhengen mellom det profesjonelle og
det frivillige musikklivet, og komiteen mener det
er en viktig offentlig oppgave å stimulere til vekst og kvalitativ
utvikling innenfor hele spekteret av norsk musikkliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve musikkens
egenverdi som kunst- og kulturuttrykk, og legger vekt på at offentlig
politikk for musikkfeltet legger til rette for at de mange uttrykksformene
på feltet får vilkår som gir vekst nedenfra og samtidig bidrar til
å gjøre dem tilgjengelige for flest mulig.
Flertallet vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014)
inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer
og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til
at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene,
samt visse fellestiltak.
Komiteen har merket seg at driftsbevilgningen
til Rikskonsertene er i Prop. 1 S (2013–2014) foreslått økt med
5,4 mill. kroner til bl.a. styrking av skolekonsertordningen. Posten
kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i
merinntekter under kap. 3323 post 1, jf. forslag til vedtak II, nr.
1.
Komiteen viser til at i Prop.
1 S (2013–2014) er det foreslått 3,8 mill. kroner til videreføring
av arbeidet med Den kulturelle nistepakken («Konsert på jobben»).
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår en at tiltaket Konsert
på jobben avvikles i 2014, og at 3,8 mill. kroner omdisponeres til
andre formål. Komiteen merker seg at forslaget til
bevilgning for 2014 derfor reduseres med 3,8 mill. kroner, til 162,1 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at det er foreslått kutt på 3,8 mill. kroner til videreføring
av Den kulturelle nistepakken (konsert på jobben) som gjennomføres
av Rikskonsertene. Disse medlemmer mener det er feil
å kutte i dette tiltaket, og har under kap.326 post 1 redegjort
gjennom merknad om hvordan en kan få til noe av de planlagte konserter
i 2014
Komiteen viser til
at bevilgningen gjelder ulike tilskuddsordninger og avsetninger
til musikk under Norsk kulturfond, herunder tilskuddsordning for arrangører,
musikere, musikkfestivaler, musikkensembler, kirkemusikk, publiseringsstøtte
for musikkinnspillinger, andre formål (omfatter prosjektstøtte til
musikktiltak, herunder bl.a. musikkdramatikk og bestillingsverk)
og enkelttiltak.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S (2013–2014) foreslås en samlet avsetning til musikkformål under
Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 203,9 mill. kroner, en
økning på 17,1 mill. kroner. Dette skal gå til å videreføre satsingen
på vokalfeltet og det foreslås å styrke avsetningen til formålet
med 3 mill. kroner, hvorav minimum 2 mill. kroner til etablering
av en særskilt tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Ordningen
skal omfatte kor på et høyt kunstnerisk nivå hvor deltakerne ikke
må ha korvirksomhet som sitt hovedvirke og hvor tilknytningen til
koret kan variere. Målet er å sikre et bedre finansielt grunnlag
for flere kor. Nærmere kriterier for ordningen utarbeides av Norsk
kulturråd. Komiteen merker seg videre at 13 mill.
kroner foreslås fordelt på følgende tilskuddsordninger: tilskuddsordningen
for publisering av musikkinnspillinger, tilskuddsordningen for arrangører,
tilskuddsordningen for musikere og tilskuddsordningen for ensembler,
men med særlig vekt på tilskuddsordningen for publisering av musikkinnspillinger
og tilskuddsordningen for arrangører. Avsetningen til likestillingstiltak
på musikkområdet foreslås videreført med 1 mill. kroner. Det vises
til samlet omtale av Norsk kulturfond under kap. 320 i Prop. 1 S
(2013–2014)
Komiteen viser til Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) der forslaget til bevilgning i Prop. 1 S (2013–2014)
reduseres med 16,5 mill. kroner til 154,9 mill. kroner, og at styrkingen
er nullstilt.
Komiteen viser videre til at
tilskuddsordningene for arrangører, ensembler og publiseringsstøtten
for musikkinnspillinger skal prioriteres ved fordelingen av midlene
på posten.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått å etablere en
tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Regjeringen foreslår
at det ikke etableres en slik ordning, og at det overføres 2,5 mill.
kroner til kap. 323 post 78. Midlene foreslås tildelt korene Kor
Vest og Det Norske Solistkor, jf. omtale under post 56. Ordningen
med særskilt tilskudd til likestillingsprosjekter på musikkområdet
opphører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringen over flere år har løftet vokalfeltet
på alle nivåer. Det har vært i erkjennelsen av at vokalfeltet ikke
har vært like høyt prioritert som instrumentalfeltet. Disse medlemmer har
merket seg at gjennom satsingen på profesjonelle kor, semiprofesjonelle
kor, aktivitetsstøtte til kor og dirigentutviklingsmidler, ser man økt
aktivitet i alle ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti vil styrke kor og vokalensembler
på høyt nivå og mener ensemblestøtten som forvaltes av Norsk kulturråd
er viktig for å løfte eksisterende ensembler. Disse medlemmer mener
det er viktig at den delen av ensemblestøtten som går til korfeltet,
fortsatt skal tildeles ut fra de samme kriteriene som tidligere.
Dette ved at alle kor kan søke midler og etter en faglig vurdering
kunne få tildelt midler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser her til sine
merknader under kap. 323 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo
2 mill. kroner til etablering av en særskilt tilskuddsordning
for semiprofesjonelle kor. Ordningen skulle omfatte kor på et høyt
kunstnerisk nivå hvor deltakerne ikke må ha korvirksomhet som sitt
hovedvirke og hvor tilknytningen til koret kan variere. Målet var
å sikre et bedre finansielt grunnlag for flere kor, samt å sikre
rekruttering av sangere til profesjonelle kor. Disse medlemmer vil
understreke at bredden sikrer toppen, også på dette feltet. Disse
medlemmer er kritisk til at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen fjerner
den nye ordningen.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på 32,5
mill. kroner på kap. 323 Musikkformål, post 56 Norsk kulturfond –
flerårig prosjekttilskudd. Tilskuddene til Det Norske Solistkor,
Kor Vest, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vokal Nord bevilges
under denne posten.
Komiteen har merket seg at bevilgningsforslaget
reduseres i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) med til sammen 10 mill.
kroner. 7 mill. kroner gjelder tilskuddene til Kor Vest og Det Norske
Solistkor som foreslås bevilget på kap. 323 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den rød-grønne regjeringen gjennom 8 år har økt i bevilgningene
til det profesjonelle korfeltet. Disse medlemmer viser
til at de fem korene som har vært prioritert har gått fra en samlet
statlig bevilgning i 2005 på 0,725 mill. kroner til 11,808 mill.
kroner i 2013. Disse medlemmer vil mene at dette
er en formidabel økning.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen har flyttet to av de profesjonelle
korene fra kap. 323 Musikkformål, post 56 Flerårige prosjekttilskudd
til kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak. Disse
medlemmer mener at alle de profesjonelle korene bør ligge
under Norsk kulturråd, for å sikre at alle blir vurdert ut ifra
et kunst- og kulturfaglig skjønn.
Disse medlemmer viser for øvrig
til omtalen under kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond
– ett-årige tilskudd.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien
og Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige
driftstilskuddet til disse to orkestrene.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til Trondheim
Symfoniorkester, Stavanger Symfoniorkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester
og Det Norske Blåseensemble anno 1734. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene
er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet
at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til de institusjonene
som er gjengitt i tabell i Prop. 1 S (2013–2014). Finansieringen
av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det
er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin
andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.
Komiteen viser til
at landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland,
Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten
dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet
til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Komiteen har
merket seg at tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge
er foreslått økt med nær 0,8 mill. kroner, hvorav 100 000 kroner
knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori
8.20.
Komiteen viser til
at det under denne posten er ført opp midler til ulike faste tiltak
på musikkområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler
til i 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg til Prop.
1 S (2013–2014), jf. vedlegg 2.
Komiteen har merket seg at i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det et tilskudd på 3 mill.
kroner til Kor Vest og 6,5 mill. kroner til Det Norske Solistkor,
og at bevilgningsforslaget for 2014 økes med til sammen 9,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til at korbevegelsen
har en sentral og historisk plass i norsk kulturliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er
tilfreds med regjeringens signaler om at profesjonelle kor skal
være en kulturpolitisk satsing fremover og støtter forslaget om
at Det Norske Solistkor og Kor Vest styrkes og flyttes til post 78. Flertalletvil samtidig foreslå at regjeringen vurderer
den videre strategien for utvikling av semiprofesjonelle og profesjonelle
kor i Norge, herunder radiokor.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går
inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle
forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje
med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor
i tilknytning til NRK vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle
den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det
vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked.
I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø
for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet
til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, samarbeid med
orkesterproduksjoner, og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret
gjør det i dag. Dette medlem ber regjeringen komme
tilbake med en plan for etablering av et profesjonelt radiokor i
tilknytning til NRK.
Komiteen vil holde
fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som
har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde
og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast
begivenhet i hovedstadens kulturkalender, og et møtested for nasjonale
og internasjonale utøvere. Komiteen mener det er
viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes og videreutvikles
slik at festivalen fortsatt kan være en sentral arena for presentasjon
og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også
samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
kjent med at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds
festivalavsetning, men dette medlem mener Oslo Internasjonale
Kirkemusikkfestival bør sikres forutsigbar finansiering på etnivå som tillater videreutvikling og
en mer langsiktig planlegging.
Komiteen viser til
at kapitlet blant annet omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret,
avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale
institusjoner, fjorten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon,
syv region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til at Riksteatret
har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger årlig på faste spillesteder
over hele landet. Komiteen vil understreke behovet
for et bredt samarbeid formelt og uformelt mellom Riksteatret,
andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker
Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt
peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre
om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening
positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på
scenekunstfeltet. Det er i den sammenheng viktig at planlegging
av turneer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. regionteatrenes
spilleplaner, slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære
som mulig.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og at denne posten i budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble styrket
med 7,9 mill. kroner.
Komiteen viser til
at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond skal nyttes
til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering
av frie scenekunstgrupper, forprosjekt, formidling av scenekunst,
regionale dansemiljøer, arrangørstøtte og andre scenekunsttiltak
m.m. Innenfor rammen av bevilgingen skal tilskudd til basisfinansiering
for frie scenekunstgrupper prioriteres.
Komiteen viser til
at operahuset i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter. Komiteen mener av
kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes
godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen peker
på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt
samarbeid med region- og distriktsoperaene.
Komiteen mener det er viktig
å legge til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikre
kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.
Komiteen viser til at det offentlige
tilskuddet skal bidra til å styrke den kunstneriske virksomheten i
operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett
gis rom for ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera.
Komiteen mener det er viktig
at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig
å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles
med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente
av et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Komiteen er
enig i at det skal være en statlig oppgave å sikre at Norge har
et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være
en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet.
Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera
& Ballett sikres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kommersielle
krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, og disse medlemmermener derfor det er viktig at den offentlige
finansieringen av Den Norske Opera & Ballett blir på et nivå
som sikrer produksjoner av høy internasjonal standard.
Komiteen merker seg
at tilskuddene til Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret
foreslås økt.
Komiteenviser til at posten gjelder driftstilskudd
til enkelte institusjonsteatre. Komiteen merker seg
at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende
grad er foreslått styrket for 2014.
Komiteen viser til
at bevilgingen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer
Gynt-stemnet.
Komiteen mener det
er viktig at region- og distriktsoperaene styrkes parallelt med
satsingen på Den Norske Opera & Ballett. Gjennom et utstrakt samarbeid
mellom profesjonelle og amatører er region- og distriktsoperaene
med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge.
Komiteen viser til at operakreftene
i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen «OperaNorge». Komiteen mener
dette er meget positivt, ikke minst fordi det bidrar til å skape
en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner
over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge
omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene
som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere
deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener
det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene
i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske
så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring,
sponsorutvikling m.m.
Komiteen merker seg at departementet
legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene
at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. forslag
til vedtak V, nr. 4 i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen merker seg
at en rekke enkelttiltak under posten styrkes. Komiteen viser
til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke
bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner for å bidra til utvikling
av regionale kraftsentra på scenekunstfeltet.
Komiteen viser til
at Skuespiller- og dansealliansen AS startet opp høsten 2012. Komiteen er svært
glad for opprettelsen av alliansen og mener den er viktig for å
bedre vilkårene for midlertidig ansatte dansere og skuespillere.
Komiteen mener det er viktig
med en grundig vurdering av hvordan vilkårene for midlertidige ansatte
dansere og skuespillere kan sikres best mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker
posten med 1 mill. kroner til økt tilskudd til Skuespiller- og dansealliansen,
mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at alliansen er definert som et prøveprosjekt ut 2015, og dette
medlem mener det er viktig at arbeidet videreføres ut over
den definerte prøveperioden.
Komiteen slutter seg
til de overordnede målene for 2014, og vil særlig understreke at
bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle
kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en
del av demokratiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslagene i Prop. 1 S (2013–2014) og merker seg at regjeringen
Solberg har kuttet posten med over 20 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014). Disse medlemmer mener det er behov
for å øke innsatsen for språk, litteratur og bibliotekformål
i årene som kommer. Det norske språket er et lite språk i verdenssammenheng
og det er viktig å stimulere til bruk av norsk. Språkrådet har viktige
oppgaver for å nå disse målene og har gjennom flere år fått flere
arbeidsoppgaver og har derfor behov for økte bevilgninger. Disse
medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) der det ble foreslått
å øke bevilgningen til Språkrådet med 1,8 mill. kroner. Gjennom
Kulturløftet 3 la regjeringen Stoltenberg II opp til å satse på
folkebibliotekene gjennom utviklingsprosjekter med nasjonalbiblioteket.
Komiteen mener Nasjonalbiblioteket
er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og
norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil
understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene
er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre
denne mer tilgjengelig.
Komiteenmerker
seg at bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)
økes med 0,8 mill. kroner.
Komiteen viser til at bevilgningen
til Språkrådet er styrket gjennom de fire foregående budsjetter, og
at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen
som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring
av spesialisert norsk fagterminologi, og til å drive et mer aktivt
sektorovergripende språkstyrkingsarbeid. Komiteen viser til
at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen har sluttet
seg til en utvidelse av Språkrådets ansvarsområde til å omfatte
også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet nå har et mer helhetlig språkpolitisk
ansvars- og arbeidsområde.
Komiteen peker på at Norge er
et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press.
Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i
fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke
at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Komiteen vil
videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske
skriftkulturer. Komiteen viser til at regjeringens
forslag vil medføre en bevilgningsøkning til Språkrådet på om lag
1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil
fremheve regjeringens satsing på å utvikle folkebibliotekene som
møteplasser og uavhengige debattarenaer.
Komiteen mener folkebibliotekene
er viktige lavterskeltilbud, både som kulturarena og integreringsarena,
og har betydning for demokrati og ytringsfrihet ved at de i sin
funksjon bidrar til å sikre kunnskap og informasjon til alle. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til at et enstemmig storting stilte seg
bak de nylig vedtatte endringene i folkebibliotekenes
formålsparagraf, som nettopp fremhever bibliotekenes møteplassfunksjon
og deres ansvar for aktiv formidling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser frem til at regjeringen gjennom
sin bibliotekpolitikk vil forberede bibliotekene på en digital hverdag
samtidig som næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur ivaretas.
Komiteen vil understreke
at utlån av litteratur fremdeles skal være gratis.
Komiteen viser til
at Den kulturelle nistepakken ble innført av regjeringen Stoltenberg
II i Meld. St. 10 (2011–2012), der ordningen ble innført med mål
om å tilrettelegge for at flere får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud
gjennom arbeidsplassen, og å bidra til at personer uten en fast
arbeidsplass får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Ordningen
ble innført etter forsøk som ifølge meldingen skal ha gitt en sjelden
anledning til å samle mange ansatte samtidig, som har kunnet spille
en rolle i etablering av sosiale fellesskap på arbeidsplassen, og
som har kunnet bidra til å senke ansattes terskel for å oppsøke
kulturopplevelser på fritiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener ordningen griper
inn i arbeidsgivers ansvar for å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø. Flertallet mener
også at ordningen har bidratt til en ytterligere uheldig instrumentalisering
av kulturlivet, som samtidig aktivt reduserer forståelsen for den
betydningen av kunstens egenverdi som bør ligge til grunn for det
offentliges tilrettelegging av kunst- og kulturuttrykk. Flertallet mener regjeringens
satsing på folkebibliotekene som møteplass bør prioriteres for å
styrke den kulturelle grunnmuren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det å bevilge
12,1 mill. kroner til folkebibliotekene. Disse medlemmer viser
til at biblioteksektoren ble foreslått styrket med 6 mill. kroner
i Prop. 1 S (2013–2014), og at det er disse midlene, samt midler
fra den kulturelle nistepakken og midler fra Arbeiderbevegelsens
arkiv, som dekker den nye regjeringens bevilgning til folkebibliotek.
Disse medlemmer merker seg at
i Prop.1 S (2013–2014) er det foreslått 3,8 mill. kroner til videreføring
av arbeidet med Den kulturelle nistepakken. I 2013 er dette et av
innsatsområdene for Nasjonalbibliotekets tildeling av
prosjekt- og utviklingsmidler. Nistepakken er en videreføring av
arbeidslivets leseløft, der flere skal få et kulturtilbud gjennom
arbeidsplassen.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
at tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål,
for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur
og sakprosa.
Komiteen vil peke på at overføringen
av tilskudd til ukeavisene til Kulturrådets støtteordning for periodiske
publikasjoner har resultert i skjønnsmessige kriterier som ikke
oppfattes å ivareta og likebehandle søkerne på en god måte. Komiteen mener
denne typen publikasjoner bør gis forutsigbarhet og fortrinnsvis
tildeles tilskudd etter egne objektive kriterier.
Regjeringens varslede gjennomgang av Kulturrådets
forvaltningsoppgaver og tilsvarende gjennomgang av mediestøtteordningene
aktualiserer en endring også på dette området, og komiteen fremmer på
denne bakgrunn i samråd med Venstre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å flytte
forvaltningen av støtte til ukeaviser fra Kulturfondets ordning
for periodiske publikasjoner til Medietilsynet.»
Komiteen viser til
at bevilgningene under denne posten skal dekke driftsutgifter for
Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene.
Komiteen viser til at bevilgningen
under denne posten går til Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk
skriftkultur på alle samfunnsfelt.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur
og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Komiteen viser
til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse
områdene i tiden som kommer.
Komiteen viser til
at størstedelen av bevilgningsforslaget under denne posten gjelder
prosjektet Norsk Ordbok 2014.
Komiteen viser til
at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt
om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles
årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjonen
innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats
i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen
Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.
Komiteen merker seg
at en rekke enkelttiltak under posten styrkes. Komiteen merker
seg at bevilgningen som ble foreslått i Prop. 1 S (2013–2014) på
1,2 mill. kroner til Leselyststrategi, foreslås avviklet
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteen merker
seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 4,6
mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014). Komiteen merker
seg at regjeringen prioriterer 5 mill. kroner til en tilskuddsordning
for nettbaserte leksika, samt 1,2 mill. kroner til Riksmålsforbundet.
Komiteen vil påpeke at åpenhet
om hvem som skriver er vesentlig for å kunne utøve direkte kildekritikk,
og derved kvalitetssikre og forbedre levende leksikalske oppslagsverk. Komiteen mener
derfor støtteordningen for nettbaserte leksika bør innrettes slik
at signert innhold er et vesentlig premiss når støtte tilmåles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener folkebibliotekenes
inkluderende rolle som arena for kultur- og litteraturformidling
bør styrkes.
Flertallet vil påpeke at folkebibliotekene gjennom
sin litteraturformidlingsfunksjon er en av hovedaktørene i formidlingen
av språket, en av våre aller viktigste kulturbærere, og vil derfor
fremheve regjeringens satsing på folkebibliotekene som et viktig
grep som også vil bidra til å øke interessen for bibliotekene
og øke leselysten blant barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Prop. 1 S (2013–2014) der prosjektet Leselyst har fått en økning
på 1,2 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette
prosjektet bidrar til å øke interessen for litteratur blant barn
og unge.
Komiteen viser til
merknadene under kap. 322.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
bekymret for kuttet på 1 mill. kroner til Norsk kulturfond når det
gjelder prosjektbasert arbeid innen kulturvern. Disse medlemmer ser
at dette er om lag 10 pst. av støtten disse tiltakene får, og at
det vil få konsekvenser for kulturvernarbeidet videre.
Komiteen mener at
Ibsen-museet i Oslo er en viktig del av norsk kulturarv. Henrik
Ibsens hjem i Arbins gate 1, der han bodde de siste 11 år av sitt
liv, utgjør kjernen i Ibsen-museet. Leiligheten er tilbakeført til
Ibsens tid med dikterens egne møbler og inventar, opprinnelige farger
og dekor. Museet viser også utstillingen «Henrik Ibsen – tvert imot»
som omhandler den internasjonalt kjente dramatikerens liv og diktning. Komiteen er
tilfreds med at Norsk Folkemuseum ønsker å utvikle Ibsen-museet
i en retning som gjør museet mer attraktivt for skole og tilrettelagt
for turistbesøk.
Komiteener opptatt av å styrke likestillings- og
antidiskrimineringsarbeidet for alle diskrimineringsgrunnlag. Komiteen vil
her vise til avsetningen til en handlingsplan mot antisemittisme,
og mener Jødisk museum i Oslo, Jødisk Museum i Trondheim og Holocaustsenteret
bør spille sentrale roller i arbeidet mot antisemittisme.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine omdisponeringer under kap. 326 post 78 hvor det bevilges
0,8 mill. kroner til de jødiske museene i Oslo og Trondheim, mot
tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig å dokumentere og formidle Norges samlede glasshistorie,
fra starten og frem til i dag. Disse medlemmer understreker
at det er av stor betydning at et nasjonalt glassmuseum kan utvikles
i samhandling med landets eldste industribedrift innenfor glasshåndverk,
Hadeland Glassverk, på Jevnaker.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås en økning på til sammen
3,0 mill. kroner til vedlikehold av skværriggerne i 2014. Tilskuddet til
vedlikehold av skværriggerne er fordelt likt på de tre skipene Statsraad
Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet. Komiteen legger
til grunn at det etableres et nasjonalt/regionalt spleiselag hvor
statens andel utgjør 70 pst. og regionenes andel utgjør 30 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker
å styrke fartøyvernet, samtidig som man ønsker å holde fast på det
viktige prinsippet om at forurenser betaler. Derfor økes bevilgningen
til fartøyvern over Riksantikvarens budsjett med 5 mill. kroner,
samtidig som kompensasjonen for CO2-avgift
fjernes. Det gir større frihet til eierne av historiske fartøy,
siden en slik bevilgningsøkning gir mulighet til å søke om mer midler
til ulike formål. Flertallet forutsetter at regjeringen
legger til rette for at denne økningen kommer fartøyene som hadde
avgiftskompensasjon til gode.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II, endringene
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen og budsjettforliket. Komiteen viser
til regjeringens forslag til å omdisponere midler fra Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek for å gi folkebibliotekene et løft, og støtter
dette. Komiteen har merket seg at regjeringen legger
stor vekt på å stimulere folkebibliotekene som møteplass og debattarena.
Folkebibliotekene er et lavterskeltilbud som er gratis for alle,
og er et av de mest populære kommunale tilbudene i dag.
Komiteen vil peke på folkebibliotekene
som en viktig kilde til kunnskap og informasjon som bør styrkes
for å kunne tilfredsstille dagens krav til kvalitet og tilgjengelighet,
og for å utgjøre et attraktivt tilbud til befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget om å omdisponere 2 mill. kroner fra Arbeiderbevegelsens
arkiv til folkebibliotek. Disse medlemmer mener dette
er svært uheldig da dette arkivet har, etter arbeidsdelingsavtale
med Riksarkivet, ansvar for arkivet for LO og partiene på venstresiden
i norsk politikk. Innholdet, som utgjør 7 000 hyllemeter, er viktige
dokumentasjons-kilder, og må tas vare på og være tilgjengelig. Arkivets
bevilgning har økt på linje med Riksarkivet og de andre private
arkivene som har bevilgning på denne posten, og dekker
pr i dag om lag 40 pst. av arkivets samlede utgifter. For de partier
og organisasjoner som har sine arkivfunksjoner dekket av Riksarkivet,
dekker staten 100 pst. av utgiftene.
Komiteen viser til
at norsk film har hatt en positiv utvikling det siste tiår. Komiteen viser
til målene på filmområdet, omtalt i Prop. 1 S (2013–2014), og slutter
seg til disse.
Komiteenvil
påpeke betydningen av fortsatt politikkutvikling for filmfeltet,
og er opptatt av å legge til rette for filmproduksjon i Norge.Komiteen vil påpeke at
endringene i infrastruktur og forbrukervaner kontinuerlig påvirker
filmsektorens rammevilkår, og ber regjeringen vurdere å legge frem
en ny filmmelding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014), hvor det er foreslått en bevilgning på 153,7 mill.
kroner. Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014), hvor bevilgningsforslaget økes med 2 mill. kroner,
blant annet til utredningsoppgaver.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014), hvor det er foreslått en bevilgning på 441,5
mill. kroner, hvorav økningen på 5 mill. kroner skal nyttes til en
ytterligere satsing på dataspill. Komiteen viser videre
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor bevilgningsforslaget på
posten reduseres med 32,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at den suksess
som norsk film har hatt de senere år, i større grad legger til rette
for andre finansieringsformer i tillegg til offentlig støtte. Flertalletslutter seg til regjeringens forslag
til bevilgning. Det er rom for reduksjon av bevilgningene på filmfeltet
og en mer målrettet bruk av midlene. Flertallet forutsetter
at Kulturdepartementet i tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt
fastsetter mål for 2014 med utgangspunkt i regjeringens politikk. Flertallet legger
til grunn at disse målene blir av overordnet karakter, for å styrke
maktspredning og mangfold gjennom desentralisering og mindre statlig
styring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at norsk film de siste årene har hatt stor fremgang, og at norsk
film høster stadig mer internasjonal anerkjennelse. Disse
medlemmer viser videre til at offentlig støtte også utløser
privat risikovillig kapital. Disse medlemmer mener den
nye regjeringen med sine foreslåtte kutt på denne posten setter
norsk film mange år tilbake i tid når det gjelder tildelinger. Disse
medlemmer er bekymret for at reduksjon i offentlig støtte
også vil redusere tilgang på privat kapital. Den usikkerheten i bransjen
dette skaper, vil etter disse medlemmers mening også
føre til at mange aktører vurderer om de har en fremtid, at mange
norske arbeidstakere mister oppdrag og at det blir vanskeligere
å få tilgang på risikovillig kapital fra privat næringsliv. Disse medlemmer vil
fremheve at trygge og forutsigbare rammebetingelser er viktig for
alle bransjer, særlig en bransje som til de grader opererer i internasjonal
konkurranse som filmbransjen.
Komiteen vil påpeke
betydningen av å tilrettelegge for at syns- og hørselshemmede også
kan ta del i filmopplevelser. Komiteen ser at dette
gjøres i stor utstrekning i andre land, og ber regjeringen vurdere
hvordan bruken av dette virkemiddelet kan økes også i norske produksjoner.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014), hvor det er foreslått en bevilgningsøkning
på 11,4 mill. kroner, hvorav 7,5 mill. kroner er foreslått satt av
til filmfestivaler og 3,7 mill. kroner til cinematek utenfor Oslo.
Komiteen viser til
at de regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene
til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av
dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Et
regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen
og lokal og regional politisk oppslutning. Tilskuddet på posten
til regionale filmsentre foreslås i Prop. 1 S (2013–2014) økt med
3 mill. kroner.
Komiteen viser til at det er
en forutsetning for de statlige tilskuddene til regionale filmfond
at regionene bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler.
Tilskudd til regionale filmfond er en prøveordning, og ordningen
har vært evaluert. Komiteen viser til at regjeringen
Stoltenberg i Prop. 1 S (2013–2014) foreslår å utvide prøveperioden
for tilskudd til regionale filmfond med ytterligere to år t.o.m.
2015, i påvente av den kommende stortingsmeldingen om film.
Komiteen viser til at det åpnes
for at regionale filmfond f.o.m. 2014 kan tildele tilskudd til prosjekter
som har mottatt støtte fra Norsk filminstitutt.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014), hvor posten foreslås økt med om lag 7,5 mill.
kroner, hvorav 5 mill. kroner til regionale filmtiltak for barn og
unge. Forslaget innebærer at ansvaret for regionale filmtiltak for
barn og unge flyttes fra Film & Kino til Norsk filminstitutt.
Komiteen viser videre til at
det foreslås at tilskuddet til knutepunktinstitusjonen Kortfilmfestivalen
i Grimstad styrkes med 1,5 mill. kroner, slik at statens del av
finansieringen av festivalen f.o.m. 2014 i sin helhet finansieres
over statsbudsjettet.
Komiteen viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås å opprette en
ny post 79 Til disposisjon. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til merknader angående
omdisponeringene i kap. 320 post 74, og reduserer kap. 334 post
79 med 1 mill. kroner.
Komiteen viser til
at produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold
av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig
journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å
være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større
markeder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte
eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet
for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt
budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige
mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU
2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke
er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt
en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre
kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens
kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse
medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser
til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen
foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som
etter forliket utgjør 656 mill. eller 6,8 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014)
inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer
og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser at digitalisering
fører til en ny økonomisk hverdag i mediebransjen. Premissene for publikums
deltakelse, produktenes utforming og redaksjonenes arbeidsform endres
hurtig. Dette flertallet vil at regjeringen skal
legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale
i fremtidens digitale mediesamfunn, og at mediepolitikken må stimulere
til nyskaping og innovasjon. Videre peker dette flertallet på
viktigheten av at den frie pressens tradisjoner og grunnverdier
ivaretas. Dette flertallet mener det er behov for
modernisering av mediepolitikkens virkemiddelapparat gjennom økt
likebehandling av mediene, og gjennom å gjøre den uavhengig
av teknologisk plattform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av
å likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles,
lav momssats.
Komiteen viser til
at produksjonstilskudd til avisene, i tillegg til fritaket for merverdiavgift,
er det viktigste virkemiddelet for å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser,
både geografisk og når det gjelder innhold og verdiforankring.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014), hvor det foreslås en bevilgning på 331,8 mill. kroner, noe
som innebærer en samlet økning i produksjonstilskuddet på 23,8 mill.
kroner sammenliknet med 2013. Komiteen viser videre
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås en reduksjon
i bevilgningsforslaget på posten med 50 mill. kroner, til 281,7
mill. kroner.
Komiteen viser til at produksjonstilskuddet for
2014 etter budsjettavtalen er foreslått videreført på samme nivå
som i 2013.
Komiteen viser til at regjeringen
vil innføre en plattformnøytral mediestøtte fra 2014, under forutsetning
av godkjenning fra ESA.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det betyr at kuttet da utgjør 23,5 mill. kroner i forhold
til Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen vil påpeke
betydningen av at kringkastere som NRK synstolker filmer, og gjør
dette i økende grad slik at en betydelig andel programmer etter
hvert har dette. Komiteen mener også at det må vurderes
videre om det skal stilles krav til at teksting på NRK også skal
gjelde distriktssendingene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold
av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Flertallet mener
det er viktig at avisbransjen har mest mulig forutsigbare rammevilkår. Flertallet viser
til at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre innebærer at produksjonstilskuddet videreføres
på 2013-nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er riktig at pressestøtten
gjøres plattformnøytral fra og med 2014, og understreker betydningen
av at det legges til rette for en myk overgang, slik at risikoen
for avisene som er inne i dagens ordning, minimeres. For mediehus
som vil motta redusert støtte som følge av endringer bør det derfor
legges til rette for en nedtrappingsordning over noen år.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til budsjettavtalen hvor det er enighet om å gjennomgå pressestøtten
og vurdere ulike modeller for å innføre et tak i støtten. Dette medlem er
opptatt av at man i en gjennomgang av pressestøtten vurderer en
ordning som i størst mulig grad gjenspeiler pressestøttens dynamiske
innretning. Støtten er innrettet for å belønne suksess i lesermarkedet,
og en eventuell grense for støtte bør ikke endre dette. Mulige kriterier
kan være andel av kostnader eller andel av leserinntekter. Dette
medlem vil anmode om at departementet tar høyde for dette
også inn mot eventuell kontakt mot ESA.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås å opprette en ny prosjektstøtteordning
for kvalitetsjournalistikk, med en bevilgning på 6 mill. kroner. Komiteen viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås at det ikke
opprettes en slik tilskuddsordning og at det ikke bevilges midler
på posten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknader angående omdisponeringene i kap. 314 post 79, kap.
320 post 74, 78 og kap. 324 post 78, og reduserer kap. 335 post
72 med 6 mill. kroner.
Komiteen viser til
at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastertilbud.
NRK må derfor sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014), hvor det foreslås at kringkastingsavgiften økes med 60
kroner til 2 542 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak
VI, nr. 3. Forslaget innebærer en økning på 2,4 pst. fra 2013. Komiteen viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås en kringkastingsavgift
på 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift. Dette innebærer en økning
fra 2013 på 45 kroner. Kringkastingsavgiften inkludert merverdiavgift vil
dermed utgjøre 2 729 kroner i 2014.
Komiteen viser til regjeringens
forslag om å øke kringkastingsavgiften med 45 kroner sammenliknet
med 2013. Komiteen viser til budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som sikrer
flertall for forslaget. Komiteen viser til at økningen
av kringkastingsavgiften for 2014 innebærer at NRK ikke får full kompensasjon
for forventet kostnadsvekst. Komiteen slutter seg
til regjeringens forutsetning om at NRK, innenfor rammen av det
foreslåtte avgiftsnivået, likevel finner inndekning for
særskilte kostnadsøkninger til samtidig analog og digital distribusjon
av radio samt gjennomfører de sikkerhets- og beredskapstiltak som
lå til grunn for selskapets eget forslag til økning av avgiften. Komiteen er
kjent med at NRK følgelig må gjennomføre effektiviserings- og omstillingstiltak
i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener NRKs andel av eksterne
produksjoner kan økes, og vil foreslå en gjennomgang med sikte på
å klargjøre NRKs kjernevirksomhet. Flertallet er
bekymret over at NRKs benytter sin robuste økonomi og produksjonsapparat
til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag. Flertallet ser
frem til at regjeringen legger frem en stortingsmelding om NRKs
virksomhet, herunder lisensfinansieringsordningen og alternative betalingsordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har varslet
en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden
forutsetter disse medlemmer at hovedregelen om kompensasjon
for lønns- og prisveksten ligger fast. Disse medlemmer viser
til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud,
og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår.
Komiteen viser til
at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen
Norwaco, og at posten videreføres på samme nivå som i 2013 justert
for forventet prisstigning.
Komiteen peker på
viktigheten av å sikre at inntekter fra pengespill skal tilfalle
ideelle formål og videreføre en politikk som ivaretar hensynet til
spilleavhengige. Komiteen viser derfor til viktigheten av
å ha et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge. Lotteri-
og stiftelsestilsynet sørger for fordelingen av inntekter, forvaltningen
av stiftelser og forvaltningen av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon
for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg.
Komiteen merker
seg at prognosene for Norsk Tippings overskudd viser en fallende
tendens, og komiteen har registrert at nettspill
fra utenlandske aktører i økende grad inntar det norske markedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber regjeringen utrede
spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for å
se om det er mulig å kombinere sosialpolitiske hensyn og økte totale
inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer. Flertallet viser
til at beslutning om nye spillkonsepter skal tas av Lotteritilsynet. Flertallet vil støtte
opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterikonsepter som kan
styrke frivilligheten, forutsatt at de ikke utfordrer EU-unntaket
vi har fått for vårt spillmonopol, og at de store humanitære organisasjonene
prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig å føre
en politikk som bygger opp om Norsk Tippings eneretts modell for
spill i Norge både når det gjelder spilleavhengighet og for å sikre Norsk
idrett og andre samfunnsnyttige organisasjoner inntekter. Disse
medlemmer har registrert at Norges Idrettsforbund er svært
opptatt av denne enerettsmodellen og har vedtatt strenge sanksjoner mot
lag og utøvere som støtter opp om utenlandske spilleselskaper, og
mener dette er positivt med hensyn til opprettholdelsen av spillmonopolet.
Komiteens tilråding for rammeområde 2 fremmes
av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteens tilråding for rammeområde 3 fremmes
av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
med unntak av VII som fremmes av Høyre og Fremskrittspartiet. Forslag
VIII fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
A
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
231 | | Barnehager | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 | | 220 513 000 | | |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud
| | 15 160 000 | | |
| 51 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | | 8 286 000 | | |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen
blant minoritetsspråklige barn i førskolealder | | 130 173 000 | | |
| | | | | | |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 159 361 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 12 399 000 | | |
| | | | | | |
840 | | Krisetiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 3 527 000 | | |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning | | 77 500 000 | | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
mv., kan nyttes
under kap. 858 post 1 | | 36 285 000 | | |
| | | | | | |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,
overslagsbevilgning | | 12 764 000 | | |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv.
| | 7 031 000 | | |
| 23 | Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning | | 7 096 000 | | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1 | | 4 000 000 | | |
| | | | | | |
842 | | Familievern | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | | 224 523 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 24 727 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste
mv., kan nyttes
under post 1 | | 143 248 000 | | |
| | | | | | |
843 | | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 807 000 | | |
| | | | | | |
844 | | Kontantstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 1 414 000 000 | | |
| | | | | | |
845 | | Barnetrygd | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 15 110 000 000 | | |
| | | | | | |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | | 18 159 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | | 3 025 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 12 319 000 | | |
| 72 | Tiltak for lesbiske og homofile | | 10 411 000 | | |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | | 6 028 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt familie-
og likestillingsarbeid,
kan overføres | | 3 245 000 | | |
| | | | | | |
849 | | Likestillings- og diskrimineringsombudet | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 54 035 000 | | |
| | | | | | |
850 | | Barneombudet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 812 000 | | |
| | | | | | |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet,
overslagsbevilgning | | 12 694 000 | | |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 164 827 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 19 052 000 | | |
| | | | | | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 | | 85 083 000 | | |
| 22 | Barnesakkyndig kommisjon | | 6 475 000 | | |
| 50 | Forskning og utvikling | | 27 459 000 | | |
| 60 | Kommunalt barnevern | | 573 356 000 | | |
| 61 | Utvikling i kommunene | | 30 719 000 | | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning | | 1 023 534 000 | | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under
post 21 | | 30 149 000 | | |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling
i barnevernet | | 59 955 000 | | |
| | | | | | |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 22 og post 60 | | 4 018 612 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 22 452 000 | | |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under
post 1 | | 1 724 359 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommunene, kan
nyttes under post 1 | | 192 207 000 | | |
| | | | | | |
856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige
asylsøkere | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 200 139 000 | | |
| | | | | | |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 | | 4 356 000 | | |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres | | 22 456 000 | | |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom
| | 111 000 000 | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | | 114 259 000 | | |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan
nyttes under post 21 | | 3 942 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid
mv.,
kan overføres | | 17 493 000 | | |
| | | | | | |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 855 post 1 | | 234 570 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 12 505 000 | | |
| 22 | Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale
pensjonskasser | | 33 181 000 | | |
| | | | | | |
859 | | EUs ungdomsprogram | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres | | 7 798 000 | | |
860 | | Forbrukerrådet | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 107 351 000 | | |
| 51 | Markedsportaler | | 15 673 000 | | |
| | | | | | |
862 | | Positiv miljømerking | | | | |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse
for positiv miljømerking | | 6 917 000 | | |
| | | | | | |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 7 822 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 2 570 000 | | |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres | | 4 982 000 | | |
| | | | | | |
866 | | Statens institutt for forbruksforskning | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 26 307 000 | | |
| | | | | | |
867 | | Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 9 428 000 | | |
| | | | | | |
868 | | Forbrukerombudet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 23 037 000 | | |
| | | | | | |
2530 | | Foreldrepenger | | | | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning | | 17 685 000 000 | | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | | 395 000 000 | | |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning | | 435 000 000 | | |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning | | 68 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 45 276 153 000 |
|
Inntekter |
3842 | | Familievern | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 637 000 | | |
| | | | | | |
3855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 13 873 000 | | |
| 2 | Barnetrygd | | 3 833 000 | | |
| 60 | Kommunale egenandeler | | 1 078 864 000 | | |
| | | | | | |
3856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | | 108 780 000 | | |
| | | | | | |
| | | | | | |
3858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 433 000 | | |
| | | | | | |
3859 | | EUs ungdomsprogram | | | | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen | | 2 300 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 208 720 000 |
II
Stortinget samtykker i at Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2014 kan:
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 842 post 1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post 1 | kap. 3855 postene 1, 2 og 60 |
kap. 856 post 1 | kap. 3856 post 1 |
kap. 858 post 1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 859 post 1 | kap. 3859 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
III
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids-
og velferdsdirektoratet for 2014 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4
om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per
barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for
rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad
etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett
til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder
per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3
år vedkommende faktisk forsørger.
Stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms
(Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord)
får et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det
såkalte finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn
i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.
Stønadsmottakere bosatt på Svalbard får et tillegg
i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.
Finnmarks- og svalbardtillegget avvikles 1. april 2014.
IV
Satser for kontantstøtte til og med 31. juli 2014
Stortinget samtykker i at Arbeids-
og velferdsdirektoratet for 2014 i medhold av lov 26. juni 1998
nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7, fram til og med
31. juli 2014 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp:
Avtalt oppholdstid i barnehage per uke | Kontantstøtte i prosent av full sats | Kontantstøtte per barn i alderen 13–18
måneder i kroner per måned | Kontantstøtte per barn i alderen 19–23
måneder i kroner per måned |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 5 000 | 3 303 |
Til og med 19 timer | 50 | 2 500 | 1 652 |
20 timer eller mer | 0 | 0 | 0 |
For adopterte barn kan det utbetales kontantstøtte med
høy sats de første seks månedene etter at stønadsperioden for fulle
foreldrepenger er over, jf. kontantstøtteloven § 10. De neste fem
månedene kan det utbetales kontantstøtte med lav sats.
Satser for kontantstøtte fra og med 1. august 2014
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2014 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre § 7, fra og med 1. august 2014 kan utbetale
kontantstøtte med følgende beløp:
Avtalt oppholdstid i barnehage per uke | Kontantstøtte i prosent av full sats | Kontantstøtte per barn i kroner per
måned |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 6 000 |
Til og med 19 timer | 50 | 3 000 |
20 timer eller mer | 0 | 0 |
V
Sats for eingongsstønad ved fødsel og adopsjon
Stortinget samtykker i at Arbeids-
og velferdsdirektoratet for 2014 i medhold av lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut
Eingangsstønad ved fødsel og adopsjon | 38 750 kroner per barn |
VI
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at maksimalgrensen
for foreldrebetalingen for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsettes
til 2 405 kroner per måned og 26 455 kroner per år 1. januar 2014,
jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager
§ 1.
B
Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
300 | | Kulturdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 134 316 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 2 589 000 | | |
| | | | | | |
314 | | Kultur og samfunn | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 2 200 000 | | |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | | 6 906 000 | | |
| 72 | Kultursamarbeid i nordområdene | | 3 553 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 18 438 000 | | |
| 79 | Til disposisjon | | 5 343 000 | | |
| | | | | | |
| | | | | | |
315 | | Frivillighetsformål | | | | |
| 21 | Forskning og utredning | | 11 280 000 | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner | | 1 200 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler | | 118 474 000 | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for
barn og unge | | 53 751 000 | | |
| 74 | Frivillighetsregister, kan
overføres | | 3 213 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 32 232 000 | | |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | | 55 777 000 | | |
| 84 | Ungdoms-OL | | 40 003 000 | | |
| 85 | Sjakk-OL | | 65 000 000 | | |
| | | | | | |
320 | | Allmenne kulturformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 77 | | 135 195 000 | | |
| 21 | Forskning og utredning, kan
overføres | | 11 478 000 | | |
| 51 | Fond for lyd og bilde | | 32 641 000 | | |
| 52 | Norges forskningsråd | | 5 250 000 | | |
| 53 | Sametinget | | 77 202 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56 | | 48 080 000 | | |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55 | | 21 678 000 | | |
| 60 | Kulturkort for ungdom | | 3 900 000 | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan
overføres | | 203 500 000 | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres | | 227 616 000 | | |
| 75 | EUs kulturprogram og audiovisuell sektor
m.m., kan
overføres | | 11 136 000 | | |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak på museums-
og arkivfeltet,
kan nyttes under post 1 | | 29 288 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 29 365 000 | | |
| 79 | Til disposisjon, kan
nyttes under post 1 | | 7 284 000 | | |
| 82 | Nobels fredssenter | | 29 537 000 | | |
| 85 | Gaveforsterkningsordning | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
321 | | Kunstnerformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 15 551 000 | | |
| 72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning,
overslagsbevilgning | | 1 000 000 | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m., kan
overføres | | 164 223 000 | | |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | | 107 263 000 | | |
| 75 | Vederlagsordninger | | 163 708 000 | | |
| | | | | | |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 17 053 000 | | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | | 26 973 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | 37 229 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | 6 839 000 | | |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design | | 279 478 000 | | |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur og design
| | 4 195 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 46 243 000 | | |
| | | | | | |
323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 162 098 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd,
kan nyttes under post 56 | | 154 905 000 | | |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd,
kan nyttes under post 55 | | 22 492 000 | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | | 265 154 000 | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | | 227 668 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | 80 909 000 | | |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | | 19 606 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 120 821 000 | | |
| | | | | | |
324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 75 127 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 58 687 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd,
kan nyttes under post 56 | | 112 272 000 | | |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd,
kan nyttes under post 55 | | 16 688 000 | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | | 1 031 912 000 | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | | 467 949 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | 3 991 000 | | |
| 73 | Region- og distriktsopera | | 52 022 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 153 015 000 | | |
| | | | | | |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 77 | | 531 785 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 25 303 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | 154 286 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | 2 810 000 | | |
| 73 | Noregs Mållag | | 3 996 000 | | |
| 74 | Det Norske Samlaget | | 14 116 000 | | |
| 75 | Norsk Ordbok 2014 og Det Norske Akademis
Store Ordbok | | 22 390 000 | | |
| 76 | Ibsenpris m.m. | | 5 592 000 | | |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 1 | | 27 632 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 68 035 000 | | |
| 80 | Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket
| | 52 617 000 | | |
| | | | | | |
| | | | | | |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | | | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | 9 600 000 | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | | 1 035 469 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 44 124 000 | | |
| | | | | | |
329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 329 845 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 21 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 10 344 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 7 917 000 | | |
| | | | | | |
334 | | Film- og medieformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 155 721 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 8 572 000 | | |
| 50 | Filmfondet, kan
nyttes under post 71 | | 405 301 000 | | |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | | 10 509 000 | | |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan
overføres, kan nyttes under post 50 | | 39 277 000 | | |
| 73 | Regional filmsatsing | | 56 948 000 | | |
| 75 | EUs program for kultur og audiovisuell
sektor, kan overføres | | 24 917 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 35 916 000 | | |
| | | | | | |
335 | | Mediestøtte | | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | | 308 246 000 | | |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | | 17 069 000 | | |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | | 24 983 000 | | |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner
| | 875 000 | | |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i
Finnmark | | 1 983 000 | | |
| | | | | | |
337 | | Kompensasjon for kopiering til privat
bruk | | | | |
| 70 | Kompensasjon | | 45 357 000 | | |
| | | | | | |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 66 436 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 7 648 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 10 107 915 000 |
| | | | | | |
Inntekter |
3300 | | Kulturdepartementet | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 75 000 | | |
| | | | | | |
3320 | | Allmenne kulturformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 1 466 000 | | |
| | | | | | |
3322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 117 000 | | |
3323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 31 367 000 | | |
| | | | | | |
3324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 500 000 | | |
| 2 | Billett- og salgsinntekter m.m. | | 22 100 000 | | |
| | | | | | |
3326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 8 932 000 | | |
| | | | | | |
3329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 5 889 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 21 000 000 | | |
| | | | | | |
3334 | | Film- og medieformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 10 470 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 8 572 000 | | |
| 70 | Gebyr | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
3339 | | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | | | | |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS
| | 360 750 000 | | |
| 2 | Gebyr – lotterier | | 6 918 000 | | |
| 4 | Gebyr – stiftelser | | 267 000 | | |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | | 7 648 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 496 071 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 300 post 1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 320 post 1 | kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 322 post 1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post 1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 326 post 1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 329 post 1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 334 post 1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 339 post 1 | kap. 5568 post 73 |
1. overskride bevilgningen
under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324, post
2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med
ved utregning av overførbart beløp på post 21.
2. overskride bevilgningene under post
21 Spesielle driftsutgifter under kap. 329, kap. 334, og kap. 339,
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på hhv. kap. 3329,
post 2 Inntekter ved oppdrag, kap. 3334, post 2 Inntekter ved oppdrag
og kap. 3339, post 7 Inntekter ved oppdrag. Ubrukte merinntekter
kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 275,9 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 32,5 mill. kroner» |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen
i 2014 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større
utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt
ansvar som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende
fordelingsnøkler for 2014:
1. Det ordinære offentlige
driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles
mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30
pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og
kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf.
kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner
og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf.
kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324
Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 326 Språk-,
litteratur- og bibliotekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner
og kap. 334 Film- og medieformål, post 78 Ymse faste tiltak.
4. Det offentlige driftstilskuddet til
region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål,
post 73 Region- og distriktsopera.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for
2014 skal:
1. gebyret for merking
og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg
være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita
for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften per videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere skal
være 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket
betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
§ 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
VII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Norsk
kulturråd i 2014 kan omdisponere mellom kapitlene 320, 322, 323, 324,
326 og 328 for bevilgningene på postene 55 og 56.
VIII
Stortinget ber regjeringen vurdere
å flytte forvaltningen av støtte til ukeaviser fra Kulturfondets ordning
for periodiske publikasjoner til Medietilsynet.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 3. desember 2013
|
Svein Harberg
leder og ordf. for kap. 300, 800 og 3300
|
|
|
|
|
Geir Jørgen Bekkevold
ordf. for kap. 324, 326, 337, 846, 850, 852, 859, 3324, 3326 og 3859
|
Terje Sørvik
ordf. for kap. 334, 335 og 3334
|
Hege Haukeland Liadal
ordf. for kap. 314, 320, 321, 323, 866, 867, 868, 3320 og 3323
|
|
|
|
Kårstein Eidem Løvaas
ordf. for kap. 315, 339 og 3339
|
Sonja Mandt
ordf. for kap. 231, 845, 853, 854, 855, 856, 3855 og 3856
|
Morten Stordalen
ordf. for kap. 857, 858, 860, 862, 865 og 3858
|
|
|
|
Ib Thomsen
ordf. for kap. 322, 328, 329, 3322 og 3329
|
Mette Tønder
ordf. for kap. 840, 841, 842, 2530 og 3842
|
Rigmor Aasrud
ordf. for kap. 843, 844 og 849
|
|
|
|
|
Svein Harberg
leder og ordf. for kap. 300, 800 og 3300
|
|