4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes og Kristelig Folkepartis forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kulturpolitikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv av høy kvalitet. Et rikt kulturliv ivaretas best gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av frihet og integritet. Flertallet mener en god kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse og tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap.

Flertallet fremhever at regjeringens kulturpolitikk bygger på ønsket om et sterkt og selvstendig kulturliv, og at dette sikrer maktspredning, uavhengighet og fremmer kvalitet. Et kulturliv som vokser nedenfra forutsetter en politikk som legger til rette for entreprenørskap i kultursektoren og samarbeid med private aktører. Kulturlivet må være fritt og i minst mulig grad avhengig av politisk styring, og skal ikke brukes som redskap for å oppnå politiske mål på andre områder. Flertallet påpeker samtidig at regjeringen og Stortinget skal bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte, og at Norge bør ha et kulturliv av høy kvalitet, med kulturuttrykk som holder internasjonal standard. Flertallet vil påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der frivilligheten, publikum, private aktører og markedet ikke strekker til. Flertallet mener derfor at man også i årene som kommer må sørge for offentlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet, men ser at det å gi et bredere grunnlag for finansieringen av kulturlivet vil være en berikelse og et viktig demokratisk element. Her er både gaveforsterkningsordninger, bedre tilrettelegging av finansiering fra fond og stiftelser, større satsing på næringsbasert kulturutvikling og forenk-ling av byråkrati og saksbehandling på kulturfeltet viktige elementer. Disse tiltakene er en del av regjeringens overordnede mål om å løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen på kulturfeltet så tydelig vil øke maktspredningen og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra, med et overordnet mål om høyere kvalitet og økt fokus på innhold.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen fullfører opptrappingen av ny tippenøkkel, som innebærer at en økt del av spilleoverskuddet går til idretts- og kulturformål. Dette, sammen med økningen i merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg, vil tilføre betydelig hjelp til det frivillige lokale feltet.

Flertallet merker seg at gaveforsterkningsordningen regjeringen lanserte i 2014 har vært en suksess og at ordningen styrkes ytterligere for 2015. Gaveforsterkningsordningen stimulerer til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver, og flertallet stiller seg positive til regjeringens varsling om å se etter flere muligheter til bruk av skatteinsentiver og gaveforsterkningsordninger for å utløse mer privat kapital i kulturlivet.

Flertallet ønsker også å fremheve satsingen på bibliotekene som gjennomføres i statsbudsjettet for 2015, og merker seg at regjeringen her fortsetter satsingen på folkebibliotekene.

Flertallet vil uttrykke tilfredshet med at regjeringen har signalisert at mediepolitisk utvikling står på dagsorden etter flere års stillstand på dette området. Flertallet har merket seg at regjeringen tar sikte på å innføre en plattformnøytral mediestøtte så snart dette er mulig, og vil samtidig påpeke betydningen av å likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav momssats. Arbeidet regjeringen har igangsatt med gjennomgang av NRK anses som svært viktig. NRK er en svært viktig institusjon, både mediepolitisk og kulturpolitisk. Flertallet mener det er viktig at NRK som en stor aktør øker sin andel eksterne produksjoner. Samtidig er det viktig å begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi betalt av fellesskapet til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag, og viser til Sundvolden-plattformen og regjeringens mål om å legge frem en stortingsmelding om NRK-lisens og alternative betalingsordninger.

Flertallet vil peke på at samfunnet består av mange små og store fellesskap, og at idrett og frivillighet rommer mange av disse. Flertalleter opptatt av at det offentlige legger til rette for at både frivillighet, idrett og lokalkultur stimuleres til vekst nedenfra, samtidig som topp og bredde lever i en positiv sameksistens på idretts- og kulturfeltet. Flertallet ser derfor svært positivt på de ulike tiltak for å styrke frivilligheten som foreligger i statsbudsjettet. Innmeldingsavgiften til Frivillighetsregisteret fjernes fra 2015 slik at det blir gratis innmelding for de frivillige organisasjonene. Bevilgningen til frivillighetssentraler styrkes også. Flertallet er svært positive til regjeringens løfte om å presentere en intensjonserklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor som vil inneholde en anerkjennelse av frivillighetens egenart og selvstendige verdi og bidra til forutsigbarhet i samarbeidet med statlige offentlige myndigheter.

Også på kor- og sangfeltet har den nye regjeringen foreslått endringer som styrker det lokale og frivillige kulturengasjementet. Flertallet ser positivt på regjeringens fortsatte korsatsting som i 2015 vil rette seg spesielt mot flere kor med særlig høyt kunstnerisk nivå, i tillegg til fortsatt satsing på krafttak for sang.

Flertallet mener statsbudsjettet signaliserer en helhetlig orientering mot kulturfeltet, med betydelig grad av nytenkning på viktige områder, og fundert på en felles kulturpolitisk enighet som uttrykker verdigrunnlaget regjerings- og støttepartiene kan stå inne for.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stoltenberg-regjeringens Kulturløftet som ble lansert i 2005. Løftet inneholdt store ambisjoner på vegne av kulturlivet, og målet var å styrke det profesjonelle, bygge opp det frivillige og å gjøre kultur tilgjengelig for «alle». I etterkant ble kulturbudsjettet til slutt doblet for å sikre målet om kulturens 1 prosent av statsbudsjettet. Viktige løft ble tatt på område etter område, og betydningsfulle signaler gitt om tillitsskapende og utvidede rammevilkår som ga grunnlag for selvtillit og tro på framtida. Disse medlemmer så fram til en fortsatt utvikling i tråd med ideen om Kulturløftet 3 og Enger-utvalgets utredning og bidrag. Disse medlemmer vil understreke kulturens betydning i et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling, og vise til behovet for kulturuttrykk som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap. Samtidig er kulturens egenverdi udiskutabel. Den betydning kulturopplevelser og deltakelse har for hver og en og samfunnet som sådan kan neppe overvurderes. For Arbeiderpartiet er det et mål at vi når alle med kulturtilbud – og at tilbudene finnes for så vel amatører som elite. Et bredt spekter av stemmer, meninger og talenter gjør kulturen bedre. Bredde og topp er gjensidig avhengige av hverandre, og framtidas ypperste utøvere rekrutteres fra det brede kulturlivet. Disse medlemmer vil vise til at et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk, er en sentral del av et inkluderende og moderne samfunn.

Disse medlemmer viser til at bruken av de fleste kulturtilbudene øker med høyere inntekts- og utdanningsnivå. Flere undersøkelser viser at barn og unge fra familier med lav inntekt deltar noe mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Undersøkelsene peker i samme retning når det gjelder barn med innvandrerbakgrunn. Nettopp for å nå flere, viser disse medlemmer til initiativene til Den kulturelle spaserstokken, den kulturelle nistepakken, den kulturelle skolesekken og en time kulturskole gratis.

Disse medlemmer viser nå til at Kulturløftet er erstattet av budsjettkutt, tro på gaver og sponsing, uforutsigbarhet og brutte forventninger. Kulturløftet begraves for alvor, ambisjonene er senket og reaksjonene fra kulturlivet, fagmiljøer, brukere og ansatte er betydelige.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til frivillig sektors uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse, bidrar frivillige organisasjoner til gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet.

Disse medlemmer viser til ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Den totale bevilgningen til ordningen på 1,2 mrd. kroner for 2014 var og er den største enkeltsatsing til organisasjonene.

I dette budsjettet øker Arbeiderpartiet bevilgningen med ytterligere 100 mill. kroner utover prisstigningen.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten er Norges største folkebevegelse. Med sine om lag 2,2 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap til folk i alle aldre, og har dessuten uvurderlig betydning for samfunnet pga. sitt holdningsskapende arbeid.

Disse medlemmer vil understreke betydningen idretten har også for fysisk aktivitet og folkehelse, og at den gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar til å gi økt livskvalitet og trivsel i tillegg til gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Disse medlemmer viser til at det statlige bidraget er å stimulere til aktivitet, og at den viktigste finansieringskilden er andelen av overskuddet fra Norsk Tipping. Ordningen med momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg er også av uvurderlig betydning for en anleggsvirksomhet som stadig trenger vekst i takt med økt aktivitet. Disse medlemmer er overrasket over regjeringens manglende satsing på så vel momskompensasjon som anleggsutvikling. Med grunnlag i idrettens egne prioriteringer, vil disse medlemmer mene at det er behov for å øke innsatsen betydelig.

Mediepolitikk

Disse medlemmer vil understreke mediepolitikkens betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk språk og kultur. Utfordringene knyttet til en ny teknologisk tidsalder og en konkurransesituasjon med store og sterke utenlandske konkurrenter krever vilje til en fornya og virkningsfull mediepolitikk. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen på ny utfordrer stortingsflertallet, når det gjelder medieformål. Konsekvensene av regjeringens avis-politikk og innsnevret handlingsrom overfor NRK er etter disse medlemmerssyn ikke forenlig med å bidra til å styrke mediemangfoldet og medienes demokratiske og kulturelle oppdrag.

Fordeling av spilleoverskuddet

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har fulgt opp vedtaket om å endre tippenøkkelen, slik forutsatt i Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen. Spilleoverskuddet har gitt en betydelig styrking av bl.a. tilskuddet til bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer viser til at det finnes noen særlig kostnadskrevende idrettsanlegg, som bob- og akebanen på Lillehammer og skiflygingsbakken i Vikersund, og foreslår derfor at 10 mill. kroner av spillemidlene øremerkes til disse anleggene.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det avsettes 10 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddeltildelingen til driftsstøtte til kostnadskrevende anlegg av en unik nasjonal og internasjonal karakter, som ivaretar funksjoner for internasjonale arrangementer.»

Dersom dette krever lovendring i Stortinget, bes regjeringen om å fremme et slikt forslag.

Disse medlemmer viser til fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål, og ber regjeringen gjøre følgende endring i fordelingen: Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner bevilges over post 323.78 og beløpet på 14,445 mill. kroner fordeles slik:

Generelt

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om at Norsk kulturråd i 2015 kan omdisponere mellom 55-postene på kap. 320, 322, 323, 324, 326 og 328. Disse medlemmer merker seg at departementet åpner for å fravike hovedregelen om at institusjoner med fast årlig statstilskudd ikke skal innvilges støtte fra Norsk kulturfond, hvilket støttes. Disse medlemmer er enig i og positive til at hovedregelen kan fravikes, bl.a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet.

Disse medlemmermener ordningenmed hovedfordeling innenfor angitte kapitler og poster sikrer at de forskjellige kulturformål kan ta del i de økninger som følger av den statlige kulturpolitikken, og er derfor uenig i forslaget i Prop. 1 S (2014–2015), slik det omtales på side 51, hvor det fremgår at Kulturrådet skal kunne omdisponere mellom kapitlene. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til å videreføre ordningen med at fondsmidlene bevilges på de respektive fagkapitlene, men at regjeringen samtidig vil gi rådet en disposisjonsfullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.

Disse medlemmer viser til forslag til romertallsvedtak nr. VIII, hvor Norsk kulturråd gis fullmakt til å omdisponere mellom kapitlene, noe disse medlemmer ikke støtter. Disse medlemmer mener en slik fullmakt, slik det legges opp til, i realiteten vil bety en sammenslåing av kapitlene. Dette er et brudd med hovedfordelingsprinsippet, og vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og det skaper uheldig konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Disse medlemmer mener det tilligger Stortinget et ansvar for å sørge for de nødvendige politiske prioriteringer mellom formålene, og vil derfor stemme imot forslag til romertallsvedtak VIII.

Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015).

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 3.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 10 191 218 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 117 100 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett fremgår av finansinnstillingen jf. Innst. 2 S (2014–2015), samt Innst. 14 S (2014–2015), denne innstillingen, i form av primærstandpunkter i tabell og merknader under de enkelte kapitler og poster.

Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at budsjettforliket gir viktige forbedringer for kultur- og mediesektoren på områder som er viktige for Kristelig Folkeparti.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk kulturliv. Dette medlem mener staten har et stort og viktig ansvar for å bidra til både kvalitativ og kvantitativ vekst i kulturlivet.

Kunstens og kulturens egenverdi

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Mediepolitikken

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet om-stilling.

Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøtten med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått moms på både e-aviser og papiraviser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å gå imot dette forslaget, og i stedet innføre momsfritak på e-aviser. I forslaget opprettholdes også momsfritaket for papiraviser. Dette medlem viser ellers til forslag i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett om å bevilge ytterligere 1,5 mill. kroner til institutt for journalistikk i Fredrikstad, 0,5 mill. kroner til Kristelig pressekontor, samt 4 mill. kroner til samiske aviser.

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden forutsetter dette medlem at hovedregelen om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Dette medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med 73 kroner, noe som er i tråd med NRKs søknad.

Dette medlem mener det er riktig at momsregimet for aviser og magasiner blir slik at det er en likebehandling mellom innhold publisert på papir og elektronisk. Dette medlem er derfor tilfreds med at regjeringen legger til rette for plattformnøytralitet, men dette medlem mener det skal innføres nullmoms og ikke lav sats på 8 prosent Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å innføre momsfritak for e-aviser fra annet halvår i 2015, og hvor momsfritaket for papiraviser videreføres.

Frivillig kulturliv

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under rammeområde 2.

Kultur og kirke

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det bevilges 3,1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Et løft for kor- og vokalmusikk

Dette medlem peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Dette medlem er tilfreds med at Det Norske Solistkor styrkes i regjeringens budsjettforslag. Dette medlem mener det nå trengs en helhetlig strategi for korutviklingen i Norge, herunder radiokor, og dette medlem legger til grunn at regjeringen vil følge opp dette.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med 50 mill. kroner for å gi et løft til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet.

Litteraturhus

Dette medlem viser til at Litteraturhusene i Fredrikstad, Oslo og Bergen er av stor betydning for lokalsamfunn, for litteraturfeltet og for kulturlivet som sådan. Litteraturhusene er viktige møteplasser, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til disse tre litteraturhusene.

Kunstnere

Dette medlem vil gi et løft for kunstnerne. Arbeidsstipendene er svært viktige sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger. Dette medlem prioriterer i år å få på plass en ny ordning for unge billedkunstnere. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en kunstnerassistentordning for unge, nyutdannede billedkunstnere. Ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å bevilge 6 mill. kroner til en slik ordning, og dette medlem legger til grunn at innretning for ordningen etableres i tett dialog med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.

Scenekunst

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til ASSITEJ Norge og 0,5 mill. kroner til Grenland Friteater. Dette medlem viser til at ASSITEJ - Association Internationale du Theatre pour I’Enfance et la Jeunesse er en internasjonal sammenslutning som arbeider for å fremme barn og unges rett til å oppleve god scenekunst. ASSITEJ Norge er en medlemsorganisasjon som bygger broer mellom profesjonelle aktører på feltet, og hvor organisasjonens overordnede mål er å bidra til å styrke, og øke kunnskapen om, scenekunst for barn og unge. ASSITEJ ble etablert i 1965 av en internasjonal allianse av profesjonelle scenekunstnere for barn og unge. ASSITEJ har nasjonale sentre i ca. 80 land, og består av både teatre, ulike organisasjoner og personlige medlemmer. Dette medlem mener ASSITEJ Norge driver et viktig arbeid på scenekunstområdet og dette medlem viser til den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem vil videre holde frem og gi støtte til virksomheten ved Grenland Friteater. Dette medlem mener Grenland Friteater er et godt eksempel på lokale kulturentrepenører hvor små midler gjør stor nytte. Grenland friteater preges av høy kvalitet, stor grad av frivillig innsats i kombinasjon med profesjonelle krefter og på et profesjonelt nivå. Dette medlem viser til at Grenland Friteater har stor betydning for scenekunstmiljøet i Grenland, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett vil styrke virksomheten ved Grenland Friteater.

Lysbuen museum

Dette medlem vil støtte opp om virksomheten ved Lysbuen museum, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til Lysbuen museum gjennom en tilsvarende bevilgning til Norsk Industriarbeidermuseum.

Dette medlem viser til omfordelingstabellen ovenfor fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,

4.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300)

Komiteen viser til Prop. 1S (2014–2015) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet. Komiteen viser til at departementet også har det samlede ansvaret for tros- og livssynssaker.

4.3 Kap. 314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

Komiteen viser til målsettingen om å styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling, og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet, samt styrke og videreutvikle kultursamarbeidet mellom landene i nordområdene.

Post 71 Kulturnæringsprosjekter

Komiteen viser til viktigheten av å etablere kulturnæring knyttet opp mot de ressurser og fortrinn som allerede finnes i nordområdene. Komiteen viser til at filmsenteret, Internasjonalt samisk filminstitutt (kap. 334 post 73), over tid har bygd opp en kompetanse og et nettverk på tvers av landegrensene, og at film er en viktig kulturnæring som har stort potensial også i nordområdene. Komiteen støtter senterets arbeid for at en felles nordisk innsats legges til det allerede etablerte senteret i Kautokeino.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kap. 320 post 53 er økt med 10 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor tidligere tilskudd til Pensjonistforbundet på 1 mill. kroner, foreslås avviklet på Kulturdepartementets budsjett og midlene foreslås rammeoverført til Arbeids- og sosialdepartementets ordning for driftstilskuddet fordi ordningen anses overlappende. Tilskudd fra denne posten til Dissimilis kultur- og kompetansesenter er flyttet til Kulturdepartementets kap. 320 post 78.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og vil forutsette at det avsettes midler til pensjonistforbundet på post 320 kap. 78, til den Kulturelle spaserstokken.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen mener frivilligheten er en betydelig del av grunnlaget i samfunnet vårt. Ønsket om å delta og gleden ved å bidra er i sin tur grunnlaget for frivilligheten. Gjennom enkeltmenneskers personlige utvikling og deltakelse på arenaer for samarbeid tilføres både samfunnet og enkeltmennesket gjennom frivilligheten mer i tillegg til de målbare store materielle verdier. Frivillighet er limet i lokalsamfunnet. Frivillighet er folkehelse, integrering, og kunnskapsoverføring. Det er også økt livskvalitet både for aktører og arrangører.

Komiteen viser til at frivillige organisasjoner bidrar vesentlig til å skape gode lokalsamfunn, og at deres arbeid bør støttes.

Komiteen viser til frivillig sektors uvurderlige bidrag til vår samfunnsutvikling over hele landet. Frivillige organisasjoner bidrar med og til engasjement og deltakelse, skaper gode oppvekstsvilkår, fellesskap, livskvalitet og integrering for folk i alle aldre.

Det er komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sin mening at frivilligheten er best tjent med størst mulig uavhengighet, noe som også harmonerer med selve begrepet – frivillig.

Flertallet er svært tilfreds med at regjeringen og samarbeidspartiene gjennom forslaget til statsbudsjett og budsjettavtale har gjennomført en vesentlig styrking av nøytrale rammevilkår for frivillig sektor. Flertallet viser til at gavefradraget for private gaver til frivillige organisasjoner økes fra 16 800 kroner til 20 000 kroner, at grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner heves fra 6 000 til 8 000 kroner, Arbeidsgiveravgiftsgrensen for frivillige organisasjoner heves fra 45 000 til 50 000 kroner per ansatt, fra 450 000 til 500 000 kroner per organisasjon.

Flertallet viser også til at regjeringspartiene og samarbeidspartiene har foreslått å styrke tilskuddene til frivillige organisasjoners arbeid bl.a. på rusfeltet, i kriminalomsorgen, mot mobbing og for psykisk helse. Flertallet vil også påpeke at voksenopplæringsmidlene til studieforbundene, som også går til en rekke frivillige organisasjoner, videreføres på samme nivå som i 2014. Flertallet viser videre til at regjeringen har sendt på høring et forslag om at «herreløs arv» skal tilfalle frivillige organisasjoner istedenfor staten.

Flertallet mener at det er viktig å gjennomgå de økonomiske rammebetingelsene for frivillig virksomhet, med sikte på å redusere byråkrati. Flertallet ber regjeringen igangsette en gjennomgang av alle regler og støtteordninger for frivilligheten i samarbeid med de frivillige organisasjonene med et mål om forenkling og avbyråkratisering.

Flertallet viser til at kommunene i Nord-Norge er samstemte i at de ønsker å være med på å utvikle Arctic Race of Norway til et langsiktig årlig arrangement for profileringen av landsdelen og Norge. Flertallet viser til den verdien dette arrangementet har både for rekruttering til sykkelsporten og som markedsføring av Norge internasjonalt, og mener det er viktig å bidra til langsiktige løsninger for arrangementet.

Flertallet ber regjeringen vurdere å fremme en egen sak med forslag til hvordan Stortinget kan bidra til en langsiktig og forutsigbar finansieringsløsning for Arctic Race.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartieter enige i at Arctic Race er et spennende prosjekt som bidrar til god markedsføring av Norge, og at det er en rekke lignende arrangementer både innenfor sykkel, og også andre som Beachvolleyball i Stavanger, Finnmarksløpet, Bislett Games, Holmenkollen skifestival, Møbelringen Cup som også bidrar til positiv norgesreklame. Disse medlemmer viser til de forutsetninger som ble lagt i idrettsmeldingen, Meld. St. 26 (2011–2012), om at det er viktig at idrettens organisasjoner har eierskapet til idrettsarrangementer i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen også har valgt å øke innsatsen på flere områder som eksempelvis etterslep på idrettsanlegg, og økt og forutsigbar momskompensasjon sammen med forsterket innsats for frivillighetssentraler, og reversere regjeringens kutt til voksenopplæringsmidler.

Post 21 Forskning og utredning

Komiteen viser til arbeidet med forenkling og avbyråkratisering som fortsettes. Komiteen mener at det fortsatt er et stort potensial for forenkling for frivillige organisasjoner. Det vil frigjøre tid til engasjementet, og målet må være å kunne bruke mindre tid på rapportering og dokumentasjon. Komiteen merker seg at flere organisasjoner i høringen uttrykker bekymring over at til tross for gode intensjoner, opplever de økt krav til detaljert rapportering, og komiteen ber regjeringen intensivere arbeidet med forenkling. Komiteen understreker at arbeidet må være målrettet slik at sluttresultatet oppleves som faktisk forbedring.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige -organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen øker bevilgningen til ordningen og at den samlet vil være 1 240 mrd. kroner.

Flertallet støtter opptrappingen av merverdiavgiftskompensasjonsordningen, og er opptatt av forutsigbarhet rundt rammevilkårene for frivillig sektor. Flertallet viser i denne sammenheng til engasjementet Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har vist for å bedre de nøytrale rammevilkårene for frivillig sektor, hvor merverdikompensasjonsordningen, forenkling og videreutvikling av frivillighetsregisteret er vesentlige elementer.

Flertallet har støttet økningene i momskompensasjonsordningen, som er styrket med vel 1 mrd. kroner siden Frivillighetsmeldingen ble fremlagt. Flertallet har merket seg at regjeringen i tillegg til å styrke momskompensasjonen for idrettsanlegg, også har foreslått full prisjustering av den ordinære momskompensasjonsordningen i budsjettet for 2015.

Flertallet ønsker også å peke på at med den samlede bevilgningen på 1 240 mrd. kroner, er det opprinnelige målet for ordningen oppnådd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i realiteten kun prisjusterer bevilgningen til momskompensasjon, og at dette naturlig nok har skapt sterke reaksjoner fordi det er flere som søker om refusjon. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å styrke posten med 100 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen viser til frivilligsentralenes betydningsfulle rolle, som bidragsyter til å skape sosiale møteplasser, og å legge til rette for lokal frivillig virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at bevilgningen økes med 6,9 mill. kroner til 125,4 mill. kroner.

Flertallet viser til at frivilligsentralene har som mål å nå ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at frivillighetssentralene er blitt svært vellykkede møteplasser i mange lokalsamfunn. Disse medlemmerviser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 10 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over hele landet. De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets hovedmerknad hvor disse medlemmer foreslår en økning i midlene til Frifond over spilleoverskuddet med 3,5 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

Post 73 Støtte til idrettsanlegg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det i perioden 2005–2013 ikke ble fremmet forslag fra regjeringen Stoltenberg II om ekstraordinære budsjettbevilgninger for å redusere ventetiden før statstilskudd til idrettsanlegg kan utbetales. Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet nå for 2015 foreslår en ny ordning hvor denne typen tilskudd også skal finansieres over statsbudsjettet. Flertallet merker seg at heller ikke Arbeiderpartiets forslag til ekstrabevilgninger synes tilstrekkelige til å fjerne ventetiden.

Flertallet viser til regjeringens forslag og enigheten i budsjettforliket om å gjennomføre opptrappingen av idrettens tippenøkkelandel til 64 prosent, som medfører en økning på over 300 mill. kroner til idretten i 2015. Flertallet vil samtidig påpeke at regjeringen og samarbeidspartiene gjennom regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen sørger for at alle idrettslag får innfridd momskompensasjon for idrettsanlegg fullt ut i 2014, og at bevilgingen økes til 100 mill. kroner i 2015. Flertallet vil samtidig påpeke at friluftsliv i tillegg til å være en sentral del av norsk kulturarv og en kilde til flotte naturopplevelser, også er en verdifull lavterskelaktivitet som bidrar til å få flere inaktive i aktivitet. Flertallet vil uttrykke tilfredshet med at regjeringen nå har åpnet for at overnattingshytter langs kysten også kan få spillemiddelstøtte, i tillegg til fjellhytter. Flertallet finner det naturlig å vurdere om hytter i lavlandet for øvrig også kan inkluderes i ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er viktig å tilrettelegge for fysisk aktivitet i hele landet. Ordningen med at overskuddet fra Norsk Tipping har bidratt til at det bygges ut anlegg til breddeidretten i alle landets kommuner, samtidig som vi har anlegg som kan huse arrangement for toppidretten. I de seinere årene har anlegg som også retter seg mot den uorganiserte idretten blitt delfinansiert av spillemidler, det samme gjelder for eksempel fjell og sjøhytter i regi av Den Norske Turistforening. Disse medlemmer viser til at det er langt flere søknader som er godkjent for å få utbetalt spillemidler enn tilgjengelige midler, og at det er et betydelig etterslep som varierer mellom fylkene, og at det er ventetid på opptil 3,5 år.

Disse medlemmer viser til at mange av disse idrettsanleggene er eid av idrettslag og andre frivillige organisasjoner og bygget med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet for utbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinansiere anleggene med banklån. Etterslepet utgjør om lag 2,2 mrd. kroner og disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der det foreslås bevilget 400 mill. kroner årlig for å dekke etterslepet.

Dette kommer i tillegg til den opptrapping som ble foreslått i regjeringen Stoltenbergs «Idrettsmelding», og der en gradvis opptrapping til idretten med 64 prosent i 2015 ble vedtatt av Stortinget. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen nå gjennomfører siste del av denne opptrappingen, som er i tråd med vedtatte planer.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Komiteen er opptatt av at frivillighetsregisteret skal utvikles til å bli et nyttig og enkelt verktøy for de frivillige organisasjonene.

Komiteen viser til at hensikten med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandlingen mellom frivillig og offentlig sektor, og være en kilde til økt kunnskap om frivillig sektor. Rundt 32 000 organisasjoner er registrert. Komiteen merker seg at arbeidet med å videreutvikle registeret pågår, og at et av forenklingstiltakene er å fjerne innmeldingsavgiften for å stimulere til økt innmelding.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er bekymret over utviklingen i Musikkutstyrsordningen (MUO). Flertallet registrerer at kontantbeholdningen til MUO har økt mer enn behovet for fri likviditet tilsier.

Flertallet viser til at tilskudd til MUO forvaltes av Norsk Musikkråd under post 74. I budsjettforslaget for 2015 foreslås denne ordningen og andre tilskudd til frivillig kulturliv, flyttet til tippenøkkelen hvor rammen fastsettes i kongelig resolusjon. Ordningene fra post 74 vil likevel motta sine fastsatte tilskudd til samme frister og med samme sikkerhet som tidligere.

Flertallet anbefaler at MUO evalueres og i den forbindelse sammenlignes med lignende tilskuddsordninger på feltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens forslag om kutt til musikkutstyrsordningen på post over spillemidlene med 5,3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet Musikkutstyrsordningen bidrar med for den kulturelle grunnmuren i lokalsamfunnene, og viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet øker posten øremerket musikkutstyrsordningen med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer forutsetter at midlene bevilges etter de samme ubyråkratiske regler som gjelder for bevilgninger over spillemidlene.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det viktige arbeidet Musikkens studieforbund gjør gjennom tilbudet «Musikk i fengsel og frihet» (Miff) under straffegjennomføringen, i ettervernet og som musikktiltak for tidligere straffedømte gjennom det frivillige musikklivet i hjemkommunene etter soning. Disse medlemmer viser til at post 79 er til statsrådens egen disposisjon, og mener det bør være rom innenfor den foreslåtte bevilgningen til å støtte opp om Miff, og ber regjeringen gå i dialog med Musikkens studieforbund med sikte på å bidra med midler til satsingen.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved -bygging av idrettsanlegg

Komiteen har merket seg at det i 2014 ble gitt kompensasjon for om lag 57 prosent av den merverdiavgiften som idrettslag og foreninger hadde til bygging av idrettsanlegg. Komiteen ber regjeringen følge søknadstilgangen nøye og vurdere tilleggsbevilgninger. Komiteen har merket seg at ordningen er under press og ber om at regjeringen ser på tiltak som kan gjøre ordningen mer forutsigbar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i sin budsjettproposisjon for 2014 reduserte bevilgningen med nesten 13 prosent fra 63 til 55 mill. kroner, til tross for at tilskuddsmottagerne også tidligere i 2012 hadde fått avkortet sine tilskudd. Flertallet viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år økte bevilgningen fra 55 til 65 mill. kroner og videre foreslo en økning til 73 mill. kroner for 2015.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre og er svært tilfreds med at ordningen blir tilført ytterligere 27,4 mill. kroner til totalt 100 mill. kroner i 2015. Dette flertallet bifaller regjeringens ønske om å skape større rom for lokale og frivillige initiativ, og vil understreke hvor viktig tilgjengelighet til idrettsanlegg er for at befolkningen skal kunne utøve et mangfold av idretter. Dette flertallet er opptatt av å bidra til gode rammebetingelser, slik at lokale idrettslag og foreninger fortsatt kan bidra til bygging av anlegg og skape idrettsaktivitet i lokalsamfunnene i hele landet. Dette flertallet vil også vise til nysalderingen 2014 hvor det ble tilleggsbevilget 48,9 mill. kroner, slik at alle idrettslag og foreninger som i 2014 mottok avkortet kompensasjon, vil få innvilget søknadene sine fullt ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svar på spørsmål 261 fra finanskomiteen, der regjeringen bl.a. skriver:

«Kulturdepartementet finner grunn til å tro at søknadsbeløpet i 2015 ikke vil være lavere enn søknadsbeløpet i 2014. Gitt et godkjent søknadsbeløp på samme nivå, 114 mill. kroner, vil den foreslåtte bevilgningen på om lag 72 mill. kroner i 2015 ikke dekke behovet. Bevilgningen vil gi en innvilgelse på om lag 63%.».

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 60 mill. kroner for å dekke det reelle behovet.

Disse medlemmer viser til at posten er betydelig og bevisst underfinansiert, og at dette på sikt vil føre til at flere anlegg bygges ut av kommuner, eller private selskaper der merverdiavgiftsreglene medfører at avgiftene refunderes uavkortet.

Disse medlemmer konstaterer at Kristelig Folkeparti og Venstre i forliket med regjeringen, har sørget for en klar forbedring av regjeringens forslag til momskompensasjon for 2015. Disse medlemmene stiller seg likevel uforstående til at det fortsatt foreslås en underfinansiering. Når det gjelder underfinansieringen for 2014, vil Arbeiderpartiet bidra til at denne rettes opp i behandlingen av saldering av statsbudsjettet for 2014.

Post 84 Ungdoms-OL

Komiteen viser til Stortingets vedtak om å gi statsgaranti og tilsagn om statlig tilskudd til ungdoms-OL som arrangeres i Lillehammer i 2016. Komiteen besøkte vertskapet på Lillehammer tidligere i år, og fikk orientering om planene, arbeidet som er i gang og status for framdrift. Komiteen ser fram til arrangementet, i tråd med ideen og forutsetningene som lå til grunn for Stortingets vedtak.

OL/PL 2022

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Prop. 1 S (2014–2015) s. 19, der regjeringen varsler at den vil legge fram sak om OL/PL i Oslo 2022 i løpet av høsten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at etter at regjeringspartiene hadde diskutert muligheten for en statsgaranti til OL/PL i Oslo 2022 i sine stortingsgrupper, valgte Oslo å trekke søknaden før endelig politisk behandling.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteen er enig i at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer oss, forener oss og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap.

Komiteen viser til at i Prop.1 S (2014–2015) foreslås post 56 og post 74 avviklet. 154,3 mill. kroner er teknisk overført fra post 74 til andre kapitler og poster på Kulturdepartementets budsjett.

Komiteen viser til at i Prop.1 S (2014–2015) gjøres endringer i tippenøkkelen. Tidligere tilskuddsordninger og tiltak som fikk bevilgninger under post 74 og post 77, kan motta tilskudd etter kongelig resolusjon om fordeling av andelen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS:

• Musikkutstyrsordningen

• Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner

• Tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre

• Tilskuddsordningen for historiske spill/friluftspill

• Folkeakademienes Landsforbund

• Tilskudd til prosjekt- og utviklingstiltak for -museums- og arkivfeltet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det frie feltet er tydelig prioritert i dette budsjettet. Norsk kulturfond vil i 2015 utgjøre totalt 750,1 mill. kroner. Alle midlene i fondet er fullt ut prisomregnet og det er i tillegg lagt inn en økning på 9 mill. kroner til satsinger innenfor visuell kunst og kulturvern. Samtidig foreslås Fond for lyd og bilde økt med 10 prosent til 36,7 mill. kroner som alternativ finansieringskilde for det frie feltet.

Komiteen merker seg at følgende institusjoner som i 2014 fikk tilskudd under post 74, er fra 2015 foreslått rammeoverført til Kunnskapsdepartementet: Falstadsenteret, Stiftelsen Arkivet og Freds- og menneskerettssentre, Midtnorsk Vitensenter, Nordnorsk Vitensenter og VilVite/Bergen Vitensenter.

Komiteen merker seg at bevilgningene til Norsk kulturfond foreslås samlet på én post, på post 55 under de respektive fagkapitlene.

Komiteen merker seg at Norsk kulturråd kan gjøre unntak fra hovedregelen om at institusjoner med årlig tilskudd over statsbudsjettet ikke skal innvilges tilskudd fra Norsk kulturfond hvis dette kan fremme samarbeidet med det frie feltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forslag til romertallsvedtak nr. VIII hvor Norsk kulturråd gis fullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.

Flertallet mener en slik fullmakt, slik det legges opp til, i realiteten vil kunne bety en sammenslåing av kapitlene. Dette vil være et brudd med hovedfordelingsprinsippet og vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og kan skape uheldig konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Flertallet mener det tilligger Stortinget et ansvar for å sørge for de nødvendige politiske prioriteringer mellom formålene. Flertallet forutsetter at regjeringen i sin gjennomgang av kulturrådets virksomhet sikrer at disse prinsippene legges til grunn for arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin hovedmerknad hvor omtalen av de foreslåtte endringer i Norsk kulturråd er tatt inn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ordningen med hovedfordeling innenfor angitte kapitler og poster sikrer at de forskjellige kulturformål kan ta del i de økninger som følger av den statlige kulturpolitikken, og dette medlem er uenig i forslaget i Prop. 1 S (2014–2015) slik det omtales på side 51 i proposisjonen hvor det fremgår at kulturrådet skal kunne omdisponere mellom kapitlene. Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til å videreføre ordningen med at fondsmidlene bevilges på de respektive fagkapitlene, men at regjeringen samtidig vil gi rådet en disposisjonsfullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen har varslet Stortinget om en gjennomgang av Norsk kulturråds arbeidsform og organisering. Komiteen imøteser denne.

Post 21 Forskning og utredning, kan overføres

Komiteen merker seg behovet for mer forskning på kulturfeltet og merker seg avsetningen til det handlingsrettede forskningsprogrammet om kultur- og mediesektoren som etableres i 2014.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteen merker seg at posten styrkes i 2015 og at det også er avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. kap. 337 post 70.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 53 Sametinget

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke samisk kulturformål. I tråd med finansinnstillingen foreslo Arbeiderpartiet å øke støtten med 10 mill. kroner.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at flere tiltak som i 2014 fikk sitt tilskudd under post 74, er fra 2015 overført til denne post.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekt-tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at posten foreslås nedlagt, og viser til sin hovedmerknad om endringene i tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd.

Post 60 Kulturkort for ungdom

Komiteen registrerer at post 60 Kulturkort for ungdom er foreslått avviklet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at formålet med kulturkort for ungdom har vært å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbud og rekruttere nytt publikum. Antall fylkeskommuner som søker ordningen, er så lavt at kulturkortet ikke lenger kan anses som en nasjonal oppgave og avvikles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet beklager at regjeringen legger ned ordningen med Kulturkort for ungdom. Disse medlemmer viser til at ungdom i mindre grad bruker kulturtilbud, og mener at en ordning som stimulerer bruken er både riktig og viktig. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomgå dagens ordning, og å legge til rette for en modernisering av tilbudet, i samråd med aktuelle ungdomsorganisasjoner. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår 35 mill. kroner til dette.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås å gi departementet en tilsagnsfullmakt på 745 mill. kroner utover bevilgningen for 2015 som foreslått i Prop. 1 S (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre er satt av 3 mill. kroner til nytt forprosjekt for nybygg til Saemien Sijte. Dette vil kunne gi mulighet for å få på plass et rimeligere bygg for å løse de store utfordringene museet har i dag.

Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II ved flere anledninger har beskrevet at prosjektet Saemien Sijte var startet, til tross for at ingenting ble igangsatt. Flertallet viser til omtalen av tiltak i Nord-Trøndelag i 2011 på statsbudsjettet.no, hvor regjeringen Stoltenberg II skrev at det i budsjettforslaget var avsatt midler til å starte opp byggingen av Saemien Sitje. Flertallet viser videre til at det under hovedprioriteringene i Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2012 ble beskrevet at 30 mill. kroner til Saemien Sijte skulle bevilges. Flertallet registrerer at ingenting ble igangsatt av forrige regjering til tross for disse fremstillingene, men at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2015 nå foreslår en større bevilgning.

Flertallet viser videre til at Vernebygg M/S Finnmarken, Nordkappmuseet i Honningsvåg, visningssenteret ved Gamle Bergen og Hvalfangstmuseet i Sandefjord er nye prosjekter som får oppstartsbevilgning i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flertallet henviser til prosjekter, som – med unntak for visningssenteret ved Gamle Bergen – allerede var foreslått tildelt midler i Prop. 1 for 2014, men som ikke ble prioritert da Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen la fram sin tilleggsproposisjon for samme år.

Disse medlemmer viser videre til at det over flere år har vært jobbet for en realisering av nye Saemien Sijte, og at det haster med en avklaring. Disse medlemmer viser til at det forelå en usikkerhetsanalyse 18. november 2013. Disse medlemmer registrerer at det så langt ikke har kommet noen signaler fra regjeringen om videre arbeid med prosjektet siden dette. Disse medlemmer er urolige over signalene om at regjeringspartiene kun ønsker å sette av 3 mill. kroner til ytterligere utredninger og nedskalering av prosjektet. Disse medlemmer er redd for at dette vil føre til at prosjektet blir ytterligere forsinket. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringen snarest ta kontakt med Saemien Sijte med sikte på å få en avklaring av status og videre fremdrift, samt oppstart av bygging i løpet av 2015.

Disse medlemmer påpeker spesielt Opera- og kulturhus i Kristiansund som skal huse Operaen, Nordmøre Museum, Kristiansund folkebibliotek samt Kristiansund Kulturskole. Videre viser disse medlemmer til behovet for nybygg/-bygg til Telemark museum, Maihaugsalen og Beaivvas.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår oppstartsbevilgning til Fylkescene Fredrikstad med 5 mill. kroner, Saemien Sijte med 20 mill. kroner, og Helsearkiv Tynset med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at det er et behov for økt tilskudd til drift hos flere av landets museer. Dette medlem er kjent med Telemark Museums planer om nybygg i Skien. Telemark Museums nedslagsfelt dekker tre fjerdedeler av fylkets befolkning, og dette medlem er positiv til Telemark Museums planer om et nytt, helårsåpent museum.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

Komiteen merker seg at posten foreslås avvik-let.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at posten foreslås nedlagt, og viser til sin hovedmerknad om endringene i tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Komiteen viser til forslag om å sette av midler til Et kreativt Europa 2014–2020 og støtter dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg økning i posten som har sammenheng med avviklingen av post 74.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre i rammene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er bevilget 30,8 mill. kroner til fylkeskommunene for å gi dem mulighet til å videreføre tiltak under Den kulturelle spaserstokken.

Flertallet har med tilfredshet merket seg at regjeringen har sørget for et historisk løft for utviklingen av våre 428 litteraturhus over hele landet gjennom folkebibliotekene, og at budsjettforliket gir fortsatt statsstøtte til tre private litteraturhus. Flertallet vil understreke at bibliotekene er våre mest brukte og best likte kulturinstitusjoner, og er glade for at det er enighet om å øke utviklingsmidlene til bibliotek fra 28 til 48 mill. kroner. Dette vil bidra til at folkebibliotekene kan utvikle sin rolle som kunnskapsformidlere i en digital tid, og gjøre dem enda bedre i stand til å formidle sitt litteratur- og kulturtilbud. Flertallet vil understreke at bibliotekene med sitt lavterskeltilbud utgjør litteraturhus både for barn, unge, voksne og eldre. Flertallet vil samtidig påpeke at de private litteraturhusene utgjør et verdifullt supplement til folkebibliotekene, og viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene er sikret flertall for fortsatt statlig støtte til litteraturhusene i Oslo, Fredrikstad og Bergen også i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at «Den kulturelle spaserstokken» ble innført av regjeringen Stoltenberg II i 2007. Ordningen bygger på at eldre mennesker og andre som bor på institusjon har like stort behov for – og rett til – kunstneriske og kulturelle opplevelser som andre. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen foreslår å legge ned tilbudet, og er uenig i det.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre har økt rammen til fylkeskommunene uten at midlene er øremerket, for å gi dem mulighet til å videreføre tiltak under Den kulturelle spaserstokken. At dette er svaret på det sterke engasjementet fra enkeltmennesker, Pensjonistforbundet og organisasjoner for øvrig konstaterer disse medlemmer med undring.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å opprettholde tilbudet, og at det bevilges 15,4 mill. kroner både i Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at det bevilges 15,4 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at det opprettes litteraturhus i flere kommuner. Disse medlemmer mener det er bra at det utvikles arenaer for samfunnsdebatt, men at det er viktig at kommunene ser slike initiativ i sammenheng med bibliotekene. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake med sak om hvordan litteraturhusene og bibliotekene kan utfylle hverandre. Litteraturhuset i Oslo har utviklet seg til en av Europas største debattarenaer, og disse medlemmer mener at dette huset fyller nasjonale funksjoner og setter derfor av 3 mill. kroner til deres arbeid. Når det gjelder de øvrige litteraturhusene må disse finansieres av kommunene på lik linje med bibliotekene, og i tillegg antar disse medlemmer at de kan søke midler fra posten Prosjekt og utviklingsmidler på Spillemiddeltildelingen. Siden det ikke fremgår av Prop. 1 S (2014–2015) hvilke retningslinjer som skal gjelde for posten, videreføres tilskuddene til litteraturhusene i Bergen og Fredrikstad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sin merknad under kap. 326 post 78.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor tilskuddet til Ungdommens kulturmønstring av Arbeiderpartiet foreslås økt med 3 mill. kroner, hvorav økningen i tilskuddet skal bidra til å fremme talenter som oppdages gjennom mønstringene.

Post 82 Nobels fredssenter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det viktige arbeid Nobels fredssenter gjør, gjennom formidling av informasjon om fredsprisvinnerne, Alfred Nobel, Nobels fredspris, aktuelle konflikter og internasjonal fredsinnsats gjennom dokumentasjon, utstillinger, forelesninger, konferanser og andre aktiviteter for barn og voksne. Disse medlemmer viser til at det er usikkerhet knyttet til senterets lokalisering, og mener det er nødvendig med en avklaring på dette så raskt som råd.

Post 85 Gaveforsterkningsordning

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjonene og at det innføres en køordning, dersom etterspørselen blir større enn den foreslåtte rammen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg Kulturutredningens omtale av privat kapital:

«Det er ønskelig med en økt finansiering av kulturlivet fra private kilder. Flere finansieringskilder bidrar til å sikre kulturlivet faglig uavhengighet og fremmer mangfold i kunst- og kulturproduksjonen. Dels er det også praktiske grunner til å ønske privat finansiering av kulturlivet velkommen. Utvalget ønsker at kunst- og kulturproduksjonen skal fortsette å vokse inn i framtida. For å oppnå dette, er det viktig å utvide finansieringen av kulturlivet som kommer i tillegg til bevilgningene fra offentlige myndigheter.»

Flertallet vil understreke at det er lange tradisjoner for privat engasjement og ansvar i norsk kulturliv, og vil påpeke at privat kapital og privat engasjement representerer en berikelse for kulturlivet. Flertallet ønsker derfor privat initiativ og støtte velkommen, og vil fremheve at et mangfold av finansieringskilder og en bredere finansiering av kulturlivet vil bidra til spredning av makt og gjøre kulturlivet rikere og mer mangfoldig.

Flertallet vil her særskilt peke på gaveforsterk-ningsordningen for museum, som i prøveåret 2014 allerede har mottatt søknader for i alt 17,6 mill. kroner fra nær halvparten av de berettigede mottakerne, og at 9,1 mill. er delt ut til 23 museer. Flertallet er derfor glade for at ordningen blir tredoblet i 2015, slik at bedrifter, privatpersoner, venneforeninger og andre private givere får sine bidrag forsterket også når søknadsmengden vokser.

Flertallet vil fremheve at privat engasjement er avgjørende for samfunnsutviklingen, og at gaveforsterkningsordningen bidrar til å øke engasjementet for kulturlivet i sivil sektor i hele landet. Flertallet vil påpeke at kontakten som oppstår mellom kulturliv og sivilsamfunn, gjør mer enn å åpne for privat finansiering. Den øker samtidig forståelsen for kunst- og kulturfeltets betydning og verdi i hele samfunnet.

Flertallet vil understreke at det tar tid å utbre kjennskap til og bevissthet rundt gaveforsterkningsordninger, og at arbeidet for økt privat finansiering i kulturlivet er et langsiktig arbeid. Flertallet deler derfor målet om å legge til rette for at både andelen privat finansiering og bredden i ulike typer privat finansiering kan øke i årene fremover. Flertallet har særlig merket seg at regjeringen også vil utrede skatteinsentiver og muligheten for flere gaveforsterk-ningsordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen foreslår en økning i gaveforsterkningsordningen, for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjoner. Disse medlemmer viser til svar på finanskomiteens spm. 126, der det ikke kan gis opplysninger om hvorvidt det er kommet nye bidragsytere som følge av ordningen.

Disse medlemmer viser til at privat engasjement og ansvar i norsk kulturliv er både positivt og viktig.

Disse medlemmer kan imidlertid ikke støtte en ordning som gjør offentlige bevilgninger avhengig av hvorvidt man har skaffet private sponsorer. Offentlig støtte skal gis ut ifra gitte kunst- og kulturfaglige kriterier, som alle skal kunne søke på. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslår å avvikle posten.

Post 86 Talentutvikling

Komiteen merker seg at det settes av 30 mill. kroner til en målrettet satsing på talentutvikling innen de ulike kunstfeltene. Komiteen merker seg at satsingen er tenkt gjennomført i nært samarbeid med private aktører og supplert med private bidrag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til at regjeringen vil legge til rette for at unge talenter gjennom Talent Norge kan få anledning til faglig utvikling, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Flertalletmener en god talentutvikling innenfor kunstartene handler om et helhetlig løp fra man er helt ung til man er etablert på høyt kunstnerisk nivå. Flertalletmener også at for å sikre et helhetlig løp bør satsingen også benytte seg av relevante eksisterende krefter på kulturfeltet, f.eks. frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner for orkester, kunstnerassistentordning, kor, korps og kunstnerassistentordning.

Flertalletser at kulturlivet selv sitter på uvurderlig erfaring og kompetanse knyttet til talentutvikling, og kan være viktige bidragsytere for utformingen av Talent Norge.

Kunstnerassistentordning er en ordning foreslått av Unge Kunstneres Samfund, som vil gi nyetablerte kunstnere muligheten til å jobbe som assistent for en mer etablert kollega. Flertallet mener at dette er eksempel på forslag som Talent Norge bør se nærmere på.

Flertallet mener en assistentordning kan bidra til å fange opp og utvikle nye talenter innen billedkunstfeltet. Flertallet viser til at en kunstnerassistentordning kan bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, og at den kan bidra til å profesjonalisere og øke produksjonsmulighetene for begge parter.

Flertallet ser at dersom begge parter skal få optimalt utbytte av ordningen, bør den nyutdannede og den mer etablerte kunstneren i samarbeid kunne søke om midler. Flertallet ser at kunstnerassistentordningen faller godt sammen med intensjonen i regjeringens talentutviklingsprosjekt slik det vil kunne komme til uttrykk i Talent Norge. Flertallet legger til grunn at innretning og kriterier for en kunstnerassistentordning innenfor regjeringens talentutviklingsprosjektet utarbeides i tett dialog med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund og Norske Billedkunstnere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å styrke bevilgningen til UKM med 3 mill. kroner, jf. kap. 320 post 78.

Disse medlemmer viser til at det allerede er bygget opp god infrastruktur for å fange opp talenter, og ser ikke behov for et nytt talentprogram. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har kuttet i reisestøtteordningen gjennom Utenriksdepartementet – en talentsatsing i praksis, hvor offentlig støtte kommer kulturaktøren til gode. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å avvikle bevilgningen til Talentprogrammet.

Norsk Ungdomssymfoniorkester

Komiteen vil fremholde virksomheten til Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO), som er et landsdekkende symfoniorkester for musikktalenter i alderen 13–20 år. Komiteen viser til at NUSO er et fullstørrelse symfoniorkester som spiller original orkestermusikk med profesjonelle dirigenter, instruktører og solister. Musikerne i NUSO er talenter både fra lokale kulturskoler og musikklinjer, og talenter som allerede får oppfølging fra talentprogrammer på konservatorier og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti peker på at orkesteret kan styrkes som sentral talentutvikler på orkesterfeltet. Disse medlemmer viser til at orkesteret har et stort vekstpotensial for å nå enda flere unge musikere rundt om i hele landet.

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg forslag om nytt statsstipend til Anne Magrethe Helgesen og Geir Uthaug, og støtter dette.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteen merker seg at posten foreslås økt med 2 mill. kroner til arbeidsstipend.

Komiteen merker seg at det foreslås en økning på 24 av antall arbeidsstipend fra 2014. Videre foreslås det midler til 167 arbeidsstipend for yngre/ny-etablerte kunstnere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at for arbeidsstipend under post 73 er det for 2015 lagt til grunn 2,32 prosent lønnsjustering, lik prosentvis økning for ltr. 19 i statens regulativ. Økningen er fra 205 000 kroner til 210 000 kroner (2,32 prosent gir 4 756 kroner, justert opp til 5 000 kroner). Flertallet merker seg at dette er i tråd med tidligere praksis, hvor arbeidsstipendets størrelse har hatt en jevn vekst, med 5 000–6 000 kroner pr. år sett tilbake til 2010.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti regi-strerer at stipendene ikke er justert med lønnsstigning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningen til stipend ikke er prisjustert. Disse medlemmer mener at det er naturlig at stipend til kunstnere justeres i tråd med lønns- og prisstigning, og viser til finansinnstillingen, hvor det er foreslått en økning på 5 mill. kroner.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteen merker seg at det foreslås en styrking på 2 mill. kroner til prøveordningen med utstillingshonorar til kunstnere i statsstøttede institusjoner.

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen påpeker at regjeringen i forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen har foretatt en gjennomgang av poststrukturen, og redusert antall poster under postgruppene «overføringer til andre statsregnskap» og «overføringer til private», for å gi et forenklet og mer oversiktlig budsjett. Tilskudd til tiltak under disse postene er flyttet til andre budsjettposter, herunder 55-poster – Norsk kulturfond, 78-poster – Ymse faste tiltak og til fordeling over overskuddet til Norsk Tipping. Det er samtidig tatt en omfordeling innad i disse postene.

Komiteen merker seg at regjeringens overordnede mål om kunstnerisk mål på det visuelle feltet er å legge til rette for:

• produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

• at objekter samles inn, sikres, bevares og forskes på i henhold til oppdaterte planer

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten skal dekke lønns- og driftsutgifter til Kunst i det offentlige rom, samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til avtalen om omfordeling av totalt 6 mill. kroner. Inndekning hentes ved reduksjon av tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til innkjøpsordningen for statlige leiebygg og eldre statsbygg, samt statlig delfinansiering og stimulans til økt etterspørsel av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom. Komiteen bemerker at det er foreslått 5,5 mill. kroner til arbeidet med de tre nasjonale minnestedene etter 22. juli 2011, herunder to permanente og ett midlertidig minnested, som KORO har det overordnede gjennomføringsansvaret for.

Komiteen viser til at det er betydelige mengder offentlig eiet billedkunst på lagring og mener det er viktig å også bruke denne kunsten når offentlige bygninger skal utsmykkes. Komiteen mener det samtidig må tas initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelige for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån og/eller utleie av kunst- og kulturgjenstander.

Komiteen vil påpeke at det er viktig at kunst som er i det offentlige eie registreres og katalogiseres, og at dette gjøres på alle nivå. Det er også viktig at eierskapet sikres. Komiteen mener i tillegg at det er viktig at sikrings- og bevaringsplaner oppdateres for å sikre kunsten for framtiden.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til avtalen om omfordeling av totalt 6 mill. kroner. Inndekning hentes ved reduksjon av tre poster: kap. 322 post 1 reduseres 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen påpeker at midlene under denne posten bevilges av Norsk kulturråd på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger. Post 55 og post 56 under Norsk kulturfond er slått sammen. Post 55 kan derfor nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter samt til tiltak av mer varig karakter. Berettigede til å søke er profesjonelle kunstnere, kuratorer, produsenter, formidlere, institusjoner, kunstnerstyrte visningssteder m.fl. Berettigede prosjekter er utstillinger og utstillingsrettede prosjekter, kunstfestivaler, utstillingsprogrammering, workshops, seminarer og konferanser, flerårige tiltak, forsøksprosjekter og andre tiltak innenfor produksjon og visning av samtidskunst.

Komiteen bemerker at posten er økt til 90,5 mill. kroner i forslaget. Av den foreslåtte økningen i bevilgningen har 42,6 mill. kroner sammenheng med avviklingen av kap. 320 post 74. Komiteen viser også til at det foreslås en økning på 8 mill. kroner under denne posten til styrking av arrangører i det vis-uelle feltet, i tråd med Meld. St. 23 (2011–2012) Vis-uell kunst og Innst. 126 S (2012–2013). Økningen muliggjør opprettelse av en arrangørstøtteordning for visuelle kunstnere.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteen bemerker at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til knutepunktinstitusjonene Nordnorsk Kunstnersenter og Lofoten internasjonale kunstfestival. Nordnorsk kunstnersenters (NNKS) primære virksomhetsområder er utstillinger i eget galleri, kunstnerisk utsmykking, kunstsalg og formidling. Kunstnersenteret driver en omfattende aktivitet rettet mot barn og unge gjennom den kulturelle skolesekken. NNKS initierer også kunstprosjekter utenfor eget galleri, og samarbeider med andre institusjoner om større prosjekter. Kunstnersenteret fungerer som et kompetansesenter i spørsmål om kunst, kunstnere, utsmykking og formidling. Gjennom sitt arbeid skal Nordnorsk kunstnersenter bidra til at Nord-Norge er en levende og att-raktiv scene for samtidskunst. Lofoten internasjonale kunstfestival drives av (NNKS) og et eget fagstyre. Festivalen presenterer moderne kunst av internasjonale artister og avholdes i Lofoten annethvert år.

Komiteen har merket seg at syv knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de ni gjenstående institusjonene skal bli ferdig eval-uert innen utgangen av 2014.

Komiteen uttrykker tilfredshet med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at regjeringen har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at alle knutepunkt-institusjonene er ferdig evaluert.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til at regjeringen vil vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Flertallet viser til finanskomiteens innstilling hvor det står at «Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter at det blir en avklaring av Nasjonalgalleriet, og forutsetter at det foretas en vurdering av de vedlikeholdsmessige problemstillingene knyttet til denne avklaringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til avtalen om omfordeling av totalt 6 mill. kroner. Inndekning hentes ved reduksjon av tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder tiltak innenfor arkitektur og design, herunder Europan Norge, Oslo Arkitekturtriennale, Designtreff BeyondRisør, ROM for kunst og arkitektur og offentlig rom, arkitektur og design – andre tiltak.

Komiteen viser til at Europan Norge er en konkurranse innen arkitektur som først og fremst tar sikte på å tilby byer og utviklere nye og innovative løsninger. Europan Norge gir i tillegg unge arkitekter muligheter til videreutvikling og eksponering. Oslo Arkitekturtriennale (OAT) er Nordens største arkitekturfestival, og arrangeres hvert tredje år i Oslo. Gjennom utstillinger, konferanser, debatter, utflukter, publikasjoner og andre formater skal OAT utford-re fagfeltet, øke bevisstheten hos publikum og inspirere lokale, nordiske og internasjonale debatter rundt arkitektur og byutvikling. Målgruppene er innbyggere og brukere av arkitekturen og byen, fagpersoner, beslutningstakere, internasjonale gjester og media. Designtreff BeyondRisør avholdes årlig og arbeider for å fremme design som verktøy til innovasjon ved å koble designere med bedrifter og offentlige virksomheter slik at innovasjonsevnen og kompetansen om bruken av design øker. Målgruppene er designere, næringsliv og offentlig sektor med spe-sielt fokus på Sørlandet. ROM for kunst og arkitektur og offentlig rom promoterer innovativ kunst og arkitektur ved å avholde utstillinger, foredrag, konferanser og offentlige kunstinstallasjoner og eventer.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen påpeker at regjeringen har foretatt en opprydding i de ulike tilskuddspostene og at flere tiltak som tidligere har fått bevilget midler over andre poster, nå får bevilget midler under 78-postene.

Komiteen bemerker at tilskuddene til Bom-uldsfabrikken Kunsthall og Office for Contemporary Art Norway (OCA) foreslås økt for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser også til at det er avsatt 3 mill. kroner til en ny ordning for kunstgalleriers utenlandssatsing, som skal forvaltes av OCA. Formålet er å stimulere etterspørselsperspektivet og bygge opp kunstnerskap internasjonalt.

Komiteen, i samråd med Venstre, viser til at Nordisk Kunstnarsenter Dale er foreslått konsolidert med Musea i Sogn og Fjordane. Komiteen er positive til et nærmere samarbeid mellom disse kunst- og kulturinstitusjonene, men foreslår at dette utredes nærmere før en formell overføring av statens tilskudd eventuelt finner sted.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, overfører 3,628 mill. kroner til kap. 322 post 78, mot tilsvarende reduksjon på kap. 328 post 70 Musea i Sogn og Fjordane.

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen mener det er viktig at staten stiller opp og benytter kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk musikkliv.

Komiteen legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken, og den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud ikke minst på musikkområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at også staten stiller opp, og gjennom kulturpolitiske virkemidler bidrar til vekst og utvikling i norsk musikkliv.

Flertallet mener kulturpolitikken må bidra til å styrke det frivillige musikklivet. Flertallet mener det er viktig å være bevisst på forskjellen mellom det profesjonelle og det frivillige innenfor musikklivet. Flertallet mener det er en viktig oppgave å stimulere til vekst og kvalitativ utvikling innenfor det frivillige, da dette også vil komme det profesjonelle musikklivet til gode ved å se dette i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige musikklivet. Disse medlemmer mener det er viktig å være bevisst på sammenhengen mellom det profesjonelle og det frivillige musikklivet, og disse medlemmer mener det er en viktig oppgave å stimulere til vekst og kvalitativ utvikling innenfor hele spekteret av norsk musikkliv.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen peker på at korvirksomheten i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen hvor kulturfondets avsetning på musikkområdet styrkes med 12 mill. kroner, noe som gir rom for økt støtte til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival og utvidelse av ensemblestøttens ramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin hovedmerknad hvor omtalen av de foreslåtte endringer i Norsk kulturråd er tatt inn.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av å satse på hele korfeltet. Disse medlemmer har merket seg at gjennom satsingen på kor i alle nivå, ser man økt aktivitet i alle ledd. Disse medlemmer vil styrke kor- og vokalfeltet gjennom ensemble-støtten som forvaltes av Norsk kulturråd. Disse medlemmer påpeker at alle kor kan søke midler og etter en faglig vurdering kunne få tildelt støtte.

Disse medlemmer viser videre til ønsket om å få til en særskilt tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen som gir rom for å øke både ensemblestøtten og støtten til semiprofesjonelle kor med 4,5 mill. kroner hver.

Ensemblestøtten

Komiteen mener det trengs en helhetlig strategi for korutviklingen i Norge, og komiteen legger til grunn at regjeringen vil følge opp dette på egnet måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen til ensemblestøtten med 10 mill. kroner for å styrke den delen av ensemblestøtten som går til kor på høyt nivå. Flertallet viser til regjeringsplattformen og samarbeidspartienes ønske om å styrke korfeltet. Flertallet er glad for at korfeltet har blitt ytterligere styrket gjennom budsjettforliket. Flertallet peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Flertallet mener det nå er på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og mener derfor det er riktig å gi kor på høyt nivå et løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt de senere år, har korfeltet blitt hengende etter under den rød-grønne regjeringen. Flertallet vil peke på at den økte bevilgningen gir rom for at flere kor på høyt nivå kan motta ensemblestøtte fra kulturfondet. Flertallet mener ensemblestøtten som forvaltes av Norsk kulturråd er viktig for å løfte eksisterende ensembler, og flertallet er glad for at samarbeidspartiene øker rammen slik at flere kor kommer inn under ordningen.

Flertallet vil forøvrig vise til at Det Norske Solistkor og Edvard Grieg Kor styrkes i regjeringens budsjettforslag med økte bevilginger over post 78, noe flertallet er svært positiv til.

Flertallet vil for øvrig vise til Oslo Korfestival som gjennom arrangementer og konserter av høy kvalitet bidrar til fornyelse av norsk kormusikk gjennom årlige bestillinger og fremføringer, og økt samarbeid og musikalsk utveksling mellom kor på høyt nivå.

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival med 2 mill. kroner, utover tilsagnet som allerede er gitt av Norsk kulturråd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Disse medlemmer vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradi-sjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil holde fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet i hovedstadens kulturkalender, og et møtested for nasjonale og internasjonale utøvere. Dette medlem mener det er viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes og videreutvikles slik at festivalen fortsatt kan være en sentral arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i at det er riktig å støtte Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, utover det som er foreslått av regjeringen Solberg, og viser til finans-innstillingen, hvor Arbeiderpartiet øker med 2 mill. kroner.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteen merker seg at Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge som omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter, og som tidligere fikk sitt tilskudd under post 74, nå er flyttet til post 60.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen vil påpeke at både tilskuddene til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen foreslås økt i 2015 for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av musikk.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteener opptatt av å legge til rette for styrket produksjon, formidling og etterspørsel av musikk i regionene, og merker seg at tilskuddene til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester foreslås økt.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen har merket seg at syv knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de ni gjenstående institusjonene skal bli ferdig eval-uert innen utgangen av 2014.

Komiteen uttrykker tilfredshet med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at regjeringen har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at alle knutepunkt-institusjonene er ferdig evaluert.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at regjeringen også styrker det frie scenekunstfeltet gjennom økt direkte tilskudd til de programmerende scenene BIT Teatergarasjen i Bergen, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, og Black Box i Oslo. Komiteen merker seg at dette skjer i tillegg til økningene av Norsk kulturfond og Fond for Lyd og bilde som også styrker det frie feltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Venstre om omdisponeringen innenfor rammen, hvoretter Valdres Sommersymfoni – en klassisk musikk-festival med internasjonale utøvere og kurs for klassiske musikktalenter – gis en tilleggstildeling på 1 mill. kroner. Kap. 323 post 55 reduseres derfor med 0,908 mill. kroner som flyttes til denne post, slik at Valdres Sommersymfoni til sammen får 1,908 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter dette.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det statlige bidraget til Rock City nedtrappes til 1,9 mill. kroner for 2015.

Komiteen, i samråd med Venstre, viser til de investeringer og den kompetansebygging som etter oppdrag fra Kulturdepartementet er gjort med Rock City, og mener det er viktig å ta vare på dette.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se på de investeringer og den kompetansebygging som er gjort ved Rock City og vurdere om det finnes oppdrag som kan legges dit for å ta vare på dette, før det tas endelig stilling til fremtidig finansiering.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Rock City har mottatt statlig støtte for å utføre nasjonale oppdrag og mener at det ikke er riktig å avvikle statstilskuddet i 2016.

Disse medlemmer øker tilskuddet til Rock City med 2,1 mill. kroner. I tillegg avsettes det 1,0 mill. kroner til Innlandets Symfonetta, som er et prosjektbasert orkester med base på Gjøvik. Disse medlemmer er uenig i at bevilgningen til landsomfattende musikkorganisasjoner bevilges over spillemiddeltildelingen, og avsetter derfor 14,9 mill. kroner på denne posten for å sikre en forutsigbar finansiering av disse organisasjonene.

4.9 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324)

Komiteen viser til at kapitlet blant annet omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, fjorten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon, syv region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Riksteatret har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger årlig på faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet. Det er i den sammenheng viktig at planlegging av turneer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. re-gionteatrenes spilleplaner, slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond skal nyttes til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, forprosjekt, formidling av scenekunst, regionale dansemiljøer, arrangørstøtte og andre scenekunsttiltak m.m. Komiteen merker seg at den samlede avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond er på 132,1 mill. kroner, og at 4,9 mill. kroner av disse har sammenheng med avviklingen av post 74. Komiteen viser til at enkelte tiltak som tidligere fikk tilskudd fra post 74, nå er overført til Norsk kulturfonds avsetning til scenekunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor posten økes med 3,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det er stort behov for å gi tilskudd til en rekke aktører innen feltet.

Disse medlemmer viser til sin hovedmerknad hvor omtalen av de foreslåtte endringer i Norsk kulturråd er tatt inn.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at operahuset i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter. Komiteen mener det er viktig at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen ser positivt på at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt samarbeid med region- og distriktsoperaene.

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikres kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.

Komiteen viser til at det offentlige tilskuddet skal bidra til å styrke den kunstneriske virksomheten i operahuset.

Komiteen mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å rea-lisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Komiteen er enig i at det er en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som kan være referanseramme og kraftsenter for operamiljøer ellers i landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det derfor er viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes, og at det statlige engasjementet er på et høyt nivå. Disse medlemmer mener det er viktig at kommersielle krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, og komiteenmener derfor det er viktig at den offentlige finansieringen av Den Norske Opera & Ballett blir på et nivå som sikrer produksjoner av høy internasjonal standard.

Disse medlemmer merker seg at tilskuddene til Den Norske Opera og Ballett, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret foreslås økt, men disse medlemmer merker seg samtidig at tilskuddene til samtlige mottakere under denne posten ikke kompenserer for prisveksten. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2015 opereres med en anslått prisvekst neste år på 2,9 prosent, noe som i realiteten betyr en reell nedgang i tilskuddet for institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er forundret over at regjeringen legger inn en prisjustering av Nationaltheatret på 3,3 prosent, mens øvrige 3 nasjonale institusjoner får en pris-justering på 2,2 prosent Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet øker tilskuddene som følger: Den Nationale Scene +1,7 mill. kroner, Den Norske Opera og Ballett +2 mill. kroner og Det Norske Teatret +2,5 mill. kroner.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteenviser til at posten gjelder driftstilskudd til enkelte institusjonsteatre. Komiteen merker seg at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende grad er foreslått styrket eller videreført på om lag samme nivå som for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 5 mill. kroner for å styrke teatrenes generelle økonomi.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgingen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.

Komiteen har merket seg at syv knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de ni gjenstående knutepunktene skal bli ferdig evaluert innen utgangen av 2014.

Komiteen uttrykker tilfredshet med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at Kulturdepartementet har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at alle knutepunktinstitusjonene er ferdig evaluert.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen mener det er viktig at region- og distriktsoperaene styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera & Ballett. Gjennom et utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og amatører er region- og distriktsoperaene med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge.

Komiteen viser til at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen OperaNorge. Komiteen mener dette er meget positivt, ikke minst fordi det bidrar til å skape en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring, sponsorutvikling m.m.

Komiteen merker seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på -regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 4 i Prop. 1. S (2013–2014).

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at enkelte tiltak under posten styrkes. Komiteen viser til at det er gjort enkelte strukturelle grep, slik at enkelte tilskuddsmottakere som tidligere var inne på kap. 320 post 74 og kap. 315 post 78, nå er lagt inn under denne posten. Komiteen viser for øvrig til proposisjonens oversikt over tilskuddsmottakere. Komiteen viser til at det er avtalt et makeskifte med Oslo kommune om enkelte driftstilskudd, og at kommunen som følge av dette vil øke tilskuddet til Black Box Teater og Nordic Black Theatre.

Komiteen viser til det pågående arbeidet med en gjennomgang av Norsk kulturråd. Det er komiteens forhåpning at man etter gjennomgangen skal kunne sikre likebehandlingen og bidra til større forutsigbarhet for det frie feltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil fremheve at regjeringen også styrker det frie scenekunstfeltet gjennom økt direkte tilskudd til de programmerende scenene BIT Teatergarasjen i Bergen, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, og Black Box teater i Oslo. Flertallet merker seg at dette skjer i tillegg til økningene av Norsk kulturfond og Fond for Lyd og bilde som også styrker det frie feltet.

Videre viser flertallet til avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringen innenfor rammen hvoretter Akershus Teater styrkes med 0,6 mill. kroner. Denne og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper seg til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Komiteen viser til ASSITEJ – Association Internationale du Theatre pour l´Enfance et la Jeunesse – er en internasjonal sammenslutning som arbeider for å fremme barn og unges mulighet til å oppleve god scenekunst. ASSITEJ Norge er en medlemsorganisasjon som bygger broer mellom profesjonelle aktører på feltet, og hvor organisasjonens overordnede mål er å bidra til å styrke, og øke kunnskapen om, scenekunst for barn og unge. ASSITEJ ble etablert i 1965 av en internasjonal allianse av profesjonelle scenekunstnere for barn og unge. ASSITEJ har nasjonale sentre i ca. 80 land, og består av både teatre, ulike organisasjoner og personlige medlemmer. Komiteen mener ASSITEJ Norge driver et viktig arbeid på scenekunstområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringer innenfor rammen slik at bevilgningen til ASSITEJ Norge økes med 1 mill. kroner, slik at driftsstøtten til ASSITEJ Norge fra post 78 blir 1,487 mill. kroner. Kap. 324 post 55 reduseres derfor med 0,487 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 1,5 mill. kroner, som skal gå til øvingslokaler til Haugesund Teater, som er eneste regionteater uten etablerte øvingslokaler. Videre økes tilskuddet til Akershus Teater, Avant Garden, Danse- og skuespilleralliansen og Stella Polaris med 1 mill. kroner hver. Dessuten Figurteateret i Nordland og Grenland Friteater med 0,5 mill. kroner.

Videre har disse medlemmer merket seg at Stella Polaris har fått redusert sitt tilskudd med 20 prosent i 2014, og får nå en bevilgning på 840 000 kroner, og foreslår derfor å øke tilskuddet med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil holde frem og gi støtte til virksomheten ved Grenland Friteater. Dette medlem mener Grenland Friteater er et godt eksempel på lokale kulturentrepenører hvor små midler gjør stor nytte. Grenland friteater preges av høy kvalitet, stor grad av frivillig innsats i kombinasjon med profesjonelle krefter og på et profesjonelt nivå. Dette medlem viser til at Grenland Friteater har stor betydning for scenekunstmiljøet i Grenland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringer innenfor rammen slik at bevilgningen til Grenland Friteater økes med 0,5 mill. kroner. Denne og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper seg til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

4.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen slutter seg til de overordnede målene for 2015, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet, og som en del av demokratiet.

Komiteen deler de overordnede målene for utviklingen, og mener det er viktig å legge til rette for at bibliotekene kan videreutvikles til å bli enda tydeligere aktører for formidling og debatt i lokalmiljøene. Komiteen er opptatt av at kommunene fortsatt må være den viktigste finansieringskilde for bibliotekene.

Komiteen viser til at bibliotekfeltet møter mange nye utfordringer, bl.a. i forbindelse med digitalisering, og at formidling av kunnskap skjer på nye måter. Det er derfor viktig at det er utviklingsmidler til slikt arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at folkebibliotekene er en lovpålagt oppgave for kommunene, og vil samtidig fremheve betydningen av god kommuneøkonomi. Flertallet er derfor glade for at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en økning i økte frie inntekter på 4,7 mrd. kroner for kommunene. Flertallet konstaterer at dette gir kommunene et større økonomisk handlingsrom i 2015, sammenliknet med foregående år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en god kommuneøkonomi er avgjørende for at man kan fylle en slik rolle. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til rammer for kommunesektoren i finansinnstillingen.

I forslaget til statsbudsjett er utviklingsmidlene bevilget over spillemiddelposten, noe disse medlemmer stiller seg undrende til. Overskuddet fra Norsk Tipping er under press, og disse medlemmer viser til at regjeringen nå har på høring nye spillkonsepter som vil utfordre Norsk Tippings overskudd.

Disse medlemmer mener at bevilgningen under spillemidlene også må kunne brukes til å utvikle gode skolebibliotek, som kan fremme barns leselyst.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

Komiteenmerker seg at tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift som forvaltes av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, foreslås videreført på samme nivå som 2014.

Komiteen viser til at bevilgningen til Språkrådet er styrket gjennom de fem foregående budsjetter, og at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring av spesialisert norsk fagterminologi, og til å drive et mer aktivt sektorovergripende språkstyrkingsarbeid. Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen sluttet seg til en utvidelse av Språkrådets ansvarsområde til å omfatte også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet nå har et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.

Komiteen peker på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Komiteen vil videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at posten gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål, for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur og sakprosa. Komiteen merker seg at den samlede avsetningen til litteraturformål under Norsk kulturfond er på 172,056 mill. kroner, og at 12,7 mill. kroner av disse har sammenheng med avviklingen av kap. 320 post 74. Komiteen viser til at enkelte tiltak som tidligere fikk tilskudd fra post 74 nå er overført til Norsk kulturfonds avsetning til litteraturformål.

Komiteen støtter forslaget om å inkludere barne- og ungdomsbøker i prøveprosjektet for e-bokdistribusjon. Komiteen viser også til tiltakene som foreningene «Leser søker bok» og «Les!» driver, og støtter dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene hvor det er lagt inn 5 mill. kroner til en innkjøpsordning for litteratur for barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, der posten er økt med 5 mill. kroner bl.a. til tiltak for e-bokdistribusjon og foreningene «Leser søker bok» og «Les!».

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgningene under denne posten skal dekke driftsutgifter for Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene.

Komiteen har merket seg at syv knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de ni gjenstående knutepunktene skal bli ferdig evaluert innen utgangen av 2014.

Komiteen uttrykker tilfredshet med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at Kulturdepartementet har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at alle knutepunktinstitusjonene er ferdig evaluert.

Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteen viser til at denne posten tidligere har vært knyttet til Noregs Mållag, og at posten nå er gjort om til en samlepost for alle språkorganisasjoner som får tilskudd. Foruten Noregs Mållag vil Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur motta tilskudd fra denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteen viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteen merker seg at prosjektet Norsk Ordbok 2014 avsluttes etter avtalen ved utgangen av -februar 2015, og som regjeringens andel av avsluttende prosjektbevilging foreslås en bevilgning på 3,7 mill. kroner. Komiteen viser til at regjeringen foreslår en vesentlig opptrapping av tilskuddet til Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) ved at det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til NAOB i 2015.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Komiteen viser til at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.

Komiteen viser til sin merknad under kap. 328 post 70.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at tilskuddene til Kristelig pressekontor og Landssamanslutninga av nynorskkommunar ikke foreslås videreført i 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene hvor støtten til Kristelig pressekontor økes med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i regjeringens forslag dermed ikke ligger inne noe forslag om støtte til disse som tidligere har mottatt tilskudd fra denne posten.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha organisasjoner som bidrar til å fremme nynorsk. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der det avsettes 1,6 mill. kroner til Landssammenslutningen for nynorsk-kommuner og 2,2 mill. kroner til Nynorsk avissenter.

I tillegg økes post 324,70 med 6,2 mill. for bl.a. å gi Det norske teatret større muligheter til å formidle forestillinger på nynorsk.

KABB

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at lyd- og blindebiblioteket til KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) gir et viktig tilbud til blinde og svaksynte. Flertallet viser til at KABBs utgivelser er en naturlig del av det samlede nasjonale tilbudet av bibliotektjenester til blinde og svaksynte, og flertallet viser til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen til KABB med 1 mill. kroner.

Litteraturhus

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øker støtten til Litteraturhusene med 7 mill. kroner slik at tilskuddene kan styrkes med henholdsvis 1 mill. kroner til Fredrikstad, 4 mill. kroner til Oslo og 2 mill. kroner til Bergen. Flertallet viser til at litteraturhusene er viktige møteplasser, sentrale arenaer for litteraturfeltet og av stor verdi for kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under kap. 320 post 78.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteen viser til at posten gjelder tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering.

4.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

Komiteen vil understreke viktigheten av å ta vare på vår kulturarv. Museene er viktige nasjonale, regionale og lokale institusjoner der frivillige entu-siaster, fagfolk og myndigheter i fellesskap tar vare på kulturarven. Komiteen mener det er viktig at det offentlige legger til rette for det lokale arbeidet med bevilgninger til drift og investeringer i anlegg. Samspillet mellom kultur og næring er viktig i det lokale og det regionale utviklingsarbeidet. Offentlige samlinger bør i større grad rette seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi glede til mange. Komiteen vil stimulere til et utstrakt og åpent samarbeid mellom våre museale institusjoner og private samlere med tanke på utstillinger og bruk av frivillige, spesialister og samlere. Museenes kapasitet til anskaffelse og oppbevaring av samtidsobjekter bør styrkes med tanke på et større fremtidig utvalg av historiske objekter.

Komiteen merker seg at regjeringens overordnede mål for bevilgningene til museumssektoren er å bidra til utvikling av museene på følgende områder:

• Fornying. Museene skal være profesjonelle og aktuelle og ha en aktiv samfunnsrolle.

• Formidling. Museene skal legge til rette for kunnskap og opplevelser.

• Forvaltning. Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig og gjøres tilgjengelige.

• Forskning. Museene skal forestå forskning og utvikle ny kunnskap.

Komiteen påpeker at regjeringen i forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen har foretatt en gjennomgang og forenkling av poststrukturen. Det er samtidig tatt en omfordeling innad i disse postene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at midler til prosjekt og utviklingsarbeid på om lag 30 mill. kroner er overført til spillemiddeloverskuddet.

Overskuddet fra Norsk Tipping er under press, og disse medlemmer viser til at regjeringen nå har på høring nye spill som vil utfordre Norsk Tippings overskudd.

Disse medlemmer er kjent med at Norsk Bergverksmuseum forvalter to spesielt verdifulle samlinger; Norges Banks samling av mynt, medaljer og produksjonsutstyr og verdens mest omfattende samling av trådsølv fra det nasjonale kulturminnet Kongsberg Sølvverk. Disse medlemmer er opptatt av at disse verdiene sikres, bevares og formidles på en profesjonell måte, og gjøres tilgjengelig for et bredt publikum. Disse medlemmer viser til forprosjektet som er ferdigstilt i 2013, og etterlyser signaler på hvordan prosjektet skal videreføres.

Post 55 Norsk Kulturfond

Komiteen påpeker at midlene under denne posten bevilges av Norsk kulturråd på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger. Post 55 og post 56 under Norsk kulturfond er også i dette kapitlet slått sammen. Post 55 kan derfor nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter samt til tiltak av mer varig karakter. Berettigede til å søke er profesjonelle kunstnere, kuratorer, produsenter, formidlere, institusjoner, kunstnerstyrte visningssteder m.fl. Berettigede prosjekter er utstillinger og utstillingsrettede prosjekter, kunstfestivaler, utstillingsprogrammering, workshops, seminarer og konferanser, flerårige tiltak, forsøksprosjekter og andre tiltak innenfor produksjon og visning av samtidskunst.

Komiteen bemerker at posten er økt til 29,5 mill. kroner i forslaget. Av den foreslåtte økningen i bevilgningen har 18,6 mill. kroner sammenheng med avviklingen av kap. 320 post 74.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det i proposisjonen er slått fast at det er mange gode prosjekter som det vil være ønskelig å støtte. Posten har derimot kun en svært beskjeden økning. Disse medlemmene er enig i at mange tiltak bør støttes, og viser til finansinnstillingen, der posten ble økt med 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser særskilt til organisasjoner som tidligere fikk bevilgning over post 74.

Disse medlemmer viser til merknaden i Innst. 14 S (2013–2014), der Arbeiderpartiet uttrykte bekymring for kuttet til prosjektbasert arbeid innen kulturvern, og viser til forslaget om evaluering av omleggingen.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder -ordinært driftstilskudd til museer i det nasjonale -museumsnettverket, som i 2015 vil bestå av 65 en-heter. Komiteen er positiv til at budsjettforslaget for 2015 innebærer en samlet økning på 46,7 mill. kroner og at det foreslås å styrke tilskuddet til 11 av museene i Det nasjonale nettverket. Komiteen -bemerker at styrkingene i budsjettforslaget er knyttet til formidling, bygningsvern, samlingsforvaltning og drift.

Komiteen mener det er viktig at det offentlige legger til rette for det lokale arbeidet med bevilgninger til drift og investeringer i anlegg. Komiteen viser til at etablering av nye formidlingsarenaer på Svalbard og i Bergen er bakgrunnen for styrking av tilskuddene til hhv. Nordnorsk Kunstmuseum og Museum Vest. Bygningsvern og vedlikehold er bakgrunnen for at det foreslås å styrke tilskuddene til Anno museum (tidl. Hedmark fylkesmuseum) og Museum Stavanger. BuskerudMuseene og Vest-Agder-museet får styrking av tilskuddene knyttet til vedlikehold og drift av museumsjernbaner, samt vedlikehold av sine kulturhistoriske bygninger. Samlingsforvaltning ligger til grunn for styrking av tilskuddene til Mjøsmuseet og Haugalandmuseene. Tilskuddet til Aust-Agder museum og arkiv styrkes på bakgrunn av økte driftskostnader knyttet til at nybygget ved Aust-Agder kulturhistoriske senter skal tas i bruk. Fra 2015 omfatter bevilgningen til Musea i Sogn og Fjordane også tilskudd til Nordisk kunstnarsenter Dale. Disse midlene ble i 2014 bevilget under kap. 322 post 78. Musea i Sogn og Fjordane skal i 2015 åpne det nye reiselivsmuseet i Balestrand og har for øvrig utfordringer knyttet til bygningsmessig vedlikehold. Komiteen er tilfreds med at det på denne bakgrunn foreslås et styrket statlig tilskudd. Tilskuddene til Nordland Akademi for Kunst og Kultur og The Thor Heyerdahl Institute som tidligere ble bevilget over kap. 320 post 74 overføres fra 2015 til hhv. Museum Nord og Vestfoldmuseene.

Komiteen bemerker at Ibsen-museet i Grimstad er landets eldste Ibsen-museum, og åpnet så tidlig som i 1916. Museet ligger i bygningen hvor Henrik Ibsen arbeidet som apotekermedhjelper og skrev sitt aller første skuespill Catilina, og er en viktig del av norsk kulturarv.

Komiteen bemerker samtidig at også Ibsen-museet i Oslo er en viktig del av norsk kulturarv. Henrik Ibsens hjem i Arbins gate 1, der han bodde de siste 11 år av sitt liv, utgjør kjernen i Ibsen-museet. Leiligheten er tilbakeført til Ibsens tid med dikterens egne møbler og inventar, opprinnelige farger og dekor. Museet viser også utstillingen «Henrik Ibsen – tvert imot» som omhandler den internasjonalt kjente dramatikerens liv og diktning. Komiteen ser med stor interesse at Norsk Folkemuseum ønsker å utvikle Ibsen-museet i en retning som gjør museet mer attraktivt for skole og tilrettelagt for turistbesøk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til at Nordisk Kunstnarsenter Dale er foreslått konsolidert med Musea i Sogn og Fjordane. Flertallet er positive til et nærmere samarbeid mellom disse kunst- og kulturinstitusjonene, men foreslår at dette utredes nærmere før en formell overføring av statens tilskudd eventuelt finner sted. Flertallet overfører 3,628 mill. kroner til kap. 322 post 78, mot tilsvarende reduksjon på kap. 328 post 70 Musea i Sogn og Fjordane.

Komiteen bemerker at staten etter avtale med Oslo kommune overtar ansvaret for tilskuddet til Norsk Maritimt museum. Komiteen er positiv til at tilskuddet til Norsk Maritimt museum er foreslått styrket, blant annet på grunn av økt behov for rehabilitering og vedlikehold av museets bygningsmasse, samt behovet knyttet til samlingsmassen.

Komiteen er opptatt av å sikre en god konsolideringsprosess mellom Norsk Maritimt museum og Stiftelsen Norsk Folkemuseum (SNF). Komiteen mener det er svært viktig å komme frem til en løsning som gjør at konsolidering blir fullført, og som sikrer at den verdifulle samlingen av norsk maritim kulturarv ved Norsk Maritimt museum og selve museet, kan fortsette.

Komiteen viser til at både The Thor Heyerdahls institute og Nordland Akademi for kunst og kultur fyller andre funksjoner enn det museene har, og mener at det mangler en faglig begrunnelse for endringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til familie- og kulturkomiteens omdisponeringsavtale inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk Maritimt museum med ytterligere 2,5 mill. kroner.

Denne og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper seg til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet kan heller ikke se at verken Vestfoldmuseene eller Museum Nord har fått en økning i sine bevilgninger som tilsvarer de budsjettene disse har hatt.

Disse medlemmer styrker derfor posten med 1 mill. kroner til hvert av disse museene, i tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen.

Disse medlemmer merker seg behovet for økt tilskudd til drift hos flere av landets museer, bl.a. Telemark Museum som ikke finner rom for hel-årsdrift.

Disse medlemmer merker seg også at Telemark Museum har meldt inn behov for tilbygg.

Jødisk museum

Komiteen viser til at samarbeidspartiene gjennom budsjettforliket styrker arbeidet mot antisemittisme i Norge. Komiteen viser til at det bevilges 1 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo, til viktig formidlingsarbeid som særlig retter seg mot skolebarn, og Det jødiske museum i Trondheim løftes for første gang inn i statsbudsjettet med en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Lysbuen museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil støtte opp om virksomheten ved Lysbuen museum og viser til at museet er styrket med 1,5 mill. kroner som følge av budsjettforliket mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Gamle Eidsfoss

Komiteen har merket seg og vil verdsette det viktige arbeidet som gjøres av stiftelsen Gamle Eidsfoss som ble grunnlagt i 1979. Eidsfoss fremstår i dag som et tilnærmet komplett kulturmiljø med opphav i jernverksdriften. På landsbasis er Eidsfoss i en særstilling når det gjelder opprinnelighet og autentisitet. Hele 63 bygninger er fra jernverkstiden, hvorav ca. 23 av disse med allmennyttige formål. I tillegg til bygningene som er restaurert, er det blant annet en ovnssamling som omfatter ovner laget ved Eidsfoss jernverk fra siste halvdel av 1700-tallet til 1950-årene. Stiftelsen har tatt godt vare på viktig industrihistorie som er viktig også i nasjonal sammenheng.

Stiftelsen Måløyraid Senteret

Komiteen viser til at Stiftelsen Måløyraid Senteret ønsker å utvikle et nasjonalt og internasjonalt dokumentasjons- og formidlingssenter for Måløyraidet i Måløy sentrum. Komiteen viser til at Måløyraidet var verdens første «kombinerte operasjon» der alle forsvarsgrener angrep samtidig, og hendelsen har stor nasjonal og internasjonal betydning. Måløyraidet var viktig for krigsforløpet og for utfallet av 2. verdenskrig. Komiteen viser også til at Stiftelsen Måløyraid Senteret ønsker å åpne senteret i 2016 i forbindelse med 75-årsmarkeringen av Måløyraidet.

Komiteen er videre kjent med at Forsvarsdepartementet har satt av 3,3 mill. kroner til senteret og at Sparebankstiftelsen tidligere har gitt tilsagn om 1 mill. kroner til senteret, og ber regjeringen så raskt som mulig avklare muligheten for nødvendig statlig deltagelse for å realisere senteret, og om mulig allerede til jubileet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen påpeker at regjeringen har foretatt en opprydding i de ulike tilskuddspostene og at flere tiltak som tidligere har fått bevilget midler over andre poster, nå får bevilget midler under denne posten. Komiteen er positiv til at regjeringen foreslår å øke tilskuddet til hjuldamperen Skibladner med 1 mill. kroner for å bidra til vedlikehold og stabil drift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at det er foretatt store omlegginger på posten. Flertallet er fornøyd med at tilskuddet til Skibladner er økt med 1 mill. kroner, og at tilskuddene til skværriggerne Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet er flyttet fra denne posten til spilleoverskuddet fra Norsk Tipping.

Komiteensmedlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at stiftelsene har betydelige utfordringer, og at avsetningen til skutene på spillemidlene ikke møter denne utfordringen.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til fordeling av spillemidler, hvor bevilgningen til skipene er økt.

Fortidsminneforeningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merket seg under høringen at Fortidsminneforeningen er en stor eier av ulike typer eiendommer, 40 totalt, med over 144 000 besøkende årlig. Dette dreier seg om flere stavkirker, andre viktige bygg og store gjenstandssamlinger som er nødvendig å skjøtte for framtiden, og som trenger kontinuerlig vedlikehold. Disse medlemmer er av den oppfatning at det gjøres et meget viktig arbeid, og vil påpeke at dette er et arbeid som gjøres på vegne av storsamfunnet.

Lysebuenprosjektet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Lysebuenprosjektet i Tinn og i Notodden er nominert på verdensarvlisten til Unesco, og foreslår i den sammenheng å bevilge 4 mill. kroner i tråd med finansinnstillingen.

I tillegg styrkes bevilgningen til handlingsplan mot antisemittisme med 0,5 mill. kroner, og tilskuddet til håndverksutdanning med 0,3 mill. kroner.

Kistefos-museet

Komiteen viser til at Kistefos-museet har -etablert seg som et viktig sted som kombinerer museal drift av kulturminner, skulpturpark og arena for kunstformidling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor at bevilgningen økes med 0,2 mill. kroner.

Jødisk museum

Videre støtter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Jødisk museum i Oslo med 1 mill. kroner, og tilsvarende museum i Trondheim med 0,5 mill. kroner.

Universell utforming

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at det er store utfordringer når det gjelder å legge til rette for universell utforming på museumsfeltet pga. bevaringshensyn og fredningsbestemmelser. Disse medlemmer merker seg at 75 prosent melder at de har tilrettelagt for teleslynge, heis eller rullestolramper, mens kun 68 prosent har tilrettelagt formidling som merking for blindeskrift, tegnspråk, storskrift og lettlest informasjon. Det er også viktig å merke seg at kun 51 prosent melder at de følger standardiserte retningslinjene når det gjelder hvordan informasjon blir gjort tilgjengelig på nettsider. Disse medlemmer mener målet må være at flere skal tilrettelegge slik at alle kan få tilgjengelighet og mulighet til å delta, og oppfordrer regjeringen til at bidra til at underliggende etater samarbeider bedre om disse utfordringene.

Forvaltning

Komiteen merker seg at det har skjedd en liten forbedring når det gjelder planer for bevaring av samlinger, en økning på 5 prosent fra 76 prosent til 81 prosent Komiteen merker seg at det arbeides videre for å forbedre dette, og mener det er viktig. Komiteen merker seg også at det er store etterslep når det gjelder arkivsamlingene, men at det arbeides systematisk for å forbedre dette, noe komiteen mener er viktig.

Komiteen viser til at 65 av 75 museer melder at de har vedtatte planer for sikring. Komiteen mener det er nødvendig at alle museer vedtar slike planer, slik at det store behovet for sikringstiltak kan reduseres målrettet.

Formidling

Komiteen viser til at Norge er blant de fem land med høyest besøksantall pr. innbygger, og at dette viser hvor viktig virksomhetene er for befolkningen. Komiteen viser også til det store antall nyproduserte utstillinger i 2013, 832 i alt.

4.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen merker seg at kapittelet bygger opp under regjeringens overordnede mål om å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Målene for bevilgningene til Arkivverket er å:

• sikre helhetlig samfunnsdokumentasjon

• øke bruken av arkivene

• utvikle fellesløsninger for arkivsektoren

For Norsk lokalhistorisk institutt er målet å fremme lokal- og stedshistorisk arbeid i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at arkivloven nå er 24 år gammel, og at det i Meld. St. nr. 7 (2012–2013) om arkiv var en enstemmig innstilling fra komiteen om at denne burde revideres. Det er slik disse medlemmer ser det, skjedd store endringer på dette området, spesielt når det gjelder digitalisering og teknologi, og disse medlemmer ser fram til at regjeringen legger fram en sak om revisjon av arkivloven for Stortinget.

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å få på plass det nye arkivet på Tynset, og setter derfor av 30 mill. kroner til oppstart av prosjektet og forventer at regjeringen foretar de nødvendige avklaringer for å få til oppstart. Disse medlemmer er også tilfredse med at det er avsatt midler til utdanning av arkivarer under Kunnskapsdepartementets budsjett.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt. Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Dette betyr at merverdiavgift skal belastes sentralt på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under Del I, pkt. 1.3. For Arkivverket innebærer dette at 8,1 mill. kroner bevilges under Finansdepartementets budsjett. Netto vil dette ikke få noen budsjetteffekt for virksomheten.

Komiteen bemerker at det er overført arkivoppgaver fra Norsk kulturråd til Arkivverket. I den anledning er det overført 1,5 mill. kroner fra kap. 320 post 1 til dette kapittelet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningene under denne posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten går til inventar og utstyrsinvesteringer i Arkivverket.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at tilskudd under denne posten er videreført fra 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014) ble foreslått og vedtatt et kutt på 3 mill. kroner i bevilgningen til Arbeiderbevegelsens arkiv. Disse medlemmer viser til at dette arkivet betjener en rekke organisasjoner og privatpersoner, som ellers ville måttet benyttet seg av Arkivverket, og foreslår derfor å øke posten med 3 mill. kroner til Arbeiderbevegelsens arkiv.

4.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor regjeringen foreslår enkelte tekniske endringer i kapitlet f.o.m. 2015. Det har tidligere vært bevilget tilskudd som forvaltes av Norsk filminstitutt (NFI) under post 50, 71 og 78. Regjeringen foreslår at de fleste tilskudd som forvaltes av Norsk filminstitutt samles under post 50. I tillegg foreslår regjeringen å flytte tilskudd til lokalkringkasting fra post 71 i dette kapitlet til nyopprettet post 74 Tilskudd til lokalkringkasting i kap. 335 Mediestøtte.

Komiteen viser til at målet for bevilgningene til filmformål er å legge til rette for et bredt og variert tilbud av høy kvalitet, solid publikumsoppslutning og en bærekraftig audiovisuell næring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig for film- og TV-bransjen at det gis stabilitet og langsiktighet, for å sikre den positive utviklingen vi har sett de siste 10 årene. Dette både med tanke på kvalitet, kontinuitet og den gode relasjonen til publikum. Disse medlemmer vil ta til orde for et bredt politisk forlik for å sikre dette.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtale i Arbeiderpartiets hovedmerknad, hvor Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 4 mill. kroner til film i Den kulturelle skolesekken over spillemidlene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ber om fullmakt til å selge statens aksjer i Filmparken AS, jf. forslag til vedtak VII. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om film, og at det i den forbindelse vil bli vurdert ulike incentiver for å tiltrekke flere utenlandske filminnspillinger til Norge. Disse medlemmer er i likhet med Bransjerådet for film usikre på om det er klokt å sette i verk en salgsprosess av Filmparken samtidig som det arbeides med innføring av en eventuell incentivordning, og ber regjeringen avvente sin egen filmmelding før man tar stilling til fremtiden for Filmparken AS. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag til vedtak VII nå. Dersom regjeringen likevel velger å selge sin aksjepost, bør det etter disse medlemmers mening skje slik at videre studiodrift sikres.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor posten foreslås økt som følge av at regjeringen foreslår at bevilgningene for følgende formål flyttes til post 50:

• tilskudd til manuskriptutvikling (flyttes fra kap. 334 post 71)

• innkjøpsordninger for norske filmer og dataspill til bibliotekene (flyttes fra kap. 334 post 71)

• tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge (flyttes fra kap. 334 post 78)

• diverse filmkulturelle tiltak og støtte til deltakelse på kurs (flyttes fra kap. 334 post 78)

Komiteen viser til at det legges opp til at det er Norsk filminstitutt som selv skal fastsette fordelingen av midler mellom de ulike ordningene.

Komiteen vil påpeke betydningen av å tilrettelegge for at synshemmede også skal kunne ta del i film-opplevelser. Synstolkning er å forklare med ord det som skjer på skjermen i en film, noe som vil være avgjørende for at blinde og svaksynte kan følge en visuell handling. Komiteen ser at dette gjøres i stor utstrekning i andre land og ber regjeringen vurdere hvordan bruken av dette virkemiddelet kan økes også i norske produksjoner.

Komiteen vil fremheve at regjeringen i 2014 tildelte egne midler til dette etter at Film & Kino ikke satte av midler til formålet, og er tilfreds med at regjeringen i budsjettforslaget for 2015 også setter av egne midler til formålet gjennom et engangstilskudd til Film&Kino.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at midlene til Filmfondet Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble redusert med 31,2 mill. kroner i 2014, noe som i realiteten medførte et kutt på om lag 100 mill. kroner i omsetning i norsk film, ifølge tall fra Produsentforeningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber regjeringen følge nøye med på utviklingen i støtten til de ulike tiltak innenfor denne posten. Disse medlemmer er opptatt av at den samlede støtten til co-produksjon ikke skal gå ned som følge av endringene.

Disse medlemmer viser til at ordningen med etterhåndsstøtte til film kan representere en utfordring for midler til eksempelvis dramaproduksjon. Dissemedlemmer ber regjeringen vurdere å endre ordningen, slik at filmsuksess som utløser etterhåndsstøtte ikke skal gå på bekostning av midler til norsk dramaproduksjon. Disse medlemmer ber samtidig regjeringen vurdere om det kan være hensiktsmessig å øke innslagspunktet fra 10 000 til 30 000 solgte billetter.

Disse medlemmer er opptatt av at de statlige tilskuddene til film bidrar til utvikling av et sterkt norsk produksjonsmiljø. Disse medlemmer viser til budsjettinnspill fra Norsk Filmforbund, hvor det fremkommer at flere produksjoner legges til utlandet med tilhørende stab og studiofasiliteter. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan intensjonen om å støtte utviklingen av et sterkt norsk produksjonsmiljø kan ivaretas bedre.

Post 51 Audiovisuelle produksjoner

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor regjeringen foreslår at posten reduseres som følge av at midler til manuskriptutvikling og innkjøpsordningene for norske dataspill og filmer til bibliotekene foreslås flyttet til post 50. I tillegg er midler til lokalkringkastingsformål, som forvaltes av Medietilsynet, foreslått flyttet til kap. 335 post 74. Komiteen viser for øvrig til regjeringens forslag.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteen viser til at de regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Komiteen viser til at de regionale filmfondene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kinofilm, kortfilm, dokumentarfilm og tv-serier og til utvikling av dataspill. Det er en forutsetning for de statlige tilskuddene til regionale filmfond at regionene bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler.

Komiteen vil påpeke at den norske samepolitikken er forankret i Grunnloven § 110 a, samt en rekke internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge. Den største andelen av den samiske befolkning er i Norge, og dermed har Norge etter komiteens mening et særskilt ansvar for å ini-tiere satsinger som løfter samisk språk og kultur. Komiteen mener i denne sammenheng at omdanningen av Internasjonalt Samisk Filmsenter til Internasjonalt Samisk Filminstitutt var et viktig grep. Gjennom filmsatsing har vi en unik mulighet til å løfte samisk identitet og språk. Komiteen viser til at målgruppen for instituttets virkemidler er samiske filmarbeidere og produsenter i Norge, Sverige, Finland og Russland. Komiteen mener det må være et nasjonalt mål å styrke samisk film, samiske spillefilmer og TV-serier.

Komiteen minner om viktigheten av oppfølging fra regjeringens side i Nordisk råds behandling av sak om fellesinnsats og finansiering på dette feltet, og ber regjeringen arbeide for at den felles nordiske innsatsen legges til det allerede etablerte senteret i Kautokeino.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det må være et mål at antall samiske produksjoner kan økes i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om at NFI skal forvalte ordningen med regionale filmtiltak. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde en balanse mellom instituttet og regionene, samt sikre en politisk behandling av tilskudd til filmregionene, og er derfor imot regjeringens forslag til endring på dette området.

Disse medlemmerviser til at regional filmsatsing er et viktig bidrag til å øke mangfoldet i filmproduksjonen i Norge. Gjennom etablering av Filmfond Nord AS er det vist politisk vilje regionalt til å satse på film. Fondets formål er å øke antall innspillinger i Nordland og Finnmark, øke antall arbeidsplasser i filmbransjen og utvikle film som næring. Fondet har vært i drift fra 2012, og har pr. oktober 2014 investert 2,7 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Filmfond Nord er det eneste filmfondet som ikke har statlig finansiering, og setter av 2 mill. kroner til filmfond Nord.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor posten foreslås redusert som følge av at regjeringen foreslår at tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge, diverse filmkulturelle tiltak og støtte til deltakelse på kurs foreslås flyttet til kap. 334 post 50. I tillegg foreslår regjeringen at tilskudd til SSBs Mediebarometer og tilskudd til Medienorge flyttes til kap. 335 post 73 Medieforskning og etterutdanning. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at tilskuddet til New Nordic Films, Nordiske Mediedager og Radiodagene foreslås avviklet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre hvor tilskuddet til New Nordic Films opprettholdes.

Videre viser flertallet til avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringen innenfor rammen hvoretter Nordiske Mediedager tildeles 400 000 kroner. Denne og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper seg til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Nordiske Mediedager er Nordens største mediekonferanse, og en viktig møteplass for en bransje i stor omstilling. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge kroner 500 000 til dette arrangementet, samt 400 000 kroner til New Nordic Film.

4.14 Kap. 335 Mediestøtte

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015). Kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og samiskspråklige sider i andre aviser og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår enkelte tekniske endringer i kapitlet for å sikre en hensiktsmessig plassering av tilskudd på ulike poster. Det foreslås å opprette en ny post i kapitlet – post 74 Tilskudd til lokalkringkasting – og flytte tilskudd til lokalkringkasting fra post 71 i kap. 334 hit. I tillegg foreslås å flytte tilskudd til SSBs Mediebarometer og Medienorge fra kap. 334 post 78 til kap. 335 post 73, da disse hører naturlig inn under formålet medieforsk-ning.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2014–2015) skriver at bevilgningen på kap. 335 skal legge til rette for

• et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk på alle plattformer

• forskning på medieområdet for å oppnå økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen

Komiteen viser videre til at regjeringen mener hensynet til presse- og ytringsfriheten tilsier at staten ikke skal gripe inn i pressemønsteret eller sette mål som begrenser pressens redaksjonelle frihet. Komiteen støtter dette.

Komiteen har merket seg regjeringens forslag om å modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er avgjørende for bransjens fremtid at regjeringen og samarbeidspartiene har kommet til enighet om å notifisere plattformnøytral mediemoms.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2014–2015) foreslår en reduksjon i produksjonstilskuddet til aviser på 50 mill. kroner sammenlignet med 2014. I tillegg foreslår regjeringen kutt i tilskuddet til samiske aviser. Disse kuttene, samtidig med at regjeringen vurderer å foreslå å innføre 8 prosent moms på papiraviser, samt at regjeringen foreslår å kutte i midlene til Institutt for journalistikk, vitner etter disse medlemmers mening om en regjering som ikke forstår den raske og omfattende krisen deler av norsk mediebransje opplever. Disse medlemmer ber regjeringen innse at det er flertall for å utvide dagens nullmoms for papiraviser til også å gjelde digitalt innhold, innenfor samme avgrensning som foreslått av Mediebedriftenes Landsforenings (MBL) avgrensningsutvalg, og ber regjeringen gjennomføre en prenotifikasjon opp mot ESA for å avklare hvorvidt en slik utvidelse av nullmoms kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, for en vurdering av handlingsrommet samt hvilken avgrensning man legger opp til.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteen viser til at produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder. Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier er resultatet av arbeidet med modernisering av pressestøtten som startet med opprettelsen av Mediestøtteutvalget i 2009. Den nye plattformnøytrale tilskuddsordningen ble vedtatt i mars 2014 og ligger til grunn for tildelingen av produksjonstilskudd for 2014.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å legge om mediestøtten over tid og samtidig redusere støttenivået, og at regjeringen derfor foreslår en reduksjon i produksjonstilskuddet på 50 mill. kroner sammenliknet med 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre hvor produksjonstilskuddet opprettholdes på 2014-nivå. Flertallet viser til regjeringsplattformen hvor det er nedfelt at mediestøtten over tid skal reduseres og legges om. Det er behov for en offensiv mediepolitikk, og flertallet ønsker å sørge for ordninger som ikke er konserverende, men i stedet bidrar til innovasjon og støtter opp om utviklingen av nye medieplattformer. Flertallet registrerer at bransjen i all hovedsak fortsatt ikke har funnet fullgode løsninger for publisering på andre plattformer enn papir som samtidig ivaretar nødvendig inntjening fra abonnenter og annonsører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener disse medlemmer det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at samfunnet tjener på at aviser med et svakt annonsegrunnlag får støtte. Lokalavisene er lim i lokalsamfunnene, de informerer og er nødvendige for den lokale samfunnsdebatten. Forskning har vist at avisdekning fører til økt valgdeltakelse, ifølge Mediebedriftenes Landsforening. Forskning har også vist at kommuner som dekkes av lokale aviser bruker skattepengene mer effektivt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøtten med 50 mill. kroner.

Dette medlem er glad for at samarbeidspartiene gjennom budsjettavtalen i Stortinget øker pressestøtten med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 55 mill. kroner.

Post 73 Medieforsking og etterutdanning

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015), hvor tilskuddet til Institutt for journalistikk foreslås nedtrappet til 3,5 mill. kroner. Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår å avvikle ordningen over tre år.

Komiteen viser til at bevilgningen også dekker tilskudd til Landslaget for lokalaviser til etterutdanning og kompetansetiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti forutsetter at disse midlene blir videreført på minst samme nivå.

Komiteen viser for øvrig til at bevilgningen på posten foreslås økt som følge av at regjeringen foreslår at bevilgningene til SSBs Mediebarometer og Medienorges statistikkdatabase flyttes hit fra kap. 334 post 78.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket som også innbefatter Venstre, hvor tilskuddet til Institutt for journalistikk økes med 1,5 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke tilskuddet til Institutt for journalistikk med 2,5 mill. kroner. Disse medlemmer ber videre regjeringen om å stoppe planene med å avvikle ordningen over tre år.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke tilskuddet til Nynorsk avissenter med 2,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Landslaget for lokalaviser (LLA) har søkt om midler til en egen ordning for overgang til digital tidsalder for de minste lokalavisene, som i dag har utfordringer med å klare overgangen raskt nok. Disse medlemmer støtter dette arbeidet, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 3 mill. kroner til et slikt formål. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 335 post 73 økes med 3 mill. kroner, og ber regjeringen samarbeide med LLA om vilkårene for en slik ordning.

Post 74 Tilskudd til lokalkringkasting

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) og at forslaget til bevilgning omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål. Midlene forvaltes av Medietilsynet. Til og med 2014 ble midler til lokalkringkastingsformål bevilget over kap. 334 post 71.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteen viser til at bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser, regulert i forskrift fastsatt av Kulturdepartementet, og at midlene fordeles av Medietilsynet.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å legge om mediestøtten over tid og samtidig redusere støttenivået, og at regjeringen foreslår en reduksjon på posten på 4,1 mill. kroner sammenliknet med 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre hvor støtten til samiske aviser justeres opp med 4,1 mill. kroner fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015). Flertallet er tilfreds med at dette svarer på de utfordringer de to samiske avisene Avvìr og Sagàt presenterte i budsjetthøringen. Videre vil flertallet peke på at de to avisene avviker noe fra det øvrige avistilbudet i Norge, da de i større grad belyser samiske spørsmål og rapporterer saker av samisk interesse. De må også kunne sies å være viktige arenaer for samisk språk og kultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter ikke regjeringens forslag om kutt i tilskudd til samiske aviser. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 5 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner fra 2015.

Post 77 Distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

4.15 Kringkasting

Komiteen viser til at NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt mediepolitisk virkemiddel. Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt NRK ved siden av en sunn privat og kommersiell sektor.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor regjeringen foreslår at kringkastingsavgiften videreføres på samme nominelle nivå som i 2014. dvs. 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak VI, nr. 3. Kringkastingsavgiften inkludert 8 prosent merverdiavgift vil etter forslaget utgjøre 2 729 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen har varslet en melding om NRK. Det er flertallets oppfatning at NRK har en robust økonomi og at det er rom for effektivisering uten at det går ut over kvaliteten og oppdraget.

Flertallet ser frem til stortingsmeldingen og mener NRK må øke andelen eksterne produksjoner, og at NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag, begrenses.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden forutsetter disse medlemmer at hovedregelen om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Disse medlemmer viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettavtalen fortsatt representerer et kutt i NRKs økonomi på om lag 100 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til pensjonsforpliktelser som medfører behov for innsparinger på rundt 100 mill. kroner. Disse medlemmer frykter dette vil gå ut over tilbudet til seerne, samt NRKs muligheter til å øke andelen ekstern produksjon. Innsparingen i lisens vil med andre ord svekke mediemangfoldet i Norge. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen legger opp til en slik prosess før Stortinget får ta stilling til fremtiden for NRK gjennom den varslede stortingsmeldingen.

NRK-lisensen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at samarbeidspartiene gjennom budsjettavtalen i Stortinget øker NRK-lisensen med 25 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke NRK-lisensen med 73 kroner og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å fastsette kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere til 2 600 kroner ekskl. merverdiavgift.»

4.16 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til -privat bruk

Komiteen viser til at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget er på samme nivå som i 2014, og en realnedgang justert for forventet prisstigning. Komiteen viser til at regjeringen begrunner bevilgningsnivået med at den teknologiske utvikling har medført at det kopieres mindre enn før.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det selges adskillig færre CD og DVD hvert eneste år, og fallet i salget øker. Musikk strømmes i større grad, og musikken som lagres offline fra strømmetjenester som Wimp og Spotify, kompenseres ikke gjennom denne ordningen. Flertallet registrerer økningen i kopiering av audiovisuelle produkter. Dette er i hovedsak opptak som gjøres på PVR-bokser hvor de er låst til enheten og forsvinner ved abonnementets opphør. Det er flertallets mening at denne type kopiering ikke medfører tap for rettighetshaverne på samme måte som kopiering til varige lagringsmedier. Det er flertallets oppfatning at også filmer og serier strømmes i økende grad, noe som også medfører mindre kopiering til privat bruk.

4.17 Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3339)

Komiteen peker på viktigheten av å sikre at inntekter fra pengespill og lotterier skal tilfalle ideelle formål og videreføre en politikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige. Komiteen viser derfor til viktigheten av å ha et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge. Lotteri- og stiftelsestilsynet sørger for fordelingen av inntekter, forvaltningen av stiftelser og forvaltningen av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at ny lotteriforskrift som er sendt på høring vil støtte opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterikonsepter som kan styrke frivilligheten, forutsatt at de ikke utfordrer EU-unntaket vi har fått for vår enerettsmodell, og at de store humanitære organisasjonene prioriteres. Videre ber flertallet regjeringen følge utviklingen nøye for å vurdere om beløpsgrensene for lotterier kan økes og flere lisenser kan gis etter hvert som dette markedet utvikler seg. Samtidig ber flertallet regjeringen vurdere om én aktør kan søke flere lisenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter ikke forslaget om å åpne for verken nye lotteri-konsepter eller lisensiering av pengespill. Disse medlemmer etterlyser også en redegjørelse for den EØS-rettslige vurderingen av disse forslagene.

Disse medlemmer vil også vise til den høye oppslutningen om Norsk Tipping og enerettsmodellen. Dette fremgår senest av Respons Analyses undersøkelse for ExtraStiftelsen, der kun 12 prosent av de spurte ønsker å slippe til utenlandske pengespill.

Bingo

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at bingo også utgjør en viktig inntektskilde for frivillige lag og foreninger over hele landet. Flertallet registrerer en reduksjon av frivillige lag og foreningers bingoinntekter som i verste fall kan bidra til å svekke bingoens funksjon som sosial møteplass i lokalsamfunnet. Flertallet ser at bingoinntekter er viktig for flere frivillige organisasjoner og ber regjeringen følge bingoaktørenes inntektsutvikling nøye, særlig etter at Norsk Tipping er ferdig med sin utplassering av terminaler i bingohaller.

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til at posten hovedsakelig gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av KORO. I tillegg er det refusjon av utgifter til sykepenger og foreldrepenger.

4.18 Kap. 3329 Arkivformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til at posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og konsulenttjenester i Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til at posten gjelder oppdrags-inntekter i Arkivverket. Størsteparten gjelder over-føringer for å finansiere driften av interimorganisasjonen for Norsk helsearkiv.

4.19 Kap. 3334 Film- og medieformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 70 Gebyr

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

4.20 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Komiteen merker seg at prognosene for Norsk Tippings overskudd viser en fallende tendens, og komiteen har registrert med bekymring at nettspill fra utenlandske aktører i økende grad inntar det -norske markedet.