Arbeids- og sosialdepartementet foreslår en
styrking av Navs kontaktsentre for å gi brukere av kommunale tjenester
like god service på telefon som brukere av statlige tjenester. Tiltaket
vil innebære en avlastning for kommunene og foreslås finansiert
gjennom en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 12 mill.
kroner.
Alle telefonhenvendelser til arbeids- og velferdsforvaltningen
betjenes i dag av Navs kontaktsentre, bortsett fra Oslo og Bergen
kommuner. På grunn av forvaltningsmessig taushetsplikt har kontaktsentrene ikke
tilgang til opplysninger fra kommunale saksbehandlingssystemer.
Forslaget går ut på å gi ansatte ved kontaktsentrene elektronisk
tilgang til et utdrag av opplysninger fra klientsaker i den kommunale
sosialtjenesten, slik at disse brukerne kan få tilsvarende service
som brukere av statlige tjenester. Det antas at forslaget vil medføre
en innsparingseffekt for kommunene som minst tilsvarer utgiftene
gjennom en reduksjon på om lag 310 000 telefonsamtaler til den kommunale
delen av Nav-kontorene.
Forslaget krever lovendring som åpner for tilgang
til ellers taushetsbelagte opplysninger fra kommunale saksbehandlingssystemer.
I 2006 ble det opprettet et øremerket tilskudd
for å stimulere til samarbeid mellom små kommuner og til utvikling
av tjenestene knyttet til økonomi- og gjeldsrådgivning. I 2013 ble
det gitt 11 mill. kroner totalt i tilskudd til 22 interkommunale
nettverk med til sammen 109 kommuner. Tilskuddet foreslås nå innlemmet
i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, har ikkje
merknader.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan
ikke se at regjeringen har påvist i proposisjonen at den lovpålagte
gjeldsrådgivingen i kommunene nå fungerer tilfredsstillende og er derfor
kritisk til å legge tilskuddet inn i ramma nå.
Det er i perioden 2011 til 2014 øremerket til sammen
om lag 600 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Bevilgningen
har gått til 890 nye stillinger. Målsettingen med satsingen er å
styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Regjeringen tar sikte
på å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2015.
Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven
varslet endringer i finansieringsordningen for institusjonsplasser,
blant annet at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter
i barnevernsinstitusjon skulle økes gradvis og at midler skulle
overføres fra staten til kommunene. Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet
for 2014. Regjeringen tar sikte på å ytterligere øke satsene for
den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon
og sentre for foreldre og barn i 2015 og kommer tilbake til dette
i statsbudsjettet for 2015.
Det følger av lovendring av 25. april 2014 i
adopsjonsloven at utredningsansvaret for søknader om adopsjon fra
utlandet flyttes fra kommunene til Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat), jf. Prop. 171 L (2012–2013). Det er lagt til grunn at
Bufetats nye oppgave med slike utredninger skal finansieres ved
at det overføres midler fra kommunenes rammetilskudd (kap. 571)
til driftsbudsjettet for det statlige barnevernet (kap. 855). Størrelsen
på overføringen skal tilsvare kommunenes ressursbruk til slike utredninger
i dag, jf. Prop. 171 L (2012–2013). Ikrafttredelsestidspunkt er
ikke fastsatt. Det vil bli gitt ytterligere informasjon om saken
i Prop. 1 S (2014–2015).
Samarbeidsavtalen mellom staten og KS om bosetting
av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak
samt omsorgssentre ble inngått mellom Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justis-
og beredskapsdepartementet og KS i april 2013, gjelder for perioden
2013–2015 og ble signert på nytt av regjeringen Solberg 22. april
2014.
Avtalens mål om at kommunene skulle stille 7 500
plasser til rådighet for bosetting av flyktninger i 2013 ble ikke
nådd. Kommunene bosatte 6 551 flyktninger i 2013. I 2014 ser man
en økning i antallet flyktninger som kommunene er villige til å
bosette. Likevel har antallet flyktninger som sitter i mottak og
venter på bosetting økt jevnt i hele 2013 og fortsatt å øke i 2014.
1. januar 2013 satt det 3 829 flyktninger i mottak og ventet på
bosetting. Per 31. mars 2014 var tallet 5 549 flyktninger. Avtalens
mål for 2014 er ambisiøse, og både kommunesektoren og staten må
gjøre en ekstra innsats for at avtalens mål skal nås.
Integreringstilskuddet utbetales årlig til kommuner
som har bosatt flyktninger. I 2014 er satsen på 669 600 kroner over
fem år for familier og enslige barn, og 717 600 kroner over fem
år for enslige voksne. Rammen for integreringstilskuddet ble styrket med
250 mill. kroner i 2014 for å bedre kommunenes rammebetingelser
ved bosetting av flyktninger.
Tilgang til boliger er en viktig forutsetning
for bosetting av flyktninger. I revidert nasjonalbudsjett for 2014
foreslår regjeringen å øke tilsagnsrammen for tilskuddet til utleieboliger
med 222 mill. kroner.
Staten gir refusjon for kommunale utgifter til barnevernstiltak
for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger over kap. 854,
post 65. I 2014 kan kommunene få refundert 80 pst. av sine utgifter
til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen.
Det har vært en betydelig utgiftsvekst i refusjonsordningen
de siste årene. Ikke alle som bosettes har behov for barnevernstiltak.
Regjeringen ønsker derfor en ordning som ikke er knyttet til en
enkelt tjeneste. Dette skal bidra til mer effektiv ressursbruk og stille
kommunene friere i valg av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres.
På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å
avvikle refusjonsordningen for kommunale utgifter til barnevernstiltak
til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger fra 1. januar
2015. Hoveddelen av midlene fra refusjonsordningen flyttes til det
særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger
over kap. 821 post 61.
Utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige
asylsøkere og flyktninger som påløper i 2014, vil bli dekket etter
gjeldende regelverk over kap. 854 post 65.
En liten andel av midlene fra refusjonsordningen skal
dekke utgiftene til vertskommuner som har særskilt høye utgifter
til barnevernstiltak knyttet til omsorgsplassering av enslige mindreårige
asylsøkere. Disse midlene overføres derfor til kap. 490 post 60 Vertskommunetilskudd.
Bevilgningen over kap. 854 post 65 er en overslagsbevilgning, og
den samlede utbetalingen av refusjoner i 2015 for utgifter påløpt til
og med 31. desember 2014 vil bli dekket over denne posten.
Komiteen ber regjeringa
vidareføre refusjonsordninga for einslege mindreårige asylsøkjarar (EMA).
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at arbeidet med busetting av flyktningar til tross for
stort behov og stort etterslep har stort fokus hos regjeringa. Det er
positivt at alle landets kommunar no får oppmoding om busetting
der tidlegare berre nokre fekk slik oppmoding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
til tross for økt bosetting av flyktninger i kommunene, sitter det
fortsatt ca. 5 500 flyktninger på mottak og ventet på bosetting.
Kommunenes evne til å bosette flere flyktninger henger nøye sammen
med boligsituasjonen lokalt og om integreringstilskuddet dekker
de faktiske kostnader. Rammen for integreringstilskuddet ble styrket med
250 mill. kroner i 2014 etter forslag fra den rød-grønne regjeringen.
I revidert nasjonalbudsjett for 2014 foreslår regjeringen å øke
tilskuddsrammen for utleieboliger med 222 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
dette er positive tiltak som vil virke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen
øke integreringstilskuddet i budsjettet for 2015. Dette er nødvendig
for å styrke kommunenes evne til å ta imot flere flyktninger.
Disse medlemmer har merket seg
at flere kommuner oppgir mangel på bolig som et av de største hindrene
for å bosette flere. KS anfører i 2. konsultasjonsmøte 2014 at bevilgningen
til tilskudd til utleieboliger i Prop. 1 S (2013–2014) fra KRD er
for lavt og ikke vil gi rom for økning i kommunens kjøp av utleieboliger. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å øke posten
for 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014). Disse medlemmer mener
økningen er forsiktig og forutsetter at regjeringen har beregnet
tilstrekkelige midler for å møte etterspørselen på posten, slik
at dette ikke blir en flaskehals for bosettingen. Disse medlemmer er opptatt
av å styrke virkemidlene som kan øke kommunenes muligheter for å
skaffe flere boliger til bl.a. flyktninger. Husbanken er en av dem. Disse
medlemmer viser til forslag om å øke Husbankens låneramme
med 5 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett, Prop. 93 S (2013–2014).
Disse medlemmer mener regjeringens
forslag om å avvikle refusjonsordningen for barnevernstiltak for
enslige mindreårige asylsøkere, vil ha negativ effekt på bosettingen
og integreringen av denne sårbare gruppen flyktninger. Det vises
til at KS gjennom et landsstyrevedtak har uttalt at forslaget vil påføre
enkeltkommuner store ekstrautgifter, og kan føre til at flere kommuner
sier nei til ny bosetting av enslige mindreårige. Kommunene må ikke
tape store beløp på å gi kostbare barnevernstiltak når dette er nødvendig
av hensyn til det enkelte barn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at refusjonsordningen
av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige
asylsøkere opprettholdes som egen ordning.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenberg IIs betydelige
innsats for styrking av det kommunale barnevernet, og er tilfreds
med at regjeringen Solberg nå signaliserer å ville videreføre dette.
Disse medlemmer forutsetter at
omleggingen av finansieringsordningen i barnevernet følges nøye,
og at økte kommunale egenandeler ikke må føre til at de beste tilbudene
for barna velges bort. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen følger opp forutsetningen om at tilstrekkelige økonomiske
ressurser overføres fra staten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti peker på at rask bosetting
etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning
for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Disse
medlemmer viser til at kommunene i dag bosetter færre enn
det UDI anmoder om, og andelen av kommuner som sier nei til bosetting,
øker. Disse medlemmer er derfor glad for at alle
kommuner nå får anmodning, og ikke kun noen utvalgte som tidligere.
Disse medlemmer viser til at
kommunene bosatte 6 551 flyktninger i 2013. Dette er 809 flere enn
året før, men allikevel ikke nok til å nå målet i avtalen mellom
staten og KS om å bosette 7 500.
Disse medlemmer viser til at
det per utgangen av mars 2014 ventet 5 549 personer i asylmottak på
å bli bosatt i en kommune. Dette er 1 100 flere enn på samme tid
i fjor. Disse medlemmer mener dette er et urovekkende
høyt tall.
Disse medlemmer viser til at
de respektive partiene ved gjentatte anledninger har tatt til orde
for økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale
boliger, og er glad for at både regjeringen Stoltenberg II og regjeringen
Solberg har sett behovet for nettopp å styrke disse ordningene.
Disse medlemmer er glade for
at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2014 styrker tilsagnsrammen
for tilskudd til utleieboliger slik at det gir rom for å gi tilsagn
om tilskudd til mellom 400 og 450 flere utleieboliger.
Disse medlemmer håper dette vil
ha en god effekt på kommunenes vilje til å bosette, men er bekymret
for den store andelen flyktninger som ikke blir bosatt innen målet
på 6 mnd. for voksne, og 3 mnd. for enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer viser til at
det de neste årene vil være behov for å bosette opp til 8 000–9 000
flyktninger hvert år, og mener dette viser ansvaret både kommuner
og staten har for markant å øke bosettingen av flyktninger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen opprinnelig foreslo å avvikle refusjonsordningen for kommunale
utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger over kap. 854, post 65. Disse medlemmer viser
til at de siste års aktive satsing på å bistå enslige mindreårige
asylsøkere blant annet har gitt resultater i raskere bosetting av
denne gruppen.
Disse medlemmer mener en avvikling
av refusjonsordningen ville gitt et dis-incentiv til å bosette enslige
mindreårige asylsøkere, da kommunene ville risikert ikke å få dekket
sine utgifter ved integrering og bosetting fullt ut. Sett i lys
av at det per 31. mars 2014 var 5 549 personer som ventet i mottak
på å bli bosatt, og at kun 80 pst. av enslige mindreårige asylsøkere
bosettes innen fristen på 3 måneder, mener disse medlemmer at
en avvikling ville vært et steg i feil retning for å nå målet om
økt bosetting.
Disse medlemmer er derfor glad
for at det slås fast at refusjonsordningen for utgifter til barnevernstjenester
for enslige, mindreårige asylsøkere blir videreført.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at lokal vilje til å bosette flyktninger neppe bedres av
at regjeringen budsjetterer med å bosette færre og foreslår kutt
i statlige finansiering av kommunenes utgifter til enslig mindreårige
asylsøkere. Dette medlem vil også påpeke at bosetting
avhenger av lokal folkevalgt vilje til å ta imot og at regjeringspartiene
derfor må sørge for at deres lokale folkevalgte faktisk ikke blokkerer
bosetting ved å stemme nei i kommunestyrene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at barnevernet opplever en enorm vekst i antallet saker. Fra
2007 til 2013 har antallet barn med tiltak vokst med 10 000. Dette medlem mener
det er nødvendig å ta høyde for at denne veksten fortsetter når
framtidas barnevern planlegges.
Dette medlem viser til at kapasitet
utgjør en vesentlig utfordring. Dette medlem viser
til at kommunene siden 2011 nå er tilført om lag 890 stillinger
i barnevernet gjennom øremerkede midler. Dette har vært nødvendig
for å håndtere den sterke veksten i antall saker. Samtidig er det
grunn til å stille spørsmål ved om disse nye ressursene egentlig
bare går til å håndtere veksten, og ikke til en svært tiltrengt
styrking av kvalitet og timeressurser på hver enkelt sak.
Dette medlem viser til at barnevernet
har vesentlige mangler i så godt som alle ledd. Dette medlem vil
i denne sammenheng vise til representantforslag fra Kristelig Folkeparti
om å sikre full barnevernsdekning Dokument 8:21 S (2009–2010), Innst.
186 S (2009–2010).
Dette medlem viser til at barnevernet
i tillegg til disse utfordringene, står i en situasjon der barnevernsbarna
flytter for mye. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti derfor har fremmet forslag om en stabilitetsreform i
barnevernet, jf. Dokument 8:81 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti mener en bemanningsnorm bør
innføres med fremskyndet tidsfrist. Disse medlemmer vil
understreke at beregning av grunnbemanning må ta utgangspunkt i
ansatte som faktisk er sammen med og har den praktiske omsorgen
for barna. Det betyr for eksempel at man ikke kan regne en styrer
eller kjøkkenassistent, som ikke har som primæroppgave å tilbringe
tid sammen med barna eller har den praktiske omsorgen for barna
i barnehagehverdagen, som en del av grunnbemanningen. Den foreslåtte
grunnbemanningen bør etter disse medlemmers syn også
regnes som en minimumsbemanning.
Disse medlemmer vil understreke
at stabilitet i bemanning er et avgjørende kvalitetskriterium. Disse
medlemmer mener det bør innføres krav til vikarbruk ved
sykefravær. Det må være et krav at driften i hver enkelt barnehage
til enhver tid skal gjenspeile bemanningsnormen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til behandlingen av Meld. St. 24 (2012–2013), Innst. 380 S (2012–2013),
der disse partier viste til at et mindretall i Barnehagelovutvalget
mener et mer forsvarlig bemanningskrav er én voksen per to barn
under tre år og én voksen per fem barn over tre år.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at det største barnevernsløftet på 20 år ble startet i
2010, og har resultert i blant annet 890 nye stillinger til barnevernet
så langt. Dette medlem er glad for at regjeringen
vil videreføre dette øremerkede tilskuddet i 2015, og mener dette
er helt nødvendig for å sikre den nødvendige opptrappingen i kommunalt
barnevern. Dette medlem mener satsingen må økes utover
det som ble bevilget i 2014 fordi det er helt nødvendig med flere
ansatte som kan gi barn i en utsatt situasjon den hjelpen og beskyttelsen
de har krav på og fordi det fortsatt er behov for å styrke kompetansen
på utsatte barn. Dette medlem mener vi må opp i minst 1 500
nye stillinger og fortsette satsingen på kompetansehevende tiltak.
ESA har i brev datert 12. juli 2013 stilt spørsmål ved
det generelle skattefritaket for kommuner og fylkeskommuner i skatteloven
når kommunene og fylkeskommunene utøver økonomisk aktivitet. På
denne bakgrunn er det satt i gang et arbeid med å vurdere det generelle
skattefritaket for kommuner og fylkeskommuner i lys av EØS-avtalens
regler om offentlig støtte.
Komiteen har ikkje merknader.
Det pekes i proposisjonen på at regjeringen
vil skape en omsorgstjeneste som er til for pasienter og brukerne,
og som i større grad bidrar til at tjenesten har høy kvalitet, og
at hver enkelt tjenestemottaker får mulighet til å leve et aktivt
og godt liv.
Regjeringen vil styrke omsorgstjenesten med
følgende hovedmål:
Det skal gjennomføres et kompetanseløft for
å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Helse- og omsorgsdepartementet
vil herunder utrede innføring av kompetansekrav i lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester.
Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede og
videreutvikle innføringen av kvalitetsindikatorer i omsorgstjenesten.
Regjeringen vil utrede en forsøksordning med statlig
finansiering av eldreomsorgen. Forsøksordningen skal inkludere et
begrenset antall kommuner, vare over tid og evalueres.
Det er startet et arbeid med å se nærmere på
dagens rettighetslovgivning knyttet til heldøgns pleie- og omsorgstjenester.
Det vil være behov for utbygging og modernisering
av både sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen mener det er behov
for en langsiktig plan for utbygging av flere heldøgns plasser,
og vil vurdere et samarbeid med KS for å vurdere årlige mål for
utbygging av flere plasser for heldøgns omsorg og pleie.
Regjeringen vil utrede finansierings- og egenbetalingsordningene.
Utredningsarbeidet skal ses i sammenheng med regjeringens mål om
å innføre en statlig driftstilskuddsordning for å hindre skjevfordeling
mellom omsorgsboliger og sykehjem, samt sikre raskere utbygging
av flere sykehjemsplasser.
Regjeringens omsorgspolitikk skal bygge videre på
Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens
omsorg, og sikre at hovedsakene i Omsorgsplan 2015 og Omsorgsplan
2020 videreutvikles i tråd med dagens og morgendagens behov.
Samtidig som dagens Omsorgsplan 2015 gjennomføres,
har arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede
løsninger for å møte dagens og framtidens utfordringer startet.
Tiltakene i Omsorgsplan 2020 inngår som nye elementer i dagens omsorgsplan
og overlapper denne t.o.m. 2015.
Regjeringen vil videreføre satsingen på velferdsteknologi.
Velferdsteknologiprogrammet som ble etablert i 2013, videreføres.
Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk
2014–2020 er etablert. Programmet skal bidra til at pårørende blir
verdsatt og gi økt likestilling og mer fleksibilitet.
Kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet
2015 har som hovedmål å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent
og stabil bemanning og bidra til utvikling av kompetanse, tjenester
og fagmiljøer i omsorgssektoren. Regjeringen vil satse videre på
å rekruttere og beholde kvalifisert personell og vil vurdere hvordan
Kompetanseløftet 2015 skal videreføres.
Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten,
kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens
og deres pårørende gjennom å bygge flere tilpassede botilbud, øke
dagaktivitetstilbudet og sikre økt kunnskap og kompetanse.
Det er fortsatt et stort behov for dagaktivitetstilbud
til personer med demens. For 2014 er det lagt opp til å gi tilskudd
til 1 200 nye dagaktivitetsplasser.
Regjeringen vil styrke tjenestetilbudet til
personer med demens og øke dagaktivitetstilbudet. Framtidens demensomsorg
skal utvikles med utgangspunkt i bruker- og pårørendeerfaringer,
kunnskap om de senere års tjenesteutvikling og dagens utfordringsbilde.
Regjeringen vil vurdere hvordan Demensplan 2015 skal videreføres.
For å sikre både modernisering og utbygging
av framtidens boligmasse i omsorgssektoren har Stortinget vedtatt
at investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger videreføres
etter 2015, jf. Innst. 477 S (2012–2013). Det skal vurderes om heldøgnskravet
i Husbankens investeringsordning bør tilpasses, slik at ordningen
kan gi rom for å gi støtte til bygging av trygghetsboliger.
I 2014 er det lagt til grunn en tilsagnsramme
for investeringsordningen tilsvarende 2 500 plasser. Ved utgangen
av 2013 var det siden ordningen ble etablert, gitt tilsagn
om tilskudd til 4 005 plasser i sykehjem og 3 446 plasser i omsorgsbolig.
Regjeringen har fremmet forslag om endringer
i pasient- og brukerrettighetsloven som innebærer en rett til å
få enkelte tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse
for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig
assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenester som omfattes
er praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og avlastning for
familier med hjemmeboende barn under 18 år med funksjonsnedsettelser.
«Stort behov» er definert som et tjenestebehov
på minst 25 til 32 timer per uke. Langvarig behov er definert som
behov ut over 2 år.
Det er ikke foreslått endringer i kommunenes plikt
til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i helse-
og omsorgstjenesteloven § 3-8.
De samlede merkostnadene av forslaget anslås
til 300 mill. kroner i 2015, økende til 500 mill. kroner i 2016.
Rettighetsfestingen skal følgeevalueres. KS
skal involveres.
Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom
en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet
i tilbudet til personer med rusproblemer.
Regjeringen tar sikte på å fremme opptrappingsplanen
for Stortinget i løpet av 2015.
Samhandlingsreformen har virket fra 1. januar 2012.
Erfaringene så langt viser at pasientene i mindre grad enn tidligere
blir liggende på sykehus og at det blir flere og bedre tilbud i
kommunene.
Alle helseforetak og kommuner har inngått de lovpålagte
avtalene om hvordan samhandling dem imellom skal foregå. Avtalene
har styrket samarbeidet mellom kommuner og helseforetak og bidratt
til større likeverdighet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten,
men fortsatt gjenstår mye arbeid.
Det tas sikte på å iverksette en plikt for kommunene
til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra 1. januar 2016.
Mange kommuner er allerede i gang. Mange kommuner har valgt å organisere
sitt tilbud gjennom interkommunalt samarbeid.
Det ble i 2012 innført kommunal medfinansiering
av utgifter til spesialisthelsetjenesten for de somatiske pasientene.
I regjeringserklæringen står det at man skal «følge opp enigheten
mellom partiene under Stortingets behandling av samhandlingsreformen,
herunder reversere kommunal medfinansiering». Som en oppfølging
av dette avvikles kommunal medfinansiering fra 1. januar 2015.
Grunnlaget for overføring av midler fra kommunene
til helseforetakene vil baseres på beste anslag for kommunenes faktiske
utgifter til kommunal medfinansiering i 2015.
Ved innføringen av kommunal medfinansiering
i 2012 fikk kommunene overført om lag 5 mrd. kroner som kompensasjon
for den nye oppgaven. Kommunene er over tid tilført midler til medfinansiering også
utover dette.
Regjeringen vil komme tilbake til avvikling
av kommunal medfinansiering i forslaget til statsbudsjett 2015.
Effektiv og sikker elektronisk utveksling av
helseinformasjon kan bidra til gode pasientforløp. Meldingsutveksling
er i dag den viktigste elektroniske kommunikasjonsformen mellom
aktørene i helse- og omsorgssektoren. Økt bruk av meldinger vil
bedre samhandlingen, jf. Meld. St. 9 (2012–2013). Forskrift om IKT-standarder
i helse- og omsorgssektoren har vært på høring. Det tas sikte på
at forskriften kan vedtas medio 2014 og tre i kraft fra 1. januar 2015.
Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget
om primærhelsetjenesten i kommunene. Meldingen skal bygge på samhandlingsreformens
mål og ses i sammenheng med kommunereformen.
Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons- og
skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Innenfor veksten i de frie
inntektene til kommunene for 2015 er 200 mill. kroner begrunnet
med styrking av tjenesten.
Regjeringen vil styrke tilbudet til rusavhengige og
personer med psykiske lidelser. Innenfor veksten i de frie inntektene
er 200 mill. kroner begrunnet med styrking av kommunale tjenester
til personer med rus- og/eller psykiske problemer. Det legges til
grunn at satsingen fordeles likt mellom en fordelingsnøkkel for
rus og en for psykisk helse.
Komiteen viser til at regjeringa
har fremja forslag om å rettfeste Brukarstyrt personleg assistent (BPA). Komiteen viser
til at beregningar for dette for 2015 vil verte 300 mill. kroner,
noko som vil auke til 500 mill. kroner i 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at Brukerstyrt personlig assistanse
(BPA) skal bidra til at personer med omfattende funksjonsnedsettelser
skal kunne få et mer aktivt og mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen. Flertallet viser
til at BPA-ordningen gjør at mennesker kan få en mer meningsfull
og aktiv hverdag.
Flertallet peker på at ordningen
med brukerstyrt personlig assistanse er sentral for å fremme selvstendighet
og uavhengighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Flertallet understreker
at behovene er mangfoldige, slik alle familier og barn er forskjellige. Flertallet er
derfor glad for at brukerstyrt personlig assistanse nå blir en individuell rettighet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Prop. 86 L (2013–2014) om rett til brukerstyrt personlig assistanse,
og dette medlem viser til sitt partis merknader i
innstillingen til denne saken.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til eldreavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre om konkretiseringer av omsorgsplan 2015 (Innst.
11 S (2007–2008)) der det var enighet om at det skal utarbeides
en bedre offentlig statistikk på kommunenivå som gir grunnlag for
å fastlegge behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester/sykehjemsplasser. Disse
medlemmer imøteser at Solberg-regjeringen følger opp dette.
Disse medlemmer vil understreke
at det samtidig med utbygging av dagtilbud bør satses kraftig på
forskning på utvikling av gode tjenestetilbud for personer med demens,
samt årsaker til og behandling av demens. Resultater på dette forskningsområdet
vil ha store konsekvenser for morgendagens omsorgsbehov og omsorgstjenester.
Det er viktig å understreke at utbygging av dagtilbud for personer
med demens ikke må gå på bekostning av eldresentre.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen vil
utrede en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen.
Dette forsøket står i sterk kontrast til regjeringens uttrykte målsetting
innledningsvis i kommuneproposisjonen om robuste kommuner som ivaretar
rollen som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk
arena på en god måte for sine innbyggere. Regjeringen sier at den
har som mål å tilføre kommunene større oppgaver og mer ansvar. Dette
kan ikke forenes med statliggjøring av en av kommunenes hovedoppgaver,
slik regjeringen foreslår for omsorgstjenesten.
Disse medlemmer mener at styrket
tilbud og økt kvalitet i omsorgstjenesten må utvikles sammen med
kommunene, men hvor kommunene har ansvaret for organisering og drift.
Statlige forsøksordninger med overtakelse av det kommunale ansvaret
for de grunnleggende velferdstjenester vil ikke bidra til utvikling
av bedre tilbud til brukerne, men kan på en uheldig måte fjerne
fokuset fra behovet for å styrke de økonomiske rammene som må være
på plass for å yte gode tjenester.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
positiv til større statlig medansvar for finansiering av eldreomsorgen,
men vil gå imot alle forsøk med stykkprisfinansiering, risiko for statlige
minstestandarder som ikke holder kvalitetsmessig mål og legger til
rette for mer stoppeklokkeomsorg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Verdighetsgarantien, som
er avtalen mellom de daværende regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre fra 2007, er vedtatt i Verdighetsgarantiforskriften,
som trådte i kraft 1. januar 2011. Forskriften slår fast at den
enkelte eldre skal ha en forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig
kosthold, normal døgnrytme og noen å snakke med.
Flertallet mener at det, dersom
verdighetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, kreves både nok
bemanning og god kompetanse, og at eldreomsorgen må tilføres tilstrekkelig
med ressurser. Flertallet viser til at Verdighetsgarantien
pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass ut fra en medisinsk
vurdering, å tilby samtaler om eksistensielle spørsmål,
å gi tilbud om enerom og å gi tilstrekkelig og variert kosthold
og tilpasset hjelp ved måltider. Flertallet presiserer
at det er avgjørende at regjeringen tilfører kommunene nok midler
for å dekke de utgiftene som følger av de pålagte oppgavene som kommer
av Verdighetsgarantien.
Flertallet vil understreke at
de sykeste eldre må få dekket sine behov for sykehjemsplass samtidig som
framtidens boligløsninger utvikles, og at verdighetsgarantien må
oppfylles i alle kommuner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene
gjennom flere år har fått erfare en markant utgiftsvekst når det gjelder
personer med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer merker
seg at mange kommuner ikke klarer å tilby et godt nok tilbud for disse
brukerne. Disse medlemmer mener det er behov for
å utvide ordningen om refusjon for utgifter knytte til ressurskrevende
tjenester, slik at også brukere over 67 år blir innlemmet i ordningen. Disse medlemmer peker
på at utvidelsen kan gjøres gradvis, slik at det følger det årskullet
som i år fyller 68 år.
Komiteen viser til at regjeringa
avvikler kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetenesta
frå 1. januar 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at for å stimulere til forebyggende
helsearbeid i kommunene, ble det innført kommunal medfinansiering
av spesialisthelsetjenesten for de somatiske pasientene. Disse
medlemmer mener det er for tidlig å avvikle ordningen med
kommunal medfinansiering, og særlig med tanke på at regjeringen
selv skriver at «erfaringene så langt viser at pasientene i mindre
grad enn tidligere blir liggende på sykehus og at det blir flere
og bedre tilbud i kommunene».
Disse medlemmer mener det er
viktig at regjeringen nå ikke gjør noe som straffer de kommunene
som har vært flinkest i klassen og som faktisk har gjort jobben
med å bygge opp et bedre helsetilbud til innbyggerne sine i tråd
med intensjonene i samhandlingsreformen. Disse medlemmer er
bekymret for at regjeringen med dette fjerner et lite, men viktig insentiv
for kommunene til å drive forebygging og bygge opp god behandling
i kommunen. I tillegg vil regjeringen med dette straffe økonomisk
alle de kommunene som allerede har investert i nye kommunale tjenester
og aktiviteter ved å overta pasienter selv.
Disse medlemmer viser til at
KS har advart mot å fjerne medfinansieringen og at denne ordningen
har betydd mye for samhandlingen mellom kommunene og sykehusene. Disse
medlemmer vil også understreke at regjeringen ikke må trekke
et større beløp ut enn det som i sin tid ble lagt inn.
Disse medlemmer mener regjeringen
gjør lite for å klargjøre overfor kommunene hvor mye regjeringen
vil trekke ut av kommunerammen dersom de gjennomfører avvikling
av kommunal medfinansiering. Regjeringen har tydeligvis som ambisjon
å trekke et større beløp ut av kommunerammen enn det som ble lagt
inn i statsbudsjettet for 2012 i forbindelse med innføring av kommunal
medfinansiering. Disse medlemmer er kritisk til en
slik fremgangsmåte og mener regjeringen legger opp til en uforsvarlig
prosess som vil kunne sette kommuner i en økonomisk vanskelig situasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde ordningen
med kommunal medfinansiering til spesialisthelsetjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti oppfordrer Helse- og
omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og
Arbeidsdepartementet om en gjennomgang av ettervernstilbudet for
ungdom mellom 18 og 30 år som er henvist til døgnopphold ved rus-
og/eller psykiatrisk institusjon. Det har vært gjennomført noen
svært vellykkede pilotprosjekter hvor pasientene overføres til overgangsbolig
i tilknytning til institusjonsopphold. Utfordringen er imidlertid
at overgangsboligen er definert utenfor spesialisthelsetjenesten,
og hvor vertskommunen for boligen får ansvaret med å koordinere
tjenester og refusjoner fra en rekke aktører (inkludert pasientens
faktiske bokommune).
Disse medlemmer viser til at
den 24. mars i år (2014) mottok alle landets kommuner et rundskriv fra
Helse- og omsorgsdepartementet som konkluderer med at det nå kun
er refusjonsadgang (mellom hjemkommune og institusjonskommune) for
tjenestemottagere som oppholder seg i institusjon (og altså ikke
i overgangsbolig). I rundskrivet heter videre at «Det vil kreves
lovendringer dersom refusjonsadgangen også skal gjelde i etterkant
av institusjonsopphold. HOD vil vurdere hvorvidt det er behov for
refusjonsadgang i etterkant av et institusjonsopphold».
Disse medlemmer vil i tillegg
bemerke at både Husbanken i forbindelse med finansiering av overgangsboliger,
Nav i forbindelse med arbeidsrettet oppfølging, pasientens bokommune,
overgangsboligens kommune og spesialisthelsetjenesten er aktører
for å gi pasienten et tjenestetilbud.
Disse medlemmer mener denne pasientgruppen,
som trenger en langvarig kontinuitet i sin oppfølging og har behov
for tjenester fra flere offentlige aktører, skal skånes mot å bli
stilt overfor usikkerhet i behandlingsforløpet på grunn av uklart
myndighetsansvar med tanke på både tildeling og finansiering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at samhandlingsreformen må
være en forpliktende kvalitetsreform, og følges opp med reelle kostnadsberegninger.
Reformen skal, i tråd med intensjonen, fullfinansieres av statlige midler. Disse
medlemmer viser til at samhandlingsreformen har gitt en
rekke positive effekter, ved at pasienter skrives ut tidligere og
at tilbudene i kommunene blir flere og bedre.
Disse medlemmer peker på at kommunene også
har fått noen utfordringer etter at samhandlingsreformen trådde
i kraft. Pasientene som skrives ut fra sykehus er ofte sykere. De
kommunalt ansatte har strukket seg langt for å gjøre overgangen
mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale så god som mulig
for den syke. For å hindre raske og unødvendige reinnleggelser mener disse
medlemmer at kommunene må settes i stand til å møte denne
utfordringen ved at de får mer og bedre utstyr og bedret kompetanse.
Disse medlemmer viser til at
intensjonen med Samhandlingsreformen var at den skulle være fullfinansiert. Disse
medlemmer imøteser at regjeringen følger opp reformen i
tråd med intensjonene.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er uheldig å avvikle ordningen med medfinansiering av samhandlingsreformen
uten å ha en ny ordning på plass. Disse medlemmer mener
ordningen kunne fungert med noen justeringer. Disse medlemmer mener
videre at uttrekket som er signalisert må ta utgangspunkt i det
året ordningen ble igangsatt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti avventer
regjeringens forslag til avvikling av kommunal medfinansiering til
budsjettet for 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen har satt av 400 mill. kroner, hvorav 200 mill.
kroner skal styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og 200
mill. kroner er satt av til styrking av kommunale tjenester til
rusavhengige og personer med psykiske lidelser, men gitt som frie
inntekter. Dette medlem viser til erfaringen fra
regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelsetjenesten
og til helsesøstre ikke ble øremerket, med den effekt at mye av
midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener derfor
de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene og til
styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med
psykiske lidelser, må øremerkes. Dette medlem understreker
at når regjeringen legger opp til en underfinansiering av kommunene
for allerede lovpålagte oppgaver, vil det være vanskelig å prioritere
økte midler til ikke-lovpålagte oppgaver.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og
helsestasjonene er lavterskeltilbud som når alle barn. De er der
barna er og har derfor mulighet til å oppdage hvem som trenger hjelp.
1,1 millioner barn, unge og foreldre møter disse tjenestene årlig,
men skolehelsetjenesten og helsestasjonene mangler 1 500 årsverk. Dette
medlem vil derfor bedre barne- og ungdomshelsen gjennom
et løft som blant annet innebærer 1 500 nye stillinger (helsesøstre,
fysioterapeuter, jordmødre) til helsestasjonene og skolehelsetjenestene.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige
forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn
og unge i alderen 0–20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme
god fysisk og psykisk helse.
Utbyggingen av landsdekkende nødnett er planlagt
sluttført innen utløpet av 2015. Kommunesektoren er en viktig aktør
i utbyggingen og driften av Nødnett som ansvarlig for kommunehelsetjenesten og
brann- og redningstjenesten lokalt.
Komiteen har ikkje
merknader.
Klima- og miljødepartementet tar sikte på å
foreslå en endring i forurensningsloven § 35 andre ledd. Endringen
vil innebære at kommunene vil kunne øke renovasjonsgebyret, slik
at det også dekker opprydding på utfartssteder og andre sterkt besøkte
offentlige plasser. Forurensningsloven § 34 pålegger i dag kommunene
å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering fra
husholdningsavfall.
Forslaget har vært på høring, og det tas sikte
på at lovendringen trer i kraft i løpet av 2015.
Stortinget har bedt regjeringen om å innføre
forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast
i øvrige bygg i 2020 (jf. Stortingsvedtak nr. 563 (2011–2012)).
Regjeringen vurderer nå hvordan et slikt forbud kan utformes.
Forskrift om Miljøvedtaksregisteret trådte i
kraft 1. april 2014. Det følger av forskriften at vedtak etter nærmere
angitte bestemmelser skal registreres i Miljøvedtaksregisteret av
det forvaltningsorganet som treffer vedtaket. For kommunene er dette
i første rekke aktuelt for vedtak som tar stilling til eller avklarer forholdet
til en utvalgt naturtype, jf. naturmangfoldloven § 53. Forskrift
om utvalgte naturtyper omfatter fem naturtyper. Saksomfanget er
derfor lite, og de administrative kostnadene knyttet til registrering
av vedtakene forventes å være små.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
har ikkje merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Norge og verden må redusere sine klimautslipp og at klimaforliket
forplikter også kommunesektoren til å redusere sine utslipp.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan
ikke se det minste spor av at regjeringen har tatt hensyn til behovene
for innsats i kommunene verken når det gjelder klimagasskutt eller
helt påtrengende klimatilpassinger.
Dette medlem viser til svar fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 2. juni 2014 der de
innrømmer at «Det er ikke bevilget særskilte midler til kommunene
på dette området i kommuneproposisjonen for 2015».
Dette medlem vil vise til forpliktelser
i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen
på sektor etter sektor unnlater å følge opp dette. I Stortingets
klimaforlik fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig
rolle for å redusere klimagassutslippene. Til tross for dette inneholder kommuneproposisjonen
ingen støtte til kommunene i dette arbeidet.
Dette medlem vil påpeke at klimaminister Sundtoft
i Stortinget på spørsmål om hvordan regjeringens klimaminister følger
opp klimaforlikets krav om sektorvise reduksjoner, henviser til
de ulike statsråders ansvar på sine områder. Svaret fra regjeringen til
komiteen viser at dette ansvaret ikke er fulgt opp når det gjelder
kommunesektorens område. Dette medlem påpeker at
kommunen som arealmyndighet har en viktig rolle i å tilrettelegge
for reduserte utslipp og for å sørge for at lokalsamfunn tilpasser
seg og blir mindre sårbare for klimaendringer.
Dette medlem foreslår at det
opprettes en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte
kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig
omstilling. KS sitt forslag om KLOK (Klimakutt lokalt gjennom kommunale
tiltak) kan danne et utgangspunkt for en slik ordning.
Dette medlem vil påpeke forpliktelsen
om at fossil oljefyring skal fases ut i offentlige bygg innen 2018.
Mange offentlige byggforetak venter på investeringsmidler til å
kunne gjennomføre utfasingen. Da Oslo kommune faset ut fossil oljefyring,
ble investeringene i all hovedsak finansiert av lån gitt over kommunebudsjettet,
som i sin tid nedbetales av leietaker gjennom en noe økt månedlig
husleie.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2015 foreslå en tilsvarende nasjonal låneordning for kommunale
og fylkeskommunale bygg som Oslo kommune ga for å fase ut fossil
oljefyring.»
«Stortinget ber regjeringen opprette en finansieringsordning
for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner
i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.»
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2015 og i kommuneøkonomien for 2016 legge inn nødvendig statlig
medfinansiering slik at kommunene kan nå sitt mål om klimagassreduksjoner
og foreta nødvendige klimatilpassinger.»
EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA,
har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte for EØS-landene
og vil vedta nye retningslinjer for gruppeunntak som begge skal
gjelde fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Dette medfører endringer
i virkeområdene for regionalstøtte i Norge.
Nytt virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte
til bedrifter er notifisert av ESA og gjelder fra 1. juli 2014.
Ved revisjon av virkeområdet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet
lagt vekt på flere faglige kriterier, i tillegg til regelverkets
formelle kriterier. Det pekes i proposisjonen på at et viktig verktøy
har vært distriktsindeksen. Videre har departementet vektlagt å
likebehandle områder som har de samme utfordringene.
Som følge av endrede utfordringer og dagens
utviklingstrekk har departementet justert hvilke kommuner som skal
inngå i virkeområdet. Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte
går fra 284 til 281 kommuner.
De maksimale støttesatsene for investeringsstøtte
(offentlig støtte som del av totale investeringskostnader i enkeltprosjekt)
er videreført og gjelder fra 1. juli 2014 for hele virkeområdet:
15 pst. for store bedrifter (over 250 ansatte), 25 pst. for mellomstore bedrifter
(inntil 250 ansatte) og 35 pst. for små bedrifter (inntil 50 ansatte).
Distriktsrettet investeringsstøtte over programkategori
13.50 innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte
er skattefri virksomhetsinntekt, jf. skatteloven § 5-31.
Transportstøtte er fra 1. juli 2014 hjemlet
i det nye regelverket for gruppeunntak og kan brukes innenfor virkeområdet
for distriktsrettet investeringsstøtte. Bruk av transportstøtte
som virkemiddel innen virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte
etter 1. juli 2014, behøver ikke meldes til ESA.
Regelverket for distriktsrettet investeringsstøtte og
transportstøtte reguleres gjennom forskrift.
Som følge av nytt virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte
vil det distriktspolitiske virkeområdet bli revidert. Dette kan
medføre endringer i hvilke kommuner som inngår i beregningsgrunnlaget ved
fylkesvis fordeling av kap. 551, post 60 i 2015. Dette vil bli avklart
i Prop. 1 S (2014–2015).
Det pekes i proposisjonen på at differensiert
arbeidsgiveravgift er et treffsikkert, effektivt og ubyråkratisk
distriktspolitisk virkemiddel for å opprettholde sysselsettingen
og dermed også bosettingen i norske regioner. Norge har sendt notifikasjon
til ESA med forslag til ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift
og legger til grunn at notifikasjonen blir godkjent i tide til at
ordningen kan tre i kraft fra 1. juli 2014. Regjeringen har foreslått
at 31 nye kommuner tas inn i ordningen, mens ingen kommuner tas
ut av ordningen.
De nye retningslinjene innebærer imidlertid
at transportsektoren, energisektoren og bank-/forsikringssektoren
ikke lenger kommer inn under ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Det gis en omtale av aktuelle kompenserende tiltak i revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen vil komme tilbake til de konkrete forslagene i egen
proposisjon om differensiert arbeidsgiveravgift. Skipsbygging, som
tidligere ikke kunne motta regionalstøtte, er nå omfattet av retningslinjene.
Med bakgrunn i regjeringens ønske om forenklinger
og tidligere utsendte forslag til forenklinger i byggesaker, la
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram en lovproposisjon
for Stortinget 14. mai 2014, som innebærer at færre byggetiltak enn
i dag skal være søknadspliktige, enklere regler for nabovarsling,
reduksjon av klager, opphevelse av kravet om lokal godkjenning av
foretak i byggesaker, i tillegg til en del mindre endringer. Forslagene
vil bety færre saker for kommunene, enklere behandling for tiltakshavere,
og at tiltakshavere dermed også får større ansvar for tiltakenes
lovlighet knyttet til kommunale planer, regelverk og andre myndigheter.
I tillegg vil det før sommeren 2014 bli sendt
på høring forslag til nye bestemmelser i byggteknisk forskrift om
blant annet tilgjengelighet i boliger.
Den 1. april 2014 trådte ny forskrift for Husbankens
startlånsordning i kraft. Startlånet er nå i større grad rettet
mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. I
særskilte tilfeller åpnes det også for inntil 50 års nedbetalingstid
på startlån.
Kommunenes formidling av startlån har økt kraftig
i de senere år. I 2007 ble det formidlet 5 400 nye startlån, mens
antallet i 2013 var 11 300. I samme periode har gjennomsnittsinntekten
for startlånmottakere økt noe mer enn inntektsøkningen for befolkningen
generelt. I de senere år har det også utviklet seg en betydelig
variasjon i kommunenes bruk av startlånet.
Med den nye forskriften blir startlånsordningen mer
tydeliggjort, og den målrettes mot personer med langvarige bolig-
og finansieringsproblemer.
I enkelte særskilte tilfeller kan lånesøkeren
ha lav, stabil inntekt og stabil livssituasjon. Eksempler på personer
i denne målgruppen kan være unge uføre. I slike særskilte tilfeller
åpnes det i den nye forskriften for å kunne formidle startlån med
opptil 50 års nedbetalingstid.
Regjeringen la i mars 2014 fram en nasjonal
strategi for boligsosialt arbeid – Bolig for velferd (2014–2020).
Formålet er å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor
vanskeligstilte på boligmarkedet. I strategien er det fastsatt mål
og prioriterte innsatsområder for arbeidet fram til 2020. Kommunene
har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.
Departementene og direktoratene skal sikre gode rammebetingelser.
Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige samarbeidspartnere.
Husbanken skal koordinere arbeidet på direktoratsnivå,
og direktoratene skal årlig utarbeide felles tiltaksplaner og statusrapporter.
Direktoratene utarbeider også en boligsosial veileder.
I Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring
og samspel, er lovpåleggene om individuell plan (IP) omtalt på generell
basis. Det ble lagt til grunn at ytterligere innføring av lovpålegg
om individuell plan skal avvente en evaluering av gjeldende regelverk,
og at resultatet av evalueringen er lagt fram for Stortinget.
Uni Rokkansenteret i Bergen leverte sin rapport
i juni 2013.
Retten til IP omfatter ulike brukergrupper,
men er primært rettet mot personer med langvarige og sammensatte
tjenestebehov. Om lag 25 000 personer hadde i 2012/2013 en slik
plan. Systemet med individuell plan har vokst fram fra tusenårsskiftet,
og det finnes lovbestemmelser om individuell plan i totalt ni lover.
Planen er ment å skape klarhet for tjenestemottakeren, avklare ansvarsforhold
og danne grunnlag for vedtak om tjenester fra det offentlige. Ofte
er ansvaret for å utarbeide planen og koordinere oppfølgingen lagt
til kommunene. Som regel inneholder lovbestemmelsene også pålegg
om samarbeid mellom ulike tjenesteytere.
Uni Rokkansenteret fant at det meste av forskningen
rundt IP var konsentrert om tjenestemottakeres og yrkesutøveres
erfaringer rundt samarbeid og praksis, og at det er lite forskning
om IP som styrings- og koordineringsverktøy. Tidligere studier viser
blant annet at kommunene mener at IP bidrar til samordning og tilpasning
av tjenester, men at IP er et ressurskrevende verktøy og at det
er vanskelig å involvere alle aktuelle tjenester (kommunale og statlige).
Uni Rokkansenterets forskningsrapport fra 2013 viser
til at en tredjedel av rådmennene svarte at IP virker inn på overordnet
tjenesteorganisering i nokså stor grad. Mange fagledere/enhetsledere
mente at IP er et viktig koordineringsverktøy både innad i tjenesten
og mellom tjenestenivåer, men åtte av ti mente at IP har liten eller
ingen betydning for samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Mer
enn halvparten av rådmennene mente at IP påvirker kommunens handlingsrom
når det gjelder organisering av tjenester, men utredningen gir ikke
svar på hvordan.
Departementet peker i proposisjonen på at evalueringen
er en nyttig kilde til kunnskap om hvordan/i hvilken grad arbeidet
med IP kan påvirke og ha betydning for samordning og ledelse i kommunene.
Arbeidet med IP er krevende for kommunene, blant annet å etterleve
forutsetningene om koordinering og samarbeid mellom ulike tjenesteområder
og forvaltningsnivåer. Departementet mener derfor at regelverket
om IP bør utformes mest mulig fleksibelt og rammepreget, slik at
arbeidet med slike planer kan tilpasses ulike organisasjonsmodeller
samtidig som den enkeltes rett til individuell plan blir ivaretatt.
Komiteen viser til
at kommunane har eit hovudansvar for førebygging av naturskader
og gjenoppbygging etter ødeleggingar. Ved omfattande ødeleggingar
vil kommunane imidlertid ikkje vere i stand til å bære heile ansvaret
for gjenoppbygginga. Dette gjeld særleg dei kommunane som er mest
utsatt for naturskader. Komiteen viser til at staten
i dag har fleire ordningar for å avhjelpe berørte kommunar, og ber
regjeringen i statsbudsjettet for 2015 gjere greie for og vurdere
samordning/forenklingar av dei ulike ordningane.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen ved flere anledninger har lovt at den skal tilbakeføre
en eventuell økning i arbeidsgiveravgiften krone for krone til de
områdene dette gjelder. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger opp dette. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen lovte å komme med kompenserende tiltak i revidert nasjonalbudsjett,
men at dette ble utsatt.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Framstegspartiet meinar ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift
(DA) er eit av dei viktigaste verkemidla for å stimulere til vekst
og verdiskaping i heile Noreg. Desse medlemene er nøgde
med at regjeringa har hatt ein tett dialog med EU og ESA om nytt
regelverk for regionalstøtte. Den tette oppfølginga har gitt resultat,
og avklaringar frå Europakommisjonen opnar for at fleire verksemder enn
tidlegare antatt kan vidareføre dagens ordning.
Desse medlemene viser til at
regjeringa føreslår at 31 nye kommunar kjem med i ordninga med differensiert
arbeidsgjevaravgift. Vidare vert det føreslått fleire tiltak for
å kompensere for EU sine sektorunntak i den differensierte arbeidsgjevaravgifta. Fribeløpsordning
vert innført for alle sektorar som på grunn av EUs regionalstøtteregelverk
ikkje lenger får lågare arbeidsgjevaravgift. Fribeløpsordninga inneber
at arbeidsgjevarar likevel ikkje treng å betale auka avgift opp
til et gitt fribeløp. Arbeidsgjevarar med få tilsette vil verte
kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordninga. Fribeløpsordninga
gjev ein avgiftslette på 150 mill. kroner i 2014 og deretter 450 mill.
kroner årlig. Regjeringa føreslår vidare kompensasjon i form av
infrastrukturtiltak og auka statleg kjøp av persontransporttenester
på 1,6 mrd. kroner fram til midtveisgjennomgangen i 2018, noko som vil
utgjere 124 mill. kroner i 2014. Fylkeskommunane vert kompensert
med 44 mill. kroner i 2014 for auka kostnader til kjøp av transporttenester.
Det vert vidare føreslått å auke tilskotet til sysselsetting av sjøfolk
for å ta høgde for at rederi innanfor nettolønnsordninga vert kompensert
med anslagsvis 25 mill. kroner i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har
varslet en egen proposisjon om differensiert arbeidsgiveravgift
og viser til de respektive partiers merknader i innstillingen
til denne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at regjeringen i mars 2014 la frem en nasjonal strategi for
boligsosialt arbeid – Bolig for velferd (2014–2020). Flertallet slutter
seg til hovedlinjene i strategien, og mener det er positivt at regjeringen
har et ekstra fokus på det boligsosiale arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti vil i den forbindelse peke
på at flere av de største byene melder at den statlige bostøtteordningen
ikke er tilstrekkelig til å dekke de høye leieprisene i disse byene,
og at det etterlyses en oppjustering av satsene. Disse medlemmer peker
på at en oppjustering av satsene vil stimulere til økt bosetting
og betydelig lette det boligsosiale arbeidet i byene
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti understreker at det er et stort
behov for å styrke boligbyggingen i Norge, og viser til at det i
dag bygges omtrent kun 75 pst. av behovet for boliger. Disse medlemmer mener
det er behov for en strategi for økt boligbygging, der det legges
til grunn sterkere grad av fortetting, særlig rundt kollektivknutepunkter,
økt bygging i høyden, samlokalisering av arbeid, tjenestetilbud
og bolig, og bedre vilkår for byggenæringen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker
på at mangelen på en aktiv boligpolitikk har ført til en betydelig
avstand mellom byggede boliger og behovet for bolig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
avvente arbeidet som kommer fra regjeringen på regelverket for individuell
plan. Dette medlem understreker viktigheten av å
styrke brukerens rettigheter til innholdet i individuell plan, slik
at brukerne ikke bare har rett til individuell plan, men også rett
til innholdet i den.
Dette medlem viser til egne merknader
under behandlingen av Prop. 99 L (2013–2014) Endringer i plan- og
bygningsloven, og Innst. 270 L (2013–2014) der dette medlem gikk
imot endringer som vil gi større uforutsigbarhet for både tiltakshaver
og kommunene, flere ulovlige tiltak, gjøre det lettere for useriøse
aktører i bransjen og gi flere tvister som vil belaste rettsapparatet,
istedenfor den ønskede effektiviseringen.
Prestene har fra gammelt av hatt rett og plikt
til å bo i den presteboligen som tilhører stillingen. Regjeringen
tar sikte på å avvikle prestenes boplikt. Gjennomføringen av saken
er under utredning.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, har ikkje merknader.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at departementet 8. januar 2014 informerte om at de vil starte
arbeidet med avvikling av dagens tjenesteboligordning for prester. Dette
medlem viser til at Presteforeningen, både i vedtaket fra
Generalforsamlingen 2012 og i høringssvar til departementet, har
gått inn for en forsiktig nedskalering av eksisterende ordning,
og at flertallet av høringsinstansene har gitt støtte til Presteforeningens
forslag. Dette medlem mener det er viktig å lytte
til Presteforeningen i denne saken, og støtter deres ønske om en
forsiktig nedskalering av eksisterende ordning.
Forslag til endring av forskrift om likeverdig
behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale
barnehager har vært på høring. Endringen innebærer at tilskuddet
til ikke-kommunale barnehager skal beregnes på grunnlag av regnskapsførte utgifter
i kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen skal være kommuneregnskapet
fra to år før tilskuddsåret. I dag beregnes tilskuddet til ikke-kommunale
barnehager ut fra budsjetterte utgifter i de kommunale barnehagene.
Forskriftsendringen vil tre i kraft 1. januar 2015.
Kunnskapsdepartementet la 11. april 2014 fram Prop.
68 L (2013–2014) Endringer i opplæringslova, privatskolelova og
folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) med følgende endringer som
vil berøre kommunesektoren:
endring av bestemmelsene
om leksehjelp i opplæringsloven og privatskoleloven, slik at ordningen
skal kunne gjelde hele grunnskolen – ikke bare 1. til 4. årstrinn
som i dag
innføring av rett til grunnskoleopplæring
og videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig
alder, men under 18 år, og søker om oppholdstillatelse
oppheving av plikten til å gi gratis frukt
og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn
innføring av rett til påbygging til generell
studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring
fjerning av kravet om sakkyndig vurdering
ved vedtak om inntil to år ekstra tid i videregående opplæring for
elever med rett til særskilt språkopplæring
lovfesting av fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring
i fengsel
Høsten 2014 vil forslag til helhetlige endringer
i privatskoleloven («ny friskolelov») bli sendt på offentlig høring.
Det tas sikte på at lovproposisjonen med forslag til ny friskolelov
vil bli lagt fram for Stortinget våren 2015. Kunnskapsdepartementet
la 11. april 2014 fram Prop. 75 L (2013–2014) med forslag om en
midlertidig dispensasjonsbestemmelse i gjeldende privatskolelov.
Forskriftsendringer om kompetansekrav for undervisningspersonell
trådte i kraft 3. april 2014 og innebærer blant annet nærmere kompetansekrav
for å kunne undervise i ulike fag på ulike årstrinn.
I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts-
og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene
i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet. For årene
2010 til 2014 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor
utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte fagskolestudenter.
Det tas sikte på at midlene også for 2015 gis som en særskilt fordeling
basert på studenttall (antall registrerte studenter høsten 2013).
Det offentlig oppnevnte Fagskoleutvalget har
fått i mandat å se på fagskolens plass i utdanningssystemet, utdanningskvalitet,
fagskolenes rolle for arbeidslivets kompetansebehov nå og i framtiden,
finansiering av fagskoleutdanning, opptaksgrunnlag og samspillet
mellom fagskoler og universitets- og høyskolesektoren. Rapporten
fra utvalget vil foreligge innen utgangen av 2014.
Ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen
i barnehagene legges det til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser
endres. Bevilgningen på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post
60 Innbyggertilskudd har blitt endret tilsvarende anslått effekt
på antall barnehageplasser. Metoden som har vært benyttet for å
anslå effekter av endringer i perioden 2012–2014, har
vist seg å ha svakheter som sannsynligvis gjør at det har blitt
lagt til grunn for sterke etterspørselseffekter. Dette vil i så
fall bety at det har blitt lagt inn for mye i kommunenes rammetilskudd
i forbindelse med avviklingen av kontantstøtten for toåringene i
2012 og i forbindelse med nominell videreføring av foreldrebetalingen
i barnehagene i 2012 og 2013, og at det har blitt trukket ut for mye
fra kommunenes rammetilskudd i forbindelse med økt kontantstøtte
for ettåringene i 2012 og 2014.
Regjeringen vil derfor vurdere metoden for å
beregne etterspørselseffekter og vil gå i dialog med KS om dette.
I 2004 ble tilskuddet til leirskoleopphold innlemmet
i rammetilskuddet til kommunene, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) for
Utdannings- og forskningsdepartementet. Regjeringen vil foreslå
i statsbudsjettet for 2015 at også tilskudd til dekning av lønnsutgifter
til lærerne som blir med elevene på leirskole, som fortsatt blir
gitt som et øremerket tilskudd over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen,
post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring, innlemmes i rammetilskuddet
til kommunene.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringa foreslår å innlemme løyvingar til leirskuleopplæring til
ramma frå 2015. Fleirtalet ynskjer at ordninga med
øyremerka tilskott vert oppretthaldt og sett i samanheng med gjennomgang
av inntektssystemet for kommunane som skal presenterast i kommuneproposisjonen
for 2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot innlemmingen
av «Tilskudd til leirskoleopplæring», kap. 225 post 66. Dette tilskuddet
går ikke til følgelærerne på den skolen som reiser på leirskole,
men til det kommunalt ansatte undervisningspersonalet som jobber
på leirskolen de reiser til.
Midlene overføres fra besøkskommunen etter at oppholdet
har funnet sted til den vertskommunen leirskolen ligger i for dekning
til deres ansatte leirskolelærere. Fylkesmannen godkjenner refusjonskravene.
Disse medlemmer påpeker at bakgrunnen for
øremerkingen altså er at kommunene som har leirskole driver undervisning
av andre kommuners elever. For at de skal kunne påta seg det, med
egne ansatte leirskolelærere som er kravet i opplæringsloven § 10-3,
er dette tilskuddsmidler som tilkommer vertskommunens eget budsjett
for dekning av denne ekstrakostnaden.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at
forslaget om å innlemme tilskuddet i rammeoverføringen må trekkes
tilbake, inntil det ev. vedtas en sikring gjennom lov/forskrift.
Hvis ikke vil forslaget få en utilsiktet effekt som rammer ordningen
med bemannede leirskoler. Skolenes mulighet for å kunne velge det
tilbudet vil bli borte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 16 S (2013–2014)
der komiteens flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre skrev følgende:
«Flertallet viser til at kontantstøtten øker med 1 000
kroner for ettåringer til 6 000 kroner. Dette vil etter flertallets
syn bety redusert etterspørsel etter barnehageplasser som kommunene
yter tilskudd til. Derfor blir post 60 Innbyggertilskudd redusert
med 344 mill. kroner.»
Disse medlemmer kan med bakgrunn
i tall fra kommunene presentert av KS under høringen i komiteen,
fastslå at økt kontantstøtte ikke har ført til redusert etterspørsel
etter barnehageplasser. Tvert imot kan det se ut som om etterspørselen
etter barnehageplasser har økt. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2014
ikke kompenserer kommunene for dette, og dermed underfinansierer
kommunene med opp mot 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser til
at KS har reagert kraftig på denne underfinansieringen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen selv anslår helårsvirkningen av denne underfinansieringen
til 825 mill. kroner i 2015. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen ikke vil gi Stortinget informasjon om fordelingen
av dette på kommunenivå. Det er etter disse medlemmers mening
grunn til å tro at underfinansieringen av barnehagene er større,
ettersom tall innhentet fra kommunene viser økt søkertall til barnehagene.
For øvrig viser disse medlemmer til
sine respektive partiers merknader og forslag i forbindelse med
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2014.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine respektive partiers merknader til Prop. 68 L (2013–2014)
og Prop. 75 L (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det fortsatt er behov for å foreta endringer i forskrift
om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til
ikke-kommunale barnehager, som følge av åpenbare mangler på likeverdig
behandling. Disse medlemmer viser til at dette er
påpekt av så vel enkeltkommuner som av KS i flere sammenhenger,
og forventer at regjeringen følger opp dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
avventende til den nye forskriften om likeverdig behandling ved
tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager vil
gi et bedre beregningsgrunnlag enn tidligere, og er bekymret for
at det å bruke regnskap som beregningsgrunnlag ikke vil være i tråd
med forskriftens intensjon om likeverdighet. Mange ikke-kommunale
barnehager viser til at kommuner fører regnskap forskjellig og at den
totale kostnaden med en barnehageplass dermed ikke vil komme frem
i regnskapet, og derfor vil også tildelingen bli gjort på feil grunnlag.
Dette medlem mener departementet
må påse og sikre at kommunene har budsjett- og regnskapsrutiner
som gjør at forskriften om likeverdig behandling gir de ikke-kommunale
barnehagene en forutsigbar, rettferdig og reell finansiering. Dette
medlem er bekymret for finansieringen av barnehagene, og
ønsker full likebehandling av private og offentlige barnehager.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt partis merknader til Prop. 68 L (2013–2014) og Innst. 223
L (2013–2014), samt til Prop. 75 L (2013–2014) og Innst. 232 L (2013–2014)
og deler det synet som kommer fram der.
Dette medlem mener gratis frukt
og grønt i skolen er bra for elevens helse og opplæring. Tiltaket som
ble innført av den rød-grønne regjeringen, ble raskt populært hos
alle ungdomsskoleelever som fikk fersk frukt og grønnsaker hver
dag. Dette medlem mener at det å gi gratis tilgang
på frukt og grønt i skolen kan hjelpe hele Norges befolkning, i
motsetning til det å bare opplyse om de positive effektene. Derfor
støtter ikke dette medlem regjeringens forslag om
å fjerne kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønt til ungdomsskoleelever. Dette medlem konstaterer
at regjeringen i posisjon er mer opptatt av å spre leksehjelpstilbudet
til flere elevgrupper, uten å gjøre noe for å sikre kvaliteten i tilbudet. Dette
medlem frykter dette kan bli en dårligere ordning for elevene
enn det vi har i dag.
Dette medlem viser videre til
Prop. 75 L (2013–2014) om forslag til midlertidig dispensasjonsbestemmelse
i gjeldende privatskolelov og til Innst. 232 L (2013–2014) og sitt
partis merknader der hvor man går imot de foreslåtte endringene
og argumenterer med at i verste fall kan en dispensasjonshjemmel
føre til godkjenning og oppstart av private skoler som Stortinget
senere vil si nei til.
Dette medlem påpeker at regjeringa
har forregna seg grovt og kuttet i overføringene til kommunene til
tross for økt etterspørsel etter barnehageplass. Dette medlem mener
det er lite kunnskapsbasert å øke kontantstøtten samtidig som barnehageplasser
gjøres dyrere. Pååtte måneder har den borgerlige
regjeringen rukket å sette sitt tydelige preg på det vi brukte åtte
år på å bygge opp. Det første regjeringen gjorde var å vrake innføringen
av to barnehageopptak, og å øke prisen på en barnehageplass med
200 kroner i måneden. Samtidig økte regjeringen kontantstøtten,
som er en støtte til småbarnsforeldre som ikke søker barnehageplass.
Regjeringen regnet ut at det ville redusere behovet med 4 100 barnehageplasser,
og kuttet overføringen til kommunene med 344 mill. kroner. Når det
nå likevel viser seg at foreldre søker barnehageplass som aldri før,
nekter den å rette opp feilen.
Ifølge KS mangler kommunene nå 825 mill. kroner
for å sikre barnehagetilbudet. Det gjør at de må kutte i andre viktige
tilbud for å oppfylle den lovbestemte retten til barnehageplass,
eller at kvaliteten i barnehagen må vike for å få plass til flere
barn. Dette medlem vil derfor sette av minst 825
mill. kroner for å finansiere regjeringens underdekning av barnehageplasser,
samt nødvendige bevilgninger for å videreføre makspris i barnehagene,
opptrapping til to barnehageopptak i året, kulturtime i skole/SFO
og frukt og grønt i skolen.
Overføring av løyveansvaret etter yrkestransportlova
for de ikke-behovsprøvde løyvene fra fylkeskommunene til Statens
vegvesen fra 1. januar 2015 innebærer færre oppgaver for fylkeskommunene
på området fra 2015, jf. lovvedtak nr. 66 (2012–2013). Utkast til
endring i yrkestransportforskriften i forbindelse med oppfølging
av lovvedtaket ble sendt på høring 3. februar 2014.
Etter sterkt ønske fra Telemark fylkeskommune
i 2010 overtok staten midlertidig ansvaret for togtilbudet på Bratsbergbanen
i en prøveperiode på fire år, fram til desember 2014, jf. Trafikkavtalen
(TA) 2012–2017 som staten inngikk med NSB AS. Vilkåret om 100 000
reisende er langt fra nådd. Ihht. TA opphører således prøvedriften
på Bratsbergbanen.
Samferdselsdepartementet har bedt NSB om å bestille
ruteleier til eventuell videre drift på Bratsbergbanen og vil diskutere
dette nærmere med Telemark fylkeskommune.
Komiteen har ikkje merknader.