3.1 Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

Det foreslås bevilget 180,37 mill. kroner for 2014, mot 177,83 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder sysselsettingspolitikken, tiltak mot ufrivillig deltid, forebygge og redusere sykefraværet, hindre utstøting fra arbeidslivet, samt tilrettelegging av yrkeslivet for de som har utfordringer.

Komiteen viser til at en tiltagende internasjonalisering innen handel, næringsliv og økonomi påvirker det norske arbeidslivet og utfordrer våre etablerte standarder. Sosial dumping skaper ikke bare dårlige arbeidsforhold for dem som er direkte berørt, men kan også undergrave et godt og trygt arbeidsliv for alle. En demografisk utvikling, med blant annet økt arbeidsinnvandring, understreker også Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder forvaltning, kunnskapsinnhenting og gjennomføring av viktige tiltak innen norsk arbeidsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens forslag til bevilgning i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og budsjettavtalen med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som medførte en reduksjon av kapittel 600 post 1 med 2,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen Solberg opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i sine alternative statsbudsjetter for 2013 reduserte driftsbevilgningen til Arbeidsdepartementet med henholdsvis 10 og 20 mill. kroner. Partienes begrunnelse var den gang at det hadde vært, sitat:

«…en sterk vekst i antall ansatte i både departementer og underliggende etater» og at «det er behov for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig effektiv måte».

Disse medlemmer registrerer at Høyre og Fremskrittspartiets ønske om såkalt «avbyråkratisering» ikke er like sterkt etter at partiene dannet regjering.

3.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det foreslås bevilget 233,89 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 250,19 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 601 økt med 3 mill. kroner.

Komiteen mener det er viktig å ha et kunnskapsbasert tjenestetilbud innen den offentlige velferdsproduksjonen og tiltakskjeden. En vil da oppnå høy kvalitet på tjenestene, men også kunne utvikle nye målrettede tjenester.

Det er en rekke sentrale områder som det er nødvendig å forske mer på for å øke kunnskapen om, men også kunne målrette tiltak mot. Noen av områdene er kvaliteten i arbeidsmarkedstiltak, sykefravær, konsekvenser av arbeidsinnvandring, virkninger av pensjonsreformen, trygdesvindel og sosial dumping.

Helse, skole og familiesituasjon i ungdomstiden påvirker både skolefrafall og trygdemottak i ung voksen alder. Dette har alvorlige konsekvenser for den enkelte, men også for samfunnet.

Det er et mål å få økt kunnskap om hvorfor ungdom dropper ut av videregående skole og arbeidslivet og samtidig utvikle målrettede tiltak som reduserer dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at arbeidslivet er i endring. Utviklingen i det moderne norske familielivet er ett eksempel på en faktor som gir seg utslag i arbeidslivet, med søknader til FAD og hovedsammenslutningene om mer fleksible turnusordninger, basert på lokale avtaler. Til tross for at de fleste arbeidstakere i Norge har forutsigbare rammer, er det for mange mennesker i offentlig sektor som jobber ufrivillig deltid. Flertallet merker seg også den økende konkurransen norsk næringsliv møter fra andre deler av verden.

Flertallet viser til regjeringens politiske plattform, og forslaget om å nedsette et arbeidstidsutvalg for å utrede hvordan arbeidskraften best mulig kan tas i bruk i de kommende årene. Flertallet mener det er relevant å utrede hvordan arbeidskraften i Norge disponeres i dag og hvordan den bør disponeres i fremtiden. Flertallet mener resultatet av arbeidet til et slikt utvalg kan gi langsiktige forslag til hvordan vi best kan allokere vår arbeidskraft til beste for arbeidstakere og norsk konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Solbergs politiske plattform (Sundvolden, 7. oktober 2013), der regjeringen går inn for økt bruk av midlertidige ansettelser og en såkalt «oppmyking» av arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid. Disse medlemmer viser til at arbeidsmiljøloven er en vernelov, som skal sikre arbeidstakere mot fysiske og psykiske skadevirkninger, sikre trygge ansettelsesforhold, likebehandling i arbeidslivet, innflytelse og medvirkning i virksomhetenes arbeidsmiljøaktiviteter. Loven omhandler blant annet arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern, medvirkning og permisjonsregler. Arbeidsmiljøloven er fleksibel, med et rammeverk for lokalt selvstyre og demokratisk partssamarbeid i virksomhetene.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv (Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit), jf. Innst. 333 S (2011–2012). Disse medlemmer ser fortsatt ingen grunn til å svekke lovens bestemmelser om arbeidstid og ansettelsesforhold. En overgang til mer individuelle arbeidstidsavtaler og flere midlertidige ansettelser vil tvert imot være et skritt i feil retning og innebære en svekket beskyttelse av arbeidstakere i Norge.

3.3 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 701,44 mill. kroner for 2014, mot 743,04 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet for 2014, Arbeidsdepartementet, hovedmål 5, en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning. Av omtalen fremgår det at regjeringen vil videreføre det langsiktige og systematiske forbedringsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen som ble igangsatt av regjeringen Stoltenberg II, med særlig vekt på økt overgang til arbeid gjennom bedre oppfølging av brukerne. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser videre til at evalueringen av Nav-reformen blir sluttført i 2013, og at den foreslåtte bevilgningen for 2014 skal dekke utgifter knyttet til nødvendig IKT-modernisering, blant annet for å kunne iverksette uførereformen med virkning fra 1. januar 2015. Det understrekes at IKT-moderniseringen er et stort og komplekst program med en betydelig risiko i gjennomføringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i perioden mellom regjeringen Stoltenberg IIs fremleggelse av Prop. 1 S (2013–2014) og regjeringen Solbergs presentasjon av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), ble det kjent at moderniseringsprogrammet nedlegges fordi det ikke har fungert etter hensikten (se for eksempel Teknisk Ukeblads nettutgave

http://www.tu.no/it/2013/10/25/nav-stanser-it-prosjekt-til-33-milliarder), 25. oktober 2013).

Disse medlemmer merker seg at dette ikke har medført endringer i regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 604 for 2014. Disse medlemmer ber regjeringen så raskt som mulig orientere Stortinget om i hvilken grad den siste utviklingen får konsekvenser for tjenestetilbudet i Nav.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til brev av 11. november 2013 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om moderniseringsprogrammet, samt statsrådens svar av 15. november 2013, som ligger vedlagt innstillingen.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svar opplyser at dette ikke vil få konsekvenser for gjennomføringen av uførereformen fra 1. januar 2015.

Disse medlemmer viser også til Dokument nr. 15:104 (2013–2014) med ytterligere spørsmål til arbeids- og sosialministeren om mulige konsekvenser for andre sider ved tjenestetilbudet.

3.4 Kap. 605 og kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 11 336,26 mill. kroner for 2014, mot 10 954,365 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås det bevilges, 99,71 mill. kroner under kap. 3605 for 2014, mot 44,365 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen vil spesielt fremheve at deler av økningen går til å sette etaten i stand til å håndtere foreslåtte forbedringer i tjenestetilbudet, som styrket tolketjeneste, utvidet aldersgruppe i garantiordningen for unge med nedsatt arbeidsevne, flere tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne, opptrapping av lønnstilskuddsordningen og en permanent ordning med funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Komiteen viser dessuten til at en betydelig del av økningen i midler til drift er foreslått avsatt til IKT-modernisering, og at et viktig mål for denne satsingen er en mer helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning. På lengre sikt, når de nye IKT-systemene er tatt i bruk og de gamle fases ut, forventes dette også å gi en innsparing i antall årsverk.

Komiteen har merket seg at ordningen «Raskere tilbake» er evaluert og skal vurderes nærmere i forbindelse med forhandlingene om ny IA-avtale. Komiteen ber regjeringen presentere resultatet av forhandlingene og forslag til ytterligere forbedringer i «Raskere tilbake» for Stortinget på en hensiktsmessig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg viderefører regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til en ytterligere styrking av driftsmidlene til arbeids- og velferdsetaten i 2014 og gir sin tilslutning til dette. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 604 om hvilke mulige konsekvenser det vil få for utviklingen av tjenestetilbudet at moderniseringsprogrammet for IKT nå er nedlagt.

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til at hovudmåla i Nav-reformen var fleire i arbeid og færre på stønad, enklare og betre hjelp tilpassa brukarane sine behov, samt ei heilskapleg og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Førebels er ikkje desse måla innfridd. Denne medlemen støttar intensjonane med Nav-reformen, men meiner det er trong for sterkare styring med kostnadar, meir fokus på behovet til brukarane og mindre på systemet.

Denne medlemen meiner at det berre er eit skikkeleg samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre rettane til den einskilde i møte med det offentlege.

Denne medlemen viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2013–2014), forslo ei endring av ordninga med tiltaksplassar slik at 2 000 ordinære plassar blei gjort om til tiltaksplassar for personer med nedsett arbeidsevne. Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2013–2014) ei slik endring med 1 000 plassar. Denne medlemen viser til at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag til løyvingar i denne innstillinga.

3.5 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 66,1 mill. kroner for 2014, mot 65,278 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til at trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl. jf. lov av 16. desember 1966, nr. 9 om anke til trygderetten.

Komiteen merker seg at sakstilgangen ble halvert i perioden 2004–2009. Saksinngangen i 2010 og 2011 var noe høyere enn i 2009. I 2012 falt saksinngangen, 2 565 saker, mot 2 738 saker i 2011. Komiteen merker seg at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2012 var på 4,1 måneder, og at målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 4 måneder dermed ikke ble innfridd. Komiteen ser at det har vært en økning i antall kjennelser med full grunngivning. Komiteen registrerer at saksinngangen forventes å være på om lag 2 700 saker i 2013, og at anslaget for 2014 er på 2 800 saker.

Komiteen mener det er viktig at saksbehandlingstiden reduseres, slik at målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 4 måneder blir nådd.

3.6 Kap. 611 Pensjon av statskassen

Det foreslås bevilget 18,5 mill. kroner for 2014, mot 18,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til at pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning som ytes med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Ordningen omfatter grupper som ikke har tjent opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men får utbetalt pensjoner likevel. Komiteen registrerer at utviklingen viser en nedgang i pensjoner av statskassen. Komiteen viser også til at det er blitt vurdert en alternativ pensjonsløsning for disse aktuelle gruppene, men at det ut fra en samlet vurdering ikke var tungtveiende grunner til å endre praksisen.

Komiteen tar denne vurderingen til etterretning, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.7 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 8 759 mill. kroner for 2014, mot 8 674 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.8 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 1 027 mill. kroner for 2014, mot 988 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.9 Kap. 614 og kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 89 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 66 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås det bevilget 61 mill. kroner under kap. 3614 for 2014, mot 41 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 614 redusert med 12 mill. kroner. Kap. 3614 foreslås redusert med 12 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) legges opp til økning av påslaget i normrenten fra 0,5 pst. til 1 pst. Flertallet viser også til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker påslaget i normrenten til 1,25 pst., noe flertallet støtter.

Flertallet viser til at det ikke er et mål i seg selv at medlemmer i Statens pensjonskasse skal ha vesentlig lavere rentesats enn befolkningen for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning regjeringen Stoltenberg IIs beslutning om at det fra og med offentliggjøringen av statsbudsjettet for 2014 (Prop. 1 S (2013–2014)) den 14. oktober 2013, ikke lenger skal gis lån til pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) med virkning fra 1. mars 2014, foreslår å øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,25 prosentenheter, som er 0,25 prosentenheter mer enn det opprinnelige forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II. Regjeringen Stoltenberg II viste til at renten på lån i Statens pensjonskasse fortsatt ville være lavere enn de beste markedsrentene for boliglån med det opprinnelige forslaget, mens regjeringen Solberg etter sitt forslag om ytterligere påslag i normrenten forventer redusert etterspørsel etter boliglån i pensjonskassa.

Disse medlemmer støtter ikke regjeringen Solbergs forslag om å øke normrenten med 0,25 pst. Disse medlemmer støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslag til bevilgning under kap. 614 og kap. 3614.

Disse medlemmer henviser i den forbindelse til forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 2 S (2013-2014) fra finanskomiteen, og støtter ikke regjeringen Solbergs forslag til normrente som det fremkommer i tabellen under kapitel 2.5 Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7.

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til at bustadslånsordninga under Statens pensjonskasse har blitt svært populær og at det er ein auke i søknadsmassen. Regjeringa Stoltenberg II foreslo difor å auke løyvingane til driftsutgifter for å administrere ordninga med ytterlegare 23 mill. kroner. Denne medlemen meiner at søkjarane til det som i realiteten er eit subsidiert bustadlån til ei privilegert gruppe, får finne seg i å vente ei veke eller to lenger på svar på søknadane sine, og foreslår difor å halde løyvingane nominelt uendra.

Denne medlemen meiner også at ein eventuell auke i talet på sakshandsamarar kan finansierast med auka gebyrsatsar, og foreslo difor å auke gebyra knytt til bustadlån i Statens pensjonskasse med ca. 10 pst. i Innst. 2 S (2013–2014), noko som ville medført ei innsparing for fellesskapen på 6,1 mill. kroner.

Denne medlemen viser til at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag til løyvingar i denne innstillinga.

3.10 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 2 182 mill. kroner for 2014, mot 1 145 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 5607 økt med 84 mill. kroner.

Komiteen viser til at anslaget på renteinntekter er økt som følge av forslaget under kap. 614 om økt påslag i normrenten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringen Solbergs forslag om å øke normrenten med 0,25 pst. Disse medlemmer støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslag til inntekter under kap. 5607, og viser til sitt forslag under kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

3.11 Kap. 2470 og kap. 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 30,476 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 45,587 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås det bevilget 18,07 mill. kroner under kap. 5470 for 2014, som er det samme som saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2470 underpost 24.1 økt med 12 mill. kroner og underpost 24.2 redusert med 12 mill.

Komiteen viser til at Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Det er etablert et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene, og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Regnskapsmessig er det etablert en enhet for pensjons- og forsikringsordningene og en annen enhet for administrasjonsapparatet. Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell der virksomheten får betalt for å administrere de ulike ytelsene.

Komiteen viser til den positive måloppnåelsen i Statens pensjonskasse når det gjelder kvalitet på utbetalingene og overholdelse av tidsfrister. 99,9 pst. av nye pensjoner ble utbetalt til rett tid. 97,9 pst. var på rett beløp. Komiteen merker seg også at IKT-programmet Perform, som et av de største i offentlig sektor, er avsluttet med godt resultat, og at det kommer positive tilbakemeldinger fra medlemmer og media på forbedringer i informasjon og kunnskapsformidling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til forliket som er inngått mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre vedrørende økning av normrenten til 1,25 pst.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke kommer med endrede krav til driftsresultatet i Statens pensjonskasse og at det anslås at mindre inntekter og mindre utgifter som følge av økningen i påslaget på normrenten vil oppveie hverandre.

Dette flertallet viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 614 om regjeringen Solbergs svekkelse av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

3.12 Kap. 615 og kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Det foreslås bevilget 83 mill. kroner for 2014, mot 81 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås det bevilget 154 mill. kroner under kap. 3615 for 2014, som er det samme som i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det i Prop. 193 L (2012–2013) ble lagt frem forslag til ny lov om arbeidsskadeforsikring. Det ble foreslått materielle regler for rett til erstatning ved arbeidsskade og det ble gitt en omtale av hvordan området er ment organisert. Proposisjonen skulle etter planen følges opp med ytterligere lovforslag om de gjenstående elementene i en reform av dagens regler ved yrkesskader, blant annet om organiseringen av området. Proposisjonen ble fremmet i statsråd 20. september 2013 av regjeringen Stoltenberg II, på et tidspunkt hvor det var klart at det ville bli regjeringsskifte, og formelt overbrakt det nye Stortinget.

Flertallet viser til at det er uenighet blant organisasjonene i arbeidslivet om det nærmere innholdet i de materielle regler for rett til erstatning og om hvordan området best bør organiseres. Flertallet er kjent med at regjeringen tar sikte på å fremme forslag til reform på yrkesskadeområdet. Regjeringen vil foreta en samlet vurdering av forslagene i proposisjonen og de gjenstående elementene i en ny reform, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke dagpengebevilgningen med 200 mill. kroner fordi man forventer en viss økning i arbeidsledigheten og at andelen ledige med rett til dagpenger blir noe større enn tidligere forutsatt. Flertallet viser til at regjeringen samtidig foreslår flere endringer i permitteringsregelverket, blant annet forlenging av arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager, og reduksjon av perioden fritas fra lønnsplikt under permittering fra 30 til 26 uker. Flertallet viser til at regjeringens endringer samlet sett vil gi anslåtte mindreutgifter på om lag 109 mill. kroner i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring, fra regjeringen Stoltenberg II. I proposisjonen fremmes forslag til en ny arbeidsskadeforsikring som er enklere for den enkelte å forholde seg til, bedre tilpasset dagens arbeidsliv og mindre ressurskrevende for samfunnet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader til Meld. St. 2 (2011–2012) Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 357 S (2011–2012) fra finanskomiteen. Ny arbeidsskadeforsikring har vært grundig vurdert helt siden 2001. Disse medlemmer er derfor uenig i regjeringens Solbergs varslede planer om å trekke tilbake Prop. 193 L (2012–2013), jf. brev fra statsministerens kontor til Stortingets presidentskap, av 8. november 2013.

3.13 Kap. 616 og kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Det foreslås bevilget 174 mill. kroner for 2014, mot 182 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås det bevilget 97 mill. kroner under kap. 3616 for 2014, mot 87 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.14 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 324,51 mill. kroner for 2014, mot 290,67 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til den fremforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre av 15. november 2013.

Flertallet mener at offentlig finansierte velferdsordninger bidrar til økonomisk og sosial trygghet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at godt utbygde offentlege velferdsordningar bidreg til økonomisk og sosial tryggleik.

Komiteen viser til at det er ei viktig oppgåve å leggje til rette for eit arbeidsliv som inkluderer flest mogleg, og syte for eit sosialt tryggleiksnett som tek vare på dei som fell utanfor. Særleg viktig er det å setje i verk tiltak som førebyggjer at nye generasjonar vert råka av fattigdom, og arbeide for å løfte fleire ut av fattigdom og gjere kvardagen enklare for dei som i dag er råka.

Komiteen peikar på at fattigdom er ei samansett utfordring, og at å redusere fattigdom og utjamne sosiale og økonomiske skilnadar fordrar eit breitt førebyggjande perspektiv og både langsiktig og kortsiktig innsats. Barnefattigdom er særleg alvorleg, og krev førebyggjande innsats gjennom oppvekstmiljø og utdanning. På kort sikt for å sikre barn si velferd og inkludering, og på lengre sikt for å hindre at barn og unge blir marginaliserte seinare i livet. Å styrkje foreldra si arbeidstilknyting er avgjerande også når det kjem til barnefattigdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, understreker at et godt utbygget sikkerhetsnett finansiert av det offentlige er viktig for trygghet og likeverdige muligheter for alle.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at ein sterk offentleg sektor både er og har vore ein føresetnad for utjamning og likeverdige vilkår for alle.

Komiteen viser til at offentlege tenester med låg eller ingen eigenandel gjer tenestene likeverdige og tilgjengelege for alle, og er særlig viktig for dei med låge inntekter.

Komiteen viser til at friviljug sektor spelar ei viktig rolle i velferdssamfunnet, og meiner det er viktig at regjeringa held fram med å vidareutvikle samarbeidet med ideelle organisasjonar. Det er også viktig å sjå verdien av likemannsarbeidet når det gjeld økonomisk vanskelegstilte, og sikre reell brukarmedverknad for å sikre betre levekår og sosial inkludering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke at regjeringen vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en god skole som utjevner sosiale forskjeller og et åpent arbeidsliv med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige levekår. Flertallet mener det er en viktig samfunnsoppgave å sikre at også disse får den hjelpen de trenger.

Flertallet viser til at vårt samfunn har godt utbygde velferdsordninger. På tross av at det er mye som kan bli bedre, har de fleste av oss tilgang til de tilbudene vi har behov for. Velferdsordningene har blitt bygget ut gjennom mange år og under skiftende politiske flertall. Likevel er det fortsatt mennesker som ikke får den hjelpen de trenger, og som opplever store vanskeligheter og problemer.

Flertallet vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom. Det innebærer blant annet å sikre mer likeverdige vilkår for barn som vokser opp i fattige familier. Flere voksne som mangler grunnleggende ferdigheter må få et tilbud om lese- og skriveopplæring. Tilbudet innen rus og psykisk helse må styrkes. Barn i barnevernets omsorg og ungdom under rusbehandling må sikres et godt og individuelt tilpasset utdanningstilbud

Barn rammes av fattigdom. Flertallet støtter regjeringens bebudede tiltakspakke rettet inn mot barn som vokser opp i fattige familier. Noe som vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale arenaer. Derfor er det viktig å innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen for barnehage og SFO. Flertallet støtter regjeringens styrking av tiltak som fremmer sosial integrasjon for utsatte barn og unge, for eksempel fritidsaktiviteter.

Flertallet ønsker videre å fremheve de muligheter sosialt entreprenørskap byr på. Det finnes en mengde ulike aktører innenfor sosialt entreprenørskap, og feltet er bredt. Flertallet mener sosiale entreprenører demonstrerer hvordan privat sektor kan en være viktig bidragsyter i arbeidet rundt sosial inkludering, og i arbeidet med å få mennesker som står utenfor arbeidslivet tilbake i jobb.

Flertallet mener det er et gode at velferden blir mer mangfoldig gjennom kreative og bærekraftige gründerskap og investeringer.

Flertallet ser positivt på at bevilgningene til sosialt entreprenørskap blir økt med 5 mill. kroner.

Flertallet viser til frigjøring av 5,5 mill. kroner under kap. 2670 post 73. Flertallet foreslår at disse midlene benyttes til fattigdomstiltak i frivillig regi under kap. 621 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet skriver mye om fattigdom, men vil understreke at det ikke er stor hjelp i omfattende tekstproduksjon når disse partier står bak en regjeringserklæring som vil medføre vanskeligere forhold for fattige dersom den gjennomføres. Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått store kutt som vil ramme mennesker som er fattige. Disse medlemmene viser til at regjeringen Solberg allerede i sitt første budsjett velger å ramme enslige, arbeidsløse foreldre gjennom å senke overgangsstønaden. Disse medlemmer viser videre til at de to regjeringspartiene årlig har foreslått store kutt i overgangsstønaden. Dersom denne politikken gjennomføres vil et stort antall barn og deres arbeidsløse, enslige foreldre bli fattige.

I regjeringserklæringen til regjeringen Solberg fremkommer en rekke forslag som er egnet til å gjøre fattige fattigere mens de som allerede har aller mest slipper skatt, ikke minst gjennom fjerning av arveavgift og kutt i formuesskatt. Disse medlemmer mener at en politikk som systematisk sikrer at de rikeste må bidra mindre til fellesskapet mens de fattigste taper inntekt er usolidarisk, skaper mer langsiktig fattigdom og vil skade samfunnet på sikt.

Medlemen i komiteen frå Venstre meiner det er avgjerande at flest mogleg får eit reelt høve til å bidra etter evne, og at innsatsen for inkludering i arbeidsmarknaden må styrkjast. Denne medlemen foreslo difor i Innst. 2 S (2013–2014) å løyve 20 mill. kroner til tiltak for vanskelegstilte grupper på arbeidsmarknaden, først og fremst gjennom å øyremerke fleire stillingar i Nav som er dediserte til å yte rettleiing og hjelp for menneske som slit med å kome inn på arbeidsmarknaden, men som gjerne vil.

Denne medlemen meiner at det i denne samanhengen er særleg viktig at det vert sett tydelege krav til Nav med resultatmål slik at vi får ei kompetansebygging rundt personar med nedsatt arbeidsevne og kva bistandsbehov dei har.

Denne medlemen vil vidare peike på potensialet som ligg i sosialt entreprenørskap når det kjem til å inkludere fleire i arbeidsmarknaden, og foreslo at løyvingane til dette føremålet vert auka med 10 mill. kroner i Innst. 2 S (2013–2014). Denne medlemen er glad for at løyvingane til sosialt entreprenørskap vert auka med 5 mill. kroner som følgje av avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartia.

Denne medlemen viser til at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag til løyvingar i denne innstillinga.

3.15 Kap. 634 og kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 7 679,74 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 7 449,60 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Dette inkluderer 90-posten som blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Innst. 5 S (2013–2014) fra finanskomiteen. Likeledes foreslås det bevilget 200 mill. kroner under kap. 3634 for 2014, som er det samme som saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 634 redusert med 100 mill. kroner.

Komiteen viser til at de arbeidsrettede tiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, å øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller å gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Komiteen viser videre til at tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne har økt noe de siste årene. Dette er en utvikling komiteen ser positivt på for å nå målet om et samfunn der alle kan delta. Komiteen er svært opptatt av å legge forholdene til rette for funksjonshemmede i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter derfor regjeringens forslag i Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å øke antall plasser med 3 000 for personer med nedsatt arbeidsevne i 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tiltaksnivået for ledige gradvis er redusert siden finanskrisen, og reduseres ytterligere med 4 000 plasser i 2014, hvorav 2 000 plasser sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014). Tiltaksnivået er nå på samme nivå som før finanskrisen. Reduksjonen har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon. Disse medlemmer viser også til at det hittil i 2013 er gjennomført noe færre tiltaksplasser enn planlagt. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger nøye med på gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene.

Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) kommer med nytt og økt anslag for arbeidsledigheten i 2014 og at regjeringen foreslår å øke dagpengebevilgningen med 200 mill. kroner sammenliknet med Gul bok 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringen Solbergs forslag om å redusere antall tiltaksplasser for arbeidsledige med 2 000 og å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner. Disse medlemmer advarer mot de følger et for lavt tiltaksnivå vil kunne få for mennesker som står uten arbeid. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo at innsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne skulle styrkes med om lag 2 000 flere plasser i 2014 sammenliknet med saldert budsjett for 2013.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg reduserer antall tiltaksplasser for ordinært ledige med 2 000 plasser. Samtidig skriver regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) følgende:

«Nytt anslag for arbeidsledigheten i 2014 fører isolert sett til en utgiftsøkning på 200 mill. kroner sammenlignet med Gul Bok 2014. Oppjusteringen kan i hovedsak forklares med at antall ledige forventes å bli litt høyere og andelen ledige med rett til dagpenger noe større enn tidligere forutsatt.»

I ett og samme dokument beskriver regjeringen økt antall ledige og går likevel inn for lavere tiltaksnivå. Disse medlemmer vil peke på at disse to forhold står i motstrid til hverandre, og vil advare mot at kortsiktige kutt i arbeidsmarkedstiltak kan få negative konsekvenser for sysselsettingen på lang sikt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter ikke forslaget om å redusere bevilgningen til kap. 634 med 100 mill. kroner, men støtter forslaget om å vri midler fra ordinære tiltaksplasser til tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem er i tillegg opptatt av å utvide omfanget av forsøket med tidsubegrenset lønnstilskudd (TULT) for at dette kan komme flere personer til gode, gi personer mulighet for tidsbegrenset lønnstilskudd, samt legge til rette for at flere personer kan få varig tilrettelagt arbeid. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 45 mill. kroner utover bevilgningsforslaget på 7 679,74 mill. kroner til kap. 634 for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), og foreslår samtidig å redusere post 76 med 25 mill. kroner til 6 285,33 mill. kroner og øke post 77 med 120 mill. kroner til 1 307,8 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Venstre vil understreke at det er særleg trong for å styrke innsatsen overfor personar med nedsatt arbeidsevne, og då særleg dei som treng meir langvarige og samansette tiltak. Denne medlemen meiner det no må gjerast ein ekstra innsats for å hindre at desse ikkje vert varig støtt ut av arbeidslivet, og meiner at viktige samarbeidspartnarar som attføringsbedriftene og vekstbedriftene med fordel kan nyttast endå meir i dette arbeidet.

Denne medlemen viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2013–2014), forslo ei endring av ordninga med tiltaksplassar slik at 2 000 ordinære plassar blei gjort om til tiltaksplasser for personer med nedsett arbeidsevne. Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2013–2014) ei slik endring med 1 000 plassar. Denne medlemen viser til at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag til løyvingar i denne innstillinga.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til det omfattende og viktige arbeidet som gjøres i norske arbeidsmarkedsbedrifter. Dette medlem er bekymret for virkningen en ren kommersialisering av attføringsbedriftene vil kunne ha. Dette medlem understreker at regjeringens varslede ønske om å forenkle tiltak ikke må føre til kommersialisering av bransjen.

3.16 Kap. 635 og kap. 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 85 mill. kroner for 2014, mot 125 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås det bevilget 34,85 mill. kroner under kap. 3635 for 2014, mot 46,50 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen merker seg at det har vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn i de senere årene. Fra 2006 til 2012 har nedgangen vært på hele 72 pst. Pr. august 2013 var det om lag 460 personer som hadde ventelønnsrettigheter. 93 pst. av ventelønnsmottakerne med løpende utbetaling av ventelønn er 60 år eller over.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at personer som mottar ventelønn skal ha samme krav på oppfølging av arbeids- og velferdsetaten som alle andre som har falt ut av arbeidsmarkedet. Flertallet mener at det følgelig kan være naturlig å vurdere en avvikling av ordningen med ventelønn.

3.17 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 525,7 mill. kroner for 2014, mot 505 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås det bevilget 40,001 mill. kroner under kap. 3640 for 2014, mot 38,642 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til at Arbeidstilsynets hovedoppgave er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene, blant annet ved å føre tilsyn og gi veiledning basert på grundige vurderinger av hvilke virksomheter som har størst risiko for helseskader og ulykker. Gjennom dette arbeidet skal etaten nå sitt hovedmål om å forebygge arbeidsrelaterte helseskader og fremme et inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Hovedstrategien er å sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskader.

Komiteen viser til at Arbeidstilsynet i ny strategiperiode 2013–2016 vil prioritere innsats mot utsatte deler av norsk arbeidsliv, slik at arbeidstakerne får en trygg, sikker, helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon. Etaten skal fremme inkludering og bekjempe useriøsitet og sosial dumping. I perioden skal Arbeidstilsynet bidra til å bedre arbeidsmiljøtilstanden i de næringer og virksomheter hvor risikoen for arbeidsrelaterte helseskader er størst. Komiteen merker seg videre at Arbeidstilsynet også vil rette innsatsen mot de som er nye i arbeidslivet, både unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og nyetablerte virksomheter, for å bidra til å øke kunnskapen om HMS.

Komiteen viser til at Arbeidstilsynet i 2014 har varslet at de vil ha nasjonale satsinger rettet mot følgende næringer: renhold, helse- og sosialnæringen samt bygg og anlegg.

Komiteen mener utviklingen i bygg- og anleggsbransjen er bekymringsfull og har merket seg at både politiet og skatteetaten offentlig har gitt uttrykk for en bekymring knyttet til at organiserte kriminelle bruker bedrifter i bransjen som skalkeskjul og ansatte som verktøy for kriminell vinningshensikt. Politiet har også avslørt saker der utenlandske kriminelle aktører har tvunget med seg arbeidstakere for å jobbe i Norge, under forhold som har klare trekk av tvang og menneskehandel.

Komiteen har videre merket seg at både Byggenæringens Landsforening (BNL) og Fellesforbundet har gitt uttrykk for at de ser alvorlig på utviklingen og at det etterlyses en langt sterkere samordning og målretting av offentlig kontroll og tilsynsvirksomhet. Komiteen viser til at Fellesforbundet i notatet «Synspunkter på forslag til statsbudsjettet for 2014», omdelt i budsjetthøringen i arbeids- og sosialkomiteen 11. november 2013, blant annet skriver følgende, sitat:

«Den siste tiden er det også blitt godt dokumentert i mediene hvordan arbeidsmarkedet brukes både til å skjule og renvaske en del andre former for kriminalitet. Legal næringsvirksomhet inngår ofte som et sentralt element i multikriminelle strukturer. Økonomisk og/eller organisert kriminalitet sammenfaller ofte med arbeidsmiljøkriminalitet, og i flere saker er det også elementer av menneskehandel (både i form av tvangsarbeid og prostitusjon), hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser, trygde- og identitetssvindel, og narkotikaomsetning. Under kontroller av renholdsbransjen finner Arbeidstilsynet bordeller på firmaadressene, i restaurantbransjen finner de narkotikaomsetning, og i byggebransjen kjenner vi selv eksempler på saker som har begynt med manglende lønnsutbetalinger og endt med dommer for menneskehandel og voldtekt.»

Komiteen merker seg at det her er tale om både komplekse og svært alvorlige problemstillinger som nødvendiggjør et utstrakt samarbeid mellom blant annet politi, skatteetat, arbeidstilsyn og utlendingsmyndigheten.

Komiteen viser til at bedre koordinering og samordning av tilsyns- og kontrolletatene for å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet mer effektivt var hovedbudskapet fra Fellesforbundet i høringen. Komiteen understreker viktigheten av at dette gjennomføres og ber derfor departementet gjennom sin styring av Arbeidstilsynet medvirke til at så vil skje slik at Arbeidstilsynet, sammen med Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementets underliggende etater, vil kunne følge opp sine nasjonale satsingsnæringer i 2014 på en mest mulig effektiv og virkningsfull måte.

Komiteen har også merket seg at BNL har skrevet brev til politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet og bedt om hjelp for å sette bedriftene i stand til å foreta riktige risikovurderinger og forebyggende arbeid.

Komiteen mener Arbeidstilsynets satsing overfor bygge- og anleggsbransjen i langt større grad må skje målrettet ut fra en analyse av hvor de største problemene befinner seg i bransjen. Den beste måten å gjøre dette på er gjennom et nært samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet og skatteetaten. Komiteen mener også at det i sterkere grad må prioriteres selve tilsynsfunksjonen ute på bygge- og anleggsplassen.

Komiteen vil videre vise til at det også har kommet tydelig frem at de siste årenes økte omfang av utenlandskregistrerte vogntog på norske veier medfører en fortrenging av norskregistrerte vogntog som følge av blant annet skatte- og avgiftsunndragelser, brudd på kabotasjeregler og kjøre- og arbeidsbestemmelser. Komiteen mener at Arbeidstilsynet, også når det gjelder dette området, bør utøve utstrakt samarbeid med andre kontroll- og tilsynsetater for å avdekke lovbrudd mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener videre at det må legges til rette for bedre operativt samarbeid fra sak til sak.

Disse medlemmer mener det trengs en langt sterkere grad av involvering av arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å utvikle en fornyet og kraftfull strategi for Arbeidstilsynets satsing på bygge- og anleggsbransjen. Disse medlemmer er kjent med at Arbeidstilsynet har utarbeidet en strategi for bygge- og anleggsbransjen uten at arbeidstaker eller arbeidsgiversiden har vært involvert i dette arbeidet.

Disse medlemmer ber derfor departementet vurdere å be Arbeidstilsynet om å sette i gang et arbeid med å utmeisle en ny strategi som er egnet til å få bukt med problemene i bransjen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener de regionale verneombudene spiller en særlig viktig rolle og ønsker å øke deres ressurser samt øke de generelle driftsressursene til Arbeidstilsynet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 640 post 1 med 6 mill. kroner til 516,6 mill. kroner og post 21 med 3 mill. kroner til 13,6 mill. kroner.

3.18 Kap. 642 og kap. 3642 Petroleumstilsynet

Det foreslås bevilget 240,7 mill. kroner for 2014, mot 236,83 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Likeledes foreslås det bevilget 49,37 mill. kroner under kap. 3642 for 2014, mot 47,70 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til at Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og på enkelte landanlegg, herunder også gasskraftverk.

Komiteen ser at alvorlige personskader på norsk sokkel har vist en positiv utvikling de senere årene, samtidig som aktivitetsnivået har økt.

Komiteen viser til at det er et svært høyt aktivitetsnivå innenfor petroleumsnæringen i Norge. Flere hendelser, blant annet to store hydrokarbonlekkasjer i 2012, viser det store risikopotensialet som er knyttet til denne næringen. Komiteen merker seg at det i 2013 har vært 23 ulykker med alvorlige personskader. Komiteen mener det understreker viktigheten av en sterk og synlig tilsynsmyndighet som kan ivareta et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel.

Medlemen i komiteen frå Venstre foreslår å auke gebyra knytt til Petroleumstilsynet sitt tilsyn med helse, miljø og tryggleik i petroleumssektoren. Denne medlemen vil understreke at dette må sjaåst i ein større samanheng der denne medlemen ønskjer eit grønt skatteskifte som også inneheld auka gebyr knytt til miljø- og klimafiendtleg aktivitet. Denne medlemen viser til at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag til løyvingar i denne innstillinga.

3.19 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Det foreslås bevilget 111,6 mill. kroner for 2014, mot 104,85 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og helse. Komiteen viser til det økte behovet for kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse og vektlegger at forskning og kunnskapsoppbygging på disse feltene også krever internasjonalt samarbeid. Komiteen merker seg at STAMI ble evaluert av internasjonale fageksperter i 2011, i regi av Forskningsrådet, med svært gode tilbakemeldinger. Instituttet ble i flere sammenhenger omtalt som internasjonalt ledende.

Komiteen merker seg viktigheten av at STAMI bistår med fagkunnskap til Arbeidsdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjeneste og partene i arbeidslivet med faktagrunnlag for politiske beslutninger.

Komiteen støtter STAMIs strategi for perioden 2006–2015, der prioriteringene er kunnskap om kjemiske og biologiske arbeidsmiljøforhold, ergonomiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold, herunder arbeidsrelaterte muskel/skjelettlidelser, videreutvikling av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA), formidling av samfunnsnyttig kunnskap fra de ulike forskningsaktivitetene og videreutvikle samarbeid og kunnskapsdeling med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper for samarbeid er arbeidslivets parter, myndigheter, helsevesenet og forskningsmiljøer.

3.20 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 3,20 mill. kroner for 2014, mot 3,15 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.21 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmegleren m.m.

Det foreslås bevilget 22,69 mill. kroner for 2014, mot 22,213 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.22 Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

Det foreslås bevilget 10,9 mill. kroner for 2014, mot 10,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteen er av den oppfatning at partene i arbeidslivet har en sterk felles interesse i å opprettholde et seriøst og ryddig arbeidsliv. Partene i arbeidslivet spiller en avgjørende rolle for å bekjempe uverdige lønns- og arbeidsforhold og svart arbeid i samarbeid med myndighetene. Spesielt utsatte bransjer er bygg og anlegg, renhold, hotell- og restaurant og vei- og transportbransjen. Komiteen mener at de etablerte bransjeprogrammene kan bidra til å motvirke en uheldig utvikling i de berørte bransjene.

Komiteen registrerer at bransjer og yrkesgrupper med lav organisasjonsgrad er særlig utsatt for sosial dumping.

3.23 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 421 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 513 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 660 økt med 2 mill. kroner.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag under kap. 660 i fjorårets budsjettinnstilling, jf. Innst. 15 S (2012–2013) om militært personell i utenlandsoperasjoner og legger til grunn at disse nå blir fulgt opp av regjeringen Solberg.

3.24 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Det foreslås bevilget 80 mill. kroner for 2014, mot 212,586 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg II i 2013 oppnevnte et utvalg som skal utrede tidligpensjonsordningen for sjømenn og foreslå en varig pensjonsløsning tilpasset de grunnleggende prinsippene i pensjonsreformen. Komiteen ber regjeringen følge opp konklusjonene og forslagene på egnet måte når utvalgets innstilling foreligger i juni 2014.

Komiteen viser til at trygden, som har gått med underskudd siden 1994, igjen forventes å gå med overskudd fra 2014.

3.25 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 1 660 mill. kroner for 2014, mot 1 880 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til at ny avtalefesta pensjon (AFP), frå 1. januar 2011, gjeld for arbeidstakarar i privat sektor som har rett til avtalefesta pensjon og som fyller krava i regelverket til oppteningstid, alder og oppteningsgrunnlag. Ved innføringa av pensjonsreformen med fleksibelt uttak av alderspensjon frå fylte 62 år, vart AFP i privat sektor gjort om til eit livsvarig påslag til alderspensjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, understreker at AFP-ordningen er et resultat av trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Flertallet har merket seg at regjeringen Solberg i sin regjeringsplattform vektlegger at regjeringen vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid, herunder videreføre statens bidrag til avtalefestet pensjon i privat sektor (jf. «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet», Sundvolden, 7. oktober 2013).

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til at staten dekker 1/3 av kostnadane ved ordninga, samstundes som ho ikkje gjeld alle arbeidstakarar. Om lag 700 000 arbeidstakarar i privat sektor har ikkje rett til å ta ut AFP. Mellom desse er det flest kvinner og tilsette i små og mellomstore bedrifter. Ordninga er svært kostbar, samstundes som store grupper av arbeidstakarar ikkje har høve til å nytte seg av ho. Kommunesektoren har også store utgifter knytt til AFP-ordninga, kostnadar som berre vil eskalere over tid og binde opp store midlar som burde og kunne vore gjevne til andre og meir trengande grupper.

Denne medlemen meiner det er avgjerande å heve den reelle pensjonsalderen i åra som kjem, dersom vi skal løyse den alvorlege arbeidskraftssituasjonen vi står overfor. Å vidareføre AFP-ordninga er ikkje i tråd med dette prinsippet. Tvert imot er ordninga i realiteten eit tilskot til å gjere det motsette av det pensjonsreforma legg opp til, og ho gjer det på ein urettferdig måte. På denne bakgrunn meiner Venstre at dei statlege tilskota til AFP-ordninga må reduserast og på sikt avviklast.

Denne medlemen foreslår difor at det statlege bidraget til AFP vert gradvis avvikla over ein periode på åtte år, og at tilskota til ordninga vert redusert suksessivt kvart år. For 2014 vil dette medføre ei innsparing på 207,5 mill. kroner på kap. 666 post 70.

Denne medlemen foreslår vidare ei rekke endringar i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonistar og arbeidstakarar i aldersgruppa 62–67 år som ein må leggje til grunn vil føre til at det vert anslagsvis 2 000 færre AFP-pensjonistar i 2014, noko som gjer ei ytterlegare innsparing på 153,5 mill. kroner.

3.26 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 425 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 410 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 667 redusert med 5 mill. kroner.

Komiteen merker seg at ordningen med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge ble innført fra 2006. Stønaden reguleres av lov 29. april 2005 om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge og er ikke en folketrygdytelse. Formålet med ordningen er å sikre eldre innvandrere eller andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå som ytes til personer som har bodd hele sitt liv i Norge.

Komiteen merker seg at det har vært en jevn økning i andelen stønadsmottakere fra 2 400 personer i 2006 til 3 098 ved utgangen av 2012.

Komiteen viser til at en samlet komité ved behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet for 2013 ba om at resultatene fra den igangsatte evalueringen av ordningen ble fremlagt for Stortinget til behandling om kort tid, jf. Innst. 15 S (2012–2013).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, registrerer at regjeringen Stoltenberg II ikke fulgte opp den enstemmige merknaden i Prop. 1 (2012–2013). Flertallet ser frem til at regjeringen Solberg legger frem sin vurdering av ordningen med supplerende stønad når regjeringen er ferdig med dette arbeidet.

3.27 Kap. 847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

Det foreslås bevilget 221,379 mill. kroner for 2014, mot 221,638 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke bevilgningene til personer med nedsatt funksjonsevne på flere programområder. I kap. 601 post 70 foreslås 3 mill. kroner til kjøp av erstatningshunder. Under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak foreslås det en økning av 1 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og under kap. 2661 post 75 og post 79 foreslås det en økning på 8 mill. kroner til tilskudd rimelige småhjelpsmidler og 30 mill. kroner til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år.

Flertallet viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Stoltenberg IIs forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til dette forslaget.

Komiteen viser til merknad fra en samlet komité i Innst. 15 S (2012–2013), sitat:

«Komiteen viser til at likemannsarbeid og ferie- og fritidsaktiviteter er viktige for alle, men har en særlig funksjon for unge som skal lære seg å leve med en diagnose eller funksjonsnedsettelse. Det kan være et selvstendig poeng at ungdom får slik støtte og opplæring fra annen ungdom i tilsvarende situasjon og i samme livsfase. Komiteen er orientert om at selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner fremdeles ikke mottar støtte til likemannsarbeid og ferie- og fritidstiltak på selvstendig grunnlag, selv om dette har blitt påpekt i tidligere innstillinger, jf. Innst. 15 S (2011–2012). Komiteen er kjent med at Bufdir har fått i oppdrag å legge frem forslag til nytt regelverk for ordningen, og forutsetter i den forbindelse at denne omfatter hensynet til ungdom slik at en kan styrke selvhjelpsarbeid og velferds-, og ferie- og fritidstiltak uavhengig av alderssammensetningen i medlemsmassen i organisasjonen som søker.

Komiteen forutsetter at nytt regelverk vil gi alle demokratisk oppbygde organisasjoner som jobber for funksjonshemmede lik tilgang til tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner, uavhengig av alderssammensetning i medlemsmassen.»

Komiteen forutsetter at merknaden er fulgt opp i det nye tilskuddsregelverket.

3.28 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner for 2014, mot 65 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.29 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 10 800 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 11 300 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2541 økt med 53,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at dagpenger under arbeidsledighet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake til arbeid. Komiteen viser til at det er lav arbeidsledighet og høy sysselsetting i Norge. Komiteen viser til at det i gjennomsnitt var om lag 54 800 dagpengemottakere i 1. halvår 2013. Sammenliknet med samme periode i 2012 er dette en nedgang på om lag 4 pst., tilsvarende 2 100 dagpengemottakere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til forliket som er inngått mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig folkeparti vedrørende endringer i permitteringsregelverket. Maksimal dagpengeperiode reduseres fra 30 uker til 26 uker, noe som gir et mindreforbruk på 26,5 mill. kroner. Arbeidsgiverperioden (antall dager med lønnsplikt) økes fra 10 til 20 dager, som gir et mindreforbruk på 82 mill. kroner. Forliket innebærer at fiskeindustrien fortsatt skal være skjermet og at fiskeindustrien får beholde sine unntaksregler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke dagpengebevilgningen med 200 mill. kroner fordi man forventer en viss økning i arbeidsledigheten og at andelen ledige med rett til dagpenger blir noe større enn tidligere forutsatt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg samtidig foreslår flere innstramminger i permitteringsregelverket, blant annet forlenging av arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager og reduksjon av perioden arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering fra 30 til 26 uker. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs innstramminger i permitteringsregelverket samlet sett vil gi anslåtte mindreutgifter på om lag 147 mill. kroner i 2014.

Disse medlemmer er imot regjeringen Solbergs foreslåtte innstramminger i permitteringsregelverket. Disse medlemmer mener innstrammingene er spesielt uheldige i et år hvor regjeringen Solberg anslår at arbeidsledigheten vil øke noe.

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2014 foreslår ei rekke tiltak som vil medføre fleire arbeidsplassar, og som dermed vil gjere at fleire går frå dagpengar til lønna arbeid. Basert på Venstres samla opplegg anslår denne medlemen, svært moderat, at det vil bli 3 000 færre som har trong for dagpengar i 2014. Dette gjev ei innsparing på 555 mill. kroner.

Denne medlemen registrerer vidare at situasjonen for mange eksportretta bedrifter framleis er kritisk, og at mange har problem med å finne alternativt arbeid for arbeidstakarane. Denne medlemen vil heller gjere permitteringsreglane betre og meir fleksible, slik at mange bedrifter unngår å seie opp folk. Mange bedrifter vil oppleve ein mellombels nedgong. For dei kan eit fleksibelt permitteringsregelverk vere med å sikre verksemda og gjere det mogleg å halde på dei tilsette. Ulike bedrifter har òg gjort bedriftsinterne avtalar som medfører lønsreduksjon og ei rullerande permittering, slik at tyngslene vert delte. Denne medlemen meiner det er viktig å skape tryggleik for dei som kan vere i ferd med å miste jobben.

Denne medlemen fremjar på denne bakgrunn følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa endre minstekravet til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskrifta § 6-8 for å halde på dagpengerettane frå 50 pst. til 20 pst.»

«Stortinget ber regjeringa tilpasse regelverket for rullerande permittering slik at bedrifta, der det er semje mellom tilsette og arbeidsgjevar, kun betalar arbeidsgjevarperiode for det talet på stillingar som faktisk er permitterte.»

Denne medlemen viser til at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag til løyvingar i denne innstillinga.

3.30 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 690 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 705 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2542 økt med 17 mill. kroner.

Komiteen viser til at dette kapitlet skal dekke utgifter for staten i henhold til lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Formålet er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke dekkes på grunn av arbeidsgivers konkurs.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) anslår at antall saker til lønnsgarantiordningen forventes å bli noe høyere enn anslått i Gul Bok 2014 og at anslaget foreslås økt med 110 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, understreker ordningens viktighet, fordi den bidrar til forutsigbarhet og trygghet i arbeidslivet.

Flertallet mener at ordningen i dag ikke fungerer optimalt og mener noen forenklinger av ordningen vil føre til en mer effektiv behandling av lønnsgarantisøknadene.

Flertallet viser til regjeringens forslag om å begrense lønnsgarantien til å omfatte krav i én måned regnet fra konkurstidspunktet, for lønnskrav opptjent etter konkursen. Flertallet understreker at for lønnskrav opptjent før konkursen, skal det gis dekning som i dag, og at dagpengeordningen vil gjelde på lik linje med andre som er uten arbeid. Flertallet mener dette vil være et insentiv til å så raskt som mulig komme seg ut i annet arbeid.

Flertallet mener det er fornuftig at ordningen i større grad sammenfaller med ferielovens system for når pengene skal utbetales.

Flertallet mener disse endringene vil gjøre systemet for behandling av søknader mer effektivt enn det er i dag.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er imot regjeringen Solbergs foreslåtte innstramminger i lønnsgarantiregelverket. Disse medlemmer mener innstrammingene er spesielt uheldige i et år hvor regjeringen Solberg anslår at antall konkurser vil øke noe.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) omtaler innstrammingene som «regelverksforenklinger». Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet beregner at endringene vil få direkte økonomiske konsekvenser for mellom 8 000 og 10 000 mennesker i form av tapt inntekt. Disse medlemmer understreker at Stortinget må kunne forvente at regjeringen ikke omtaler omfattende endringer som «regelverksforenklinger», da dette gir inntrykk av at endringene har mindre konsekvenser enn de i realiteten vil få.

3.31 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 3 614,3 mill. kroner for 2014, jf. Prp. 1 S (2013–2014), mot 3 638,30 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2620 redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og mener at forslaget bedrer arbeidsinsentivene for mottakere av overgangsstønad sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).

Disse medlemmer støtter regjeringens ønske om å begrense økningen i stønaden til et nivå som gir mottakere som ikke har inntekt ved siden av overgangsstønaden om lag uendret stønad etter skatt sammenlignet med dagens regler.

Disse medlemmer støtter regjeringen som foreslår å øke den maksimale bruttostønaden fra 2 G til 2,25 G for nye mottakere. Samtidig økes avkortingen av stønaden mot inntekt over en halv G fra 40 pst. til 45 pst. Stønaden vil med dette være fullt avkortet ved samme inntektsnivå som i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) der overgangsstønaden legges om for å skattlegges som lønn, uten at dette skal påvirke nettoytelsen negativt. Disse medlemmer viser til at enslige, arbeidsløse foreldre og deres barn har stor risiko for fattigdom. Overgangsstønaden beskytter mot fattigdom, samtidig som den bidrar til trygghet og stabilitet mens mottakeren kvalifiserer seg for arbeid. Stønaden er en vesentlig del av den økonomiske tryggheten for foreldre som trenger å bryte ut av et forhold.

Disse medlemmer viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår regjeringen Solberg endringer som vil føre til at noen enslige, arbeidsløse foreldre taper sammenlignet med dagens situasjon. Disse medlemmer er imot disse foreslåtte endringene. Disse medlemmer viser til at overgangsstønaden styrker nærheten til arbeidslivet gjennom aktivitetsplikten for foreldre med barn som har barnepass, og at den bidrar til å bringe foreldre og barn ut av fattigdom. Overgangsstønaden er viktig i den langsiktige innsatsen for å sikre flest mulig i arbeid og færrest mulig i fattigdom.

Medlemen i komiteen frå Venstre støtter verken forslaget om skattlegging av overgangsstønaden for einslege forsørgjarar slik det kjem fram i Prop. 1 LS (2013–2014) eller i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Denne medlemmen viser til at begge forslag inneber ei svekking av stønaden for einslege forsørgjarar, noe denne medlemmen finn usosialt. Som det går fram av Prop. 1 LS (2013–2014) vil forslaget gje ei innsparing på om lag 200 mill. kroner årleg når alle mottakarar er over på ei slik ordning.

Som ei følgje av budsjettavtalen mellom regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringas forslag om endring av overgangsstønad for einslege forsørgjarar.

3.32 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 38 520,72 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 37 660,208 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2650 redusert med 275 mill. kroner.

Komiteen viser til at sykepenger bevilges som en overslagsbevilgning og vil dermed justeres etter behovet. Komiteen viser til at regjeringen vil videreføre dagens sykelønnsordning. Komiteen vil arbeide for å redusere sykefraværet gjennom en ny IA-avtale, innføring av nasjonale mål om økt bruk av gradert sykmelding og tidligere intervensjon i sykmeldingsperioden. Komiteen viser til at arbeidsgiver, arbeids- og velferdsetaten og ikke minst den enkelte har oppfølgings- og aktivitetskrav. Det er viktig at dette følges grundig opp for å videreføre det relativt lave sykefraværet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Sundvollen-erklæringen som påpeker at regjeringen vil videreføre dagens sykelønnsordning og ha en ny IA-avtale når inneværende avtale utløper. Disse medlemmer slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at målet i IA-avtalen er en reduksjon i sykefraværet med 20 pst. Disse medlemmer viser videre til at det totale sesongkorrigerte sykefraværet er redusert med 9,5 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2013.

Disse medlemmer understreker at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i sykelønnsordningen som fører til at mennesker som er syke vil tape penger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at trygghet ved sykdom er et av flere kjennetegn ved den norske velferdsmodellen. For alle som har inntektsbringende arbeid vil sykdom som gir fravær fra jobben gi et inntektstap. Lønnstakere mottar 100 pst. lønn fra første sykdomsdag. For selvstendig næringsdrivende er det 65 pst. inntektsdekning fra 16. sykdomsdag. Denne store forskjellen er sterkt medvirkende til at en stadig større andel av næringsvirksomheten i Norge drives av foretak med ansatte. I en rekke næringsbransjer er det både riktig og fornuftig å være selvstendig næringsdrivende, likeledes ved oppstart av virksomhet (gründere) er selskapsformen selvstendig næringsdrivende mest aktuell for mange.

Dette medlem vil vise til at dagens ulikebehandling av selvstendig næringsdrivende og lønnstakere ved sykdom fører til at færre velger den selskapsformen som best passer den enkeltes virksomhet, nemlig selvstendig næringsdrivende. Dette må endres.

Dette medlem viser til at folketrygden inkludert dagpenger finansieres av staten ved at arbeidstaker, altså lønnstaker eller selvstendig næringsdrivende, innbetaler trygdeavgift med ulik sats, samt at arbeidsgiver innbetaler arbeidsgiveravgift. I tillegg til denne finansiering bevilges det store beløp over statsbudsjettet fra andre inntektskilder for å finansiere blant annet trygghet ved sykdom.

Dette medlem vil påpeke at lønnstakere og selvstendig næringsdrivende må gis en sykepengedekning som er likeverdig fra statens side. Dette betyr at lønnstakers/selvstendig næringsdrivendes/arbeidsgivers innbetaling av avgift må stå i samme forhold for lønnstakere og selvstendig næringsdrivende når en ser det i forhold til utbetalingene av dagpenger for de to ulike gruppene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme ulike forslag til forbedring av sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende (dekningsgrad og karensdager) med tilhørende finansiering gjennom både økt trygdeavgift og bevilgning over statsbudsjettet.»

Medlemen i komiteen frå Venstre er sterkt uroa over det vedvarande høge sjukefråveret. Denne medlemen viser til at ein ikkje har klart å nå måla for reduksjon av sjukefråveret i IA-avtalen, og at Noreg framleis har eit sjukefråver som er betydeleg høgare enn det vi ser i våre naboland.

Denne medlemen meiner at Stortinget må våge å ta ein samla diskusjon om nivået på dei ulike trygdeytingane. Det bør utgreiast ei solidaritetsreform, der utbetalingane til sjukeløn vert redusert noko, til dømes til 90 pst., medan utbetalingane til varig uføre og eventuelt andre ytingar til personar som er varig ute av arbeidslivet vert auka noko.

Denne medlemen meiner òg at fleire andre tiltak bør vurderast for å nå måla i IA-avtalen om 20 pst. reduksjon i sjukefråveret i høve til 2001-nivået. Ved ei eventuell vidareføring av IA-avtalen er det difor viktig at ein vågar å ta nye virkemiddel i bruk, og at dei virkemidla som er relativt vellukka – slik som tilretteleggingstilskot frå Nav – vert gjort allment tilgjengelege. Eit anna tiltak er å endre arbeidsgjevar si medfinansiering av sjukepengar utover dei første 16 dagane, utan at den samla økonomiske tyngsla for arbeidsgjevarane aukar.

Denne medlemen fremjer på denne bakgrunn følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2014 leggje fram forslag til endring i arbeidsgjevar si medfinansiering av sjukelønsordninga. Ein føresetnad for endringane skal vere at den samla økonomiske tyngsla for arbeidsgjevarane ikkje aukar.»

Denne medlemen vil vidare likestille sjølvstendig næringsdrivande med vanlege arbeidstakarar når det gjeld rett til sjukepengar. Som eit ledd i ein forpliktande opptrappingsplan for full likestilling foreslår denne medlemen at sjølvstendig næringsdrivande får rett til 80 pst. dekning av sjukepengar frå 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. Ei slik endring vil vere viktig for dei sjølvstendig næringsdrivande og har ein samla kostnad på 216,8 mill. kroner med innføring frå 1. januar 2014.

Denne medlemen vil også frita arbeidsgjevarar for ansvar for sjukepengar når det gjeld sjukefråver under graviditet, og foreslår at dette ansvaret skal tilfalle staten. Forslaget har ein kostnad på 130 mill. kroner.

Denne medlemen viser til at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under rammeområde 7 enn den som Venstre la til grunn i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag til løyvingar i denne innstillinga.

3.33 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 34 110 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 36 979,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2651 økt med 490 mill. kroner.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger

Komiteen viser til at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars 2010. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått redusert sin arbeidsevne med minst halvparten. Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 174 373 i 2011 og 168 148 i 2012, som tilsvarer en reduksjon på 3,6 pst. Nedgangen i antall brukere i 2012 skyldes en reduksjon i antall nye mottakere. Dette skyldes blant annet nedgang i sykefraværet og i antallet som bruker opp sykepengeretten sin.

Komiteen viser til sine merknader under kap. 2655 om betydningen av å se arbeidsavklaringspenger og uførepensjon i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener hele arbeids- og avklaringssystemet i Nav må bli bedre. Når for eksempel en evaluering fra Proba Samfunnsanalyse i desember 2012 (Proba (2012): Evaluering av arbeidsevnevurdering i NAV. Oppfølgingsundersøkelse 2012. Proba-rapport 2012–10) viser at bare 50 pst. av brukerne har vært direkte involvert ved å ha en samtale med veilederen om sin egen arbeidsevnevurdering, så blir det problematisk å ha gode avklaringsløp. Nav må både ha nok ressurser og prioritere bruk av sine ansatte slik at arbeidsevnevurderingene gjøres langt bedre, slik intensjonen var med disse vurderingene.

Disse medlemmer viser til at arbeidsavklaring både er et ressursspørsmål og et kompetansespørsmål. Personer må få raskere og mer relevant oppfølging og avklaring av Nav. Bare et fåtall bør trenge opptil fire år for å få avklart om det er mulig å stå i 100 pst. arbeid, eller å kombinere arbeid, lønnstilskudd og trygd.

Disse medlemmer mener at når det er reelt behov for flere år på arbeidsavklaringspenger (AAP) må disse brukes til blant annet medisinsk og/eller arbeidsrettet rehabilitering, og til arbeidstrening som gir relevant kompetanse og mestring til varig arbeid. Det kan også være aktuelt med utdanning, som kvalifiserer eller omskolerer personer slik at de kan få relevant arbeid. Derfor kan mange trenge flere år.

Disse medlemmer viser til at mange som nå står i fare for å falle ut av AAP neste år, kom fra tidligere midlertidige ytelser. For den gruppen som var avklart som midlertidig uføre, og som i løpet av disse fire årene ikke har endret sin arbeidsevne, vil sannsynligvis varig uføretrygd være den mest sannsynlige løsningen. Det må derfor påberegnes økte utgifter til uføretrygd for denne – «4-årsregelgruppen».

Disse medlemmer viser videre til at for personer som er ferdig avklart og skal ut av AAP, vil det være utrygt å kombinere arbeid med tidsbestemt lønnstilskudd. Disse medlemmer støtter slike tilskudd når personer er i en avklaringsfase, slik forsøket med lønnstilskudd er for unge på AAP.

Disse medlemmer viser til at TULT – tidsubestemt lønnstilskudd – er et godt virkemiddel både for å hindre at folk faller helt ut av arbeidslivet og blir varig uføre, og som et virkemiddel for folk å komme inn i arbeid. Innretningen av en eventuell varig ordning skal utredes. Disse medlemmer mener TULT er et virkemiddel man må ta mer i bruk for å hindre at personer blir uføretrygdet. Disse medlemmer mottar henvendelser fra personer som ikke får tiltaket fordi midler avsatt til dette tiltaket er brukt opp i det «lokale Nav-budsjettet».

Disse medlemmer viser til at med ny uføretrygdeordning fra 2015 vil personer fra AAP kunne få uføretrygd dersom deres inntektsevne er nedsatt med minst 40 pst. (50 pst. i dag). Dermed vil flere kunne få en gradert uføretrygd. Det er viktig at ny uføretrygdsordning blir det insitamentet til å kombinere arbeid og trygd slik det er lagt opp til. Nav må derfor satse på formidlingsrettet arbeid for dem som er delvis uføretrygdet, jf. Meld. St. nr. 46 (2012–2013) – Flere i arbeid om «Arbeidsrettet bistand til personer med gradert uførepensjon» (s. 82).

Disse medlemmer viser videre til at når det er arbeidstakere som trenger tilrettelegging, må Nav informere arbeidsgiver om at Nav stiller med en tilretteleggingsgaranti for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Nav må generelt bli flinkere til å formidle dem som er ferdig avklart til arbeid fra AAP – som arbeidssøkere. Disse medlemmer mener det må bygges opp mer kompetanse hos Nav til å være gode formidlere av den arbeidskraften denne gruppen kan tilby, enten arbeidskraften til den enkelte er 50 pst. eller mindre. Noen personer vil være i en situasjon at de søker 50 pst. uføretrygd samtidig som de søker 50 pst. arbeid, mens for andre kan en full stilling med tidsubestemt lønnstilskudd være løsningen.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig å stimulere arbeidsgivere til å beholde arbeidstakere som ikke lenger har 100 pst. arbeidsevne. Her må det satses gjennom IA-arbeidet. Men for å nå små bedrifter og/eller bedrifter som ikke er IA-bedrifter, er det viktig å satse på hele mangfoldet av arbeidsplasser og bedrifter.

Disse medlemmer viser til at når arbeidstakere går over fra sykmelding til AAP står arbeidstakeren i fare for å miste sitt arbeidsforhold. Det kan være en løsning at flere klarer å opprettholde en tilknytning til arbeidet sitt ved å kombinere AAP og arbeid. Disse medlemmer viser til at Meld. St. 46 (2012–2013) – Flere i arbeid, drøfter og løfter denne problemstillingen på en god måte (s. 69–70), sitat:

«For å kunne opprettholde arbeidstilknytning i et lengre stønadsforløp er det viktig at arbeidsevnevurderingene fokuserer på muligheten til å beholde eller få en (deltids)jobb, eventuelt i kombinasjon med reduserte arbeidsavklaringspenger, i overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger.»

3.34 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 64 158 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 61 369 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2655 redusert med 648 mill. kroner.

Komiteen viser til at kapittelet omhandler overslagsbevilgninger og vil således justeres i tråd med behovet. Komiteen vil følge arbeidet med utløpet av arbeidsavklaringspenger for de som kom inn under ordningen da den ble etablert for 4 år siden.

Komiteen vil påpeke viktigheten av å få flest mulig av disse ut i arbeid og ikke over på uførepensjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er bekymret over utviklingen en har hatt i antall mottakere av uføreytelser har økt fra 10 pst. til 11,1 pst. av befolkningen mellom 18–66 år i perioden 2000 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at antall mottakere av uførepensjon som andel av befolkningen i alderen 18–66 år ved utgangen av 2. kvartal 2013 var 9,4 pst., noe som er en nedgang fra 10,4 pst. i 4. kvartal 2004. (Kilde: Prop. 1 S (2013–2014) Arbeidsdepartementet, side 28).

Komiteen viser til sine merknader til kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger og understreker viktigheten av at arbeidsavklaring og uførepensjonering sees i sammenheng, slik intensjonen bak Nav-reformen var. Komiteen viser i den forbindelse til Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner), jf. Innst. O. nr. 28 (2008–2009). I proposisjonen (kap. 4, side 14) fremgår det blant annet at, sitat:

«Sammenslåingen av de tidligere ytelsene legger til rette for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne bruke mer ressurser på relevant og arbeidsrettet oppfølging av hver enkelt bruker, og mindre ressurser på å avgjøre hvilken livsoppholdsytelse den enkelte kvalifiserer til. Forslaget skal medvirke til tidligere og tettere oppfølging av mottakeren. I de tilfeller hvor arbeid ikke er et alternativ skal det gis en rask avklaring i forhold til eventuell rett til varig uførestønad.»

Komiteen understreker betydningen av at så mange som mulig kommer tilbake til arbeid, til fordel for både den enkelte og samfunnet som helhet. På den annen side er det en viktig del av velferdsordningene våre at personer med varig nedsatt ervervsevne har rett til inntektssikring i form av uførepensjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen Solberg vil fjerne skjermingen av uføre fra full levealdersjustering av alderspensjonen og åpner for å kutte i barnetillegget i uføretrygden (jf. «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet», Sundvolden, 7. oktober 2013). Disse medlemmer vil gå imot slike nedskjæringer i uføres rettigheter.

Disse medlemmer beklager i denne forbindelse at regjeringen Solberg har valgt å trekke tilbake både Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid og Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring.

Disse medlemmer ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med en oppsummering av erfaringene med forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og uførepensjonering og forslag til eventuelle nye tiltak, siden den første fireårsperioden med arbeidsavklaringspenger utløper 1. mars 2014.

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til at det i dag er krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne for å kome inn under uføreordninga. Denne medlemen meiner dette er ei altfor høg grense, og foreslår difor å senkje denne til 20 pst. Dette er meir i tråd med arbeidslinja, og vil gjere det enklare å kombinere uførestønad med arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et hovedmål at flest mulig er i arbeid, og at flest mulig har helse til å være i arbeid. Disse medlemmer vil samtidig understreke at uførepensjon har tydelige lovfestede kriterier for innvilgelse av stønad. Det er grunn til å påpeke at det ikke er en politisk vurdering hvorvidt enkeltmottakere av arbeidsavklaringspenger skal gis varig uførepensjon, eller ikke. Disse medlemmer forutsetter at komiteens flertall ikke mener å gå inn i saksbehandlingen, og vil advare mot politisering av medisinske vurderinger av enkeltmennesker.

3.35 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 8 958,8 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 9 031,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2661 økt med 38 mill. kroner.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler, det vil si stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning til utdanning etter reglene i folketrygdloven kapittel 6 og 10. Bedring av funksjonsevnen vil både kunne bidra til økt livskvalitet for den enkelte, økt arbeidsevne for noen og samfunnsmessige gevinster i form av økt deltakelse av gruppene som mottar midlene eller hjelpemidlene.

Komiteen merker seg at det rapporteres om et bredt og i hovedsak godt tilbud som når mange brukere. Noen deler av tilbudet har blitt omorganisert, noe som både har gitt mer effektive tjenester eller muligheter til å styrke andre deler av tilbudet.

Post 70 Grunnstønad

Komiteen viser til at grunnstønad er en rettighet regulert i folketrygdloven, og skal være kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne.

Post 74 Tilskudd til biler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at regjeringen foreslår en reduksjon av stønadssatsen for gruppe 1-bil, men med enkelte unntak. Endringen vil gi en reduksjon i utgiftene. Endringen er i overenstemmelse med arbeidslinjen.

Flertallet mener at tilskudd til biler er en viktig ordning som sørger for at personer med nedsatt funksjonsevne kan leve aktive og sosiale liv. Flertallet viser til at ordningen i arbeids- og velferdsetaten har vært gjennom en omorganisering, som har gitt mer stabile og robuste fagmiljøer. Ved utgangen av 2012 var det etablert fem fullverdige bilsentra.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til biler med 35 mill. kroner, på bakgrunn av observert utgiftsøkning.

Flertallet merker seg at regjeringen foreslår å redusere stønadssatsen for gruppe 1-bil med 20 pst. Flertallet viser til at de som får stønad til bil for å komme til og fra arbeid eller utdanning, skjermes for dette kuttet. Flertallet støtter regjeringens vurdering, og mener det ikke er urimelig at man dekker en del av utgiften selv. Flertallet understreker at det er ekstrautgiften grunnet funksjonsnedsettelsen det kompenseres for. Flertallet viser til at kuttet kun gjelder gruppe 1-bil, ikke gruppe 2-bil.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bilstønadsordningen ble evaluert i 2012 og er til vurdering i departementet. Disse medlemmer mener en bør avvente resultatet av denne vurderingen, der brukerorganisasjonene også har hatt muligheter til å gi innspill, før Stortinget inviteres til å behandle stønadsordningen for gruppe 1-bil.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bevilgningsbehovet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) anslås å øke med 35 mill. kroner i 2014 på bakgrunn av observert utgiftsutvikling. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 2661 post 74 med 20 mill. kroner til 830 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til at støtteordninga «Tilskudd til biler» gjev rett til ny bil etter 11 år. Samstundes veit man at bilparken vert jamnt betre, relativt sett billegare og at gjennomsnittleg levetid for bilar på norske vegar i dag er 19 år. På bakgrunn av dette foreslår denne medlemen at retningslinene vert endra slik at stønadsmottakarar får rett til stønad til ny bil etter 11 år for gruppe 1-bilar. Ei slik endring vil gje ei innsparing på om lag 55 mill. kroner det første året etter at endringa trer i kraft, men deretter vil provenyeffekten vere ubetydeleg. Denne medlemen støttar vidare framlegget frå regjeringa Solberg som i tilleggsproposisjonen foreslår å redusere satsane med 20 pst. for somme av stønadsmottakarane til ordninga.

Denne medlemen viser til at fleirtalet gjennom Innst. 2 S (2013–2014) har vedteke ei anna total ramme under rammeområde 7 enn det som Venstre la til grunn i same innstilling og i vårt alternative statsbudsjett for 2014. Denne medlemen viser òg til avtalen mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia av 15. november 2013. Denne medlemen røyster subsidiært for denne avtala og vil derfor ikkje fremme alternative forslag til løyvingar i denne innstillinga.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) går inn for å gjøre det vanskeligere for mennesker som har behov for tilskudd til bil, men som ikke er i arbeid. Dette medlem advarer mot en utvikling der mennesker som i det øyeblikk investering i bil er nødvendig ikke er i arbeid eller utdanning, skal få kuttet stønad. Dette bidrar til svekket mulighet til å delta i samfunnet, og kan svekke muligheten til å komme i arbeid på sikt. Dette medlem understreker at alle mennesker, uavhengig av status på arbeidsmarkedet, har rett til å delta i samfunnet på lik linje.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Komiteen merker seg at det i samfunnet har vært en endring i hvilket utstyr som har kommet i vanlig handel, som tidligere har vært å anse som hjelpemidler. Dette er en utvikling som gjenspeiler at ulike aktører i samfunnet i stadig større grad dekker behov som tidligere kun smale grupper hadde.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Komiteen viser til at personer under 26 år i dag kan få dekket aktivitetshjelpemidler. Komiteen mener dette er en viktig ordning, fordi den sørger for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan ha et aktivt liv på fritiden. Komiteen mener en ny rammestyrt ordning til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, er en god utvidelse av den eksisterende ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag til å øke bevilgningen til denne ordningen med 30 mill. kroner, for å sikre en finansiering i tråd med anslått antall søkere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er svært tilfreds med at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–1014) fremmet en ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år fra 1. juli 2014. Forslaget er beholdt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer viser til at departementet vil komme nærmere tilbake til den konkrete utformingen av regelverket. I den forbindelse ber disse medlemmer om at det også vurderes en returordning for aktivitetshjelpemidler som fortsatt er brukbare.

Disse medlemmer viser til at en slik returordning vil føre til at flere kan få tildelt hjelpemidler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en returordning for aktivitetshjelpemidler som brukeren ikke lenger har behov for, og som kan komme andre brukere til gode.»

3.36 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 176 039 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 162 208,000 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2670 redusert med 61 mill. kroner.

Komiteen viser til at det fra 1. januar 2011, som følge av pensjonsforliket i Stortinget, jf. avtale av 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/kampanjer/pensjonsreform/no/presserom/forlik-om-pensjonsreformen.html?id=458858 , ble mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt mellom 62 og 75 år, at det er innført nye regler om levealdersjustering, samt nye regler for regulering av løpende pensjoner, som skal sikre at en del av den årlige lønnsutviklingen også kommer pensjonistene til gode. Komiteen viser også til at uføre født mellom 1944–1951 er delvis skjermet for levealdersjustering ved overgang til alderspensjon fra fylte 67 år, fordi de ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen gjennom yrkesaktivitet. Komiteen tar til etterretning at det foreløpig er noe usikkert hvor mange som vil benytte seg av muligheten til å ta ut alderspensjon fleksibelt, og at dette kan påvirke de årlige utgiftene til pensjon, men ikke utgiftene på lengre sikt.

Komiteen viser til budsjettforliket hvor skatteklasse 2 delvis ble beholdt. Det medfører også at satsen for minste pensjonsnivå økes med 10 000 kroner til den som forsørger ektefelle over 60 år og har rett til ektefelletillegg. Dette medfører at kap. 2670 post 73 reduseres med. 5,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til frigjøring av 5,5 mill. kroner under kap. 2670 post 73. Flertallet foreslår at disse midlene benyttes til fattigdomstiltak i frivillig regi under kap. 621 post 70.

Komiteen støtter understrekningen i Prop. 1 S (2013–2014) av hvor viktig det er at de lokale Nav-kontorene gir den enkelte god informasjon om de økonomiske virkningene av de valgene man tar, når det gjelder tidspunktet for uttak av pensjon og fortsatt yrkesaktivitet, og at informasjonen skal være like god, enten man bruker pensjonskalkulator på nett, henvender seg på telefon eller ved personlig oppmøte.

3.37 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 2 332,5 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 2 279,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2680 redusert med 68 mill. kroner.

Komiteen viser til at regjeringa Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å justere ned post 70 med 30 mill. kroner, post 71 med 35 mill. kroner og post 72 med 3 mill. kroner. Dette fordi gjennomsnittlig yting ser ut til å bli lågare enn lagt til grunn i Gul bok 2014.

Komiteen viser til at føremålet med folketrygda sine ytingar til attlevande ektefeller under 67 år, tidlegare familiepleiarar og born som har mista ein eller begge foreldra, er å sikre inntekt når forsørgjaren døyr eller pleieforholdet for ein familiepleiar er over. I tillegg skal ytingane bidra til hjelp til sjølvhjelp.

3.38 Kap. 2686 Gravferdsstønad

Det foreslås bevilget 194 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 200 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 2686 økt med 3 mill. kroner.

Komiteen viser til at regjeringen har videreført og økt anslaget som vil justeres i tråd med behovet da det er en overslagsbevilgning.

3.39 Kap. 2690 Diverse utgifter

Det foreslås ingen bevilgninger på kap. 2690 for 2014, mot 460 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til at dette budsjettkapitlet fra 1. januar 2014 er overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen viser til regjeringens forslag om ikke å bevilge noe under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.40 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 1 757,29 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), mot 1 927,655 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 5701 økt med 5 mill. kroner.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.41 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 170 mill. kroner for 2014 i Prop. 1 S (2013–2014), mot 150 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 5704 post 2 økt med 10 mill. kroner.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknad under kap. 2452, der forslaget om endringer i regelverket ikke støttes.

3.42 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 70 mill. kroner for 2014, mot 59 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås kap. 5705 redusert med 4 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til regjeringen Solbergs forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknad under kap. 2541, der forslaget om endringer i regelverket ikke støttes.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine merknader under kap. 2541.