(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet)
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
10
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2014–2015) |
| | | |
Utgifter |
Nærings- og fiskeridepartementet |
917 | | Fiskeridirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 358 481 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 000 000 |
919 | | Diverse fiskeriformål | |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 540 000 000 |
| 71 | Tilskudd til velferdsstasjoner, kan overføres | 2 100 000 |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for
fiskere | 7 200 000 |
| 74 | Erstatninger, kan
overføres | 2 100 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres | 26 200 000 |
| 79 | Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres | 1 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
10 | 944 081 000 |
|
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3917 | | Fiskeridirektoratet | |
| 1 | Refusjoner og diverse inntekter | 100 000 |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 17 700 000 |
| 6 | Forvaltningssanksjoner | 1 000 000 |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner
| 1 080 000 000 |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning
| 4 200 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
10 | 1 103 000 000 |
| | Netto rammeområde
10 | -158 919 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 917 post 21 | kap. 3917 post 22 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Ved Stortingets vedtak av 1. desember 2014 er netto
rammebeløp for rammeområde 10 satt til 159 264 000 kroner. Dette
er kr 345 000 kroner mindre enn regjeringen Solbergs forslag i Prop.
1 S (2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene der
effektiviseringsprosenten heves fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet mener
det opprinnelige budsjettforslaget og budsjettavtalens fokus på
effektivisering i offentlig sektor er svært sentral for framtidig
velferdsutvikling i Norge. For enhver privat virksomhet er det en
nødvendighet at man får mer ut av samme innsats hvert år for å overleve
i markedet. Skal Norge lykkes med å utvikle sine offentlige tilbud,
må det offentlige også ha fokus på effektivisering av sin virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at sjømatnæringen bidrar
med mat til en voksende verdensbefolkning. Forutsigbar og bærekraftig
vekst i fiskeri- og havbruksnæringene vil styrke norsk konkurransekraft
og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil sikre at også fremtidige generasjoner kan
leve av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten vår.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om vekst i
havbruksnæringen i 2015, noe disse medlemmer ser
frem til. Havbruksnæringen har hatt stor vekst de siste tiårene,
og er en av våre viktigste kystnæringer. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil legge til rette for forutsigbar og forsvarlig
vekst i havbruksnæringen. Disse medlemmer mener at rammene
som legges for næringen skal gi mulighet for en flerdobling av produksjonen
i et langt perspektiv, innenfor rammer som er akseptable for miljøet. Miljøkriterier
vil derfor stå sentralt når økning i produksjonen vurderes.
Havets ressurser og miljø er fundamentet for
god marin verdiskaping og vitenskapelige råd, og gode forvaltningsprinsipper
er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte
av bestandene i havet. Disse medlemmer viser til
at fiskeriministerens prioriteringer for fiskerinæringen i 2015
er å utvikle kvotesystemet og de årlige fiskerireguleringene og
bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet.
Norsk sjømatindustri har et svært godt utgangspunkt
med god tilgang på ferskt råstoff og et stort marked i Europa. Disse
medlemmer mener det er positivt at regjeringen vil forbedre
næringens rammevilkår. Det vises til at regjeringen tar sikte på
å legge frem en stortingsmelding og lovforslag høsten 2015, som
følger opp Sjømatindustriutvalget. Regjeringen vil prioritere tiltak
som øker tilgangen på ferskt råstoff gjennom hele året. Blant annet
vil regjeringen følge opp strategien for levendelagring av fisk,
som ble lansert i juni 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
som ambisjon at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Forutsetningen
for å nå dette målet er at vi sikrer bærekraftig forvaltning. Disse
medlemmer er opptatt av å sikre lønnsomhet i hele verdikjeden,
og vil legge til rette for at fisken i havet i større grad enn i
dag kan bidra til lønnsomme arbeidsplasser på land, og verdiskaping langs
kysten. Disse medlemmer ser det som viktig å slå
fast at fiskeressursene og andre marine ressurser tilhører felleskapet,
og er opptatt av å forvalte disse ressursene på en måte som bidrar
til verdiskaping og bosetting langs kysten. Disse medlemmer er
opptatt av å styrke satsingen på forskning, teknologiutvikling
og innovasjon, og ser det som uheldig at regjeringen vrir støtten
til næringsutvikling i retning av mer generelle ordninger. Disse medlemmer mener
det bør satses mer på marin sektor, ikke mindre.
Disse medlemmer ser på økt havbruksproduksjon
som et viktig bidrag til fremtidens sjømatnæring, og ønsker å legge
til rette for vekst i næringen innenfor miljømessig bærekraftige
rammer. Samtidig må vi sikre at utfordringer med lakselus og rømming
blir løst.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg satte ned et utvalg som skulle gjennomgå rammebetingelsene
i sjømatindustrien og komme med forslag til tiltak for økt lønnsomhet
og verdiskaping (det såkalte Tveterås-utvalget eller sjømatindustriutvalget).
Utvalget kommer med sin rapport 16. desember, og innspillene fra
dette utvalget kan bli viktig for å få lønnsomhet i hele verdikjeden. Disse
medlemmer ser med bekymring på signaler fra regjeringen
når det gjelder bærebjelker i fiskeripolitikken, som deltakerloven
og fiskesalgslagsloven, og understreker betydningen av at denne
lovgivningen blant annet, med aktivitetsplikt og fiskereid flåte,
også i fremtiden skal danne grunnmuren i norsk fiskeripolitikk.
Arbeiderpartiet er også opptatt av å sikre at ressursene i havet
fortsatt skal danne grunnlag for verdiskaping og aktivitet langs
kysten.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at innsatsen med å bekjempe ulovlig, urapportert
og uregulert fiske og fiskerikriminalitet videreføres og prioriteres.
Sosial dumping innen fiskeindustrien må motarbeides.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, der det fremmes forslag om en hvitfiskpakke på 10 mill.
kroner, reversering av kuttet på selfangst på 12 mill. kroner og
økte midler til Havforskningsinstituttet på 10 mill. kroner. I tillegg styrkes
Mattilsynet med 10 mill. kroner. Det foreslås også å reversere kuttet
på marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har en rekke forslag på høring, og merker seg at regjeringen
argumenterer med at forslagene innebærer forenkling for næringslivet,
mens realiteten er en avregulering av fiskerisektoren.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
919 | | Diverse fiskeriformål | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 26 200 | 48 200
(+22 000) |
| | Sum utgifter | 944 081 | 966 081
(+22 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
| | Sum inntekter | 1 103 000 | 1 103 000
(0) |
| | Sum netto | -158 919 | -136 919
(+22 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker
på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring
som både har stor betydning for lokalsamfunnene langs kysten og
for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig
verdiskaper og eksportnæring for Norge.
Dette medlem viser til at sjømatnæringen
er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene
næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn
av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene
i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en
av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge
eksporterer sjømat til omtrent 140 land. Dette medlem mener
derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten
og øke internasjonale markedsandeler.
Dette medlem viser til at det
i havbruksnæringen har vært store utfordringer knyttet til økologisk
bærekraft, med for høye luse- og rømningstall. Dette medlem er
glad for at regjeringen har sett utfordringene og ser ut til å ta
disse på alvor. For å styrke forskningen på bærekraftig vekst i
havbruksnæringen foreslår Kristelig Folkeparti, i sitt alternative
budsjett, en økt bevilgning til forskning på lus og rømming på 30
mill. kroner.
Dette medlem ønsker å styrke
lønnsomheten i fiskerinæringen, og sikre en fiskerinæring med forankring
i distriktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti, i sitt alternative
budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), både å lønnsjustere fiskerfradraget,
samt å styrke føringstilskuddet med 6,7 mill. kroner. Dette medlem reagerer
på at regjeringen har valg å kutte hele tilskuddet til selfangst.
Resultatet vil trolig være at den norske selfangstnæringen legges
ned. Dette medlem ønsker å sikre videre norsk selfangst,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. Innst.
2 S (2014–2015), der det ble fremmet forslag om å bevilge 12 mill.
kroner til selfangst.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst.
2 S (2014–2015), der det foreslås følgende endringer på ramme 10:
Kap. | Post | Beskrivelse | Mill. kroner |
| | | |
919 | 75 | Føringstilskudd | 6,7 |
919 | 75 | Tilskudd til selfangst | 12,0 |
920 | 50 | Marin forskning | 7,3 |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Norges enorme muligheter som sjømatnasjon. Stortinget har sluttet
seg til målet om at Norge skal bli verdens ledende sjømatnasjon.
Senterpartiet støtter dette målet, men understreker at dette ikke måles
kun i antall kilo sjømat eller verdien av denne. Sjømatnæringen
må innrettes slik at den kan drives på en måte som bidrar til beste
for lokalsamfunnene langs kysten. Videre må veksten skje på en bærekraftig
måte og innenfor klare miljømessige rammer.
Senterpartiet er bekymret for signalene som kommer
fra regjeringen der man åpner for å fjerne det som har vært bærebjelker
i norsk fiskeripolitikk blant annet gjennom forslag om opphevelse
av Deltakerloven og Fiskesalgslagloven.
Dette medlem registrerer at regjeringens
forsøk på vekst i oppdrettsnæringen har havarert på grunn av at
oppdrettsnæringen ser regjeringens opplegg som urealistisk. Det
registreres likevel at regjeringen har budsjettert med inntekter
for denne veksten i 2015. Dette medlem vil
understreke betydningen av en god og respektfull dialog med alle
interesser i havbruk- og fiskerinæringen, samt andre berørte interesser.
Dette medlem registrerer også
at regjeringen i realiteten har foreslått å avvikle norsk selfangst.
Det registreres videre at flertallspartiene etter forhandlinger
kom til samme konklusjon. Senterpartiet beklager dette og mener
det er useriøst å kutte all næringsstøtte fra ett år til det neste.
Senterpartiet har under rammeområde 10 18,7 mill.
kroner utover Prop. 1 S (2014–2015).
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg | Sp |
| | | | |
919 | | Diverse fiskeriformål | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 26 200 | 44 900
(+18 700) |
| | Sum utgifter rammeområde
10 | 944 081 | 962 781
(+18 700) |
| | Sum netto rammeområde
Fiskeri | -158 919 | -140 219
(+18 700) |
Senterpartiet foreslår videre å øke satsen i
fiskerfradraget, samt heve øvre grense til 175 000 kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf.
Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt
i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Dette medlem viser til at Norge
med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over
store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har
vi potensial for en verdiskaping som vil være større og mer varig
enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre
vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen
fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn
ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet
gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil
utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig
sjømatnæring.
Dette medlem mener det er en
forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert
sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren
må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig,
bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser
slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige.
Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks
med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være
en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter
må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av én art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale
avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem mener at veksten
i næringen bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll
over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør
stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for
å hindre at de lokale kysttorskstammene kan rammes av sykdom eller blandes
genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor mange eksempler
på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil i
så måte vise til forslag om totalt 75 mill. kroner til ulike tiltak
knyttet til bevaring av villaksstammen under rammeområde 13 i Innst.
2 S (2014–2015).
Dette medlem viser til Mattilsynet
og Havforskningsinstituttets rapporter om lakselus og de uløste
utfordringene i oppdrettsnæringen for å holde lakselusnivået nede. Dette
medlem mener det er et behov for hyppigere kontroll av oppdrettsnæringen,
og at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet må prioritere dette arbeidet
i 2015. Dette medlem viser i den forbindelse til
Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det
foreslås å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet
med henholdsvis 10 mill. kroner hver.
Dette medlem mener at satsing
på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende
for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil
det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med
små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser
ikke blir utnyttet. Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse
av stadig flere fiskeindustribedrifter og denne trenden frykter
vi vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd
og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det foreslås
å øke bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene»
med 9 mill. kroner.
Dette medlem viser til at formålet
med tilskuddet til selfangst har vært å bidra til at de fastsatte kvotene
på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom
selfangstnæring. Dessverre foreslås det i regjeringens budsjettforslag
ikke å videreføre støtten til selfangst. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der
det bevilges 6 mill. kroner i tilskudd til selfangst.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2014–2015), der
det foreslås følgende endringer på ramme 10:
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri:
Tekst | Bokført mill. kr |
| |
Fiskeridirektoratet | 10,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 6,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 9,0 |
Sum ramme 10: fiskeri | 25,0 |
Dette medlem viser
til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november
2014. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre
alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men
redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster
under.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Høyre og Fremskrittspartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst.
2 S (2014–2015), og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP, KrF,
V Budsjettforlik | A | KrF | Sp | V |
| | | | | | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
917 | | Fiskeridirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 358 481 | 358 119
(-362) | 358 481
(0) | 358 481
(0) | 358 481
(0) | 368 481
(+10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 000 | 6 992
(-8) | 7 000
(0) | 7 000
(0) | 7 000
(0) | 7 000
(0) |
919 | | Diverse fiskeriformål | | | | | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 26 200 | 26 200
(0) | 48 200
(+22 000) | 44 900
(+18 700) | 44 900
(+18 700) | 41 200
(+15 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
10 | 944 081 | 943 711
(-370) | 966 081
(+22 000) | 962 781
(+18 700) | 962 781
(+18 700) | 969 081
(+25 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
3917 | | Fiskeridirektoratet | | | | | | |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 17 700 | 17 683
(-17) | 17 700
(0) | 17 700
(0) | 17 700
(0) | 17 700
(0) |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og
veiledning | 4 200 | 4 192
(-8) | 4 200
(0) | 4 200
(0) | 4 200
(0) | 4 200
(0) |
| | Sum inntekter rammeområde
10 | 1 103 000 | 1 102 975
(-25) | 1 103 000
(0) | 1 103 000
(0) | 1 103 000
(0) | 1 103 000
(0) |
| | Sum netto rammeområde
10 | -158 919 | -159 264
(-345) | -136 919
(+22 000) | -140 219
(+18 700) | -140 219
(+18 700) | -133 919
(+25 000) |
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 2 S (2014–2015) og har ingen merknader.
Det foreslås bevilget kr 365 481 000 på kap.
917.
Komiteen viser til
at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for
fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen har merket
seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på
tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, havbruksforvaltning,
og marin arealforvaltning. Samfunnsoppdraget er å fremme
lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og
brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen har
merket seg at Fiskeridirektoratet blir evaluert høsten 2014. Evalueringen
vil gå gjennom organisering, styring og måloppnåelse. Sentrale problemstillinger
som skal belyses er bl.a. i hvilken grad Fiskeridirektoratet når sine
mål og ivaretar sine ulike roller og oppgaver, ogom
fastsatte mål- og resultatkrav oppnås på en effektiv måte. Det skal
også belyses hvilke utfordringer og utviklingsbehov som vil være
spesielt viktige i tiden fremover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet forutsetter at regjeringen legger fram
sak for Stortinget om eventuelle endringer i Fiskeridirektoratet.
Det foreslås bevilget kr 358 481 000 på post
1.
Det foreslås bevilget kr 578 600 000 på kap.
919.
Det foreslås bevilget kr 540 000 000 på post
60.
Komiteen mener at
kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen,
bør oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten. Komiteen viser
til at regjeringen foreslår at deler av vederlaget for tildeling
av nye konsesjoner skal tilfalle berørte kommuner. Det ble i 2013
lyst ut 45 nye grønne oppdrettstillatelser. Det anslås at de samlede inntektene
fra tildelingen av konsesjoner blir på totalt 1204,2 mill. kroner.
Vertskommunene vil motta 40 pst. av inntektene, til sammen 481,6
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det i
2015-budsjettet foreslås at det gis tilbud om kapasitetsøkning i lakse-
og ørretoppdrett med 5 pst., med strenge krav når det gjelder lakselus.
Vederlaget for kapasitetsøkningen er foreslått satt til 1,5 mill.
kroner pr. tillatelse. Siden det skal lønne seg for kommunene å
legge til rette for havbruk, foreslår regjeringen at kommunens andel
av vederlaget økes ytterligere, fra 40 pst. til 50 pst., noe flertallet mener
er riktig og fremtidsrettet. Samlet vederlag er avhengig av hvor
mange oppdrettere som takker ja til tilbudet om kapasitetsøkning.
Det anslås at samlet vederlag blir på 1 080 mill. kroner og at kommunenes
andel blir på 540 mill. kroner dersom høringsforslaget blir gjennomført.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er fornøyd med at regjeringen varsler en utredning av arealavgift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen ikke har
til hensikt å følge opp flertallsmerknaden i budsjettet for 2014
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om
å nedsette et eget utvalg for å utrede arealavgift for oppdrettsnæringen. Disse
medlemmer mener dette er uheldig.
Disse medlemmer viser til at
disse partiers utgangspunkt er en arealavgift som i sin helhet tilfaller
berørte kommuner. Disse medlemmer viser videre til
at forslaget som regjeringen bygger sitt anslag på er blitt svært
dårlig mottatt av oppdrettsnæringen. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av en god dialog med næringen og ulike interesser
før man konkluderer i vanskelige saker. Disse medlemmer ser
det som lite sannsynlig at kommunene vil få disse midlene i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at fangst
av sjøpattedyr i utgangspunktet har vært et tiltak i en økosystembasert
og bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser. De norske fangstene
av grønlandssel har imidlertid over lengre tid vært så små at de
ikke har hatt vesentlig påvirkning på selbestandene.
Flertallet viser til at selfangstnæringen
har over lengre tid vært avhengig av offentlige overføringer. Skiftende
regjeringer har gjennom de siste tiårene gitt tilskudd til drift
av mottak, fartøystøtte, produkt og markedsutvikling. Til tross
for økte tilskudd til næringen, har ikke lønnsomheten blitt bedre.
Det har vært prøvd flere ulike vinklinger på
støtten. Utgangspunktet er en kvote på 25 000 dyr og en næring hvor
den offentlige støtten utgjør 70–80 pst. av inntektene. Støtten
har som mål å gjøre fartøyene mest mulig uavhengig av støtte. Dette
har man ikke lyktes med. Flertallet viser til at
det i 2012 ble gitt 10,5 mill. kroner i støtte. Resultatet var to
fartøyer som deltok og total fangst på 5 500 dyr. Utbetalingen var
5,6 mill. kroner (inkludert 1,5 til mottakene). For 2013 ble støttens
innretning justert ved at man økte den totale støtten til 12 mill.
kroner, herav 2 mill. til mottakene og 10 mill. til fartøyene. Dette
ga en markant økning av antall fangede dyr ved at 4 fartøy fanget
tilsammen 16 000 dyr, men verdiskapingen i bearbeidingsleddet uteble.
Hele bevilgningen ble utbetalt. For 2014 beholdt man totalsummen
på 12 mill. kroner, men reduserte fartøystøtten til maksimalt 8 mill.,
til fordel for 2,5 mill. til produktutvikling (1,5 til mottakene).
3 fartøy deltok og fanget til sammen 12 000 dyr.
Flertallet er oppmerksomme på
at det at støtten ikke videreføres, ikke trenger være til hinder
for videre selfangst. Det vil imidlertid kreve at selnæringen omstiller
seg og tar ansvar for egen lønnsomhet, utvikler produkter og bygger
markeder. Selv om selfangststøtten ikke videreføres, vil det fortsatt
bli fastsatt årskvoter for selfangsten, dersom det er interesse for
dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet merker seg at regjeringen
foreslår å fjerne statstilskuddet til norsk selfangst. Disse medlemmer ser
dette som uheldig, og viser til at det har vært bred politisk enighet
om å videreføre statsstøtten til selfangsten. Disse medlemmer viser
til den åpne høringen, der blant annet Fiskarlaget og Fiskebåt beklaget
dette, og understreket at dette vil bety at norsk selfangst vil
bli avviklet. Disse medlemmer viser til at det har
vært bred politisk enighet om å opprettholde støtten til norsk selfangst, jf.
også Stortingets behandling av Sjøpattedyrmeldingen, St.meld. nr.
46 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 156 (2009–2008).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at når regjeringen nå, med støtte
fra Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å avvikle all støtte
til næringen, vitner det om uforutsigbar næringspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. 2 S (2014–2015) der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge
12 mill. kroner for å videreføre støtten til norsk selfangst.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å
opprettholde tilskuddet til selfangst med 12 mill. kroner. Dette
medlem reagerer på at regjeringen har valg å kutte hele tilskuddet
til selfangst. Resultatet vil trolig være at den norske selfangstnæringen
legges ned. Kristelig Folkeparti ønsker å sikre videre norsk selfangst,
og mener det derfor vil være behov for å opprettholde bevilgningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 12
mill. kroner til å opprettholde tilskuddet til selfangst.
Dette medlem registrerer at flertallspartiene ikke
evnet å finne en løsning for selfangsten. Dette medlem frykter
at de fire partiene med dette har avsluttet Norges lange tradisjon
med selfangst. Dette medlem går ut fra at kuttet
i støtten vil bli godt mottatt i EU og registrerer at regjeringen
i mange saker legger større vekt på EUs syn enn på å ivareta norske
interesser.
Komiteen viser til at føringstilskuddet
skal bidra til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert
flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor
det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, samt bidra til en effektiv
gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut av overskuddsområder.
Føringstilskuddet er spesielt viktig for de minste fartøygruppene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at hvitfisknæringen står ved et veiskille, og mener det må tas
nye grep for å øke konkurransekraft, produktivitet og tilrettelegge
for mer innovasjon i hvitfisknæringen. Disse medlemmer vil
satse på fiskerinæringen, og viser til at Arbeiderpartiet i alternativt
budsjett og finansinnstillingen foreslår en egen hvitfisk-pakke
med tiltak for 10 mill. kroner. Pakken omfatter føringstilskudd,
markedsarbeid og tiltak for å bedre kvaliteten og jevnere tilgang
på råstoff.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å
styrke føringstilskuddet med 6,7 mill. kroner. Med dette ønsker
Kristelig Folkeparti å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen, og
sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 6,7
mill. kroner til føringstilskuddet. Føringstilskuddet er et av myndighetenes
virkemidler for å nå sentrale fiskeripolitiske mål. Hovedformålet er
«… å legge til rette for å kunne utnytte fiskeriressursene i områder
med mottaks- og/eller avsetningsproblemer», men i tillegg til å
være et distriktspolitisk virkemiddel, skal det bidra til å utnytte
ressursene i flere områder (Prop. 1 S (2009–2010), s 134). Dette
medlem mener derfor det er svært uheldig å kutte i dette
tilskuddet slik regjeringen foreslår.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte
ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 10
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 | H, FrP, KrF, V Budsjettforlik |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
917 | | Fiskeridirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 358 481 | 358 119
(-362) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 000 | 6 992
(-8) |
| | Sum utgifter rammeområde
10 | 944 081 | 943 711
(-370) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
3917 | | Fiskeridirektoratet | | |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 17 700 | 17 683
(-17) |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og
veiledning | 4 200 | 4 192
(-8) |
| | Sum inntekter rammeområde
10 | 1 103 000 | 1 102 975
(-25) |
| | Sum netto rammeområde
10 | -158 919 | -159 264
(-345) |