Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. (industrikonsesjonsloven) og lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven) om 10-årssyklus ved fordeling av konsesjonsavgifter.

Det foreslås at i konsesjoner til vassdragsreguleringer og ervervskonsesjoner etter henholdsvis vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 2 og industrikonsesjonsloven § 2 skal det settes vilkår om innbetaling av en årlig avgift (konsesjonsavgift) til staten og de involverte kommunene. Etter loven skal avgiften til fylkeskommunene og til kommunene fordeles mellom disse innbyrdes for 10 år av gangen, som ifølge departementet medfører uforutsigbarhet for kommunene og stor arbeidsbelastning for konsesjonsmyndighetene. Bestemmelsene om ny deling hvert 10. år foreslås i proposisjonen opphevet. Dersom det skjer endringer i reguleringer, overføringer, kommunegrenser eller annet som i vesentlig grad kan påvirke delingsresultatet, kan ny fordeling etter forslaget foretas.

Departementet viser til at forslaget om opphevelse av 10-årssyklusen ble fremmet ved høringsbrev 7. mars 2013, og at samtlige som uttalte seg støttet forslaget. I merknadene til lovforslaget i høringsnotatet vises det til at avslag på krav om ny fordeling ikke kan påklages.

Departementet presiserer at bestemmelsen ikke gir noen et krav på å få realitetsbehandlet en anmodning om ny fordeling. Bestemmelsen medfører ikke noe forvaltningsrettslig krav om realitetsbehandling av en anmodning om ny fordeling, og et avslag kan dermed ikke påklages.

Det foreslås i proposisjonen en endring i vassdragsreguleringsloven for å rette opp en henvisning til en opphevet bestemmelse i loven slik at det er samsvar i lovens regelsett.

Det foreslås videre en teknisk endring i reglene om overtredelsesgebyr i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) og lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater (elsertifikatloven), for å bringe lovtekstenes ordlyd i samsvar med de tilsvarende regler i vassdragsreguleringsloven og lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).

Departementet viser til at energiloven, elsertifikatloven og havenergilova i dag inneholder en liste over seks momenter som det særlig skal legges vekt på i avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av sanksjonen. Etter sin ordlyd gjelder imidlertid disse momentene kun for foretak, og ikke for enkeltpersoner. Det foreslås at ordlyden gjøres generell, slik at det også fremgår av lovtekstene at momentene vektlegges både overfor personlige og juridiske rettssubjekter. Endringen vil være klargjørende og dermed skape forutberegnelighet for de privatpersoner som forholder seg til lovene, men innebærer ingen endring av rettstilstanden.