1.1 Innledning

Meld. St. 48 (2012–2013) ble fremmet av regjeringen Stoltenberg II 4. oktober 2013.

Det vises i meldingen til at Sametinget ble opprettet i medhold av lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Sametinget ble primært etablert som et representativt folkevalgt organ av og for samene, og er etter hvert blitt tillagt flere oppgaver og gitt myndighet i lov eller forskrift på flere områder. Sametinget er gitt økt ansvar og selvstendighet i budsjettsammenheng, og det er etablert prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter.

Det vises i meldingen til at Sametingets årsmelding for 2012 ble vedtatt av Sametingets plenum 28. februar 2013.

I Meld. St. 48 (2012–2013) er noen saker i Sametingets årsmelding løftet fram, og departementet kommenterer i meldingen noen av sakene.

1.2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

Det vises i meldingen til at i et velfungerende demokrati skal også mindretallets interesser høres og sikres for å kunne bygge et samfunn tuftet på likeverd og respekt.

Det vises i meldingen til at samepolitikken må ha som mål at de som vokser opp, har en reell mulighet til å uttrykke sin kultur og sitt språk uten frykt for å bli diskriminert. En målrettet samepolitisk satsing, over flere stortingsperioder og med skiftende regjeringer, har hatt stor betydning for enkeltindividers opplevelse av egen samisk identitet.

Det vises i meldingen til at rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har stått sentralt i samepolitikken fram til nå.

Det pekes i meldingen på at det i politikkutformingen framover vil være behov for å se nærmere på hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk i offentlige velferdsordninger og offentlige tjenester.

Regjeringen arbeider ut fra en målsetting om at samiske språk skal være levende og i bruk på alle samfunnsområder.

Det pekes i meldingen på at regjeringen gjennom distrikts- og regionalpolitikken ønsker å legge til rette for bosetting og verdiskaping i samiske områder.

Det fremgår av meldingen at regjeringens visjon er at Norge skal legge vekt på kulturdimensjonen i alle deler av samfunnslivet. Gjennom kulturløftet er det bevilget mer penger til alle deler av kulturfeltet. Dette gjelder også samisk kultur og språk.

1.2.1 Et godt møte med offentlige tjenester for den samiske befolkningen

Det vises i meldingen til at Sametinget og regjeringen arbeider ut fra samme målsetting om at befolkningen skal ha et likeverdig helse- og sosialtilbud uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn.

Utdanningsdirektoratet har oversatt veilederne Barns trivsel – voksnes ansvar og Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat, samt ungdomstrinnsstrategien, til samisk.

For 2012 har fylkesmennene gjennomført ulike tiltak, mange i samarbeid med Sametinget, knyttet til kompetanseutvikling i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Fylkesmennene rapporterer om utfordringen med mangel på personale med samiskspråklig kompetanse. For å styrke innsatsen er det blant annet opprettet et regionalt samarbeidsforum med Sametinget og fylkesmennene i de fire nordligste fylkene som deltakere.

Sametinget og Kunnskapsdepartementet samarbeider tett om ulike oppgaver innenfor grunnopplæring og høyere utdanning, bl.a. om utvikling og oppfølging av strategier, og tilrettelegging av og innhold i opplæringa. Videre konsulteres det om meldinger, lover, forskrifter mv.

Gjennom et formalisert samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Sametinget ønsker regjeringen å sikre at samiske perspektiv integreres i arbeidet med utviklingen av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen.

Helsedirektoratet har over flere år arbeidet med et demensprogram for personer med samisk språklig og kulturell identitet.

Samisk høgskole har, i samarbeid med Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Oslo, gjennomgått dagens tolkeutdanningstilbud og kommet med forslag til hvordan tolkeutdanningen til samiske språk kan styrkes. Høgskolen i Oslo tilbyr tolkeutdanning. Samisk språk prioriteres årlig, men igangsetting av studiene er avhengig av antall studenter.

I Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap har regjeringen varslet en gjennomgang av organiseringen av tolketjenesten. Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede bruk av tolk i offentlig sektor. Tolking til og fra samisk og nasjonale minoriteters språk inngår i utvalgets mandat. Utvalget skal levere sin utredning høsten 2014.

Det vises i Meld. St. 48 (2012–2013) til at KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. På oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet utarbeidet Norut Alta – Áltá våren 2012 rapporten Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Ifølge rapporten har et utvalg kommuner blant annet skissert følgende utfordringer: kostnader for tospråklige kommuner, mangel på personell med samisk språk og kulturkompetanse, uklarhet om finansieringsansvar, negative holdninger og liten kunnskap og mangel på rutiner som ivaretar samiske hensyn. Funnene i rapporten viser at det kan være hensiktsmessig å gjøre en nærmere analyse av kommunenes faktiske kostnader knyttet til tospråklighet.

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet erfaring knyttet til sin veiledningsrolle for kommuner med samiske brukere. Fylkesmannen i Nordland gjennomfører et pilotprosjekt, finansiert over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett, hvor målet bl.a. er å få mer kunnskap om samiske saker i kommuner med samisk befolkning.

Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta hensynet til samiske og samiskspråklige brukere både i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, blant annet gjennom et eget samiskspråklig menypunkt på nav.no.

1.2.2 Samiske språk

I Handlingsplan for samiske språk (2009) legges grunnlaget for en bred og langsiktig innsats, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet samarbeider om oppfølgingen av handlingsplanen, som har en virketid på fem år. Den andre rapporten om gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen ble lagt fram i september 2013.

På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007, og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har departementet foretatt en gjennomgang av samelovens språkregler. Departementet har gått igjennom nasjonale og internasjonale forpliktelser for samiske språk og oversendt en rapport til Sametinget som utgangspunkt for drøftinger og konsultasjoner om problemstillinger knyttet til språkreglene.

Det vises i meldingen til at departementet har merket seg at Sametinget i sin språkmelding har foreslått en rekke endringer i dagens modell for arbeidet med samiske språk, bl.a. at den samiske befolkningen i Norge gis en rett til å bruke og å få opplæring i og på samisk språk uavhengig av hvor de bor. Sametinget foreslår videre å legge det overordnede ansvaret for utviklingen av samiske språk til Sametinget. Departementet legger opp til å vurdere forslagene fra Sametinget i forbindelse med de planlagte konsultasjonene om et eventuelt behov for revisjon av samelovens språkregler.

1.2.3 Ressursutnytting og verdiskaping i samiske områder

I Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk slås det fast at målet for distrikts- og regionalpolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I samråd med Sametinget er det i meldingen utarbeidet en omtale av regionale utviklingstrekk og utfordringer i samiske kjerneområder.

Gjennom sine virkemiddelordninger på næringsområdet bidrar Sametinget til vekst og utvikling i Nord-Norge. I Meld. St. 48 (2012–2013) fremgår det at regjeringen har merket seg at Sametinget i 2012 utvidet virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling med fem nye kommuner. I 2012 utgjorde Sametingets virkemidler til næringsutvikling 37,6 mill. kroner og skal bidra til å bedre rammebetingelsene i primærnæringene, skape attraktive lokalsamfunn, bidra til et variert næringsliv samt bidra til å øke sysselsettingen innen samiske kulturnæringer.

Det vises i meldingen til at primærnæringene fremdeles er de viktigste næringene for sysselsettingen i de samiske områdene. Andelen sysselsatte i disse næringene har sunket det siste tiåret. Veksten i tjenestenæringene (inklusive kulturnæringene) har ikke fullt ut kompensert for nedgangen i primærnæringene, industri og transport. For samisk kultur er denne utviklingen spesielt utfordrende, nettopp fordi språk og tradisjon er nært knyttet til primærnæringene. Sametinget har i sin kontakt med aktuelle departementer derfor vært opptatt av å framheve kulturnæring som et viktig satsingsområde. Sametingets handlingsplan for samiske kulturnæringer ble presentert 23. mai 2013.

Regjeringens handlingsplan for kulturnæringer ble presentert 29. mai 2013. Et sentralt tiltak i planen er en ny kulturnæringssatsing i regi av Innovasjon Norge og Norsk kulturråd. Som en del av satsingen på tiltak for å styrke samlokaliseringen og nettverk er det satt av 300 000 kroner i 2013 til samiske kulturnæringer. Sametinget er også representert i et bransjeråd for kulturnæringene.

Regjeringen har merket seg at Sametinget ønsker å bevare og utvikle tradisjonelt bruk og høsting av fiskeriressursene i fjorder og kystnære strøk. Sametinget tildelte på denne bakgrunn til sammen 7,785 mill. kroner til tiltak innenfor marine næringer i 2012.

Som oppfølging av Kystfiskeutvalgets utredning (NOU 2008:5) har Fiskeri- og kystdepartementet iverksatt flere tiltak. Det er blant annet gitt en lovfestet rett til å fiske – på visse vilkår – for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og i andre kommuner i Troms og Nordland som har innslag av sjøsamiske områder. Gjennom ordningen med å tilføre en tilleggskvote for åpen gruppe i virkeområdet i årene 2011, 2012 og 2013 ønsker regjeringen å bidra til å styrke fartøyenes inntektsmuligheter. Det er innført et generelt forbud mot fiske for fartøy over 15 meter innenfor nærmere fastsatte fjordlinjer, og åpnet for at krav om anerkjennelse av rett til fiskeplasser skal kunne framsettes for og bli vurdert av Finnmarkskommisjonen. I havressursloven er det lagt inn en bestemmelse om å legge vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur ved all regulering og forvaltning av fiske. En ny bestemmelse i deltakerloven slår også fast at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Sametinget og departementet samarbeider nå om opprettelsen av ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland og om utarbeidelse av retningslinjer for konsultasjoner mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet.

Sametinget er i sin årsrapport opptatt av at en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift er avhengig av gode økonomiske rammebetingelser, og at disse må forbedres. Dette gjelder også forhold knyttet til arealsituasjonen, rovvilt, reintallstilpasning, rekruttering og markedsarbeid. I Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken og de årlige proposisjoner om reindriftsavtalen, senest Prop. 104 S (2012–2013) for avtaleåret 2013/2014, er det redegjort for sentrale utfordringer i reindriften.

1.2.4 Samisk kulturpolitikk

Det vises i Meld. St. 48 (2012–2013) til at norske myndigheter har et overordnet ansvar for å medvirke til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog og samråd med Sametinget. Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformålet høyt, og ser Sametinget som den institusjonen som er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk kultur. I 2013 mottar Sametinget en bevilgning på 72,7 mill. kroner til samiske kulturformål over Kulturdepartementets budsjett, en økning på ca. 40 mill. kroner siden 2005. I tillegg har regjeringen foreslått å sette av en ramme på 50 mill. kroner til samiske kultur- og språktiltak over en femårsperiode fra og med 2013, hvorav 10 mill. ble bevilget i 2013. Midlene forvaltes av Sametinget. Kunstnere og kulturutøvere som søker støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning, kan også søke om tilskudd fra ordningene under Norsk kulturråd.

Regjeringen har merket seg at Sametinget fordeler tilskudd til en rekke kunst- og kulturformål.

Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken at nye samiske kulturbygg som prioriteres av Sametinget, skal finansieres gjennom husleieordningen i staten. Sametinget har ansvaret for å prioritere mellom aktuelle bygg. Sametinget og Kulturdepartementet har utarbeidet en egen prosedyre for saksgangen for samiske byggeprosjekter. Bygg som vil kreve økte rammer til Sametinget for å kunne finansiere den kostnadsdekkende husleien, må som andre ordinære byggeprosjekter legges fram for Stortinget.

Nytt bygg for det sørsamiske museet Saemien Sitje har kommet lengst av de pågående samiske kulturbyggprosjektene. Det vises i Meld. St. 48 (2012–2013) til at det foreligger et forslag til forprosjekt. Sametinget og Snåsa kommune har sluttet seg til planene slik de er forprosjektert, og Sametinget har sluttet seg til opplegget for museets lokaler med forbehold om husleiekompensasjon.

Nytt bygg for Beaivváš Sámi Našunálateáhter er i en programfase, hvor Statsbygg har utarbeidet byggeprogram på oppdrag fra Sametinget. Kulturdepartementet vil gi merknader til byggeprogrammet så snart det er ferdigbehandlet hos Sametinget. På basis av dette kan det vurderes å gi Statsbygg oppdrag om forprosjektering av bygget.

Samisk kunstmuseum er i en programmeringsfase. Når Sametinget har avklart eierskapet til et framtidig nybygg, vil Sametinget og Kulturdepartementet kunne gå videre i dialogen om saken.

Bygget for Østsamisk museum i Neiden er reist med tilskudd over Kulturdepartementets budsjett. Prosjektet er ikke ferdigstilt og er ikke åpnet for publikum. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det avklart at bygget skal innlemmes i husleieordningen, uten at det beregnes husleie av investert kapital som er gitt som tilskudd fra Kulturdepartementet.

1.2.5 Konsultasjoner

Det pekes i meldingen på at prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem.

1.2.5.1 Anvendelse av konsultasjonsprosedyrene i departementenes arbeid med meldinger til Stortinget

Det konsulteres i utgangspunktet ikke om stortingsmeldinger, men en melding kan inneholde ett eller flere nye tiltak som det vil kunne være plikt til å konsultere om. I enkelte tilfeller vil det kunne være naturlig at et departement samarbeider med Sametinget om utformingen av hele eller deler av en stortingsmelding.

1.2.5.2 Pågående og gjennomførte konsultasjoner med Sametinget

Det vises i meldingen til at regjeringen for tiden følger opp utredningen fra Samerettsutvalget (NOU 2007:13 Den nye sameretten). Det er opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra de mest berørte departementene. Utvalgets forslag til saksbehandlings- og konsultasjonslov og kartleggings- og anerkjennelseslov følges opp først. Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren overleverte et konsultasjonsgrunnlag til Sametinget 25. juni 2012. Det er avholdt to konsultasjonsmøter. Konsultasjonsprosessen videreføres høsten 2013.

Samerettsutvalget har også fremsatt forslag om endringer i minerallovgivningen og en rekke andre sektorlover. Det vises i meldingen til at regjeringen vil vurdere om det i mineralloven skal innføres særskilte regler for å ivareta samiske interesser ved mineralvirksomhet utenfor Finnmark. Nærings- og handelsdepartementet vil ha et hovedansvar.

Regjeringens strategi for mineralnæringen ble lagt fram 13. mars 2013 og har en særskilt omtale av mineralvirksomhet i områder med samiske interesser. Nærings- og handelsdepartementet og Sametinget har i konsultasjoner blitt enige om konkrete tiltak med hensyn til samiske interesser. For å styrke samiske aktørers kapasitet og kompetanse vil Nærings- og handelsdepartementet drøfte muligheten for å gi økonomisk støtte til Stiftelsen Protect Sápmi i en oppstartsperiode. Stiftelsen skal bistå samiske aktører i arealsaker. Et annet tiltak er å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til mineralvirksomhet i områder med samiske interesser. Nærings- og handelsdepartementet vil gi Direktoratet for mineralforvaltning, i samarbeid med Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø, i oppdrag å utarbeide et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag om virkninger av mineralvirksomhet for reindrift og andre samiske interesser.

Reguleringene i laksefisket i Nord-Troms og Finnmark i 2012 ble konsultert Sametinget uten at det ble oppnådd enighet. Reguleringene var basert på en avveining av situasjonen for laksebestandene og hensynet til samisk kulturutøvelse og kystkultur. Det ble også lagt vekt på anbefalingene fra et arbeidsutvalg som var opprettet i henhold til en rammeavtale mellom Miljøverndepartementet og Sametinget, selv om utvalgets anbefalinger ikke ble fulgt opp i sin helhet. Innføring av nye fiskesparende tiltak i Tanavassdraget ble også vektlagt.

Sametinget er representert i delegasjonen som forhandler med Finland om en ny avtale om laksefisket mv. i Tanavassdraget. Hovedformålet med forhandlingene er å redusere fisket til et bærekraftig nivå. Det er lagt opp til at nye fiskereguleringer skal være på plass fra og med fiskesesongen 2015.

Det arbeides med forslag til ny lov om fiskeretten i Tanavassdraget. Konsultasjoner vil bli avholdt i 2013.

Det ble gjennomført konsultasjon om kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks i mai/juni 2013.

I lov 14. juni 2013 om endringer i reindriftsloven mv. (avvikling av områdestyrene) er det vedtatt at områdestyrene skal avvikles og at områdestyrenes oppgaver overføres til fylkesmennene. Dette forutsettes å skje parallelt med en administrativ overføring av Reindriftforvaltningens områdekontorer til fylkesmennene. Fylkesmannen vil dermed bli den statlige regionale fagmyndigheten i den offentlige forvaltningen av reindriften.

Olje- og energidepartementet har hatt flere møter med Sametinget både på administrativt og politisk nivå. Møtene har dreid seg om klagebehandlingen av kraftledningen Ofoten–Balsfjord–Hammerfest, om saksbehandlingsrutiner og om forholdet mellom energipolitikk og samiske interesser generelt. Departementet har hatt flere store kraftsaker til behandling, og det er avholdt konsultasjoner med Sametinget om disse sakene som ledd i klagebehandlingene.

Kunnskapsdepartementet mener å ha hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Sametinget i 2012. Det har vært avholdt egne konsultasjonsmøter om blant annet arbeidet med Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage og Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei, som begge ble lagt fram våren 2013. I tillegg har det vært avholdt både administrative og politiske møter om samisk barnehagetilbud, grunnopplæring og høyere utdanning.

Helse- og omsorgsdepartementet har i 2012 konsultert Sametinget om blant annet de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. I tillegg ble det gjennomført egne konsultasjoner om Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping.

1.2.5.3 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner og faste møter med Sametinget

I meldingen pkt. 2.5.3. fremgår en oversikt over konsultasjoner mellom Sametinget og departementene og direktoratene i 2012 og fram til og med mai 2013.