Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av
18. mars 2014, vedlagt Dokument 8:21 S (2013-2014).
Stortingsrepresentantene Gina Knutson Barstad, Karin
Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Johnny Ingebrigtsen har fremmer
i representantforslaget følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre konkrete og
tydelige krav om å redusere deltidsbruken i norske sykehus, og at
reduksjonen må skje på en fleksibel måte i samarbeid med de ansatte.
Regjeringen er opptatt av å redusere bruken
av deltid og å arbeide for å etablere en heltidskultur i helsetjenesten.
Det er viktig for meg å være klar på at flest mulig ansatte i hele
stillinger øker kvaliteten på pasientbehandlingen, økt kontinuitet
i arbeidet med pasientene bidrar til økt pasientsikkerhet.
Flest mulig ansatte i faste hele stillinger
er en viktig forutsetning for å lykkes med å utvikle ”pasientens
helsetjeneste”. Derfor er det viktig at vi setter kompetanse og
kontinuitet som prioriterte tiltak for å bidra til å videreutvikle
kvaliteten i helsetjenesten. Regjeringen har ikke endret fokus,
men tvert i mot fortsatt oppfølgingen av disse utfordringene. Vi
vil bidra til å utvikle en kultur for heltid, men alle må bidra
for å lykkes med dette; styret, toppledelsen, ledere på alle nivå,
tillitsvalgte og vernetjeneste, medarbeiderne, og også gjennom dialog
med studenter, høyskoler og universitet.
”Deltidskulturen” i sykehus har utviklet seg
over mange år og det blir nå tatt tak i på en konstruktiv måte.
I 2011 ble det stilt krav om å redusere bruken av deltid i sykehusene
med 20 prosent, og i 2012 ble det stilt krav om å øke kunnskapsgrunnlaget
og å øke samarbeidet med ansatteorganisasjonene i utviklingen av
nye tiltak.
Resultatene fra det systematiske arbeidet som spesialisthelsetjenesten
har gjort gjennom de siste årene viser en positiv effekt på flere
områder:
1. Bruken av deltid
er redusert med omkring 20 prosent i alle de fire regionale helseforetakene siden
2011
2. Mange av medarbeiderne i sykehusene
har fått hele stillinger og mange har økt sin stillingsprosent
3. Det har blitt en økt bevissthet i hele
organisasjonen omkring denne utfordringen
4. Det arbeides systematisk for fortsatt
å redusere bruk av deltid og en ser en endring i tilnærming – et
klarere fokus på å skape en heltidskultur
5. Økt kunnskapsgrunnlag omkring bruk av deltid
6. Et økt samarbeid mellom arbeidsgiver
og ansatteorganisasjonene knyttet til spørsmål om bruk av deltid
I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene
7. januar i år stilte jeg krav om at sykehusene skal føre en ansvarlig
arbeidsgiverpolitikk. Jeg understreket at viktige forbedringstiltak
som er igangsatt, må videreføres. Dette gjelder blant annet å fortsette
det systematiske arbeidet med å redusere bruken av deltid og det
å etablere en heltidskultur.
Regjeringen er opptatt av å se på hvordan en
på best måte kan ta dette viktige arbeidet videre. Det å redusere
detaljeringsgraden i styringskravene betyr ikke at det systematiske
arbeidet på dette området ikke skal fortsette med samme styrke.
Det er viktig å ansvarliggjøre sykehusene som arbeidsgivere slik
at de finner nye og fleksible tiltak som motiverer medarbeidere
til å ville arbeide i økte stillingsprosenter, og helst i hele stillinger.
Det er dessuten behov for å etablere større grad av fleksibilitet
i virksomhetene slik at medarbeidere kan arbeide i ulike avdelinger,
og at deler av stillingen er knyttet til sykehusene egne bemanningsbyråer
osv. Man må understøtte ledere og tillitsvalgte i sykehusene slik
at de finner løsninger som gjør at flest mulig kan få hele stillinger.
Dette er også viktig for å sikre at man får flest mulig årsverk
ut fra de ansatte man har i helsetjenesten. Det innebærer også å
tilrettelegge for de som av ulike årsaker har krav eller behov for
redusert arbeidstid.
Det er min oppfatning at de regionale helseforetakene
samarbeider godt på tvers av regionene og jeg er orientert om at
det samlet sett er utviklet et godt felles kunnskapsgrunnlag. Denne kunnskapen
gjør det mulig å skille mellom myter og årsaker til deltid. Enkelte
har deltidsstillinger etter eget ønske, av helsemessige årsaker,
sosial- og andre velferdsgrunner, AFP-løsninger, gradert sykemelding,
gradert tilrettelegging, utdanningspermisjon, bistillinger i utdanningsinstitusjon,
og andre ikke definerte årsaker. Kunnskapen er også avgjørende for
å vite hvor det mulig å gjøre forbedringer og hvor det foreligger
legitime årsaker til fortsatt bruk av deltidsstillinger.
Representantene ønsker å gjeninnføre konkrete og
tydelige krav om å redusere deltidsbruken i norske sykehus, og at
reduksjonen må skje på en fleksibel måte i samarbeid med de ansatte.
Jeg mener at Regjeringen har vært tydelig på at viktige forbedringstiltak
som er igangsatt for å redusere bruken av deltid og etablere en heltidskultur
skal videreføres og styrkes. Det innebærer å understøtte ledere
og tillitsvalgte i sykehusene i deres arbeid for å finne fleksible løsninger
som gjør at flest mulig kan få hele stillinger, og samtidig tilrettelegge
for de som av ulike årsaker har krav eller behov for redusert arbeidstid.
For å lykkes med det videre arbeidet, må hele organisasjonen bidra
med å utvikle en heltidskultur.