Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte
4. mars 2014 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget,
jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd. Saken gjelder
ny trasé for E16 gjennom Lærdal og hvorvidt beslutningen om trasé ble
truffet som følge av at daværende kommunal- og regionalminister
Liv Signe Navarsete hadde vært i kontakt med daværende miljøvernmininster
Bård Vegar Solhjell om saken.
Bakgrunnen for saken var opplysninger i media
i januar 2014 der blant annet NRK Sogn og Fjordane skrev følgende
på nrk.no 7. januar 2014:
«Ei veke før regjeringsskiftet i oktober i fjor trassa
miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Statens vegvesen si tilråding
og bestemte at deler av E16 gjennom Lærdalsdalen skal leggast i
tunnel.
Dette gjorde Solhjell etter at mellom andre
regjeringskollega Liv Signe Navarsete, som bur cirka 300 meter frå
europavegen, tok direkte kontakt med han om saka.
(…)
Etter
årelang strid om kvar den åtte kilometer lange strekninga mellom
Tønjum og Ljøsne i Lærdalsdalen skal gå, vedtok miljøvernminister
Bård Vegar Solhjell ei veke før den raudgrøne regjeringa gjekk av
å legge deler av vegen i tunnel.
(…)
Dermed
valde Solhjell ei løysing som blir om lag 400 millionar kroner dyrare.
Dette er løysing som Statens vegvesen og Fylkesmannen i Sogn og
Fjordane var i mot og ei løysing som er samfunnsøkonomisk svært
ulønsam. Lærdal kommunestyre på si side ville ha vegen i tunnel.»
Statens vegvesens forslag til trasé ville ifølge nrk.no
av 8. januar 2014, gå 127 meter fra huset til Liv Signe Navarsete.
Lærdal kommunestyre derimot, støttet det lengste alternativet, der
større deler av veien legges i tunnel.
Bård Vegar Solhjell har ifølge nrk.no 7. januar 2014
uttalt følgende om hvorfor han besluttet å gå for det mest omfattende
tunnelalternativet:
«Dersom vegen ikkje blir lagt i tunnel vil det ramme
eit viktig bumiljø med skuleveg. I tillegg sparer vi ganske viktige
landbruks- og bærområde.»
Vedtaket om trasévalg for E16 gjennom Lærdal ble
truffet av Miljøverndepartementet 7. oktober 2013, rett før regjeringen
Stoltenberg II gikk av etter valgnederlaget noen uker tidligere.
Da saken dukket opp i mediene i januar 2014, hadde dermed både Liv Signe
Navarsete og Bård Vegar Solhjell gått av som statsråder.
Komiteen besluttet 14. januar 2014 å sende brev med
spørsmål om saken til den nye klima- og miljøministeren i regjeringen
Solberg. Vedtak ble fattet med stemmene fra komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
På grunn av en ny fordeling av saksområder mellom
statsrådene i den nye regjeringen, ble komiteens brev oversendt
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for besvarelse.
I sitt brev viste komiteen til oppslag i rikspressen vedrørende
avgjørelsen fattet av tidligere statsråd Bård Vegar Solhjell om
trasévalg for E16 gjennom Lærdal. Det ble påpekt at vedtaket ble
truffet umiddelbart før Solhjell fratrådte som statsråd, og det
ble stilt spørsmål om saksbehandlingen. Komiteen stilte følgende
spørsmål:
Hvor lenge har saken
ligget til behandling i departementet, og når ble det truffet endelig
vedtak?
Hvilke eksterne henvendelser har kommet
i sluttfasen for å påvirke fremdrift og/eller utfall av saken?
Hvilken praksis følges for journalføring
av slike henvendelser?
Ble telefonsamtalen fra Navarsete journalført
på saken?
I et intervju med NRK den 8. januar 2014
opplyser Navarsete at «regjeringen gjorde mange vedtak og dette
var et av disse» og at «dette var en del av regjeringens interne
arbeid». Betyr dette at beslutningen var forankret gjennom realitetsbehandling
i regjeringen?
Navarsete hevder i samme intervju «at behandlingen
av saken var innenfor det embetsverket og skikk og bruk mente var
greit å behandle etter valget.» Betyr det at man fikk gjort en slik
konkret vurdering i forkant av sakens behandling som konkluderte
med at det var uproblematisk å avgjøre saken umiddelbart før regjeringens
avgang?
Ble det gitt føringer fra Statsministerens
kontor om hvilke saker den avgående regjering kunne behandle før
den gikk av?
Komiteen fikk 30. januar 2014 svarbrev fra Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, undertegnet departementsråden. Statsråd
Jan Tore Sanner sendte 11. februar 2014 brev til komiteen og opplyste
at han ikke hadde – og heller ikke skulle ha – informasjon om beslutningsprosessen
under den forrige regjeringen. Han viste derfor til departementsrådens
brev. I brevet ble det ble opplyst følgende om saksbehandlingen
ved valg av ny trasé for E16 gjennom Lærdal:
«Innsigelsessaken ble oversendt departementet fra
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 19. april 2012. Befaringen med alle
sakens parter ble avholdt i Lærdal 21. september 2012. Samferdselsdepartementet ga
en tilråding i saken 4. januar 2013, ettersom Statens vegvesen hadde
innsigelse til planen.
Endelig vedtak ble truffet
av Miljøverndepartementet den 7. oktober 2013. Dette innebærer en
total saksbehandlingstid på ca 17,5 mnd.»
Departementet opplyste videre at følgende eksterne
henvendelser kom til Miljøverndepartementet da saken var til behandling:
«- E-post til statssekretæren fra Jan Olav Fretland
i Sosialistisk Venstreparti i Lærdal, vedlagt en 10-punktsliste
for hvorfor han mente staten må ta med ekstrakostnaden ved lang
tunnel. E-posten ble sendt til avdelingen fra statssekretæren 13.
juni 2013, e-posten fra Fretland som var vedlagt er ikke datert.
-
En ny e-post fra Jan Olav Fretland ble sendt statssekretæren 17. juni
2013 hvor det blir vist til «tunnelargument2», der de økonomiske
konsekvensene for landbruket ved kort tunnel fremfor lang tunnel
blir fremført. Denne e-posten ble sendt avdelingen 1. juli 2013.
-
E-post fra Olav Grøttebø, ble sendt saksbehandler 1. april 2013.
Grøttebø er kommunestyrerepresentant for Lærdal Venstre og argumenterte
i e-posten for stillhetens verdi og viktigheten av at det ble valgt
lang tunnel.»
I følge departementet ble e-postene til statssekretæren
fra partikollega Jan Olav Fretland ikke journalført, da de ble ansett
for å være interne partipolitiske henvendelser. Departementet sier
imidlertid i brevet til komiteen at e-posten fra Olav Grøttebø burde
vært journalført på saken.
Videre opplyses det i brevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
at det ikke er nedtegnet noen telefonsamtale fra Liv Signe Navarsete
i saken.
Departementet opplyste videre at Statsministerens
kontor i etterkant av valget hadde minnet departementene om håndtering
av saker i tiden etter valget. Følgende ble gjengitt fra Statsministerens
kontors retningslinjer «Om statsråd»:
«Når Kongen har mottatt regjeringens avskjedssøknad,
vil han be regjeringen fortsette å ivareta de løpende forretningene
inntil en ny regjering er på plass.»
Og videre:
«Enkelte ganger vil det være klart at en regjering vil
søke avskjed før dette er formelt meddelt Kongen og han har bedt
regjeringen fortsette som et forretningsministerium. Det vil være
tilfelle fra det tidspunktet statsministeren klart og utvetydig
har erklært at han eller hun vil innlevere regjeringens avskjedssøknad.
Mye kan tale for at regjeringen i en slik situasjon bør utvise varsomhet
med å fatte endelige beslutninger i viktige og kontroversielle saker.»
Brevet fra statsråd Jan Tore Sanner og fra departementet
ble behandlet på komiteens møte 25. februar og 4. mars 2014. Det
var i utgangspunktet enighet om å avslutte saken. Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet
imidlertid følgende protokolltilførsel:
«Representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre ser for sin del ikke behov for å åpne kontrollsak
i sakens anledning. Disse medlemmer viser til svarbrevet til Kontroll-
og konstitusjonskomiteen fra Det kgl. Kommunal- og moderniseringsdepartement
av 30. januar 2014 hvor det vises til retningslinjene i heftet «Om
statsråd» om behandlingen av saker i perioden etter et valg:
«Når
Kongen har mottatt regjeringens avskjedssøknad, vil han be regjeringen
fortsett å ivareta de løpende forretningene inntil en ny regjering
er på plass.»
Videre heter det:
«Enkelte
ganger vil det være klart at en regjering vil søke avskjed før dette
formelt er meddelt Kongen og han har bedt regjeringen fortsette
som et forretningsministerium. Det vil være tilfellet fra det tidspunktet
statsministeren klart og utvetydig har erklært at han eller hun
vil innlevere regjeringens avskjedssøknad. Mye kan tale for at regjeringen
i en slik situasjon bør utvise varsomhet med å fatte endelige beslutninger
i viktige og kontroversielle saker. (Vår uthevelse).
Statsministerens
kontor minnet departementene om disse retningslinjene både før og
etter valget»»
Disse medlemmer viser til at statsråd
Solhjell etter forutgående henvendelse fra sin kollega statsråd Navarsete
traff beslutning om et tunnelløsningsalternativ i Lærdal som Vegvesenet
hadde nedlagt innsigelse mot på grunn av kostnaden på 800 millioner kroner
– som ga prosjektet negativ samfunnsmessig nytte, og var anslått
til å være 400 millioner dyrere enn et annet tunnelalternativ, den
7. oktober 2013.
På dette tidspunkt var det klart
at Stoltenbergregjeringen ville tre tilbake som følge av valgresultatet, jfr.
uttalelser fra statsministeren valgnatten 9. september. Så tidlig
som 30. september hadde det nye stortingsflertallet materialisert
seg gjennom en samarbeidsavtale som innebar dannelsen av en ny regjering.
Den situasjon hadde oppstått som retningslinjene tok sikte på å
regulere.
Disse medlemmer vil peke på at miljøstatsråd Solhjell
valgte å behandle en sak av stor økonomisk betydning, samtidig som
den var av åpenbar politisk karakter. Statens Vegvesen hadde fremmet
innsigelse i saken og den hadde ligget halvannet år i departementet.
Når vedtaket heller ikke kunne begrunnes med hensyn til tredjeparts
lovbestemte rettigheter eller et uoppsettelig behov for i å vareta
løpende forretninger, fremstår beslutningen om å fatte vedtak på dette
tidspunkt, som lite skjønnsom.»
På grunn av innholdet i protokolltilførselen,
vedtok komiteen, med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, å åpne sak.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti valgte
på et senere tidspunkt å trekke seg fra protokolltilførselen fra
møtet 4. mars 2014.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg,
fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn
Henrik Olsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid
Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at spørsmål om grunnlaget
for og omstendighetene rundt regjeringen Stoltenbergs behandling
av ny trasé for E16 gjennom Lærdal, først ble omtalt i mediene i
januar 2014. NRK Sogn og Fjordane skrev på nrk.no 7. januar 2014:
«Ei veke før regjeringsskiftet i oktober i fjor trassa
miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Statens vegvesen si tilråding
og bestemte at deler av E16 gjennom Lærdalsdalen skal leggast i
tunnel.»
Og videre:
«Dette gjorde Solhjell etter at mellom andre regjeringskollega
Liv Signe Navarsete, som bur cirka 300 meter frå europavegen, tok
direkte kontakt med han om saka».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil her sitere
følgende uttalelse fra komitémedlem Abid Q. Raja i artikkelen «Vil ta
vegsaka til kontrollkomiteen – utelukkar ikkje ny handsaming om
traséval», publisert på nrk.no/sognogfjordane 8. januar 2014:
«– Eg tykkjer det er ein svært spesiell framgangsmåte
av dei raudgrøne, berre dagar og veker før dei går av. At ein tek
kontakt med ein regjeringskollega på denne måten er veldig spesielt,
seier Raja.»
og
«– Denne prosessen som dei har køyrt, og som det
offentlege ikkje har hatt innsyn i før NRK si avsløring, skal koste
samfunnet ein halv milliard, meiner eg er uforsvarleg, seier Raja.»
Disse medlemmer vil videre sitere
følgende uttalelse fra første nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen,
Michael Tetzschner, i artikkelen «Leiar og nestleiar i kontrollkomiteen
er djupt usamde om Navarsete-innblanding», publisert på nrk.no/sognogfjordane
8. januar 2014:
«– Dette skjedde umiddelbart før regjeringa skulle
gå av, og då er ikkje regjeringa ei regjering i vanleg forstand,
men eit forretningsministerium. Dei skal då berre ta avgjerder som
må takast, og ikkje avgjerder som er av stor økonomisk rekkjevidd,
seier Høgre-politikaren.»
Fra samme artikkel siteres videre følgende uttalelser
fra stortingsrepresentant Harald Tom Nesvik:
«– Dette vil kunne medføre spekulasjonar om at det
er brukt kjennskap innad i regjeringa til å påverke ei sak der Navarsete
bur like ved, sa han til NRK.no tidlegare i dag.»
Disse medlemmer viser videre
til artikkelen «Mener tunnelvedtaket kan erklæres ugyldig», publisert
på aftenposten.no 8. januar 2014 og følgende utdrag med uttalelser
fra første nestleder Michael Tetzschner:
«- Det er avdekket at Navarsete har tatt en telefon for
å påvirke en prosess hos en kollega, da må vi sikre oss at det ikke
er vennetjenester det er snakk om – når det er brukt 400 millioner
kroner på et alternativ som Veivesenet selv ikke ønsket. Da er det
klart at det er mer enn vanlig saksbehandling vi snakker om, sier Tetzschner
til Aftenposten.
(…)
Han mener beslutningen
om hvorvidt E16 gjennom Lærdal burde gå gjennom bebyggelse eller
i tunnel ikke burde vært tatt av den forrige regjeringen, når de
var fullt klar over at den nye regjeringen innen kort tid skulle
overta.
- Ja. Regjeringen vet at den ikke fortsetter,
at den er et forretningsministerium. Da opphører kompetansen til
å fatte vidtrekkende beslutninger og det å ta en merkostnad på 400
millioner er klart utenfor hva et forretningsministerium bør gjøre,
sier Tetzschner.
Han varsler nå at Høyre støtter
forslaget fra Venstre og Frp om å reise saken i Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité.
- Først må man se på grunnlaget
for avgjørelsen. Hvis man snakker om inhabilitet som har påvirket
utfallet av forvaltningsavgjørelsen, vil vedtaket være ugyldig –
med mindre man da har forpliktet seg overfor godtroende tredjemann.
-
Mener du saklighetskriteriene ikke er fulgt her?
-
Det gjenstår å se. Vi får gå inn i habilitetsspørsmålet. Ikke bare
spørsmål om å kjempe for lokale interesser, men hvorvidt dette har
med egne grunneierinteresser å gjøre. I Stortinget utspiller konkurransen om
interesser seg i åpenhet. Men når man utøver en statsrådsmyndighet
skjer det i lukkede rom, sier Tetzschner.»
Komiteen viser til at saken fikk
bred omtale også i andre medier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser videre til
at det framkom påstander om uriktig saksbehandling og at tidligere
statsråd Liv Signe Navarsete hadde tatt initiativet i saken av egne
personlige interesser.
Komiteen har også merket seg
at det ble stilt spørsmålstegn ved om det var riktig forvaltningspraksis
at en slik beslutning ble fattet etter at det var klart at regjeringen
Stoltenberg ville gå av som et resultat av stortingsvalget.
Saken ble første gang behandlet i kontroll-
og konstitusjonskomiteens møte 14. januar 2014. Komiteen besluttet
å sende brev med spørsmål om saken til klima- og miljøminister Tine
Sundtoft. Komiteens brev og svar fra kommunal- og moderniseringsminister
Jan Tore Sanner som rett statsråd, følger som trykt vedlegg.
Saken ble videre behandlet i komiteen 25. februar.
Beslutning i saken ble utsatt. Saken ble behandlet på nytt i komiteens
møte 4. mars 2014. Det ble bestemt at komiteen ikke skulle reise
sak, men komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre fremmet protokolltilførsel i saken. Følgende
står å lese i protokolltilførselen:
«Representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre ser for sin del ikke behov for å åpne kontrollsak
i sakens anledning. Disse medlemmer viser til svarbrevet til Kontroll-
og konstitusjonskomiteen fra Det kgl. Kommunal- og moderniseringsdepartement
av 30. januar 2014 hvor det vises til retningslinjene i heftet «Om
statsråd» om behandlingen av saker i perioden etter et valg:
«Når
Kongen har mottatt regjeringens avskjedssøknad, vil han be regjeringen
fortsett å ivareta de løpende forretningene inntil en ny regjering
er på plass.»
Videre heter det:
«Enkelte
ganger vil det være klart at en regjering vil søke avskjed før dette
formelt er meddelt Kongen og han har bedt regjeringen fortsette
som et forretningsministerium. Det vil være tilfellet fra det tidspunktet
statsministeren klart og utvetydig har erklært at han eller hun
vil innlevere regjeringens avskjedssøknad. Mye kan tale for at regjeringen
i en slik situasjon bør utvise varsomhet med å fatte endelige beslutninger
i viktige og kontroversielle saker. (Vår uthevelse).
Statsministerens
kontor minnet departementene om disse retningslinjene både før og
etter valget»»
Disse medlemmer viser til at statsråd
Solhjell etter forutgående henvendelse fra sin kollega statsråd Navarsete
traff beslutning om et tunnelløsningsalternativ i Lærdal som Vegvesenet
hadde nedlagt innsigelse mot på grunn av kostnaden på 800 millioner kroner
– som ga prosjektet negativ samfunnsmessig nytte, og var anslått
til å være 400 millioner dyrere enn et annet tunnelalternativ, den
7. oktober 2013.
På dette tidspunkt var det klart
at Stoltenbergregjeringen ville tre tilbake som følge av valgresultatet, jfr.
uttalelser fra statsministeren valgnatten 9. september. Så tidlig
som 30. september hadde det nye stortingsflertallet materialisert
seg gjennom en samarbeidsavtale som innebar dannelsen av en ny regjering.
Den situasjon hadde oppstått som retningslinjene tok sikte på å
regulere.
Disse medlemmer vil peke på at miljøstatsråd Solhjell
valgte å behandle en sak av stor økonomisk betydning, samtidig som
den var av åpenbar politisk karakter. Statens Vegvesen hadde fremmet
innsigelse i saken og den hadde ligget halvannet år i departementet.
Når vedtaket heller ikke kunne begrunnes med hensyn til tredjeparts
lovbestemte rettigheter eller et uoppsettelig behov for i å vareta
løpende forretninger, fremstår beslutningen om å fatte vedtak på dette
tidspunkt, som lite skjønnsom.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at på tross
av at komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti frafalt ønsket om å reise sak, valgte disse
medlemmer i stedet en protokolltilførsel hvor det fortsatt skulle
hefte tvil om den beslutning som var tatt. Under henvisning til
at denne protokolltilførsel med konkret kritikk av navngitte tidligere
statsråders handlemåte ikke er en riktig måte å framføre kritikk
på, og uenighet om flere forhold i saken, ble det med tilslutning fra
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne vedtatt å åpne kontrollsak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det
er en av kontroll- og konstitusjonskomiteens viktige oppgaver å
kontrollere og påse at regjeringen som kollegium, den enkelte statsråd
og forvaltningen, følger vedtatte lover, riktig og god forvaltningsskikk
og Stortingets vedtak. Flertallet mener at hverken
tidligere statsråd Liv Signe Navarsete eller tidligere statsråd
Bård Vegar Solhjell har brutt noen lovbestemmelser eller vedtak
gjort av Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener bestemmelsene
om forvaltningsskikk i perioden etter et valg og der det er klart
at regjeringen skal gå av, er fulgt. De nevnte statsråder er således
ikke å bebreide.
Disse medlemmerviser
til at alle regjeringer i moderne tid har fulgt den samme praksis
som regjeringen Stoltenberg fulgte i perioden etter stortingsvalget
i 2013 og fram til regjeringen fratrådte. Disse medlemmerer enig i de retningslinjer som er utarbeidet
og som blant annet bestemmer at «…regjeringen i en slik situasjon
bør utvise varsomhet med å fatte endelige beslutninger i viktige
og kontroversielle saker».
Disse medlemmermener
at tidligere statsråd Solhjells vedtak om trasé for E16 gjennom
Lærdalen, er i tråd med retningslinjene og god forvaltningsskikk.
I Norge er det kommunene som er planmyndighet, og som fatter vedtak
om reguleringsplaner. Disse kan det så fremmes innsigelse mot av
ulike fagmyndigheter. Der det ikke oppnås enighet med planmyndighet,
kommer innsigelsene til avgjørelse hos regjeringen. Disse
medlemmermener det er legitimt,
viktig og riktig å legge stor vekt på hva lokaldemokratiet mener
i behandlingen av en innsigelsessak, selv om det selvsagt skal veies
mot andre hensyn.
Det henvises til at dette var en omstridt sak
og særlig at Statens vegvesen ønsket en annen løsning. Disse
medlemmerviser til at kommunestyret
i Lærdal og fylkestinget i Sogn og Fjordane enstemmig gikk inn for
det alternativet som regjeringen Stoltenberg bestemte skulle legges
til grunn. Dette dokumenterer at tidligere statsråd Navarsetes engasjement
og den beslutning daværende statsråd Solhjell traff, var godt demokratisk
fundert, og hadde tverrpolitisk støtte i den kommunen og det fylket
den angikk. Saken var således ikke politisk kontroversiell, det
var tvert i mot bred politisk enighet om den.
Ved regjeringsskiftet i 2005 ble det av regjeringen
Bondevik i samme situasjon fattet flere beslutninger. Den mest bemerkelsesverdige
var daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemets godkjenning
av privatskoler, stikk i strid med det som var den påtroppende regjeringens
og stortingsflertallets oppfatning. Den gang var det kjent at disse sakene
var kontroversielle, på grunn av sterk partipolitisk strid om dem
før valget. Disse medlemmervil
bemerke at dette med rette ble kritisert politisk, men kritikken
ble ikke framført som brudd på regler eller forvaltningsskikk.
Disse medlemmeravviser
at det var kritikkverdig at tidligere statsråd Liv Signe Navarsete
tok kontakt med daværende statsråd Solhjell om saken. Det vises
til at alle antydninger om eventuell personlig vinning og hensikter
er lagt bort. Disse medlemmerer
av den oppfatning at det er en naturlig og viktig del av en regjerings
politiske arbeid at statsrådene har kontakt med hverandre om saker
som er til behandling. Det er særlig betydningsfullt at sentrale
politikere engasjerer seg i saker som berører deres eget valgdistrikt.
Lokal kunnskap, som ofte er meget god, vil kunne gi et bedre grunnlag
for den beslutningen som skal fattes.
Disse medlemmerstiller
seg også sterkt kritisk til at medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre bare ønsker å framføre sin kritikk i en protokolltilførsel. Disse
medlemmervil bemerke at de medlemmene
som står bak protokolltilførselen, representerer regjeringen Solbergs
parlamentariske grunnlag, og dermed utgjør et flertall.
Disse medlemmerer
av den oppfatning at kritikk av tidligere eller nåværende statsråder
fra kontroll- og konstitusjonskomiteens side, bare kan framføres
i komitémerknader eller som eventuelle forslag til vedtak for Stortinget.
Fordi Stortinget i plenum må bli informert om at en slik kritikk
foreligger, og gis mulighet til å drøfte grunnlaget for kritikken.
Disse medlemmerer
derfor av den oppfatning at Stortinget på dette grunnlaget må gis
mulighet til å drøfte hvorvidt den praksis som er ført av vekslende
regjeringer, er i tråd med Stortingets vilje. Disse medlemmermener at dagens retningslinjer og praksis
er tilfredsstillende. Det er ikke framsatt forslag om, eller varslet,
noen endringer eller presiseringer av praksis fra den sittende regjering.
Dersom de av komiteens medlemmer som står bak protokolltilførselen
ser behov for å endre dagens retningslinjer, må de signalisere hvilke
endringer de mener er nødvendige. Dette kan ikke gjøres i en stemmeforklaring
til et vedtak i en komité, men må foregå i en åpen debatt i Stortinget.
Disse medlemmer påpeker at grunnen
til at en avtroppende regjering skal utvise varsomhet med å fatte
beslutninger i viktige og kontroversielle saker etter valg, rett
før regjeringsskifte, er at den nye regjeringen kan se annerledes
på sakene, og da vil måtte gjøre om på beslutningene. I saken om
valg av trasé for E16 gjennom Lærdal, var det kun Statens vegvesen
som ønsket en annen løsning. Det var bred politisk enighet ellers.
I privatskole-saken kunne man vite helt sikkert at dette var politisk
kontroversielt.
Disse medlemmer viser til at
avgjørelsen av trasé for E16 ble tatt fordi saken var ferdig behandlet i
embetsverket og hadde vært på høring i alle departement, og kom
til statsråden for behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har merket seg at komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
mener at statsråden i denne saken har fulgt «riktig og god forvaltningsskikk»
ved å avgjøre en sak av stor økonomisk rekkevidde for staten, og
som lenge hadde ligget uavklart som en utpreget kontroversiell,
politisk sak. Det spørsmålet gjelder, er hvorvidt regjeringen har
fulgt sin egen instruks om å vise varsomhet med å treffe slike beslutninger,
når det er klart at den vil tre av.
Disse medlemmer har også sett
at det samme komiteflertallet har påberopt seg sin egen tidligere
kritikk av daværende statsråd Clemets behandling av anker i søknader
om etablering av friskoler med hjemmel i den daværende friskoleloven. Disse medlemmer mener
at dette eksemplet bidrar til å belyse hvor grensen mellom politikk
og andre forvaltningsmessige avgjørelser går. Lærdalsaken er en politisk
sak, som statsråden eller regjeringen tar stilling til etter en
samlet vurdering av faglige og politiske forhold. Ankesaken var
en rent juridisk avgjørelse, som ble avgjort utelukkende etter juridiske
kriterier. Det vil si at saken ble avgjort av rettsanvender på avklarte,
objektive vilkår, som når en tjenestemann eller dommer treffer en
beslutning uten hensyn til om vedkommende som privatperson er enig
i regelen. Etter forvaltningsrettslige prinsipper skal slik avgjørelse
treffes uten ugrunnet opphold, ikke av hensyn til departementet,
men av hensyn til de søkere som er gitt rettigheter i kraft av loven.
I Lærdalsaken ble det truffet en politisk beslutning – i den andre
saken var det et ordinært forvaltningsvedtak. God embetsførsel hadde
vært å vente med den politiske beslutningen, mens det derimot ikke
ville vært forsvarlig å legge ankesaker i skuffen. Dette forholdet
understrekes av det faktum at den politiske avgjørelsen i Lærdalsaken var
en overprøving av statens egen fagmyndighet, mens behandling av
ankesakene skjedde etter departementets faglige, juridiske råd.
Det taler også for seg at departementet opprettholdt samme lovforståelse etter
at en ny statsråd hadde overtatt, hvilket gjorde at den nye regjeringen
måtte endre loven for å endre praksis.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til protokolltilførselen og fastholder
den. Videre vil disse medlemmer konstatere at daværende
statsråd Solhjells behandling av en så utpreget og betydelig politisk
sak umiddelbart før regjeringens varslede avgang, var lite skjønnsom
med tanke på regjeringens egen instruks «om statsråd» om å «utvise
varsomhet med å fatte endelige beslutninger i viktige og kontroversielle
saker» etter at den har varslet sin avgang.
Disse medlemmer finner ikke grunn
til å gjengi deler av omtalen saken fikk i media, slik medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
har valgt å gjøre ovenfor. Slik fremstilling av sitater tatt ut
av sin helhetlige sammenheng er ikke egnet til å belyse saken. Disse medlemmer viser
derfor til mediedekningen i sin helhet og ser ikke grunn til å ta
inn enkeltsitater her.
Disse medlemmer vil videre vise
til kontroll- og konstitusjonskomiteens funksjon som kontrollorgan. Disse
medlemmer fremholder at det var helt riktig å initiere spørsmålene
som ble stilt av komiteen. Noe av grunnen til at disse medlemmer ikke
besluttet å åpne sak, er fordi informasjonstilfanget har vært begrenset
og man har konkludert med at man ikke ville komme lengre enn de
svarene som har kommet. Disse medlemmer, og på det aktuelle
tidspunktet også Kristelig Folkepartis medlem, fant det riktigst
å avslutte saken med den overfor gjengitte protokolltilførsel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne mener at komiteen har fått all nødvendig informasjon
og at saken kunne vært stanset uten protokolltilførsel.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre vise
til at sitatene over illustrerer hvilke utsagn som kom fra ulike
stortingsrepresentanter da denne saken verserte i nyhetsbildet i
første del av januar d.å. og som var grunnlaget for at kontroll-
og konstitusjonskomiteen valgte å sende brev med spørsmål. Disse
medlemmer mener det ikke er hold i påstanden fra komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om at disse sitatene er
«… tatt ut av sin helhetlige sammenheng og er ikke egnet til å belyse
saken.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at dette medlem da saken første gang ble tatt opp i komiteen,
var imot at det skulle sendes brev til departementet om saken. Dette medlem mente
det ikke var grunnlag for å stille disse spørsmålene og at brevets
formål og innhold lå utenfor den type saker komiteen skal ta opp. Dette medlem gikk
derfor også imot at det skulle opprettes en egen sak. Dette
medlem viser i tillegg til at dette medlem har
trukket seg fra protokolltilførselen av 4. mars og ikke lenger står
inne for denne.
Dette medlem vil peke på at en
regjering og regjeringsmedlemmer i overgangsfasen mellom to regjeringer
fra ulike politiske konstellasjoner, skal vise varsomhet når det
gjelder hvilke saker en behandler og avgjør. Det vil samtidig kunne
være et vurderingsspørsmål hva som kan behandles og hva som ikke
bør behandles.
Dette medlem kan se at beslutningen
om veivalg for traseen i Lærdal like før regjeringsskiftet, er en
handling som kan diskuteres. Dette medlem finner
likevel ikke grunn til å bebreide de berørte statsråder i denne
saken. Den hadde ligget til behandling i departementet i lang tid,
og kommunale og fylkeskommunale politiske myndigheter var enstemmige
i sine synspunkter på saken.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til saken og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Sak om beslutning om ny
trasé for E16 gjennom Lærdal – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 12. juni 2014
Martin Kolberg
|
leder og ordfører
|