Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag
174,2 mrd. kroner fordelt med 145,2 mrd. kroner på programområde
10, Helse og omsorg, og 29 mrd. kroner på programområde 30, Stønad
ved helsetjenester.
Samlet foreslås om lag 16,7 mrd. kroner, eller 10,6
prosent, mer enn i saldert budsjett 2014. Forslaget tar høyde for
pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for
leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra dette, samt
overføring av om lag 5,67 mrd. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett i forbindelse med avvikling av kommunal medfinansiering
og flytting av enkelte andre oppgaver mellom departementene, foreslås
bevilgningsnivået økt reelt med om lag 3,2 mrd. kroner, eller om
lag 2,1 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2014. Realveksten fordeler
seg med om lag 1,4 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg
og om lag 1,8 mrd. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester.
Bevilgningsforslaget for programområde 10 er bl.a. påvirket av nedgang
i bevilgning til investeringslån til store sykehusbygg på til sammen
om lag 1 mrd. kroner som følge av prosjektframdrift og ferdigstilling
samt vel 300 mill. kroner i økt investeringstilskudd til heldøgns
omsorgsplasser knyttet til tilsagn gitt tidligere år. Av realveksten
på programområde 30 utgjør legemidler opp mot 1,3 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristin
Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone
Wilhelmsen Trøen, og fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos,
Harald T. Nesvik og Morten Wold, viser til at regjeringen
i sitt statsbudsjett for 2015 prioriterer helse- og omsorgssektoren,
og setter pasientens behov i sentrum. Gjennom økte bevilgninger
og nye løsninger for å øke valgfriheten og kvaliteten, vil helse-
og omsorgssektoren bli enda bedre. Regjeringen vil skape pasientens
helsetjeneste i dag, for å sikre et godt tilbud for alle i fremtiden.
Det er viktig at folk har tillit til at de kan
få rask og god behandling av god kvalitet. Kvaliteten i norske helse-
og omsorgstjenester er i hovedsak god, innenfor en rekke områder
har vi resultater vi kan være stolte av. Det skal vi bygge videre
på. Samtidig ser disse medlemmerat
det på viktige områder er behov for forbedringer og endringer. For
mye variasjon i kvalitet mellom ulike sykehus og kommuner vitner
om potensial for bedring.
Disse medlemmer viser til at
det gjennom flere år har utviklet seg et helsevesen der altfor mange
venter unødvendig lenge på behandling – ofte selv om ledig kapasitet
finnes. Lange ventetider kan gjøre at sykdommen forverrer seg, folk
blir sykmeldte og faller ut av arbeidslivet. Det skaper utrygghet.
For lange ventetider kan bli en tilleggsbelastning for pasienter
og pårørende. Å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet
venting for pasientene er en viktig målsetting.
Disse medlemmer ønsker ikke et
todelt helsevesen, der kun de som har økonomiske ressurser tilgjengelig
kan få mulighet til å kjøpe seg ut i køen for å få raskere behandling,
mens de som ikke har denne muligheten må vente tålmodig til de får
et behandlingstilbud ved offentlige helseinstitusjoner. Derfor mener disse
medlemmer at det offentlige, private og ideelle aktører
må samarbeide mer og bedre.
Disse medlemmer er opptatt av
at pasientenes rettigheter skal styrkes. Disse medlemmerer glad for at innføringen av reformen
fritt behandlingsvalg starter i 2015. Reformen skal redusere ventetidene,
øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene
til å bli mer effektive.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig at de som sitter nederst ved bordet skal prioriteres.
Dette gjelder rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Disse
medlemmer er glade for regelen om at psykisk helsevern og
tverrfaglig spesialisert rusbehandling hver for seg skal ha en større
årlig vekst enn somatikk, også kalt den gylne regel, ble gjeninnført
i 2014, og videreføres i 2015. Veksten måles blant annet gjennom
endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Disse medlemmer mener
gode helsetjenester er avhengige av å skape og ta i bruk ny kunnskap,
og omsette forskning til innovasjon og bedre praksis. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil styrke forskningen,
og benytte kvalitetsindikatorer, data og registre i større grad for
å bidra til mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet på tjenestene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har staket ut en ny retning og er glade for at flere
etterlengtede satsinger blir realitet.
Disse medlemmer ønsker å skape
pasientens helsetjeneste. Det handler om å sikre et møte med helse-
og omsorgstjenesten på alle nivåer, enten man er pasient, bruker
eller pårørende. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud.
Skal tilliten ivaretas må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i
bruk og pasientene gis en sterkere stemme i utviklingen av tjenestene.
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen med sitt statsbudsjett for 2015 prioriterer helse- og omsorgstjenestene
gjennom økt ressursbruk og bedre løsninger. Det vil gi flere mennesker
en enklere, tryggere og bedre hverdag. God helse handler om å mestre
hverdagen og de helseutfordringene som hører med. Vi skal legge
til rette for at vi gir helsepersonell de riktige verktøyene til
å gi pasienter, brukere og pårørende en større mulighet for å mestre
sin hverdag. Regjeringen viser vilje til å skape pasientens helsetjeneste.
Disse medlemmer viser til budsjettforliket som
Høyre og Fremskrittspartiet har inngått sammen med Venstre og Kristelig
Folkeparti, som ytterligere forsterker den sosiale profilen.
Disse medlemmerer
tilfredsemed at regjeringen vil redusere
unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene. Det
foreslås å styrke sykehusenes økonomi med 2022 mill. kroner sammenliknet
med saldert budsjett for 2014. Med dette legges det til rette for
en høy aktivitetsvekst sammenlignet med tidligere år, på 2,15 prosent.
Regjeringen har med dette lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen
i sine to første budsjetter, sammenlignet med hva den rød-grønne
regjeringen fikk vedtatt gjennom sine åtte år.
Disse medlemmer er glade for
at regjeringen fortsetter å følge Sundvolden-erklæringens løfte om
å ta alle gode krefter i bruk for å redusere unødvendig venting
og sørge for raskere behandling. Disse medlemmer viser
til at regjeringen starter innføringen av fritt behandlingsvalg
i 2015 i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene,
øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene
til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter styrkes, kjøp fra
private gjennom anbud økes og offentlige sykehus får økt frihet
til å behandle flere pasienter. Retten til fritt behandlingsvalg
vil gi pasienter som opplever lang venting i det offentlige, muligheten
til å velge seg til private og ideelle aktører med ledig kapasitet.
Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig
spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern samt innenfor enkelte
områder av somatikken. For neste år bevilges det 150 mill. kroner
til pasientbehandling for pasienter med rett til fritt behandlingsvalg.
Disse medlemmer vil peke på at
det fortsatt er mange som ikke møter opp til avtalt time på poliklinikk.
Dette er med på å forlenge ventetidene og fører til mer administrativt
arbeid og ineffektivitet. Disse medlemmer støtter
derfor regjeringens forslag om økt gebyr ved manglende oppmøte.
Dette vil bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og kortere ventetider
for pasientene. Disse medlemmer mener det er riktig
at rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser skal kunne skjermes,
gjennom at det spesifiseres at det skal utvises skjønn overfor disse
pasientgruppene. Disse medlemmer viser videre til
at dette vil bidra til å understøtte det arbeidet som gjøres i helseforetakene
for at pasientene skal få enklere kontakt med helsetjenesten. Dette gjelder
blant annet å ta i bruk digitale verktøy som helsenorge.no. De regionale
helseforetakene er bedt om å iverksette bedre rutiner for innkalling
og påminnelse, blant annet gjennom SMS-varsling, og bedre tilgjengelighet
for endring av timeavtale.
Disse medlemmer viser til at
gode, funksjonelle og moderne sykehusbygg og moderne medisinsk-teknisk
utstyr er viktig for å gi pasientene et godt og likeverdig helsetilbud,
og for å sikre at ansatte har gode arbeidsforhold. Disse
medlemmer er fornøyd med at det foreslås å gi lånerammer
til Helse Bergen til utbygging av fase 2 av nytt barne- og ungdomssenter
ved Haukeland universitetssykehus, og til Sykehuset i Vestfold for
gjennomføring av Tønsbergprosjektet, som innebærer fullføring av
somatikkutbyggingen ved sykehuset i Tønsberg, samt erstatningsbygg
for sykehuspsykiatrien. Disse medlemmer vil påpeke
at med dette er lån innvilget til alle foreliggende prosjekter.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av at helseforetakene får et handlingsrom til å foreta fornuftige
økonomiske valg med hensyn til leie eller eie bygg eller utstyr. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at helseforetakene fra
2015 vil bli gitt økt fleksibilitet knyttet til å inngå langsiktige
leieavtaler og at helseforetakenes vedtekter vil gi åpning for å
inngå leieavtaler for inntil 100 mill. kroner per avtale.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen satser på IKT og modernisering i dag for å løse fremtidens
utfordringer. IKT gir oss nødvendige verktøy for å skape pasientens
helsetjeneste, en moderne helse- og omsorgstjeneste hvor ventetidene
går ned og kvaliteten går opp og der nødvendige helseopplysninger
følger pasienten sømløst gjennom helse pasientforløpet. Dette krever
gode IKT-løsninger både for helsepersonell og for pasienter og brukere. Disse
medlemmer viser til at modernisering er et viktig satsingsområde
i vår regjeringsplattform, og innenfor helse- og omsorgssektoren
er utvikling av IKT et høyt prioritert område. Budsjett for 2015
til det nasjonale arbeidet med IKT i helse- og omsorgssektoren er
på om lag 390 mill. kroner, en styrking på over 80 mill. kroner
sammenliknet med fjorårets budsjett.
Disse medlemmer mener dagens
regjeringspartier har vært pådriverne for en bedre kreftomsorg.
Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg
behandling. Pasienter skal ikke være kasteballer fordi systemet
ikke tilpasser seg. Det er systemet som skal tilpasse seg pasienten.
Regjeringspartiene ønsker å flytte makt til pasienten. Disse
medlemmer er tilfreds med at det i 2015 innføres standardiserte
pakkeforløp for kreftbehandling. Gode pasientforløp på kreftområdet
skal hindre unødvendig venting på utredning, behandling og oppfølging. Disse
medlemmer viser til at det i løpet av 2014 innføres tverrfaglige
diagnosesentre i alle regioner, som vil sikre raskere diagnostisering
av pasienter med mistanke om kreft. Disse medlemmer vil
også vise til det viktige arbeidet med å bedre samarbeidet med sykehus
og fastleger.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen vil øke kapasiteten og styrke kvaliteten i pleie- og
omsorgssektoren. Norge venter en stor økning i antall eldre, og
er et resultat av at velferdssamfunnet Norge har nådd et mål om
økt levealder i befolkningen.
Disse medlemmer mener omsorgstjenesten er
til for pasienter og brukere, og skal bidra til at hver enkelt får
mulighet til å leve et aktivt og godt liv. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at brukerassistert personlig assistanse (BPA)
blir rettighetsfestet for brukere med store, langvarige behov opp
til fylte 67 år, fra og med 2015. Dette vil være med på å forhindre
en ulik praktisering av ordningen mellom kommunene og sikre at alle
med et slikt behov får muligheten til BPA uavhengig av hvilken kommune
vedkommende er bosatt i.
Disse medlemmer viser til at
en verdig eldreomsorg alltid har vært viktig for regjeringspartiene. Disse
medlemmer merker seg at politikken som har blitt ført i
regjeringens første år, har virket. Etter regjeringens betydelige
styrking av investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser har
vi sett at søknader fra kommunene øker. Det er disse medlemmer tilfreds
med, og er glad for at regjeringen fortsetter arbeidet med å bedre
kvaliteten og kapasiteten i omsorgstjenestene. Det økonomiske løftet
vil gjøre det mulig for flere å bo hjemme lenger, og leve aktive
og selvstendige liv, med individuelt tilpassede tjenester, trygghet
og verdighet.
Disse medlemmerviser
også til at regjeringen vil utrede lovfestet rett til heldøgns pleie
og omsorg, og ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering
av omsorgstjenesten. For å sikre likeverdighet vil regjeringen at
staten skal ta større økonomisk ansvar for å sikre større kapasitet
og kvalitet i omsorgstjenestene. Det foreslås å styrke investeringstilskuddet
til heldøgns omsorgsplasser med 199 mill. kroner i 2015 som første
års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 plasser. Kommunene
gis i tillegg 300 mill. kroner i forbindelse med rettighetsfesting
av brukerstyrt personlig assistanse.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen vil styrke satsingen på tilbudet til personer med demens,
og legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud. Disse
medlemmer er opptatt av at de siste årene av livet må ha
et meningsfylt innhold, også for mennesker som rammes av demens
og andre lidelser. Disse medlemmer er glad for at
regjeringen foreslår å bevilge 62 mill. kroner til 1 070 nye dagaktivitetsplasser
for hjemmeboende personer med demens i 2015. Disse medlemmer er
videre svært fornøyd med at arbeidet med Demensplan 2020 er i gang,
og at pasienter og pårørende skal delta aktivt i arbeidet med planen. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av kompetanse og er
derfor tilfreds med at regjeringen vil legge en plan for rekruttering
og kompetanseheving i omsorgstjenestene gjennom Kompetanseløftet
2020. Disse medlemmer er fornøyd med at det i budsjettet
for 2015 er omdisponert totalt 12,5 mill. kroner til et lønnstilskudd
til mastergradsutdanning i avansert klinisk sykepleie rettet inn
mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer merker seg at
det i dag er betydelige mangler i kunnskapsgrunnlaget knyttet til aktivitet
og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer er
derfor glad for at det foreslås å utvikle et register for kommunale
helse- og omsorgstjenester, og at det er bevilget 30 mill. kroner til
utvikling av dette. Registeret vil, sammen med pasientenes egne
erfaringer og synspunkter, gi et godt grunnlag for å forbedre helse-
og omsorgstjenestene. Dette er en oppfølgning av strategien Helse
og Omsorg 21.
Disse medlemmer merker seg at
mange i de svakeste pasientgruppene ikke får god nok og rask nok
hjelp. Disse medlemmer er derfor særlig tilfreds
med at regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor rusavhengige
og mennesker med psykisk sykdom. Disse medlemmer mener
at den beste hjelpen vi kan gi, er den hjelpen vi gir før problemene
vokser seg store. Disse medlemmer vil vise til at
regjeringen satser på kommunene fordi vi vet at et stort antall
av innleggelsene i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom
tilbudet hadde vært bedre i kommunene. Disse medlemmer er
derfor svært glad for at regjeringen vil bygge opp lett tilgjengelige
lavterskeltilbud der folk bor. Det flytter også makt til pasienten.
I budsjettet for 2015 får kommunene ytterligere 200 mill. kroner
til å styrke deres arbeid med rus og psykisk helse, hvorav 100 mill.
kroner av disse er øremerket. Rekrutteringstilskuddet for 2015 gir
rom for rekruttering av om lag 40 nye psykologstillinger i kommunene
i 2015.
Disse medlemmer er tilfreds med
regjeringens offensive satsing på barn og unges helse gjennom styrking
av skole- og helsestasjonstjenesten. For denne regjeringen er det
viktig at barn og unge sikres lik tilgang til viktige helsetjenester.
Tilbudet til barn og unge i kommunene er ulikt dimensjonert, og disse
medlemmer mener det er viktig at kommunene selv innretter
tjenesten slik at en sikrer bedre tilgjengelige og tverrfaglige
tjenester til barn og unge. Disse medlemmer mener
skolehelsetjenesten og helsestasjonene er en viktig forebyggende
tjeneste. Regjeringen bevilger 200 mill. kroner til å bedre skolehelsetjenesten
og helsestasjonene, og disse medlemmer viser til
budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet har inngått med
Kristelig Folkeparti og Venstre med enighet om en ytterligere økning
av kommunerammen på 70 mill. kroner som er begrunnet i flere stillinger
i skole- og helsestasjonstjenesten. I tillegg fremgår det av budsjettforliket
at det skal bevilges 5 mill. kroner til å etablere Sex og samfunn-sentre
i samarbeid med helsestasjon for ungdom.
Disse medlemmer mener alle skal
ha tilgang til likeverdige helsetjenester. Det betyr også tilgang
på nye og effektive legemidler.
Disse medlemmer mener det er
svært positivt at regjeringen foreslår å øke bagatellgrensen fra 5
mill. kroner til 25 mill. kroner. I henhold til dagens regelverk
skal ikke forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel innvilges
uten Stortingets samtykke dersom det vil lede til en utgiftsvekst
for folketrygden som overstiger 5 mill. kroner. Den lave bagatellgrensen
har vært til hinder for å få på plass flere nye og innovative legemidler
til pasientenes beste. Disse medlemmer viser til
at regjeringspartiene lenge har vært pådrivere for å øke bagatellgrensen.
I 2005 sto et flertall i Stortinget bak kravet om å heve bagatellgrensen.
Siden har det ikke skjedd noe i saken. Det at regjeringen nå øker
bagatellgrensen er av stor betydning for pasientene. Mange medisiner
som er godkjente av helsefaglige myndigheter og blir vurdert som
helseøkonomisk lønnsomme, har blitt rammet av bagatellgrensen og
har ikke kommet pasientene til gode. En heving av denne grensen
til 25 mill. kroner vil føre til at flere legemidler kan bli raskere tilgjengelig
for pasientene.
Disse medlemmer mener det offentlige spiller
en viktig rolle i å legge til rette for en god folkehelse. Livsstilssykdommer
blir en stadig større utfordring for helsetjenesten og for samfunnet. Disse medlemmer er
derfor glad for at regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet
og inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.
Å leggetil rette for at eldre kan stå
lenger i arbeidslivet og delta i samfunnet er en viktig del av satsingen
på folkehelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil satse på aktive eldre, og gi arbeidet med livsstilsendring en
ny og positiv vinkling. Disse medlemmer viser videre
til at mye av det som virker inn på folkehelsen skjer utenfor helsesektoren.
Hvis vi skal møte utfordringene når det gjelder folkehelse, krever
det derfor innsats fra en rekke sektorer. Vi trenger et bredt samarbeid
mellom offentlige, private og frivillige aktører. Det er særlig
viktig å styrke det forebyggende arbeidet overfor barn og unge. Disse
medlemmer viser til den nevnte satsingen på skole- og helsestasjonstjenesten
som regjeringen foreslår i sitt budsjett for 2015, og til økningen av
midler for å styrke det kommunale arbeidet med rus og psykisk helse.
Disse medlemmer mener psykisk
syke pasienter møtes best av helsepersonell, ikke politiet. Det
at politiet henter en psykisk syk pasient og dermed blir det første
møtet med helsevesenet, skaper dårlige forutsetninger for videre
behandling. Regjeringen har som mål å etablere en verdig og helsefaglig
god transporttjeneste, hvor politi kun bistår når det er nødvendig
av sikkerhetsmessige årsaker. Disse medlemmer er
tilfreds med at regjeringen vil bedre tilbudet til transport av
psykisk syke personer som må innlegges akutt, og merker seg at de
fire regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere prosjekter
med midler fra regjeringen for å sikre en transporttjeneste med
verdighet for brukere og pårørende, høy faglig kompetanse og en
helhetlig tjeneste med kommunale tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad
og Freddy de Ruiter, viser til at Arbeiderpartiets helsepolitikk
er forankret i en solid satsing på tidlig innsats og det viktige
folkehelsearbeidet som gjøres i alle samfunnssektorer. Arbeiderpartiet
mener forebygging blant barn og unge er en av de viktigste helseinvesteringene
vi som samfunn kan gjøre. Vårt mål er flest mulig gode leveår for
alle og reduserte sosiale helseforskjeller i Norge.
Disse medlemmer mener det er
behov for betydelige løft i helsetjenestene i årene som kommer. Vi
blir eldre, og vi blir flere. Det vil kreve økte ressurser. Derfor
mener disse medlemmer at helsesatsingen i regjeringens
forslag til statsbudsjett er skuffende, både i forhold til hva regjeringen
selv har lovet, og også i forhold til hva som er behovene ute i helsetjenesten.
Dette er ikke slik fordi regjeringen ikke har penger, men fordi
regjeringen prioriterer pengene feil. Med regjeringens opplegg får
den rikeste prosenten av Norges befolkning mer i skattekutt i 2015
enn veksten i alle sykehusene til sammen.
Disse medlemmer mener at dersom
du blir syk, skal du være trygg på at en av verdens beste helsetjenester
står klar til å hjelpe deg. Ventetidene for sykehusbehandling må
reduseres gjennom kapasitetsøkning, bedre organisering, bedre forebygging
og bedre samhandling med kommunene. Norske sykehus skal ligge i
front i verden når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger
og ny teknologi. Store fremskritt gir håp og nye muligheter. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gjennom sterke offentlige
sykehus og god finansiering vil sette sykehusene i stand til å satse
på og ta i bruk nye behandlinger, nye metoder og å investere i IKT
og medisinsk-teknisk utstyr. Egenbetalinger skal holdes lave, slik
at vi sikrer helsetjenester for alle.
Disse medlemmer mener det viktigste
folkehelsearbeidet handler om det som gjøres før folk blir syke,
der hvor folk lever livene sine: i barnehagen, i skolen, i arbeidslivet,
på fritidsarenaer og der folk bor. Vi må samarbeide med frivilligheten
og med lokalsamfunnet. Og vi må innrette samfunnet slik at det blir
lett å gjøre sunne og helsefremmende valg – hver dag, i alle faser
av livet. Vi vet også at gode nabolag, gode møteplasser og mulighet
til kulturopplevelser og et aktivt liv, fremmer trivsel og er helsebringende.
Forebygging er avgjørende, og vi må starte med tiltak rettet mot
barn og unge.
Disse medlemmer understreker
at alle har ansvar for egen helse, men fellesskapet har også ansvar
for alles helse. En god folkehelsepolitikk må favne menneskers både
fysiske og psykiske helse. Skal vi lykkes med forebygging, trengs
en bred mobilisering for folkehelsen. Vi har satt oss djerve mål. Norge
skal være ett av de tre landene i verden med høyest levealder. Vi
skal jobbe for å redusere helseulikhet og for å legge til rette
for at folk kan ha flere leveår med god helse. Og vi må skape et
samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Disse medlemmer viser til at
vi i Norge har opplevd store forbedringer i helse og levealder.
Men bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse
er god, skjuler det seg store forskjeller i sykelighet og dødelighet.
Ikke minst ser vi at helseforskjeller er nært knyttet til forhold
som utdanning og økonomi. Selv om Norge er et land med små økonomiske
forskjeller, så finner vi de tydeligste sosiale forskjellene nettopp
innen helse. Vi har kunnskap og virkemidler til å møte disse utfordringene.
Det er godt dokumentert at det er de brede tiltakene som treffer
alle, som virker best. God fordelingspolitikk er god folkehelsepolitikk.
Kommunene skal løse mange oppgaver i årene som
kommer, og har behov for en forutsigbar og trygg økonomi. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
statsbudsjett øker kommunesektorens frie midler med 2,3 mrd. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag. En fortsatt styrket kommuneøkonomi er
nødvendig for å opprettholde gode og trygge kommunale helse- og
omsorgstjenester og få til effektiv forebygging.
Forebygging blant barn og unge er en av de viktigste
helseinvesteringer vi som samfunn kan gjøre. Disse medlemmer støtter
regjeringens økte satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjoner.
Tidligere erfaringer har imidlertid vist at penger til dette formålet
som bevilges som frie midler, ikke i tilstrekkelig grad brukes til
helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Arbeiderpartiet vil derfor
øremerke satsingen på 200 mill. kroner til skolehelsetjeneste og
helsestasjoner som start på en opptrappingsplan. Med dette vil vi
sikre en reell opptrapping av det forebyggende helsearbeidet blant
barn og unge.
Disse medlemmer ser videre på
Samhandlingsreformen som et viktig verktøy for et vellykket habiliterings-
og rehabiliteringstilbud til landets innbyggere. Vi er avhengige
av et godt samarbeid mellom kommuner og helseforetak for å kunne
gi et faglig godt, koordinert og målrettet tilbud. Disse medlemmer støtter
derfor regjeringens forslag til bevilgninger for 2015 og den varslede
opptrappingsplanen for rehabilitering. Det er viktig at kommunene
har tilstrekkelige økonomiske muligheter til å lage et godt tilbud
til den enkelte innbygger. Dette sikres gjennom en robust kommuneramme. Disse
medlemmer mener det er viktig at tjenestene tilbys og ytes
nærmest mulig brukerens vante miljø.
Disse medlemmer mener at regjeringens avvikling
av den kommunale medfinansieringen av Samhandlingsreformen er et
skritt i feil retning. Ved å overføre 5,7 mrd. kroner fra kommunerammen
til sykehusrammen fjerner regjeringen kommunens insentiv til å tenke
forebygging og til å bygge opp tilbud nærmere der folk bor. Ordningen
skulle stimulere til innføring av folkehelsetiltak, og kommuner
som til nå har gjort en svært god innsats, blir fratatt sin belønning.
Samtidig mener disse medlemmer at det er snakk om
et for stort beløp til å kunne flyttes mellom sektorer fra år til
år. Dette skaper uforutsigbarhet for kommunene, sykehus og andre
forebyggende aktører. Disse medlemmer tar følgelig regjeringens
forslag til etterretning.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har lagt frem en
samlet pakke for bedre folkehelse, hvor det blant annet settes av
100 mill. kroner til gjeninnføringen av frukt og grønt i ungdomsskolen
og 40 mill. kroner til en pott med søkbare midler for å stimulere
til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene,
for å starte innføringen av én times fysisk aktivitet i skolen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har foreslått å omdisponere 15,7 mill. kroner fra frivillige
organisasjoners arbeid for fysisk aktivitet til kommunalt utviklingsarbeid. Disse
medlemmer viser videre til at Norges Idrettsforbund (NIF) har
mottatt og fordelt midler fra den opprinnelige potten siden 2009
og har benyttet dem til tiltak koordinert av idrettskretser og særforbund,
for å fremme økt fysisk aktivitet blant skolebarn, inaktive ungdom og
voksne, og utsatte grupper over hele landet. Disse medlemmer mener
at vi som samfunn gjennom felles innsats med idretten har fått svært
mye ut av pengene, og at det er riktig å fortsette samarbeidet med
idretten på dette feltet. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn
har gått inn for å reversere omdisponeringen, for blant annet å
videreføre samarbeidet med idrettskretsene gjennom NIF.
Disse medlemmer er positive til
regjeringens videreføring av satsing på omsorgstjenestene. Samtidig
er disse medlemmer bekymret for hvordan en sviktende
skatteinngang og et moderat inntektsopplegg for kommunene for 2015
skal garantere for at løftene vil bli satt ut i live til beste for
våre eldre. Mange kommuner vegrer seg for å bygge, fordi de vet
at det er driften som koster. Disse
medlemmer mener vi må tenke nytt og alternativt rundt utbyggingen
av eldreomsorgen for best å ivareta de eldres helse gjennom en god
nok organisering og en god nok kvalitet som er tilpasset morgendagens
omsorg. Det må legges til rette for et omsorgstilbud som i større
grad er tilpasset den enkeltes behov, og en omsorgstjeneste som
sikrer eldre et verdig liv, respekt, valgmuligheter og privatliv.
Ved å satse på forebygging vil flere utsette eller unngå å få alvorlige sykdommer,
og de som trenger hjelp vil få bedre oppfølging. En styrket kommuneøkonomi
er en forutsetning for dette.
Disse medlemmer viser til at
et enstemmig Storting har gått inn for satsing på nye dagaktivitetsplasser
og arbeidet med Demensplan 2020, og mener det er avgjørende at regjeringen
følger opp dette. Disse medlemmer understreker også
viktigheten av at regjeringen legger til rette for å ta i bruk velferdsteknologi
som vil kunne bidra til at flere får hjelp, men også at hjelpen
blir bedre.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil i sitt alternative statsbudsjett videreføre
ordningen «Den kulturelle spaserstokken». 387 kommuner benyttet
seg av ordningen i 2014, og den er svært populær. Ordningen omfatter
kunst- og kulturprosjekter for eldre innenfor ulike sjangre og uttrykk,
i og utenfor omsorgssektoren, og gir eldre mennesker kunstneriske
og kulturelle opplevelser som har stor verdi for eldres livsglede
og folkehelse.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen i forrige regjeringsperiode innførte gratis
tannkontroll for alle eldre over 75 år. Disse medlemmer viser
også til at om lag 34 000 personer 75 år og eldre benyttet seg av
ordningen med gratis tannhelsekontroll fra den ble innført 1. juli
2013 og frem til den ble opphevet av den nye Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
1. januar 2014. Disse medlemmer var, og er fortsatt,
sterkt kritisk til at ordningen ble opphevet. Disse medlemmer viser
til at mange eldre har problemer med å ta vare på tennene når helsen
svikter, at dårlig tannhelse hos eldre kan få store konsekvenser
for deres livskvalitet og helse, og at en del legemidler mange eldre
benytter, kan øke risikoen for tannsykdom. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne
bakgrunn har gått inn for å gjeninnføre gratis tannhelsekontroll
for dem over 75 år fra 1. juli 2015.
Disse medlemmer mener
at det gjennom mange år er bygget opp et godt helsetilbud i sykehusene
med høy kvalitet over hele landet. Vi behandler stadig flere, ventetidene
har gått ned de siste årene, og kvaliteten økes. Norge har gode
resultater innen flere typer behandling og har kommet godt ut i
internasjonale sammenligninger av kreftoverlevelse etter brystkreft
og livmorhalskreft og på overlevelse av hjerneslag og hjerteinfarkt.
Samtidig står helsetjenesten overfor store utfordringer fremover,
og fortsatt er det mye som må bli bedre.
Disse medlemmer viser til at
minst to millioner mennesker, eller cirka 40 prosent av befolkningen,
var i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2013. Det ble gjennomført
nesten én million innleggelser med til sammen 5 millioner oppholdsdøgn. Det
ble utført over 8 millioner dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner,
og nesten 1,8 millioner offentlig finansierte spesialistkontakter
innen somatisk sektor ble utført av private avtalespesialister.
I framtida vil stadig flere tilstander kunne behandles, og når folk
lever lenger, vil flere av oss få behov for avanserte helsetjenester.
Det stiller stadig større krav til helsetjenesten.
Disse medlemmer mener norske
pasienter fortjener et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det
beste i verden. Arbeiderpartiet vil investere i fellesskapets sykehus.
Målet er å øke kvaliteten, behandle flere og styrke pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener
at sterke offentlige sykehus er avgjørende for å sikre gode helsetjenester
til alle i et langstrakt Norge. Disse medlemmer mener
videre at arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene
styrker kvaliteten i pasientbehandlingen.Disse
medlemmer vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud,
som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Disse
medlemmer mener også at lave egenandeler sørger for at det er
medisinske behov og ikke personlig økonomi, som avgjør hva slags
hjelp man får.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har økt innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 40 til 50 prosent.
Arbeiderpartiet mener at denne økningen kan gi feil insentiver og
blant annet bidra til at somatiske pasienter blir uforholdsmessig
«lønnsomme» sammenlignet med pasienter som behandles for rus eller
psykiske lidelser. Arbeiderpartiet ønsker å holde ISF stabilt på
40 prosent.
Disse medlemmer viser videre
til at både Arbeiderpartiet og nåværende regjeringsparti Høyre før
valget høsten 2013 lovet å øke driftsbevilgningene til sykehusene
med 12 mrd. kroner (ikke iberegnet investeringslån, pensjon og budsjettekniske
endringer). Måloppnåelse må måles på statsbudsjettet for 2017 sammenlignet
med statsbudsjettet for 2013, i 2013-kroner. Opptrappingen skal
skje gradvis, og det ble bevilget en økning på 2,7 mrd. kroner i
2014 sammenlignet med 2013. Disse medlemmer mener at
det er et sterkt behov for en videre opptrapping, i tråd med lovnadene
fra valgkampen. Befolkningen øker, og det vil være en alderssammensetning
med et økt antall eldre de neste ti årene. Det vil gi økte behov for
spesialisthelsetjenester. Opprustningen må skje nå, og disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
statsbudsjett på denne bakgrunn har gått inn for en økning på om
lag 1,2 mrd. kroner til spesialisthelsetjenesten ut over regjeringens
forslag som betyr en samlet vekst i sykehusbudsjettet på nærmere
3,2 mrd. kroner for 2015. Økningen inkluderer følgende satsinger:
Disse medlemmer understreker
at unødige ventetider medfører engstelse og forsinkelser i arbeids-
og familieliv for mange pasienter. Lange ventetider kan også forverre
tilstanden for pasienter med uavklarte tilstander, da symptomer
og plager kan være like alvorlige ved mindre farlige tilstander.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å innføre den nye prestisjereformen Fritt behandlingsvalg
i 2015 på tross av at Helse- og omsorgsdepartementet tydelig advarer
mot reformen i statsrådens høringsnotat. Ifølge departementet er
dette en lite kostnadseffektiv måte å anskaffe helsetjenester på
sammenlignet med dagens anbud, og høringsuttalelsene er tydelige
på at dette vil være en komplisert reform for pasientene med liten
merverdi. Regjeringen har ikke klart å fremskaffe noen regnestykker
for bruk og kostnad av reformen, men av statsbudsjettet fremgår
det at av de foreslåtte 170 mill. kroner vil hele 20 mill. kroner
gå til byråkrati.
Disse medlemmer er kritisk til
reformen og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
på denne bakgrunn heller vil bruke 140 mill. kroner til å øke bruken
av kveldsåpne poliklinikker. For videre å stimulere til smartere
organisering ved de offentlige sykehusene går Arbeiderpartiet samtidig
inn for å sette av 40 mill. kroner til en «ventetidspott» for pilotprosjekter
ved sykehus som arbeider med konkrete mål om ventetidsreduksjon,
jf. Dokument 8:62 S (2013–2014).
Disse medlemmer mener det er
behov for en sterkere satsing på å ta i bruk nye behandlinger og å
investere i IKT og medisinsk-teknisk utstyr enn hva regjeringen
har lagt opp til i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne
bakgrunn går inn for å styrke bevilgningen til nye behandlingsmetoder,
IKT og medisinsk-teknisk utstyr med 500 mill. kroner. Sykehusene
avgjør selv bruken av disse midlene med mål om å gi et mest mulig
fremtidsrettet tilbud til pasientene.
Disse medlemmer mener medisinsk
forskning er en avgjørende del av god og moderne sykehusdrift. Regjeringen
foreslår ingen økning på dette feltet for 2015. Disse medlemmer mener
det er behov for fortsatt styrking, og disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne
bakgrunn går inn for en økning på 100 mill. kroner til medisinsk
forskning i 2015, som kommer i tillegg til økningen som ble foreslått
fra den rød-grønne regjeringen og senere vedtatt i Stortinget for
2014.
Disse medlemmer er opptatt av
det gode arbeidet som skjer ute i mange sykehus for økt pasientsikkerhet,
og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
går inn for 10 mill. kroner ekstra til dette arbeidet for 2015.
Midlene er ment å styrke sykehusenes arbeid innenfor rammen av Nasjonalt
program for pasientsikkerhet.
Disse medlemmer støtter regjeringens
arbeid med utvikling av pakkeforløp ved kreft. Det er positivt at
Solberg-regjeringen følger opp kreftstrategien fra Stoltenberg II-regjeringen.
Arbeidet ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen og er viktig
i arbeidet for riktig og rask diagnose og behandling for norske
kreftpasienter.
Disse medlemmer viser samtidig
til at protonbehandling og annen partikkelterapi tas i bruk i stadig
flere land for å gi bedre og tryggere kreftbehandling, særlig av
barn. Det er behov for å komme i gang med bygging av norske sentre
i 2015 og å kjøpe behandling i utlandet frem til de nye sentrene
er på plass. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å
bevilge 50 mill. kroner ekstra til protonbehandling og annen partikkelterapi
i 2015.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for legespesialister i Norge, samtidig som det står
flere kvalifiserte norske leger i kø for å starte spesialistutdanningen
med turnustjeneste. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn
går inn for 50 mill. kroner for å øke opptaket av turnusleger i
2015.
Disse medlemmer støtter regjeringens
satsing på rusbehandling og psykisk helse. Disse medlemmer er
opptatt av forebygging og ser det som positivt at regjeringen øker
kommunerammen med mål om en ny opptrappingsplan for rusfeltet, og at
det satses videre på psykologer i kommunen. Det er behov for å styrke
rusbehandlingen.
Disse medlemmer mener samtidig
det er bekymringsfullt at ventetidstallene for september 2014 er
høyere enn for september 2013. Disse medlemmer merker
seg også at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2015 ikke
går inn for å kompensere helårseffekt av økt antall rusbehandlingsplasser
i spesialisthelsetjenesten som ble anskaffet i 2014 etter forslag
fra den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer mener
dette kan svekke satsingen, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å øke bevilgningen til
helseregionene med 160 mill. kroner for å bidra til fortsatt styrking
av rusbehandlingen.
Disse medlemmer viser videre
til studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHOT, som viser at
19 prosent av studentene rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager.
Studentene har organisert psykisk helsehjelp i regi av sine samskipnader,
og finansierer helsetjenesten i stor grad via semesteravgiften. Disse
medlemmer viser til at flere helseforetak allerede i dag
likevel gir støtte til samskipnadene for å ansette egne psykologer. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
på denne bakgrunn går inn for at det settes av 10 mill. kroner til
helseforetakene for å øke kapasiteten i studentenes helsetjeneste
gjennom å styrke helseforetakenes psykologsamarbeid med studentsamskipnadene.
Bevilgningen kommer i tillegg til forslag om 5 mill. kroner på Kunnskapsdepartementets
budsjettområde. Det foreslås at de største studiebyene, Oslo, Bergen,
Trondheim, Tromsø og Stavanger, prioriteres først.
Disse medlemmer viser også til
at Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har utført en undersøkelse
over kvinners situasjon i fengsel, som viser at seks av ti er blitt
utsatt for seksuelle overgrep som voksne, og av disse er fire av
ti også blitt misbrukt som barn. Mange kvinner har store traumer
forbundet med overgrep og vold. Det er viktig at disse traumene
behandles av spesialister så tidlig som mulig, og at man også hjelper
kvinnene med å ivareta egne barn. Det er manglende tilgang på psykologtjenester i
fengsel. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å
bevilge 7,8 mill. kroner for å få flere psykologer tilknyttet spesialhelsetjenesten
inn til kvinner i fengslene.
Disse medlemmer viser til at
SAMDATA er en årlig analyse fra Helsedirektoratet som viser hvor godt
ressursene utnyttes, og hvilke tjenester befolkningen bruker. Årets
rapport viser utviklingen i et ti-års perspektiv og er den mest
omfattende analysen av spesialisthelsetjenestens ressurser, ressursbruk
og resultater i Norge.
Disse medlemmer vil peke på at
analysen viser at spesialisthelsetjenestens samlede produktivitet
og effektivitet har økt under den rød-grønne regjeringen. De siste
ti årene har det vært en dreining fra døgnopphold mot flere dagbehandlinger
og polikliniske behandlinger, samt en betydelig nedgang i liggetid.
Slik får sykehusene økt pasientgjennomstrømning og får behandlet
flere. Disse medlemmer merker seg at produktiviteten
i somatisk spesialisthelsetjeneste har økt med nær fem prosent fra
2009 til 2013. Utviklingen drives av en vekst i aktiviteten på drøyt
fem prosent fulgt av stabile kostnader uten at Stortinget har vedtatt
særskilte effektiviseringskrav.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen på tross av at denne rapporten viser at det allerede
er gjennomført betydelig effektivisering, foreslår et omfattende
ytterligere effektiviseringskrav på totalt 625 mill. kroner i 2015
i tillegg til den effektivisering som allerede og er i gang. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
statsbudsjett går inn for å reversere effektiviseringskravet på
625 mill. kroner i 2015. Dette medfører at det ikke kan tilbakeføres
590 mill. kroner, med en nettoeffekt på 35 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen legger opp til å inkludere nye oppgaver inn i sykehusrammen
uten økonomisk kompensasjon til sykehusene. Dette vil gi sykehusene
en mer anstrengt økonomi og gjør at beregnet aktivitetsvekst ikke
er realistisk. Disse medlemmer viser til at rituell omskjæring
(9,1 mill. kroner), ME-sentre (20 mill. kroner) og overtatt finansieringsansvar
for enkelte revmatismemedisiner (20 mill. kroner) er lagt inn i sykehusrammen
uten tilsvarende økt bevilgning til sykehusene. I realiteten blir
disse endringene dermed kutt i den øvrige sykehusrammen. Disse
medlemmer mener det må kompenseres for dette, og viser til
at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn
går inn for å øke bevilgningene til helseforetakene med 49,1 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at også bevilgningen til den nye medisinen mot føflekkreft, Ipilimumab,
er fjernet fra statsbudsjettet, uten at det er lagt inn tilsvarende
midler på andre poster. Dette skaper usikkerhet for pasientene.
De regionale helseforetakene har besluttet at de vil tilby denne
medisinen, og det er derfor uansett behov for fortsatt å bevilge
en tilstrekkelig sum til fortsatt behandling. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne
bakgrunn går inn for å bevilge 110 mill. kroner ekstra til helseregionene
for fortsatt å kunne tilby Ipilimumab og videreføre den viktige
forskningen på feltet uten at det må gjennomføres tilsvarende kutt
i annen sykehusbehandling.
Disse medlemmer viser deretter
til at regjeringen foreslår å kutte i laboratorietjenester for 2015 med
60 mill. kroner. Laboratorietjenester er avgjørende for god pasientbehandling,
og kuttet er dårlig begrunnet. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett derfor går
inn for at kuttet reverseres.
Disse medlemmer viser til at
endringer beskrevet i dette avsnittet til sammen beløper seg til 254,1
mill. kroner, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å bevilge tilsvarende
beløp for å kompensere for dette.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for 30
mill. kroner årlig i tre år til et prosjekt for å bidra til omstilling
og ny aktivitet i Rjukan, etter at helse- og omsorgsministeren vedtok
en nedbygging av Rjukan sykehus. Siden nedbyggingen knytter seg
til arbeidsplasser innen helse, bør prosjektet i hovedsak være rettet
inn mot ny helserettet aktivitet, for eksempel til tiltak for å
redusere ventetid for utvalgte pasientgrupper i helseregionen. I
tillegg er det et mål at prosjektet bidrar til varige arbeidsplasser
og gode spesialisthelsetilbud for befolkningen i Rjukan og nærliggende
områder.
Disse medlemmer poengterer at
midlene bevilges til Helse Sør-Øst som skal lede prosjektet i tett
samarbeid med Tinn kommune, Telemark fylkeskommune, Sykehuset Telemark
og Innovasjon Norge. Prosjektet bør benytte seg av erfaringene fra
det nasjonale pilotprosjektet ved Nordfjordeid lokalsykehus og søke
å benytte seg av relevante nasjonale midler fra for eksempel HelseOmsorg21
og Raskere tilbake.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å øke gebyr ved manglende oppmøte fra 320 til
640 kroner. Dette høye beløpet er usosialt, og det er meget sammensatte
årsaker til at pasienter ikke møter eller kommer for sent til avtalte
timer. Disse medlemmer går imot økningen og viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn
går inn for å bevilge 30 mill. kroner til sykehusene, for å holde
egenandelene lave.
Disse medlemmer viser samtidig
til at regjeringen i tilleggsproposisjonen for 2014 reduserte egenandelsdekning
for overnatting fra 700 til 350 kroner per døgn. Dette ga en egenandelsøkning
på 19 mill. kroner. Regjeringen har heller ikke klart å begrunne
hvordan pasienter kan finansiere overnatting for 350 kroner per
døgn. Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for
å reversere dette kuttet med 19 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at egenandelen for reiser ved fritt sykehusvalg er høyere dersom
pasienten velger en spesialist, sykehus eller et røntgeninstitutt
innenfor egen helseregion enn om pasienten velger tilsvarende i
en annen helseregion. Disse medlemmer mener dette
er uheldig og viser til at Arbeiderpartiet går inn for å bevilge
6,9 mill. kroner for å kutte egenandelen ved fritt sykehusvalg til
andre regioner til samme nivå som for egen region – fra 400 til
135 kroner hver vei. Bevilgningen tar høyde for noe økte utgifter
for de regionale helseforetakene som følge av eventuell økt bruk
av Fritt sykehusvalg utenfor egen region som følge av redusert egenbetaling.
Disse medlemmer merker ser seg
at antallet ansatte i sentral helseforvaltning har økt med 162 fra 2013
til 2014. Disse medlemmer mener at den sentrale helseforvaltningen
gjør viktige oppgaver, men det er ikke noe som tilsier at det skal
være behov for betydelig flere helsebyråkrater i 2015 enn i 2013. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere antallet helsebyråkrater
ned mot 2013-nivå, og går inn for en innsparing på 75 mill. kroner
sammenlignet med regjeringens opplegg, fordelt på Helse- og omsorgsdepartementet,
Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Reduksjonen
skal skje ved å desentralisere oppgaver til helseregionene og sykehusene,
redusere kjøp av konsulenttjenester og ved å avslutte unødig arbeid
med helsereformer og privatisering initiert av Høyre og Fremskrittspartiet. Disse
medlemmer mener at innsparingene i sin helhet bør gå til
å styrke aktiviteten i sykehusene på en måte som kommer pasientene
til gode.
Disse medlemmer viser avslutningsvis
til det inngåtte budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forliket innebærer kutt på Helsedepartementets
budsjettområde med til sammen 237,5 mill. kroner, og påplussinger
på til sammen 222,5 mill. kroner. Disse medlemmer tar
til etterretning at regjeringspartiene i Prop. 23 S (2014–2015)
varsler nedjustert anslag for pensjonsutgifter for ideelle foretak
med langsiktige avtaler med Helse Sør-Øst og Helse Vest, og at regjeringspartiene
i forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre som en følge av dette
omdisponerer 200 mill. kroner til andre formål. Disse medlemmer legger
til grunn at dette ikke er kutt som går utover driften i de berørte
ideelle og private foretak, og vil i all hovedsak støtte de foreslåtte
endringene i forliket, synliggjort under berørte kapitler og poster.
Disse medlemmer merker seg at
forslaget fra budsjettforliket om redusert apotekavanse i denne innstillingen
er forkastet, og at inndekningen i forslaget i stedet dekkes inn
gjennom kutt i trinnprisen på generiske legemidler fra 86 til 88
prosent. Disse medlemmer tar samarbeidspartienes
forslag til etterretning, legger til grunn at forslaget er vurdert
faglig og forsvarlig, og støtter dette i Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det i forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre er foreslått «å sette avbyråkratiseringsreformen til
0,6 prosent», som er et kutt på ytterligere 0,1 prosent i forhold
til regjeringens forslag. For sykehusene ble den opprinnelige innstrammingen
kompensert gjennom tilførte midler. Det samme er ikke tilfelle ved
den nye innstrammingen. Resultatet er at forlikspartenes forslag
medfører et kutt for sykehusene på 0,1 prosent i forhold til regjeringens
forslag. Disse medlemmer viser til at sykehusene
etter Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett vil skjermes, i
tråd med intensjonene i regjeringens opprinnelige forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og finansinnstillingen,
og oppsummerer Arbeiderpartiets satsinger og kutt/omdisponeringer
på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde på følgende vis:
Satsinger: | Mill. kr |
Innføre frukt og grønt i skolen | 100 |
Starte innføringen av fysisk aktivitet
i skolen | 40 |
Bevare Den kulturelle spaserstokken | 15,4 |
Reversere kutt i støtten til fysisk
aktivitet i regi av frivillige organisasjoner | 15,7 |
Gjeninnføre gratis tannhelsekontroll
for eldre over 75 år | 45 |
Antiradikaliseringsarbeid i kommunene | 13 |
Kvalitetspakke til sykehus, IKT, utstyr
og nye behandlingsmetoder | 500 |
Kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter
for ventetidsreduksjon | 180 |
Protonterapi i kreftbehandling | 50 |
Flere turnusleger | 50 |
Styrke arbeidet med pasientsikkerhet | 10 |
Økt rusbehandling | 160 |
Satsing på psykisk studenthelse gjennom
helseforetakene | 10 |
Økt innsats for kvinner i fengsel -
flere psykologstillinger, gjennom helseforetakene | 7,8 |
Reversere egenandelsøkninger | 49 |
Redusere egenandel ved bruk av fritt
sykehusvalg utenfor egen region | 6,9 |
Kompensere helseforetakene for oppgaver
innlemmet i deres rammer, reversere kutt i
laboraratorietjenester, og reversering av effektiviteringskrav i
sykehusene. | 254,1 |
Omstillingsprosjekt Rjukan | 30 |
Økt forskning i sykehus | 100 |
Satsinger i forliket H/FRP/KRF/V - som
vi støtter (nye midler) | 179,5 |
Sum satsinger | 1816,4 |
| |
Kutt/reverseringer: | |
Ikke innføre Fritt behandlingsvalg | 150 |
Kutt i administrasjon av Fritt behandlingsvalg | 20 |
Ikke innføre normerte sykemeldinger | 10 |
Redusere ikke-forhåndgodkjente behandlinger
innenfor EØS | 15 |
Effektivisere sentral helseforvaltning
mot 2013-nivå | 75 |
Reversere omdisponering av midler til
fysisk aktivitet i regi av frivillige | 15,7 |
Reversere omdisponeringer gjort ifm.
fjerning av den kulturelle spaserstokken | 15,4 |
Kutt jf. forliket H/FRP/KRF/V som støttes | 237,5 |
Sum kutt/reverseringer | 538,6 |
| |
Samlet økning i rammeområde
15 | 1277,8 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti,
Olaug Bollestad, viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett. Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett tar utgangspunkt
i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Dette medlem viser videre til
budsjettforliket inngått med Venstre og regjeringspartiene Høyre og
Fremskrittspartiet.
Dette medlem vil sikre alle likeverdige
helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial
bakgrunn og kjønn. Kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg
med pasienten i sentrum skal prege helse- og omsorgstjenestene.
Folkehelsetiltak, sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid, tidlig
innsats og habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre
livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste. Helse- og omsorgstjenestene
må utvikles for god pasientbehandling og omsorg. Forskning, innovasjon
gjennom bruk av velferdsteknologi og tjenestedesign, utvikling,
nytt utstyr og nye helsebygg er viktig. Organisering og finansiering
av tjenestene må stimulere utvikling og innovasjon.
Dette medlem vil sikre alle en
verdig eldreomsorg. Det betyr blant annet sykehjemsplass når du trenger
det, mulighet for aktivitet og til å komme ut, og lindrende behandling
ved livets slutt. Dette er tiltak som inngår i forskrift om en verdig
eldreomsorg. For å oppfylle verdighetsgarantien, som blant annet garanterer
at alle skal få sykehjemsplass ved behov, vil det være behov for
vesentlig flere omsorgsplasser i kommunene. Dette medlem er
derfor glad for regjeringens satsing som legger til rette for 2 500
flere omsorgsplasser i kommunene. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øke investeringstilskuddet med 119,5 mill. kroner for å tilrettelegge
for 1 500 flere omsorgsplasser ut over regjeringens forslag, det
vil si totalt 4 000 nye plasser. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått at staten dekker
50 prosent av kostnadene til utbygging av heldøgns omsorgsplasser,
og er glad for at Solberg-regjeringen iverksatte økningen i investeringstilskuddet
gjennom fjorårets budsjett.
Dette medlem er glad for at BPA
rettighetsfestes fra januar 2015, og ser dette som en viktig seier. Dette
medlem mener det er avgjørende at det følger opplæringsmidler
til kommunene, arbeidsledere og deres assistenter når BPA-ordningen
rettighetsfestes fra januar 2015. Kristelig Folkeparti foreslo derfor
å videreføre 90 mill. kroner til BPA-opplæring, i sitt alternative
budsjett.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å videreføre 29,8 mill.
kroner til «Den kulturelle spaserstokken», som ble fjernet i regjeringens
budsjettforslag. En verdig eldreomsorg handler om mer enn god helsehjelp
og sykehjemsplasser. «Den kulturelle spaserstokken» bidrar til gode
kulturopplevelser og hverdagsglede for mange eldre. Dette
medlem er derfor glad for at ordningen blir videreført over
rammen til fylkeskommunen, som et resultat av budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Dette medlem påpeker at Nasjonalforeningen
for folkehelses Demens- og hjertelinje er et lavterskeltilbud som
dekker betydelige behov i befolkningen når det gjelder informasjon,
støtte, råd og veiledning for pasienter og pårørende. I 2013 økte
antall henvendelser til Demenslinjen med 40 prosent. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo en økning på 750 000 kroner til disse tiltakene. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo å tilbakeføre 11,6 mill. kroner som går til å dekke behandling
av munntørrhet og syreskader blant utsatte pasientgrupper gjennom
Folketrygdens kompensasjonsordning. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å videreføre 2 mill. kroner i prosjektmidler til forebygging av
diabetes blant innvandrerkvinner.
Det er en politisk oppgave å sikre alvorlig
syke og døende en verdig omsorg, og mange alvorlig syke og døende
får ikke den tilpassede omsorgen det er behov for. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo at det tilrettelegges for 150 kommunale hospice-plasser,
som en del av den øvrige satsingen på heldøgns omsorgsplasser. Dette
medlem understreker at livshjelp til alvorlig syke og døende
må gis uavhengig av hvor man er. Helsepersonell i store deler av
helse- og omsorgstjenesten trenger kunnskap om hvordan behovene
for lindring av både fysisk og psykisk smerte kan dekkes hos mennesker
i livets siste fase og hos deres pårørende. Kristelig Folkeparti
foreslo derfor 30 mill. kroner til dette formål i sitt alternative
budsjett, for å sikre økt kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Dette
medlem foreslo herunder 2 mill. kroner i økt bevilgning
til Verdighetssenteret, et nasjonalt kompetansesenter med fokus
på sårbare gamle i deres siste levetid. Verdighetssenteret tilbyr etterutdanning,
kompetanseutvikling og konferanser om verdighet og frivillighet
i eldreomsorgen. Midlene skal tilrettelegge for utvidet kursvirksomhet
innen palliasjon og lindrende behandling. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
5 mill. kroner i prosjektstøtte til Senter for alders- og sykdomsmedisin.
SEFAS’ forskning er rettet mot smerte og demens, palliativ omsorg
ved livets slutt og hvordan ivareta eldre gjennom omsorgstilbudene
i kommunene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti gjennom budsjettforliket med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet,
fikk gjennomslag for en økning på 12 mill. kroner til kompetansehevende
tiltak innen palliasjon og lindrende behandling.
Dette medlem viser til at det
var behov for forbedringer i regjeringens budsjettforslag når det gjelder
regjeringens forslag om høyere innslagspunkt for ressurskrevende
tjenester. Dette vil i realiteten gi over 200 mill. kroner i økte
utgifter for kommunene, noe som igjen kan føre til at kommunene
kan få problemer med å gi alt fra hardt trafikkskadde til funksjonshemmede
den hjelpen de trenger. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å reversere
endringen av innslagspunktet for å sikre at denne sårbare gruppen
får den hjelpen de har krav på. Dette medlem viser videre
til budsjettforliket Kristelig Folkeparti har inngått med Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre, hvor Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag
for reversering av endringen. 220 mill. kroner vil derav tilbakeføres
over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.
På flere områder er det lange ventetider for
utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, og det svekker
kvaliteten, tryggheten og tilgjengeligheten til helsetjenesten. Dette medlem mener innsatsen for mennesker
med rusavhengighet og psykisk sykdom må styrkes, og er glad for
at det er tilrettelagt for at veksten innen psykisk helsevern og
rusbehandling skal være høyere enn veksten innen somatikk, da dette
er viktige pasientgrupper. Ventetiden for psykisk helsevern har
i en årrekke ligget rundt 55 dager. Ventetiden for barn og unge
er redusert de siste årene og er i underkant av 60 dager. Dette
medlem mener det er avgjørende å intensivere innsatsen for
å redusere ventetiden for psykisk helsevern, spesielt for barn og
unge. Dette medlem vil få ned ventetiden og øke kapasiteten,
blant annet ved å ta i bruk ledige plasser hos ideelle institusjoner.
Vi må sikre befolkningens tillit til den offentlige helsetjenesten, blant
annet gjennom samarbeid med ideelle aktører.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 30 mill. kroner per
år over tre år i omstillingsmidler til Tinn kommune, i forbindelse
med avvikling av akuttmottaket på Rjukan. Det foreslås her at midlene
gis Tinn kommune til rådighet, som selv må vurdere aktuelle nysatsinger i
samarbeid med relevante aktører. Dette medlem viser
videre til budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre
og regjeringspartiene, og til at Kristelig Folkeparti her fikk gjennomslag
for 10 mill. kroner i omstillingsmidler til Tinn kommune over Kommunal-
og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette medlem viser
til regjeringens garanti om å sikre en forsvarlig akuttberedskap
på Rjukan. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett foreslo 5 mill. kroner som en styrking
av akuttberedskapen i området, som et tillegg til den styrkingen
som regjeringen har forsikret om at må på plass i området.
Dette medlem vil påpeke at Kristelig
Folkeparti lenge har vært bekymret for at innsatsstyrt finansiering
brukes til å prioritere hva slags behandling sykehusene gir, og
dermed øke inntektene til sykehusene. Det har vært tilfeller av
uheldig praksis og juks. Pasienten skal stå i sentrum i helsetjenesten. Dette
medlem ønsker ikke en markedstankegang rundt pasienter og
helsetjenester. Helsepersonell må få yte helsehjelp i tråd med egen
fagkunnskap og profesjonsetikk. Helsepersonell må få mer tid til
pasientbehandling og færre krav om rapportering og skjemaskriving.
Det er viktig å ha stedlig ledelse. Dette medlem forventer
at regjeringen vil følge nøye med på effektene av å øke den innsatsstyrte
finansieringen fra 40 til 50 prosent.
I løpet av 2014 vil de regionale helseforetakene ha
inngått avtaler med private og ideelle institusjoner om 200 nye
døgnplasser der også langtidsplasser er inkludert. Dette
medlem mener det må tilrettelegges for ytterligere avtaleinngåelser
mellom de regionale helseforetakene og ideelle institusjoner. Vi
er ved en korsvei for det norske velferdssamfunnet, fordi de ideelle
aktørene som er aktive innenfor velferdstjenestene, sier de kan
bli borte i løpet av få år hvis ikke rammevilkårene blir bedre.
Da mister vi et viktig tillegg til den offentlige helsetjenesten,
nemlig aktører som setter verdier som nestekjærlighet og kvalitet
først.
Dette medlem viser til at følgende
anmodningsforslag fremmes som et resultat av budsjettforliket mellom
Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet:
Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle
tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.
Dette medlem mener det må satses
på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging.
Forebygging og behandling med sikte på rusfrihet må være hovedprinsippene
i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle. Rusfeltet trenger en
forpliktende, konkret og forutsigbar opptrappingsplan, og dette
medlem ser frem til arbeidet med rusmeldingen, som regjeringen
har varslet at kommer til Stortinget til neste år. Økt behandlingskapasitet
i spesialisthelsetjenesten er et viktig første trinn i en opptrapping.
Det er også behov for en kraftig satsing på forebygging og oppfølging
etter behandling.
Dette medlem viser til budsjettforliket
som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre, hvor det er enighet om å øremerke ytterligere 100 mill.
kroner til rusarbeid i kommunene. En rapport fra SINTEF, lagt frem
i år, viser at et stort flertall av kommunene mener øremerking må
til dersom rusfeltet skal prioriteres i de lokale budsjettprosessene,
og dette medlem er glad for gjennomslaget Kristelig
Folkeparti har fått for ytterligere styrking av rusarbeidet i kommunene
gjennom øremerking av 100 mill. kroner til rusarbeid, ut over regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke tildelingen til
frivillige og ideelle organisasjoner med 50 mill. kroner, da ideelle
organisasjoner er sentrale tjenesteleverandører innen rusbehabdling
og psykisk helse. Det er et stort behov for økt satsing på bolig,
arbeid/aktivitet og oppfølging for rusavhengige i kommunene. Mange
innleggelser i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom
kommunene hadde et bedre tiltaksapparat. Mange frivillige organisasjoner og
ideelle aktører har gode tiltak, og de økte bevilgningene gir mulighet
til å benytte disse. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo ytterligere 10 mill.
kroner til utviklingstiltak innen psykisk helse og rusbehandling. Dette
medlem viser til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti
har inngått sammen Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, hvor det
er enighet om 30 mill. kroner i økt bevilgning til frivillige organisasjoner
som opererer innen rusbehandling og psykisk helse.
Kompasset er et lavterskel behandlingstilbud,
i regi av Blå Kors, for barn og unge som vokser opp i familier med
alkoholproblemer. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 6 mill.
kroner til etablering av to nye Kompass-sentre. Dette medlem er
glad for å kunne vise til budsjettforliket med Venstre og regjeringspartiene
Høyre og Fremskrittspartiet, hvor det er enighet om 6 mill. kroner
til etablering av to nye Kompass-sentre.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 20 mill. kroner
til et prøveprosjekt på Heskestad, i regi av Frelsesarmeen, som
gir spesialisert omsorg for ruspasienter med lavt funksjonsnivå. Dette
medlem mener dette vil være et viktig pilotprosjekt som
kan bane vei for lignende behandlingstilbud under spesialisthelsetjenesten
(TSB) i større deler av landet, rettet mot ruspasienter som trenger
sterkere grad av spesialisert omsorg enn de får gjennom det kommunale tilbudet. Dette
medlem viser til at «Sammen om nøden» er et landsomfattende
lavterskeltilbud som gir hjelp, gode tilbud samt distribusjon av
mat til rusmiddelavhengige. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 2 mill.
kroner til «Sammen om nøden», som på en praktisk måte bidrar til
å bedre livssituasjonen for et betydelig antall rusavhengige. Gode
og rusfrie arenaer er viktige for alle og spesielt barn og unge. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å bevilge 1,5 mill. kroner til avholdshotellkjeden NM-hoteller.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og
helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager
hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser. Dette medlem er
glad for en offensiv satsing fra regjeringens side for å styrke
helsestasjonene og skolehelsetjenesten som viktige lavterskeltilbud
i kommunene. Disse instansene kan ikke betegnes som lavterskeltilbud
om barn og unge opplever å komme til stengte dører og lang ventetid. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo å øremerke 100 mill. kroner til flere stillinger
på helsestasjon og i skolehelsetjenesten, som et viktig forebyggende
tiltak rettet mot barn og unge. Dette medlem er glad
for at disse lavterskeltilbudene ble styrket med 70 mill. kroner
som følge av budsjettforliket med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.
Økningen i frie midler gir ingen garanti for at midlene faktisk
vil bli brukt til å øke antall stillinger. Dette medlem mener
regjeringen må vurdere å be kommunene dokumentere økningen i antall
årsverk når helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes offensivt
med 270 mill. kroner totalt sett over kommunerammen.
PårørendeSenteret i Stavanger er et gratis lavterskeltilbud
for pårørende, som også driver et stort kompetansehevende arbeid
overfor ansatte i offentlige tjenester og i frivillig arbeid. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo 4 mill. kroner til PårørendeSenteret i Stavanger. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett støtter opprettelsen av Blå Kors-prosjektet «Snakk om mobbing»
med 1,5 mill. kroner, som et viktig forebyggende tiltak rettet mot
skoleungdom. Dette medlem viser til Sjelesorgsentrene
Fermates viktige rolle som samtalepartnere med mennesker i vanskelige
livssituasjoner, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett
foreslo 3,7 mill. kroner til sjelesorgsentrene.
Det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet
for å hindre at folk blir syke. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å
videreføre 15 mill. kroner til folkehelsearbeid og fysisk aktivitet
gjennom frivillige lag og foreninger, i tillegg til å støtte den
økte satsingen på kommunalt nivå.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 10 mill. kroner til kurs
for blant annet fastleger og helsepersonell som jobber ved lavterskeltilbud
som helsestasjon og skolehelsetjeneste, for å styrke deres sosialpediatriske kompetanse,
for videre å kunne forebygge og avdekke vold mot barn. Dette
medlem mener bekjempelse av vold mot barn må være en politisk
prioritet.
Dette medlem påpeker at kunnskapsoppsummeringer
viser at tilgang til gratis prevensjon har markant effekt på aborttallene.
Aborttallene er i dag høyest i aldersgruppen 20–24 år, og Kristelig
Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett å bevilge 30 mill.
kroner til innføring av gratis prevensjon for innledningsvis aldersgruppen
20–22 år for å forebygge uønskede graviditeter. Ordningen bør inkludere
tilbud om langtidsvirkende prevensjon for den utvalgte aldersgruppen,
da det er dokumentert at langtidsvirkende prevensjon er den sikreste. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett også foreslo 9 mill. kroner til oppretting av Sex og samfunn-sentre
i samarbeid med helsestasjon for ungdom i flere byer. Disse jobber
aktivt for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uønskede graviditeter
og abort.
Dette medlem viser til budsjettforliket
Kristelig Folkeparti har inngått sammen Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre hvor det bevilges 5 mill. kroner til oppretting av Sex
og samfunn-sentre i samarbeid med helsestasjon for ungdom i flere
byer, som et viktig forebyggende tiltak. Dette medlem viser til
at Amathea, et veiledningsorgan for usikre gravide, fikk 2 mill.
kroner i økt bevilgning, som et resultat av budsjettforliket.
Komiteens medlem frå Senterpartiet,
Kjersti Toppe, viser til at målet med Senterpartiet sin
helsepolitikk er å førebyggja sjukdom, redusere sosiale helseskilnader
og sikre beredskap og likeverdige helsetenester i heile landet.
Politikk er å fordele levekår og verdiar, og dermed helsevilkår, mellom
grupper i samfunnet. Når ein i statsbudsjettet fordeler levekår
som inntekt, arbeid, utdanning, bustad, mat og miljø, fordeler ein
samtidig rammevilkåra for helse. Senterpartiet sitt alternative
statsbudsjett reflekterer dette. Å redusere økonomiske forskjellar
i befolkninga – til dømes tiltak mot barnefattigdom – er å gi grunnleggjande
økonomisk tryggleik til alle. Det bidrar til betre helse. Markerte
sosiale helseskilnader er vårt største helseproblem. Difor må vi
tenke folkehelse på alle politikkområde. Senterpartiet si prioritering
av fellesskap og fellesskapsløysingar og det å skape eit samfunn
med små sosiale og geografiske skilnader, er ei sentral helseprioritering.
Gode barnehagar, gode skular, trygge arbeidsplassar og reint miljø
bidrar til fleire gode år for flest mogleg.
Nordmenn har i dag ei gjennomgåande god helse, men
vi har tydelege sosiale helseskilnader i befolkninga. Levealderen
i Noreg er høg, men vi er ikkje lenger på verdstoppen slik vi var
tidlegare. Livsstilssjukdomar vert omtalt som dei nye folkesjukdomane.
Senterpartiet meiner det er eit politisk ansvar å ta grep for å
førebyggja den utviklinga. Skal vi lukkast med ein god helsepolitikk
og hindra sløsinga med ressursar i helsevesenet, må vi førebyggja.
Alle har ansvar for eiga helse. Men skal vi
sikra alle sin rett til god helse, må ein ta i bruk verkemiddel på
befolkningsnivå for å gjera dei sunne vala enklare – i staden for
å retta reparasjonstiltak inn mot den enkelte. Erkjenninga av at
det meste som påverkar folkehelsa skjer utanfor helsevesenet, ligg
til grunn.
Førebygging og folkehelse er sjølve ryggrada
i helsepolitikken. Samhandlingsreforma, som var ei retningsreform
for helsevesenet, hadde dette som sitt utgangspunkt. Førebygging
skjer der folk bur og lever sine liv. Derfor er kommunepolitikken
viktig, derfor er kommunehelsetenesta heilt sentral. Senterpartiet
meiner utbygging av helsestasjonar og skulehelsetenesta er naudsynt.
Dette er lågterskeltiltak som når alle barn og unge, og der ein
kan ha tidleg innsats og driva god førebygging. Gratis frukt og grønt
i skulen vil gi ein stor helsegevinst. Om berre 3 prosent av elevane
aukar sitt permanente inntak av frukt og grønsaker med 25 gram,
vil tiltaket vera økonomisk lønsamt. Innføring av 1 times fysisk
aktivitet i skuletida vil også bety mykje for folkehelsa. Folkehelseinstituttet
antar at auka fysisk aktivitet, saman med betre kosthald, vil kunna
halvera risikoen for diabetes type 2. Når astma er årsaka for 20
prosent av barna som blir lagde inn på sjukehus, er det viktig å løysa
utfordringane knytte til infrastruktur, luftforureining og inneklima
i barnehage og skule. At ein på samferdselsområdet prioriterer gang-
og sykkelveg og trafikksikring av skulevegar, er god folkehelsepolitikk.
Forutan kosthald og fysisk aktivitet utgjer
også rusmidlar og stråling ei folkehelseutfordring. I 2008 var det
ifølgje Folkehelseinstituttet 4 000 innleggingar i somatiske sjukehus
forårsaka av alkoholrelaterte lidingar. Halvparten av pasientane
ved landets psykiatriske akuttavdelingar har problemfylt bruk av rusmiddel.
Mellom 50 000 og 150 000 barn lir på grunn av vaksne sitt rusmisbruk.
Derfor er restriktiv alkoholpolitikk god folkehelsepolitikk for
å sikra fridom for alle, ikkje berre for nokon få. Vi er ikkje i mål
med det tobakksførebyggjande arbeidet. Betre førebygging kan redde
liv. Noreg ligg no i verdstoppen når det gjeld føflekkskreft. Det
er ein direkte samanheng mellom bruk av solarium og kreft. Innføring
av aldersavgrensing og krav til betening er difor viktig.
Senterpartiet prioriterer utviklinga av eit
sterkt offentleg helsevesen. Alle som bur i Noreg, skal ha same
rett til sikkerheit og beredskap og tilgang til behandling og helse-
og omsorgstilbod av god kvalitet. Senterpartiet meiner helse og
omsorg er eit offentleg ansvar som ikkje egnar seg for marknadstenking
og stor bruk av anbod og konkurranse. Medan regjeringa meiner at
produksjon av velferdstenester ikkje skil seg frå produksjon av
andre varer og tenester, meiner Senterpartiet at det gjer nettopp
det. Marknadsrettinga av helsevesenet må stoppast. Senterpartiet
vil utvikle og styrke det offentlege helsevesen, med frivillige,
ideelle aktørar som nyttige samarbeidspartnarar og integrert del.
Senterpartiet vil vidareføre og styrkje samarbeidet med frivillig
sektor både innanfor statleg og kommunalt styrte tenester. Senterpartiet meiner
at dagens anbodssystem med frivillige/ideelle organisasjonar har
mange veikskapar, og bør avviklast til fordel for løpande avtalar
basert på kvalitet. Senterpartiet er imot innføring av nøytral moms
i statlege verksemder.
Senterpartiet vil styrke dei offentlige sjukehusa. Vi
vil ha ei ny og betre organisering og finansiering av norske sjukehus,
og stoppe den sentraliseringa og privatiseringa av spesialisthelsetenesta
som no skjer. Beredskap er eit offentleg ansvar, og eit desentralisert
sjukehustilbod er naudsynt for å sikre det. Senterpartiet aukar
sjukehusbevillingane med 850 mill. kroner ut over regjeringas forslag
i sitt alternative budsjett. Dette medlem meiner
at innføring av ordninga med Fritt behandlingsval vil kunne svekke dei
offentlige sjukehusa og pasientrettigheitene, sentralisere tilbod
og redusere myndighetenes muligheit til å kontrollere og prioritere
helsetilbod etter befolkninga sitt behov. Den same risikoen gir
gjennomføring av Pasientrettigheitsdirektivet, jf. Prop. 135 S (2013–2014).
Senterpartiet er difor imot fritt behandlingsval og Pasientrettigheitsdirektivet.
Senterpartiet vil setje krav om betre leiing, med stadleg leiing
ved alle sjukehus og større sjukehusavdelingar, for slik å sikre
effektivitet og kvalitet i behandlinga. Senterpartiet arbeider for
mindre marknadsstyring og ein økonomi for auka pasientbehandling,
fagleg utvikling og nødvendig fornying av utstyr og bygningar ved
alle norske sjukehus. Dette medlem vil redusere grad
av innsatsstyrt finansiering til 30 prosent i 2015, med mål om rammefinansiering
innan fem år. Dette medlem vil avvikle ordninga med
kvalitetsbasert finansiering etter at prøveperioden er over. Senterpartiet
øyremerkar prosjektmidlar på til saman 90 mill. kroner over tre
år for oppretting av Rjukan spesialistsenter og «friklinikk», jf.
Dokument 8:17 S (2014–2015). Det øyremerkast tilskot til etablering av
desentralisert lysbehandling med 10 mill. kroner og 50 mill. kroner
til sjukehusa sitt arbeid med skadde flyktningar. For pasientar
som på grunn av lange reiseavstandar må overnatte før og etter poliklinisk undersøking
eller behandling, aukar Senterpartiet overnattingsgodtgjersla for
å skape mest mulig likeverdig tilgang til sjukehusbehandling, uansett
kor ein bur eller kven ein er.
Senterpartiet vil ha ein kraftig utbygging av
førebygging, behandling- og oppfølgingstilbodet til personar med
psykiske lidingar og/eller ruslidingar. Senterpartiet foreslår ein
5-årig opptrappingsplan i kommunane, jf. Dokument 8:41 S (2013–2014)
og Innst. 271 S (2013–2014). Senterpartiet føreslår 400 mill. kroner
i øyremerka midlar til ein slik opptrappingsplan i 2015, ut over
regjeringa sitt forslag i kommuneramma. Dette er vår store helseprioritering då
vi ser at tilbodet til pasientar med rus- og psykiske lidingar ikkje
er godt nok. Dette medlem meiner det er naudsynt
med øyremerka midlar i ein opptrappingsplan, slik at kommunane får
bygd opp tilbodet sitt til denne gruppa. Satsinga må sjåast i samanheng med
Senterpartiets styrking av Husbankens rammer og auka bustønad, då
etablering av fleire bustadtilbod er viktig. I tillegg styrker Senterpartiets
midlane til helsestasjon og skulehelsetenesta med 200 mill. kroner
ut over regjeringa sitt forslag. Senterpartiet gir auka støtte til
Kirkens SOS kriseteneste og Modum Bad, Institutt for sjelesorg.
Senterpartiet stansar regjeringa si planlagde nedbygging av sengeplassar
i psykiatrien ved å reversere omfordelinga på 50 mill. kroner frå
kap. 732 post 77 til kap. 732 post 72, 73, 74 og 75. Senterpartiet
føreslår også å auka tilskotet til studenthelse med 10 mill. kroner.
Eldreomsorg er eit kommunalt ansvar, og Senterpartiet
går mot forsøksordninga med statleg finansiering av eldreomsorga.
Senterpartiet vil byggje ut tilbodet til personar med demens, betre
dei pårørande sin situasjon, aukar tilskotet til heimerehabilitering og
satsar på kultur- og aktivitetstilbod. Det er om lag 23 000 heimebuande
demente i Norge med behov for eit dagtilbod, som ikkje får det.
Senterpartiet aukar innsatsen i utbygginga av dagaktivitetsplassar
med 30 mill. kroner, slik at ein vil kunne få om lag 1 500 nye plassar
i 2015. Senterpartiet doblar regjeringa si satsing på «Pårørendeprogrammet»,
jf. Meld. St. 29 (2012–2013), Morgendagens omsorg, for å styrke
dei pårørande sine rettar. Kvardagsrehabilitering kan bidra til
auka livskvalitet og forbetra funksjonsnivå hos heimebuande eldre.
Senterpartiet vil oppretthalde eit øyremerka tilskot til kvardagsrehabilitering
i kommunane, fordi vi har stor tru på at dette kan betre kvardagen
til mange eldre og hindre unødig tap av funksjonsnivå. Profesjonell
kunst og kultur skal fortsatt være ei tilbod for eldre. Derfor løyver
Senterpartiet 35 mill. kroner til «Den kulturelle spaserstokken».
Vi styrker tilskotsordninga for aktivitet på eldresentre og tilskotsordninga
for mat og ernæring i eldreomsorga og aukar støtta til frivillige
organisasjonar sitt arbeid på helse- og omsorgsfeltet.
Legevakt utgjer eit viktig ledd i den akuttmedisinske
kjeda, og behovet for å utvikle og styrke ordninga er stort. Senterpartiet
styrker dette arbeidet med 20 mill. kroner i 2015. Senterpartiet
prioriterer kompetansehevande tiltak for dei som jobbar innan demensomsorga,
for dei som arbeider med barn med nedsett funksjonsevne og deira
familiar, og kompetansehevande tiltak når det gjeld lindrande behandling
ved livets slutt. 10 mill. kroner blir sett av til dette.
For å sikre auka rekruttering av legar til distriktskommunar
og å unngå unødvendig vikarbruk prioriterer Senterpartiet 10 mill.
kroner til rekrutteringstiltak i kommunane. I tillegg gis auka støtte
til landsdekkjande frivillige organisasjonar som driv informasjons-
og opplysningsarbeid og til kontaktskapande lågterskelarbeid innan
helse- og omsorgssektoren. Vi aukar støtta til Stiftelsen Organdonasjon,
Hørselshjelperordninga, Hjertelinja, Demenslinja og Røde Kors besøksteneste.
Livsstilssjukdomar rammar fleire enn før. Dei rammar
hardast hos dei med lav sosio-økonomisk status. Tiltak må settjast
inn på befolkningsnivå, og førebygging hos barn og unge er ekstra
viktig. Senterpartiet aukar alkohol- og tobakksavgiftene med 3 prosent,
og reduserer taxfree-kvoter for tobakk og alkohol. Senterpartiet
føreslår ein folkehelsereform i skulen for betre kosthald og meir
fysisk aktivitet blant barn og unge. Samanhengen mellom fysisk aktivitet
og helse er godt dokumentert. Med unntak av dei heilt yngste barna
er det fysiske aktivitetsnivået i Norge i dag urovekkande lågt.
Allereie frå seks- til niårsalderen blir aktivitetsnivået redusert. Dette medlem vil
også understreke verdien av dei frivillige organisasjonane som arbeider
med folkehelse, som svært viktige samarbeidspartnarar for kommunane
som ein integrert del av en folkehelsesatsinga. Senterpartiet si
folkehelsesatsing skjer på fleire sektorar, og det øyremerkast om
lag 600 mill. kroner til folkehelse og førebygging, blant anna:
Gratis frukt og grønt
i heile grunnskulen
Tilskotsordning for innføring av skulemåltidet
Starte innføring av ein times fysisk aktivitet
i skolen kvar dag
Styrking av symjeopplæringa i skulen
Styrke helsestasjonar og skulehelsetenesta
Raskare utbygging av gang- og sykkelvegar
Auka støtte til organisasjonar som legg
til rette for fysisk aktivitet
Auka utbygging av frisklivssentralar i
kommunane
Auka utbygging av læring- og mestringssentra
i kommunane
Auka støtte til lag og foreiningar sitt
folkehelsearbeid – øyremerka støtte til Diabetesforbundets arbeid
retta mot innvandrerkvinner og Hjertelinjen i regi av Nasjonalforeningen
for folkehelsen
Å sikre befolkning nok og godt drikkevatn er også
eit viktig folkehelseansvar. Senterpartiet vil styrke arbeidet for
trygge drikkevatn og aukar tilskotet til utbetring og sikring av
vasskvaliteten med 15 mill. kroner på budsjettet.
Utbreiinga av antibiotikaresistens er aukande
og utgjer ein trussel mot folkehelsa. Senterpartiet har i Stortinget
foreslått handlingsplan mot antibiotikaresistente bakteriar i mat
og dyr, jf. Dokument 8:5 S (2014–2015), og handlingsplan i helsevesenet
mot utbreiing av antibiotikaresistente bakteriar, jf. Dokument 8:2
S (2014–2015). Vi følgjer opp i budsjettet med å foreslå til saman
30 mill. kroner til dette arbeidet.
Senterpartiet prioriterer ein opptrapping av
eingongsstøtta til 1G frå juli 2015, for å styrke den økonomiske
ordninga for kvinner som ikkje har opparbeida rett til fødselspengar
ved graviditet. Vi aukar støtta til tiltak som motarbeider uønskt
svangerskap og abort. Det øyremerkes 5,5 mill. kroner til Sex og samfunn
sitt arbeid for betre reproduktiv helse blant ungdom.
For mange menneske med inkontinens og lettare inkontinens
er refusjon av utgifter som følgjer av diagnosen, eit viktig økonomisk
bidrag. Regjeringa føreslår å kutte i støtta til dei med lettare
inkontinens. Dette vert reversert i Senterpartiets alternative budsjett,
fordi vi synes det er eit småleg kutt retta mot ei gruppe pasientar
som tradisjonelt ikkje har hatt sterke talspersonar.
Senterpartiet reverserer redusert løyving på
kap. 2711 post 72 som vil ramme pasientar som slit med munntørrheit
og syreskade. Dette er ei utsett pasientgruppe som kan ha store
lidingar, ei pasientgruppe som Senterpartiet meiner fortsatt må
prioriterast.
Dette medlem vil understreke
Senterpartiet sine hovudsatsingar som gjeld helse- og omsorgsområdet
i partiets alternative budsjett på andre område enn Helse- og omsorgsdepartementet
sitt budsjett:
2,6 mrd. kroner i
auka rammetilskot gjennom frie midlar til kommunesektoren som gir
kommunane handlingsrom til å styrke velferdstilbodet innan områder
som skule, helse og barnehage, herav 200 mill. kroner til skulehelsetenesta
og helsestasjonane
155 mill. kroner til innføring av gratis
frukt og grønt i grunnskulen frå 1. august 2015
15,7 mill. kroner til fysisk aktivitet
i regi av frivillige organisasjonar
30 mill. kroner til skular som vil drive
opplæring og utvikle opplegg som gir ein times fysisk aktivitet
kvar dag
75 mill. kroner til styrka symjeopplæring
20 mill. kroner i tilskotsordning for å
leggje til rette for skulemåltid
30 mill. kroner i samla satsing på oppfølging
av arbeidet mot antibiotikaresistens
385 mill. kroner i auka avgifter på alkohol
og tobakk
950 mill. kroner i reduserte taxfree-kvoter
for alkohol og tobakk
Dette medlem vil så vise til
Senterpartiet sine forslag til helseprioriteringar og endringar
over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett:
Helse- og omsorgsdepartementet | 1 430 700 |
| |
Innsparinger | |
Fritt behandlingsvalg | -20 000 |
Pasientrettighetsdirektivet | -5 400 |
Gratis frukt og grønt i grunnskolen
fra 1. august 2015, bortfall av abonnementsordning | -10 000 |
Statlig finansiering av eldreomsorgen | -20 000 |
Normerte sykemeldinger | -10 000 |
Satsinger | |
Sykehus | 850 000 |
Regionale foretak – til fordeling | 760 000 |
Helse Sør-Øst RHF | 409 000 |
Helse Vest RHF | 144 000 |
Helse Midt-Norge RHF | 109 000 |
Helse Nord RHF | 98 000 |
Reversere omfordeling på 50 mill. kroner
fra kap. 732 post 77 til kap. 732 post 72, 73, 74 og
75. Omleggingen må stoppes inntil det kommunale tilbudet er bygd
opp og eventuelt gjør
nedbygging av flere sengeplasser i psykiatrien mulig. | |
Spesialistsenter Rjukan 30 mill. kroner
(prosjektmidler på 90 mill. kroner over totalt 3 år) | 30 000 |
Tilskuddsordning for desentralisert
lysbehandling | 10 000 |
Øremerkede midler for å prioritere mottak
av hardt skadde flyktninger. | 50 000 |
Eldreomsorgen | |
Den kulturelle spaserstokk | 35 000 |
Dagaktivitetsplasser | 30 000 |
Mat/måltid/ernæring | 5 000 |
Pårørendeprogram 2020 | 10 000 |
Eldresentre | 5 000 |
Hverdagsrehabilitering | 30 000 |
Legehjelp/legemidl/egenandeler | |
Medisinsk forbruksmateriell | 20 000 |
Økt godtgjørelse overnatting | 15 000 |
Diabetesforbundets arbeid opp mot deler
av innvandrerbefolkningen som er særlig utsatt for
diabetes. | 2 000 |
Forebygging/folkehelse | |
Tiltak for trygge drikkevann | 15 000 |
Oppfølging av rapport om antibiotikaresistens | 10 000 |
Tannhelsetjenesten | |
Reversere redusert bevilging til utsatte
grupper. Regjeringens kutt vil ramme pasienter som
sliter med munntørrhet og syreskade. | 11 600 |
Økt støtte frivillige
organisasjoner, lag og foreninger | |
Pasient- og brukerombud | 1 000 |
Forebygging uønskede svangerskap og
abort, Øremerke 5,5 mill. kroner av posten til
«Sex og samfunn», i tillegg til å øke posten med 1 mill. kroner | 1 000 |
Organdonasjon | 400 |
Friv.arbeid, Hjertelinjen | 500 |
Friv.arbeid, Hørselshjelperordningen | 1 300 |
Friv.arbeid, Demenslinjen Foreningen
for folkehelsen | 500 |
Friv.arbeid, Røde Kors besøkstjeneste | 500 |
Kirkens SOS krisetjeneste | 1 000 |
Modum Bad, institutt for sjelesorg | 1 300 |
Legevakt | 20 000 |
Frisklivssentraler/ lærings- og mestringssentra | 10 000 |
Rekrutteringstiltak og faglig utvikling
i allmennlegetjenesten | 10 000 |
Kompetansehevende
tiltak | |
Kompetansetiltak for tjenester til barn
med nedsatt funksjonsevne og deres familier | 1 000 |
Utviklingstiltak for lindrende behandling
og omsorg ved livets slutt | 4 000 |
Kompetansehevende tiltak demensomsorg | 5 000 |
Øremerket satsing på psykiatri og rustiltak
i kommunene | 400 000 |
Komiteens medlem fra Venstre,
Ketil Kjenseth, viser til at Venstre legger frem alternativt
statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–20150). Venstres alternative
statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen,
jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Dette medlem mener det er viktig
å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester. God kvalitet på
tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide
for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal
utfylle hverandre.
Dette medlem er særlig opptatt
av folkehelse og forebygging og mener forebyggende helsearbeid er
viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller i Norge.
Dette medlem mener at helsestasjonene
er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe med
forebygging for barn og unge. Forebygging er viktig i alle livets
faser. Helsestasjonene har en unik mulighet til å kunne gripe inn
tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold, mosjon eller psykososiale
forhold. Jordmødre gir råd til mødre før barnet er født, og følger
opp både barn og foreldre de første barneårene. Skolehelsetjenesten
kan videre følge opp barn som strever på skolen, og som trenger råd
og veiledning i krevende livssituasjoner. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor en går inn for en betydelig
styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten med til sammen
500 nye stillinger til en samlet kostnad på 365 mill. kroner i økte
overføringer til kommunesektoren, under ramme 18.
Dette medlem mener videre at
det er viktig med en styrking av jordmorfaget og viser til Venstres alternative
budsjett hvor en har lagt inn 1 mill. kroner til utarbeidelse av
fagplan for masterutdanning i jordmorfag ved Universitetet i Tromsø.
Dette medlem viser til at det
også er mange ungdommer som får hjelp på helsestasjonene gjennom
tilrettelagte tilbud for ungdom, og at det i byer og tettsteder
med studentmiljøer også vil være naturlig å legge til rette for
samarbeid mellom helsestasjoner og studentsamskipnader. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative
budsjett hvor en går inn for en forsøksordning med etablering av sentre
for ung seksualitet – Sex og samfunn i samarbeid med helsestasjoner
for ungdom og studentsamskipnadene i Stavanger og Lillehammer/Gjøvik. Sentrene
er spesialisert innenfor seksuell og reproduktiv helse og jobber
for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uplanlagte graviditeter
og abort. Dette medlem setter av 10 mill. kroner
til dette formålet. Dette medlem understreker at
forsøksprosjektet må inkludere evaluering med tanke på implementering
i alle byer og tettsteder med universitet og/eller høgskole.
Dette medlem mener det ersærlig viktig å styrke innsatsen knyttet
til de store folkehelseutfordringene. Ved inngangen til 2012 var
om lag 130 000 personer uføretrygdet på grunn av kronisk utmattelsessyndrom
(ME/CFS), kroniske muskelsmerter (fibromyalgi), nakkesmerter, muskel-
og skjelettlidelser, uspesifiserte ryggsmerter og uspesifisert sykdom i
kjeve. Muskel- og skjelettlidelser beslaglegger sammen med psykiske
lidelser flest sengeplasser, og er en hovedårsak til et stort sykefravær
og uførhet. Samlet «koster» disse lidelsene samfunnet 70 mrd. kroner
årlig. Bedre folkehelse og bedre forebygging kan på sikt redusere
disse kostnadene betydelig og frigjøre midler som kan brukes til
andre gode formål.
Dette medlem mener at det er
behov for økt kunnskap og tverrfaglig kompetanse innenfor muskel-
og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det er satt av 15 mill. kroner
til forskning knyttet til tverrfaglig forskning og til tilrettelegging
av kiropraktorutdanning i Norge
Dette medlem mener det er behov
for å etablere et pilotprosjekt for utvikling og drift av tverrfaglige
poliklinikker innenfor fagområdet muskel/skjelett, i samarbeid med
spesialisthelsetjenesten, kiropraktorer, manuellterapeuter og Nav.
Målgruppen for prosjektet er pasienter med relativt likeartede symptomer
knyttet til muskel- og skjelettlidelser. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det settes av 15 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem viser til at mye
av det helsefremmende arbeidet gjøres av frivillige og ideelle organisasjoner,
og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter
i regi av frivilligheten. Kommunene etterspør også i økende grad
aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner.
Dette medlem mener det er behov
for å etablere en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, og viser
til Venstres alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner
til dette formålet.
Blå Kors har et forebyggende helsetilbud til
barn av foreldre med alkohol- og rusproblemer gjennom Kompasset-sentre
i Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes. Kompasset er et gratis lavterskeltilbud
for unge mellom 14 og 35 år. Dette medlem mener at
slike målrettede lavterskeltilbud burde vært tilgjengelig flere
steder og viser til Venstres alternative budsjett hvor det prioriteres
10 mill. kroner til etablering av fire nye sentre.
Fontenehusene er et annet eksempel på lavterskeltilbud
drevet av frivillige: Fontenehusene er arbeidsfellesskap for personer
som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på
mestring og tilhørighet og gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Dette
medlem mener at Fontenehusene er et viktig lavterskeltilbud
som utfyller det offentlige tilbudet, og at det er behov for både
å styrke økonomien i eksisterende Fontenehus samt å etablere fire
nye. Dette medlemviser
tilVenstres alternative budsjett hvor
det prioriteres 20 mill. kroner som benyttes til å styrke eksisterende
Fontenehus og i tillegg etablere fire nye Fontenehus.
Dette medlem mener videre at
en viktig del av folkehelsearbeidet er å støtte pårørende med informasjon
og veiledning, og går inn for å videreføre støtten til stiftelsen
Pårørendesenteret i Stavanger, hvor det er bygget opp verdifull
erfaring gjennom 16 års drift. Dette medlem viser
tilVenstres alternative budsjett hvor
regjeringens kutt i overføringer til Pårørendesenteret i Stavanger
reverseres.
Frivillige aktører er også viktig i folkehelsearbeidet,
og dette medlem viser tilVenstres
alternative budsjett hvor det settes av 10 mill. kroner i tilskudd
til lokale folkehelseinitiativ, hvorav 2,5 mill. kroner gis til
Romeriksløftet, som er særlig rettet mot barn og unge og som har
til hensikt å stimulere til aktiviteter og interesser som bidrar
til glede, trivsel og gode liv.
Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det
settes av 5 mill. kroner til opprettelse av en tilskuddsordning
til utvikling av ny teknologi i folkehelsearbeidet, slik man eksempelvis
har gjort i Stolpejakten. Ideelle aktører kan søke om tilskudd til
utvikling av apper, digitale kart, spillteknologi og film med mer,
i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning.
Dette medlem vil også legge til
rette for utvikling av velferdsteknologi i form av tekniske hjelpemidler
som styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tross
for sykdom eller nedsatt funksjon. Det finnes et stort potensial
for nye løsninger som kan møte fremtidens omsorgsbehov. Viktige grupper
er kronikere og hjemmeboende, og dette medlem ønsker
å etablere to store nasjonale prosjekter med følgeforskning og systematisk
læring. Dette medlem viser tilVenstres
alternative budsjett hvor det settes av 50 mill. kroner til etablering av
to nasjonale prosjekt innen velferdsteknologi. Det er naturlig at
prosjektene legges til kompetansemiljø som Oslo Medtech, Universitetet
i Agder avdeling Grimstad, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, samt Papirbredden
Innovasjon.
Dette medlem mener videre at
det er behov for en Nasjonal døgnåpen førstelinjetjeneste som betjener
hele befolkningen – Nasjonal Helse Service 24 (NHS24) – etter modell
fra Skottland. NHS24 er en nett- og telefonbasert servicetjeneste
hvor man kan få råd og hjelp ut over åpningstidene til legekontorene. Her
kan den som er syk, få råd, veiledning og henvisning videre til
relevante instanser. Nettjenesten omfatter også lett tilgjengelig
helseinformasjon som er standardisert og kvalitetssikret. Dette
medlem mener at det er behov for samordning av de mange ulike
hjelpetelefoner som i dag finnes for pasienter og pårørende, som
mottar støtte fra det offentlige. En felles portal for slike tjenester
vil kunne være ressursbesparende samtidig som tjenestene blir lettere
tilgjengelig for flere. Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det
settes av 50 mill. kroner til etablering av Nasjonal Helse Service
24.
Mer kunnskap og mer samhandling er et gjennomgående
behov i helsesektoren, og det er derfor behov for forsknings- og
utviklingsprosjekter på en rekke områder.
Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det
settes av 20 mill. kroner til forskningsbygg og nødetatpilot ved
Høgskolen i Lillehammer.
Dette medlem viser videre tilVenstres alternative budsjett hvor det
settes av 3 mill. kroner til et pilot- og innovasjonsprosjekt knyttet
til persontilpassede medisiner for personer med sjeldne lidelser
i tilknytning til nasjonale behandlingstjenester ved Oslo Universitetssykehus
på Ullevål. Pasienter med sjeldne, medfødte, alvorlige, livstruende
sykdommer, som cystisk fibrose (CF), har inntil nylig ikke hatt
tilgang på årsakskorrigerende og persontilpassede medisiner.
Videre viser dette medlem tilVenstres alternative budsjett hvor det
settes av 3 mill. kroner til et forsknings- og utviklingsprosjekt
knyttet til fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og
psykisk syke med bakgrunn i erfaringer fra blant annet Beitostølen
Helsesportssenter.
For pasienter med dobbeltdiagnose rus og psykiatri
er ettervernet en utfordring, og det er behov for mer forskning
og økt samhandling mellom spesialiserte behandlingsinstitusjoner
og pasientens hjemstedskommuner. Videre er det behov for å ta i
bruk nye kartleggings- og oppfølgingsverktøy og kompetanseheving
i primæromsorgen og utvikling av lokale polikliniske tilbud. Dette
medlem viser tilVenstres alternative
budsjett hvor det settes av 5 mill. kroner til forsknings- og samhandlingsprosjekter innenfor
ettervern av pasienter med dobbeltdiagnose rus og psykiatri.
Barnepalliasjon er et relativt ferskt fagområde
i Norge hvor det også trengs mer kunnskap. Barn med alvorlige eller
uhelbredelige sykdommer kan i dag overleve i mange år, og det er
et økende behov for en spesialisert oppfølging av dødssyke barn
og deres pårørende. Dette medlem viser tilVenstres alternative budsjett hvor det
settes av 2 mill. kroner til etablering av et videreutdanningstilbud
i barnepalliasjon for sykepleiere og annet helsepersonell.
Kunnskap er også en utfordring innenfor organdonasjon,
ettersom samtykke til donasjon krever at man er informert i forkant.
En lever i dag lengre med alvorlige sykdommer, og flere får tilbud
om transplantasjon, noe som betyr at behovet for organer er økende. Dette
medlem viser tilVenstres alternative
budsjett hvor det settes av 1 mill. kroner til å styrke informasjonsarbeidet
til Stiftelsen Organdonasjon.
Dette medlem mener det er nødvendig
å reversere regjeringens foreslåtte kutt innenfor tannhelse, ettersom
kuttet vil ramme de svakeste. Dette medlem mener
gjeldende takster for behandling av periodontitt, erosjoner/attrisjoner
og munntørrhet må videreføres. Dette medlem viser
tilVenstres alternative budsjett der
regjeringens kutt på 11,6 mill. kroner i takster for behandling
av periodontitt, erosjoner/attrisjoner og munntørrhet reverseres.
Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Som følge av denne avtalen
fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne
innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike
kapitler og poster under.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, mener at den som er sykest og trenger behandlingen
mest, skal få behandling først.
Dette medlem mener det er et
av politikkens hovedoppdrag å utjevne forskjellene som gjør at det er
store gap mellom hvor lenge vi får leve, og hvilken helse vi har
mens vi lever. Helsepolitikken er mye bredere enn bare sykehus og
fastlegekontorer. Sosialistisk Venstreparti vil bygge en skole der
fysisk aktive barn og sunn mat er naturlig; det legger grunnlaget for
god helse hele livet. Heldagsskolen er det viktigste tiltaket som
kan innføres for folkehelsen.
Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er avgjørende
for god helse; de gir unge noen å snakke med og er lavterskel helsetilbud
hele samfunnet kan lære fra. Dette medlem viser til
det viktige arbeidet Sykepleierforbundet har gjort med å kartlegge
bruken av pengene kommunene har fått til formålet; resultatene er
nedslående. Selv i undersøkelser der kommunene spørres om de vil
bruke nye penger ment for helsestasjonene på formålet, svarer mange nei. Dette
medlem mener det er på det rene at dersom pengene ikke øremerkes,
vil pengene i svært mange tilfeller ikke gå til å ruste opp helsestasjoner og
skolehelsetjeneste. Dette medlem vil derfor øremerke
midler til helsestasjoner og skolehelsetjeneste.
Dette medlem mener hele den norske
befolkningen skal ha trygge sykehus i rimelig nærhet til der de
bor. Sosialistisk Venstreparti vil bygge offentlige sykehus og avviser
regjeringens kommersialisering fordi det vil hindre rettferdig tilgang
til helsehjelp. Dette medlem foreslår en ruspolitikk
som bygger på kunnskap og fordomsfrihet, og tar avstand fra en rusomsorg
som fremmer straff eller uhelse. Dette medlem foreslår
øremerket satsing på rusbehandling. Dette medlem ønsker
å styrke behandlings tilbudet for dem som trenger psykisk helsehjelp.
Dette medlem viser til at bruk
av markedsmekanismer ikke er riktig metode for å bygge et langsiktig,
trygt og pasientrettet helsevesen. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti avvikler såkalt «Innsatsstyrt finansiering»,
støtter avvikling av kommunal medfinansiering og avvikler såkalt
«Kvalitetsbasert finansiering». Utvikling av norske sykehus skal
skje ved rammestyring og faglig utvikling.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Trygge tjenester, både
hjemme og i sykehjem, er grunnleggende for et godt samfunn og en
verdig alderdom. Flere ansatte på jobb og mer tid til fri benyttelse
i hjemmetjenesten gir frihet til bedre omsorg og bedre hverdager for
dem som trenger omsorgen. Dette medlem vil legge
til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme
best mulig tjenester sammen. Dette medlem mener det
er uverdig når eldre tvinges til å dele rom på sykehjem mot sin
vilje, og fremmer forslag om å forby dette.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti bygger sin helsepolitikk på tillit til faglighet, tillit
til sunn fornuft. Fremtidens helsetjeneste bygges best i tett samarbeid
med ansatte som kan få fulle stillinger hvis de vil, og som ikke
er utrygge på grunn av midlertidige kontrakter.
Dette medlem viser til at Norge
står foran store utfordringer i helsepolitikken: rekruttering av nok
kompetente ansatte og et tjenestetilbud som gir alle rettferdig
helsehjelp. Regjeringens politikk for vanskeligere arbeidstider,
flere utrygge ansettelser og manglende satsing på heltidsjobber
vil gå ut over rekrutteringen til yrkene. Dette medlem viser
til at i en tid der menneskelige ressurser blir mindre, så velger
regjeringen å innføre økt kommersialisering av helsesektoren. Det
vil flytte ressurser fra det som er objektivt viktigst, til det
som lønner seg mest for kommersielle aktører. Dette medlem mener
denne utviklingen er til fare for et trygt og rettferdig helsevesen
i fremtiden.
Dette medlem viser til at stykkprisfinansiering
fører til gale vridninger i prioriteringer og fører til mer markedstenkning
i norske sykehus. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti foreslår å avvikle stykkpris i sykehusene og ordningen
med såkalt «kvalitetsbasert» finansiering som ikke bidrar til å
styrke sykehusene der det er viktigst. Dette medlem understreker
at det ikke er alt som egner seg for butikk og mener kunstige markedsprinsipper
må bygges ned i Helse-Norge.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor. Dette
medlem peker på at dette er et forslag som har som mål å
øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor. Med dette
forslaget blir lønns- og pensjonsordningene til de ansatte satt
under ytterligere press, og det vil føre til at ressurser skyves
over fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging vil selskaper
også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale skatteinngangen
vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer som vanskeliggjør
offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene. Dette
medlem viser til finansinnstillingenhvor
Sosialistisk Venstrepartis medlem går imot innføringen av nøytral
merverdiavgift i offentlig sektor, og støtter dette.
Dette medlem viser til at kommersialisering og
privatisering kan medføre hemmelighold, og at viktige kvalitetsindikatorer
ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Dette
medlem vil også minne om at private institusjoner i dag
ikke har krav om å følge forvaltningsloven, offentleglova og arkivloven
på samme måten som offentlige institusjoner. Dette medlem viser også
til at private institusjoner kan unnlate å delta i kommunale eller
statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Dette medlem mener
åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og nyskapning vil
kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet, mens manglende
åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige kan påvirke
rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene hos private.
Dette medlem viser til regjeringens
såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform». Dette
medlem forutsetter at kuttene knyttet til dette er nøye
vurdert på forhånd, at regjeringen sikrer at disse ikke forringer
eller kutter i pasientbehandling og forventer at regjeringen nøye
følger med på eventuelle utilsiktede negative konsekvenser av kuttene.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett har som hovedmål å forebygge
sykdom, sikre trygg behandling for alle og en god alderdom.