Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og
veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt,
og at statlige midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig
måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
De overordnede rammevilkårene går fram av lov og
instruks om Riksrevisjonens virksomhet.
Visjonen for strategiperioden 2010–2014 var
å «bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning».
Det var definert fem strategiske hovedmål for perioden:
Riksrevisjonen har
allmenn tillit, og rollen og oppgavene er godt kjent i Stortinget
og forvaltningen.
Revisjonen blir gjennomført på en enhetlig
måte og holder høy faglig kvalitet.
Riksrevisjonen har kompetanse til å gjennomføre
arbeidsoppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte.
Riksrevisjonen er en ledende aktør innen
utvikling av offentlig revisjon internasjonalt.
Riksrevisjonen er en god arbeidsplass som
tiltrekker seg og beholder kompetente og engasjerte medarbeidere.
2013 var det siste året i planperioden, og planlagte
tiltak for året har hovedsakelig blitt gjennomført i tråd med virksomhetsplanen.
Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere
om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomheten.
Det omfatter å
a) bekrefte
at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler
b) kontrollere om disposisjonene som ligger
til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger samt gjeldende regelverk, og om disposisjonene er
akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning
I 2013 endret Riksrevisjonen formatet for rapporteringen
av resultatene fra regnskapsrevisjonen til Stortinget (Dokument
1) og vedtok nye retningslinjer for hvilke typer saker som skal rapporteres.
Hensikten med endringene var å få bedre fram hva
som er de alvorligste funnene, og skape et klarere skille mellom
hva som er departementets ansvar å følge opp, og hva som er virksomhetsledelsens
ansvar å følge opp.
Departementsrapportene har blitt vesentlig endret.
Merknader som inntas, vil være knyttet til ansvar på departementsnivå.
Problemstillinger som Stortinget er særlig opptatt av, eller som
er tema i den offentlige debatten, kan påvirke vesentlighetsvurderingen.
I det nye formatet legges det også større vekt på å gi tydeligere
anbefalinger om nødvendige forbedringer.
Revisjonsfunn som knytter seg til underliggende virksomheters
ansvar, rapporteres som hovedregel ikke lenger til Stortinget. Unntakene
er når funnene krever overordnede avklaringer og spesiell oppfølging
i departementets styringsdialog med virksomheten, når funnene har
visse budsjettmessige konsekvenser, og når det er forhold ved en
virksomhet som antas å ha spesiell interesse for Stortinget.
Resultatene fra brukerundersøkelsen om regnskapsrevisjon
for regnskapsåret 2012 bygger på svar fra 195 reviderte virksomheter
og departementer. Alle de fire målene er nådd med god margin, med
ytterligere forbedringer av resultatnivået fra året før.
Riksrevisjonen vurderer gjennom selskapskontrollen
om statens interesser i selskaper m.m. forvaltes i samsvar med Stortingets
vedtak og forutsetninger. Kontrollen skal belyse forhold av stor
samfunnsmessig eller prinsipiell betydning på bakgrunn av risiko-
og vesentlighetsvurderinger. Kontrollen utføres ut fra følgende
perspektiver:
etterlevelse av lover,
regler og vedtak
ivaretakelse av samfunnsmessige oppgaver
og sektorpolitiske mål
effektiv og økonomisk forsvarlig drift
korrekt informasjon til Stortinget og Riksrevisjonen
Resultatene fra brukerundersøkelsen i 2013 om selskapskontrollen
for regnskapsåret 2012 er utarbeidet på grunnlag av 20 svar fra
departementer og foretak/selskaper som har vært gjenstand for kontroller
som er rapportert i Dokument 3:2 (2013–2014).
Selskapskontrollen har svært god måloppnåelse på
resultatindikatorene for god dialog med forvaltningen og for tilstrekkelig
kompetanse i gjennomføringen av kontrollen. Eierdepartementene og
selskapene er i hovedsak fornøyd med informasjonen de får om formålet
med og gjennomføringen av kontrollene.
Selskapskontrollen oppnår lavere skår på resultatindikatorene
for god veiledning og presentasjon av revisjonsresultatene på en
god, balansert og troverdig måte. Selskapskontrollen gir ikke løpende
veiledning gjennom kontrollen, men påpeker svakheter og forbedringsområder
som eierdepartementene og selskapene bør ha oppmerksomheten rettet
mot.
Riksrevisjonen har for 2013 vedtatt å endre
rapporteringsformatet for selskapskontrollen, slik at det blir tilsvarende
formatet for forvaltningsrevisjonen. Riksrevisjonen mener at en
slik omlegging vil bidra til å bedre formidlingen av revisjonsresultatene.
Riksrevisjonen skal gjennom systematiske undersøkelser
av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets
vedtak og forutsetninger, fremskaffe relevant informasjon til Stortinget
om iverksettelse og virkninger av offentlige tiltak e.l.
Forvaltningsrevisjon bør begrenses til saker
av prinsipiell, økonomisk eller stor samfunnsmessig betydning.
I 2013 oversendte Riksrevisjonen 12 forvaltningsrevisjoner
til Stortinget. I flere av disse dokumenteres det at måloppnåelsen
og effektiviteten kan bli bedre. Det er også en for svak forvaltningspraksis
på noen av de undersøkte områdene. Et gjennomgående tema er at forvaltningens
styring, oppfølging og kontroll må tilpasses bedre til de målene
og kravene som gjelder for virksomheten eller området. I tillegg er
det i enkelte tilfeller manglende samsvar mellom politiske mål og
forvaltningens bruk av virkemidler. Videre er det i flere av revisjonene påvist
et behov for å styrke samarbeidet og koordineringen mellom ulike
deler av statsforvaltningen og/eller på tvers av forvaltningsnivåene.
Riksrevisjonen følger opp alle forvaltningsrevisjoner
som er behandlet i Stortinget, ved å kontrollere at forvaltningen
har iverksatt tiltak for å rette opp påviste mangler. Oppfølgingen
skjer normalt tre år etter stortingsbehandlingen. Resultatene blir
presentert for Stortinget i det årlige Dokument 3:1.
Resultatene fra brukerundersøkelsen i 2013 om forvaltningsrevisjonen
er utarbeidet på grunnlag av 14 rapporter og totalt 36 svar – 21
svar fra departementer og 15 svar fra virksomheter.
Forvaltningsrevisjonen har god måloppnåelse
på alle resultatindikatorene.
Forvaltningsrevisjonen har lavest skår på resultatindikatoren
for veilederrollen. Tatt i betraktning at forvaltningsrevisjonen
primært veileder gjennom sine skriftlige rapporter og ikke gjennom
løpende veiledning til forvaltningen, anses det oppnådde resultatet
likevel som tilfredsstillende. Rapporteringen av forvaltningsrevisjoner
ble lagt om i 2012, og omleggingen innebærer at Riksrevisjonen har
begynt å gi anbefalinger. Anbefalingene gis på overordnet nivå og
peker på forbedringsområder og retning, men det er opp til forvaltningen
selv å velge virkemidler og tiltak.
Høsten 2010 vedtok kongressen for den internasjonale
organisasjonen av riksrevisjoner, INTOSAI, nye internasjonale standarder
for finansiell revisjon, etterlevelsesrevisjon og forvaltningsrevisjon
(ISSAI). Riksrevisjonen har i 2013 videreført arbeidet med å implementere standardene,
blant annet ved å oppdatere interne revisjonsfaglige dokumenter.
Riksrevisjonen har en elektronisk tipskanal
på hjemmesiden sin. I 2013 ble det registrert rundt 230 tips, mot
210 i 2012. De fleste av tipsene gjelder saker som ikke kan karakteriseres
som misligheter, men som likevel kan være nyttige for revisjonen.
Riksrevisjonen har bidratt med undervisning
og foredrag i flere sammenhenger, blant annet for forvaltning, statlige
selskaper, interesseorganisasjoner og utvalg og på etterspørsel
fra eksterne kursarrangører. I 2013 holdt riksrevisor og medarbeidere
i Riksrevisjonen en rekke revisjonsfaglige og andre foredrag i eksterne
forumer.
I 2013 arrangerte Riksrevisjonen fire pressekonferanser
i forbindelse med offentliggjøring av dokumenter.
Mediestatistikken viser at omtalen av Riksrevisjonen
var mindre i 2013 enn i 2012. De mest omtalte sakene i 2013 var
Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen, kontrollen med
forvaltningen av statlige selskaper, undersøkelsen av statens arbeid
med CO2-håndtering, saken om planlagt
revisjon av NRK, utnevnelsen av ny riksrevisor og undersøkelsen
om bompengeforvaltningen.
Den negative omtalen av Riksrevisjonen i media gikk
opp fra 3 prosent i 2012 til 9 prosent i 2013. Omtalen var knyttet
til to enkeltsaker.
Riksrevisjonens strategiske mål for sitt internasjonale
engasjement er å være en ledende aktør innenfor utvikling av offentlig
revisjon internasjonalt.
Riksrevisjonen har som mål aktivt å søke oppdrag
som ekstern revisor i internasjonale organisasjoner som er viktige
for Norge. I tråd med INTOSAIs prinsipper ønsker Riksrevisjonen gjennom
dette arbeidet å påvirke til større åpenhet og bedre forvaltning
i de mange internasjonale organisasjonene som Norge er medlem av.
Fagfellevurderinger (peer reviews) er et nyttig verktøy
for riksrevisjoner for å få gjennomført revisjonsfaglige og institusjonelle
vurderinger av revisjonspraksis og egen organisasjon. Team sammensatt
av andre riksrevisjoner gir nyttige vurderinger og anbefalinger
som riksrevisjoner kan bruke for å bedre sin revisjon og for å få
mer effektive og målrettede organisasjoner. Den norske riksrevisjonen
blir ofte forespurt om å delta i og også lede slike fagfellevurderinger,
og har opparbeidet verdifull erfaring på området. Erfaring viser
dessuten at de revisorene som deltar i slike institusjonsgjennomganger,
oppnår stort faglig utbytte og læring.
Etter at Riksrevisjonen i 2012 deltok i fagfellevurderingen
av den islandske riksrevisjonens praksis for forvaltningsrevisjon,
ble det i 2013 gjennomført en tilsvarende evaluering av islendingenes
regnskapsrevisjonspraksis med deltakelse fra Riksrevisjonen.
Ved slutten av 2013 startet revisorer fra Riksrevisjonen
arbeidet med å lede det internasjonale teamet som skal gjennomføre
en fagfellevurdering av den amerikanske riksrevisjonen (U.S. GAO).
Det er tredje gang Riksrevisjonen deltar i en fagfellevurdering
av GAO, og andre gang Riksrevisjonen leder arbeidet.
Et team fra Riksrevisjonen skal delta i en fagfellevurdering
av riksrevisjonen i Litauen. Forberedelser til fagfellevurderingen
ble gjennomført i 2013, og feltarbeid og rapportering skal gjennomføres
i 2014.
Riksrevisjonen er medlem av den globale organisasjonen
av riksrevisjoner, INTOSAI (International Organization of Supreme
Audit Institutions), og den regionale organisasjonen for Europa,
EUROSAI (European Organisation of Supreme Audit Institutions).
INTOSAI er etablert for å være en møteplass
for utveksling av ideer og erfaringer mellom riksrevisjoner. Organisasjonen
skal bidra til å fremme den faglige utviklingen av revisjonsfaget
innen offentlig revisjon. Riksrevisjonen spiller i dag en viktig
rolle i INTOSAI, og riksrevisoren er medlem av styret i INTOSAI
og av finans- og administrasjonskomiteen (FAC) i organisasjonen.
INTOSAI har fortsatt arbeidet med å utvikle rammeverket
for standarder og retningslinjer for offentlig revisjon. Høsten
2013 vedtok kongressen for INTOSAI grunnleggende prinsipper for offentlig
revisjon samlet for revisjonstypene finansiell revisjon, etterlevelsesrevisjon
og forvaltningsrevisjon.
Riksrevisjonen deltar i implementeringen av standardene
og retningslinjene blant annet gjennom foredragsholdere på internasjonale
seminar for offentlig revisjon, både multinasjonalt og bilateralt.
Implementering av ISSAI-ene (International Standards for Supreme
Audit Institutions) er en viktig del av det bistandsarbeidet Riksrevisjonen
utfører mot riksrevisjoner i utviklingsland.
Riksrevisjonen leder komiteen i INTOSAI som har
ansvar for å utarbeide og vedlikeholde standarder for etterlevelsesrevisjon
(Compliance Audit).
Riksrevisjonen har også i 2013 hatt koordineringsansvaret
for et prosjekt innen Green IT og har deltatt i prosjektene Cloud
Computing og Optimizing Information Technology i INTOSAI IT Working
Group. Sluttrapporter fra prosjektene ble ferdigstilt våren 2013.
Riksrevisjonen har gjennom sitt engasjement i EUROSAI IT Working
Group i 2013 deltatt i arbeidet med å videreutvikle et egenevalueringsverktøy
for hvordan ikt-revisjon er organisert og utført i riksrevisjoner.
Riksrevisjonen ble i 2006 medlem av INTOSAIs arbeidsgruppe
for institusjonsutvikling av riksrevisjoner for å styrke kompetansen
på et område som har blitt et satsingsområde for Riksrevisjonen.
Gruppen har utviklet flere retningslinjer for hvordan riksrevisjoner
best utvikles, og stimulerer til større grad av samordning av kapasitetsbyggingsaktiviteter mellom
de mange aktørene som er involvert både fra giversiden og kompetansebyggingssiden.
I 2013 fullførte Norge et prosjekt i INTOSAIs miljøarbeidsgruppe
som gikk ut på å utarbeide en veileder. Prosjektet startet i 2010.
Formålet med veilederen er å gjøre miljørevisorer verden rundt bedre
i stand til å integrere mislighetsaspektet når de gjennomfører revisjoner
av miljø- og naturressursforvaltning. Høsten 2013 holdt Riksrevisjonen
et endagsseminar om praktisk bruk av veilederen i forbindelse med
årsmøtet til EUROSAIs miljøarbeidsgruppe. Temaet for seminaret var
misligheter og korrupsjon i fiskeriforvaltning.
Riksrevisjonen har siden 2008 ledet arbeidsgruppen
for miljørevisjon i den europeiske paraplyorganisasjonen for riksrevisjoner, EUROSAI.
Norge har deltatt i en samarbeidsrevisjon om kontroll
med avfallseksport som ble ledet av riksrevisjonen i Nederland.
Rapporten fra samarbeidet ble offentliggjort 11. oktober 2013. Norge har
bidratt med funn og vurderinger fra Riksrevisjonens undersøkelse
om håndtering av farlig avfall (Dokument 3:7 (2011–2012)). Samarbeidsrevisjonen
viser at det er store forskjeller mellom hvordan landene håndhever
forordningen, noe som kan føre til at eksport av avfall skjer via land
med mindre kontroll og mildere sanksjoner ved brudd på forordningen.
Konsekvensen er økt risiko for ulovlig eksport av avfall og at avfallet ikke
blir forsvarlig behandlet. Resultatene og anbefalingene fra samarbeidsrevisjonen
er formidlet i arbeidet med å forbedre håndhevingen av forordningen
på EU-nivå.
Det nordiske samarbeidet består av riksrevisjonen
til henholdsvis Danmark, Sverige, Finland, Færøyene, Island og Norge.
Samarbeidet foregår på både riksrevisor- og ekspertnivå. Et gjennomgående
tema i 2013 har vært risiko- og områdeanalyser knyttet til revisjon.
Det nordisk-baltisk-polske samarbeidet består av
riksrevisjonen til henholdsvis Danmark, Sverige, Finland, Norge,
Estland, Litauen, Latvia og Polen. Det sentrale i samarbeidet i
2013 har vært revisjon av nasjonalparker og EU-revisjon. Samarbeidet
tok i 2011 initiativ til en felles revisjon av nasjonalparker hvor
Danmark, Kroatia, Litauen (koordinator), Norge, Polen og Ukraina
deltar, mens Armenia og Estland er observatører. Landene utarbeider
nasjonale rapporter til sine respektive parlamenter. Med utgangspunkt
i disse rapportene utarbeides det en felles rapport. Den er planlagt
ferdigstilt høsten 2014.
Den norske og den russiske riksrevisoren tok
i 2011 initiativ til en felles revisjon av Arktisk råd. I tillegg
til Russland og Norge – som koordinerer arbeidet – deltar Danmark,
Sverige og USA i revisjonen, mens Finland, Island og Canada er observatører.
Formålet med revisjonen er å beskrive de miljømessige utfordringene
og de økonomiske mulighetene i Arktis og vurdere i hvilken grad
Arktisk råd og de nasjonale myndighetene møter utfordringene, og
dessuten vurdere på hvilken måte rådets anbefalinger følges opp,
og om rådet er hensiktsmessig organisert.
Landene utarbeider nasjonale rapporter til sine respektive
parlamenter. Med utgangspunkt i disse rapportene utarbeides det
et felles memorandum. Det er utarbeidet et sett med felles problemstillinger,
og en del revisjonshandlinger utføres i fellesskap.
Sverige leverte sin rapport til Riksdagen i
mai 2013, og Danmark leverte sin rapport til Folketinget i desember
samme år. Russland, USA og Norge vil avslutte sitt rapportarbeid
våren 2014. Memorandumet planlegges ferdigstilt sommeren 2014.
Den norske og den russiske riksrevisjonen gjennomførte
i perioden 2008–2009 en parallellrevisjon av atomsikkerhetsarbeidet
i nordområdene. Revisjonen ble rapportert til Stortinget i Dokument
3:9 (2009–2010). Videre ble det gjennomført en revisjon i 2010 som
ble rapportert til Stortinget i Dokument 3:5 (2011–2012). I perioden
2013–2014 er det gjennomført en parallell oppfølgingsrevisjon av
atomsikkerhetsarbeidet i nordområdene som vil bli rapportert i 2014.
Målet for Riksrevisjonens utviklingssamarbeid er
å bistå riksrevisjoner i utvalgte land slik at de kan bidra mer
effektivt til å fremme godt styresett. I dette arbeidet tar Riksrevisjonen
utgangspunkt i de internasjonale standardene for offentlig revisjon
og eksempler på velfungerende regionale løsninger, og gir opplæring
og veiledning innen ulike revisjonsformer og styrking av institusjonene.
Riksrevisjonen hadde i 2013 samarbeid med riksrevisjonene
i Makedonia, Nepal, Uganda og Zambia og et institusjonelt partnerskap
med sekretariatet for engelskspråklige riksrevisjoner i Afrika (AFROSAI-E).
I desember 2013 ble det inngått en femårig intensjonsavtale med
riksrevisjonen i Sør-Sudan.
Samarbeidet med riksrevisjonen i Zambia var gjenstand
for en ekstern evaluering gjennomført av den svenske riksrevisjonen
i 2013. Denne evalueringen pekte på viktige forbedringspotensialer
i samarbeidet samtidig som den viste at den zambiske riksrevisjonen
har blitt styrket på sentrale områder på grunn av støtten fra Riksrevisjonen.
Det siste året har det i dette samarbeidet blitt lagt vekt på å
styrke forvaltningsrevisjon, ikt-revisjon, inntektsrevisjon og ikt-verktøy.
Samarbeidsavtalen med riksrevisjonen i Zambia utløper i 2014, og
det vil bli vurdert om og eventuelt hvordan samarbeidet skal fortsette.
Den nepalske riksrevisjonen har et samarbeid med
Riksrevisjonen om blant annet lovutforming, strategisk planlegging,
regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. I 2013 har team fra Riksrevisjonen
vært med på å utforme og holde kurs i både regnskapsrevisjon og
forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen i Nepal fikk i mai 2013 endelig
utpekt en ny riksrevisor etter sju år uten leder, og han var i desember
på besøk hos Riksrevisjonen. Riksrevisjonen samarbeider også med
Verdensbanken i forbindelse med arbeidet i Nepal. Styrkingen av
Nepals riksrevisjon inngår i et større prosjekt Verdensbanken har
satt i gang, som har som formål å styrke hele Nepals offentlige
finansforvaltning.
AFROSAI-E er en sammenslutning av engelskspråklige
riksrevisjoner i Afrika, og sekretariatet har base i Sør-Afrika.
AFROSAI-E omfatter 24 land, etter at også Sør-Sudan ble medlem i
2012.
AFROSAI-E har på flere måter bidratt til institusjonsutvikling
av riksrevisjonene i regionen, og sammenslutningen er sentral i
utarbeidelsen av håndbøker, kvalitetssikring og styrking av posisjonen
til riksrevisjonene i medlemslandene.
Riksrevisjonen hadde en norsk medarbeider tilknyttet
sekretariatet som langtidsrådgiver i hele 2013.
Et faglig sterkt og velrenommert AFROSAI-E legger
også forholdene bedre til rette for de bilaterale samarbeidene Riksrevisjonen
har i regionen. Riksrevisjonen og den svenske riksrevisjonen har
initiert og finansierer en evaluering av AFROSAI-E som skal rapporteres
til AFROSAI-Es styrende organ i mai 2014. Evalueringen vil bli et
viktig innspill til AFROSAI-Es nye strategiske plan.
Riksrevisjonen startet i 2012 arbeidet med å
utvikle et petroleumsprogram med det formål å kunne bistå riksrevisjoner
i utviklingsland hvor petroleumsrevisjon er relevant. Programmet
utvikles i tett dialog med det norske programmet Olje for utvikling
og internasjonale og regionale aktører som AFROSAI-E og INTOSAI
Development Initiative.
Uganda har vært forsøksland for Petroleumsprogrammet,
og Riksrevisjonen inngikk i oktober 2012 et treårig samarbeid med
riksrevisjonen i Uganda om støtte til revisjon av petroleumssektoren.
Samarbeidet med Uganda omfatter nå overordnede risikovurderinger,
forvaltningsrevisjon innen petroleum og miljø og støtte til planlegging
og gjennomføring av revisjoner av kontraktene mellom staten og oljeselskapene (Production
Sharing Agreements). Samarbeidet omfatter også kontakt og koordinering
med andre relevante aktører, og støtte til kurs og opplæring.
I desember 2013 ble en intensjonsavtale for
fem år inngått med riksrevisjonen i Sør-Sudan, som en del av Petroleumsprogrammet.
Sør-Sudan er en sårbar stat. Risikoen er stor for at inntektene fra
salg av olje (som utgjorde mer enn 95 prosent av statens inntekter
i 2011) ikke vil bidra positivt til landets utvikling. Utenlandske
interesser, nasjonal maktkamp og dessuten korrupsjon kan innebære
at nasjonal selvråderett og utvikling av velferd ikke følger av
petroleumsbonanzaen som landet opplever.
Riksrevisjonen vil styrke Sør-Sudans riksrevisjons
evne til å gjennomføre bedre og mer omfattende revisjoner av oljeinntektene,
for på den måten å støtte opp under arbeidet med å forebygge korrupsjon
og oppnå en mer robust finansforvaltning i landet. Riksrevisjonen
samarbeider tett med andre utviklingsaktører i Sør-Sudan, blant
annet det norske programmet Olje for utvikling.
Riksrevisjonen inngikk i september 2012 et treårig
samarbeid med riksrevisjonen i Makedonia på bakgrunn av søknad fra
den makedonske riksrevisjonen til IDIs giversekretariat (se nedenfor).
Samarbeidet med Makedonia ble i 2013 forlenget fram til 2016 og
omfatter i hovedsak utvikling av it-infrastruktur og innføring av et
elektronisk revisjonsstøtteverktøy i organisasjonen.
I 2013 innledet Riksrevisjonen et prosjekt for evaluering
og kvalitetskontroll av de siste fem årenes bistandsarbeid som var
utført for å styrke andre riksrevisjoner. Den svenske og den norske riksrevisjonen
har avtalt at de to riksrevisjonene skal evaluere flere av hverandres
bistandsprosjekter. Noen av bistandsprosjektene blir også evaluert
av eksterne konsulenter. Evalueringene vektlegger læring og dokumentasjon. Foreløpige
erfaringer er at institusjonsbygging er en svært kompleks og utfordrende
aktivitet. Riksrevisjonens innsats har blitt høyt verdsatt av samarbeidende
riksrevisjoner, og Riksrevisjonen har fått konstruktive tilbakemeldinger
med hensyn til ytterligere forbedring av metodene for kapasitetsbygging.
Eksempelvis har kvalitetskontrollen i prosjektstyringen blitt mer formalisert,
styrket og dokumentert, utfordringer rundt nasjonalt eierskap-problematikk
har blitt tatt tak i og operasjonalisert, og behovet for økt kompetansebygging
av Riksrevisjonens korttidsrådgivere har blitt identifisert.
IDI er den internasjonale organisasjonen av
riksrevisjoners organ for institusjonell bistand og utvikling. Riksrevisjonens
utviklingssamarbeid skal være tett koblet til det arbeidet som IDI
gjør for utviklingen av riksrevisjoner. Dette er et godt samarbeid
som har blitt videreutviklet i 2013. Søknadsmengden til IDIs giversekretariat
viser at det er et stort behov for støtte til institusjonsutvikling.
Riksrevisjonen har forpliktet seg til å påta seg en del av disse
forespørslene om bistand. I tillegg bistår Riksrevisjonen IDI ved
behov.
Arbeidet med ny strategisk plan for perioden 2014–2018
ble påbegynt allerede i 2012. Prosessen startet med at gjeldende
planprosess og planstruktur ble evaluert. Arbeidet med å definere visjon
og identifisere strategiske mål og arbeidet med selve utformingen
av strategiene har også pågått i store deler av 2013. Planen, som
ble vedtatt i desember 2013, er et resultat av en omfattende prosess
med bred involvering fra alle nivåer i organisasjonen.
Riksrevisjonens visjon for den kommende perioden
er å bidra til bedre offentlig ressursbruk.
Den strategiske planen tar for seg de viktigste
utfordringene Riksrevisjonen står overfor for å kunne løse samfunnsoppdraget
i tråd med visjonen. Det er definert tre strategiske mål for perioden
2014–2018:
Revisjonen skal ha stor samfunnsmessig relevans
og aktualitet.
Dette betyr at Riksrevisjonen skal
prioritere følgende
strategiske områder:
helse
velferd, arbeid og pensjon
samfunnssikkerhet og beredskap
samferdsel
globalisering, bistand og miljø
prioritere revisjonsoppgavene og ressursbruken etter
en helhetlig vurdering av vesentlighet og risiko på tvers av departementsområdene
prioritere revisjon som går på tvers av
departementer – også ut over de strategiske satsingsområdene
styrke forvaltningsrevisjon og selskapskontroll på
viktige områder
Riksrevisjonen skal være et profesjonelt revisjons-
og kontrollorgan med høy kompetanse. Planlegging, gjennomføring,
rapportering og kommunikasjon skal utføres på en måte som gjør at
Stortinget, forvaltningen og allmennheten opplever organisasjonen
som profesjonell.
Dette betyr at Riksrevisjonen skal
gjennomføre revisjon
og veiledning med høy faglig kvalitet og i tråd med lov, instruks
og internasjonale standarder
koordinere planlegging og gjennomføring
av oppgavene innenfor det enkelte departement på tvers av revisjonstypene
ivareta rollen som ekstern revisor i statlige
virksomheter i samsvar med god revisjonsskikk
kommunisere revisjonen og resultatene tydelig og
målrettet for å øke gjennomslagskraften og bidra til en bedre forvaltning
God ledelse, organisering og styring skal sikre effektiv
oppgaveløsing og fleksibel ressursbruk. Ledere og medarbeidere skal
sammen sikre samsvar mellom oppgaver og kompetanse og gjennomføring
av arbeidet.
Dette betyr at Riksrevisjonen skal
ta tydelige strategiske
beslutninger og sikre gjennomføring i organisasjonen
vektlegge god faglig ledelse som gir merverdi
og kvalitet i oppgaveløsingen
videreutvikle sterke kompetansemiljøer
utnytte kompetanse og ressurser på tvers
av organisasjonsenheter og revisjonstyper bedre
sikre at støttesystemene bidrar til effektiv
og god oppgaveløsing
For å lykkes i arbeidet for å nå de strategiske målene
vil det i perioden være behov for kontinuerlig å forbedre revisjonsprosesser,
kompetanse og kompetanseutviklingsprosesser og dessuten ledelse
og ledelsesutviklingsprosesser. Videre vil det være behov for å
effektivisere og forbedre administrative oppgaver og prosesser.
Det er også utarbeidet et nytt sett av resultatindikatorer
knyttet til de nye strategiske målene. Videre vil enkelte indikatorer
også danne grunnlaget for årlig rapportering til Stortinget gjennom
Dokument 2.
Riksrevisjonen har valgt å videreføre sine etablerte
verdier. Omverdenen skal oppleve Riksrevisjonen som et kompetent,
uavhengig og objektivt revisjons- og kontrollorgan. Samhandlingen
internt skal være preget av lagånd, åpenhet og respekt.
De strategiske områdene er nærmere omtalt i kapittel
8 i årsmeldingen.
På bakgrunn av utkastet til strategisk plan
for perioden 2014–2018 utredet Riksrevisjonen hvorvidt en ny struktur
på organisering av arbeidet ville være bedre egnet enn dagens struktur
til å håndtere definerte risikoer i perioden og behovet for blant
annet økt spesialisering.
Basert på utredningen, høringsinnspill og drøftinger
besluttet Riksrevisjonen å omorganisere revisjonsavdelingene: Fra
1. mai 2014 går Riksrevisjonen fra å ha fire til å ha tre regnskapsrevisjonsavdelinger.
I forbindelse med omorganiseringen reduseres Riksrevisjonens
stillingsramme med ca. 33 årsverk. Det planlegges en reduksjon på
ytterligere syv årsverk i planperioden, og effektivisering av prosesser
skal øke ressurser til revisjon.