Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Kap. 719 Annet folkehelsearbeid
Det foreslås bevilget 141 mill. kroner for 2015 mot 166,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 168,2 mill. kroner. Det foreslås flyttet netto 21,2 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 9,1 mill. kroner i 2015.
Komiteen er klar over utfordringene knyttet til folkehelsen og er opptatt av å styrke folkehelsearbeidet. Livsstilssykdommer blir en stadig større utfordring for helsetjenesten og samfunnet. Samfunnet må gjøre det enklere for folk flest å ta gode helsevalg, samtidig som vi bevarer enkeltmenneskets frihet. Gode vaner etableres tidlig i livet. Komiteen er derfor glad for at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet som er lagt til Høgskolen i Bergen, får videreført øremerket tilskudd. Senteret har som mål å fremme betydningen av god ernæring og regelmessig fysisk aktivitet for barn og unges læring og bidra til å styrke barnehagenes og skolenes bidrag som helsefremmende og forebyggende arenaer for alle barn og unge.
Komiteen merker seg at det foreslås å øremerke 3,3 mill. kroner til Høgskolen i Oslo og Akershus for å sikre finansieringen av Ungdata. Komiteen støtter at regjeringen legger opp til at bevilgningen skal gå fra å være prosjektfinansiert til å bli en mer permanent bevilgning. Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser for elever på ungdomsskolen og i videregående opplæring, og er med på å legge grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til forebyggende virkemidler for å sikre unge en god og helsebringende oppvekst.
Komiteen mener at vi må ha som mål at så få mennesker som mulig utvikler astma og allergier. De som har sykdommene, må også kunne leve best mulig, ogkomiteen støtter derfor det øremerkede tilskuddet som foreslås til Norges astma- og allergiforbund, som blant annet skal sikre at tjenesten Pollenvarsling opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser behovet for et betydelig løft for folkehelsearbeidet i årene som kommer. Ensidig fokus på reparasjon vil kunne føre til at vi får en befolkning som blir sykere, og et stadig mer kostnadskrevende velferdssystem.
Disse medlemmer mener at en god folkehelse må omfatte både menneskers fysiske og psykiske helse. Forebygging gjennom tidlig innsats, mer fysisk aktivitet i skolen, et rikt friluftsliv, gjeninnføring av frukt og grønt i skolen og en styrket skolehelsetjeneste som tilføres øremerkede midler, er noen viktige virkemidler for en bedre folkehelse.
Disse medlemmer merker seg at denne regjeringen prioriterer skattekutt til de rikeste framfor eksempelvis nødvendige og viktige folkehelsetiltak som frukt og grønt i skolen. Disse medlemmer mener slike prioriteringer vitner om liten forståelse for hvor viktig en satsing på folkehelse er, sett i et bredt og langsiktig samfunnsperspektiv.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener en kvalitativt god skole er det viktigste tiltaket for å utjevne sosiale ulikheter. Læreren er den viktigste ressursen i skolen, og derfor satser regjeringen på videreutdanning av lærere og et kunnskapsløft fremfor skolefrukt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har valgt å bruke omfattende midler på å utvide taxfree-ordningen, samtidig som elevene fratas skolefrukten sin. Dette medlem mener denne prioriteringen står som et monument over regjeringens folkehelsepolitikk.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av å sikre alle mennesker som oppholder seg i Norge, grunnleggende helsetjenester. Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet som skjer i regi av helsesenteret for papirløse i Oslo.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det settes av 4 mill. kroner til helsetjenester for papirløse i regi av frivillige organisasjoner i Oslo, Bergen og Trondheim.
Dette medlem mener helsetjenesten må flyttes nærmere folk flest. Mange helsestasjoner opererer med ordninger der mennesker som lurer på noe, kan komme innom uten å ha bestilt time. Dette gir en nærhet og trygghet som er viktig. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes av midler til en forsøksordning for lavterskel helsetilbud for alle innbyggere. Tilbudet skal basere seg på åpen dør og mulighet til å stikke innom.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at helse- og omsorgsministeren har etablert en næringslivsgruppe som skal bidra til tettere samarbeid mellom myndigheter og matvarebransjen, og til at bransjen forplikter seg til å utvikle og gjøre produkter sunnere og lettere tilgjengelig for folk flest. Dette er et viktig folkehelsetiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Flertallet er glad for at regjeringen har varslet at det vil komme en folkehelsemelding i 2015. I stortingsmeldingen vil regjeringen presentere ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert eller som krever nye løsninger. Meldingen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, satse på aktive eldre og gi arbeidet med livsstilsendring en ny og positiv vinkling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen under kapittel 719 Annet folkehelsearbeid har foreslått å omdisponere 15,7 mill. kroner fra post 73 Fysisk aktivitet til post 60 Kommunetilskudd. Omdisponeringen innebærer at midler som tidligere har vært gitt som tilskudd til frivillige organisasjoner som arbeider med fysisk aktivitet, nå i stedet skal brukes til utviklingsarbeid i kommuner. Disse medlemmer viser til at blant annet Norges Idrettsforbund har mottatt og fordelt midler over post 73 siden 2009, og har benyttet midlene til tiltak koordinert av idrettskretser og særforbund for å fremme økt fysisk aktivitet blant skolebarn, inaktive ungdom og voksne, samt utsatte grupper. Gjennom felles innsats med idretten har man fått mer ut av pengene. Disse medlemmer viser til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 ville medført at kap. 719 post 60 reduseres med 15,7 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen skal gå til å støtte lokalt folkehelsearbeid. Flertallet er glad for enighet i forliket mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti om at anleggsbygg nå skal få full momskompensasjon over Kulturdepartementets budsjett, kap. 315 post 82. Flertallet viser også til at regjeringen har nådd målet i Idrettsmeldingen som ble lagt frem i 2011. Det bevilges 1,2 mrd. kroner for å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Dette gir frivilligheten og kommunene en forsterket mulighet til å utøve lokalt folkehelsearbeid. Regjeringen er opptatt av å utjevne sosiale forskjeller i helse, og idrettsarenaen er i mange nærmiljøer en viktig del av integrering, samhold og inkludering. Gode lokalsamfunn med gode muligheter for bevegelse og aktivitet har en positiv innvirkning på livskvalitet og helse.
Flertallet viser til at det øremerkede tilskuddet til folkehelsetiltak i Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør videreføres.
Komiteen er oppmerksom på arbeidet med å utvikle en ny modell for finansiering og organisering av hiv-forebyggende arbeid i regi av frivillig sektor. Komiteen deler regjeringens syn på betydningen av at brukerne selv deltar i forebyggende og helsefremmende arbeid også på hiv-området. Komiteen merker seg viktigheten av likemannsarbeid og er positiv til organisasjoner som ivaretar denne tilnærmingen.
Komiteen mener at friluftsliv gir gode opplevelser og bedre folkehelse. Friluftsliv har stor helsefremmende betydning, og det bidrar til at enda flere utøver friluftsliv jevnlig. Personer som deltar aktivt i friluftsliv, får også et engasjement for å ta vare på naturen og miljøet. Folk ønsker å være mer aktive, og seks av ti oppgir at de vil bruke nærområdet og naturen dersom de skal bli mer aktive. Særlig viktig er det at barn og unge oppdager gleden ved friluftsliv og gis ferdigheter til å utøve friluftsliv. Komiteen mener det er en lav terskel for å delta i friluftslivet, noe som gjør aktiviteten egnet til å øke den samlede fysiske aktiviteten i befolkningen.
Komiteen viser til at folkehelseutfordringene er en stor kostnad for samfunnet og fører til redusert helse, trivsel og livskvalitet for mange mennesker. Komiteen mener at samfunnet må legge til rette for at det blir lettere å være fysisk aktiv i hverdagen. Komiteen mener et viktig tiltak vil være å satse mer på friluftsliv for å bedre folkehelsen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter at 20,9 mill. kroner flyttes til Klima- og miljødepartementets budsjett, kap. 1420 post 78, for å forenkle tilskuddsordninger og søknadsprosesser.
Flertallet viser til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, der kap. 1420 post 78 i Klima- og miljødepartementets budsjett styrkes med 10 mill. kroner, noe som åpner for et ytterligere insentiv til å bedre folkehelsen gjennom friluftsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015, hvor det foreslås å starte innføringen av én times fysisk aktivitet i skolen.
Disse medlemmer viser videre til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 er foreslått å reversere regjeringens fjerning av tilskudd til frivillige organisasjoner til tiltak for fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser til at Norges Idrettsforbund har mottatt og fordelt midler fra den opprinnelige potten siden 2009 og har benyttet dem til tiltak koordinert av idrettskretser og særforbund for å fremme økt fysisk aktivitet blant skolebarn, inaktive ungdom og voksne, og utsatte grupper. Gjennom felles innsats med idretten har vi som samfunn fått mer ut av pengene. Disse medlemmer mener det er riktig å fortsette samarbeidet med idretten på dette feltet, og har i alternativt statsbudsjett gått inn for at tilskuddet til idretten kan videreføres.
Disse medlemmer viser følgelig til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville medført at kap. 719 Annet folkehelsearbeid, post 73 Fysisk aktivitet styrkes med til sammen 55,7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at økte bevilgninger til Friluftslivets år er finansiert ved å kutte i tilskudd til sikring av friluftsarealer ute i kommunene, og ved å ta bort tilskuddspost kap. 719 post 73 (Annet folkehelsearbeid/Tilskudd til frivillige organisasjoner som arbeider med fysisk aktivitet). 15,7 mill. kroner er foreslått overført til kap. 719 post 60 for kommunebasert utviklingstiltak innen folkehelse. I inneværende budsjett beløp post 70 seg til 35,385 mill. kroner. Dette medlem viser til at denne omfordelingen av penger i realiteten innebærer et kutt i satsingen på fysisk aktivitet. Dette medlem viser til Senterpartiets styrking av det fysiske aktivitetsområdet i partiets alternative budsjett ved at bevilgningen økes med 15,7 mill. kroner på kap. 1400 post 76 Fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner (friluftsliv), KMD og 10 mill. kroner på kap. 762 post 60 HOD til frisklivssentraler/lærings- og mestringssentra i kommunene. I tillegg prioriteres 30 mill. kroner til en tilskuddsordning for skoler som ønsker å innføre én times fysisk aktivitet i skolen og 75 mill. kroner til svømmeopplæring i skolen. Til sammen blir dette en betydelig satsing for å legge til rette for økt fysisk aktivitet i befolkningen.
Komiteen vil understreke at Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsø-undersøkelsen står sentralt i folkehelsearbeidet i Norge. De to store befolkningsundersøkelsene gir oss svært viktig kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helsetilstand og forebygging. Forskningsprogrammene er enestående ved at de gir mulighet til å følge utvikling i helse og sykdom i den samme befolkningen over flere år. Begge planlegger nye, store undersøkelser, og de har også et utstrakt samarbeid. Komiteen viser til at den syvende Tromsø-undersøkelsen starter i 2015 og den fjerde HUNT-undersøkelsen i 2017. Nylig fikk de to viktige folkehelseprogrammene LHLs ærespris for 2014 for sitt arbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at begge undersøkelsene må få støtte over statsbudsjettet for sitt viktige og unike folkehelsearbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til høringsuttalelser fra HLF om behov for å innlemme data om hørsel og hørselshemming i folkehelseprofilene, og at hørsel og tinnitus bør bli en del av befolkningsundersøkelsen HUNT 4. Kartlegginger viser at kommuner har manglende rehabiliteringstilbud for hørselshemmede og manglende informasjon over hvor utbredt hørselshemming er i den aktuelle kommune/bydel.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre innlemming av data om hørsel og hørselshemming i folkehelseprofilene og nasjonale folkehelsestatistikker.»
«Stortinget ber regjeringen innlemme data om hørsel og tinnitus i HUNT 4.»