Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til årsmeldingen for året 2013 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen), Dokument 4 (2013–2014).

Komiteen vil understreke den særlig viktige funksjonen som Sivilombudsmannen har i samfunnet og for enkeltmennesker.

Ombudsmannen skal sørge for at forvaltningen ivaretar enkeltmenneskers interesser i en svært komplisert forvaltning i et svært komplisert samfunn. Fordi rollen er så viktig, har en enstemmig komité både i Innst. 287 S (2012–2013) og i Innst. 10 S (2013–2014) oppfordret Sivilombudsmannen til å ta initiativ overfor forvaltningen for å få på plass mer systematikk i hvordan ordningen med Sivilombudsmannen kan gjøres kjent overfor personer som mener seg utsatt for feil og urett i forvaltningen. Det er mange som ikke kjenner ordningen. Komiteen viser til at det i årsmeldingen er omtalt nye måter det jobbes med for å gjøre ordningen mer kjent. Komiteen understreker at dette arbeidet må fortsette, og komiteen vil påpeke at sosiale medier er viktig for å kunne informere om ordningen til grupper en ellers ikke kommer i kontakt med.

Komiteen viser videre til at Sivilombudsmannen påpeker at det er uheldig hvis ombudsmannen oppfattes som en alminnelig klageinstans. Komiteen deler dette synet, men vil allikevel påpeke at skal Sivilombudsmannen fylle sin rolle, må det aksepteres at det kommer forholdsvis mange saker og klager som ikke nødvendigvis fyller de formelle kravene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønneviser ellers til at det er behov for å styrke andre rettshjelpsordninger for folk som trenger juridisk bistand i sitt møte med en komplisert forvaltning med mange regler. Disse medlemmer mener at et eget Nav-ombud vil kunne avlaste Sivilombudsmannen og bidra til nødvendige forbedringer i Nav.

Komiteen vil understreke Sivilombudsmannens rolle for den enkelte innbygger. En klage til ombudsmannen gir en mulighet til å få gyldigheten av forvaltningsvedtak undersøkt av en nøytral og uavhengig instans. Undersøkelsene hos ombudsmannen kan være et nyttig og praktisk alternativ til å måtte gå til domstolene. Det er også viktig at den enkelte kan klage til ombudsmannen på egen hånd, uten å bruke sakkyndig hjelp, f.eks. advokat.

Komiteen registrerer at antall klager har gått litt ned i 2013. Komiteen registrerer at andelen av innkomne saker som totalt sett fører til kritikk eller henstilling til å se på saken på nytt, er på rundt 12 pst.

Komiteen registrerer at som i tidligere år er det et betydelig antall klager på Nav, men at antallet er redusert til ca. 530 i 2013. Ombudsmannen mener dette kan ha sammenheng med endrede arbeidsoppgaver som etter hvert flyter bedre og at Navs egen serviceklageordning kan ha en positiv effekt. Relativt mange klager på Nav Internasjonalt kan tyde på at denne enheten ikke har ressurser nok til å håndtere omfattende og til dels vanskelige arbeidsoppgaver i et internasjonalisert arbeidsmarked. Komiteen viser til at ombudsmannen stiller spørsmål ved om Nav Internasjonalt har tilstrekkelige ressurser til å ivareta kontorets omfattende og til dels vanskelige arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte.

Komiteen påpeker viktigheten av å få ned tiden på klagesaksbehandlingen hos Sivilombudsmannen. Saksbehandlingstiden er nå 189 dager for saker som ble avsluttet etter å ha vært tatt opp med forvaltningen. Komiteen deler Sivilombudsmannens syn om at sakene må behandles med tilstrekkelig grundighet, men komiteen understreker viktigheten av å få ned saksbehandlingstiden ytterligere. For personer som har fått et vedtak som de opplefver som urettmessig og der de også har vært gjennom alle klageinstansene i forvaltningen, kan 189 dager gjennomsnittlig saksbehandlingstid hos Sivilombudsmannen oppleves som svært lang tid. Tilliten til Sivilombudsmannen avhenger av både kvalitet og grundighet i saksbehandlingen, og komiteen mener det må være et mål å få saksbehandlingstiden ytterligere ned samtidig som kvaliteten i saksbehandlingen ikke svekkes..

Komiteen viser til årsmeldingens gjennomgang av forvaltningens oppfølging av uttalelser, som viser at ombudsmannens syn i all hovedsak blir respektert av forvaltningen. Komiteen understreker betydningen av at kritiske uttalelser fra ombudsmannen følges opp av forvaltningen, og komiteen er tilfreds med at dette er ombudsmannens hovedinntrykk.

Komiteen viser til at ombudsmannen gjentar tidligere bekymring om varslervern også i denne årsmeldingen (side 22, andre spalte, nest siste avsnitt):

«Det kan synes som om Grunnlovens styrkede vern om ytringsfriheten ennå ikke har fått det tiltenkte gjennomslag i praksis, og at flere offentlige arbeidsgivere fortsatt praktiserer et foreldet syn på ansattes ytringsfrihet og rett til varsling. Dette reiser spørsmål om det bør iverksettes tiltak med sikte på informasjon og holdningsendring blant ledere i den offentlige forvaltning».

Komiteen mener dette er alvorlige signaler som må tas med i den varslede evalueringen av varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Komiteen understreker videre viktigheten av å sikre at offentlige, både statlige og kommunale arbeidsgivere følger gjeldende rett og har rutiner som gjør at varsling blir ansett som nødvendig og legitimt og sikrer varsleres rettigheter og rutiner i alle virksomheter.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen nå har fått den viktige oppgaven med en uavhengig besøksordning for personer som er frihetsberøvet, kalt nasjonal forebyggende mekanisme (NFM), som følge av at Norge ratifiserte tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon, The Optional Protocol to the Convention against Torture (OPCAT). Å sikre menneskerettighetene til personer som staten har frihetsberøvet, er et viktig mål på kvaliteten i samfunnet.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen i årsmeldingen melder at med de vedtatte endringene i sivilombudsmannsloven og tilføring av ressurser, vil ombudsmannen være i stand til å ivareta NFM-mandatet og protokollens krav på en god måte. Komiteen understreker at Sivilombudsmannen må tilføres nok ressurser til å ivareta dette mandatet.

Komiteen vil også understreke det viktige arbeidet Sivilombudsmannen gjør for å overvåke og kontrollere at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.