Jeg viser til Dokument 8:54 S (2013–2014) oversendt
fra Stortingets president i brev av 24.04.2014. Helse- og omsorgskomitéen
ber om min uttalelse til representantforslaget.
Samme dag som dere oversendte deres forslag, ble
det også oversendt forslag fra represenanter fra Senterpartiet;
Kjersti Toppe, Jenny Klinge, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen
om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse. Disse
forslagene sammenfaller i stor grad, både i beskrivelse av utfordringsbildet
og behov for styrking av det kommunale psykiske helsetilbudet. Jeg
vil derfor vise til mitt svar til dette andre forslaget, samt gjøre
oppmerksom på at innholdet i mine svar til disse to forslagene til
dels overlapper.
Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet
om utfordringsbildet som fremkommer i de to representantforslagene.
Dette er også bakgrunnen for flere punkter i avtalen mellom de fire
samarbeidspartiene og i regjeringsplattformen. Det er behov for
å utvikle og styrke tilbudet til mennesker med psykiske problemer
og/eller rusproblemer. Det gjelder både på kommunalt nivå og innen
spesialisthelsetjenesten, men særlig er det tjenestene i kommunene
som trenger å styrkes. Det er behov for lett tilgjengelige tilbud med
god kompetanse til alle grupper, både barn, unge, voksne og eldre.
I tillegg til økt kapasitet er det behov for endrede arbeidsformer,
der brukernes behov og erfaring i større grad styrer tilbudet.
Det pågår allerede mange tiltak for å utvikle
og forbedre tilbudet innen helse- og omsorgstjenestene til denne
pasientgruppen. Et eksempel jeg vil nevne er Helsedirektoratets
veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, Sammen om mestring, som nylig er lansert.
Denne veilederen vil være et viktig verktøy for kommunene og spesialisthelsetjenesten
i deres arbeid med å forbedre tilbudet til målgruppen fremover.
I representantforslaget bes regjeringen styrke
den økonomiske innsatsen i statsbudsjettet for 2015. Regjeringen
er enig i dette behovet. Det er bakgrunnen for at vi vil foreslå,
slik jeg allerede har gjort kjent, at 200 mill. kroner av veksten
i kommunenes frie inntekter for 2015 er begrunnet med et ønske om
en særskilt satsing på rus og psykisk helse. Disse midlene kommer
i tillegg til øvrige tilskuddsmidler ogandre satsninger
som allerede er i gang for å styrke det forebyggende arbeidet og
behandlingstilbudet innen psykisk helse, og som videreføres.
Jeg er også i gang med en bred gjennomgang av hele
mitt ansvarsområde, for å se folkehelse, primærhelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten i sammenheng. I løpet av 2015 vil regjeringen
derfor presentere en helhetlig helsepolitikk for Stortinget i form
av tre stortingsmeldinger: en om folkehelsepolitikk, en om primærhelsetjenesten
og en nasjonal helse- og sykehusplan. I alle disse dokumentene er
vår ambisjon å skape pasientens helsetjeneste. Mestrings- og brukerperspektivet
vil inngå som en viktig premiss. Brukerstemmen skal høres, enten
det gjelder barn eller voksne.
Regjering har som mål at psykisk helse skal
inkluderes som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Dette
vil være ett av hovedtemaene for den kommende folkehelsemeldingen.
En viktig oppgave i arbeidet med meldingen blir å gi dette målet
et konkret innhold.
Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for forebyggende
arbeid i egen sektor og for å være pådriver og støttespiller overfor
andre sektorer. Ansvaret innebærer også å synliggjøre helsekonsekvenser
av politikk i andre sektorer og bidra med kunnskap om helseutfordringer,
årsakssammenhenger og effektive tiltak. Folkehelsemeldingen vil
bidra til å styrke denne rollen.
Stortingsmeldingen om den fremtidige primærhelsetjenesten
har som utgangspunkt at tjenesten skal legge større vekt på forebygging,
aktiv oppfølging av pasientene og gode forløp. Psykiske helseproblemer og
rusproblemer skal løftes tydeligere fram. Denne meldingen vil bli
den viktigste arenaen for å følge opp våre punkt i regjeringsplattformen
om å bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Gjennom
meldingen vil jeg tydeliggjøre forventningene til kommunene og klargjøre
arbeidsdelingen mellom nivåene. Vi skal også beskrive modeller for
organisering, som sikrer en mer koordinert tjeneste og kompetansebehov.
I denne sammenheng vil vi avklare psykologers rolle i de kommunale
tjenestene. Vi har sagt at lov, plan og finansiering skal brukes
for å nå målet. Det vil jeg følge opp.
I tråd med flere punkter i representasjonsforslaget,
vil jeg spesielt nevne at styrking av det forebyggende tilbud til
barn og unge i regi av helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil
inngå i meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste. Jeg er opptatt
av å tilby gode, tilgjengelige og tverrfaglige tjenester til barn
og unge i kommunene. Helsesøster er en viktig aktør, men kommunene
kan også ha behov for å styrke tilgangen til andre personellgrupper
knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som jordmor,
fysioterapeut og psykolog, og helsestasjonslege. Et forslag om økning
på 200 millioner kroner i kommunerammen i 2015 for å styrke denne
tjenesten er også gjort kjent. Gjennom meldingsarbeidet vil vi se
nærmere på barn og unges behov, og hvordan tjenestene best kan tilrettelegges
som et helhetlig tilbud.
I nasjonal helse- og sykehusplan vil psykisk
helsevern inngå som en naturlig del av spesialisthelsetjenesten.
Vi er i startfasen av arbeidet med disse meldingene.
Jeg er svært glad for at disse to dok.8-forslagene er kommet nå,
slik at de kan inngå i arbeidet. Her er det flere spennende forslag,
som for eksempel e-helseplan for ungdom. Begge representantforslagene
viser meg at det er stor støtte i Stortinget for behovet for å videreutvikle
og styrke det psykiske helsearbeidet i kommunene.