Fiskeri- og kystdepartementet legg med dette fram
melding om gjennomføring av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning
av råfisk (råfisklova) og lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering
av eksport av fisk og fiskevarer (fiskeeksportlova) i 2011 og 2012.
Meldinga omtalar enkelte aktuelle saker av interesse for Stortinget. Meldinga
omtalar forutan saker frå åra 2011 og 2012, enkelte saker frå 2013.
Den førre meldinga om gjennomføring av råfisklova
og fiskeeksportlova vart lagt fram for Stortinget 30. mars 2012,
jf. Meld. St. 16 (2011–2012) Om gjennomføring av råfisklova og fiskeeksportlova
i 2009 og 2010 og Innst. 324 S (2011–2012).
Meldinga er stort sett utforma på same vis som den
førre meldinga. Meldinga greier ut i kapittel 2 om gjennomføringa
av omsetninga i første hand. I tillegg omtalar meldinga arbeidet
med ny fiskesalslagslov, som vil erstatte råfisklova frå 1. januar
2014. I kap. 3 blir salslagas arbeid med ressurskontroll omtala.
Vidare er det ei utgreiing om gjennomføringa av eksporten i kapittel
4. Årsmeldingane for 2011 og 2012 frå styret til Noregs sjømatråd
(tidlegare Eksportutvalet for fisk) utgjer vedlegg 1 til meldinga,
medan tilsvarande årsmeldingar frå styra til dei ulike salslaga
utgjer vedlegga 2–7.
For å sikre Stortinget regelmessig orientering om
gjennomføringa av råfisklova er det ei eiga føresegn i råfisklova
§ 10 om at ansvarleg departement årleg skal leggje fram ei melding
for Stortinget om gjennomføringa av lova, jf. Ot.prp. nr. 63 (1951)
om lov om omsetning av råfisk.
Den første meldinga kom i 1953, jf. St.meld.
nr. 42 (1953) Råfisklovens gjennomføring i 1952. Den eittårlege
meldinga utvikla seg over tid til ei toårleg melding. Etter kvart
vart ho dessutan slått saman med meldingar om andre lover, dei seinare
åra gjeld det fiskeeksportlova.
Meldinga har hovudsakleg innehalde ei deskriptiv
framstelling av nokre aktuelle saker om salslaga eller fiskeeksporten,
forutan at omfattande utdrag frå årsmeldingane til Noregs sjømatråd og
salslaga er tekne inn som vedlegg.
Sidan den siste meldinga vart lagt fram, har
det vore ein omfattende prosess knytt til høyring og framlegg for
Stortinget av den nye fiskesalslagslova, lov 21. juni 2013 nr. 75
om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar. Lova erstattar
råfisklova og trer i kraft 1. januar 2014. To nye forskrifter vil
tre i kraft samtidig, ei samleforskrift som skal erstatte råfiskforskrifta
og ei forskrift om oppdraget til staten sine kontrollørar for fiskesalslaga,
som er ny.
I perioden som meldinga dekkjer, 2011 og 2012, har
det berre vore mindre endringar. Det kan nemnast at Eksportutvalet
for fisk AS skifta namn til Noregs sjømatråd AS 1. januar 2012. Bakgrunnen
for endringa er at Noregs sjømatråd (Norwegian Seafood Council)
er eit meir dekkjande namn for selskapet si samla verksemd, medrekna
den auka satsinga i den norske marknaden. Vidare vart marknadsavgifta
i medhald av fiskeeksportlova auka frå 5 promille til 7,5 promille
frå 1. januar 2011.
Salslagsstrukturen er ikkje endra sidan førre melding
til Stortinget. Det er framleis fem salslag i kvitfisksektoren;
Skagerrakfisk, Rogaland Fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Sunnmøre
og Romsdal Fiskesalslag og Norges Råfisklag, forutan eitt i pelagisk
sektor; Norges Sildesalgslag.
Dei seks fiskesalslaga er private rettssubjekt,
organiserte som samvirke der berre fiskarar kan vere medlemer. Formålet
var opphavleg å vere ein salsorganisasjon for fiskarane som på deira vegne
skulle stå for omsetninga i første hand av fangsten. I si rolle
som salsorganisasjon for fiskarane opptrer salslaget som privat
forretningsaktør.
Fiskesalslaga har ut over dette ei rolle som
offentleg forvaltar. Gjennom klare føresegner i råfisklova har dei
kompetanse til å utøve offentleg forvaltning, mellom anna gjere
vedtak. Det gjeld til dømes regulering og dirigering av fangstar
for å sikre avtak av fisk i første hand, jf. råfisklova §§ 5 og
6. Vidare har laga kompetanse til å inndra oppgjer for produkt levert
i strid med slike reguleringar eller dirigeringar, og til å kontrollere
at fiskarane held føresegnene i lova og tilhøyrande regelverk. I
inndragingssaker er Fiskeridirektoratet klageinstans.
Over tid har salslaga fått ei rekkje andre oppgåver
med klart preg av offentleg forvaltning som ikkje går fram av råfisklova.
Dei har ei rolle som forvaltar av statlege tilskot der føringstilskot
til mottakarar av fisk er det mest sentrale. Føringstilskotet er
finansiert av statlege midlar, og salslaga står for handsaming av
søknader innafor ramma av retningslinjer godkjende av departementet
etter forslag frå dei enkelte laga. I slike saker har departementet
direkte instruksjonsmyndigheit overfor laga. Ramma for føringstilskot
har i 2011 og 2012 vore på 33 mill. kroner begge åra.
Salslaga spelar ei særs viktig rolle i den nasjonale
ressurskontrollen saman med offentlege organ som Fiskeridirektoratet
og Kystvakta. Dette arbeidet omfattar både kvotekontroll og inndraging
av fangst ut over kvote. Eineretten til omsetning sikrar tilgang
til informasjon om uttak av alle ressursar i sjøen, noko som er avgjerande
for kartlegging av ressursane meir generelt. Systemet med landings-
og sluttsetel er avgjerande i dette arbeidet. Vidare er det viktig at
fiskesalslaga har tilstrekkeleg legitimitet som objektiv kontrollmyndigheit,
og det blir difor oppnemnt offentlege kontrollørar som skal føre
ein ekstern kontroll med at salslaga utfører forvaltningsverksemda
i samsvar med gjeldande regelverk. Oppgåvene til kontrollørane er
regulerte i instruks, men departementet meiner det er tenleg at
dette no inngår som ei eiga føresegn til fiskesalslagslova.
I den nye fiskesalslagslova er dessutan departementet
gitt heimel til å tillegge salslaga oppgåver med kvalitetskontroll
etter matlova.
Stortinget vedtok 21. juni 2013 ny lov om førstehandsomsetning
av viltlevande marine ressursar. Den nye lova erstattar råfisklova
frå 1951 og trer i kraft 1. januar 2014. Lova vidarefører i det mest
vesentlege ordningane i dagens råfisklov, men ho har oppdateringar
slik at ho blir harmonisert med dei to andre sentrale lovene som
regulerer fiskerinæringa; deltakarlova og havressurslova. Den nye
lova gjer det klart korleis førstehandsomsetninga av viltlevande
marine ressursar skal føregå og kva rolle fiskesalslaga har i ressursforvaltninga.
Dei viktigaste nye elementa er eigen formålsparagraf, prosedyrar
for å fastsetje minstepris og for mekling ved usemje om minsteprisen.
I tillegg kjem utvida forvaltningsoppgåver.
Fiskesalgslagslova gjer det klart korleis minsteprisen
skal fastsetjast og kva prosedyrar som skal følgjast dersom det
oppstår usemje om han. Det følgjer av lova at det skal gjennomførast forhandlingar
mellom fiskarsida og industrisida om minsteprisen, og at salslaget
skal fastsetje den prisen som partane blir samde om. Sjølv om det
ikkje er ei legal plikt til å fastsetje minsteprisar, er praksis
at salslaga fastset minstepris for viltlevande marine ressursar.
Det går fram av lova at minstepris formelt skal fastsetjast av salslaget
etter forhandlingar med representantar for industrien. Ved usemje
skal spørsmålet om minstepris leggjast fram for mekling. Dersom heller
ikkje mekling fører fram, kan salslaget fastsetje minsteprisen.
Salgslaga har med dette framleis det siste ordet ved ei eventuell
usemje. Departementet er gitt heimel til å regulere samansetninga
av meklingsnemnda og gjennomføringa av meklinga. Dette vil bli forskriftsfesta i
ny samleforskrift til lova som trer i kraft samstundes med lova
1. januar 2014.
Råfisklova inneber at fangst som er landa i Noreg
av utanlandsk fartøy berre kan førast ut av landet dersom fangsten
er omsett i første hand, gjennom eller med godkjenning av, eit fiskesalslag.
Det gjeld med andre ord eit transittforbod. Det spelar inga rolle
om fisken er tilverka. Det gjeld likevel unntak for EU-fartøy gjennom forskrift
21. april 2006 nr. 433 om transitt av fisk fanga av og brakt i land
frå EU-fartøy. Dette unnataket gjeld til 30. april 2014 og er eit
resultat av transittavtalen mellom EU og Noreg, som igjen er knytt
til regelmessige forhandlingar om marknadstilgang for fisk i lys
av EØS-avtalen og finansieringsordningane i medhald av denne avtalen.
Med verknad frå 1. januar 2010 innførde Den europeiske
unionen (EU) ei ordning med fangstsertifikat for eksport av fisk
mv. for å hindre UUU-fiske (ulovleg, urapportert og uregulert fiske).
Sjølv om kampen mot UUU-fiske har svært høg prioritet i Noreg, kunne
EU sitt tiltak ha ført til store praktiske konsekvensar for norsk eksport
til EU. Den 3. september 2009 inngjekk difor Noreg ein avtale med
EU om norsk tilslutning til EU sitt fangstsertifikatsystem.
Eksporten frå Noreg har for det meste gått utan problem.
Det sentrale i Noreg sin avtale med EU er at Noreg skal skrive ut
fangstsertifikat basert på det eksisterande norske sluttsetelsystemet. Dette
blir gjennomført av salslaga, sidan all villfanga fisk skal omsettjast
i første hand gjennom eit salslag. Salslaga utferdar og validerer fangstsertifikata
via www.catchcertificate.no, som er oppretta i fellesskap mellom
salslaga. Dei utferda elektroniske dokumenta gjer det mogleg å identifisere
opphavet til råvarene, og fangstsertifikata følgjer varene ved eksport
til EU.
I internasjonal samanheng er det i stor grad
støtte til initiativ som har som formål å motvirke UUU-aktivitet.
I den seinare tid har fleire land innført krav til fangstsertifikat
for visse sjømatprodukt. Med utgangspunkt i framveksten av ulike
sertifikatregime har det frå norsk side vore arbeidd for at moglege
krav som blir stilt til fangstsertifikat ved import av sjømat blir
harmoniserte globalt. Felles krav til fangstsertifikat vil vere
eit bidrag i kampen mot UUU-fiske. Samstundes er det svært viktig
at krav til import av sjømat ikkje verkar som unødige handelshindringar.
Frå norsk side blir det arbeidd kontinuerleg og aktivt både bilateralt
og i fleire internasjonale fora for harmonisering av fangstsertifikat
globalt. I november 2013, i FN-arbeidet med fiskeriresolusjonen,
fekk Noreg gjennomslag for at Verdens matvareorganisasjon, FAO,
skal arbeide med ei slik harmonisering.
Fiskeridirektoratet har eit hovudansvar for
ressurskontrollen i Noreg, med havressurslova som det sentrale rammeverket.
Salslaga har sidan 1990 hatt eit ansvar for å delta i arbeidet med
den nasjonale ressurskontrollen og har ei viktig rolle i dette arbeidet.
Salslaga har i dag kontrolloppgåver både for
ressurskontroll etter havressurslova og omsetningskontroll etter
råfisklova. Kontrollen inneber utøving av offentleg myndigheit.
Ressurskontrollen er avgrensa til opplysningar som naturleg følgjer
av salslaget si verksemd, til dømes kvotekontroll. I havressurslova
er salslaga sine fullmakter utvida slik at dei no er betre i stand
til å utføre operativ kontroll. Salslaga har mellom anna fått uhindra
tilgang til fartøy, anlegg og rekneskapsopplysningar.
I Innst. 213 S (2009–2010) bad næringskomiteen
om ei evaluering av kvaliteten og ressursbruken i salslaga sitt
kontrollarbeid. Departementet har kartlagt innhaldet og omfanget
av kontrollarbeidet i dei ulike salslaga. Resultatet av denne evalueringa
er omtalt i Meld. St. 16 (2011–2012) Gjennomføring av råfisklova
og fiskeeksportlova i 2009 og 2010.
Gjennomgangen av salslaga sitt kontrollarbeid har
avdekka til dels store ulikskapar salslaga imellom med omsyn til
kontroll. Årsakene til dette kan vere ulik organisering, ulik bemanning og
ulik vekt på dei ulike oppgåvene. Det er viktig å harmonisere kontrollinnsatsen
og arbeidsmetodikken, og sikre ein lik praksis i korleis arbeidet skal
gjennomførast. Vidare er det eit potensial for kompetanseoverføring
og betre økonomisk utnytting av dei midlane salslaga rår over til
kontrollformål, samt eit tettare samarbeid salslaga imellom og med
Fiskeridirektoratet.
Kontrollarbeidet i Fiskeridirektoratet, Kystvakta og
salslaga blir samordna i ei årleg nasjonal strategisk risikovurdering.
I dette dokumentet blir det gjort ei samla vurdering av risiko for
ulovlege handlingar innanfor ulike område, grunna på erfaring, reguleringane
for dette året, kontrollhistorikk, tilhøva på marknaden og lokal kunnskap.
I vurderinga for 2012 var det mellom anna lagt særleg vekt på svart
omsetning av både fisk og skaldyr, innanfor og utanfor dei formelle omsetningskanalane.
Dette er eit døme på eit område som er relevant for salslaga, og
som krev samarbeid med Fiskeridirektoratet, men også med toll- og
avgiftsstyresmaktene og skatteetaten. Svarte landingar og svart
omsetning er av dei områda som har hatt høg prioritet i 2012.
Departementet vil understreke at sjølv om ressurskontroll
ikkje er salslaga si primære oppgåve, har dei ei svært viktig rolle
i det samla ressurskontrollarbeidet. Salslaga har ofte minst like
god informasjon om mange viktige tilhøve i sann tid som styresmaktene,
og kan peike ut aktuelle kontrollsituasjonar. Gjennom samarbeidet med
Fiskeridirektoratet har ein kome langt i å utnytte denne informasjonen.
Fiskeeksportlova tredde i kraft 1. juli 1991
og avløyste den dåverande fiskeeksportlova frå 1955. Lova regulerer
ei rekkje spørsmål knytt til eksporten av fisk og fiskevarer. Det
vart gjort få endringar i lova fram til 2005, men då kom ei omfattande
endring gjennom Ot.prp. nr. 88 (2004–2005). I perioden 2011 og 2012
har det ikkje vorte gjennomført endringar i lova.
Fiskeeksportlova omfattar mellom anna Noregs sjømatråd
AS. Sjømatrådet er sjømatnæringa sitt felles marknadsføringsorgan
og endra namn frå Eksportutvalet for fisk AS til Noregs Sjømatråd AS
1. januar 2012.
Sjømatrådet si verksemd blir finansiert av norske
sjømateksportørar gjennom årsavgifta på 15 000 kroner og ei marknadsavgift
på eksporten av fisk og fiskevarer. Marknadsavgifta er heimla i
fiskeeksportlova og blir fastsett av departementet i fiskeeksportforskrifta.
I 2009 vart det bestemt at avgifta skulle harmoniserast til 7,5
promille på alle sjømatprodukt, for å styrke marknadsarbeidet for
norsk sjømat i inn- og utland. Dette førte til ein auke i avgifta
på kvitfisk, pelagisk fisk og reker. Unnataket var hermetikkprodukt,
som framleis svarte ei marknadsavgift på 2 promille fram til 1. januar 2012,
då hermetikkavgiftslova vart oppheva og avgifta vart avvikla. Sjømatrådet
sine totale inntekter utgjorde 389 mill. kroner i 2011 og 385 mill.
kroner i 2012.
Noreg er verdas nest største eksportør av sjømat (målt
i verdi) etter Kina. Verdiutviklinga i sjømateksporten har auka
jamt dei siste åra. I 2011 og 2012 vart det eksportert norsk sjømat
for høvesvis 53 og 52 mrd. kroner. Dei viktigaste artane er laks,
torsk, sild og makrell, men det blir òg eksportert mykje aure, sei
og hyse. Verdien av lakseeksporten var den desidert største og utgjorde
i underkant av 60 prosent av den totale verdien begge år.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Charlotte Spurkeland,
fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og
Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra
Senterpartiet, lederen Marit Arnstad, og fra Venstre, Pål Farstad,
viser til at meldingen om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven
stort sett er utformet på samme måte som tilsvarende melding for
perioden 2009–2010. Det går også fram av meldingen at det bare har
vært mindre endringer i den perioden meldingen dekker. De felles
merknader som komiteen gav i Innst. 324 S (2011–2012) fra
næringskomiteen om gjennomføring av råfisklova og fiskeeksportlova
2009 og 2010 er således fortsatt gjeldende.
De største endringene har skjedd etter meldingsperioden
ved at den nye fiskesalslagsloven (lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning
av viltlevande marine ressursar) har erstattet den gamle råfiskloven
og trådte i kraft 1. januar 2014.
Komiteen viser til at den nye
loven viderefører hovedtrekkene i råfiskloven, men at den samtidig
er harmonisert med de to andre sentrale lovene som regulerer fiskerinæringen; havressursloven
og deltakerloven. Den nye loven skal medvirke til en bærekraftig
og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser,
noe komiteen støtter fullt ut.
Komiteen viser for øvrig til
Innst. 417 L (2012–2013) fra næringskomiteen om lov om førstehandsomsetning
av viltlevande marine ressursar og de respektive partiers merknader
og forslag som framkom der.
Komiteen viser videre til at
salgslagene har en rekke oppgaver som ikke framgår av lovverket. Bl.a.
har salgslagene en rolle som forvalter av statlige tilskudd hvor
føringstilskuddet til mottakere av fisk er det mest sentrale. Komiteen mener
at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner
er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten
dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere
med små båter, noe som igjen vil føre til at verdifulle fiskeressurser ikke
blir utnyttet. En har i mange år sett en utvikling med nedleggelse
av fiskeindustribedrifter, og denne trenden frykter man vil fortsette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at
for å snu denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd
til mottaksstasjoner særdeles viktige virkemiddel.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at for å snu denne utviklingen
er føringstilskudd ett av flere virkemidler.
Komiteenvil peke på at nødvendig kontroll med
ressursene er en helt avgjørende faktor for en bærekraftig forvaltning
av de marine ressursene. Komiteen mener derfor at
det er helt avgjørende med et tett samarbeid mellom Fiskeridirektoratet
som har hovedansvar for ressurskontrollen i Norge og salgslagenes kontrolloppgaver
som følge av bl.a. havressursloven. Komiteen deler
derfor regjeringens syn om at selv om ikke ressurskontroll er salgslagenes
primære oppgave, har de en viktig rolle i det samlede ressurskontrollarbeidet,
spesielt fordi salgslagene ofte har vel så god informasjon over
de faktiske ressursene som Fiskeridirektoratet. Komiteen ber
derfor regjeringen om å stimulere til ytterligere å styrke samarbeidet mellom
salgslagene og Fiskeridirektoratet, spesielt når det gjelder bekjempelse
av svart omsetning av fisk og skalldyr.
Komiteen vil dessuten understreke
viktigheten av tiltak som styrker Norge som eksportør av sjømat.
Norge er verdens nest største eksportør av sjømat og eksporterer
sjømat for over 50 mrd. kroner årlig.
Komiteen finner grunn til å påpeke
at det er variasjoner salgslagene imellom når det gjelder kontrollarbeid,
herunder bruk av både personell og ressurser. Det er svært viktig
at man klarer å få til en enhetlig arbeidsmetodikk når det gjelder kontrollarbeidet
og at det er viktig at man har en lik forståelse av hvordan dette
arbeidet skal gjennomføres. Komiteen mener at det
kan være mye å hente knyttet til kompetanse og bedre økonomisk utnyttelse
av de midlene en rår over med et tettere samarbeid salgslagene imellom
og med Fiskeridirektoratet. Komiteen er opptatt av
at hele fiskerinæringen oppnår lønnsomhet, unngår konkurransevridning
og at det sikres en bærekraftig vekst.