Komiteen mener alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester. Det betyr også tilgang på nye og effektive legemidler.

Komiteen merker seg at statens utgifter til legemidler øker. Årsakene til dette er sammensatte og må også ses i sammenheng med den positive utviklingen en ser der stadig flere syke kan få behandling og oppfølging for sin sykdom, og at det kommer stadig flere og bedre medisiner til glede for den enkelte pasient.

Komiteen mener det er svært positivt at regjeringen foreslår å øke bagatellgrensen fra 5 mill. kroner til 25 mill. kroner. I henhold til dagens regelverk skal ikke forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel innvilges uten Stortingets samtykke dersom det vil lede til en utgiftsvekst for folketrygden som overstiger 5 mill. kroner. Den lave bagatellgrensen har vært til hinder for å få på plass flere nye og innovative legemidler til pasientenes beste. Komiteen viser til at regjeringen lenge har vært pådriver for å øke bagatellgrensen. I 2005 sto et flertall i Stortinget samlet bak kravet om å heve bagatellgrensen. Siden har det ikke skjedd noe i saken. Det at regjeringen nå øker bagatellgrensen, er av stor betydning for pasientene. Mange medisiner som er godkjente av helsefaglige myndigheter og blir vurdert som helseøkonomisk lønnsomme, har blitt rammet av bagatellgrensen og har ikke kommet pasientene til gode. En heving av denne grensen til 25 mill. kroner vil føre til at flere legemidler kan bli raskere tilgjengelig for pasientene.

Komiteen viser til at vi i dag har gode ordninger for egenandeler. Norske pasienter har et godt sikkerhetsnett gjennom et godt utviklet velferdssamfunn, som sørger for at innbyggerne har tilgang på trygge medisiner.

Komiteen merker seg at flere nye og svært kostbare legemidler til behandling av hepatitt C-infeksjon (HCV) er forventet å få markedsføringstillatelse i Norge i løpet av kort tid. To nye legemidler er allerede markedsført og tatt i bruk i 2014. Komiteen viser til at det ble sendt ut et forslag om å endre blåreseptforskriften på høring i høst for å få en mer kontrollert innføring av disse legemidlene.

Komiteen er kjent med at statiner er en legemiddelgruppe som benyttes av pasienter med hjerte/karsykdom og individer med økt risiko for utvikling av hjerte/karsykdom. Statens legemiddelverk anser at simvastatin og atorvastatin, som utgjør størstedelen av salget i Norge, er likeverdige preparater, men prisen på atorvastatin er høyere enn prisen på simvastatin. Det foreslås å redusere trinnpris for virkestoffet atorvastatin. Det er anslått at endringen vil kunne redusere folketrygdens utgifter med om lag 23 mill. kroner. Etter det komiteen er kjent med, har dette forslaget vært ute på høring. Komiteen er positiv til at vi forvalter samfunnets ressurser på en måte som er bærekraftig. At vi reduserer utgifter gjennom trinnprisordningen vil komme andre pasienter til gode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den avtalte reduksjonen i apotekavansen under kap. 2751 post 70 i budsjettavtalen med samarbeidspartiene. Flertallet foreslår at inndekningen fra forslaget heller dekkes inn gjennom kutt i trinnprisen for generiske legemidler, ved at kuttsatsen på 86 prosent økes til 88 prosent med virkning fra så raskt som mulig i 2015. Flertallet legger til grunn at dette gjøres fra 1. januar 2015. Tiltaket vil redusere folketrygdens utgifter med 37,5 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 2751 post 70 reduseres med 37,5 mill. kroner og bevilges med 9 911,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at forslaget fra budsjettforliket om redusert apotekavanse i denne innstillingen er forkastet, og at inndekningen i forslaget i stedet dekkes inn gjennom kutt i trinnprisen på generiske legemidler fra 86 til 88 prosent. Disse medlemmer viser til at trinnprissystemet først og fremst er en administrativ prisregulering. Disse medlemmer imøteser imidlertid en omfattende behandling av konsekvenser ved endringer i trinnpriser i den kommende legemiddelmeldingen. Disse medlemmer tar på denne bakgrunn samarbeidspartienes forslag til etterretning, legger til grunn at forslaget er vurdert faglig og forsvarlig og inntar endringen også i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre gir et nytt kutt i apotekenes inntekter fra reseptlegemidler på nesten 60 mill. kroner, og at det samlede kuttet i dette budsjettet dermed vil utgjøre nesten 100 mill. kroner. Apotekavansen bør gjennomgås slik at avansen dekker de kostnadene apotekene har med resepthåndtering. Kuttet gjøres uten at en slik gjennomgang er gjort, og dermed også uten at apotekenes oppgaver overfor publikum er avklart. Dette medlem mener dette er en uklok håndtering fra regjeringens side, og uttrykker bekymring for at dette kan gå ut over befolkningens tilgang til god veiledning og informasjon om legemidler via apotekene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i apotekavansen som dekker apotekets kostnader med resepthåndtering, basert på en grundig gjennomgang av dagens ordning. Forslag om dette må senest komme i legemiddelmeldingen i 2015.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at legemiddelbruken i Norge reflekterer mange av de store utfordringene for morgendagens helsevesen. Av de 25 mest omsatte legemidlene på det norske markedet i fjor finner man at legemidler for livsstilssykdommer er kraftig representert. Disse medlemmer viser til at selv om statens utgifter knyttet til legemidler øker, synker legemiddelutgiftene som andel målt i prosent av helsebudsjettet. Sammenlignet med andre land i Europa og i OECD bruker Norge sammen med Danmark en betydelig mindre del av sine helsebudsjetter på legemidler.

Disse medlemmer synes det er alvorlig at opptil 2 000 mennesker dør hvert år i Norge av feil legemiddelbruk. Livskvaliteten til mange forverres, og hvert år brukes 5–10 mrd. kroner på å behandle uriktig bruk av legemidler. Disse medlemmer viser til prosjekter i Oslo og Trondheim med legemiddelgjennomgang med kommunefarmasøyter i hjemmesykepleien, som resulterte i en kraftig nedgang i feilmedisinering. Disse medlemmer mener det ligger et stort potensial i å ta i bruk flere yrkesgrupper innen spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten.

Disse medlemmer vil peke på Haukeland Universitetssykehus’ og Radiumhospitalets sterke fagmiljø for kliniske studier i Norge. Kliniske studier er viktige for å utvikle nye legemidler, avdekke bivirkninger og øke kunnskapen. Disse medlemmer mener det må komme tiltak og virkemidler i den varslede legemiddelmeldingen som gjør det mer attraktivt å drive med kliniske studier og utvikle metoder for forskning og kompetanse innen slike studier. Det må bli mer attraktivt og gi større status å drive fram kliniske studier i Norge. Disse medlemmer har merket seg en nedgang i kliniske studier i Norge og mener det er avgjørende at gode legemidler og god praksis utvikles all den tid man bruker 7–8 mrd. kroner på relatert forskning. Forskning må i større grad omsettes i praksis. Disse medlemmer viser til Helse og Omsorg 21 og ber regjeringen prioritere arbeidet med et mer innovativt samarbeid mellom helseforetakene, akademia og næringslivsaktørene.