Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til «Politisk plattform for
en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet» av 7. oktober
2013 og «Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet
og Høyre for stortingsperioden 2013–2017» av 30. september 2013. Disse medlemmer mener
at det fremlagte forslaget godt ivaretar plattformen og avtalen
inn mot de endringer som er foreslått innenfor ramme 7.
Disse medlemmer vil også presisere
at Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) kun er første steg på veien til
å realisere de gode intensjoner og mål som ligger i plattformen
og avtalen.
Oversikt over resultatet
av «Avtale mellom Venstre, Kristelig
Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre for stortingsperioden 2013–2017»
av 30. september 2013.
Utgifter (i hele
tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | H, FrP, KrF |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 180 370 | 178 070 (-2 300) |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | | |
| 70 | Frivillig arbeid | 58 160 | 63 160 (+5 000) |
2470 | | Statens pensjonskasse | | |
| 24 | Driftsresultat | 0 | -23 000 (-23 000) |
| | 6 Til reguleringsfond | 0 | -23 000 (-23 000) |
2541 | | Dagpenger | | |
| 70 | Dagpenger | 10 853 500 | 10 891 500 (+38 000) |
| | Sum utgifter | 373 463 275 | 373 480 975 (+17 700) |
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål: | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | H, FrP, KrF |
| | Sum inntekter | 4 816 491 | 4 816 491 (0) |
| | Sum netto | 368 646 784 | 368 664 484 (+17 700) |
Disse medlemmer har
som mål et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet
og høy sysselsetting. Et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende
for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner,
og at det skal lønne seg å jobbe.
Noen grupper har utfordringer med å komme seg i
arbeid, eller med å holde seg i arbeid over tid. Dette gjelder spesielt
personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrere og unge mennesker
uten fullført utdannelse. Psykiske helseutfordringer har blitt en
viktig årsak til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil iverksette tiltak
for å gjøre det enklere å være delvis i arbeid i perioder med psykisk
sykdom, og på den måten unngå varig uførhet. Det skal foretas en
full gjennomgang av Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne,
for å hjelpe flere fra trygd til arbeid.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen legger opp til et tiltaksnivå på 69 700 plasser i 2014, fordelt
på 12 000 tiltaksplasser for ledige og 57 700 plasser for personer
med nedsatt arbeidsevne. Dette er en reduksjon på 2 000 plasser for
ledige sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014). Samlet budsjettvirkning
for det reduserte tiltaksnivået er 203 mill. kroner. Tiltaksnivået
er gradvis redusert siden finanskrisen, og er nå på om lag samme
nivå som før krisen. Disse medlemmer merker seg at
reduksjonen har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår en omlegging av antallet tiltaksplasser som
tilbys. Disse medlemmer viser til en stabil arbeidsmarkedssituasjon
og at antallet tiltaksplasser for arbeidsledige med regjeringens forslag
er om lag ved nivået før finanskrisen.
Disse medlemmer viser til at
for personer med nedsatt arbeidsevne økes det med 1 000 plasser,
med en budsjettvirkning på 103 mill. kroner, sammenliknet med Prop.
1 S (2013–2014). Disse medlemmer merker seg at evalueringer
viser at tiltak generelt øker sannsynligheten for å gå over til
jobb. Effekten av å delta på arbeidsmarkedstiltak varierer mellom
grupper. Tiltakene har best effekt for personer med nedsatt arbeidsevne,
langtidsledige, personer med svake kvalifikasjoner og innvandrere.
Dette passer godt med regjeringens prioriteringer og dagens praksis
i arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsmarkedstiltakene kan også ha
andre positive effekter enn overgang til jobb.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen gjør mindre endringer i permitteringsregelverket, men
en total budsjettvirkning på om lag 109 mill. kroner fordelt på
to endringer.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår at perioden hvor arbeidsgiver er fritatt fra
lønnsplikt under permittering, reduseres fra 30 til 26 uker. Disse
medlemmer mener at endringen vil føre til mer aktivt arbeidssøkende permitterte,
samt at bedrifter vil gjøre mer for å holde aktiviteten oppe og
skjerme seg for usikkerhet. Disse medlemmer merker
seg også at dette vil bety en harmonisering mellom lovverket og
praksis.
Disse medlemmers visjon
er et samfunn der alle kan delta. De aller fleste har utdanning
og arbeid som målsetting, og har forventninger om å leve frie og
selvstendige liv. Det må legges til rette for funksjonshemmede i
arbeidsliv og dagligliv, både fordi samfunnet trenger arbeidskraften
og for at den funksjonshemmede skal kunne delta i fellesskapet på
arbeidsplassen. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil arbeide for å styrke ordningene som legger til rette for funksjonshemmede
i arbeidslivet.
I 2013 vedtok Stortinget å ratifisere FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. Prop.
106 S (2011–2012) og Innst. 203 S (2012–2013). Likevel møter personer
med nedsatt funksjonsevne fortsatt barrierer som hindrer like muligheter
til aktivitet og deltakelse. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil arbeide for å følge opp konvensjonens intensjon
om et samfunn med plass til alle uavhengig av funksjonsevne.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen øker bevilgningen til aktivitetshjelpemidler til personer
over 26 år, med en budsjettvirkning på 30 mill. kroner. Dette er
midler som sørger for fullfinansiert tilbud fra 1. juli 2014. Midlene
er viktige for å sikre funksjonshemmede en livskvalitet gjennom
tilrettelagte aktiviteter.
Disse medlemmer vil
jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid, høy produktivitet
og høy trivsel blant arbeidstakerne. Det vil sikre et ryddig arbeidsliv
og understøtte rollefordelingen i norsk arbeidsliv. Samtidig har
norsk arbeidsliv noen utfordringer. Mange arbeidstakere ønsker mer
fleksibilitet som gjør det enklere å kombinere jobb og privatliv.
Innen en rekke yrkesgrupper er det en høy andel som jobber ufrivillig deltid.
Vi må også senke terskelen for å komme inn på arbeidsmarkedet for
mennesker med lav utdannelse.
Mange yrkesgrupper og arbeidsplasser har et høyt
sykefravær. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil jobbe sammen med partene i arbeidslivet for å få ned sykefraværet,
og legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet.
Samtidig vil det alltid være en del personer som er for syke til
å jobbe. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt.
Sterk internasjonal konkurranse gjør at kravene til
konkurransekraft og omstilling blir større. De neste tiårene vil
det bli færre arbeidstakere per pensjonist, og vi vil møte bemanningsutfordringer
særlig innenfor pleie- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser
til at regjeringen derfor vil legge til rette for en best mulig
anvendelse av arbeidskraften både i privat og offentlig sektor.
Selv om norsk arbeidsliv i all hovedsak preges av
ryddige og ordentlige forhold, er noen bransjer preget av sosial
dumping og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Dette er uakseptabelt, både
for arbeidstakerne som rammes og for konkurrerende bedrifter som
følger loven. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet mot sosial
dumping. Disse medlemmer mener det er alvorlig at
utenlandske arbeidstakere blir utsatt for sosial dumping i Norge. Disse
medlemmer er opptatt av at bedrifter i Norge skal ha like konkurransevilkår.
Disse medlemmer vil derfor ønske
velkommen konstruktive og gode forslag som kommer fra regjeringen
som har til hensikt å bekjempe sosial dumping.
Disse medlemmer vil videre understreke
viktigheten av å ha en sterk og profesjonell tilsynsmyndighet i
norsk arbeidsliv. Et velfungerende arbeidstilsyn er av avgjørende
viktighet i kampen mot sosial dumping. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer å fortsette arbeidet mot sosial dumping ved å
styrke Arbeidstilsynet, evaluere eksisterende tiltak mot uakseptable lønns-
og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk og vurdere nye tiltak.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har sterke ønsker om å bevare trepartssamarbeidet og
ha et organisert arbeidsliv. Disse medlemmer ønsker
å videreføre ordningen med fradrag for betaling av fagforeningskontingent
og støtter den opptrappingen av fradragsbeløpet som har vært frem
til 2013, og ønsker å videreføre fradraget på dette nivået i fremtiden.
Disse medlemmer vil påpeke behovet
for å ivareta alle arbeidstakere uavhengig av organisasjonstilhørighet
og om de er organisert eller ikke.
Disse medlemmer er
opptatt av å sikre en trygg og verdig alderdom. Pensjon er en opptjent rettighet
som man betaler inn til gjennom et yrkesaktivt liv. Derfor er det
viktig at folk føler trygghet for sine pensjonsrettigheter og at
pensjonssystemet er så enkelt og oversiktlig som mulig. Det er viktig
å stimulere til privat pensjonssparing og oppmuntre til å ta del
i arbeidslivet. Det er positivt både for samfunnet og for husholdningene
at den enkelte bidrar til å sikre egen økonomisk trygghet i pensjonstilværelsen.
På sikt blir det færre arbeidstakere per pensjonist i
Norge. For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet skal
pensjonsforliket ligge fast.
Disse medlemmer vil stimulere
til økt privat pensjonssparing og er fornøyd med at regjeringen
ønsker å legge til rette for trygge og forutsigbare rammer for privat
pensjonssparing blant annet gjennom bedre fradragsordninger for
pensjonssparing.
Disse medlemmer vil
jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal
fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en
god skole som utjevner sosiale forskjeller og et åpent arbeidsliv
med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor
viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige
levekår. Disse medlemmer viser til at regjeringen
mener det er en viktig samfunnsoppgave å sikre at også disse får
den hjelpen de trenger.
Det må arbeides på bred front for å hindre at mennesker
faller utenfor. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil føre en bedre politikk for integrering. Det er også viktig med
en god politikk for å hjelpe familier som rammes av rusproblematikk
og psykiske helseutfordringer. Uavhengig av årsaken til at mennesker
faller utenfor, må samfunnet stille opp og hjelpe dem tilbake i
arbeidslivet. For dem som blir varig uføre må det også være gode
ordninger.
Barn rammes også av fattigdom. Disse
medlemmer viser til at regjeringen derfor vil utarbeide
en tiltakspakke rettet mot barn som vokser opp i fattige familier,
jf. samarbeidsavtalen. Disse medlemmer viser til
at regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale
arenaer. Derfor skal det innføres en bedre sosial profil på foreldrebetalingen
for barnehage og SFO. Disse medlemmer viser til at regjeringen
også vil styrke tiltak som fremmer sosial integrasjon for utsatte
barn og unge, for eksempel fritidsaktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at
arbeid til alle er et politisk hovedmål. Lav arbeidsledighet og
høy sysselsetting bidrar til å sikre universelle velferdsordninger,
utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom. Arbeid trygger
velferden, og en aktiv linje for arbeid er en bærebjelke i disse
partiers politikk. Disse medlemmer viser for øvrig
til Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid fra regjeringen Stoltenberg,
som regjeringen Solberg har trukket tilbake.
Disse medlemmer har jevnbyrdige
kår mellom folk og grupper imellom, rettferdig fordeling og sosial
og geografisk utjevning som grunnleggende verdier. En sterk og effektiv
offentlig sektor har vært og er en forutsetning for utjevning og
jevnbyrdige vilkår for alle. Økonomisk politikk, næringspolitikk,
distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk
må medvirke sammen for å nå målet. Det lønner seg å jobbe. Samtidig
må de som trenger det, få bistand til å komme i arbeid, og det må
gis økonomisk trygghet til disse. Disse medlemmer mener
at et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et
seriøst arbeidsliv hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting av
arbeidskraft eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder
i Norge. Arbeidsmiljøet skal bidra til god helse og arbeidsevne
gjennom hele yrkeslivet, noe som også vil gjøre at flere kan delta
lenger i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser
til at arbeidskraften er vår viktigste ressurs, som må utnyttes
på en effektiv måte. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal stimulere
til arbeid og aktivitet, og bidra til å redusere risikoen for langvarig
arbeidsledighet og varig utstøting fra arbeidslivet. Arbeidsmarkedspolitikken
skal også bidra til å sikre et tilstrekkelig tilbud av kvalifisert
arbeidskraft som kan gå inn i ledige stillinger, slik at bedrifter raskt
får dekket sine rekrutteringsbehov. Disse medlemmer viser
til at offentlig sektor i tiden fremover er ventet å få store utfordringer
med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til utdannings- og omsorgsyrker.
Disse medlemmer viser til at
personer som står utenfor arbeidslivet kan ha behov for bistand som
styrker deres muligheter til å få eller beholde arbeid. Disse
medlemmer er kritiske til regjeringen Solbergs forslag om
å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 000 og bevilgningskuttet
på 100 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at utsatte
grupper som ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med
nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Det samme gjelder
personer med nedsatt funksjonsevne som møter ulike barrierer på
vei inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil
føre en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller
i samfunnet. Disse medlemmer vil bekjempe fattigdom
ved å legge til rette for at alle skal ha mulighet til å delta i
arbeidslivet og gjennom de offentlige velferdsordningene. Disse
medlemmer vil bedre forholdene og mulighetene for den delen
av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene,
og legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom. Disse
medlemmer vil legge til rette for at alle barn og unge gis
muligheter til å utvikle seg og delta i samfunnet, uavhengig av foreldrenes
økonomiske og sosiale situasjon. Disse medlemmer vektlegger
et bredt forebyggende perspektiv gjennom å bidra til å endre forhold
som skaper og opprettholder fattigdom i oppvekstmiljø, utdanningssystemet,
innenfor arbeidslivet og i velferdsordningene.
Disse medlemmer er kritiske til
regjeringen Solbergs forslag om innstramming i overgangsstønaden
til enslige forsørgere.
Disse medlemmer vil
sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs
politikk for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor.
Gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø er viktig for å oppnå
målet om at så mange som mulig skal delta i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener at gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø
fremmer høy produktivitet, innovasjon, kompetanseutvikling og mindre sykefravær
hos arbeidstakerne.
Å legge til rette for gode og trygge arbeidsvilkår er
et viktig virkemiddel i disse medlemmers politikk
for et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer mener
det er viktig at regjeringen Solberg viderefører arbeidet for et
mer inkluderende arbeidsliv i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener at et godt
samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter
legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen Solberg ikke foreslår å øke fagforeningsfradraget
slik regjeringen Stoltenberg II foreslo.
Disse medlemmer mener at et anstendig
og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både
for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre
at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse
virksomheter. Disse medlemmer mener derfor det er
svært viktig at tiltakene i regjeringen Stoltenberg IIs handlingsplaner
mot sosial dumping følges opp av regjeringen Solberg. Innsatsen
mot useriøse aktører i utsatte bransjer bør styrkes i nært samarbeid
med bransjene selv.
Disse medlemmer viser
til at det har vært en svært høy netto innvandring til Norge siden
den store utvidelsen østover av Den europeiske unionen (EU) i 2004.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde nettoinnvandringen
til Norge hele 313 729 personer i årene 2004–2012 og om lag 45 pst.
av disse kom fra de nye unionslandene i øst. Nettoinnvandringen
til Norge har vært økende i disse årene og utgjorde i 2011 i alt 47 032
personer, mens året etter, i 2012, nettoinnvandret hele 47 343 personer.
Dette er det høyeste som noen gang er registrert nettoinnvandret
til Norge.
Disse medlemmer viser til at
som følge av at Norge er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet
(EØS), kan arbeidskraft fra 30 europeiske land med en samlet befolkning
på over 500 millioner personer, reise til Norge for å søke seg arbeid
og ha et legitimt krav på opphold. Disse medlemmer viser
til at dette faktum, i kombinasjon med EUs regler for fri bevegelse
av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, blant annet har medført
omfattende problemer med sosial dumping i en rekke bransjer i Norge.
Disse medlemmer påpeker at tryggheten
for mange arbeidstakere i det norske arbeidslivet i dag er under
et økende press. Økt bruk av innleid arbeidskraft og stadig mer
uoversiktlige arbeidsforhold, blant annet gjennom mange ledd i kontraktskjedene,
gjør det vanskeligere å kontrollere om relevant lov- og regelverk
og lønns- og avtaleforhold følges. Disse medlemmer mener
det er viktig at Stortinget tar grep for å motvirke denne utviklingen
og fremmer derfor forslag om at det ikke kan være mer enn tre ledd i
kontraktskjeden for leverandører som tildeles anbud etter lov om
offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter.
Disse medlemmer understreker
at grunnlaget for et trygt arbeidsliv for arbeidstakere er avhengig
av samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, en sterk fagbevegelse
og myndigheter som sikrer at reglene respekteres.
Disse medlemmerviser til at omfanget
av nettoinnvandringen de siste årene har medført et økt press på
lønns- og arbeidsvilkår i flere bransjer. Disse bransjene kjennetegnes
ved høy andel ufaglærte og lav andel fagorganiserte. Økt press på
lønns- og arbeidsvilkår vanskeliggjør en lønnsutvikling på linje
med andre yrkesgrupper, noe som igjen reduserer attraktiviteten
hos unge norske borgere til å gå inn i disse yrkene. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å motvirke en slik utvikling fordi viktige kjennetegn
ved vårt samfunn, i tillegg til høy sysselsetting, små inntektsforskjeller
og god skatteevne, også har vært tillit personer og yrkesgrupper
imellom og respekt for andres arbeid. Disse medlemmer ser
det derfor som svært viktig å arbeide for å motvirke det økte presset på
ansattes lønns- og arbeidsvilkår i de bransjer som har opplevd,
og i dag opplever, et stort tilbud av utenlandsk arbeidskraft. Eksempel
på slike bransjer er renhold, bygg- og anlegg, transport og varehandel.
I bemanningsselskapene er andelen utenlandsk arbeidskraft svært
høy, særlig i disse bransjene. Det er en rekke problem knyttet til
det store omfanget bemanningsselskapene har fått. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av å styrke arbeidet med å forebygge og
motvirke sosial dumping for å sikre arbeidstakerne i Norge norske
lønns- og arbeidsvilkår, og imøteser derfor ytterligere tiltak fra
regjeringen på dette området utover de tiltakene som allerede er
iverksatt.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av et tett og godt samarbeid mellom blant annet arbeids-
og velferdsetaten, skatteetaten, Arbeidstilsynet, Helsetilsynet, Økokrim,
tolletaten og finansnæringen for å avdekke mest mulig svindel og
lovbrudd.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket
for offentlige anskaffelser (lov om offentlige anskaffelser med
tilhørende forskrifter) slik at det ikke kan være mer enn tre ledd
i kontraktskjeden for leverandører som tildeles offentlige anbud.»
«Stortinget ber regjeringen fremme ytterligere forslag
for å motvirke omfanget av unngåelse av norske lønns- og arbeidsvilkår
i enkeltbransjer.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å sikre økt samhandling og koordinering mellom ulike offentlige
etater for å avdekke mer av skatte- og trygdekriminaliteten.»
Disse medlemmer viser
til at arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge til rette for
realisering av et velfungerende arbeidsmarked og bidra til å innfri
målet om arbeid til alle. Disse medlemmer viser til
at Nav-reformen la grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet
arbeids- og velferdsforvaltning, men at det fortsatt gjenstår noe
før alle målene med Nav-reformen er innfridd. For disse medlemmer er det
et sentralt mål at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom et
likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, videreutvikles for
å få flere personer i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Arbeids-
og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid og aktivitet. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at stønadsmottakere møtes av riktige virkemidler. Det
kan være helsehjelp, aktivitet eller andre vilkår. Disse
medlemmer viser til at lov om sosiale tjenester i Nav gir
kommunene full rett til å bruke aktivitet som vilkår der det er
riktig. Disse medlemmer vil for øvrig vise til kvalifiseringsprogrammet,
der aktivitetsplikten er en helt sentral bestemmelse.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det enkelte mennesket som er i kontakt med Nav-kontoret
møtes med service, smidighet og respekt, og forvaltningen skal bidra
til sosial og økonomisk trygghet.
Disse medlemmer ønsker
gjennom en ansvarlig politikk å trygge fremtidens pensjoner slik at
den enkelte skal ha sikkerhet for en god pensjon. Folketrygdens
alderspensjon skal gi et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt.
Samtidig skal personer uten eller med liten tilknytning til arbeidsmarkedet
få en god grunnsikring i alderdommen. Disse medlemmer viser
til at på bakgrunn av to brede forlik i Stortinget har regjeringen
Stoltenberg II reformert folketrygdens alderspensjon. Den nye alderspensjonen
skal stimulere til arbeid, og bidra til bærekraften i den norske
velferdsstaten. De med lavest pensjonsopptjening skal sikres en god
minsteytelse.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet hittil har stilt seg utenfor pensjonsforlikene på
Stortinget og var senest i forrige budsjettinnstilling, jf. Innst.
15 S (2012–2013) svært kritisk til innholdet i pensjonsreformen.
Disse medlemmer viser også til
at nåværende arbeidsminister Robert Eriksson har omtalt gjeldende
pensjonspolitikk som et «velferdsran» (jf. «Nordlys» den 3. juli
2013).
Disse medlemmer merker seg at
Fremskrittspartiet nå stiller seg bak pensjonsreformen (jf. Sundvolden-erklæringen,
side 10).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til høring i arbeids-
og sosialkomiteen 11. november 2013 om statsbudsjettet for 2014. Disse
medlemmer har merket seg innspillene og vil legge vekt på
dem i sitt videre arbeid med statsbudsjettet for 2014 og i arbeidet
med konkrete saker. Spesielt ønsker disse medlemmer å
fremheve betydningen av praksisrettet forskning med brukermedvirkning
for å sikre at velferdstjenestene møter fremtidige behov på en god måte.
Det krever også et kontinuerlig utviklingsarbeid med systemer og
arbeidsmåter, herunder utvikling av gode IKT-løsninger. Disse
medlemmer har merket seg at dette var et sentralt punkt
i høringsuttalelsene både fra representanter for arbeidsgivere,
arbeidstakere og brukerorganisasjoner. Disse medlemmer har
også merket seg at flere høringsinstanser var kritiske til at regjeringen
har valgt å trekke Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid, som
ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer finner
grunn til å understreke at flere av høringsinstansene var svært
kritiske til de innstrammingene regjeringen Solberg har foreslått
i permitteringsregelverket fordi de fryktet at dette vil føre til
flere oppsigelser og vanskeliggjøre bedriftenes tilgang på nødvendig kompetanse. Disse
medlemmer har også merket seg at flere av høringsinstansene
vektla betydningen av å se budsjettpostene for arbeidsavklaringspenger,
uførepensjon, hjelpemidler og arbeidsmarkedstiltak i sammenheng, herunder
at flere av høringsinstansene var negative til kutt i ordinære arbeidsmarkedstiltak,
slik regjeringen Solberg har foreslått.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener Norge fortsatt må ha
nasjonal styring og kontroll over arbeidslivspolitikken i Norge
og at EØS derfor ikke skal kunne overstyre norsk arbeidslivslovgivning
eller norske tariffavtaler. Disse medlemmer vil vise
til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot både vikar-
og tjenestedirektivene fordi partiene mente disse direktivene ville
medføre en svekkelse av norske myndigheters muligheter for å sikre
jevnbyrdige og norske lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i Norge.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at det store omfanget av nettoinnvandring etter 2004, i tillegg
til press på lønnsdannelse og arbeidslivsstandard, også har medført
utestenging for deler av arbeidskraften som allerede finnes i Norge.
Dette gjelder både faglærte i eksempelvis bygg- og anleggsfag og
personer med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem viser
til at dette illustreres godt ved at antall jobber i 2012 ifølge
SSB vokste med 27 000 og at nordmenn bare stod bak 203 av disse
jobbene. Innvandrerne (person født i utlandet av to utenlandske foreldre)
fylte med andre ord nesten alle nye jobber i fjor. Fra 2009 til
2012 ble det skapt 92 000 nye jobber i Norge, 90 pst. av disse gikk
til innvandrere. I denne perioden har sysselsatte i pst. av befolkningen,
25–54 år, per 1. halvår, vært fallende, med ytterligere nedgang
i 2013 (Kilde: SSB).
Dette medlem vil videre vise
til at seksjonssjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Magne Fladby,
på NTLs konferanse «Et kriminelt arbeidsliv» 25. september 2013
fortalte at arbeids- og velferdsetaten årlig anmelder svindel som
utgjør flere hundre mill. kroner. Anmeldelser vedrørende svindel
med dagpenger har de siste årene utgjort det klart største beløpet
av de ulike ytelsene. Når det gjelder svart arbeid og trygdesvindel,
er det flest anmeldelser i håndverks- og industribedrifter, deretter
følger transport og logistikk. Dette medlem vil videre
vise til at Jan-Egil Kristiansen, skattekrimsjef i Skatt øst, på
samme konferanse viste at utviklingstrekkene er urovekkende blant
annet ved at kriminaliteten organiseres, blir multikulturell og
er grenseoverskridende. Videre at fiktiv fakturering i nettverk –
som har fått et stort omfang de siste årene – kamuflerer både svarte
lønninger, arbeidstakernes (reelle) identitet og muliggjør og usynliggjør
arbeidsmarkedskriminalitet (sosial dumping).
Dette medlem viser til forslag
om å iverksette tiltak for å avdekke mer av skatte- og trygdekriminalitet,
jf. forslag nr. 3 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte
mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste
for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende
for at man skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger
i fremtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet
må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende
arbeid fremfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende
for om man skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem
også i fremtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2014 er
derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes
både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts-
og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne
og færre skal bli passive stønadsmottakere.
Arbeid er viktig for å unngå fattigdom.
Arbeid og tilknytning til arbeidslivet har dessuten både helsemessige
og sosiale gevinster.
I fremtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftsbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener
man må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få
flere hender i arbeid.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for dem med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver
osv. Dette medlem vil ha mer bruk av ordningen med
tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med
å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker,
og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2014
som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra
dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg
har man anslått, svært moderat, at det vil være 3 000 personer færre
som har behov for dagpenger i 2014 og dermed også færre arbeidsmarkedstiltak.
Dette medlem viser videre til
at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk
og at mange har problemer med å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette medlem vil
heller gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at
mange bedrifter unngår oppsigelser.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig
næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg
selv og andre.
Fattigdom rammer enkeltmennesker
– ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker
er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av.
De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier.
Dette medlem har store forventninger
til den nye regjeringen når det gjelder en helt annen innsats for
å bekjempe fattigdom – spesielt blant barnefamilier – enn hva tilfellet
var hos regjeringen Stoltenberg II.
Dette medlem viser til at en
vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten boevne.
De som i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte problemer
og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes
av tredje sektor. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett for 2014 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse
på om lag 1,7 mrd. kroner.
Dette medlem viser
til at et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det
skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende
at man lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer,
dersom man skal løse den store arbeidskraftssituasjonen man står
overfor.
Dette medlem har imidlertid kommet
til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i
tråd med disse prinsippene. Skal man styrke og videreutvikle de
mange og gode velferdstilbudene man i dag har, er man nødt til å
prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette
medlem at de statlige tilskuddene til AFP-ordningen må avvikles.
Dette medlem mener videre at
Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på
de ulike trygdeytelsene. Dette medlem mener at det
bør utredes en «solidaritetsreform» som medfører at ytelsene til
sykelønn reduseres til for eksempel 90 pst., mens ytelsene til varig uførhet
og eventuelle andre ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet
økes tilsvarende.
Dette medlem mener også at flere
andre tiltak bør vurderes for å nå målene i IA-avtalen om 20 pst.
reduksjon i sykefraværet i forhold til 2001-nivået. Et slikt tiltak
er å endre arbeidsgivers medfinansiering utover de første 16 dagene,
uten at den samlede økonomiske belastningen for arbeidsgiverne øker.
Dette medlem viser til at Stortinget
nå har vedtatt ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personer,
som gjelder fra og med 2015. Etter dette medlems syn
må en av hovedendringene i en omlegging av uførepensjonen også være
at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller
delvis ufør. I dag er det krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne
for å komme inn under uføreordningen. Dette medlem mener
at det er en altfor høy grense, og Venstre har derfor foreslått
å senke denne til 20 pst. som en forskuttering av det dette
medlem håper er en av endringene regjeringen vil foreslå. Dette medlem viser
til at det i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad
i 2004 ble iverksatt forsøk med mulighet til å innvilge tidsbegrenset
stønad med uføregrad ned til 30 pst. i 3 fylker og 40 pst. i tre
andre fylker. Målet med disse forsøkene var i tråd med det dette
medlem mener er helt avgjørende – nemlig å legge til rette
for at stønadsmottakere skal kunne få utnytte arbeidsevnen fullt
ut og samtidig motvirke at det skjer tilpasninger der personer egentlig kan
arbeide noe mer, reduserer arbeidsinnsatsen for å fylle vilkårene
for uføreytelser.
Dette medlem viser til den fremforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre av 15. november 2013.
Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen
dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette
medlem er spesielt glad for at forslaget om en kraftig innstramming
når det gjelder permittering i fiskeindustrien reverseres og at
det bevilges 5 mill. kroner til ulike former for sosialt entreprenørskap
som følge av avtalen.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Høyre og Fremskrittspartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst.2
S (2013–2014) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti slik de fremkommer i finansinnstillingen.
Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Utgifter rammeområde 7
(i hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP | A, SV | Sp | V |
| | | | | | | |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 180 370 | 178 070 (-2 300) | 178 670 (-1 700) | 178 670 (-1 700) | 180 370 (0) |
605 | | Arbeids- og
velferdsetaten | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 850 430 | 10 850 430 (0) | 10 850 430 (0) | 10 850 430 (0) | 10 863 430 (+13 000) |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 663 000 | 8 663 000 (0) | 8 663 000 (0) | 8 663 000 (0) | 8 181 200 (-481 800) |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse | 96 000 | 96 000 (0) | 96 000 (0) | 96 000 (0) | 94 800 (-1 200) |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 75 000 | 75 000 (0) | 87 000 (+12 000) | 75 000 (0) | 52 000 (-23 000) |
621 | | Tilskudd til sosiale
tjenester og sosial inkludering | | | | | |
| 63 | Sosiale tjenester og
tiltak for vanskeligstilte | 191 720 | 191 720 (0) | 191 720 (0) | 191 720 (0) | 211 720 (+20 000) |
| 70 | Frivillig arbeid | 58 160 | 68 660 (+10 500) | 58 160 (0) | 58 160 (0) | 68 160 (+10 000) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | | | | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv. | 60 400 | 60 400 (0) | 60 400 (0) | 60 400 (0) | 110 400 (+50 000) |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 6 210 330 | 6 210 330 (0) | 6 310 330 (+100 000) | 6 235 330 (+25 000) | 6 032 330 (-178 000) |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid | 1 207 800 | 1 207 800 (0) | 1 207 800 (0) | 1 327 800 (+120 000) | 1 326 800 (+119 000) |
640 | | Arbeidstilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 510 600 | 510 600 (0) | 510 600 (0) | 516 600 (+6 000) | 510 600 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud | 10 600 | 10 600 (0) | 10 600 (0) | 13 600 (+3 000) | 10 600 (0) |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 1 660 000 | 1 660 000 (0) | 1 660 000 (0) | 1 660 000 (0) | 1 409 000 (-251 000) |
2470 | | Statens pensjonskasse | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | -23 000 (-23 000) | -23 000 (-23 000) | -23 000 (-23 000) | 0 (0) |
| | 1 Driftsinntekter | -623 822 | -623 822 (0) | -635 822 (-12 000) | -623 822 (0) | -623 822 (0) |
| | 2 Driftsutgifter | 472 993 | 472 993 (0) | 484 993 (+12 000) | 472 993 (0) | 472 993 (0) |
| | 6 Til reguleringsfond | 0 | -23 000 (-23 000) | -23 000 (-23 000) | -23 000 (-23 000) | 0 (0) |
2541 | | Dagpenger | | | | | |
| 70 | Dagpenger | 10 853 500 | 10 891 500 (+38 000) | 11 000 000 (+146 500) | 11 000 000 (+146 500) | 10 162 500 (-691 000) |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | | | | | |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. | 707 000 | 707 000 (0) | 800 000 (+93 000) | 800 000 (+93 000) | 707 000 (0) |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | | | | | |
| 70 | Overgangsstønad | 2 381 000 | 2 381 000 (0) | 2 400 000 (+19 000) | 2 400 000 (+19 000) | 2 381 000 (0) |
2650 | | Sykepenger | | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv. | 33 770 000 | 33 770 000 (0) | 33 770 000 (0) | 33 770 000 (0) | 33 900 000 (+130 000) |
| 71 | Sykepenger for
selvstendige | 1 690 000 | 1 690 000 (0) | 1 690 000 (0) | 1 690 000 (0) | 1 898 000 (+208 000) |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns
sykdom m.m. | 565 000 | 565 000 (0) | 565 000 (0) | 565 000 (0) | 573 800 (+8 800) |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | | | | | |
| 74 | Tilskudd til biler | 810 000 | 810 000 (0) | 830 000 (+20 000) | 830 000 (+20 000) | 755 000 (-55 000) |
| 79 | Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år | 55 000 | 55 000 (0) | 25 000 (-30 000) | 55 000 (0) | 55 000 (0) |
2670 | | Alderdom | | | | | |
| 73 | Særtillegg, pensjonstillegg mv. | 5 800 000 | 5 794 500 (-5 500) | 5 800 000 (0) | 5 800 000 (0) | 5 800 000 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 7 | 373 463 275 | 373 480 975 (+17 700) | 373 799 075 (+335 800) | 373 871 075 (+407 800) | 372 341 075 (-1 122 200) |
Inntekter rammeområde
7 (i hele tusen kroner) |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter, lån | 49 000 | 49 000 (0) | 61 000 (+12 000) | 49 000 (0) | 55 100 (+6 100) |
3642 | | Petroleumstilsynet | | | | | |
| 3 | Gebyr tilsyn | 48 490 | 48 490 (0) | 48 490 (0) | 48 490 (0) | 53 490 (+5 000) |
5607 | | Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | | |
| 80 | Renter | 2 266 000 | 2 266 000 (0) | 2 182 000 (-84 000) | 2 266 000 (0) | 2 266 000 (0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 7 | 4 816 491 | 4 816 491 (0) | 4 744 491 (-72 000) | 4 816 491 (0) | 4 827 591 (+11 100) |
| | Sum netto
rammeområde 7 | 368 646 784 | 368 664 484 (+17 700) | 369 054 584 (+407 800) | 369 054 584 (+407 800) | 367 513 484 (-1 133 300) |