Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1295/2013
av 11. desember 2013 om opprettelse av programmet Et kreativt Europa
(2014–2020) trådte i kraft for EU 1. januar 2014. Forordningen innebærer
at de tidligere programmene for audiovisuell sektor og kultur samles
i ett felles rammeprogram, Et kreativt Europa 2014–2020 (Kreativt
Europa). Forordningen forutsetter også at det skal etableres en
ny ordning for å stimulere kulturnæringer og gi aktører i sektoren
tilgang til banklån.
Norge har gjennom EØS-avtalen deltatt i de tre foregående
EU-programmene for utvikling av audiovisuell sektor.
Ettersom norsk deltagelse i programmet innebærer
økonomiske forpliktelser over flere år, er Stortingets samtykke
til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold
av Grunnloven § 26 andre ledd. For at Norge skal kunne delta i programmet
fra oppstart, legges det opp til å innhente Stortingets samtykke
før det er truffet beslutning i EØS-komiteen. EØS-komiteens beslutning
ventes 16. mai 2014.
Kreativt Europa er EUs nye støtteprogram for kultursektoren
og den audiovisuelle sektor i perioden 2014 til 2020. Kultur- og
audiovisuell sektor inkluderer blant annet arkitektur, arkiv, bibliotek,
museer, kunsthåndverk, film, fjernsyn, dataspill, multimedia, materiell
og immateriell kulturarv, design, festivaler, musikk, litteratur, scenekunst,
visuell kunst, forleggervirksomhet og radio.
Kreativt Europa er en sammenslåing av de nåværende
programmene Kultur 2007, MEDIA og MEDIA Mundus (et samarbeidsprogram
for den europeiske audiovisuelle sektor og aktører utenfor EU),
og baserer seg i hovedsak på erfaringer fra disse programmene.
Kreativt Europa har følgende formål:
a) Å fremme
kulturelt og språklig mangfold i Europa, og fremme europeisk kulturarv
b) Å styrke konkurranseevnen til den kulturelle og
kreative sektoren i Europa, og særlig audiovisuell sektor
Konkurranseevne er et nytt element i målformuleringen
sett i forhold til tidligere programmer. Programmet skal bidra til
å oppfylle målene for Europa 2020-strategien for smart, bærekraftig og
inkluderende vekst. Utgangspunktet er en erkjennelse av at det finnes
et stort potensial i kultur- og audiovisuell sektor, og at EU vil
skape bedre rammebetingelser for innovasjon og kreativitet.
Kreativt Europa skal støtte virksomhet og aktiviteter
som representerer europeisk merverdi i kultursektoren. Det skal
tas hensyn til lavproduksjonsland og små geografiske og/eller språklige
regioner, for å sikre en mer likeverdig situasjon for kultursektoren
i Europa.
Norsk deltakelse i Kreativt Europa vil gi norske aktører
mulighet til å søke og konkurrere om utlyste midler til kultur-
og audiovisuelle prosjekter, på lik linje med aktører i andre land
som deltar i programmet.
Det positive utbyttet norske aktører har hatt gjennom
de foregående programmene for kultur og audiovisuell sektor forventes
videreført gjennom deltakelse i Kreativt Europa 2014–2020.
Den planlagte lånegarantiordningen er et nytt innslag
i finansieringen av norsk kultur- og audiovisuell sektor og er interessant
med tanke på den nasjonale satsingen på kulturnæringer i Norge.
Eventuelle prosjekter med norsk deltakelse kan gi verdifull informasjon
om hvordan slike tiltak virker. Det er forventninger om at ordningen
vil stimulere vekst og styrke mulighetene for entreprenørskap i
kultur- og audiovisuell sektor.
EØS-komiteens beslutning om deltakelse i programmet
vil innebære en forpliktelse for Norge til å bidra til finansiering
av programmet. Budsjettet for Kreativt Europa er fastsatt til totalt
1,46 mrd. euro for hele perioden Programkontingenten for EØS/EFTA-statene
er beregnet til 43,9 mill. euro over sju år. Norges andel av EØS/EFTA-statenes
bidrag er omtrent 96 prosent. Norges nettobidrag til Kreativt Europa
i 2014 vil beløpe seg til om lag 27 mill. kroner (3 224 547 euro).
Lånegarantiordningen vil først tre i kraft i 2016.
I tillegg til programkontingenten kommer utgifter
til drift av et nasjonalt kontakt- og informasjonskontor, Kreativt
Europa-desken. Denne er organisatorisk tilknyttet Norsk kulturråd
og Norsk filminstitutt. Europakommisjonen refunderer utgiftene til
driften av desken med opp til 50 prosent. Utgiftene vil bli dekket
over Kulturdepartementets budsjett, kap. 320 post 75 og kap. 334
post 75.
EØS-komiteens beslutning medfører ikke endringer
i norske lover eller forskrifter.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Jorid Holstad Nordmelan og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og
Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til
proposisjonen.
Komiteen støtter at de tidligere
programmene for visuell sektor og kultur gjennom forslaget samles
i et nytt program. Komiteen mener at prosjekter både
innenfor audiovisuell sektor og de generelle kulturprogrammene gjennom
koblingen gis nye muligheter og rammer innenfor det nye programmet
Et kreativt Europa. Selv om det er erfaringene og delvis innholdet
i de nåværende programmene Kultur 2007, MEDIA og MEDIA Mundus som
danner grunnlaget for det nye programmet, løftes konkurranseevne
inn som et nytt og viktig element i målformuleringene. Komiteen mener
dette er med på å understreke de muligheter som finnes for merverdi innenfor
sektoren, og er glad for at det er et mål å legge til rette for
økt samhandling over landegrensene for å oppnå dette.
Komiteen merker seg videre at
det i programmet skal innføres tiltak for å lette tilgangen til
finansiering for bedrifter og organisasjoner innenfor området. Det
opprettes derfor i det overgripende programområdet en lånegarantiordning.
Det er en kjensgjerning at vanskelig tilgang på kapital er et stort
hinder for sektorens utvikling, og komiteen håper
og tror at et slikt konkret tiltak kan utløse nye tiltak og kreativitet på
tvers av landegrensene, og på den måten styrke konkurranseevnen
til den kreative sektoren i Europa.
Komiteen viser til at også det
nye programmet har et eget programområde for MEDIA. Den digitale
utviklingen gjør det nødvendig med stadig oppdatering, og komiteen mener
derfor det er viktig at programmet gir støtte til alle deler av moderne
audiovisuell produksjon og formidling. Komiteen merker
seg også at det innenfor programområdet KULTUR er samarbeidsprosjekter,
europeiske plattformer og europeisk nettverksbygging som er utpekt
som sentrale elementer for støtte.
Komiteen mener både audiovisuell
og kulturell sektor gjennom dette programmet får gode muligheter
til å bidra til programmets formål: å fremme kulturelt og språklig
mangfold i Europa, fremme den europeiske kulturarven og styrke konkurranseevnen
til den audiovisuelle, kulturelle og kreative sektor. Programmets
ønske om å gi støtte til utveksling over landegrensene og støtte
til nettverksbygging mellom kulturorganisasjoner og mellom politikkutformere
gir et nytt og spennende perspektiv på utviklingen av Et kreativt
Europa.
Komiteen viser til at norske
aktører og miljøer uansett sektor, i for liten grad har maktet å
hente ut det potensialet som finnes av ressurser og støtte i de
europeiske programmene. Komiteen vil derfor minne
om viktigheten av at de to delkontorene i Norsk kulturråd og Norsk
filminstitutt som sammen skal utgjøre Kreativt Europa-desken, aktivt
følger opp sine oppgaver for å fremme programmet og således bidrar
til å gjøre programmet Et kreativt Europa kjent blant målgruppen
for ordningene, samt synliggjør de muligheter dette kan gi aktører
i sektorene. Komiteen viser til viktigheten av å
nyttiggjøre seg den investeringen Norge gjør i slike programmer.
Komiteens utkast til innstilling har blitt forelagt utenriks-
og forsvarskomiteen som i brev av 23. april 2014 uttaler:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til familie- og kulturkomiteens utkast til innstilling til Prop.
50 S (2013–2014) og har ingen ytterligere merknader.»
Tilrådingen fremmes av en enstemmig komité.
Komiteen viser til
proposisjonen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i deltakelse i en
beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning
(EU) 1295/2013 om opprettelse av programmet Et kreativt Europa (2014–2020).
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 24. april 2014
Svein Harberg
|
leder og ordfører
|