Det foreslås bevilget 200,3 mill. kroner for 2015 mot 192,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 192 mill. kroner. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 2,1 mill. kroner i 2015.

Komiteen viser til at helse- og omsorgstjenesten er svært personell- og kunnskapsintensiv, hvor personellet utgjør om lag to tredeler av den samlede ressursinnsatsen. Komiteen mener satsing på rekruttering, utdanning, kompetanseutvikling og god ledelse er viktige faktorer for å nå målet om en robust og helsefaglig sterk helse- og omsorgstjeneste. Komiteen ser positivt på at regjeringen i kap. 761 vil utvikle et nytt kompetanseløft for perioden 2016–2020, kalt Kompetanseløft 2020. Komiteen ser dette i sammenheng med behovet for et betydelig kompetanseløft i omsorgssektoren og viser til at andelen ufaglærte har ligget stabilt på omtrent 30 prosent de siste årene.

Komiteen noterer at det er en økning av søkere til turnustjeneste i fysioterapi. Fysioterapeuter inngår som en viktig del av fagteamene i den kommunale omsorgstjenesten. Komiteen er derfor positiv til at Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet om å utrede og eventuelt foreslå endringer som kan redusere behovet for venteliste på turnusplass for fysioterapeuter.

Komiteen ser positivt på at regjeringen prioriterer 4 mill. kroner til ny godkjenningsordning for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS-området, og viser for øvrig til merknad i kap. 724, hvor komiteen registrerer at det er en stor økning i antallet søknader fra helsepersonell fra land utenfor EU/EØS. Komiteen ser positivt på at det i arbeidet med en mulig ny godkjenningsordning planlegges å regulere krav til språktest, fagprøve og kurs i nasjonale fag for søkere om autorisasjon, i tillegg til jevngodhetsvurdering av søkernes utdanning.

Komiteen merker seg at regjeringen styrker legenes spesialistutdanning med 1,7 mill. kroner, og at legenes spesialistutdanning og spesialiststruktur revideres i regi av Helsedirektoratet på anmodning fra Stortinget. Komiteen er fornøyd med at målet er at utdanningen skal innrettes mot dagens og morgendagens pasienter, ny teknologi og behandlingsformer, og der hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet er førende.

Komiteen er fornøyd med at det opprettes en egen spesialitet i mottaks- og indremedisin for å bedre kvaliteten i sykehusenes akuttmottak, styrke breddekompetansen for de store gruppene eldre med samsykdom og styrke helhetlige pasientforløp både i sykehuset og mot primærhelsetjenesten. Komiteen merker seg at spesialiteten vil ha særlig vekt på å kunne stille diagnoser, vurdere hastegrad og beherske livreddende prosedyrer.

Komiteen deler regjeringens syn på at de vedvarende utfordringene i akuttmottakene, bl.a. dokumentert i Helsetilsynets gjennomganger, tilsier en raskest mulig detaljering og oppstart av utdanningsløp for denne spesialiteten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at egne mottaksleger fordrer et eget vaktskift i norske sykehus, ofte avskåret fra de andre spesialistavdelingene på sykehusene. Dette innebærer at ordningen vil være lite hensiktsmessig for mange av de mindre sykehusene, men vil kunne være en god organiseringsmåte for de største sykehusene. Dette medlem vil derfor understreke at egne mottaksleger ikke er løsningen på hele utfordringen med å øke kvaliteten i norske akuttmottak, men at det alle steder må sikres at erfarne leger er til stede eller raskt tilgjengelige i akuttmottak. Dette medlem er opptatt av at tilrettelegging for egne stillinger for spesialister i akuttmottak ikke må hindre at yngre leger og turnusleger fortsatt sikres kompetanse i mottaksarbeid, og slik får bred erfaring med å vurdere og eventuelt behandle vanlige akuttmedisinske tilstander.

Dette medlem merker seg at et forslag fra Helsedirektoratet innebærer at samtlige akuttmottak skal ivaretas av gastrokirurger med seks til åtte kirurger i hvert vaktlag. Dette medlem er bekymret for at dette kun vil la seg gjennomføre ved de største sykehusene, og viser til høringsuttalelse fra Helse Nord RHF til Helsedirektoratets forslag, der det regionale foretaket frykter at forslaget vil føre til en ytterligere sentralisering av akuttberedskap i Nord-Norge og da også få konsekvenser for fødetilbudet, der hvor det er beredskap for keisersnitt.

Dette medlem viser til at nye krav til spesialister i akuttmottak og ved ortopediske operasjoner også ble brukt som argument for Sykehuset Telemark HFs nedlegging av lokalsykehusene i Kragerø og på Rjukan. Dette medlem mener det skal stilles like store krav til kvalitet ved store og små sykehus, men synes det er viktig at nye retningslinjer for spesialister og akuttmottak må legge til rette for at det må være rom for ulike måter å oppfylle kvalitetskravene på ved de ulike typer sykehus.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at legenes spesialiststruktur og organisering av akuttmottak utformes på en måte som sikrer likeverdige spesialisthelsetjenester for befolkningen i hele Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for den fremtidige rekrutteringen til helseyrkene og spesielt det store underskuddet på helsefagarbeidere. Det er mangel på spesialistsykepleiere, jordmødre, helsearbeidere med kompetanse innen rusbehandling og psykiatri, farmasøyter, psykologer og bioingeniører innen patologi. Legeforeningen viser til at det trengs minst 500 nye fastleger per år, og at 2/3 av styrkingen av budsjettet vil gå til å dekke merkostnadene med innføring av revidert akuttmedisinforskrift. Mangel på nøkkelpersonell fører til dårligere og dyrere pasientforløp. Disse medlemmer mener regjeringen derfor må prioritere arbeidet med å få oversikt over fremtidig kompetansebehov og dimensjonere utdanningstilbudene for de fremtidige behovene.

Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene innføring av Fritt behandlingsvalg vil få for vår evne til å utdanne tilstrekkelig med gode helsearbeidere, og ikke minst for kvaliteten og bredden i en så kunnskapsintensiv sektor som helse. Disse medlemmer mener det er utfordrende at fellesskapet skal utdanne helsepersonell som private aktører i neste omgang skal kunne kapitalisere uten å ta del i utdanningskostnadene.

Disse medlemmer mener at arbeidet med heltidskultur er avgjørende for god kvalitet og bedre bruk av ressursene. Disse medlemmer mener derfor at dette fortsatt må være en prioritert oppgave for myndighetene, sammen med partene i arbeidslivet, både i helseforetakene og i kommunene.

Disse medlemmer er fornøyd med at det opprettes ny legespesialitet i mottaksmedisin. Målet er å kunne gi pasientene på akuttmottakene den beste behandlingen. De som kommer inn på akuttmottakene, har sjelden en avklart diagnose, men sammensatte symptomer som raskt må avklares av en lege med bred akuttmedisinsk kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til regjeringens satsing på kompetanse, både innenfor spesialist- og primærhelsetjenesten, og at regjeringen vil drøfte personell, kompetanse og kapasitet i meldingen om primærhelsetjeneste og Nasjonal helse- og sykehusplan som kommer i 2015. Flertallet viser spesielt til behovet for flere faglærte innenfor helse- og omsorgssektoren i årene fremover. For å bidra til rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene utvikler regjeringen nå et nytt kompetanseløft for perioden 2016–2020, Kompetanseløft 2020. Flertallet er glad for at planen skal bidra til å sikre at omsorgssektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning og bidra til utvikling av en faglig sterk omsorgstjeneste. Flertallet viser også til at god ledelse er avgjørende for utviklingen av gode tjenester, og er fornøyd med at regjeringen viderefører satsingen på lederopplæring for ansatte i omsorgstjenesten.

Flertallet er også svært fornøyd med at regjeringen har varslet at man vil innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og mener dette er viktig for å skape gode arenaer for større tverrfaglig arbeid i sektoren. Videre viser flertallet til at det skal innføres normer eller veiledere for bemanning og kvalitet i omsorgssektoren.

Flertallet er opptatt av at arbeidet med å oppnå en heltidskultur blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten må handle om innsats på mange ulike områder.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener økt fleksibilitet og større nytenkning knyttet til turnusordninger kan være en av løsningene på deltidsproblematikken. Dette flertallet viser blant annet til forsøk gjennomført i flere år ved intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus med langvakter på tolv timer i helgene. Dette flertallet mener økt fleksibilitet er en viktig verdi for ansatte i helse- og omsorgssektoren og kan bidra til redusert sykefravær og mindre deltidsarbeid.

Komiteen bemerker at årets overenskomst mellom Spekter og Akademikerne/Den norske legeforening stadfester at leger i spesialisering skal ansettes i faste stillinger så tidlig som mulig og senest innen 1. juli 2015. Komiteen ser positivt på at dette vil føre til flere faste ansettelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at slik kompetanse også kan være aktuell på legevaktene i de store byene. Valg av spesialitet må skje på bakgrunn av våre fremste akuttmottaksmiljø og internasjonale føringer. I distriktene vil det fortsatt være fastlegene som har hovedansvaret for å drifte legevakttilbudet, og de må tilbys relevant akuttmedisinsk videreutdanning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 10 mill. kroner til kurs for blant annet fastleger og helsepersonell som jobber ved lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjeneste, for å styrke deres sosialpediatriske kompetanse. Dette medlem anser tiltaket som viktig for å kunne forebygge og avdekke vold mot barn.