I Dokument 12 (2011–2012) er det fremsatt tre ulike
forslag som gjelder grunnlovfesting av rett til liv. Forslag 32
og 33 tar utgangspunkt i Menneskerettighetsutvalgets forslag, jf.
Dokument 16 (2011–2012) og gjelder rett til liv og forbud mot dødsstraff,
tortur og slaveri. Forslag 16 gjelder vern av liv fra unnfangelse
til død. I denne innstillingen behandles samtlige tre forslag.
Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak
6. mai 2014 fremmes forslagene i innstillingen både på bokmål og
nynorsk.
Grunnlovsforslag 32 er fremsatt av Per-Kristian Foss,
Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om ny § 93 i Grunnloven og
gjelder rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri.
Forslagsstillerne fremmer med dette forslag
om en ny § 93 i Grunnloven om grunnlovfesting av rett til liv og
forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri på bakgrunn av forslaget
i Dokument 16 (2011–2012).
Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni 2009
å nedsette et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset
revisjon av Grunnloven med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling
i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs
rang.
Utvalget ble gitt følgende mandat:
«Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg som
skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven
med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett
ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets
arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning
Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014.
Grunnloven regulerer
enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med
enkeltrevisjoner av bestemmelser gjør at både tema og innfallsvinkel
kan virke nokså tilfeldig. For behandling i kommende periode foreligger
det flere grunnlovsforslag blant annet om diskriminering, retten
til bolig og rett til asyl.
Det er derfor nødvendig
å se de ulike grunnlovsbestemmelsene om menneskerettigheter i en sammenheng
med tanke på en opprydding i og tilpassing av Grunnloven til dagens
forhold. Grunnloven § 110 c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder
at respektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser
om gjennomførelsen af Traktater herom fastsættes ved lov.'
Norge
har inkorporert en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner
i sin lovgivning som i dag har forrang i forhold til annen lovgivning,
hvis det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir foretatt
en prinsipiell og samlet vurdering av menneskerettighetenes plass
i Grunnloven, hvor også forholdet til menneskerettslovens forrangsregel
og spørsmålet om rettighetene skal kunne påberopes for domstolene,
trekkes inn.
Hensikten med gjennomgangen vil være
å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven,
og ikke få en opplisting av enkeltrettigheter, som naturlig hører
hjemme i ordinær lovgivning.
Utvalget vurderer på
dette grunnlag hvordan Grunnlovens vern av menneskerettighetene
bør utformes.
Det forutsettes at den politiske avtalen
som ble inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. april 2008
om staten og Den norske kirke (jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008))
ligger til grunn for utvalgets arbeid.
Forslag til
nye bestemmelser skal ta utgangspunkt i norsk grunnlovstradisjon,
og dagens grunnlov skal være retningsgivende med hensyn til tekstens
omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget kan foreslå nødvendige
redigeringsmessige endringer som følge av de materielle endringer
som foreslås.
Utvalgets rapport avgis til Stortingets
presidentskap innen 1. januar 2012.»
Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt:
Inge Lønning (leder),
professor emeritus i teologi ved Universitetet i Oslo og tidligere
president i Lagtinget.
Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident i
Stortinget.
Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsvitenskap
ved Universitetet i Oslo.
Hilde Indreberg, høyesterettsdommer.
Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark.
Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat,
Bergen.
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap
ved Universitetet i Oslo.
Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere
utvalgsmedlem Grete Faremo etter at Faremo ble utnevnt til forsvarsminister
høsten 2009.
Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport
til Stortingets presidentskap. Rapporten er trykt som Dokument 16
(2011–2012).
Menneskerettighetsutvalget har foreslått en
ny § 93 i Grunnloven om grunnlovfesting av rett til liv og forbud
mot dødsstraff. Det er utvalgets oppfatning at retten til liv og
forbud mot dødsstraff er av en slik grunnleggende menneskerettslig karakter
at det vil være både naturlig og viktig å omtale dette i vår høyeste
rettskilde. Utvalget viser til at retten til liv er inntatt i de
fleste moderne konstitusjoner i Europa og i EUs Charter of Fundamental
Rights, samtidig som retten til liv står sentralt plassert i Verdenserklæringen
og i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Utvalget
viser videre til at forslaget om grunnlovfesting ikke vil endre
dagens rettstilstand. Grunnlovfesting av forbudet mot dødsstraff
vil legge reelle rettslige bånd på lovgiver og domstoler ved at
dødsstraff ikke kan gjeninnføres i Norge uten det nødvendige grunnlovsmessige
flertall. Utvalget presiserer videre at grunnlovfesting av retten
til liv ikke vil ha innvirkning på retten til selvbestemt abort
i Norge, da dette er et politisk spørsmål som det vil være opp til
Stortinget å regulere gjennom ordinær lovgivning.
Utvalget viser til at frihet fra tortur og annen
umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff er nært
knyttet sammen med den enkeltes liv og personlige integritet. Et
angrep mot kropp eller sjel er alvorlig, og den enkelte bør ha et sterkt
vern mot slike angrep. I vårt samfunn skal ikke slike overgrep finne
sted.
Etter utvalgets syn er forbudet mot tortur i Grunnloven
§ 96 annet punktum for snevert. Torturforbudet bør ikke være begrenset
til å gjelde bare i avhørssituasjoner. Det blir vist til at en utvidelse
av torturforbudet i Grunnloven ikke vil endre den materielle rettstilstanden
på området, all den tid et tilsvarende forbud i dag følger av både
menneskerettsloven, straffeloven og straffeprosessloven.
Utvalget finner videre at forbudet mot slaveri
og tvangsarbeid bør grunnlovfestes og at forståelsen av «slaveri»
og «tvangsarbeid» i Grunnloven bør ligge så tett som mulig opp til
den internasjonale forståelsen av disse forholdene.
Om den nærmere begrunnelsen for Menneskerettighetsutvalgets
forslag vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 102 flg.
Forslagsstillerne fremmer forslagene både i
gjeldende grunnlovsspråk og på tidsmessig bokmål og nynorsk. Stortinget
fattet 21. mai 2012 vedtak om å be presidentskapet legge til rette
for å få utarbeidet nye versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål
og nynorsk. Det ble 31. mai 2012 oppnevnt et utvalg som fikk i mandat
å «utarbeide nye, språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven på
tidsmessig bokmål og nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunnlovsforslagene
utarbeidet av Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 (2011–2012)
til nynorsk, og språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets
forslag utformet på tidsmessig bokmål.»
Forslagene i dette dokumentet bygger på forslaget
i Dokument 19 (2011–2012) Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om
utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven
på bokmål og nynorsk.
Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsutvalgets
forslag til ny § 93:
Ǥ 96 annet punktum oppheves.
Nåværende § 93 flyttes til nytt kapittel F og
gis nytt paragrafnummer.
Ny § 93 skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
§ 93
Ethvert Menneske har en iboende Ret til Liv.
Ingen kan dømmes til Døden.
Ingen maa udsættes for Tortur eller anden umenneskelig
eller nedværdigende Behandling eller Straf.
Ingen skal holdes i Slaveri eller Tvangsarbeide.
Det paaligger Statens Myndigheder at beskytte Retten
til Liv og bekjæmpe Tortur, Slaveri, Tvangsarbeide og andre Former
for umenneskelig eller nedværdigende Behandling.
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 93
Ethvert menneske har en iboende rett til liv.
Ingen kan dømmes til døden.
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til
liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for
umenneskelig eller nedverdigende behandling.
§ 93
Kvart menneske har ein ibuande rett til liv.
Ingen kan dømmast til døden.
Ingen må utsetjast for tortur eller anna umenneskeleg
eller nedverdigande behandling eller straff.
Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid.
Dei statlege styresmaktene skal verne retten
til liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former
for umenneskeleg eller nedverdigande behandling.»
Grunnlovsforslag 33 er fremsatt av Martin Kolberg,
Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine
Skei Grande og gjelder ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud
mot dødsstraff, tortur og slaveri).
Forslagsstillerne viser til Menneskerettighetsutvalgets
forslag til en ny § 93 om grunnlovfesting av rett til liv og forbud
mot dødsstraff.
Det er utvalgets oppfatning at retten til liv
og forbud mot dødsstraff er av en slik grunnleggende menneskerettslig
karakter at det vil være både naturlig og viktig å omtale dette
i vår høyeste rettskilde. Utvalget viser til at retten til liv er inntatt
i de fleste moderne konstitusjoner i Europa og i EUs Charter of
fundamental rights, samtidig som retten til liv står sentralt plassert
i Verdenserklæringen og i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
Utvalget viser videre til at forslaget om grunnlovfesting ikke vil endre
dagens rettstilstand. Grunnlovfesting av forbudet mot dødsstraff
vil legge reelle rettslige bånd på lovgiver og domstoler ved at
dødsstraff ikke kan gjeninnføres i Norge uten det nødvendige grunnlovsmessige
flertall. Utvalget presiserer videre at grunnlovfesting av retten
til liv ikke vil ha innvirkning på retten til selvbestemt abort
i Norge, da dette er et politisk spørsmål som det vil være opp til
Stortinget å regulere gjennom ordinær lovgivning.
Utvalget viser til at frihet fra tortur og annen
umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff er nært
knyttet sammen med den enkeltes liv og personlige integritet. Et
angrep mot kropp eller sjel er alvorlig, og den enkelte bør ha et sterkt
vern mot slike angrep. I vårt samfunn skal ikke slike overgrep finne
sted.
Etter utvalgets syn er forbudet mot tortur i Grunnloven
§ 96 annet punktum for snevert. Torturforbudet bør ikke være begrenset
til å gjelde bare i avhørssituasjoner. Det blir vist til at en utvidelse
av torturforbudet i Grunnloven ikke vil endre den materielle rettstilstanden
på området, all den tid et tilsvarende forbud i dag følger av både
menneskerettsloven, straffeloven og straffeprosessloven.
Utvalget finner videre at forbudet mot slaveri
og tvangsarbeid bør grunnlovfestes og at forståelsen av «slaveri»
og «tvangsarbeid» i Grunnloven bør ligge så tett som mulig opp til
den internasjonale forståelsen av disse forholdene.
Om den nærmere begrunnelsen for Menneskerettighetsutvalgets
forslag vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 102 flg.
Forslagsstillerne fremmer to alternative formuleringer
til § 93 første ledd, som i større grad enn Menneskerettighetsutvalgets
forslag presiserer dagens rettstilstand.
Annet, tredje og fjerde ledd i bestemmelsen
er i samsvar med forslaget fra Menneskerettighetsutvalget.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
Ǥ 96 annet punktum oppheves.
Nåværende § 93 flyttes til nytt kapittel F og
gis nytt paragrafnummer.
Ny § 93 skal lyde:
Alternativ 1 A (originalspråk):
§ 93
Ethvert Menneske har Ret til Liv. Ingen kan dømmes
til Døden.
Ingen maa udsættes for Tortur eller anden umenneskelig
eller nedværdigende Behandling eller Straf.
Ingen skal holdes i Slaveri eller Tvangsarbeide.
Det paaligger Statens Myndigheder at beskytte Retten
til Liv og bekjæmpe Tortur, Slaveri, Tvangsarbeide og andre Former
for umenneskelig eller nedværdigende Behandling.
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
§ 93
Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes
til døden.
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til
liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for
umenneskelig eller nedverdigende behandling.
§ 93
Kvart menneske har rett til liv. Ingen kan dømmast
til døden.
Ingen må utsetjast for tortur eller anna umenneskeleg
eller nedverdigande behandling eller straff.
Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid.
Dei statlege styresmaktene skal verne retten
til liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former
for umenneskeleg eller nedverdigande behandling.
Alternativ 2 A (originalspråk):
§ 93
Ethvert Menneske har Ret til Liv fra Fødselen. Ingen
kan dømmes til Døden.
Ingen maa udsættes for Tortur eller anden umenneskelig
eller nedværdigende Behandling eller Straf.
Ingen skal holdes i Slaveri eller Tvangsarbeide.
Det paaligger Statens Myndigheder at beskytte Retten
til Liv og bekjæmpe Tortur, Slaveri, Tvangsarbeide og andre Former
for umenneskelig eller nedværdigende Behandling.
Alternativ 2 B (bokmål
og nynorsk):
§ 93
Ethvert menneske har rett til liv fra fødselen.
Ingen kan dømmes til døden.
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til
liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for
umenneskelig eller nedverdigende behandling.
§ 93
Kvart menneske har rett til liv frå fødselen.
Ingen kan dømmast til døden.
Ingen må utsetjast for tortur eller anna umenneskeleg
eller nedverdigande behandling eller straff.
Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid.
Dei statlege styresmaktene skal verne retten
til liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former
for umenneskeleg eller nedverdigande behandling.»
Grunnlovsforslag 16 er fremsatt av Geir Jørgen Bekkevold,
Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke og gjelder ny § 93 eller
ny § 95 a om vern av liv fra unnfangelse til død.
Forslagsstillerne viser til at respekten for
liv og menneskeverd er et av de grunnleggende prinsipper i vår kulturarv
og preger vårt samfunn både gjennom lovgivning og etiske normer.
Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet
er fastslått i Verdenserklæringen for menneskerettighetene av 10. desember
1948 (art. 3). Retten til liv er videre slått fast i Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen (art. 2), FN-konvensjonen om sivile
og politiske rettigheter (art. 6) og FNs barnekonvensjon (art. 6)
som alle er ratifisert av Norge og er gjort til norsk lov gjennom
menneskerettsloven.
Vern om menneskelivet og personlig frihet er
så grunnleggende prinsipper at de også bør komme til uttrykk i Grunnloven.
Retten til liv og retten til frihet er to av grunnpilarene i vår
vestlige kulturkrets. Etter denne tradisjon er det et mål for ethvert
samfunn å trygge det enkelte menneskes liv og gi det mulighet for
livsutfoldelse.
Forslagsstillerne fremhever at hensikten med
en grunnlovsbestemmelse er å understreke at den grunnleggende respekt
for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn.
Menneskeverdet er ikke avhengig av det enkelte menneskets
egenskaper og mulighet for livsutfoldelse. Alle mennesker har samme
verdi.
Menneskeverdet er ikke betinget av kjønn, rase, utseende,
alder, seksuell legning, helse eller funksjonsdyktighet. Mennesket
oppnår ikke sin egenartede verdi i kraft av en bestemt utrustning eller
som følge av bestemte prestasjoner. Retten til liv er den mest grunnleggende
av alle menneskerettigheter.
Retten til «personlig Frihed» er av vesentlig
betydning for den enkeltes selvforståelse og trivsel. I et demokrati
tilhører den grunnprinsippene. Den korresponderer med en utbredt
oppfatning i det norske samfunn. Ved å ha denne rett i Grunnloven
vil en motvirke eventuelle forsøk på å legge totalitære bånd på
mennesket og frata det selvbestemmelsesretten på følsomme livsområder.
Forslagsstillerne viser til at den medisinske
utvikling har ført til en situasjon hvor mennesker i større grad
enn tidligere kan velge mellom liv og død. Samfunnet står overfor
nye problemstillinger både ved livets begynnelse og avslutning og
trenger en sterkere bevisstgjøring av de etiske vurderinger i disse
sammenhenger. Dette aktualiserer et klart grunnlovsmessig utgangspunkt når
lovgivning på til dels nye områder skal utformes.
Flere problemstillinger reiser seg omkring svangerskapsavbrudd
og fosterdiagnostikk. Stadig flere sykdommer og misdannelser kan
diagnostiseres allerede på fosterstadiet. Man står derfor ikke lenger
bare overfor spørsmål om svangerskapsavbrudd av hensyn til andre
enn fosteret, for eksempel moren, men i økende grad spørsmål om
svangerskapsavbrudd som innebærer kvalitative vurderinger av menneskeverdet.
Forslagsstillerne viser her til debatten om
«sorteringssamfunnet» og de sterke reaksjonene på at det nå er mulig
ved hjelp av ulike former for fosterdiagnostikk selektivt å fjerne
fostre med for eksempel uønsket kjønn, eller med funksjonshemninger
som Downs syndrom.
Utviklingen innen bio- og genforskning reiser ytterligere
spørsmål om vern av fosteret, bruk av fostervev mv. Den raske utviklingen
innen moderne reproduksjonsteknologi for å avhjelpe barnløshet reiser
også spesielle etiske spørsmål.
Den medisinske utviklingen har også ført til
at en ved livets avslutning oftere enn før står overfor vanskelige
etiske avveininger. Hvor lenge skal den medisinske behandlingen
fortsette eller kunstig liv opprettholdes? Det har i stor utstrekning vært
overlatt til legene å vurdere å ta standpunkt i disse spørsmålene.
Det er imidlertid også et samfunnsansvar å sørge for en gjennomdrøfting av
dette. Det er rimelig å grunnlovfeste at retten til liv gjelder
til en naturlig død.
Som en konsekvens av det menneskesyn forslagsstillerne
har gitt uttrykk for, mener de at menneskelivet er ukrenkelig fra
begynnelse til slutt. Retten til liv og legemlig integritet må slik forslagsstillerne
ser det omfatte hele livsspennet fra den første begynnelse ved befruktning
til døden inntreffer.
Hvordan vern av livet skal utformes og hvilke nødssituasjoner
som skal kunne begrunne unntak fra det prinsipielle utgangspunkt,
må avklares i forbindelse med lovgivningsarbeidet på de enkelte
felter.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Alternativ 1 A (originalspråk):
Ny § 93 skal lyde:
§ 93
Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver har
Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse til naturlig
Død.
Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og Livsudfoldelse
inden de Grændser som fastsættes ved Lov.
Nærmere Bestemmelser om Borgernes Retsværn,
Frihed og Rettigheder fastsættes ved Lov.
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
§ 93
Menneskeverdet skal være ukrenkelig. Enhver har
rett til liv og legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig
død.
Enhver borger har rett til personlig frihet
og livsutfoldelse innen de grenser som fastsettes i lov.
Nærmere bestemmelser om borgernes rettsvern, frihet
og rettigheter fastsettes i lov.
§ 93
Menneskeverdet skal vere ukrenkjeleg. Einkvar har
rett til lov og legemleg integritet frå unnfanging til naturleg
død.
Einkvar borgar har rett til personleg fridom
og livsutfalding innanfor dei grensene som blir fastsette i lov.
Nærare føresegner om rettsvernet, fridommen og
rettane til borgarane blir fastsette i lov.
Alternativ 2 A (originalspråk):
Ny § 95 a skal lyde:
§ 95 a
Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver har
Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse til naturlig
Død.
Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og Livsudfoldelse
inden de Grændser som fastsættes ved Lov.
Nærmere Bestemmelser om Borgernes Retsværn,
Frihed og Rettigheder fastsættes ved Lov.
Alternativ 2 B (bokmål
og nynorsk):
§ 95 a
Menneskeverdet skal være ukrenkelig. Enhver har
rett til liv og legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig
død.
Enhver borger har rett til personlig frihet
og livsutfoldelse innen de grenser som fastsettes i lov.
Nærmere bestemmelser om borgernes rettsvern, frihet
og rettigheter fastsettes i lov.
§ 95 a
Menneskeverdet skal vere ukrenkjeleg. Einkvar har
rett til lov og legemleg integritet frå unnfanging til naturleg
død.
Einkvar borgar har rett til personleg fridom
og livsutfalding innanfor dei grensene som blir fastsette i lov.
Nærare føresegner om rettsvernet, fridommen og
rettane til borgarane blir fastsette i lov.»