Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Det foreslås bevilget 160,2 mill. kroner for 2015 mot 147,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 152,4 mill. kroner.
Komiteen viser til at det er et mål at tjenesten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være samordnet og tilpasset pasienten og fortrinnsvis tilbys nær pasientens bosted. Dette krever gode rutiner for samarbeid med kommunen før, under og etter behandling. Det er nødvendig med en styrking av distriktspsykiatriske sentre med en videre utvikling av økt tilgjengelighet og beredskap gjennom døgnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt gjenstår mye før alle rusmiddelavhengige, mennesker med en psykisk lidelse eller dobbeltdiagnose får god nok hjelp. Rusmiddelavhengighet er en sykdom og en stor påkjenning for den enkelte og for de pårørende. Disse medlemmer mener vi må se hele mennesket, og at både behandlingen og ettervernet må styrkes. Behandlingen må i større grad tilpasses den enkelte med mål om gradvis å få kontroll over eget liv og mestring. Disse medlemmer viser til frivilligheten, ideelle organisasjoner og de pårørendes innsats for denne gruppen. Frivillige og pårørende er brukerkontakter, veivisere, tilretteleggere og kontaktpunkt hele døgnet når det blåser som verst. Uten frivillige, ideelle og pårørende ville mange rusmiddelavhengige fått en mye tøffere hverdag.
Komiteen er bekymret for bruken av tvang innen norsk psykisk helsevern. Dette gjelder tvangsmedisinering, tvangsinnleggelser og bruken av andre tvangsmidler. I 2010 påla daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen de regionale helseforetakene å vurdere mer bruk av medisinfrie tilbud, uten at dette har gitt de ønskede resultater. Komiteen viser til innspill fra bruker- og pårørendeorganisasjoner som representerer personer som tidligere har vært utsatt for tvang innen psykisk helsevern, og som tydelig etterlyser arbeidet med medisinfrie tilbud og bedre aktivitetstilbud i institusjon. Komiteen mener det er viktig at regjeringen følger opp arbeidet med å etablere medisinfrie alternativ innen psykisk helsevern og bedrer aktivitetstilbudet. Komiteen er også opptatt av at regjeringen følger opp arbeidet med å redusere bruken av tvang. Tvang må problematiseres i utdanningsmiljøene og institusjonene innen psykisk helsevern.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det er store forskjeller i kvaliteten og omfanget av helsetilbudet innsatte i fengsler får, og ber regjeringen komme til Stortinget med informasjon om hvordan en kan sikre likeverdige helsetilbud for innsatte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det haster å få på plass kvalitetsindikatorer innen rusbehandling og psykisk helsevern, samt systematisk oppfølging og kontroll med at rus- og psykiatripasientene får god behandling. Det handler om våre mest sårbare medmennesker. Disse medlemmer ber regjeringen få fortgang i dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil i den forbindelse vise til Dokument 8:102 S (2013–2014) om en gjennomgang av LAR-ordningen i Norge.
Komiteen viser til at det finnes til sammen 56 kontrollkommisjoner som skal ivareta rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Analyser av data fra kontrollkommisjonene og fylkesmennenes klagesaksbehandling viser til dels betydelige forskjeller i medholdsprosent. Det skal derfor i løpet av 2014 ferdigstilles et eget opplæringskurs for kontrollkommisjonens medlemmer, og den menneskerettslige kompetansen skal styrkes. Komiteen støtter en styrking av bevilgningen til kommisjonens arbeid.
Komiteen viser til den statlige delen av Nasjonal strategi for økt frivillighet og bedre kvalitet i de psykiske helsetjenester. Hovedprioriteringene for siste del av strategiperioden er å utarbeide veiledning om frivillige og brukerstyrte tilbud, herunder medisinfrie behandlingstilbud. Komiteen er kjent med at dette er sterkt ønsket fra pasienter, og imøteser ferdigstillelsen av dette arbeidet.
Komiteen viser til at det er behov for å styrke ettervernstilbudet innenfor rusbehandling og psykisk helse, og at det er viktig med et bredt og mangfoldig tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 der det er enighet om å øke kap. 734 post 72 med 2 mill. kroner til ettervern innenfor rusbehandling og psykisk helse.
Flertallet vil at det bevilges 2 mill. kroner til forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk syke med bakgrunn i forsøk ved blant annet Beitostølen Helsesportssenter, Fekjær Psykiatriske Senter, stolpejakten.no i Oppland og Veksthuset i Rogaland.
Flertallet foreslår at kap. 734 post 72 økes med 2 mill. kroner og bevilges med 19,041 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet rom for en økning på 2 mill. kroner på kap. 734 post 72 til ettervern innenfor rusbehandling og psykisk helse.