Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen
av 10. april 2014 vedlagt representantforslag 48 S (2013–2014) med
forslag om klimabudsjett.
Vinduet for å kunne unngå de farligste klimaendringene
er i ferd med å lukkes. Verden er allerede 0,85 grader varmere enn
i førindustriell tid. I løpet av de neste 15 årene må vi redusere
utslippene raskt og mye for å begrense den globale oppvarmingen
til to grader. Det krever betydelige utslippskutt, også i Norge.
Jeg er derfor glad for at Stortinget er opptatt av klimamålene.
Klimaforliket står fast og det skal forsterkes. Arbeidet med å følge
opp og forsterke klimaforliket har høy prioritet.
Norge rapporterer jevnlig til FNs klimasekretariat
hvordan vi overholder våre forpliktelser under klimakonvensjonen
og Kyoto-protokollen. Norges sjette hovedrapport under klimakonvensjonen
(National Communication) ble rapportert til FN 10. mars 2014. Rapporten
leveres hvert fjerde år. I tillegg skal det leveres en oppdateringsrapport
hvert andre år som blant annet inneholder informasjon om hvordan Norge
ligger an med hensyn til oppnåelsen av våre utslippsmål. Rapporten
gir et godt grunnlag for vurderinger av videre politikkutvikling
på klimaområdet i Norge og tilsvarende i andre land.
Alle statsbudsjett er også klimabudsjett i den
forstand at de legger føringer for utslipp i Norge framover. Det
er allerede slik at alle departementer rapporterer om klimagassutslippskonsekvenser
av sine større satsingsforslag i statsbudsjettet, der dette er relevant.
Dette er en ordning som ble innført med det første klimaforliket.
Det framlagte representantforslaget innebærer at det i tillegg legges
fram en oversikt over hvordan regjeringen planlegger å nå klimamålene
for 2020, 2030 og 2050. En slik oversikt vil måtte inneholde tiltak
og virkemidler som gjelder både budsjett, reguleringer m.v.
Jeg ba i januar Miljødirektoratet sette opp
en slik oversikt over hvordan 2020-målet kan nås. I kjølvannet av
Miljødirektoratets rapport har det blant annet vært tatt til orde
for en forsterket rapportering til Stortinget om oppnåelse av vedtatte
klimamål. Klima- og miljødepartementet har startet utredningen av hensiktsmessigheten
av å innføre en klimalov i Norge, etter inspirasjon fra Storbritannia.
Den britiske loven inneholder tre elementer: en uavhengig klimakomité,
regelmessig rapportering til parlamentet om status for utslippskutt,
og lovfesting av nasjonale klimamål i form av rullerende karbonbudsjetter.
Representantforslaget angår to av disse tre elementene, og må etter
min mening ses i sammenheng med den vurderingen vi nå er i ferd
med å gjøre av en klimalov. Jeg vil derfor ta med meg dette forslaget
inn i arbeidet med å utrede hensiktsmessigheten av en klimalov.