1. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015)
Utgifter
Kunnskapsdepartementet
231		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51	284 939 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud	15 660 000
	51	Forskning, kan nyttes under post 21	8 517 000
	63	Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritets-- språklige barn i førskolealder	134 339 000
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
800		Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	162 715 000
	21	Spesielle driftsutgifter	11 929 000
840		Krisetiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	3 124 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektsentre, overslagsbevilgning	79 980 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1	37 982 000
841		Samliv og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	13 185 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	6 927 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	7 330 000
	70	Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1	4 132 000
842		Familievern
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	250 157 000
	21	Spesielle driftsutgifter	28 415 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	147 975 000
843		Likestillings- og diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	4 843 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	1 777 500 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	15 235 000 000
846		Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50	13 664 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 21	3 109 000
	70	Tilskudd	10 426 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	10 755 000
	73	Tilskudd til likestillingssentre	6 227 000
	79	Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres	3 352 000
849		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	54 035 000
850		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	13 621 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	10 663 000
853		Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
	1	Driftsutgifter	166 609 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	7 257 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71	92 373 000
	22	Barnesakkyndig kommisjon	6 656 000
	50	Forskning og utvikling	13 122 000
	60	Kommunalt barnevern	607 183 000
	61	Utvikling i kommunene	31 702 000
	65	Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning	1 202 158 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21	39 949 000
	72	Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet	66 855 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60	4 359 542 000
	21	Spesielle driftsutgifter	22 227 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	1 772 356 000
	60	Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1	198 358 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	201 877 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71	3 479 000
	60	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres	28 175 000
	61	Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71	114 934 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	117 900 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21	1 572 000
	72	Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn	11 500 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres	10 321 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1	242 410 000
	21	Spesielle driftsutgifter	13 181 000
859		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter, kan overføres	8 038 000
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	125 673 000
	51	Markedsportaler	18 110 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	7 145 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	4 561 000
	70	Tilskudd	1 300 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	5 646 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning	27 039 000
867		Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter	10 403 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter	23 266 000
Folketrygden
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	18 093 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	394 000 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	465 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	55 000 000
		Sum utgifter rammeområde 2	46 910 378 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3842		Familievern
	1	Diverse inntekter	658 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Diverse inntekter	14 331 000
	2	Barnetrygd	3 959 000
	60	Kommunale egenandeler	1 278 508 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	112 370 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Diverse inntekter	433 000
3859		EUs ungdomsprogram
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	2 300 000
		Sum inntekter rammeområde 2	1 412 559 000
		Netto rammeområde 2	45 497 819 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at fra 1. januar 2015 blir maksimalprisen for foreldrebetalingen for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til 2 580 kroner per måned og 28 380 kroner per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.

III

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2015 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 842 post 1	kap. 3842 post 1
kap. 855 post 1	kap. 3855 postene 1, 2 og 60
kap. 856 post 1	kap. 3856 post 1
kap. 858 post 1	kap. 3858 post 1
kap. 859 post 1	kap. 3859 post 1
kap. 868 post 1	kap. 3868 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

IV

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferds-direktoratet for 2015 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

V

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2015 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan utbetale kontantstøtte med disse beløpene:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i prosent av full sats	Kontantstøtte per barn i alderen 13–23 måneder
Ikke bruk av barnehageplass	100	6 000
Til og med 19 timer	50	3 000
20 timer eller mer	0	0

VI

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2015 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan utbetale stønad med følgende beløp:

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

38 750 kroner per barn

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak av 1. desember 2014 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 45 670 067 000, jf. Innst. 2 S (2014–2015). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Brev av 19. november 2014 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om innføring av nøytral moms følger som vedlegg.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over flertallets forslag innenfor rammen for rammeområde 2 familie og forbruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

Kap.	Post	Formål	Prop 1 S med Tillegg 1	H, FrP + KrF
Utgifter (i tusen kroner)
231		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter	284 939	284 718 (-221)
	51	Forskning	8 517	8 509 (-8)
	70	Tilskudd for svømming i barnehagene, prøveprosjekt frivillige organisasjoner	0	10 000 (+10 000)
800		Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	162 715	162 556 (-159)
	21	Spesielle driftsutgifter	11 929	11 917 (-12)
840		Krisetiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	3 124	3 120 (-4)
841		Samliv og konfliktløsning
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	6 927	6 920 (-7)
842		Familievern
	1	Driftsutgifter	250 157	274 932 (+24 775)
	21	Spesielle driftsutgifter	28 415	28 390 (-25)
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.	147 975	157 975 (+10 000)
843		Likestillings- og diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	4 843	4 838 (-5)
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd	1 777 500	1 751 500 (-26 000)
846		Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
	21	Spesielle driftsutgifter	13 664	13 646 (-18)
	50	Forskning	3 109	3 106 (-3)
849		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	54 035	53 981 (-54)
850		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	13 621	13 607 (-14)
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet	10 663	16 663 (+6 000)
853		Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
	1	Driftsutgifter	166 609	176 444 (+9 835)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter	92 373	92 288 (-85)
	22	Barnesakkyndig kommisjon	6 656	6 650 (-6)
	50	Forskning og utvikling	13 122	13 095 (-27)
	60	Kommunalt barnevern	607 183	627 183 (+20 000)
	65	Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger	1 202 158	1 205 158 (+3 000)
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv.	39 949	41 949 (+2 000)
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter	4 359 542	4 355 523 (-4 019)
	21	Spesielle driftsutgifter	22 227	22 205 (-22)
	22	Kjøp av private barnevernstjenester	1 772 356	1 770 632 (-1 724)
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	201 877	201 677 (-200)
857		Barne- og ungdomstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	3 479	3 475 (-4)
	61	Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom	114 934	136 934 (+22 000)
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter	242 410	287 175 (+44 765)
	21	Spesielle driftsutgifter	13 181	13 168 (-13)
859		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter	8 038	8 030 (-8)
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	125 673	122 566 (-3 107)
	51	Markedsportaler	18 110	18 094 (-16)
865		Forbrukerpolitiske tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	4 561	4 553 (-8)
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning	27 039	27 013 (-26)
867		Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter	10 403	10 394 (-9)
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter	23 266	23 243 (-23)
2530		Foreldrepenger
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon	394 000	449 700 (+55 700)
		Sum utgifter	46 910 378	47 082 626 (+172 248)
Inntekter (i tusen kroner)
		Sum inntekter	1 412 559	1 412 559 (0)
		Sum netto	45 497 819	45 670 067 (+172 248)

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og -Fremskrittspartiet

Trygge familier

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener familiene er våre sterkeste sosiale fellesskap og ønsker å bidra til gode samliv, trygge barn og foreldre, og å styrke familienes stilling i samfunnet. Flertallet mener det er helt avgjørende at samfunnet har gode velfungerende familieliv og at det legges til rette for å hjelpe de som trenger det i en sårbar situasjon. Fler-tallet er derfor tilfreds med regjeringens delmål 3.2: Trygge familierelasjoner, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna.

Flertallet viser til at forebyggende familievern er en hovedsatsing i budsjettet. Å styrke relasjonen og samhandlingen mellom de voksne gir styrke og evne til å skape trygge oppvekstvilkår for barna sine. Spesielt viktig er arbeidet med barnefamilier hvor det er vold og høyt konfliktnivå.

Flertallet ønsker å gjøre en innsats for å bekjempe vold i hjemmet, som er skadelig for barn enten de blir utsatt for vold selv eller blir vitne til vold. Et godt familieverntilbud bidrar til å hindre at skadelig adferd får utvikle seg, og forebygger derfor utvikling av problemer innen vold, rus og psykiatri. Flertallet vil peke på at samhandling mellom etater er viktig i dette arbeidet. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen vil øke satsingen på samarbeid mellom familievernkontorene og for eksempel helsestasjonene.

Flertallet viser til tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» som ble lansert 20. november 2014, som inneholder 43 konkrete tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Flertallet mener det er svært viktig å følge effekten av tiltaksplanen nøye. Flertallet påpeker at regjeringen har opprettet en ny tilskuddsordning som gir støtte til tiltak for barn som har vært utsatt for vold og overgrep, og stiller seg svært positive til denne.

Flertallet viser til at regjeringen skal utvikle en strategi mot barnefattigdom. Strategien vil bygge på samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet om å øke innsatsen mot barnefattigdom, jf. forslag fra Dokument 8:125 S (2012–2013). Arbeidet vil også ta hensyn til anbefalingene som kom frem i Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom i Dokument 3:11 (2013–2014). Flertallet ønsker å gi alle barn mulighet til deltakelse og inkludering, og er derfor positive til at den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom som ble etablert i 2014 foreslås videreført i 2015, og at tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn foreslås videreført og styrket i 2015.

Familievern og barnevern

Flertallet viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern og at det er et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Flertallet påpeker at både det kommunale og det statlige barnevernet styrkes i budsjettet, samtidig som regjeringen gjennomgår barnevernets struktur og lovverk. Flertallet bemerker at regjeringen tar tak i strukturelle utfordringer i barnevernet, og har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune i barnevernet. God kjennskap til barnet og barnets situasjon er viktig for å kunne sørge for rett tiltak til rett tid, og målet er derfor at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Flertallet fremhever samtidig det viktige arbeidet som nå er igangsatt med en ny, tydelig og oversiktlig barnevernlov som vil bedre rettssikkerheten til barn og familier med tiltak i barnevernet.

Flertallet mener det er svært viktig at rettssikkerheten til barn og familier med tiltak i barnevernet er ivaretatt. Flertallet er derfor glade for at regjeringen allerede har innført en rekke grep for å sikre rettssikkerheten til barn i barnevernet, og at det gis en bedre oppfølging til foreldre med barn i barnevernets omsorg. Flertalletviser til regjeringens evaluering av Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, og grep den har tatt for å sikre habilitet hos sakkyndige.

Der omsorgsovertakelse er til et barns beste, er det av avgjørende betydning at fosterhjemsomsorgen er god og gir det enkelte barn en bedre hverdag.Flertallet bemerker at regjeringen har varslet en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, som vil gi en oversikt over dagens fosterhjemsomsorg, og i tillegg være et særdeles viktig grunnlag for videre rekruttering av gode fosterhjem.

Barnehager

Flertallet peker på våre tre hovedsatsinger på barnehagefeltet som er flere barnehageplasser, en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og et kunnskapsløft i barnehagene. Flertallet viser til at det er et ønske om et mer fleksibelt barnehageopptak, hvor muligheten til å få plass ikke avhenger av et barns fødselsdato. For å muliggjøre opptak av flere barn enn dagens såkalte rettighetsbarn er det nødvendig å opprette flere barnehageplasser i hele landet. Flertallet viser til Prop. 1 S (2014–2015) og til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås bevilgninger til å opprette 3 400 nye barnehageplasser. Flertallet mener de nye barnehageplassene vil gi kommunene rom til å tilby et mer fleksibelt barnehageopptak.

Flertallet peker samtidig på den nye sosiale profilen på foreldrebetalingen av barnehageplasser. Etter dagens regelverk plikter hver kommune å tilby moderasjonsordninger til lavinntektsfamilier, men kun 85 prosent av kommunene etterlever dette kravet. Dette betyr at mange lavinntektsfamilier i dag betaler makspris for en barnehageplass. Moderasjonsordningene varierer i tillegg fra kommune til kommune. Flertallet er derfor svært tilfreds med at det i Prop. 1 S (2014–2015) foreslås en nasjonal moderasjonsordning, i tillegg til at kommunale moderasjonsordninger oppfordres videreført. Flertallet viser til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås en nasjonal moderasjonsordning til familier med en samlet inntekt på under 473 000 kroner fra 1. mai 2015. Moderasjonsordningen medfører at ingen familier skal måte betale mer enn 6 prosent av sin inntekt for en barnehageplass, med maksprisen som tak, og vil føre til en billigere barnehageplass for omtrent 13 prosent av Norges barnehagebarn.

Flertallet bemerker en reell økning på 100 kroner i maksprisen og at denne foreslås til 2 580 kroner i måneden for familier med en inntekt på over 473 000 kroner. Flertallet påpeker at maksprisen for en barnehageplass reelt er på samme nivå som i 2012 og noe lavere enn den var i 2011 sett i forhold til den generelle lønns- og prisøkningen. Flertallet viser til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor ny makspris foreslås innført fra 1. mai 2015, samtidig som den nye moderasjonsordningen inntreffer.

Flertallet mener kvalitet i barnehagen er avgjørende for å gjøre barn klare for skolen, og for å gi barn gode forutsetninger senere i livet. Flertallet er tilfreds med at det i Prop. 1 S (2014–2015) er gitt et kvalitetsløft som for eksempel kan bidra til:

• 200 nye plasser på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

• 100 nye plasser på tilleggsutdanning i barne-hagepedagogikk.

• 150 nye barnehageansatte med fagbrev.

• Barnehagefaglig grunnpakke til 1600 flere barne-hageassistenter.

Flertallet viser til at det i 2015 skal utvikles en foreldreportal for barnehager som vil synliggjøre kvalitetsforskjeller mellom barnehagene og som også vil gi hver enkelt barnehageeier og -styrer et viktig verktøy for å forbedre kvaliteten.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge er et mangfoldig samfunn, og at det er viktig å tilrettelegge for at alle kan bruke sine ressurser og ta del i felleskapet. Alle barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og livssituasjon. På samme måte skal alle ha krav på en hverdag fri for diskriminering.

Likestilling

Disse medlemmer mener at en moderne og målrettet likestillingspolitikk har gitt kvinner en stor grad av økonomisk selvstendighet og likeverdige muligheter. Mødre og fedre har gjennom velferdsordninger fått muligheten til å kombinere omsorgsoppgaver med jobb. En historisk barnehageutbygging, økt foreldrepermisjon og egen fedrekvote har underbygget dette.

Disse medlemmer viser også til at en aktiv, fleksibel og moderne likestillingspolitikk har bidratt til at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn, og til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er viktigere for norsk økonomi enn oljeinntektene.

Disse medlemmer vil understreke at et familievennlig arbeidsliv krever at man ser familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. At nettopp en slik samlet innsats har ført Norge til topps i verden når det gjelder likestilling, og at vi har relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng. Videre vil disse medlemmer understreke at til tross for at vi er kommet langt på likestillingsområdet, gjenstår mye for å sikre full likestilling i Norge. Menn og kvinner har ikke like stor makt, ikke lik lønn og pensjon, jobber mer ufrivillig deltid, har ikke likt foreldreansvar, og vold mot kvinner er et stort og alvorlig problem. På nett hetses kvinner på seksualisert vis. Disse medlemmer vil understreke at like-stilling handler om like muligheter for begge kjønn. De største utfordringene framover berører fortsatt kvinner, men også menn opplever likestillingsutfordringer. Dette skjer blant annet ved at de i mindre grad enn mødrene har kontakt med barna sine etter samlivsbrudd, flere gutter enn jenter avslutter videregående opplæring uten å gjennomføre, og menn har kortere levealder og topper kriminalitetsstatistikkene. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen har valgt å reversere likestillingen fremfor å forsterke den. Reduksjon i pappaperm, puslete innsats for flere barnehageplasser, og dårlige signaler i regjeringens egen likestillingsprofil, kan tjene som eksempler på det. Likestillingens uløste utfordringer trenger etter disse medlemmers mening engasjement og initiativer.

Barnevern

Disse medlemmer vil understreke at målet for barnevernet i Norge må være å sikre barn rett hjelp til rett tid. Tett kontakt med og mellom helse-stasjon, barnehage, skole og andre som jobber med barn er avgjørende for å fange opp utfordringer tidlig, og for riktig og god oppfølging. Barnets beste skal styre innsatsen, og tiltak være kunnskapsbaserte og faglig begrunnet. Disse medlemmer vil understreke at kvalitet må være det viktigste ved offentlige kjøp av barnevernstjenester. De ideelle organisasjoner har særskilte fortrinn som gjør at de bør prioriteres framfor kommersielle.

Barnevernets behov for kompetanse til å hjelpe barn i flerkulturelle familier er avgjørende viktig.

Barnehager

Disse medlemmer viser til behovet for å øke antall barnehageplasser, for å tilby småbarns-familier større fleksibilitet i opptak, for å holde maksprisen på et nivå som sikrer alles mulighet til å bruke barnehagen, også med moderasjons og fritaksordninger. Og, ikke minst å følge opp kvalitetsarbeidet, med nok voksne og faglig kompetente voksne i tråd med Stortingets opptrappingsplan 2020.

Forbrukerpolitikk

Disse medlemmer mener det er viktig at det føres en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet. Dette kan sikres gjennom å tilrettelegge for at man kan ta informerte valg. Gjennom bruk av teknologi kan stadig mer informasjon gjøres tilgjengelig, og digitale verktøy gir nye muligheter til å sortere informasjonen. Disse medlemmer mener at folk i Norge – og ikke minst barn – har krav på en giftfri hverdag, og etterlyser her regjeringens engasjement.

Barne- og ungdomstiltak

Disse medlemmer vil understreke den viktige betydningen av det frivillige arbeid i regi av barne- og ungdomsorganisasjonene. At antall organisasjoner og medlemmer under LNU er i vekst er på alle vis positivt. Disse medlemmer er bekymra over de betydelige reaksjoner organisasjonene har gitt uttrykk for, knyttet til regjeringens budsjett og mang-lende bidrag til å tilrettelegge for den økte aktivitet.

Disse medlemmer støtter ikke de effektiviseringsforslag som følger av forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti/Venstre.

Kap.	Post	Formål	Prop 1 S med Tillegg 1	A
Utgifter rammeområde 2 (i tusen kroner)
842		Familievern
	1	Driftsutgifter	250 157	258 157 (+8 000)
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd	1 777 500	1 206 500 (-571 000)
846		Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
	70	Tilskudd	10 426	13 426 (+3 000)
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	10 755	11 755 (+1 000)
849		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	54 035	55 035 (+1 000)
850		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	13 621	15 621 (+2 000)
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet	10 663	16 663 (+6 000)
853		Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
	1	Driftsutgifter	166 609	176 609 (+10 000)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter	92 373	98 373 (+6 000)
	65	Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger	1 202 158	1 205 158 (+3 000)
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	21	Spesielle driftsutgifter	22 227	37 227 (+15 000)
857		Barne- og ungdomstiltak
	61	Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom	114 934	134 934 (+20 000)
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	117 900	127 900 (+10 000)
	71	Utviklingsarbeid	1 572	3 572 (+2 000)
	72	Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn	11 500	5 500 (-6 000)
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter	242 410	257 410 (+15 000)
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	125 673	122 673 (-3 000)
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel	18 093 000	18 128 000 (+35 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	46 910 378	46 467 378 (-443 000)
Inntekter rammeområde 2 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 2	1 412 559	1 412 559 (0)
		Sum netto rammeområde	45 497 819	45 054 819 (-443 000)

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 46 157 119 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens opprinnelige forslag på 659 300 000 kroner.

Dette medlem viser videre til finansinnstillingen og budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Dette medlem er glad for at forliket styrker den sosiale profilen på budsjettet for 2015, og det er svært positivt med en styrking av familieprofilen og en kraftig styrking av barnehagesektoren.

Dette medlem viser til at den sosiale profilen er styrket på familieområdet med forlikets endringer på barnetillegg, overgangsstønad og skatt, med økt engangsstønad, at flere familier med lave inntekter får lavere foreldrebetaling i barnehagene, makspris-økningen er utsatt, tilbudet om gratis kjernetid i barne-hage til 4- og 5-åringer i husstander med lav inntekt utvides, og ved at 42 mill. kroner er satt av til gratis barnehage for barn som bor i asylmottak.

Dette medlem viser videre til at norske familier styrkes ved at Familievernets budsjetter økes kraftig, flere får mulighet til å delta på samlivskurs og foreldrekurs, og ideelle familie- og barnesentre reddes fra nedleggelse. Familiene får også en bedre hverdag når flere opplever at de har et reelt valg når permisjonstiden er over: forliket sikrer at enda flere ettåringer får barnehageplass i 2015.

Dette medlem vil videre peke på at adopsjonsstøtten økes til 1 G, det kommunale barnevernet styrkes med 20 mill. kroner i tillegg til en styrking av barnevernet i Oslo med 10 mill. kroner, budsjettet til Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker økes med 10 mill. kroner, og det settes av mer midler til rekruttering av fosterhjem. Forliket innebærer også 2 mill. kroner til økt støtte til ferietiltak for vanskeligstilte barn og 2 mill. kroner til tilskudd til organisasjoner på barnevernsområdet, Forandringsfabrikken.

Dette medlem viser til at familien er samfunnets mest grunnleggende fellesskap. Etter familien følger de andre fellesskapene som vi slutter oss til, som lokalsamfunn, organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og staten. Dette er alle nettverk som skaper trygghet og sterke sosiale bånd og som sammen bidrar til et sivilt samfunn som en del av velferdssamfunnet vårt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener mangfoldet av små og store fellesskap er et mål i seg selv, og at myndighetene har et ansvar for å legge til rette og beskytte dem. Dette medlem viser i denne sammenheng til formuleringen i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 der det slås fast at

«Familien er den naturlige og grunnleggende enheten i samfunnet og har krav på samfunnets beskyttelse.»

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener samfunnet har et særlig ansvar både for å sikre familiene autonomi og støtte til å fungere. Kravet om autonomi innebærer som hovedregel at familiene skal ta sine egne valg, og bare dersom familiene trenger støtte for å fungere, har samfunnet rett og plikt til å gripe inn og tre støttende til. Foreldrene har ansvaret for å gi egne barn oppdragelse og omsorg. Samfunnet skal støtte opp og gi familiene mulighet til å legge opp hverdagen slik det passer barna og familien best. Dette medlem vil understreke at det er viktig å legge til rette for at familielivet kan kombineres med deltakelse i arbeidslivet på en god måte. Dette medlem mener imidlertid at det også er viktig å anerkjenne at foreldre som bruker tid sammen med barna gjør en verdifull samfunnsinnsats. Kristelig Folkeparti ønsker ikke et samfunn der økonomiske interesser og arbeidslivets behov er det eneste som teller. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at norske barn og familier og det norske samfunnet trenger god sentrumspolitikk der det ikke er arbeidslivet og materielle verdier som sitter i høysetet, men tid, samarbeid og verdier som betyr aller mest for oss alle.

Dette medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik de selv ønsker. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold.

Dette medlem vil understreke at behovet for respekt og støtte gjelder alle typer familier. Det er dessuten viktig å påpeke at noen opplever familien som et utrygt sted når omsorgssvikt, vold og overgrep skjer innenfor det som skal være familiens trygge rammer. Dette er dessverre ikke uvanlig. I tilfeller der barn utsettes for omsorgssvikt eller andre former for overgrep, må myndighetene gripe inn. Dette medlem vil understreke at kampen for barn som lever med vold i familien er noe av det viktigste arbeidet og ansvaret Stortinget, regjering, kommunene og sivilsamfunnet har.

Tross sin ufullkommenhet er imidlertid familien den viktigste byggesteinen i samfunnet. Familiefellesskapet gir, når det fungerer godt, det beste grunnlaget for menneskelig utvikling. Da er familien den arenaen der barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse.

Forebyggende arbeid og styrking av familien

Dette medlem viser til at mange familier trenger støtte fra samfunnet for å fungere godt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår å styrke familien med forebyggende arbeid. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået. Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at alle par som opplever behov skal kunne ta kontakt med familievernet og få tilbud om kurs eller terapi i nær framtid. Dette medlem viser til at det er et mål for Kristelig Folke-parti at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et samlivskurs, samt at foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne i tillegg skal få tilbud om egne kurs.

Dette medlem viser til at skilsmisser ikke alltid er uunngåelig og at livet for noen barn og voksne blir bedre etter en skilsmisse. For mange oppleves imidlertid tiden rundt et samlivsbrudd vanskelig, og konflikt mellom foreldrene er svært uheldig for barna. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at familier skal få et bedre tilbud før, under og -etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode for barn og voksne. Dette medlem viser til at Bufetats arbeid med å videreføre og øke samarbeidet mellom familievernet og kommunene om etablering av samtalegrupper (Pis-grupper) for barn med skilte foreldre og parallelle tilbud til foreldrene (Fortsatt foreldrekurs) er viktig og verdifullt og må fortsette med forsterket kraft. Dette medlem vil påpeke at det er viktig at er-faringene fra Ser du meg?-prosjektet tas med i det -videre arbeidet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at bevilgningene til drift av de offentlige familievernkontorene økes med ytterligere 102 mill. kroner, samt at driften ved de kirkelige familievernkontorer økes med ytterligere 29 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at 2 mill. kroner bevilges til Stiftelsen Kirkens Familievern.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at ytterligere 5 mill. kroner settes av til lokale samlivskurs, samlinger for par og utviklingstiltak i samlivsarbeidet, i regi av frivillige organisasjoner og familievernkontorene. Videre foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett at bevilgningen til samlivskurs for førstegangsforeldre økes med 5 mill. kroner ekstra, samlivskurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne, Hva med oss?, bevilges 5 mill. kroner ekstra, og at bedre tilbud til familier etter samlivsbrudd (Pis-grupper) og bedre tilbud til familier etter samlivsbrudd (Fortsatt foreldrekurs) hver bevilges 5 mill. kroner ekstra i 2015.

Kristelig Folkeparti vil øke engangsstønaden

Dette medlem viser til at det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt» motta kanskje ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på «feil tidspunkt». Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden. Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen i sin likestillingsrapport. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at engangsstønaden økes til 3/4 G, dvs. at den for hver enkelt mottaker økes fra 38 750 kroner til 66 278 kroner, en økning på 27 528 kroner fra 2014 til 2015.

Kristelig Folkeparti vil ha mer kontantstøtte og bedre barnehager

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at de som ønsker å være hjemme litt lenger, bør få kontantstøtte, mens de som velger barnehage skal sikres en god barnehagehverdag med nok voksne. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Kristelig Folkeparti mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning først innen 2020. Vi vil ha en norm på plass innen 2016. Det er uansett nødvendig å begynne på opptrappingen til flere voksne per barn i 2015. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår en økning på 50 mill. kroner til økt bemanning.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen foreslår differensierte satser for foreldrebetalingen, men Kristelig Folkeparti mener regjeringens modell ikke er god nok. Kristelig Folkeparti mener også familier med inntekt opp til 600 000 kroner bør ha redusert sats for foreldrebetaling. Kristelig Folkeparti mener også det blir helt feil at maksprisøkningen trer i kraft fra 1. januar 2015, mens den reduserte satsen for foreldrebetaling først skal virke fra 1. august 2015. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at maksprisøkningen utsettes til 1. august 2015 slik at de to endringene i foreldrebetaling synkroniseres.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Dette er en lite fleksibel familiepolitikk som griper direkte inn i familieplanleggingen i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser i forbindelse med overgang til skole. Dette medlem viser til at flere opptak således vil innebære at det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser. Dette medlem vil påpeke at dette er bra for kvaliteten. Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å bevilge 100 mill. kroner til flere barnehageplasser i 2015. Forslaget legger til rette for etablering av om lag 800 flere barnehageplasser. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 400 mill. kroner anvendes til formålet i 2015. Det vil gi om lag 3 200 flere barnehageplasser enn regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 500 000 kroner utover regjeringens forslag anvendes til forskning om og for barnehager i 2015, samt at ytterligere 2 mill. kroner settes av til tiltak for bedre språkforståelse blant barn med minoritetsbakgrunn i førskolealder.

Dette medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna og mulighet til å velge noe annet enn barnehage mens barnet er ett år, dersom de ønsker det. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 7 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. august 2015. Dette medlem foreslår også at ordningen med fem trinn i kontantstøtten gjeninnføres slik at familier kan velge kombinasjonsløsninger der én dag i barnehage kan byttes ut med én dag kontantstøtte. Kristelig Folkeparti mener at det skal bli langt enklere å kunne velge kombinasjonsløsninger mellom barnehageplass og kontantstøtte. Dette medlem vil påpeke at kontantstøtten er en god ordning som gir noen flere familier, som -ellers ikke ville hatt økonomi til det, muligheten til å være hjemme litt lenger, dersom de mener det er best for barnet og familien.

Kristelig Folkeparti vil legge til rette for at flere kan adoptere

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av å legge til rette for mer adopsjon. Det handler om økonomi, å øke adopsjonsstøtten, men også om samarbeidsland og mer aktiv tilrettelegging for å få til flere utenlandsadopsjoner i Norge, blant annet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at regjeringen skal sikre at Bufetat prioriterer arbeidet med å godkjenne nye land for adopsjon. Dette medlem viser videre til at Adopsjonsutvalget nylig foreslo å øke adoptivforeldres adopsjonsstøtte til 1 G (p.t. 88 370 kroner). Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har programfestet at vi vil øke den til 2 G. Dette medlem viser til at adopsjonsstøtten ble innført i 1992 for å sikre at flere familier skulle ha råd til å adoptere, men at den i dag bare dekker en brøkdel av utgiftene ved adopsjon. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativ budsjett foreslår at støtte til foreldre som adopterer barn fra utlandet, blir satt til 1 G (p.t. 88 370 kroner) per barn i 2015. Dette medlem viser til at regjeringens forslag er en økning som tilsvarer prisjustering, 48 470 kroner. Kristelig Folkeparti foreslår altså i alternativt budsjett en økning på ca. 40 000 kroner pr. barn.

Når barn utsettes for omsorgssvikt

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med mer ressurser til barnevernet for å sikre at alle barn og familier får den hjelpen de trenger.

Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett for 2015 at barnevernet i Oslo styrkes med ytterligere 25 mill. kroner.

Pr. 31. august 2014 ventet i alt 334 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 231 barn hadde ventet over seks uker. Dette medlem mener det ikke er akseptabelt at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet. Kristelig Folkeparti vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativ budsjett foreslår ytterligere 5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil ha økt kapasitet i fylkesnemndene slik at barn ikke settes på vent mens fylkesnemndene behandler saken deres langt ut over fristen. I fjor ble bare 7,5 prosent av sakene i landets fylkesnemnder behandlet innen fristen. Hittil i år har nemndene i snitt brukt 87 dager på å behandle omsorgsovertakelsene. Tallet på saker har økt med 30 prosent de tre siste årene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 30 mill. kroner til fylkesnemndene i alternativ budsjett for 2015.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øremerke 5 mill. kroner til økt støtte til fosterhjem som tar imot søsken, og økt kompetanse om søskenspørsmål i barnevernet. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å sette av 45 mill. kroner til forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene, i samarbeid mellom barnevernstjenesten, helsestasjon, familievernet og andre relevante instanser, samt øremerkede midler til støtte til fosterforeldre i kommunale fosterhjem.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 35 mill. kroner skal bevilges Bufdir til kjøp av tjenester fra ideelle familie- og barnsentre. Kristelig Folkeparti vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra familie- og barnsentre skal få tilbud om det. Dette medlem viser til at Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjeneste og to egne stiftelser har barne- og familiesentre med helt unike tilbud, sterke fag-miljøer og kompetanse og erfaring som det er stort behov for i det norske samfunnet.

Dette medlem vil peke på at disse sentrene sammen med en sterk økning i familievernets budsjetter, økte midler til barnevernet, til barnehagene, til familiehus og foreldreveiledning er blant tiltakene som Kristelig Folkeparti ønsker for å få til en helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner. Dette medlem vil understreke at det må satses tungt i flere sektorer i dette arbeidet, og at Kristelig Folkeparti derfor foreslår en betydelig styrking på feltet også innen helse- og justissektorene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner, herunder nasjonal grunnstøtte til Acta, økes med 12 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere 2 mill. kroner til Røde Kors' tilbud om Ferie for alle. Vi foreslår også at Forandringsfabrikken bevilges 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke støtten til Familiens hus og Åpen barnehage med 10 mill. kroner. Familiens hus er opprettet i flere kommuner og er ofte en samlokalisering med Helsestasjon, Åpen barnehage, Barne-vern, m.fl. Tjenestene er rettet inn mot barn og deres familier. Dette medlem viser til at Familiens hus kan være en kanal for å nå hjemmeværende innvandrerkvinner med barn, og gravide kvinner. Familiens hus har ofte som mål å legge til rette for at barn, unge og deres familier får styrket sitt sosiale nettverk. Stedet skal være en tilgjengelig møteplass, hvor folk bor. Dette medlem viser til at Åpen barnehage er et tilbud i flere kommuner, hvor barna kommer til barnehagen sammen med en omsorgsperson, på de tider og dager man selv ønsker. Her kan hjemmeværende voksne komme og møte andre voksne/familier. Dette medlem mener dette er veldig gode tiltak for familier og barn og at dette også er gode tiltak i et integreringsperspektiv.

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til at barnehager skal sikre barn god omsorg, lek og læring, og bidra til økt sosial tilhørighet, samtidig som barnehager er et trygt sted å plassere barna for småbarnsforeldre i yrkesaktivt liv. Komiteen er opptatt av at det skal være god kvalitet både når det gjelder kommunale og ikke-kommunale barnehager, og mener det er viktig å ha god kontroll med dette. Komiteen merker seg at arbeidet med kompetanseheving og rekruttering fortsetter, og er enig i at dette er et viktig arbeid framover. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 112 mill. kroner for å innføre et minstekrav når det gjelder redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt med virking fra 1. august 2015. Komiteen merker seg at regjeringen legger inn 100 mill. kroner til kommunene for å få til mer fleksible ordninger når det gjelder opptak, og viser også til at det i revidert nasjonalbudsjett 2014 ble bevilget 175,1 mill. kroner til flere barnehageplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve den økte satsingen på kompetanse i barnehagene. Kvalitetene i barnehagene er avgjørende for at barn skal trives, utvikle seg og lære. Flertallet er derfor opptatt av å ha nok voksne med riktig utdanning i barnehagene. Etter- og videreutdanning for alle yrkesgrupper i sektorene er en viktig satsing for å oppnå dette målet. Flertallet er opptatt av at foreldre enkelt skal kunne finne ut hvilken kvalitet barne-hagene har, og viser til regjeringens arbeid med å gjøre informasjon om barnehagene åpent og til-gjengelig. Det er i denne sammenheng viktig å finne noen felles nasjonale indikatorer for kvalitet.

Flertallet viser til at det i 2015 skal ferdigstilles en foreldreportal hvor man vil få tilgang til informasjon blant annet om den enkelte barnehages innhold, profil, bemanning og annen relevant informasjon om kvaliteten på tilbudet. Portalen vil være viktig for å sikre åpenhet om barnehagenes innhold og kvalitet, og i tillegg være et nyttig verktøy for barnehageeiers utvikling av barnehagetilbudet.

Flertallet viser til regjeringserklæringen hvor tiltaket om bemanningsnorm er fulgt opp. Flertallet vil også fremheve viktigheten av det arbeidet som nå gjøres innen kvalitet og åpenhet i barnehagen. Dette er med på å øke muligheten til rekruttering og er en god start for å få nok kvalifisert personell frem til 2020.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Gjennom budsjettforliket økes bevilgningene til barnehagene med ytterligere 207 mill. kroner for at en utbygging av ytterligere 2 600 nye barnehageplasser kan realiseres i 2015, og kommunenes mulighet til flere barnehageopptak dermed økes. Med forliket fortsetter den kraftige utbyggingen av barnehagesektoren, og flere ettåringer får tilbud om barnehageplass. Det er bred enighet om at det er behov for større fleksibilitet i barnehageopptaket. Det er viktig å redusere ventetiden for foreldre som ønsker barnehageplass for barn født 1. september eller senere. En økning med ytterligere 207 mill. kroner innebærer en samlet bevilgning til fleksibelt opptak i 2015 på 307 mill. kroner, noe som vil gi rom for 3 400 nye plasser. Denne satsingen er noe større enn det regjeringen Stoltenberg II la opp til i sitt budsjettforslag for 2014, og vil legge til rette for at betydelig flere barn født om høsten vil kunne få plass i barnehage det året de fyller ett år. Dette flertallet viser til at forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en ytterligere forbedring av den sosiale profilen på foreldrebetaling i barnehagen. Inntektsgrensen for moderasjon økes fra 405 000 kroner til 473 000 kroner slik at flere familier med lav inntekt får mulighet til å benytte barnehagetilbudet. Ytterligere 123 mill. kroner er foreslått bevilget til dette formålet. I tillegg er innføringen av endringen i foreldrebetalingen satt til 1. mai 2015. 108 mill. kroner er foreslått bevilget til en utsettelse av maksprisøkningen til 1. mai 2015 slik at endringene i barnehagebetalingen synkroniseres og innføres fra samme tidspunkt. Dette flertallet viser til at tilbudet om gratis kjernetid i barnehage til 4- og 5-åringer i husstander med lav inntekt gjennom forliket utvides med en bevilgning på ytterligere 51 mill. kroner. Dette flertallet vil understreke at barnehagene er det stedet utenfor familien som har mest å si for å bygge god psykisk helse hos barn. Dette flertallet mener barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig forberedelse for utdanningsløpet. Spesielt viktig er dette for den videre språkopplæringen. Derfor ønsker dette flertallet å innføre gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i familier med lave inntekter. Dette flertallet viser også til at budsjettforliket sikrer alle 4- og 5-åringer i asylmottak et barnehagetilbud med en økt bevilgning på 42,4 mill. kroner. Barnehagen er en stor og viktig del av de fleste småbarnsfamiliers hverdag, og familiene får bedre vilkår når flere opplever at de har et reelt valg mellom ulike omsorgsløsninger. Valgfrihet forutsetter tilgang til barnehageplass, kontantstøtte og kombinasjonsmuligheter. Dette flertallet viser til forslaget fremmet i finansinnstillingen hvor Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne kombinere kontantstøtte og barnehage.

Dette flertallet mener midlene må bevilges som vekst i frie inntekter som legger til rette for utbygging av flere barnehageplasser og dermed redusert ventetid for dem som ønsker plass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens budsjettforslag gir dyrere barnehageplasser, urettferdig betaling og økte køer. Disse medlemmer vil bidra til flere og rimeligere plasser, totalt 5 600 nye, samtidig som makspris fra 2014 beholdes. Disse medlemmer vil videre trappe opp mot to opptak i året, og foreslår nå 1. november som dato for når det inntrer rett til plass som ledd i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke rammetilskuddet med 312 mill. kroner for å reversere makspris til 2014-nivå, øker tilskuddet med 243,4 mill. kroner som følge av økt barnehageetterspørsel, i tillegg til ytterligere 207 mill. kroner til nye plasser som følge av økte rettigheter. Disse medlemmer mener det må være en rettighetsfesting av dato, for at småbarnsfamiliene skal ha nødvendig forutsigbarhet. Bevilgning til regjeringens såkalte fleksible plasser med 100 mill. kroner støttes derfor ikke.

Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om økt støtte til gratis kjernetid på Kommunal- og moderningsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer støtter intensjonen om at flere skal få redusert foreldrebetaling med 111 mill. kroner. Innretningen for bruk av disse midlene bør imidlertid avklares med kommunene, og disse medlemmer undrer seg over hvorfor dagens betalingsforskrift velges bort som redskap. En innskjerping overfor de forholdsvis få kommunene som ikke har tatt den pålagte ordning i bruk virker enklere, mer fleksibel og mer treffsikker.

Disse medlemmer viser til Innst. 380 S (2012–2013) der Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet anbefalte grunnbemanning på én voksen per 3 småbarnsplasser og én voksen per 6 storbarnsplasser innen 2020. Disse medlemmer er overrasket over svar på spørsmål nr. 139 til finanskomiteen nå, der regjeringen verken redegjør for framdrift eller omtaler planer for hvordan målet skal oppfylles.

Disse medlemmer mener det er viktig å forebygge mobbing tidlig, og at arbeid mot dette må starte i barnehagen. Det er slik disse medlemmer ser det, nødvendig med høyt fokus på dette tema, og sørge for nok kompetanse for ansatte om temaet.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen ennå engang øker bevilgningene til private barnehager, uten å stille krav om likeverdighet i tilbud til barna i barnehagen, eller barnehagens ansatte. Disse medlemmer viser eksempelvis til pågående sak i Nesodden kommune, der kommunen rettslig dømmes til å betale fullt tilskudd, til tross for at private barnehager har dårligere åpningstid enn de kommunale.

Behovet for en ny modell for finansiering av ikke-kommunale barnehager er åpenbart til stede, og disse medlemmer avventer regjeringens arbeid med dette med stor interesse. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til private barnehager med ytterligere 96 mill. kroner – uten å hensynta hverken dokumenterte urimeligheter i dette, eller ved å stille krav om likeverdighet i tilbud. Disse medlemmer vil avvente resultatene av regjeringens gjennomgang, og fastholder tilskuddet til 96 prosent.

Disse medlemmer viser til at kap. 571 post 60 er økt, der Arbeiderpartiet inkluderer 495,4 mill. kroner til barnehageformål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser i forbindelse med overgang til skole. To eller flere opptak vil således innebære at det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser. Dette medlem vil påpeke at det er bra for kvaliteten, for det innebærer i perioder flere voksne per barn enn normalt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 400 mill. kroner anvendes til formålet i 2015.

Dette medlem mener det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Kristelig Folkeparti mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning først innen 2020. Vi vil ha en norm på plass innen 2016. Det er uansett nødvendig å begynne på opptrappingen til flere voksne per barn i 2015. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere 50 mill. kroner til flere ansatte i barnehagene.

Dette medlem viser til at det i 2013 manglet totalt 4 400 barnehagelærere for å oppfylle utdanningskravet i barnehageloven. Det er en bedring fra 2009 da det manglet 7 300 barnehagelærere med godkjent utdannelse. Dette medlem viser til at avgangen fra yrket har vært stor og at statistikk fra 2010 viser at bare 52 prosent av alle utdannede barnehagelærere arbeider i barnehage. Det er en bedring fra 2000 da bare 44 prosent jobbet i barnehage, men utfordringene med rekruttering til sektoren er fortsatt svært store. Dette medlem vil understreke behovet for ytterligere rekruttering av barnehagelærere, og vil peke på at en positiv effekt av innføring av bemanningsnorm og større voksentetthet kan bli større trivsel blant de ansatte og sterkere fagmiljøer.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår differensierte satser for foreldrebetalingen. Kristelig Folkeparti mener også familier med inntekt opp til 600 000 kroner bør ha redusert sats for foreldrebetaling. Kristelig Folkeparti mener også at maksprisøkningen ikke bør innføres før den nye modellen for redusert foreldrebetaling er på plass. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 332,5 mill. kroner settes av til disse formålene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 10 mill. kroner bevilges Familiens hus og Åpen barnehage. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til at Trøndelag Forskning og Utvikling i juni 2014 publiserte rapporten Åpne barnehager i Norge – Organisering, bruk og betydning. Rapporten viser at de aller fleste åpne barnehager har personale med god kompetanse. Dette medlem viser videre til at rapporten viser at det er et mangfold blant barna og foreldrene som bruker tilbudet. For familier med innvandrerbakgrunn kan åpne barnehager være et viktig integreringstilbud og et tilbud som kan fungere som et alternativ til eller som et første skritt mot bruk av ordinær barnehage. Rapporten viser at åpne barnehager gir foreldre et lavterskeltilbud med mulighet for å bygge sosiale nettverk, de mottar foreldreveiledning, samt informasjon om det ordinære barnehagetilbudet. Dette medlem vil påpeke at åpne barnehager således framstår både som et tilbud som styrker familien og foreldrerollen, som et språkopplærings- og integreringstilbud for barna og de voksne, og som en rekrutteringsarena for ordinære barnehager.

Post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Komiteen mener det er viktig at samiske barn får kunnskap om eget språk og kultur og viser til at Sametinget har tildelt midler til 16 ulike prosjekt for å styrke det pedagogiske materiellet.

Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at denne posten brukes til forskning om og for barnehager, og at posten er redusert med 42 000 kroner fordi det er forventet avbyråkratisering og effektivisering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 500 000 kroner bevilges til forskning om og for barnehager. Dette er viktig forskningsarbeid som må prioriteres.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkfor-ståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskole-alder

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at posten økes med ytterligere 2 mill. kroner fordi arbeid med bedre språkforståelse hos barn med minoritetsbakgrunn er avgjørende for barnas barnehagehverdag og framtid i skole og arbeidsliv. Dette medlem viser til at dette er en tilskuddsordning med høy måloppnåelse og mener ordningen bør styrkes.

Post 70 Tilskudd for svømming i barnehagene, -prøveprosjekt frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forliket innebærer et forslag om ekstra bevilgning på 10 mill. kroner til svømmeopplæring i barnehagene i regi av kommuner eller frivillige organisasjoner. Flertallet viser til at det de siste årene har vært mange tragiske druknings-ulykker blant barn og unge, særlig i innvandrerbefolkningen, og at svømmeferdighetene blant barn og unge må styrkes. Flertallet mener det er viktig at barn blir trygge i vann så tidlig som mulig. Flertallet foreslår at 10 mill. kroner bevilges til dette formål på kap. 231 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å satse på god svømmeopplæring, men mener det er riktigere at det etableres god svømmeopplæring i skolen.

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på integrerings- og mangfoldsområdet, tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering, tiltak for barn og unge og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.

2.4 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteen viser til regjeringens mål om å styrke arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot barn, unge og voksne. For å få til gode resultater må det arbeidet samles mot felles mål i alle berørte etater. Innsatsen må rettes mot å forebygge, avdekke, behandle og utvikle kompetanse om offer for vold og seksuelle overgrep. Komiteen viser til at det er lansert en ny tiltaksplan for å motarbeide vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, som fortsettelse og konkretisering av den som allerede ligger til grunn. Komiteen viser også til omfangsundersøkelsen om vold og seksuelle overgrep blant barn og unge, som nå igangsettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den nå varsla omfangsundersøkelsen allerede kunne vært i gang, da denne ble foreslått i statsbudsjettet for 2014 av den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer beklager at regjeringen ikke fant det nødvendig å prioritere dette før 2015, og da med kun 0,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til viktigheten av å følge opp handlingsplaner slik at det ikke blir ord uten handling. Under denne posten benyttes midlene til oppfølging av to planer. Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme og handlingsplan mot voldtekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser utfordringen i å gjennomføre en undersøkelse om omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Prosjektet avhenger av spørreundersøkelser, og det er viktig at slike spørsmål, og omstendighetene rundt slike intervjuer, ivaretar barna, og bidrar til at vi får god og riktig informasjon. Flertallet er glade for at regjeringen tar denne problematikken på alvor ved å utvikle en etisk og forsvarlig utforming av en slik undersøkelse, og det foreslås 0,5 mill. kroner bevilget til dette.

Flertallet viser til at rammen til tilskuddsordningen «Mangfold og inkludering» er foreslått økt i Prop. 1 S 2014–2015 under kap. 857 post 70 med 0,2 mill. kroner slik at frivillige organisasjoner og andre kan søke om midler til tiltak som forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme.

Flertallet viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor 500 000 kroner er omprioritert fra kap. 840 post 21 Krisetiltak, til kap. 854 post 21 Tiltak i barne- og ungdomsvernet, for å dekke kostnader til å gjennomføre et forprosjekt for å utvikle en etisk og forsvarlig utforming av en undersøkelse om omfang av vold og seksuelle overgrep mot barn. Dette er frigjorte midler på kap. 840, ettersom evalueringen av kommunenes implementering av krisesenterlova ferdigstilles i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er overrasket over at posten som skal dekke tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme og oppfølging av handlingsplan mot voldtekt og annen voldsforebygging er redusert med 15 prosent.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektsentre, -overslagsbevilgning

Komiteen vil fremheve viktigheten av at mennesker som blir utsatt for incest, seksuelle overgrep og voldtekt får kvalifisert hjelp og støtte. De 22 incestsentrene og voldtektssenteret har dette som målsetting. Dette er en del av det viktige arbeidet som gjøres for å hjelpe mennesker videre i livet etter å ha vært utsatt for overgrep.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1

Komiteen vil fremheve viktigheten av samarbeid mellom ulike organisasjoner, for å gi gode tilbud til berørte, bidra til debatt, kunnskapsutveksling og fremme deltakelse på dette området.

2.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Komiteen viser til at den økonomiske støtten til domstolsadministrasjonen føres videre. Midlene skal brukes til å heve kompetansen ved behandling av foreldretvister etter barneloven. Komiteen viser også til utredningen av særdomstol for disse sakene i denne sammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at de aller fleste foreldre kommer til enighet og at det det derfor er unødvendig å gå tilbake til ordningen med 3 obligatoriske meklingstimer. Flertallet mener det heller vil være fornuftig at de som faktisk blir enige, ikke pålegges obligatoriske meklingstimer og at frigjorte ressurser kan brukes i tilfeller der foreldrene ikke blir enig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at antallet barnefordelingssaker for domstolene har økt de siste årene, og at domstolsadministrasjonen og barneombudet med flere mener at dagens ordning med én obligatorisk meklingstime før man kan velge å ta saken til domstol, kan være en av årsakene til økningen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti og Høyre i Innst. 179 S (2012–2013), jf. Dokument 8:137 S (2011–2012) oppfordret departementet til å se på muligheten til å gå tilbake til ordningen med tre obligatoriske meklingstimer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere gjeninnføring av tre timers obligatorisk mekling ved samlivsbrudd.»

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Gjennom forliket økes bevilgningen med 2,5 mill. kroner til samlivskurs. Flertallet viser til regjeringens delmål 3.2: Trygge familierelasjoner, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna. Flertallet vil understreke betydningen av en trygg oppvekst og trygge familierelasjoner. Samlivskurs forebygger konflikter og samlivsbrudd og er et svært viktig tiltak som kan forhindre konflikter og gi godt grunnlag for trygghet og god omsorg. Dette er tiltak som kan spare enkeltpersoner og samfunnet for store følelsesmessige og økonomiske kostnader.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett fremmer forslag om ytterligere 5 mill. kroner til lokale samlivskurs, samlinger for par og utviklingstiltak i samlivsarbeidet, i regi av frivillige organisasjoner og familievernkontorene.

2.6 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842

Komiteen viser til at familievern er en hovedsatsing i budsjettet. Å styrke relasjonen og samhandlingen mellom de voksne gir dem styrke og evne til å skape trygge oppvekstsvilkår for barna sine. Spesielt viktig er arbeidet med barnefamilier hvor det er vold og høyt konfliktnivå. Vold i hjemmet er skadelig for barn enten de blir utsatt for vold eller blir vitne til vold. Familievernet bidrar til å hindre at skadelig adferd får utvikle seg, og forebygger derfor på en rekke samfunnsområder som vold, rus og psykiatri. Komiteen vil peke på at også her er samhandling mellom etater viktig. Komiteen viser til at det vil bli satt i gang en økt satsing på samarbeid mellom familievernkontorene og for eksempel helsestasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Her styrkes familievernet ytterligere med 35 mill. kroner. Dette er en betydelig satsing på det forebyggende arbeidet. Flertallet viser til at innretningen av midlene med fordeling mellom statlig familievern og de kirkelige familie-vernkontorene underbygger viktigheten av å videreføre to spor i familievernet.

Flertallet viser til at Barneombudet mener at alle barn skal tilbys en egen samtaletime hos familievernet når foreldrene er inne til mekling etter samlivsbrudd. Også UNICEF Norge mener barn bør snakkes direkte med om foreldreansvar og samvær.

Flertallet viser til gode erfaringer i familievernet med slike samtaletimer og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag for Stortinget om at alle barn skal tilbys en egen samtaletime hos familievernet når foreldrene er inne til mekling etter samlivsbrudd.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bifaller økt styrking når det gjelder forebygging på mange felt og mener at et godt familievern er en del at god forebygging. Disse medlemmer er opptatt av gode samhandlingsrutiner mellom etatene, og at midlene brukes målretta for å øke dette, samt gi økt kompetanse til de ansatte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke familien med forebyggende arbeid. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået. Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. Dette medlem viser til at det har vært en sterk vekst i oppgaver og tjenester fra familievernet de siste årene, men ingen vekst i antall ansatte. Det er altså press på de ordinære budsjettene, og oppgaver som ikke er lovpålagt, prioriteres bort. Dette medlem viser til at mange nye innsatsområder har kommet til de senere år, uten tilsvarende økning i ressurstilfang. Blant annet gjelder dette den økte oppmerksomheten på familievold, samarbeid med barnevernet og andre instanser, tilsyn, mer mekling og flere saker med høy grad av konflikt. Dette er viktige oppgaver, men det er også viktig at bevilgningene til familievernet økes tilsvarende.

Dette medlem vil understreke betydningen av familievernets forebyggende rolle og peke på at ikke bare meklingssakene, etter at forhold er brutt sammen og konflikten har eskalert, er viktige. Dette medlem mener at alle par skal kunne ta kontakt med familievernet og få tilbud om kurs eller terapi i nær framtid.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av en lovfestet rett til parterapi hos familievernet innen tre uker etter henvendelse.»

Dette medlem viser til at foreldreveiledningskurs er viktig både for å styrke familiene og gjøre foreldrene tryggere i sin omsorg. Slike kurs kan dessuten være svært viktige som forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner og ved omsorgssvikt.

Dette medlem mener det er et mål at alle foreldre får tilbud om foreldreveiledningskurs og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle foreldre får tilbud om foreldreveiledningskurs.»

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 842 post 1 gjennom budsjettforliket økes med 25 mill. kroner for å gi rom til en opptrapping av familievernets tjenester og kapasitet. Flertallet vil understreke at midlene skal gå både til statlig familievern og kirkelige familievernkontor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige i at det trengs fortsatt styrking av familievernet og har foreslått å øke denne posten med 8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at kap. 842 post 1 Driftsutgifter styrkes med 102 mill. kroner utover regjeringens opprinnelige forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det var lagt fram en stortingsmelding om likestilling i 2013, men at denne ble trukket av regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener denne meldingen ville gitt Stortinget et godt grunnlag for å diskutere de likestillingsut-fordringene som Norge har.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der post 70 styrkes med 8 mill. kroner til kapasitetsøkning ved de kirkelige kontorene og 2 mill. kroner til administrasjon, utvikling og ledelse sentralt i stiftelsen Kirkens Familievern. Flertallet viser til at familievernet er en tjeneste der de ideelle og de offentlige kontorene sammen tilbyr tjenester av høy kvalitet spredt utover hele landet. Det tosporede familievernet er en god og velfungerende ordning og en ressurs i seg selv. Flertallet vil understreke at det for å opprettholde og styrke det tosporede familievernet er viktig at det kirkelige familievernet gis mulighet til å ivareta eget særpreg og behov for sentral administrasjon og ledelse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett styrker de kirkelige kontorene med 29 mill. kroner i 2015, inkludert 2 mill. kroner til stiftelsen.

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at antall nemndsmedlemmer er økt fra 12 til 16 i 2014 for å øke saksbehandlingskapasiteten, og støtter dette. Komiteen merker seg at departementet har satt i gang et arbeid for å utrede hvilke endringer som må gjøres dersom nemnda skal få avgjørelsesmyndighet i saker om seksuell trakassering og i oppreisingssaker.

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det ble gjort endringer i stønadsbeløpet for kontantstøtte fra 1. juli 2014 og at dette medfører at posten øker med 566 mill. kroner i forhold til regnskap 2013. Andelen barn med kontantstøtte har økt med 29,8 prosent fra andre halvår 2012 til 42,8 prosent i første halvår 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at valgfrihet forutsetter tilgang til barnehageplass, en relevant kontantstøtteordning og kombinasjonsmuligheter. Budsjettforliket innebærer en kraftig styrking av barnehagesektoren. Barnehagen er en stor og viktig del av de fleste småbarnsfamiliers hverdag, og familiene får bedre vilkår når flere opplever at de har et reelt valg mellom ulike omsorgsløsninger. Flertallet vil understreke at en relevant og fleksibel kontantstøtteordning er en annen nødvendig forutsetning for reell valgfrihet. Flertallet vil påpeke at den rød-grønne endringen av kontantstøtteordningen fra en femtrinnsmodell til en totrinnsordning med kun to alternativer, helt eller halvt uttak, var et bidrag til å gjøre ordningen mindre relevant og fleksibel. Flertallet ønsker en mer fleksibel ordning og viser til forslag fremmet i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne kombinere kontantstøtte og barnehage.»

Komiteen viser til at det har vært en økning i andelen barn med kontantstøtte på 13 prosent og at bevilgningene øker.

Det er store regionale forskjeller i bruken der Agder og Rogalandsfylkene har høyest uttak, og de nordligste fylkene har lavest. Tall fra Finansdepartementet i svar på spørsmål 119 fra Arbeiderpartiet viser at det er vekst i antall kontantstøttemottakere som er menn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i svar på spørsmål nr. 119 fra Arbeiderpartiet, opplyser departementet at det er over 7 800 kontantstøttemottakere som hverken har mottatt foreldrepenger eller engangsstønad. Videre sier departementet:

«Noen av kontantstøttemottakerne har ikke mottatt verken foreldrepenger eller engangsstønad i den perioden det ses på her. Det skyldes at enkelte av kontantstøttesakene kan være eksportsaker.»

Disse medlemmer viser til den betydelige økningen på posten, og mener disse midlene bør brukes til å gi flere barn rett til en barnehageplass. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, der posten reduseres med 571 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil at de som ønsker å være hjemme litt lenger, får kontantstøtte, mens de som velger barnehage sikres en god barnehagehverdag med nok voksne. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke kontantstøtten for ettåringene til 7 000 kroner per måned. Dette medlem er også opptatt av at det skal bli langt enklere å kunne velge kombinasjonsløsninger mellom barnehageplass og kontantstøtte.

2.9 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

2.10 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.

Komiteen vil understreke betydningen av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken, og mener utredningsvirksomhet og tilskuddsordninger understøtter arbeidet for bedre politikk på områdene familie, samliv, likestilling og ikke-diskriminering.

Komiteen vil understreke betydningen av en tilskuddsordning til de frivillige organisasjonene som kan supplere og korrigere det offentlige familie- og likestillingspolitiske arbeidet.

Komiteen viser til at regjeringen har foreslått å bevilge til sammen kr 4 843 000 til poster på kapittelet. Det er 10,6 prosent mindre enn i saldert budsjett for 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker å påpeke regjeringens pågående arbeid innenfor likestilling og antidiskriminering. Flertallet viser til at det er satt ned et utvalg som skal utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Utvalget vil legge frem sin rapport sommeren 2016. Flertallet viser også til at regjeringen har startet arbeidet med en ny likestillingsmelding, hvor temaene blant annet er oppvekst og utdanning, arbeidsliv, entreprenørskap, vold og overgrep, og kjønn og helse. Både kvinners og menns utfordringer vil bli belyst, og den vil også ha et tydelig minoritetsperspektiv. Flertallet viser samtidig til at regjeringen nå arbeider med å samle likestillings- og antidiskrimineringslovverket til én oversiktlig og brukervennlig lov. Dette er særlig viktig for å motvirke sammensatt diskriminering. Flertallet bemerker at regjeringen vurderer håndheving av brudd på likestillings- og antidiskrimineringsbestemmelser i forbindelse med arbeidet med en ny lov, noe som hittil har vært mangelfullt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50

Komiteen viser til at midlene på denne posten benyttes til forsknings- og utviklingsprosjekter på områdene familie, samliv, likestilling og ikke-diskriminering, samt til finansiering av driften av det etablerte kjernemiljøet for kjønnslikestilling. Komiteen viser til at regjeringen foreslår at 13,7 mill. kroner bevilges til dette arbeidet i 2015. Det er 75 prosent av midlene bevilget for inneværende år, 4,5 mill. kroner mindre enn i saldert budsjett for 2014.

Post 50 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 60 Tilskudd til likestillingsarbeid i kommunal sektor

Komiteen merker seg at posten med midler til en egen tilskuddsordning til likestillingsarbeid i kommunene er avviklet fra 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er uenige i at et likt antall kvinner og menn i ethvert fylkestings-, by- eller kommunestyre til enhver tid er målet. Flertallet mener det er positivt at både kvinner og menn tar folkevalgte verv, og ser gjerne flere kvinner inn i slike posisjoner. Flertallet mener samtidig at kvotering av kvinner og menn inn i folkevalgte posisjoner ikke er i overensstemmelse med det demokratiske prinsipp, hvor antall stemmer fra velgerne må telle mer enn kjønnet til den enkelte representant. Flertallet påpeker at målet må være at kvinner og menn har de samme mulighetene til å stille, og bli valgt, til folkevalgte verv.

Komiteen er enig i at det er opp til det enkelte parti å vurdere om de ønsker tiltak og virkemidler for å få flere kvinner inn i politikken, men mener likevel at det er nødvendig at det arbeides kontinuerlig med sikre en representativitet som speiler det samfunnet vi lever i.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at det i budsjettet er foreslått å fjerne alle tilskudd til likestillingstiltak i kommunene. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å styrke arbeidet med likestilling også i kommunene. Et tydelig eksempel på det er at det er langt færre kvinner enn menn som tar del i demokratisk folkevalgt arbeid i kommunene.

I svarbrev fra statsråd Horne opplyses det at andelen kvinner varierer fra 26,7 prosent i Fremskrittspartiet til 51,1 prosent i Sosialistisk Venstreparti i denne kommunestyreperioden. Det må være et mål at kvinner og menn er likere representert når kommu-nale vedtak fattes.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til at tilskuddsmidlene under post 70 benyttes til tiltak og prosjekter for å fremme kjønnslikestilling, samt tilskudd til frivillige organisasjoner. Bevilgningen skal blant annet sikre drift og skape større aktivitet blant organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 10 426 000 mill. kroner i 2015, det er 1,9 mill. kroner mindre enn i saldert budsjett for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å styrke bevilgningen med 3 mill. kroner ved at kap. 846 post 70 økes med 3 mill. kroner.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteen viser til at bevilgningen går til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 10 755 000 mill. kroner i 2015 og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig med en publikasjon for lhbt-mennesker i Norge, og beklager at bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet er fjernet. Disse medlemmer viser til at magasinet Blikk innehar en bred samfunnsrolle, som er med på å ivareta livskvalitet og være et talerør for lhbt-befolkningen. Disse medlemmer anmoder regjeringen om å finne en helhetlig løsning som sikrer forutsigbar drift og distribusjon av Blikk i året som kommer. Disse medlemmer viser til at handlingsplanen for lhbt-befolkningen må revideres og viser til finansinnstillingen der det er satt av 1 mill. kroner til disse tiltakene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere handlingsplanen for lhbt-befolkningen.»

Post 73 Tilskudd til likestillingssentre

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen registrerer at ombudet har redusert antallet saker som venter på behandling i 2013 og mener dette er bra. Komiteen har merket seg at ombudet har etablert et samarbeid med likestillingsmyndighetene i Spania og at dette er finansiert av EØS-midler. Komiteen finner det positivt at norske institusjoner deltar aktivt i slikt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke ombudets arbeid knyttet til diskriminering i arbeidslivet. Disse medlemmer styrker bevilgningen med 1 mill. kroner.

2.12 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Komiteen vil understreke Barneombudets uavhengige og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Komiteen viser til regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2015.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å styrke bevilgningen med 2 mill. kroner for å møte de arbeidsoppgavene som pålegges ombudet.

2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til det å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til for-eldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om at adopsjonsstøtten økes til 1 G (for tiden 88 370 kroner), og at kap. 852 post 70 derfor økes med 6 mill. kroner. Flertallet er svært opptatt av å legge til rette for mer adopsjon. Flertallet mener det er viktig at Bufetat prioriterer arbeidet med å godkjenne nye land for adopsjon. Flertallet viser videre til at Adopsjonsutvalget nylig foreslo å øke adoptivforeldres adopsjonsstøtte til 1 G (88 370 kroner), og at dette er i tråd med råd fra de to store adoptivforeningene.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre, og foreslår å øke støtten til 1 G. Flertallet foreslår at kap. 852 post 70 økes med 6 mill. kroner til 16 663 mill. kroner.

Komiteen, i samråd med Venstre, fremmer følgende forslag:

«Adopsjonsstøtten øker til 1 G (for tiden kr 88 370), jf. budsjettforliket der kap. 852 post 70 økes med 6 mill. kroner til 16 663 mill. kroner.

Komiteen viser til følgende merknad i Innst. 143 L (2013–2014):

«Komiteen viser til høringsuttalelse fra Adopsjonsforum og Verdens barn om at stadig færre barn frigis til adopsjon og at det har vært en nedgang i internasjonal adopsjon. Noe av grunnen til nedgangen er at det går sent å få avtaler med nye land. Det er krav om at nye giverland skal ha gode lovverk og systemer til å gjennomføre internasjonal adopsjon. Flere land mangler dette, men kan med litt hjelp få tilfredsstillende system. Komiteen mener det er viktig å bistå frivillige organisasjoner som arbeider for å få på plass nødvendig lovverk og systemer for å få på plass avtaler med flere land. Her bør det også vurderes om utenriksstasjonene kan spille en mer aktiv rolle.»

Komiteen mener at barns rett til en trygg oppvekst er grunnleggende. Derfor er det viktig at de barn som trenger foreldre gjennom adopsjon ikke blir stående unødvendig på vent. Komiteen har merket seg at NOU 2014-9 om ny adopsjonslov nå er avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og ser frem til å behandle denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Prop. 1 S (2013–2014) og at regjeringen ikke har fulgt opp de forslag som de fremmet i opposisjon. Disse medlemmer mener det er riktig å øke støtten til 1 G og øker derfor bevilgningen i finansinnstillingen.

2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjørelsesmyndighet i tvangssaker i barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven, og 90 prosent av sakene er relatert til barnevernloven.

Komiteen er kjent med at hovedmålet for 2013 var å redusere saksbehandlingstida og antall saker under behandling. Komiteen merker seg at det i revidert nasjonalbudsjett ble bevilget 5 mill. kroner til en økning i antall nemndledere og en effektivisering i fylkesnemndene i 2013. Dette har ført til at antall saker under behandling nå er redusert, selv om antall saker er økt fra 2012 til 2013 med 4,5 prosent Komiteen merker seg at det er igangsatt en evalue-ring av fylkesnemndene som skal være ferdig våren 2015 for å se om nemdene fungere etter intensjonen. Komiteen ser fram til denne evalueringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om at bevilgningen til Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker styrkes med ytterligere 10 mill. kroner i tillegg til regjeringens forslag. Flertallet er kjent med at Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har lang saksbehandlingstid, noe som er svært uheldig når det gjelder saker som vedrører omsorgsovertakelse og tiltak for barn med atferdsvansker. Flertallet mener en ekstrabevilging på 10 mill. kroner er nødvendig for å redusere saksbehandlingstiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svaret på spørsmål nr. 285 fra Arbeiderpartiet om ventetida for behandling i fylkesnemnda for barnevernssaker, og merker seg statsråd Hornes svar at fra april til august 2014 er gjennomsnittstiden gått ned for berammelse av saker med 2,4 uker. Disse medlemmer mener dette er positivt, og at en nå ser resultater etter mange års arbeid med målretta å få ned saksbehandlingstiden, selv om den fremdeles er for lang.

For ytterligere å få ned behandlingstida viser disse medlemmer til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for økt kapasitet i fylkesnemndene slik at barn ikke settes på vent mens fylkesnemndene behandler saken deres langt ut over fristen. Dette medlem viser til at i fjor ble bare 7,5 prosent av sakene i landets fylkesnemnder behandlet innen fristen. Hittil i år har nemndene i snitt brukt 87 dager på å behandle omsorgsovertakelsene. Tallet på saker har økt med 30 prosent de tre siste årene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 30 mill. kroner til fylkesnemndene i budsjettet for 2015, i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen mener det er viktig at saksbehandlingssystemet når det gjelder IKT blir fornyet, og støtter at det bevilges 7,3 mill. kroner til dette. Komiteen merker seg at posten reduseres med 12 mill. kroner til økning av kap. 854 post 60. Dette for å dekke helårseffekten av de øremerkede stillingene i kommunalt barnevern. Komiteen forutsetter at dette ikke svekker muligheten for å få et effektivt saksbehandlingssystem i drift.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen mener at alle barn og unge skal være sikret et likeverdig tilbud, uavhengig av familie, sosial bakgrunn eller bosted, og at det har vært en betydelig opptrapping av det kommunale barnevernet. Komiteen er kjent med at det foregår mye positivt arbeid i det kommunale barnevernet, og at det hver dag er mange ansatte som sørger for å gjøre livet til barn og unge bedre. Antall barn som har behov for hjelp og støtte fra barnevernet øker, og komiteen er kjent med at ikke alle får den hjelpen de skal ha, når de skal ha den. Derfor er det, slik komiteen ser det, fortsatt behov for å øke kapasiteten og kompetansen i barnevernstjenesten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at det settes av 45 mill. kroner til forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene og støtte til fosterforeldre i kommunale fosterhjem. Det foreslås også ytterligere 25 mill. kroner til barnevernet i Oslo, samt 5 mill. kroner til Familiens hus. Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud med samlokalisering og samordning av ulike kommunale tjenester som helsestasjon, barnevern, åpen barnehage, PPT-tjeneste, blant annet. Målet for arbeidet i Familiens hus er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstvilkår. Målsettingen er at familiene skal møte en helhetlig og familiestøttende tjeneste i ett og samme hus. Dette medlem mener dette er svært viktige og verdifulle tilbud.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at denne posten skal dekke blant annet utgifter til forebyggende tiltak og kompetansebygging. Komiteen merker seg at det her flyttes 3 mill. kroner til kap. 854 post 60 for å dekke helårseffekten av de øremerka stillingene i kommunalt barnevern. Komiteen viser til at det bevilges 12 mill. kroner til blant annet arbeid med strukturendringer i barnevernet, til en stortingsmelding om fosterhjemsomsorg og til et lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven. Midlene skal også brukes til forskning. I revidert budsjett 2014 ble det vedtatt å styrke kompetansen og kapasiteten i familievernet ved en omdisponering, og komiteen viser til at denne foreslås videreført, og at kap. 854 post 21 reduseres med 6.9 mill. kroner for å styrke kap. 842 post 1.

Komiteen registrerer at det flyttes 1 mill. kroner til kap. 858 post 1 til å gjennomføre Samarbeidskonferansen. Komiteen merker seg at posten styrkes med 0,5 mill. kroner til et forprosjekt for å få kunnskap om omfanget av vold og seksuelle overgrep blant barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det har vært riktig å prioritere tilbud til det enkelte barn som opplever vold og mishandling. Flertallet ser et særskilt behov for tiltak som kan bedre hverdagen til barn som har vært utsatt for vold og overgrep, og viser i den anledning til den nye tilskuddsordningen på 11,5 mill. kroner, som gir støtte til tiltak rettet mot disse barna. Flertallet ser utfordringer ved å gjennomføre en undersøkelse om omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Prosjektet avhenger av spørreundersøkelser, og det er viktig at -slike spørsmål, og omstendighetene rundt slike intervjuer, ivaretar barna, og bidrar til at vi får god og riktig informasjon. Flertallet er glade for at regjeringen tar denne problematikken på alvor ved å utvikle en etisk og forsvarlig utforming av en slik under-søkelse, og det foreslås bevilget 0,5 mill. kroner til dette.

Flertallet viser til tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» som ble lansert 20. november 2014, som inneholder 43 konkrete tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Blant disse tiltakene er det foreslått å styrke kommuneansattes kompetanse i å samtale med barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at det er satt av 0,5 mill. kroner til et forprosjekt for å få kunnskap om omfanget av vold og seksuelle overgrep blant barn og unge. Disse medlemmer minner om at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) var satt av 3,5 mill. kroner til en omfangsundersøkelse, som regjeringen kutta i budsjettet for 2014. Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, der en enstemmig komité anbefalte nettopp denne undersøkelsen. Disse medlemmer registrerer at det i posisjon ikke haster like mye for regjeringen å få denne oversikten, og beklager at omfangsundersøkelsen ennå ikke er startet opp. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette kun går ut over barn som lever med vold og overgrep, og mener det haster å komme i gang. Det er å beklage at midlene ble fjerna i 2014, slik at det allerede nå er ett års forsinkelse på undersøkelsen. Disse medlemmer omprioriterer derfor 3 mill. kroner fra kap. 857 post 72 til å kunne igangsette en slik undersøkelse, slik at totalsummen blir 3,5 mill. kroner. I likhet med flertallet, vil også disse medlemmer understreke at gjennomføring av en undersøkelse knyttet til omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge åpenbart er utfordrende. Å ta vare på de berørte i intervjusituasjoner, og å sørge for god og riktig informasjon er avgjørende viktig. I tillegg omfordeler disse medlemmer ytterligere 3 mill. kroner til den såkalte «barnesamtalen» – et opplæringstiltak som setter ansatte i ulike faggrupper i kommunene bedre i stand til å snakke med barn som kan være utsatt for vold og overgrep. Disse medlemmer mener dette er gode forebyggende tiltak, og at det er viktig å forebygge og avdekke for å kunne gi et best mulig tilbud.

Disse medlemmer foreslår at kap. 854 post 21 økes med 6 mill. kroner.

Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til merknaden fra Innst. 14 S (2013–2014) der komiteen avventer en evaluering av kommisjonen. Disse medlemmer kan ikke se i Prop. 1 S (2014–2015) om det er foretatt endringer i kommisjonsarbeidet eller sammensetningen, og avventer fortsatt evalueringen som skulle være ferdig i 2013.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen mener det fortsatt er behov for å styrke det kommunale barnevernet, og bifaller at det skjer med 15 mill. kroner for å sikre helårseffekt av de øremerkede stillingene som ble oppretta i 2014. Det er, slik komiteen ser det, behov for flere stillinger og økt kompetanse for å sikre alle barn et likeverdig tilbud i hele landet. Komiteen er opptatt av at barnevernet må ivareta hele familien, og at det kommunale barnevernet som førstelinjetjeneste skal være en viktig hjelpeinstans som har tillit og jobber grundig og forsvarlig. Det er viktig, slik komiteen ser det, å ha rask behandling med god oppfølging og kunne tilby stabile tiltak som er til hjelp for barnet og familien. Komiteen mener det er viktig å ha tilstrekkelige institusjonsplasser, og en fosterhjemsomsorg som fungerer godt for å ivareta dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om at det kommunale barnevernet skal styrkes med ytterligere 20 mill. kroner på kap. 854 post 60.

Komiteen viser til at et godt og effektivt barnevern er et av hovedmålene for regjeringen. Komiteen mener barnevernet, i samarbeid helsestasjonene, barnehagene, skolene, skolehelsetjenesten og andre steder som barn oppholder seg, skal se barn som trenger hjelp, og sette i verk tiltak og yte tjenester av riktig kvalitet, til riktig tid.

Komiteen mener det er svært viktig at retts-sikkerheten til barn og familier med tiltak i barne-vernet er ivaretatt.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er derfor glad for at regjeringen allerede har innført en rekke grep for å sikre rettssikkerheten til barn i barnevernet, og at det gis en bedre oppfølging til foreldre med barn i barnevernets omsorg. Dette flertallet fremhever i denne forbindelse det viktige arbeidet som nå er igangsatt med en ny, tydelig og oversiktlig barnevernlov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener forebyggende tiltak er svært viktig både for å hjelpe et barn og en familie med utfordringer, og for å unngå behovet for omsorgsovertakelse. Flertallet viser til at regjeringen nå vurderer å innføre muligheten til å pålegge hjelpetiltak for barn og familier der formålet er å unngå omsorgsovertakelse, selv der foreldrene ikke samtykker. Endringen medfører at barnevernet kan gi hjelp til alle barn som trenger det, og at omsorgsovertakelse ikke er eneste utvei der et barn virkelig trenger hjelp, men familien ikke samarbeider. Flertallet mener det er svært viktig at en slik utvidelse av barnevernets myndighet følges opp med klare og gode saksbehandlingsregler i en ny barnevernlov, et godt og uavhengig tilsyn, og ankemuligheter.

Komiteen er glad for at regjeringen viderefører øremerkingen av de 890 kommunale barnevernsstillingene som har vært opprettet mellom 2010–2014.

Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern og at det er et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Komiteen er bekymret over at barnevernet i dag ikke i tilstrekkelig grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og mener det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten i barnevernet må fortsette, og styrkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser samtidig til at det i forliket foreslås en ytterligere økning i bevilgningen til Oslo barnevern med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til barnevernsløftet som ga flere stillinger i det kommunale barnevernet. Disse medlemmer er fornøyde med at 890 stillinger videreføres, og at denne satsingen fortsetter.

Disse medlemmer viser til at det nylig har blitt foretatt store omorganiseringer av barnevernet og at det nylig er vedtatt en lov etter en omfattende revisjonsrunde, og mener det er for tidlige å starte en ny omorganisering allerede nå.

Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag om å styrke kommuneøkonomiens frie inntekter med 2,2 mrd. kroner, noe som gir økte muligheter for å styrke innsatsen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår en styrking på 5 mill. kroner til økt støtte til fosterhjem som tar imot søsken, samt til økt kompetanse om søskenspørsmål i barnevernet.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Gjennom forliket økes bevilgningen med 2,5 mill. kroner til foreldrekurs. Flertallet viser til regjeringens delmål 3.2: Trygge familierelasjoner, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna. Flertallet vil understreke betydningen av en trygg oppvekst og trygge familierelasjoner. Foreldrekurs kan bidra til å skape gode foreldre som er trygge i foreldrerollen, og er et svært viktig tiltak som kan forhindre konflikter og gi godt grunnlag for trygghet og god omsorg. Dette er tiltak som kan spare enkeltpersoner og samfunnet for store følelsesmessige og økonomiske kostnader.

Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslags-bevilgning

Komiteen merker seg at det er foreslått å øke egenandelen til 16 600 kroner i 2015, noe som tilsvarer prisjustering. Komiteen er kjent med at utgiftene øker, fordi flere barn er omfattet av ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2014–2015) og til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås å bevilge ytterligere 3 mill. kroner til refusjon av barnevernsutgifter. Dette er i forbindelse med at det i forliket er avtalt at antallet kvoteflyktninger skal økes med 500 personer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å følge med på hva slags konsekvenser det får å redusere statens andel til 80 prosent, når det gjelder bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, og om kommunene lar være å bosette disse med bakgrunn i økte kostnader. Disse medlemmer har merket seg tilbakemeldinger om at kommunene bygger ned sine tilbud, noe som gir grunn til bekymring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag om å øke antall kvoteflyktninger med 500, hvilket medfører økte utgifter på dette kapitlet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt statsbudsjett foreslår å øke refusjonen av kommunenes utgifter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere fra 80 til 90 pst., og at det innebærer forslag om en økning i bevilgningen på 150 mill. kroner.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855

Komiteen viser til at det er det kommunale barnevernet som fatter vedtak i barnevernssaker, og bestemmer hvilke tiltak som skal settes i verk. Dette medfører, slik komiteen merker seg, stor usikkerhet når det gjelder aktiviteten i det statlige barnevernet, og derfor vanskelig å planlegge tilbudet. Komiteen merker seg at den store satsingen det har vært på barnevern de siste åra har gitt resultater, og at flere barn med behov for hjelp har blitt oppdaga. Komiteen er kjent med at det har vært gjennomført store omstillinger og effektiviseringer innen det statlige barnevernet de siste åra. Komiteen merker seg at dette forutsettes å fortsette, og merker seg at økningen ikke kan håndteres innenfor den gjeldende bevilgning på posten. Komiteen viser for øvrig til at det i innstillingen slås fast at den reelle økningen i antall barn som får hjelp, og økningen i de samlede utgifter, viser at vesentlig flere barn får hjelp, mens de reelle utgiftene pr. barn går ned. Dette er, slik komiteen ser det, resultat av en betydelig effektivisering i etaten.

Komiteen vil understreke at det alltid må være barnets behov og ikke økonomiske hensyn som skal avgjøre hva slags tilbud barnevernet tilbyr.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen styrker det statlige barnevernet med 150 mill. kroner til kjøp av offentlige og private barnevernstiltak.

Flertallet mener familien og foreldrene er svært viktige i barns liv, og at det må være et mål at barn vokser opp i sin biologiske familie. Flertallet viser til regjeringens kraftige satsing på det forebyggende familievernet, på hjelpetiltak, på oppfølging av førstegangsforeldre og på foreldreveiledningskurs, og mener familier som med litt hjelp kan klare seg selv, bør få gode tilbud på slik hjelp.

Komiteen mener det er avgjørende at barn får et godt og tilpasset tilbud der omsorgsovertakelse er til barnets beste, og at barnet får en god og trygg barndom enten på institusjon eller i fosterfamilie, avhengig av hva som passer barnets behov best.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kvaliteten på tilbudet til barnet er viktigere enn organisasjonsform, og mener derfor at offentlige, private kommersielle og private ideelle tilbydere av barnevernstiltak må likestilles når barnevernet utlyser behov for en tjeneste, slik at barnevernet kan velge det beste tilgjengelige tilbudet.

Flertallet bemerker at regjeringen tar tak i strukturelle utfordringer i barnevernet, og har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune i barnevernet. God kjennskap til barnet og barnets situasjon er viktig for å kunne sørge for rett tiltak til rett tid, og målet er derfor at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Dette innebærer at den enkelte kommune skal selv kunne velge barnevernstiltak. Flertallet viser til at det tas sikte på å prøve ut en ny organisering i form av en prøveordning i et utvalg kommuner fra 2015 eller 2016. I tillegg påpeker flertallet at regjeringen har varslet en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, som vil være et særdeles viktig grunnlag for videre rekruttering av gode fosterhjem. Flertallet påpeker at den særlige satsingen på skole og utdanning for barn med tiltak i barnevernet videreføres.

Komiteen merker seg at det er en økning i kjøp av private fosterhjem. Komiteen mener det er viktig å styrke fosterhjemstjenesten, både når det gjelder rekruttering og kompetanse, og imøteser den varsla stortingsmeldingen om fosterhjemsomsorgen. Komiteen er opptatt av å legge til rette for gode oppvekstvilkår for alle barn, og at en god barndom varer i generasjoner.

Komiteen viser til at i alt 334 barn per 31. august 2014 ventet på å få plass i fosterhjem, hvorav 231 barn hadde ventet over seks uker. Komiteen mener det ikke er akseptabelt at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svar fra statsråd Horne på spørsmål nr. 130 om hva slags tiltak som gjøres for å rekruttere nye fosterhjem, der svaret er at «det arbeides kontinuerlig». Disse medlemmer etterlyser flere konkrete tiltak, og ser fram til at det kommer en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, selv om komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mente i Innst. 204 S (2013–2014), jf. Dokument 8:30 S (2013–2014), at en NOU ville vært det ideelle for å få flest mulig faglige innspill i saken.

Disse medlemmer styrker arbeidet med å rekruttere fosterhjem og å gi disse god opplæring med 15 mill. kroner i sine prioriteringer i finansinnstillingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem og setter av ytterligere 5 mill. kroner til dette i alternativt budsjett, i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Gjennom forliket økes bevilgningen på posten med 5 mill. kroner til økt rekruttering av fosterhjem.

Komiteen mener det er uakseptabelt med lange fosterhjemskøer og viser til at det i finansinnstillingen er fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i vent på et hjem.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i forliket også foreslås en økning på 35 mill. kroner til kjøp av plasser fra følgende fem ideelle foreldre-barn-sentre: Aglo barne- og familiesenter på Stjørdal, «VILDE» i Horten, «Solstrand» i Haugesund og «Sebbelow» og «Nanna Marie» i Oslo. Flertallet ønsker å sikre gode forbyggende hjelpetiltak for de mest utsatte og sårbare barna, og for deres foreldre, og mener det er særlig viktig å sikre tidlig hjelp for å hindre at små barn skades av uheldige oppvekstsvilkår. Flertallet mener videre at det er et særlig behov for å styrke foreldre-barn-tiltak i region Midt og Nord.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Komiteen vil understreke betydningen av den frivillige og ideelle innsatsen som gjøres i barnevernet. Komiteen viser også til den store private andelen som finnes på dette feltet, som er et viktig bidrag for barn som trenger institusjonsplass. Komiteen mener at god kvalitet på tjenesten er en forutsetning, og at det er viktig å føre kontroll og oppfølging med tilbud som gis. Komiteen vil påpeke at det er viktig å ha full åpenhet om innhold, kvalitet og pris hos alle leverandører av barnevernstjenester, og ber regjeringen vurdere godkjennings- og kontroll-ordninger med kvalitetskriterier for alle aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at institusjonstilbudet ble kraftig redusert under Stoltenbergs to regjeringer og stiller seg positive til at Arbeiderpartiet nå mener det er viktig å ha tilstrekkelig med institusjonsplasser.

Flertallet viser til behandlingen av Dokument 8:85 S (2013–2014) og følgende to forslag fremmet av Venstre som ble bifalt med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet:

«Stortinget ber om at det våren 2015 utlyses nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser for kommersielle og ideelle aktører. Forutsetningen for felles anbud er at det avklares en løsning for de ideelle aktørenes historiske pensjonsforpliktelser som følge av tidligere krav for å få levere barnevernstjenester. Dersom dette ikke er på plass, forutsettes det at det utlyses skjermet anbud for de ideelle i en tidsperiode på minimum 4 + 2 år. Hvis pensjonsutfordringene løses i avtaleperioden, gis det en gjensidig oppsigelsesmulighet som gir forutsigbarhet for begge parter» og «Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon ble økt i fjor fra ca. 15 prosent til 30–45 prosent, med forutsetning av at det ble overført midler fra staten. I 2015 foreslåes det en ytterligere økning til inntil 65 000 kroner pr. barn pr. måned. Disse medlemmer mener det er viktig å følge med på hva slags konsekvenser dette får for kjøp av plasser, og viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen har økt kommunenes frie inntekter med 2,2 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til samarbeidsavtalen som regjeringen Stoltenberg inngikk med de ideelle, og mener at denne bør følges opp med langsiktige avtaler, jf. Dokument 8:85 S (2013–2014), der forslaget innebar en økt kontraktslengde for ideelle aktører. Dette for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet, og for å ta vare på de ideelle organisasjoners særtrekk. Disse medlemmer mener at både ideelle og private institusjoner kan være viktige supplement, men for å sikre de ideelle aktørene er det viktig at handlingsrommet fram til nytt EU-regelverk benyttes. Disse medlemmer mener også at anbudsrutinene må gjennomgås.

Disse medlemmer har merket seg at det er store overskudd i mange private barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere ulike tiltak for å begrense dette, slik at pengene brukes til barnas beste. Disse medlemmer er opptatt av at fylkesmannen utøver sin kontrollvirksomhet for å trygge tilbudene til de som er plassert på institusjonene.

Disse medlemmer mener det er viktig at barne- og familiesentrene brukes, og merker seg at flere av høringsinstansene var bekymret for reduksjonen av bruk som har vært de siste åra fra Bufetat. Disse medlemmer viser til at kompetanse når det gjelder kunnskap og behandling av små barn og familier vil kunne forsvinne, dersom disse sentrene ikke blir brukt.

Disse medlemmer viser også til høringene, der behovet for ettervern ble presisert fra flere, som Ideelt Barnevernsforum og Landsforeningen for barnevernsbarn. 6 av 10 barnevernsbarn har problemer, og i «Barnevern i Norge 1990–2010» (Backe Hansen, Madsen, Kristoffersen og Hvinden) finner man at barnevernsbarn trenger mer tid på f.eks. et utdanningsløp, men lykkes dersom det ligges til rette for det, derfor er ettervern viktig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå barnevernssektoren for å sikre at offentlige midler bevilget til kjøp av private barnevernstjenester benyttes til barnevernstjenester, og at eventuelt uttak av fortjeneste ikke går på bekostning av tilbudet til barna og de ansatte.»

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen følger opp samarbeidsav-talen mellom regjeringen og representanter for de ideelle. Samarbeidsavtalen om leveranser av helse- og sosialtjenester må være plattformen for det videre samarbeidet. Regelmessige dialogmøter bør komme i gang så raskt som mulig og være arenaen der utford-ringene for ideelle aktører og utviklingen av innkjøpspolitikken drøftes.

Disse medlemmer vil videre understreke behovet for og mulighetene for bruk av anledningen fram til EUs nye anskaffelsesdirektiv trer i kraft og implementeres i Norge til å inngå langsiktige og løpende avtaler, og ikke minst handlingsrommet som også vil finnes etter at direktivet er implementert. Det er avgjørende at nye retningslinjer utformes på en måte som sikrer at de ideelle aktørene fortsatt skal kunne være en del av det norske velferdssamfunnet også etter at det nye innkjøpsdirektivet er trådt i kraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å ha tilstrekkelig med institusjonsplasser med god kvalitet. Disse medlemmer viser til at dersom det er ventetid i det offentlige tilbudet, men ledig kapasitet hos ideelle aktører, skal ideelle prioriteres selv om det skulle vise seg å kunne bli ledig kapasitet i det offentlige tilbudet i det tidsrommet det aktuelle tiltaket pågår.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har styrket posten med 15 mill. kroner i sin finansinnstilling, samt at kommunenes sin økonomi er styrket med 2,2 mrd. kroner.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere, jf. kap. 3856

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgninga skal dekke drift av 89 plasser, og at det forventes i gjennomsnitt 70 barn i 2015. Det er, slik komiteen ser det, vanskelig å forutsi behovet eksakt, og komiteen mener det er rett å ta høyde for dette i budsjettet. Komiteen merker seg at regjerninga foreslår å redusere bemanningsfaktoren i omsorgssentra til to års-verk pr. plass fra 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at regjerninga foreslår å redusere bemanningsfaktoren i omsorgssentra til to årsverk pr. plass fra 2015. Disse medlemmer viser til at dette kan medføre oppsigelser i de berørte institusjoner, og at det er vanlig å drøfte slike endringer med partene i forkant. Disse medlemmer forutsetter at bemanningsnormen ivaretar beboernes behov for omsorg og helse.

Disse medlemmer mener det er viktig å følge med på om denne reduksjonen vil gi dårligere kvalitet, eller gjøre det vanskeligere å gi et godt faglig tilbud for barna som bor der. Det er viktig, slik disse medlemmer ser det, at omsorgssentra gir trygghet, omsorg og opplæring, slik at barna får et best mulig grunnlag for framtida si.

Komiteen er kjent med at barn som er vurdert å være over 15 år, i dag er plassert på asylmottak, og komiteen viser til Vårt Land 21. november 2014 der det pekes på at 38 gutter så langt er forsvunnet fra mottak og en antar at disse utnyttes av kriminelle miljøer. Komiteen ser svært alvorlig på dette.

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen mener det er viktig å fremme tiltak som gir barn like muligheter uavhengig av sine for-eldres økonomiske og sosiale situasjon, og legge til rette for at barn som lever i fattigdom skal få delta i samfunnet. Det er et overordnet mål for komiteen å gi barn og unge gode oppvekst- og levevilkår. Komiteen påpeker at det viktigste i arbeidet med å motvirke fattigdom blant barn, er å stimulere til at foreldrene blir yrkesaktive og selvforsørgende.

Regjeringen har meldt at den vil utvikle en strategi mot barnefattigdom, noe komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser på som svært positivt. Strategien vil bygge på samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet om å øke innsatsen mot barnefattigdom, jf. forslag fra Dokument 8:125 S (2012–2013). Arbeidet vil også ta hensyn til anbefalingene som kom frem i Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom i Dokument 3:11 (2013–2014).

Flertallet er tilfreds med at den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom som ble etablert i 2014 foreslås videreført i 2015 og at tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn foreslås videreført og styrket i 2015. Flertallet er videre tilfreds med at regjeringen foreslår å videreføre den særskilte innsatsen rettet mot ungdom som står i fare for å falle utenfor opplæring og arbeidsliv, og at det er satt i gang et arbeid med å bedre koordineringen mellom barnevernet og arbeids- og velferdsforvaltningen for å hindre at barnevernsbarn faller utenfor arbeidslivet i overgangen til voksenlivet. Flertallet bemerker samtidig at regjeringen foreslår å opprette en ny tilskuddsordning til tiltak for barn som har vært utsatt for vold, og stiller seg svært positive til denne.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at posten skal dekke utgifter i sammenheng med konferanser, informasjonsmateriell, utgreiinger, forskning, statistikk og annet som inngår i arbeidet med å bedre oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Komiteen bemerker at det for 2015 også er foreslått midler til Medietilsynets arbeid med barn, unge og Internett.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteen registrerer at andelen barn som er rammet av fattigdom og dårlig oppvekst- og levevilkår er høyere i storbyene enn på landsbasis. Komiteen mener det er viktig å skape åpne møteplasser for barn og ungdom i alderen 10–20 år med særskilte behov, i utsatte ungdomsgrupper og -miljø, og at arbeid som fremmer integrering prioriteres. Komi-teen merker seg at denne tilskuddsordningen, som har som formål å bedre oppvekst- og levekårene i 23 bykommuner (med åtte prioriterte bydeler i Oslo), er foreslått videreført og økt med 5 mill. kroner i 2015.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barne-fattigdom, kan nyttes under post 71

Komiteen mener samfunnet bør ta et ekstra ansvar for å bedre sjansene for barn og ungdom, og sørge for at alle barn får delta på viktige sosiale arenaer uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Komiteen støtter derfor videreføring av denne tilskuddsordningen mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge mulighet til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Komiteen er tilfreds med at direkte tilskudd til Barnas stasjon og FRI foreslås videreført i 2015. FRI følger opp kriminelle rusmisbrukere som er ferdig med soning. Vesentlig i arbeidet er å gi hjelp til å gjenoppta kontakt og samvær med egne barn, som på denne måten får kontakt med, og hjelp til å bygge gode relasjoner til sine foreldre. Barnas stasjon er et betydelig forebyggende tiltak for barn som vokser opp med foreldre med rusproblemer og/eller psykiske vansker, og som står i fare for å vokse opp i fattigdom. Komiteen er videre tilfreds med at direkte tilskudd til tiltaket «Ferie for alle» foreslås videreført i 2015. Dette tiltaket bidrar til at mange barnefamilier, som ellers ikke ville fått mulighet til det, kan få anledning til å reise på ferie. Disse tre tiltakene er viktige for å gi utsatte barn samme muligheter som andre barn.

Komiteen påpeker at «Ferie for alle» i 2014 mottok direkte tilskudd gjennom denne ordningen i tillegg til at tiltaket også fikk tilskudd under post 71 Utviklingsarbeid. Komiteen støtter regjeringen som nå foreslår at tildelingene slås sammen og at «Ferie for alle» kun får støtte på denne posten. Komiteen viser til at det foreslås å øke denne posten med 2,5 mill. kroner til «Ferie for alle», samtidig som post 71 reduseres med tilsvarende beløp.

Komiteen viser til reduksjonen på posten på 2 mill. kroner og påpeker at bevilgningen på kap. 858 post 1 økes tilsvarende. Dette henger sammen med endringer vedtatt ved behandling av Prop. 93 S (2013–2014). Endringen innebærer at frivillige organisasjoner nå kan sende søknad om tilskudd til tiltak mot barnefattigdom direkte til Bufdir, istedenfor at kommuner koordinerer og prioriterer søknader før de blir sendt til Bufdir. Endringen medfører en reduksjon i byråkrati, og en forenkling av saksbehandlingen. Endringer medfører imidlertid at det blir noe mer krevende for Bufdir å administrere tilskuddsordningen. Komiteen merker seg at økningen på 2 mill. kroner skal bidra til en god forvaltning av ordningen.

Komiteen viser til at målgruppen er barn og unge i familier med lav inntekt. Aktiviteter som foregår i frivillige organisasjoner innen idrett, kunst og kultur er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Slike organisasjoner tilbyr viktige arenaer for fysisk, kulturell og sosial utfoldelse.

Komiteen viser til at midlene vil bli lyst ut, og aktuelle søkere vil bl. a. være frivillige organisasjoner. Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det foreslås en økt bevilgning på kap. 857 post 61 på 20 mill. kroner. Flertallet mener det må satses bredt for å redusere fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt.

Komiteen viser til at det ifølge SSB er 78 200 barn og unge som lever i fattigdom, og at forskjellene mellom de med lavest og de med høyest inntekt er økende. For komiteen er det et uttalt mål å redusere sosial ulikhet. Årsakene til fattigdom er komplekse, og den må bekjempes på flere ulike arenaer parallelt. For komiteen er det svært viktig å arbeide målrettet og iverksette ulike tiltak for å redusere barnefattigdommen. Et viktig tiltak er å styrke tilskuddsordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke midler fra til ulike lokale tiltak. Komiteen mener derfor det er riktig å øke tilskuddsordningen for å redusere barnefattigdom med 20 mill. kroner for å gi barn fra familier med lav inntekt mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter på linje med andre barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det foreslås økt støtte til ferietiltak til vanskeligstilte barn, og foreslår på denne bakgrunn en økning på 2 mill. kroner på kap. 857 post 71.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det fortsatt er behov for å styrke arbeidet, og at regjeringens forslag ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår at kap. 857 post 61 økes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett har foreslått at bevilgningen til «Ferie for alle» økes med ytterligere 2 mill. kroner.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen vil legge til rette for deltakelse og engasjement hos barn og ungdom, og støtte opp om barne- og ungdomsorganisasjoner som bidrar til dette. De frivillige organisasjonene er viktige aktører i barne- og ungdomspolitikken, de er sosiale møteplasser for barn og unge, og de bidrar til å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljøer. Komiteen mener det er viktig å stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar og sikre organisasjonene som arena for medvirkning og demokrati.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, påpeker regjeringens særskilte innsats mot forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, og er tilfreds med at bevilgningen til tilskuddsordningen «Mangfold og inkludering» som inngår i posten foreslås økt med 0,2 mill. kroner til dette formålet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til omleggingen tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner i tråd med ønsker fra LNU, hvor basisbeløpet reduseres fra 3 G til 2 G. Tilskudd beregnet for medlemmer og aktivitet økes tilsvarende slik at tilskuddsordningen totalt sett opprettholdes og prisjusteres fra 2014.

Flertallet merker seg at regjeringen legger inn en treårig overgangsordning, slik at organisasjoner som kommer svekket ut gis anledning til å om-stille seg. Flertallet mener likevel det vil være viktig å følge med på konsekvensene av en slik omlegging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 840 post 21 som er redusert med 560 000 kroner inkl. prisstigning til samme formål.

Disse medlemmer viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene har opplevd vekst i antall medlemmer, uten at grunnstøtten har økt tilsvarende. Barne- og ungdomsorganisasjonenes betydning i samfunnet er udiskutabel, og de fortjener gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår å øke nasjonal grunnstøtte for barne- og ungdomsorganisasjoner med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer har også merket seg at det er lagt fram nye regler for den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner. I disse er støtten for organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag foreslått redusert fra 3 G til 2 G. Flere organisasjoner var bekymret for dette under høringen, og disse medlemmer mener det er viktig å følge med på hvilke konsekvenser en slik endring medfører.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der posten er styrket med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke nasjonal grunnstøtte for barne- og ungdomsorganisasjoner med 12 mill. kroner.

Post 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at denne posten skal støtte utviklingsarbeid som gir økt kunnskap og bidrar til å styrke oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Bevilgningen blir også rettet inn mot tiltak som skal motvirke marginalisering av barn og unge og gi gode og trygge oppvekstsvilkår.

Komiteen påpeker at «Ferie for alle» nå kun skal motta tilskudd fra post 61.

Bevilgningen under denne posten er derfor foreslått redusert med 2,5 mill. kroner mot at kap. 857 post 61 blir økt tilsvarende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det foreslås et tilskudd til Forandringsfabrikken på 2 mill. kroner på kap. 857 post 71.

Komiteen mener at det arbeidet Forandringsfabrikken gjør er banebrytende og viktig å støtte opp under. Forandringsfabrikkens mål er at barn og unges stemme skal høres og at barn og unge skal dele erfaringer og gi råd til det offentlige hjelpeapparatet. Komiteen er kjent med utviklingsarbeidet Mitt Liv, som innebærer at det kommunale barnevernet jobber sammen med barn og unge i barnevernet for å finne måter å jobbe på som skaper trygghet og kvalitet og fremmer samarbeid. Komiteen mener dette er et unikt prosjekt som vil bidra til å øke den faglige kvaliteten i barnevernet. Komiteen er også kjent med at Forandringsfabrikken jobber på tvers av flere sektorer blant annet opp mot psykisk helsevern, kriminalomsorgen og skolen med flere av de samme problemstillingene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter en bevilgning til Forandringsfabrikken på 2 mill. kroner, jf. partiets forslag i finans-innstillingen.

Post 72 Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn, kan overføres

Komiteen har registrert at det har manglet en egen tilskuddsordning til tiltak for barn og unge som har vært utsatt for vold, og mener det er viktig å støtte tiltak som kan øke livskvaliteten for disse. Komiteen er derfor svært tilfreds med at en slik tilskuddsordning foreslås. Den nye tilskuddsordningen kan innvilges som driftstilskudd og støtte til tidsavgrensede og permanente aktiviteter til stiftelser, frivillige organisasjoner og andre aktører som ønsker å tilby tiltak for barn utsatt for vold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser utfordringer med å gjennomføre en undersøkelse om omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Prosjektet avhenger av spørreundersøkelser, og det er viktig at slike spørsmål, og omstendighetene rundt slike intervjuer, ivaretar barna, og bidrar til at vi får god og riktig informasjon. Flertallet er glade for at regjeringen tar denne problematikken på alvor ved å utvikle en etisk og forsvarlig utforming av en slik undersøkelse, og det foreslås 0,5 mill. kroner bevilget til dette.

Flertallet viser til tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» som ble lansert 20. november 2014, som inneholder 43 konkrete tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Blant disse tiltakene er det foreslått å styrke kommuneansattes kompetanse i å samtale med barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er viktig å sette inn ulike tiltak for å øke livskvaliteten for barn som har vært utsatt for vold. Gode opplevelser øker livskvaliteten. Disse medlemmer vil likevel etterlyse midler til omfangsundersøkelsen, da denne kunne gitt mer kunnskap om omfanget, og hva som er nødvendige tiltak som virker. Disse medlemmer etterlyser også midler til barnesamtalen, som ville gjort ansatte som arbeider med barn bedre i stand til å ta den vanskelige samtalen, avdekke, og på den måten gi hjelp til flere. Disse medlemmer mener det er viktig å forebygge og tilby hjelp tidlig til barn som utsettes for vold og overgrep, viser til finansinnstillingen, og vil sette av 3 mill. kroner til barnesamtalen og 3 mill. kroner til en oppstart på omfangsundersøkelse, og overfører til kap. 854 post 21. Totalsummen for oppstart av undersøkelsen vil da beløpe seg til 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der posten ble redusert med 6 mill. kroner.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv., kan overføres

Komiteen viser til at målgruppen for denne posten er frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, enkeltpersoner og grupper av barn og ungdom, institusjoner som arbeider med barn og ungdom, og offentlige styresmakter lokalt, regionalt og nasjonalt. Tiltakene skal stimulere til internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet.

Det europeiske ungdomsfond i Europarådet

Komiteen merker seg at posten dekker Norges bidrag til Det europeiske ungdomsfond i Europarådet (EYF), og kostnadene Norge har i sammenheng med tiltak i regi av partnerskapet mellom Europarådet og Europakommisjonen. I tillegg skal posten dekke kostnader i sammenheng med samarbeidet om barne- og ungdomspolitikk i nærområdene.

Aktiv ungdom

Komiteen påpeker at posten ut 2014 dekket etterbetaling av kontingent til programmet «Aktiv ungdom», som fra 2015 blir dekket over kunnskapsdepartementets budsjett. Kontingenten er beregnet til 7,75 mill. kroner i 2015. Komiteen bemerker at denne posten derfor reduseres med dette beløpet samtidig som kap. 252 post 70 får en tilsvarende økning.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet, jf. kap. 3858

Komiteen viser til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets hovedoppgave er å gi hjelp og støtte til barn, unge og familier som trenger det. Komiteen viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren til familie- og kulturkomiteen datert 6. juni 2014 i forbindelse med behandling av Dokument 8:66 S (2013–2014), hvor hun varsler en gjennomgang av barnevernets struktur og ansvarsfordeling, herunder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rolle. Komiteen merker seg at regjeringen legger opp til organisatoriske endringer som skal sørge for en bedre ansvarsdeling og gi kommunene et større ansvar for barnevernet, og at det fremdeles er behov for nærmere utredning av det konkrete innholdet i de organisatoriske endringene.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen er i ferd med å utarbeide en stortingsmelding om fosterhjem. Fosterhjem er det mest brukte tiltaket i barnevernet for barn som ikke kan bo hjemme, og ved utgangen av 2012 bodde over 10 000 barn og unge i fosterhjem. Det er en økning på 45 prosent de siste ni årene. Allikevel har flere rapporter den senere tid pekt på at fosterhjemstilbudet er lite oversiktlig og har behov for sterkere styring. Meldingen skal bidra til en bedre og mer stabil hverdag både for fosterbarna og fosterfamiliene.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

Komiteen viser til at posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter i Bufdir, som opplæring, leie og drift av lokale og kjøp av varer og tjenester.

Komiteen påpeker at det er foreslått en økning på 2 mill. kroner for å gi en god forvaltning av den nasjonale tilskuddsordningen for barnefattigdom. Det vises i denne forbindelse til kap. 857 post 61. Komiteen påpeker videre at det foreslås en ytterligere økning på 0,5 mill. kroner for å gi en god forvaltning av den nye tilskuddsordningen til tiltak for voldsutsatte barn. I tillegg foreslås det å flytte 1 mill. kroner til posten fra kap. 854 post 21 til Samarbeidsorganet mellom universitets- og høgskolesektoren og barnevernet og gjennomføring av Samarbeidskonferansen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sin merknad under kap. 855 post 1 om kjøp av plasser hos fem ideelle foreldre-barn-sentre.

Flertallet viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor bevilgningen til rekruttering av fosterhjem foreslås økt med 5 mill. kroner. Flertallet viser til at det i finansinnstillingen er fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.»

Komiteen bemerker at regjeringen har varslet en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, som vil være et viktig grunnlag for videre rekruttering av gode fosterhjem.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett har foreslått en økning på posten på 60 mill. kroner. Dette medlem mener det er et mål at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et samlivskurs. Foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne bør i tillegg få tilbud om egne kurs.

Dette medlem mener det er behov for et bedre tilbud til familier etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode for barn og voksne. Bufetats arbeid med å videreføre og øke samarbeidet mellom familievernet og kommunene om etablering av samtalegrupper (Pis-grupper) for barn med skilte foreldre og parallelle tilbud til foreldrene (Fortsatt foreldrekurs) er viktig og verdifullt og bør fortsette med forsterket kraft. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett ytterligere 5 mill. kroner til hvert av tilbudene. Det er viktig at erfaringene fra Ser du meg?-prosjektet tas med i det videre arbeidet.

Dette medlem viser at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett har satt av ytterligere 5 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

Dette medlem mener det er svært viktig at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra familie-/barnsentre får tilbud om det. Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjeneste og to egne stiftelser har barne- og familiesentre med helt unike tilbud som bør videreføres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 35 mill. kroner skal bevilges Bufdir til kjøp av disse tjenestene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at denne posten dekker utgifter til forskning og utviklingstiltak og utbetalinger av godtgjørelse for medlemmene av Fordelingsutvalget. Deler av posten skal dekke utvikling av et nytt fag- og rapporteringssystem for Bufetat (BIRK). Komiteen påpeker at det foreslås å øke posten med 0,5 mill. kroner for å dekke vedlikehold og utvikling av saksbehandlingssystemet SEP-SKIL.

Post 22 Reguleringspremie til KLP og fylkes-kommunale pensjonskasser

Komiteen viser til at denne posten foreslås avviklet og at midlene overføres til kap. 855 post 1.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram, jf. kap. 3859

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen mener det er viktig å sikre forbrukere en sterk stilling i markedet. Dette forutsetter at forbrukerne har gode rammevilkår og rettigheter, at det finnes gode og effektive systemer for tvisteløsning i konflikter som oppstår mellom forbrukere og næringsdrivende og at forbrukere har god kunnskap og oversikt som gjør det mulig å ta informerte og gode valg.

Komiteen vil i den forbindelse påpeke at regjeringens hovedsatsinger på forbrukerområdet er utvikling av informasjonsportaler, i første omgang en ny strømprisportal, nye moduler i Finansportalen om pensjonsprodukter og personlig økonomi for ungdom, og styrking av det utenrettslige systemet for løsning av tvister som forbrukerne har med næringsdrivende om kjøp av varer og tjenester.

Komiteen merker seg at regjeringen har startet et arbeid med å vurdere det forbrukerpolitiske virkemiddelapparatet, hvor det ses nærmere på rollen til Forbrukerrådet, grenseflatene mellom Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, og på hva som eventuelt kan gjøres for å tydeliggjøre rollen ombudet har som tilsynsorgan.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til at posten dekker lønnsutgifter til faste medarbeidere, godtgjøring til medlemmene i styret, utgifter til kontordrift og politiske aktiviteter og husleie i Forbrukerrådet. Videre dekker posten kostnader ved å redegjøre for aktuelle problemstillinger som er viktige for forbrukere, og kostnader ved å bringe prinsipielle spørsmål inn for domstolene.

Komiteen bemerker at Forbrukerrådet gir et tilskudd over posten til å dekke utgifter til driften av et forbrukersekretariat i Standard Norge og fremhever at Forbrukersekretariatet er viktig for å få til gode og balanserte standarder. Tiltaket medvirket til at forbrukerrepresentanter har deltatt i flere nasjonale og internasjonale standardiseringsprosjekter. Komiteen bemerker videre at posten også dekker nasjonale utgifter i forbindelse med deltakelse i «European Consumer Centres»-nettverket.

Komiteen merker seg at det er foreslått bevilget 14,4 mill. kroner for å styrke det utenrettslige systemet for løsning av tvister som forbrukerne har med næringsdrivende om kjøp av varer og tjenester.

Av beløpet skal 0,9 mill. kroner benyttes til nye oppgaver Forbruker Europa for som nasjonalt kontaktpunkt for tvister over landegrensene. Styrkingen, som gjennomfører et nytt EU-regelverk, innebærer at Forbrukerrådet får ansvar for å mekle på flere saksområder som ikke er dekket under det nåværende systemet. Komiteen er positiv til at de nye ressursene til meklingsarbeidet i all hovedsak skal lokaliseres til regionskontoret til Forbrukerrådet i Tromsø.

Post 51 Markedsportaler

Komiteen viser til at posten dekker kostnadene til drift av Finansportalen og «hvakostertannlegen.no». Komiteen er tilfreds med at posten er foreslått økt med 2 mill. kroner til drift av den nye strømprisportalen, som skal gi forbrukerne fullstendig oversikt over pris- og avtalevilkårene på strømmarkedet, og til utvikling av nye moduler i finansportalen om pensjonsprodukter og personlig økonomi for ungdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Dokument 8:12 S (2014–2015) og Dokument 8:13 S (2014–2015). Arbeidet med forslagene pågår og det er etter disse medlemmers syn prematurt å forskuttere resultatet og budsjettere før forslagene er behandlet av Stortinget, noe som skjer i 2015. Videre ønsker flertallet å peke på at når det gjelder dagligvarer er det et område hvor tilgangen på informasjon allerede er svært god, og den enkelte forbruker har adskillige verktøy og informasjonskilder tilgjengelig allerede i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at to ulike ekspertutvalg, som begge ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg, har konkludert med at det er behov for en lov om god handelsskikk, med tilhørende tilsynskapasitet. Disse medlemmer viser til at en lov om god handelsskikk skal bidra til mer forutsigbarhet og ryddighet i forhandlingene mellom leverandører og kjedene. Disse medlemmer etterlyser nå handlekraft fra regjeringens side, for å sikre mer velfungerende verdikjeder på et så sentralt samfunnsområde som mat. Siden to ekspertutvalg har konkludert med at det er behov for en ny lov for å sikre klarere kjøreregler for forhandlinger i dagligvarekjeden, mener disse medlemmer at et lovforslag kan fremmes for Stortinget i løpet av kort tid. Det vises til Dokument 8:12 S (2014–2015), der det foreslås at Stortinget ber statsråden fremme forslag til lov om god handelsskikk med tilsynskapasitet for Stortinget innen juni 2015. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår at det over Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1100 post 21, bevilges 10 mill. kroner til oppstart av dette arbeidet neste år.

Disse medlemmer ser det som viktig å sikre informasjon til forbrukerne gjennom etablering av en dagligvareportal. Målet med en slik informasjonsløsning skal være å legge til rette for at den enkelte forebruker skal kunne gjøre bedre valg, og bidra til skjerpet konkurranse i markedet. Disse medlemmer viser til Dokument 8:13 S (2014–2015) der det forslås at det opprettes en dagligvareportal med sammenlignbar informasjon om innhold, pris, opprinnelse for produkter, og hvor varen kan kjøpes. Dette vil også gjøre det enklere for forbrukerne å gjøre sine valg, samtidig som det kan sikre konkurranse i markedet. Disse medlemmer mener at med dette tiltaket, sammen med en bedre merkeordning, vil det bli enklere for forbrukerne å gjøre opplyste valg. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår at det over LMDs budsjett kap. 1100 post 21, bevilges 10 mill. kroner til oppstart av dagligvareportal.

2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen viser til at Stiftelsen Miljømerking i Norge (Miljømerking) er opprettet for å forvalte Svanemerket, den fellesnordiske ordningen for positiv miljømerking av varer og tjenester. Miljømerking er også ansvarlig organ i Norge for miljømerkeordningen til EU, Blomsten.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for -positiv miljømerking

Komiteen viser til at posten dekker tilskudd til administrasjon av Svanemerket og utgifter som følger av samarbeidet rundt den europeiske Blomsten.

2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at posten blir brukt til å finansiere prosjekter, utgreiinger og tiltak som har særlig relevans for forbrukerområdet. Den vil også bli benyttet til å finansiere markedsundersøkelser som skal gi kunnskap om behovene for tiltak som kan gjøre markedet tryggere og enklere for forbrukerne. Komiteen merker seg at departementet vil videreføre samarbeidet med Høgskolen i Hedmark som leder en rådgivende gruppe for arbeidet med forbrukerundervisning.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til at posten skal benyttes til tiltak og enkeltprosjekter som medvirker til å fremme målene for regjeringen sin forbrukerpolitikk. Komiteen påpeker at det foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner til Standard Norge i 2015, for å delfinansiere driften av Forbrukersekretariatet i Standard Norge. Komiteen er tilfreds med at det vil bevilges midler til et prosjektsamarbeid med Miljøverndepartementet og Ungt Entreprenørskap om et undervisningsopplegg i ungdomsskolen om bærekraftig forbruk, og at det settes av midler til Matvett AS for å finansiere et samarbeid som skal redusere matsvinn.

Post 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

Komiteen viser til at hoveddelen av posten skal dekke kontingentkostnaden ved deltakelse i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk. Det flerårige forbrukerprogrammet til EU fra 2007–2013 videreføres for perioden 2014–2020. Målet er å medvirke til å verne helsen, tryggheten og de økonomiske interessene til forbrukerne så vel som arbeidet for rett til forbrukerinformasjon, utdanning og organisering av forbrukerinteressene. Komiteen bemerker at posten er foreslått økt med 0,5 mill. kroner for å dekke kostnadene med å delta i programmet.

Komiteen viser til at posten også skal dekke departementet sin del av kontingentutgiftene til EU-programmet ISA, hvor KMD betaler 50 prosent.

2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruks--forskning

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Komiteen viser til at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har som formål å drive forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til rollen forbrukerne har i samfunnet. Instituttet medvirker med forskningsbasert kunnskap til styresmakter, politikere, næringslivet, organisasjoner og forbrukere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet i 2013 ba regjeringen vurdere SIFOs virksomhet. Disse medlemmer etterlyser vurderingen fra regjeringen.

2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten er foreslått økt med 1,5 mill. kroner.

2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen understreker at Forbrukerombudet ivaretar en viktig funksjon i en hverdag med stadig mer kreativ markedsføring og ulike former for forbrukerkontakt.

2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger

Komiteen viser til viktigheten av gode støtteordninger for foreldre i sammenheng med svangerskap, fødsel og adopsjon. Når det gjelder den foreslåtte endringen om å øke opptjeningskravet så vil ikke denne bli gjennomført. Det vises til Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, beklager Arbeiderpartiets systematiske arbeid for å fjerne fleksibiliteten til barnefamiliene. Den moderne familien trenger løsninger som er mer fleksible ikke mindre. Flertallet ser ikke primært på foreldrepermisjonen som et likestillingstiltak, men som en del av små barns rettigheter til å få være sammen med sine foreldre. Flertallet har merket seg at Arbeiderpartiet heller vil ha et system der barns rettigheter settes til side, dersom far i familien ikke kan ta ut hele eller deler av sin permisjon. Flertallet er ikke enig i en slik ensretting av familiepolitikken. Barn og familier er forskjellige og de har ulike behov. Derfor må hver enkelt familie sikres fleksibilitet og frihet til å velge de løsningene som passer dem best. Velfungerende familier gir trygghet og tilhørighet, og skaper rom for utvikling. Flertallet mener det er viktig å sikre familiene valgfrihet ved å tilby et større mangfold av løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å heve grensen for å ha rett til foreldrepenger til fra 1/2 G til 1 G, samt at regjeringen allerede har trukket forslaget. Disse medlemmer mener at forslaget slik det fremgår av Prop. 1 S (2014–2015) ikke ville bygge opp under arbeidslinja, og støtter derfor at regjeringen trekker sitt forslag.

Disse medlemmer beklager regjeringens systematiske arbeid for å redusere fedres muligheter til pappaperm, først gjennom kutt i antall uker, og nå gjennom en ytterligere utvanning av regelverket som skulle sikre dette. Disse medlemmer viser til at både NHO, Virke, Spekter og samtlige arbeidstakerorganisasjoner har støttet en ordning med 14 ukers pappakvote og advart mot de endringer som foreslår for å kunne overføre kvotene mellom foreldrene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet legger inn 35 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter knyttet til utvidelse av fedrekvoten til 14 uker.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 2530 post 71 gjennom forliket økes med 55,7 mill. kroner og at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon i 2015 er på 44 190 kroner. Den varslede økningen i inntektskravet for opptjening av foreldrepenger fra 1/2 G til 1 G fra 1. juli 2015 gjennomføres ikke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter at regjeringens forslag om å endre inntektskravet for opptjening ikke blir gjennomført.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt» motta kanskje ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på «feil tidspunkt». Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden. Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen i sin likestillingsrapport. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativ budsjett for 2015 foreslår at engangsstøtten økes til 3/4 G, dvs. fra 38 750 kroner til 66 278 kroner, en økning på 27 528 kr. Kristelig Folke-parti foreslår dermed en økning i bevilgningen på kap. 2530 post 71 med 282 mill. kroner.

2.28 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteen merker seg at kommunens egenandel når det gjelder statlig barnevern øker fra 50 304 kroner inntil 65 000 kroner pr. måned når det gjelder institusjon og senter for foreldre og barn. Videre merker komiteen seg at for andre tiltak er egenandelen prisjustert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at den kommunale egenfinansieringen nå er slik at det er mindre utgifter for kommunene forbundet med fosterhjem enn med institusjon. Disse medlemmer viser til at komiteen i Innst. 395 L (2012–2013), jf. Prop. 106 L (2012–2013), støttet at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon ble økt fra ca. 15 prosent til inntil 30–45 prosent av totalkostnadene, men understreket at dette forutsatte overføringer av midler fra staten til kommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil videre vise til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i innstillingen viste til at den varslede økningen i den kommunale egenandelen for institusjoner, uten tilvarende økning for fosterhjem, ville innebære at insentivet til å velge fosterhjem fremfor institusjon ble ytterligere styrket. Disse partier viste til at det under komiteens høring fremkom bekymringer både for dette forslaget isolert, og for at det allerede var for mange barn som ble plassert i fosterhjem som burde vært på institusjon. Dette medlem mener det kan være positivt med større grad av kommunalt ansvar, men vil advare mot en videre økning av egenandelene uten at det behandles som del av en større helhet hvor summen av konsekvenser også for barna blir tatt med, og uten at midler overføres fra staten til kommunene.

2.29 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til at inntektene her kommer fra forskjellige prosjekter og tiltak og at inntektene er knyttet til egenandeler i forbindelse med deltakelse i «Hva med oss?» og i forbindelse med andre samlivstiltak. Størrelsene på inntektene varierer fra år til år.

2.30 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

3. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 3

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S Tillegg 1 (2014-2015)
Utgifter
Kulturdepartementet
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter	135 571 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 339 000
314		Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring
	21	Spesielle driftsutgifter	2 192 000
	71	Kulturnæringsprosjekter	7 134 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	3 670 000
	78	Ymse faste tiltak	12 590 000
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning og utredning	11 102 000
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	1 239 600 000
	71	Tilskudd til frivilligsentraler	125 384 000
	72	Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge	55 525 000
	74	Frivillighetsregister, kan overføres	819 000
	78	Ymse faste tiltak	6 753 000
	79	Til disposisjon	3 773 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	72 618 000
	84	Ungdoms-OL	140 509 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	130 979 000
	21	Forskning og utredning, kan overføres	9 983 000
	51	Fond for lyd og bilde	36 718 000
	52	Norges forskningsråd	12 654 000
	53	Sametinget	78 986 000
	55	Norsk kulturfond	78 737 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	210 216 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres	11 503 000
	78	Ymse faste tiltak	35 984 000
	79	Til disposisjon, kan nyttes under post 1	7 641 000
	82	Nobels fredssenter	29 519 000
	85	Gaveforsterkningsordning	30 330 000
	86	Talentutvikling	30 000 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter	15 890 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	177 610 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning	104 906 000
	75	Vederlagsordninger	174 581 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Driftsutgifter	17 432 000
	50	Kunst i offentlige rom	25 821 000
	55	Norsk kulturfond	90 556 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	6 997 000
	73	Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design	285 934 000
	75	Offentlig rom, arkitektur og design	4 334 000
	78	Ymse faste tiltak	46 276 000
323		Musikkformål
	1	Driftsutgifter	163 858 000
	55	Norsk kulturfond	247 129 000
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	19 959 000
	70	Nasjonale institusjoner	277 279 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	240 026 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	82 138 000
	78	Ymse faste tiltak	123 065 000
324		Scenekunstformål
	1	Driftsutgifter	72 950 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	59 892 000
	55	Norsk kulturfond	132 144 000
	70	Nasjonale institusjoner	1 056 593 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	482 658 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	4 123 000
	73	Region- og distriktsopera	53 468 000
	78	Ymse faste tiltak	180 864 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	517 001 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	21 915 000
	55	Norsk kulturfond	172 056 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	2 903 000
	73	Språkorganisasjoner	5 725 000
	74	Det Norske Samlaget	14 442 000
	75	Tilskudd til ordboksarbeid	19 282 000
	76	Ibsenpris m.m.	5 777 000
	78	Ymse faste tiltak	61 694 000
	80	Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket	57 782 000
328		Museums- og andre kulturvernformål
	55	Norsk kulturfond	29 487 000
	70	Det nasjonale museumsnettverket	1 082 180 000
	78	Ymse faste tiltak	15 475 000
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	329 383 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	21 174 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	8 293 000
	78	Ymse faste tiltak	8 123 000
334		Film- og medieformål
	1	Driftsutgifter	154 760 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 765 000
	50	Filmfondet, kan nyttes under post 71	441 479 000
	51	Audiovisuelle produksjoner	10 740 000
	71	Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50	14 768 000
	73	Regional filmsatsing	58 827 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor, kan overføres	25 739 000
	78	Ymse faste tiltak	22 685 000
335		Mediestøtte
	71	Produksjonstilskudd	258 246 000
	73	Medieforskning og etterutdanning	19 846 000
	74	Tilskudd til lokalkringkasting	13 500 000
	75	Tilskudd til samiske aviser	20 931 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	2 048 000
337		Kompensasjon for kopiering til privat bruk
	70	Kompensasjon	45 354 000
339		Lotteri- og stiftelsestilsynet
	1	Driftsutgifter	64 461 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 827 000
		Sum utgifter rammeområde 3	10 210 980 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3300		Kulturdepartementet
	1	Ymse inntekter	77 000
3320		Allmenne kulturformål
	1	Ymse inntekter	1 514 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Ymse inntekter	121 000
3323		Musikkformål
	1	Ymse inntekter	30 490 000
3324		Scenekunstformål
	1	Ymse inntekter	300 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m.	22 829 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter	9 227 000
3329		Arkivformål
	1	Ymse inntekter	6 083 000
	2	Inntekter ved oppdrag	21 693 000
3334		Film- og medieformål
	1	Ymse inntekter	10 816 000
	2	Inntekter ved oppdrag	8 855 000
	70	Gebyr	10 000 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	2	Gebyr-lotterier	6 698 000
	4	Gebyr-stiftelser	259 000
	7	Inntekter ved oppdrag	7 900 000
		Sum inntekter rammeområde 3	136 862 000
		Netto rammeområde 3	10 074 118 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2015 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
kap. 320 post 1	kap. 3320 postene 1 og 3
kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
kap. 324 post 21	kap. 3324 post 2
kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2
kap. 339 post 1	kap. 5568 postene 71 og 73
kap. 339 post 21	kap. 3339 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
320		Allmenne kulturformål
	73	Nasjonale kulturbygg	745,0 mill. kroner
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	50	Kunst i offentlige rom	31,5 mill. kroner

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2015 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger i Norge av kunstverk både i utenlandsk og norsk eie innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 14 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2015:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til re-gion-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitu-sjoner og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 prosent på staten og 40 prosent på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunkt-institusjoner og kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 334 Film- og medieformål, post 78 Ymse faste tiltak.

• 4. Det offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2015 skal:

• 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.

• 2. avgiften per videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 prosent av kringkastingsavgiften.

VII

Salg av aksjer

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2015 kan selge statens aksjer i Filmparken AS.

VIII

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Norsk kulturråd i 2015 kan omdisponere mellom 55-postene på kapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og 328.

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 1. desember 2014 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 10 186 479 000, jf. Innst. 2 S (2014–2015). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Brev av 18. november 2014 fra Kulturdepartementet om nettoføring av merverdiavgiften i statlige forvaltningsorgan følger som vedlegg.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes og Kristelig Folkepartis forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

Kap.	Post	Formål	Prop 1 S med Tillegg 1	H, FrP og KrF
Utgifter (i tusen kroner)
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter	135 571	135 437 (-134)
	21	Spesielle driftsutgifter	2 339	2 336 (-3)
314		Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring
	21	Spesielle driftsutgifter	2 192	2 190 (-2)
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning og utredning	11 102	11 091 (-11)
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	72 618	100 018 (+27 400)
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	130 979	130 844 (-135)
	21	Forskning og utredning	9 983	9 972 (-11)
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter	15 890	15 874 (-16)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Driftsutgifter	17 432	16 415 (-1 017)
	50	Kunst i offentlige rom	25 821	24 321 (-1 500)
	73	Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design	285 934	282 434 (-3 500)
	78	Ymse faste tiltak	46 276	49 904 (+3 628)
323		Musikkformål
	1	Driftsutgifter	163 858	163 696 (-162)
	55	Norsk kulturfond	247 129	258 221 (+11 092)
	78	Ymse faste tiltak	123 065	124 973 (+1 908)
324		Scenekunstformål
	1	Driftsutgifter	72 950	72 875 (-75)
	21	Spesielle driftsutgifter	59 892	59 833 (-59)
	55	Norsk kulturfond	132 144	131 657 (-487)
	78	Ymse faste tiltak	180 864	183 451 (+2 587)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	517 001	516 469 (-532)
	55	Norsk kulturfond	172 056	177 056 (+5 000)
	78	Ymse faste tiltak	61 694	72 394 (+10 700)
328		Museums- og andre kulturvernformål
	70	Det nasjonale museumsnettverket	1 082 180	1 082 552 (+372)
	78	Ymse faste tiltak	15 475	16 975 (+1 500)
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	329 383	329 053 (-330)
	21	Spesielle driftsutgifter	21 174	21 153 (-21)
334		Film- og medieformål
	1	Driftsutgifter	154 760	154 604 (-156)
	21	Spesielle driftsutgifter	8 765	8 756 (-9)
	78	Ymse faste tiltak	22 685	23 485 (+800)
335		Mediestøtte
	71	Produksjonstilskudd	258 246	308 246 (+50 000)
	73	Medieforskning og etterutdanning	19 846	21 346 (+1 500)
	75	Tilskudd til samiske aviser	20 931	25 031 (+4 100)
339		Lotteri- og stiftelsestilsynet
	1	Driftsutgifter	64 461	64 395 (-66)
	21	Spesielle driftsutgifter	6 827	6 820 (-7)
		Sum utgifter, i rammeområde 3	10 210 980	10 323 334 (+112 354)

Kap.	Post	Formål	Prop 1 S med Tillegg 1	H, FrP og KrF
Inntekter (i tusen kroner)
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	2	Gebyr-lotterier	6 698	6 691 (-7)
		Sum inntekter, i rammeområde 3	136 862	136 855 (-7)
		Sum netto, i rammeområde 3	10 074 118	10 186 479 (+112 361)

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kulturpolitikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv av høy kvalitet. Et rikt kulturliv ivaretas best gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av frihet og integritet. Flertallet mener en god kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse og tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap.

Flertallet fremhever at regjeringens kulturpolitikk bygger på ønsket om et sterkt og selvstendig kulturliv, og at dette sikrer maktspredning, uavhengighet og fremmer kvalitet. Et kulturliv som vokser nedenfra forutsetter en politikk som legger til rette for entreprenørskap i kultursektoren og samarbeid med private aktører. Kulturlivet må være fritt og i minst mulig grad avhengig av politisk styring, og skal ikke brukes som redskap for å oppnå politiske mål på andre områder. Flertallet påpeker samtidig at regjeringen og Stortinget skal bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte, og at Norge bør ha et kulturliv av høy kvalitet, med kulturuttrykk som holder internasjonal standard. Flertallet vil påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der frivilligheten, publikum, private aktører og markedet ikke strekker til. Flertallet mener derfor at man også i årene som kommer må sørge for offentlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet, men ser at det å gi et bredere grunnlag for finansieringen av kulturlivet vil være en berikelse og et viktig demokratisk element. Her er både gaveforsterkningsordninger, bedre tilrettelegging av finansiering fra fond og stiftelser, større satsing på næringsbasert kulturutvikling og forenk-ling av byråkrati og saksbehandling på kulturfeltet viktige elementer. Disse tiltakene er en del av regjeringens overordnede mål om å løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen på kulturfeltet så tydelig vil øke maktspredningen og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra, med et overordnet mål om høyere kvalitet og økt fokus på innhold.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen fullfører opptrappingen av ny tippenøkkel, som innebærer at en økt del av spilleoverskuddet går til idretts- og kulturformål. Dette, sammen med økningen i merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg, vil tilføre betydelig hjelp til det frivillige lokale feltet.

Flertallet merker seg at gaveforsterkningsordningen regjeringen lanserte i 2014 har vært en suksess og at ordningen styrkes ytterligere for 2015. Gaveforsterkningsordningen stimulerer til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver, og flertallet stiller seg positive til regjeringens varsling om å se etter flere muligheter til bruk av skatteinsentiver og gaveforsterkningsordninger for å utløse mer privat kapital i kulturlivet.

Flertallet ønsker også å fremheve satsingen på bibliotekene som gjennomføres i statsbudsjettet for 2015, og merker seg at regjeringen her fortsetter satsingen på folkebibliotekene.

Flertallet vil uttrykke tilfredshet med at regjeringen har signalisert at mediepolitisk utvikling står på dagsorden etter flere års stillstand på dette området. Flertallet har merket seg at regjeringen tar sikte på å innføre en plattformnøytral mediestøtte så snart dette er mulig, og vil samtidig påpeke betydningen av å likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav momssats. Arbeidet regjeringen har igangsatt med gjennomgang av NRK anses som svært viktig. NRK er en svært viktig institusjon, både mediepolitisk og kulturpolitisk. Flertallet mener det er viktig at NRK som en stor aktør øker sin andel eksterne produksjoner. Samtidig er det viktig å begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi betalt av fellesskapet til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag, og viser til Sundvolden-plattformen og regjeringens mål om å legge frem en stortingsmelding om NRK-lisens og alternative betalingsordninger.

Flertallet vil peke på at samfunnet består av mange små og store fellesskap, og at idrett og frivillighet rommer mange av disse. Flertalleter opptatt av at det offentlige legger til rette for at både frivillighet, idrett og lokalkultur stimuleres til vekst nedenfra, samtidig som topp og bredde lever i en positiv sameksistens på idretts- og kulturfeltet. Flertallet ser derfor svært positivt på de ulike tiltak for å styrke frivilligheten som foreligger i statsbudsjettet. Innmeldingsavgiften til Frivillighetsregisteret fjernes fra 2015 slik at det blir gratis innmelding for de frivillige organisasjonene. Bevilgningen til frivillighetssentraler styrkes også. Flertallet er svært positive til regjeringens løfte om å presentere en intensjonserklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor som vil inneholde en anerkjennelse av frivillighetens egenart og selvstendige verdi og bidra til forutsigbarhet i samarbeidet med statlige offentlige myndigheter.

Også på kor- og sangfeltet har den nye regjeringen foreslått endringer som styrker det lokale og frivillige kulturengasjementet. Flertallet ser positivt på regjeringens fortsatte korsatsting som i 2015 vil rette seg spesielt mot flere kor med særlig høyt kunstnerisk nivå, i tillegg til fortsatt satsing på krafttak for sang.

Flertallet mener statsbudsjettet signaliserer en helhetlig orientering mot kulturfeltet, med betydelig grad av nytenkning på viktige områder, og fundert på en felles kulturpolitisk enighet som uttrykker verdigrunnlaget regjerings- og støttepartiene kan stå inne for.

Kap.	Post	Formål	H, FrP og KrF	Budsjettforlik før fagkomitebehandling
Omfordelingstabell
Utgifter (i tusen kroner)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Driftsutgifter	16 415	17 415 (+1 000)
	50	Kunst i offentlige rom	24 321	25 821 (+1 500)
	73	Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design	282 434	285 934 (+3 500)
	78	Ymse faste tiltak	49 904	46 276 (-3 628)
323		Musikkformål
	55	Norsk kulturfond	258 221	259 129 (+908)
	78	Ymse faste tiltak	124 973	123 065 (-1 908)
324		Scenekunstformål
	55	Norsk kulturfond	131 657	132 144 (+487)
	78	Ymse faste tiltak	183 451	180 864 (-2 587)
328		Museums- og andre kulturvernformål
	70	Det nasjonale museumsnettverket	1 082 552	1 083 680 (+1 128)
334		Film- og medieformål
	78	Ymse faste tiltak	23 485	23 085 (-400)
		Sum utgifter	10 323 334	10 323 334 (0)

Kap.	Post	Formål	H, FrP og KrF	Budsjettforlik før fagkomitebehandling
Inntekter (i tusen kroner)
		Sum inntekter	136 855	136 855 (0)
		Sum netto	10 186 479	10 186 479 (0)

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stoltenberg-regjeringens Kulturløftet som ble lansert i 2005. Løftet inneholdt store ambisjoner på vegne av kulturlivet, og målet var å styrke det profesjonelle, bygge opp det frivillige og å gjøre kultur tilgjengelig for «alle». I etterkant ble kulturbudsjettet til slutt doblet for å sikre målet om kulturens 1 prosent av statsbudsjettet. Viktige løft ble tatt på område etter område, og betydningsfulle signaler gitt om tillitsskapende og utvidede rammevilkår som ga grunnlag for selvtillit og tro på framtida. Disse medlemmer så fram til en fortsatt utvikling i tråd med ideen om Kulturløftet 3 og Enger-utvalgets utredning og bidrag. Disse medlemmer vil understreke kulturens betydning i et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling, og vise til behovet for kulturuttrykk som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap. Samtidig er kulturens egenverdi udiskutabel. Den betydning kulturopplevelser og deltakelse har for hver og en og samfunnet som sådan kan neppe overvurderes. For Arbeiderpartiet er det et mål at vi når alle med kulturtilbud – og at tilbudene finnes for så vel amatører som elite. Et bredt spekter av stemmer, meninger og talenter gjør kulturen bedre. Bredde og topp er gjensidig avhengige av hverandre, og framtidas ypperste utøvere rekrutteres fra det brede kulturlivet. Disse medlemmer vil vise til at et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk, er en sentral del av et inkluderende og moderne samfunn.

Disse medlemmer viser til at bruken av de fleste kulturtilbudene øker med høyere inntekts- og utdanningsnivå. Flere undersøkelser viser at barn og unge fra familier med lav inntekt deltar noe mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Undersøkelsene peker i samme retning når det gjelder barn med innvandrerbakgrunn. Nettopp for å nå flere, viser disse medlemmer til initiativene til Den kulturelle spaserstokken, den kulturelle nistepakken, den kulturelle skolesekken og en time kulturskole gratis.

Disse medlemmer viser nå til at Kulturløftet er erstattet av budsjettkutt, tro på gaver og sponsing, uforutsigbarhet og brutte forventninger. Kulturløftet begraves for alvor, ambisjonene er senket og reaksjonene fra kulturlivet, fagmiljøer, brukere og ansatte er betydelige.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til frivillig sektors uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse, bidrar frivillige organisasjoner til gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet.

Disse medlemmer viser til ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Den totale bevilgningen til ordningen på 1,2 mrd. kroner for 2014 var og er den største enkeltsatsing til organisasjonene.

I dette budsjettet øker Arbeiderpartiet bevilgningen med ytterligere 100 mill. kroner utover prisstigningen.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten er Norges største folkebevegelse. Med sine om lag 2,2 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap til folk i alle aldre, og har dessuten uvurderlig betydning for samfunnet pga. sitt holdningsskapende arbeid.

Disse medlemmer vil understreke betydningen idretten har også for fysisk aktivitet og folkehelse, og at den gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar til å gi økt livskvalitet og trivsel i tillegg til gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Disse medlemmer viser til at det statlige bidraget er å stimulere til aktivitet, og at den viktigste finansieringskilden er andelen av overskuddet fra Norsk Tipping. Ordningen med momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg er også av uvurderlig betydning for en anleggsvirksomhet som stadig trenger vekst i takt med økt aktivitet. Disse medlemmer er overrasket over regjeringens manglende satsing på så vel momskompensasjon som anleggsutvikling. Med grunnlag i idrettens egne prioriteringer, vil disse medlemmer mene at det er behov for å øke innsatsen betydelig.

Mediepolitikk

Disse medlemmer vil understreke mediepolitikkens betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk språk og kultur. Utfordringene knyttet til en ny teknologisk tidsalder og en konkurransesituasjon med store og sterke utenlandske konkurrenter krever vilje til en fornya og virkningsfull mediepolitikk. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen på ny utfordrer stortingsflertallet, når det gjelder medieformål. Konsekvensene av regjeringens avis-politikk og innsnevret handlingsrom overfor NRK er etter disse medlemmerssyn ikke forenlig med å bidra til å styrke mediemangfoldet og medienes demokratiske og kulturelle oppdrag.

Fordeling av spilleoverskuddet

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har fulgt opp vedtaket om å endre tippenøkkelen, slik forutsatt i Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen. Spilleoverskuddet har gitt en betydelig styrking av bl.a. tilskuddet til bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer viser til at det finnes noen særlig kostnadskrevende idrettsanlegg, som bob- og akebanen på Lillehammer og skiflygingsbakken i Vikersund, og foreslår derfor at 10 mill. kroner av spillemidlene øremerkes til disse anleggene.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det avsettes 10 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddeltildelingen til driftsstøtte til kostnadskrevende anlegg av en unik nasjonal og internasjonal karakter, som ivaretar funksjoner for internasjonale arrangementer.»

Dersom dette krever lovendring i Stortinget, bes regjeringen om å fremme et slikt forslag.

Disse medlemmer viser til fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål, og ber regjeringen gjøre følgende endring i fordelingen: Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner bevilges over post 323.78 og beløpet på 14,445 mill. kroner fordeles slik:

Film i Den kulturelle skolesekken	4,0 mill. kroner
Kulturbygg	3,945 mill. kroner
Frifond	3,5 mill. kroner
Historiske spel	0,5 mill. kroner
Fullriggeren Sørlandet	1,0 mill. kroner
Statsråd Lehmkuhl	0,5 mill. kroner
Christian Radich	0,5 mill. kroner
Hestmanden	0,5 mill. kroner

Generelt

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om at Norsk kulturråd i 2015 kan omdisponere mellom 55-postene på kap. 320, 322, 323, 324, 326 og 328. Disse medlemmer merker seg at departementet åpner for å fravike hovedregelen om at institusjoner med fast årlig statstilskudd ikke skal innvilges støtte fra Norsk kulturfond, hvilket støttes. Disse medlemmer er enig i og positive til at hovedregelen kan fravikes, bl.a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet.

Disse medlemmermener ordningenmed hovedfordeling innenfor angitte kapitler og poster sikrer at de forskjellige kulturformål kan ta del i de økninger som følger av den statlige kulturpolitikken, og er derfor uenig i forslaget i Prop. 1 S (2014–2015), slik det omtales på side 51, hvor det fremgår at Kulturrådet skal kunne omdisponere mellom kapitlene. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til å videreføre ordningen med at fondsmidlene bevilges på de respektive fagkapitlene, men at regjeringen samtidig vil gi rådet en disposisjonsfullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.

Disse medlemmer viser til forslag til romertallsvedtak nr. VIII, hvor Norsk kulturråd gis fullmakt til å omdisponere mellom kapitlene, noe disse medlemmer ikke støtter. Disse medlemmer mener en slik fullmakt, slik det legges opp til, i realiteten vil bety en sammenslåing av kapitlene. Dette er et brudd med hovedfordelingsprinsippet, og vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og det skaper uheldig konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Disse medlemmer mener det tilligger Stortinget et ansvar for å sørge for de nødvendige politiske prioriteringer mellom formålene, og vil derfor stemme imot forslag til romertallsvedtak VIII.

Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015).

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 3.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	A
Utgifter rammeområde 3 (i tusen kroner)
315		Frivillighetsformål
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	1 239 600	1 339 600 (+100 000)
	71	Tilskudd til frivilligsentraler	125 384	135 384 (+10 000)
	73	Tilskudd til idrett	0	400 000 (+400 000)
	78	Ymse faste tiltak	6 753	16 753 (+10 000)
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	72 618	132 618 (+60 000)
320		Allmenne kulturformål
	53	Sametinget	78 986	88 986 (+10 000)
	60	Kulturkort for ungdom	0	35 000 (+35 000)
	73	Nasjonale kulturbygg	210 216	265 216 (+55 000)
	78	Ymse faste tiltak	35 984	54 384 (+18 400)
	79	Til disposisjon	7 641	12 641 (+5 000)
	85	Gaveforsterkningsordning	30 330	330 (-30 000)
	86	Talentutvikling	30 000	0 (-30 000)
321		Kunstnerformål
	73	Kunstnerstipend m.m.	177 610	182 610 (+5 000)
323		Musikkformål
	55	Norsk kulturfond	247 129	258 129 (+11 000)
	78	Ymse faste tiltak	123 065	141 065 (+18 000)
324		Scenekunstformål
	55	Norsk kulturfond	132 144	135 644 (+3 500)
	70	Nasjonale institusjoner	1 056 593	1 062 793 (+6 200)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	482 658	487 658 (+5 000)
	78	Ymse faste tiltak	180 864	187 364 (+6 500)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	55	Norsk kulturfond	172 056	177 056 (+5 000)
	78	Ymse faste tiltak	61 694	65 494 (+3 800)
328		Museums- og andre kulturvernformål
	55	Norsk kulturfond	29 487	32 487 (+3 000)
	70	Det nasjonale museumsnettverket	1 082 180	1 084 180 (+2 000)
	78	Ymse faste tiltak	15 475	21 975 (+6 500)
329		Arkivformål
	78	Ymse faste tiltak	8 123	11 123 (+3 000)
334		Film- og medieformål
	73	Regional filmsatsing	58 827	60 827 (+2 000)
	78	Ymse faste tiltak	22 685	23 585 (+900)
335		Mediestøtte
	71	Produksjonstilskudd	258 246	313 246 (+55 000)
	73	Medieforskning og etterutdanning	19 846	25 346 (+5 500)
	75	Tilskudd til samiske aviser	20 931	25 931 (+5 000)
		Sum utgifter rammeområde 3	10 210 980	11 001 280 (+790 300)

Kap.	Post	Formål	Prop 1 S med Tillegg 1	A
Inntekter rammeområde 3 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 3	136 862	136 862 (0)
		Sum netto rammeområde Kultur	10 074 118	10 864 418 (+790 300)

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 10 191 218 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 117 100 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett fremgår av finansinnstillingen jf. Innst. 2 S (2014–2015), samt Innst. 14 S (2014–2015), denne innstillingen, i form av primærstandpunkter i tabell og merknader under de enkelte kapitler og poster.

Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015).

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg	KrF
Utgifter (i tusen kroner)
315		Frivillighetsformål
	79	Til disposisjon	3 773	1 773 (-2 000)
320		Allmenne kulturformål
	78	Ymse faste tiltak	35 984	40 984 (+5 000)
	79	Til disposisjon	7 641	641 (-7 000)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	55	Norsk kulturfond	90 556	96 556 (+6 000)
323		Musikkformål
	55	Norsk kulturfond	247 129	297 129 (+50 000)
	78	Ymse faste tiltak	123 065	126 165 (+3 100)
324		Scenekunstformål
	78	Ymse faste tiltak	180 864	182 864 (+2 000)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	78	Ymse faste tiltak	61 694	63 194 (+1 500)
328		Museums- og andre kulturvernformål
	70	Det nasjonale museumsnettverket	1 082 180	1 085 180 (+3 000)
335		Mediestøtte
	71	Produksjonstilskudd	258 246	308 246 (+50 000)
	73	Medieforskning og etterutdanning	19 846	21 346 (+1 500)
	75	Tilskudd til samiske aviser	20 931	24 931 (+4 000)
		Sum utgifter	10 210 980	10 328 080 (+117 100)

Kap.	Post	Formål	Prop 1 S med Tillegg	KrF
Inntekter (i tusen kroner)
		Sum inntekter	136 862	136 862 (0)
		Sum netto	10 074 118	10 191 218 (+117 100)

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at budsjettforliket gir viktige forbedringer for kultur- og mediesektoren på områder som er viktige for Kristelig Folkeparti.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk kulturliv. Dette medlem mener staten har et stort og viktig ansvar for å bidra til både kvalitativ og kvantitativ vekst i kulturlivet.

Kunstens og kulturens egenverdi

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Mediepolitikken

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet om-stilling.

Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøtten med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått moms på både e-aviser og papiraviser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å gå imot dette forslaget, og i stedet innføre momsfritak på e-aviser. I forslaget opprettholdes også momsfritaket for papiraviser. Dette medlem viser ellers til forslag i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett om å bevilge ytterligere 1,5 mill. kroner til institutt for journalistikk i Fredrikstad, 0,5 mill. kroner til Kristelig pressekontor, samt 4 mill. kroner til samiske aviser.

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden forutsetter dette medlem at hovedregelen om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Dette medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med 73 kroner, noe som er i tråd med NRKs søknad.

Dette medlem mener det er riktig at momsregimet for aviser og magasiner blir slik at det er en likebehandling mellom innhold publisert på papir og elektronisk. Dette medlem er derfor tilfreds med at regjeringen legger til rette for plattformnøytralitet, men dette medlem mener det skal innføres nullmoms og ikke lav sats på 8 prosent Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å innføre momsfritak for e-aviser fra annet halvår i 2015, og hvor momsfritaket for papiraviser videreføres.

Frivillig kulturliv

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under rammeområde 2.

Kultur og kirke

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det bevilges 3,1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Et løft for kor- og vokalmusikk

Dette medlem peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Dette medlem er tilfreds med at Det Norske Solistkor styrkes i regjeringens budsjettforslag. Dette medlem mener det nå trengs en helhetlig strategi for korutviklingen i Norge, herunder radiokor, og dette medlem legger til grunn at regjeringen vil følge opp dette.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med 50 mill. kroner for å gi et løft til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet.

Litteraturhus

Dette medlem viser til at Litteraturhusene i Fredrikstad, Oslo og Bergen er av stor betydning for lokalsamfunn, for litteraturfeltet og for kulturlivet som sådan. Litteraturhusene er viktige møteplasser, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til disse tre litteraturhusene.

Kunstnere

Dette medlem vil gi et løft for kunstnerne. Arbeidsstipendene er svært viktige sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger. Dette medlem prioriterer i år å få på plass en ny ordning for unge billedkunstnere. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en kunstnerassistentordning for unge, nyutdannede billedkunstnere. Ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å bevilge 6 mill. kroner til en slik ordning, og dette medlem legger til grunn at innretning for ordningen etableres i tett dialog med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.

Scenekunst

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til ASSITEJ Norge og 0,5 mill. kroner til Grenland Friteater. Dette medlem viser til at ASSITEJ - Association Internationale du Theatre pour I’Enfance et la Jeunesse er en internasjonal sammenslutning som arbeider for å fremme barn og unges rett til å oppleve god scenekunst. ASSITEJ Norge er en medlemsorganisasjon som bygger broer mellom profesjonelle aktører på feltet, og hvor organisasjonens overordnede mål er å bidra til å styrke, og øke kunnskapen om, scenekunst for barn og unge. ASSITEJ ble etablert i 1965 av en internasjonal allianse av profesjonelle scenekunstnere for barn og unge. ASSITEJ har nasjonale sentre i ca. 80 land, og består av både teatre, ulike organisasjoner og personlige medlemmer. Dette medlem mener ASSITEJ Norge driver et viktig arbeid på scenekunstområdet og dette medlem viser til den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem vil videre holde frem og gi støtte til virksomheten ved Grenland Friteater. Dette medlem mener Grenland Friteater er et godt eksempel på lokale kulturentrepenører hvor små midler gjør stor nytte. Grenland friteater preges av høy kvalitet, stor grad av frivillig innsats i kombinasjon med profesjonelle krefter og på et profesjonelt nivå. Dette medlem viser til at Grenland Friteater har stor betydning for scenekunstmiljøet i Grenland, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett vil styrke virksomheten ved Grenland Friteater.

Lysbuen museum

Dette medlem vil støtte opp om virksomheten ved Lysbuen museum, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til Lysbuen museum gjennom en tilsvarende bevilgning til Norsk Industriarbeidermuseum.

Dette medlem viser til omfordelingstabellen ovenfor fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,

4.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300)

Komiteen viser til Prop. 1S (2014–2015) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet. Komiteen viser til at departementet også har det samlede ansvaret for tros- og livssynssaker.

4.3 Kap. 314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

Komiteen viser til målsettingen om å styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling, og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet, samt styrke og videreutvikle kultursamarbeidet mellom landene i nordområdene.

Post 71 Kulturnæringsprosjekter

Komiteen viser til viktigheten av å etablere kulturnæring knyttet opp mot de ressurser og fortrinn som allerede finnes i nordområdene. Komiteen viser til at filmsenteret, Internasjonalt samisk filminstitutt (kap. 334 post 73), over tid har bygd opp en kompetanse og et nettverk på tvers av landegrensene, og at film er en viktig kulturnæring som har stort potensial også i nordområdene. Komiteen støtter senterets arbeid for at en felles nordisk innsats legges til det allerede etablerte senteret i Kautokeino.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kap. 320 post 53 er økt med 10 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor tidligere tilskudd til Pensjonistforbundet på 1 mill. kroner, foreslås avviklet på Kulturdepartementets budsjett og midlene foreslås rammeoverført til Arbeids- og sosialdepartementets ordning for driftstilskuddet fordi ordningen anses overlappende. Tilskudd fra denne posten til Dissimilis kultur- og kompetansesenter er flyttet til Kulturdepartementets kap. 320 post 78.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og vil forutsette at det avsettes midler til pensjonistforbundet på post 320 kap. 78, til den Kulturelle spaserstokken.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen mener frivilligheten er en betydelig del av grunnlaget i samfunnet vårt. Ønsket om å delta og gleden ved å bidra er i sin tur grunnlaget for frivilligheten. Gjennom enkeltmenneskers personlige utvikling og deltakelse på arenaer for samarbeid tilføres både samfunnet og enkeltmennesket gjennom frivilligheten mer i tillegg til de målbare store materielle verdier. Frivillighet er limet i lokalsamfunnet. Frivillighet er folkehelse, integrering, og kunnskapsoverføring. Det er også økt livskvalitet både for aktører og arrangører.

Komiteen viser til at frivillige organisasjoner bidrar vesentlig til å skape gode lokalsamfunn, og at deres arbeid bør støttes.

Komiteen viser til frivillig sektors uvurderlige bidrag til vår samfunnsutvikling over hele landet. Frivillige organisasjoner bidrar med og til engasjement og deltakelse, skaper gode oppvekstsvilkår, fellesskap, livskvalitet og integrering for folk i alle aldre.

Det er komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sin mening at frivilligheten er best tjent med størst mulig uavhengighet, noe som også harmonerer med selve begrepet – frivillig.

Flertallet er svært tilfreds med at regjeringen og samarbeidspartiene gjennom forslaget til statsbudsjett og budsjettavtale har gjennomført en vesentlig styrking av nøytrale rammevilkår for frivillig sektor. Flertallet viser til at gavefradraget for private gaver til frivillige organisasjoner økes fra 16 800 kroner til 20 000 kroner, at grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner heves fra 6 000 til 8 000 kroner, Arbeidsgiveravgiftsgrensen for frivillige organisasjoner heves fra 45 000 til 50 000 kroner per ansatt, fra 450 000 til 500 000 kroner per organisasjon.

Flertallet viser også til at regjeringspartiene og samarbeidspartiene har foreslått å styrke tilskuddene til frivillige organisasjoners arbeid bl.a. på rusfeltet, i kriminalomsorgen, mot mobbing og for psykisk helse. Flertallet vil også påpeke at voksenopplæringsmidlene til studieforbundene, som også går til en rekke frivillige organisasjoner, videreføres på samme nivå som i 2014. Flertallet viser videre til at regjeringen har sendt på høring et forslag om at «herreløs arv» skal tilfalle frivillige organisasjoner istedenfor staten.

Flertallet mener at det er viktig å gjennomgå de økonomiske rammebetingelsene for frivillig virksomhet, med sikte på å redusere byråkrati. Flertallet ber regjeringen igangsette en gjennomgang av alle regler og støtteordninger for frivilligheten i samarbeid med de frivillige organisasjonene med et mål om forenkling og avbyråkratisering.

Flertallet viser til at kommunene i Nord-Norge er samstemte i at de ønsker å være med på å utvikle Arctic Race of Norway til et langsiktig årlig arrangement for profileringen av landsdelen og Norge. Flertallet viser til den verdien dette arrangementet har både for rekruttering til sykkelsporten og som markedsføring av Norge internasjonalt, og mener det er viktig å bidra til langsiktige løsninger for arrangementet.

Flertallet ber regjeringen vurdere å fremme en egen sak med forslag til hvordan Stortinget kan bidra til en langsiktig og forutsigbar finansieringsløsning for Arctic Race.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartieter enige i at Arctic Race er et spennende prosjekt som bidrar til god markedsføring av Norge, og at det er en rekke lignende arrangementer både innenfor sykkel, og også andre som Beachvolleyball i Stavanger, Finnmarksløpet, Bislett Games, Holmenkollen skifestival, Møbelringen Cup som også bidrar til positiv norgesreklame. Disse medlemmer viser til de forutsetninger som ble lagt i idrettsmeldingen, Meld. St. 26 (2011–2012), om at det er viktig at idrettens organisasjoner har eierskapet til idrettsarrangementer i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen også har valgt å øke innsatsen på flere områder som eksempelvis etterslep på idrettsanlegg, og økt og forutsigbar momskompensasjon sammen med forsterket innsats for frivillighetssentraler, og reversere regjeringens kutt til voksenopplæringsmidler.

Post 21 Forskning og utredning

Komiteen viser til arbeidet med forenkling og avbyråkratisering som fortsettes. Komiteen mener at det fortsatt er et stort potensial for forenkling for frivillige organisasjoner. Det vil frigjøre tid til engasjementet, og målet må være å kunne bruke mindre tid på rapportering og dokumentasjon. Komiteen merker seg at flere organisasjoner i høringen uttrykker bekymring over at til tross for gode intensjoner, opplever de økt krav til detaljert rapportering, og komiteen ber regjeringen intensivere arbeidet med forenkling. Komiteen understreker at arbeidet må være målrettet slik at sluttresultatet oppleves som faktisk forbedring.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige -organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen øker bevilgningen til ordningen og at den samlet vil være 1 240 mrd. kroner.

Flertallet støtter opptrappingen av merverdiavgiftskompensasjonsordningen, og er opptatt av forutsigbarhet rundt rammevilkårene for frivillig sektor. Flertallet viser i denne sammenheng til engasjementet Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har vist for å bedre de nøytrale rammevilkårene for frivillig sektor, hvor merverdikompensasjonsordningen, forenkling og videreutvikling av frivillighetsregisteret er vesentlige elementer.

Flertallet har støttet økningene i momskompensasjonsordningen, som er styrket med vel 1 mrd. kroner siden Frivillighetsmeldingen ble fremlagt. Flertallet har merket seg at regjeringen i tillegg til å styrke momskompensasjonen for idrettsanlegg, også har foreslått full prisjustering av den ordinære momskompensasjonsordningen i budsjettet for 2015.

Flertallet ønsker også å peke på at med den samlede bevilgningen på 1 240 mrd. kroner, er det opprinnelige målet for ordningen oppnådd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i realiteten kun prisjusterer bevilgningen til momskompensasjon, og at dette naturlig nok har skapt sterke reaksjoner fordi det er flere som søker om refusjon. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å styrke posten med 100 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen viser til frivilligsentralenes betydningsfulle rolle, som bidragsyter til å skape sosiale møteplasser, og å legge til rette for lokal frivillig virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at bevilgningen økes med 6,9 mill. kroner til 125,4 mill. kroner.

Flertallet viser til at frivilligsentralene har som mål å nå ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at frivillighetssentralene er blitt svært vellykkede møteplasser i mange lokalsamfunn. Disse medlemmerviser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 10 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over hele landet. De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets hovedmerknad hvor disse medlemmer foreslår en økning i midlene til Frifond over spilleoverskuddet med 3,5 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

Post 73 Støtte til idrettsanlegg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det i perioden 2005–2013 ikke ble fremmet forslag fra regjeringen Stoltenberg II om ekstraordinære budsjettbevilgninger for å redusere ventetiden før statstilskudd til idrettsanlegg kan utbetales. Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet nå for 2015 foreslår en ny ordning hvor denne typen tilskudd også skal finansieres over statsbudsjettet. Flertallet merker seg at heller ikke Arbeiderpartiets forslag til ekstrabevilgninger synes tilstrekkelige til å fjerne ventetiden.

Flertallet viser til regjeringens forslag og enigheten i budsjettforliket om å gjennomføre opptrappingen av idrettens tippenøkkelandel til 64 prosent, som medfører en økning på over 300 mill. kroner til idretten i 2015. Flertallet vil samtidig påpeke at regjeringen og samarbeidspartiene gjennom regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen sørger for at alle idrettslag får innfridd momskompensasjon for idrettsanlegg fullt ut i 2014, og at bevilgingen økes til 100 mill. kroner i 2015. Flertallet vil samtidig påpeke at friluftsliv i tillegg til å være en sentral del av norsk kulturarv og en kilde til flotte naturopplevelser, også er en verdifull lavterskelaktivitet som bidrar til å få flere inaktive i aktivitet. Flertallet vil uttrykke tilfredshet med at regjeringen nå har åpnet for at overnattingshytter langs kysten også kan få spillemiddelstøtte, i tillegg til fjellhytter. Flertallet finner det naturlig å vurdere om hytter i lavlandet for øvrig også kan inkluderes i ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er viktig å tilrettelegge for fysisk aktivitet i hele landet. Ordningen med at overskuddet fra Norsk Tipping har bidratt til at det bygges ut anlegg til breddeidretten i alle landets kommuner, samtidig som vi har anlegg som kan huse arrangement for toppidretten. I de seinere årene har anlegg som også retter seg mot den uorganiserte idretten blitt delfinansiert av spillemidler, det samme gjelder for eksempel fjell og sjøhytter i regi av Den Norske Turistforening. Disse medlemmer viser til at det er langt flere søknader som er godkjent for å få utbetalt spillemidler enn tilgjengelige midler, og at det er et betydelig etterslep som varierer mellom fylkene, og at det er ventetid på opptil 3,5 år.

Disse medlemmer viser til at mange av disse idrettsanleggene er eid av idrettslag og andre frivillige organisasjoner og bygget med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet for utbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinansiere anleggene med banklån. Etterslepet utgjør om lag 2,2 mrd. kroner og disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der det foreslås bevilget 400 mill. kroner årlig for å dekke etterslepet.

Dette kommer i tillegg til den opptrapping som ble foreslått i regjeringen Stoltenbergs «Idrettsmelding», og der en gradvis opptrapping til idretten med 64 prosent i 2015 ble vedtatt av Stortinget. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen nå gjennomfører siste del av denne opptrappingen, som er i tråd med vedtatte planer.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Komiteen er opptatt av at frivillighetsregisteret skal utvikles til å bli et nyttig og enkelt verktøy for de frivillige organisasjonene.

Komiteen viser til at hensikten med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandlingen mellom frivillig og offentlig sektor, og være en kilde til økt kunnskap om frivillig sektor. Rundt 32 000 organisasjoner er registrert. Komiteen merker seg at arbeidet med å videreutvikle registeret pågår, og at et av forenklingstiltakene er å fjerne innmeldingsavgiften for å stimulere til økt innmelding.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er bekymret over utviklingen i Musikkutstyrsordningen (MUO). Flertallet registrerer at kontantbeholdningen til MUO har økt mer enn behovet for fri likviditet tilsier.

Flertallet viser til at tilskudd til MUO forvaltes av Norsk Musikkråd under post 74. I budsjettforslaget for 2015 foreslås denne ordningen og andre tilskudd til frivillig kulturliv, flyttet til tippenøkkelen hvor rammen fastsettes i kongelig resolusjon. Ordningene fra post 74 vil likevel motta sine fastsatte tilskudd til samme frister og med samme sikkerhet som tidligere.

Flertallet anbefaler at MUO evalueres og i den forbindelse sammenlignes med lignende tilskuddsordninger på feltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens forslag om kutt til musikkutstyrsordningen på post over spillemidlene med 5,3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet Musikkutstyrsordningen bidrar med for den kulturelle grunnmuren i lokalsamfunnene, og viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet øker posten øremerket musikkutstyrsordningen med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer forutsetter at midlene bevilges etter de samme ubyråkratiske regler som gjelder for bevilgninger over spillemidlene.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det viktige arbeidet Musikkens studieforbund gjør gjennom tilbudet «Musikk i fengsel og frihet» (Miff) under straffegjennomføringen, i ettervernet og som musikktiltak for tidligere straffedømte gjennom det frivillige musikklivet i hjemkommunene etter soning. Disse medlemmer viser til at post 79 er til statsrådens egen disposisjon, og mener det bør være rom innenfor den foreslåtte bevilgningen til å støtte opp om Miff, og ber regjeringen gå i dialog med Musikkens studieforbund med sikte på å bidra med midler til satsingen.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved -bygging av idrettsanlegg

Komiteen har merket seg at det i 2014 ble gitt kompensasjon for om lag 57 prosent av den merverdiavgiften som idrettslag og foreninger hadde til bygging av idrettsanlegg. Komiteen ber regjeringen følge søknadstilgangen nøye og vurdere tilleggsbevilgninger. Komiteen har merket seg at ordningen er under press og ber om at regjeringen ser på tiltak som kan gjøre ordningen mer forutsigbar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i sin budsjettproposisjon for 2014 reduserte bevilgningen med nesten 13 prosent fra 63 til 55 mill. kroner, til tross for at tilskuddsmottagerne også tidligere i 2012 hadde fått avkortet sine tilskudd. Flertallet viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år økte bevilgningen fra 55 til 65 mill. kroner og videre foreslo en økning til 73 mill. kroner for 2015.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre og er svært tilfreds med at ordningen blir tilført ytterligere 27,4 mill. kroner til totalt 100 mill. kroner i 2015. Dette flertallet bifaller regjeringens ønske om å skape større rom for lokale og frivillige initiativ, og vil understreke hvor viktig tilgjengelighet til idrettsanlegg er for at befolkningen skal kunne utøve et mangfold av idretter. Dette flertallet er opptatt av å bidra til gode rammebetingelser, slik at lokale idrettslag og foreninger fortsatt kan bidra til bygging av anlegg og skape idrettsaktivitet i lokalsamfunnene i hele landet. Dette flertallet vil også vise til nysalderingen 2014 hvor det ble tilleggsbevilget 48,9 mill. kroner, slik at alle idrettslag og foreninger som i 2014 mottok avkortet kompensasjon, vil få innvilget søknadene sine fullt ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svar på spørsmål 261 fra finanskomiteen, der regjeringen bl.a. skriver:

«Kulturdepartementet finner grunn til å tro at søknadsbeløpet i 2015 ikke vil være lavere enn søknadsbeløpet i 2014. Gitt et godkjent søknadsbeløp på samme nivå, 114 mill. kroner, vil den foreslåtte bevilgningen på om lag 72 mill. kroner i 2015 ikke dekke behovet. Bevilgningen vil gi en innvilgelse på om lag 63%.».

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 60 mill. kroner for å dekke det reelle behovet.

Disse medlemmer viser til at posten er betydelig og bevisst underfinansiert, og at dette på sikt vil føre til at flere anlegg bygges ut av kommuner, eller private selskaper der merverdiavgiftsreglene medfører at avgiftene refunderes uavkortet.

Disse medlemmer konstaterer at Kristelig Folkeparti og Venstre i forliket med regjeringen, har sørget for en klar forbedring av regjeringens forslag til momskompensasjon for 2015. Disse medlemmene stiller seg likevel uforstående til at det fortsatt foreslås en underfinansiering. Når det gjelder underfinansieringen for 2014, vil Arbeiderpartiet bidra til at denne rettes opp i behandlingen av saldering av statsbudsjettet for 2014.

Post 84 Ungdoms-OL

Komiteen viser til Stortingets vedtak om å gi statsgaranti og tilsagn om statlig tilskudd til ungdoms-OL som arrangeres i Lillehammer i 2016. Komiteen besøkte vertskapet på Lillehammer tidligere i år, og fikk orientering om planene, arbeidet som er i gang og status for framdrift. Komiteen ser fram til arrangementet, i tråd med ideen og forutsetningene som lå til grunn for Stortingets vedtak.

OL/PL 2022

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Prop. 1 S (2014–2015) s. 19, der regjeringen varsler at den vil legge fram sak om OL/PL i Oslo 2022 i løpet av høsten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at etter at regjeringspartiene hadde diskutert muligheten for en statsgaranti til OL/PL i Oslo 2022 i sine stortingsgrupper, valgte Oslo å trekke søknaden før endelig politisk behandling.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteen er enig i at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer oss, forener oss og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap.

Komiteen viser til at i Prop.1 S (2014–2015) foreslås post 56 og post 74 avviklet. 154,3 mill. kroner er teknisk overført fra post 74 til andre kapitler og poster på Kulturdepartementets budsjett.

Komiteen viser til at i Prop.1 S (2014–2015) gjøres endringer i tippenøkkelen. Tidligere tilskuddsordninger og tiltak som fikk bevilgninger under post 74 og post 77, kan motta tilskudd etter kongelig resolusjon om fordeling av andelen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS:

• Musikkutstyrsordningen

• Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner

• Tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre

• Tilskuddsordningen for historiske spill/friluftspill

• Folkeakademienes Landsforbund

• Tilskudd til prosjekt- og utviklingstiltak for -museums- og arkivfeltet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det frie feltet er tydelig prioritert i dette budsjettet. Norsk kulturfond vil i 2015 utgjøre totalt 750,1 mill. kroner. Alle midlene i fondet er fullt ut prisomregnet og det er i tillegg lagt inn en økning på 9 mill. kroner til satsinger innenfor visuell kunst og kulturvern. Samtidig foreslås Fond for lyd og bilde økt med 10 prosent til 36,7 mill. kroner som alternativ finansieringskilde for det frie feltet.

Komiteen merker seg at følgende institusjoner som i 2014 fikk tilskudd under post 74, er fra 2015 foreslått rammeoverført til Kunnskapsdepartementet: Falstadsenteret, Stiftelsen Arkivet og Freds- og menneskerettssentre, Midtnorsk Vitensenter, Nordnorsk Vitensenter og VilVite/Bergen Vitensenter.

Komiteen merker seg at bevilgningene til Norsk kulturfond foreslås samlet på én post, på post 55 under de respektive fagkapitlene.

Komiteen merker seg at Norsk kulturråd kan gjøre unntak fra hovedregelen om at institusjoner med årlig tilskudd over statsbudsjettet ikke skal innvilges tilskudd fra Norsk kulturfond hvis dette kan fremme samarbeidet med det frie feltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forslag til romertallsvedtak nr. VIII hvor Norsk kulturråd gis fullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.

Flertallet mener en slik fullmakt, slik det legges opp til, i realiteten vil kunne bety en sammenslåing av kapitlene. Dette vil være et brudd med hovedfordelingsprinsippet og vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og kan skape uheldig konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Flertallet mener det tilligger Stortinget et ansvar for å sørge for de nødvendige politiske prioriteringer mellom formålene. Flertallet forutsetter at regjeringen i sin gjennomgang av kulturrådets virksomhet sikrer at disse prinsippene legges til grunn for arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin hovedmerknad hvor omtalen av de foreslåtte endringer i Norsk kulturråd er tatt inn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ordningen med hovedfordeling innenfor angitte kapitler og poster sikrer at de forskjellige kulturformål kan ta del i de økninger som følger av den statlige kulturpolitikken, og dette medlem er uenig i forslaget i Prop. 1 S (2014–2015) slik det omtales på side 51 i proposisjonen hvor det fremgår at kulturrådet skal kunne omdisponere mellom kapitlene. Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til å videreføre ordningen med at fondsmidlene bevilges på de respektive fagkapitlene, men at regjeringen samtidig vil gi rådet en disposisjonsfullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen har varslet Stortinget om en gjennomgang av Norsk kulturråds arbeidsform og organisering. Komiteen imøteser denne.

Post 21 Forskning og utredning, kan overføres

Komiteen merker seg behovet for mer forskning på kulturfeltet og merker seg avsetningen til det handlingsrettede forskningsprogrammet om kultur- og mediesektoren som etableres i 2014.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteen merker seg at posten styrkes i 2015 og at det også er avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. kap. 337 post 70.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 53 Sametinget

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke samisk kulturformål. I tråd med finansinnstillingen foreslo Arbeiderpartiet å øke støtten med 10 mill. kroner.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at flere tiltak som i 2014 fikk sitt tilskudd under post 74, er fra 2015 overført til denne post.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekt-tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at posten foreslås nedlagt, og viser til sin hovedmerknad om endringene i tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd.

Post 60 Kulturkort for ungdom

Komiteen registrerer at post 60 Kulturkort for ungdom er foreslått avviklet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at formålet med kulturkort for ungdom har vært å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbud og rekruttere nytt publikum. Antall fylkeskommuner som søker ordningen, er så lavt at kulturkortet ikke lenger kan anses som en nasjonal oppgave og avvikles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet beklager at regjeringen legger ned ordningen med Kulturkort for ungdom. Disse medlemmer viser til at ungdom i mindre grad bruker kulturtilbud, og mener at en ordning som stimulerer bruken er både riktig og viktig. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomgå dagens ordning, og å legge til rette for en modernisering av tilbudet, i samråd med aktuelle ungdomsorganisasjoner. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår 35 mill. kroner til dette.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås å gi departementet en tilsagnsfullmakt på 745 mill. kroner utover bevilgningen for 2015 som foreslått i Prop. 1 S (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre er satt av 3 mill. kroner til nytt forprosjekt for nybygg til Saemien Sijte. Dette vil kunne gi mulighet for å få på plass et rimeligere bygg for å løse de store utfordringene museet har i dag.

Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II ved flere anledninger har beskrevet at prosjektet Saemien Sijte var startet, til tross for at ingenting ble igangsatt. Flertallet viser til omtalen av tiltak i Nord-Trøndelag i 2011 på statsbudsjettet.no, hvor regjeringen Stoltenberg II skrev at det i budsjettforslaget var avsatt midler til å starte opp byggingen av Saemien Sitje. Flertallet viser videre til at det under hovedprioriteringene i Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2012 ble beskrevet at 30 mill. kroner til Saemien Sijte skulle bevilges. Flertallet registrerer at ingenting ble igangsatt av forrige regjering til tross for disse fremstillingene, men at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2015 nå foreslår en større bevilgning.

Flertallet viser videre til at Vernebygg M/S Finnmarken, Nordkappmuseet i Honningsvåg, visningssenteret ved Gamle Bergen og Hvalfangstmuseet i Sandefjord er nye prosjekter som får oppstartsbevilgning i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flertallet henviser til prosjekter, som – med unntak for visningssenteret ved Gamle Bergen – allerede var foreslått tildelt midler i Prop. 1 for 2014, men som ikke ble prioritert da Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen la fram sin tilleggsproposisjon for samme år.

Disse medlemmer viser videre til at det over flere år har vært jobbet for en realisering av nye Saemien Sijte, og at det haster med en avklaring. Disse medlemmer viser til at det forelå en usikkerhetsanalyse 18. november 2013. Disse medlemmer registrerer at det så langt ikke har kommet noen signaler fra regjeringen om videre arbeid med prosjektet siden dette. Disse medlemmer er urolige over signalene om at regjeringspartiene kun ønsker å sette av 3 mill. kroner til ytterligere utredninger og nedskalering av prosjektet. Disse medlemmer er redd for at dette vil føre til at prosjektet blir ytterligere forsinket. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringen snarest ta kontakt med Saemien Sijte med sikte på å få en avklaring av status og videre fremdrift, samt oppstart av bygging i løpet av 2015.

Disse medlemmer påpeker spesielt Opera- og kulturhus i Kristiansund som skal huse Operaen, Nordmøre Museum, Kristiansund folkebibliotek samt Kristiansund Kulturskole. Videre viser disse medlemmer til behovet for nybygg/-bygg til Telemark museum, Maihaugsalen og Beaivvas.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår oppstartsbevilgning til Fylkescene Fredrikstad med 5 mill. kroner, Saemien Sijte med 20 mill. kroner, og Helsearkiv Tynset med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at det er et behov for økt tilskudd til drift hos flere av landets museer. Dette medlem er kjent med Telemark Museums planer om nybygg i Skien. Telemark Museums nedslagsfelt dekker tre fjerdedeler av fylkets befolkning, og dette medlem er positiv til Telemark Museums planer om et nytt, helårsåpent museum.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

Komiteen merker seg at posten foreslås avvik-let.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at posten foreslås nedlagt, og viser til sin hovedmerknad om endringene i tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Komiteen viser til forslag om å sette av midler til Et kreativt Europa 2014–2020 og støtter dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg økning i posten som har sammenheng med avviklingen av post 74.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre i rammene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er bevilget 30,8 mill. kroner til fylkeskommunene for å gi dem mulighet til å videreføre tiltak under Den kulturelle spaserstokken.

Flertallet har med tilfredshet merket seg at regjeringen har sørget for et historisk løft for utviklingen av våre 428 litteraturhus over hele landet gjennom folkebibliotekene, og at budsjettforliket gir fortsatt statsstøtte til tre private litteraturhus. Flertallet vil understreke at bibliotekene er våre mest brukte og best likte kulturinstitusjoner, og er glade for at det er enighet om å øke utviklingsmidlene til bibliotek fra 28 til 48 mill. kroner. Dette vil bidra til at folkebibliotekene kan utvikle sin rolle som kunnskapsformidlere i en digital tid, og gjøre dem enda bedre i stand til å formidle sitt litteratur- og kulturtilbud. Flertallet vil understreke at bibliotekene med sitt lavterskeltilbud utgjør litteraturhus både for barn, unge, voksne og eldre. Flertallet vil samtidig påpeke at de private litteraturhusene utgjør et verdifullt supplement til folkebibliotekene, og viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene er sikret flertall for fortsatt statlig støtte til litteraturhusene i Oslo, Fredrikstad og Bergen også i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at «Den kulturelle spaserstokken» ble innført av regjeringen Stoltenberg II i 2007. Ordningen bygger på at eldre mennesker og andre som bor på institusjon har like stort behov for – og rett til – kunstneriske og kulturelle opplevelser som andre. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen foreslår å legge ned tilbudet, og er uenig i det.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre har økt rammen til fylkeskommunene uten at midlene er øremerket, for å gi dem mulighet til å videreføre tiltak under Den kulturelle spaserstokken. At dette er svaret på det sterke engasjementet fra enkeltmennesker, Pensjonistforbundet og organisasjoner for øvrig konstaterer disse medlemmer med undring.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å opprettholde tilbudet, og at det bevilges 15,4 mill. kroner både i Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at det bevilges 15,4 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at det opprettes litteraturhus i flere kommuner. Disse medlemmer mener det er bra at det utvikles arenaer for samfunnsdebatt, men at det er viktig at kommunene ser slike initiativ i sammenheng med bibliotekene. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake med sak om hvordan litteraturhusene og bibliotekene kan utfylle hverandre. Litteraturhuset i Oslo har utviklet seg til en av Europas største debattarenaer, og disse medlemmer mener at dette huset fyller nasjonale funksjoner og setter derfor av 3 mill. kroner til deres arbeid. Når det gjelder de øvrige litteraturhusene må disse finansieres av kommunene på lik linje med bibliotekene, og i tillegg antar disse medlemmer at de kan søke midler fra posten Prosjekt og utviklingsmidler på Spillemiddeltildelingen. Siden det ikke fremgår av Prop. 1 S (2014–2015) hvilke retningslinjer som skal gjelde for posten, videreføres tilskuddene til litteraturhusene i Bergen og Fredrikstad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sin merknad under kap. 326 post 78.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor tilskuddet til Ungdommens kulturmønstring av Arbeiderpartiet foreslås økt med 3 mill. kroner, hvorav økningen i tilskuddet skal bidra til å fremme talenter som oppdages gjennom mønstringene.

Post 82 Nobels fredssenter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det viktige arbeid Nobels fredssenter gjør, gjennom formidling av informasjon om fredsprisvinnerne, Alfred Nobel, Nobels fredspris, aktuelle konflikter og internasjonal fredsinnsats gjennom dokumentasjon, utstillinger, forelesninger, konferanser og andre aktiviteter for barn og voksne. Disse medlemmer viser til at det er usikkerhet knyttet til senterets lokalisering, og mener det er nødvendig med en avklaring på dette så raskt som råd.

Post 85 Gaveforsterkningsordning

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjonene og at det innføres en køordning, dersom etterspørselen blir større enn den foreslåtte rammen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg Kulturutredningens omtale av privat kapital:

«Det er ønskelig med en økt finansiering av kulturlivet fra private kilder. Flere finansieringskilder bidrar til å sikre kulturlivet faglig uavhengighet og fremmer mangfold i kunst- og kulturproduksjonen. Dels er det også praktiske grunner til å ønske privat finansiering av kulturlivet velkommen. Utvalget ønsker at kunst- og kulturproduksjonen skal fortsette å vokse inn i framtida. For å oppnå dette, er det viktig å utvide finansieringen av kulturlivet som kommer i tillegg til bevilgningene fra offentlige myndigheter.»

Flertallet vil understreke at det er lange tradisjoner for privat engasjement og ansvar i norsk kulturliv, og vil påpeke at privat kapital og privat engasjement representerer en berikelse for kulturlivet. Flertallet ønsker derfor privat initiativ og støtte velkommen, og vil fremheve at et mangfold av finansieringskilder og en bredere finansiering av kulturlivet vil bidra til spredning av makt og gjøre kulturlivet rikere og mer mangfoldig.

Flertallet vil her særskilt peke på gaveforsterk-ningsordningen for museum, som i prøveåret 2014 allerede har mottatt søknader for i alt 17,6 mill. kroner fra nær halvparten av de berettigede mottakerne, og at 9,1 mill. er delt ut til 23 museer. Flertallet er derfor glade for at ordningen blir tredoblet i 2015, slik at bedrifter, privatpersoner, venneforeninger og andre private givere får sine bidrag forsterket også når søknadsmengden vokser.

Flertallet vil fremheve at privat engasjement er avgjørende for samfunnsutviklingen, og at gaveforsterkningsordningen bidrar til å øke engasjementet for kulturlivet i sivil sektor i hele landet. Flertallet vil påpeke at kontakten som oppstår mellom kulturliv og sivilsamfunn, gjør mer enn å åpne for privat finansiering. Den øker samtidig forståelsen for kunst- og kulturfeltets betydning og verdi i hele samfunnet.

Flertallet vil understreke at det tar tid å utbre kjennskap til og bevissthet rundt gaveforsterkningsordninger, og at arbeidet for økt privat finansiering i kulturlivet er et langsiktig arbeid. Flertallet deler derfor målet om å legge til rette for at både andelen privat finansiering og bredden i ulike typer privat finansiering kan øke i årene fremover. Flertallet har særlig merket seg at regjeringen også vil utrede skatteinsentiver og muligheten for flere gaveforsterk-ningsordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen foreslår en økning i gaveforsterkningsordningen, for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjoner. Disse medlemmer viser til svar på finanskomiteens spm. 126, der det ikke kan gis opplysninger om hvorvidt det er kommet nye bidragsytere som følge av ordningen.

Disse medlemmer viser til at privat engasjement og ansvar i norsk kulturliv er både positivt og viktig.

Disse medlemmer kan imidlertid ikke støtte en ordning som gjør offentlige bevilgninger avhengig av hvorvidt man har skaffet private sponsorer. Offentlig støtte skal gis ut ifra gitte kunst- og kulturfaglige kriterier, som alle skal kunne søke på. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslår å avvikle posten.

Post 86 Talentutvikling

Komiteen merker seg at det settes av 30 mill. kroner til en målrettet satsing på talentutvikling innen de ulike kunstfeltene. Komiteen merker seg at satsingen er tenkt gjennomført i nært samarbeid med private aktører og supplert med private bidrag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til at regjeringen vil legge til rette for at unge talenter gjennom Talent Norge kan få anledning til faglig utvikling, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Flertalletmener en god talentutvikling innenfor kunstartene handler om et helhetlig løp fra man er helt ung til man er etablert på høyt kunstnerisk nivå. Flertalletmener også at for å sikre et helhetlig løp bør satsingen også benytte seg av relevante eksisterende krefter på kulturfeltet, f.eks. frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner for orkester, kunstnerassistentordning, kor, korps og kunstnerassistentordning.

Flertalletser at kulturlivet selv sitter på uvurderlig erfaring og kompetanse knyttet til talentutvikling, og kan være viktige bidragsytere for utformingen av Talent Norge.

Kunstnerassistentordning er en ordning foreslått av Unge Kunstneres Samfund, som vil gi nyetablerte kunstnere muligheten til å jobbe som assistent for en mer etablert kollega. Flertallet mener at dette er eksempel på forslag som Talent Norge bør se nærmere på.

Flertallet mener en assistentordning kan bidra til å fange opp og utvikle nye talenter innen billedkunstfeltet. Flertallet viser til at en kunstnerassistentordning kan bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, og at den kan bidra til å profesjonalisere og øke produksjonsmulighetene for begge parter.

Flertallet ser at dersom begge parter skal få optimalt utbytte av ordningen, bør den nyutdannede og den mer etablerte kunstneren i samarbeid kunne søke om midler. Flertallet ser at kunstnerassistentordningen faller godt sammen med intensjonen i regjeringens talentutviklingsprosjekt slik det vil kunne komme til uttrykk i Talent Norge. Flertallet legger til grunn at innretning og kriterier for en kunstnerassistentordning innenfor regjeringens talentutviklingsprosjektet utarbeides i tett dialog med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund og Norske Billedkunstnere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å styrke bevilgningen til UKM med 3 mill. kroner, jf. kap. 320 post 78.

Disse medlemmer viser til at det allerede er bygget opp god infrastruktur for å fange opp talenter, og ser ikke behov for et nytt talentprogram. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har kuttet i reisestøtteordningen gjennom Utenriksdepartementet – en talentsatsing i praksis, hvor offentlig støtte kommer kulturaktøren til gode. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å avvikle bevilgningen til Talentprogrammet.

Norsk Ungdomssymfoniorkester

Komiteen vil fremholde virksomheten til Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO), som er et landsdekkende symfoniorkester for musikktalenter i alderen 13–20 år. Komiteen viser til at NUSO er et fullstørrelse symfoniorkester som spiller original orkestermusikk med profesjonelle dirigenter, instruktører og solister. Musikerne i NUSO er talenter både fra lokale kulturskoler og musikklinjer, og talenter som allerede får oppfølging fra talentprogrammer på konservatorier og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti peker på at orkesteret kan styrkes som sentral talentutvikler på orkesterfeltet. Disse medlemmer viser til at orkesteret har et stort vekstpotensial for å nå enda flere unge musikere rundt om i hele landet.

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg forslag om nytt statsstipend til Anne Magrethe Helgesen og Geir Uthaug, og støtter dette.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteen merker seg at posten foreslås økt med 2 mill. kroner til arbeidsstipend.

Komiteen merker seg at det foreslås en økning på 24 av antall arbeidsstipend fra 2014. Videre foreslås det midler til 167 arbeidsstipend for yngre/ny-etablerte kunstnere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at for arbeidsstipend under post 73 er det for 2015 lagt til grunn 2,32 prosent lønnsjustering, lik prosentvis økning for ltr. 19 i statens regulativ. Økningen er fra 205 000 kroner til 210 000 kroner (2,32 prosent gir 4 756 kroner, justert opp til 5 000 kroner). Flertallet merker seg at dette er i tråd med tidligere praksis, hvor arbeidsstipendets størrelse har hatt en jevn vekst, med 5 000–6 000 kroner pr. år sett tilbake til 2010.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti regi-strerer at stipendene ikke er justert med lønnsstigning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningen til stipend ikke er prisjustert. Disse medlemmer mener at det er naturlig at stipend til kunstnere justeres i tråd med lønns- og prisstigning, og viser til finansinnstillingen, hvor det er foreslått en økning på 5 mill. kroner.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteen merker seg at det foreslås en styrking på 2 mill. kroner til prøveordningen med utstillingshonorar til kunstnere i statsstøttede institusjoner.

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen påpeker at regjeringen i forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen har foretatt en gjennomgang av poststrukturen, og redusert antall poster under postgruppene «overføringer til andre statsregnskap» og «overføringer til private», for å gi et forenklet og mer oversiktlig budsjett. Tilskudd til tiltak under disse postene er flyttet til andre budsjettposter, herunder 55-poster – Norsk kulturfond, 78-poster – Ymse faste tiltak og til fordeling over overskuddet til Norsk Tipping. Det er samtidig tatt en omfordeling innad i disse postene.

Komiteen merker seg at regjeringens overordnede mål om kunstnerisk mål på det visuelle feltet er å legge til rette for:

• produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

• at objekter samles inn, sikres, bevares og forskes på i henhold til oppdaterte planer

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten skal dekke lønns- og driftsutgifter til Kunst i det offentlige rom, samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til avtalen om omfordeling av totalt 6 mill. kroner. Inndekning hentes ved reduksjon av tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til innkjøpsordningen for statlige leiebygg og eldre statsbygg, samt statlig delfinansiering og stimulans til økt etterspørsel av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom. Komiteen bemerker at det er foreslått 5,5 mill. kroner til arbeidet med de tre nasjonale minnestedene etter 22. juli 2011, herunder to permanente og ett midlertidig minnested, som KORO har det overordnede gjennomføringsansvaret for.

Komiteen viser til at det er betydelige mengder offentlig eiet billedkunst på lagring og mener det er viktig å også bruke denne kunsten når offentlige bygninger skal utsmykkes. Komiteen mener det samtidig må tas initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelige for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån og/eller utleie av kunst- og kulturgjenstander.

Komiteen vil påpeke at det er viktig at kunst som er i det offentlige eie registreres og katalogiseres, og at dette gjøres på alle nivå. Det er også viktig at eierskapet sikres. Komiteen mener i tillegg at det er viktig at sikrings- og bevaringsplaner oppdateres for å sikre kunsten for framtiden.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til avtalen om omfordeling av totalt 6 mill. kroner. Inndekning hentes ved reduksjon av tre poster: kap. 322 post 1 reduseres 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen påpeker at midlene under denne posten bevilges av Norsk kulturråd på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger. Post 55 og post 56 under Norsk kulturfond er slått sammen. Post 55 kan derfor nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter samt til tiltak av mer varig karakter. Berettigede til å søke er profesjonelle kunstnere, kuratorer, produsenter, formidlere, institusjoner, kunstnerstyrte visningssteder m.fl. Berettigede prosjekter er utstillinger og utstillingsrettede prosjekter, kunstfestivaler, utstillingsprogrammering, workshops, seminarer og konferanser, flerårige tiltak, forsøksprosjekter og andre tiltak innenfor produksjon og visning av samtidskunst.

Komiteen bemerker at posten er økt til 90,5 mill. kroner i forslaget. Av den foreslåtte økningen i bevilgningen har 42,6 mill. kroner sammenheng med avviklingen av kap. 320 post 74. Komiteen viser også til at det foreslås en økning på 8 mill. kroner under denne posten til styrking av arrangører i det vis-uelle feltet, i tråd med Meld. St. 23 (2011–2012) Vis-uell kunst og Innst. 126 S (2012–2013). Økningen muliggjør opprettelse av en arrangørstøtteordning for visuelle kunstnere.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteen bemerker at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til knutepunktinstitusjonene Nordnorsk Kunstnersenter og Lofoten internasjonale kunstfestival. Nordnorsk kunstnersenters (NNKS) primære virksomhetsområder er utstillinger i eget galleri, kunstnerisk utsmykking, kunstsalg og formidling. Kunstnersenteret driver en omfattende aktivitet rettet mot barn og unge gjennom den kulturelle skolesekken. NNKS initierer også kunstprosjekter utenfor eget galleri, og samarbeider med andre institusjoner om større prosjekter. Kunstnersenteret fungerer som et kompetansesenter i spørsmål om kunst, kunstnere, utsmykking og formidling. Gjennom sitt arbeid skal Nordnorsk kunstnersenter bidra til at Nord-Norge er en levende og att-raktiv scene for samtidskunst. Lofoten internasjonale kunstfestival drives av (NNKS) og et eget fagstyre. Festivalen presenterer moderne kunst av internasjonale artister og avholdes i Lofoten annethvert år.

Komiteen har merket seg at syv knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de ni gjenstående institusjonene skal bli ferdig eval-uert innen utgangen av 2014.

Komiteen uttrykker tilfredshet med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at regjeringen har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at alle knutepunkt-institusjonene er ferdig evaluert.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til at regjeringen vil vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Flertallet viser til finanskomiteens innstilling hvor det står at «Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter at det blir en avklaring av Nasjonalgalleriet, og forutsetter at det foretas en vurdering av de vedlikeholdsmessige problemstillingene knyttet til denne avklaringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til avtalen om omfordeling av totalt 6 mill. kroner. Inndekning hentes ved reduksjon av tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder tiltak innenfor arkitektur og design, herunder Europan Norge, Oslo Arkitekturtriennale, Designtreff BeyondRisør, ROM for kunst og arkitektur og offentlig rom, arkitektur og design – andre tiltak.

Komiteen viser til at Europan Norge er en konkurranse innen arkitektur som først og fremst tar sikte på å tilby byer og utviklere nye og innovative løsninger. Europan Norge gir i tillegg unge arkitekter muligheter til videreutvikling og eksponering. Oslo Arkitekturtriennale (OAT) er Nordens største arkitekturfestival, og arrangeres hvert tredje år i Oslo. Gjennom utstillinger, konferanser, debatter, utflukter, publikasjoner og andre formater skal OAT utford-re fagfeltet, øke bevisstheten hos publikum og inspirere lokale, nordiske og internasjonale debatter rundt arkitektur og byutvikling. Målgruppene er innbyggere og brukere av arkitekturen og byen, fagpersoner, beslutningstakere, internasjonale gjester og media. Designtreff BeyondRisør avholdes årlig og arbeider for å fremme design som verktøy til innovasjon ved å koble designere med bedrifter og offentlige virksomheter slik at innovasjonsevnen og kompetansen om bruken av design øker. Målgruppene er designere, næringsliv og offentlig sektor med spe-sielt fokus på Sørlandet. ROM for kunst og arkitektur og offentlig rom promoterer innovativ kunst og arkitektur ved å avholde utstillinger, foredrag, konferanser og offentlige kunstinstallasjoner og eventer.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen påpeker at regjeringen har foretatt en opprydding i de ulike tilskuddspostene og at flere tiltak som tidligere har fått bevilget midler over andre poster, nå får bevilget midler under 78-postene.

Komiteen bemerker at tilskuddene til Bom-uldsfabrikken Kunsthall og Office for Contemporary Art Norway (OCA) foreslås økt for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser også til at det er avsatt 3 mill. kroner til en ny ordning for kunstgalleriers utenlandssatsing, som skal forvaltes av OCA. Formålet er å stimulere etterspørselsperspektivet og bygge opp kunstnerskap internasjonalt.

Komiteen, i samråd med Venstre, viser til at Nordisk Kunstnarsenter Dale er foreslått konsolidert med Musea i Sogn og Fjordane. Komiteen er positive til et nærmere samarbeid mellom disse kunst- og kulturinstitusjonene, men foreslår at dette utredes nærmere før en formell overføring av statens tilskudd eventuelt finner sted.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, overfører 3,628 mill. kroner til kap. 322 post 78, mot tilsvarende reduksjon på kap. 328 post 70 Musea i Sogn og Fjordane.

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen mener det er viktig at staten stiller opp og benytter kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk musikkliv.

Komiteen legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken, og den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud ikke minst på musikkområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at også staten stiller opp, og gjennom kulturpolitiske virkemidler bidrar til vekst og utvikling i norsk musikkliv.

Flertallet mener kulturpolitikken må bidra til å styrke det frivillige musikklivet. Flertallet mener det er viktig å være bevisst på forskjellen mellom det profesjonelle og det frivillige innenfor musikklivet. Flertallet mener det er en viktig oppgave å stimulere til vekst og kvalitativ utvikling innenfor det frivillige, da dette også vil komme det profesjonelle musikklivet til gode ved å se dette i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige musikklivet. Disse medlemmer mener det er viktig å være bevisst på sammenhengen mellom det profesjonelle og det frivillige musikklivet, og disse medlemmer mener det er en viktig oppgave å stimulere til vekst og kvalitativ utvikling innenfor hele spekteret av norsk musikkliv.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen peker på at korvirksomheten i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen hvor kulturfondets avsetning på musikkområdet styrkes med 12 mill. kroner, noe som gir rom for økt støtte til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival og utvidelse av ensemblestøttens ramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin hovedmerknad hvor omtalen av de foreslåtte endringer i Norsk kulturråd er tatt inn.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av å satse på hele korfeltet. Disse medlemmer har merket seg at gjennom satsingen på kor i alle nivå, ser man økt aktivitet i alle ledd. Disse medlemmer vil styrke kor- og vokalfeltet gjennom ensemble-støtten som forvaltes av Norsk kulturråd. Disse medlemmer påpeker at alle kor kan søke midler og etter en faglig vurdering kunne få tildelt støtte.

Disse medlemmer viser videre til ønsket om å få til en særskilt tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen som gir rom for å øke både ensemblestøtten og støtten til semiprofesjonelle kor med 4,5 mill. kroner hver.

Ensemblestøtten

Komiteen mener det trengs en helhetlig strategi for korutviklingen i Norge, og komiteen legger til grunn at regjeringen vil følge opp dette på egnet måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen til ensemblestøtten med 10 mill. kroner for å styrke den delen av ensemblestøtten som går til kor på høyt nivå. Flertallet viser til regjeringsplattformen og samarbeidspartienes ønske om å styrke korfeltet. Flertallet er glad for at korfeltet har blitt ytterligere styrket gjennom budsjettforliket. Flertallet peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Flertallet mener det nå er på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og mener derfor det er riktig å gi kor på høyt nivå et løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt de senere år, har korfeltet blitt hengende etter under den rød-grønne regjeringen. Flertallet vil peke på at den økte bevilgningen gir rom for at flere kor på høyt nivå kan motta ensemblestøtte fra kulturfondet. Flertallet mener ensemblestøtten som forvaltes av Norsk kulturråd er viktig for å løfte eksisterende ensembler, og flertallet er glad for at samarbeidspartiene øker rammen slik at flere kor kommer inn under ordningen.

Flertallet vil forøvrig vise til at Det Norske Solistkor og Edvard Grieg Kor styrkes i regjeringens budsjettforslag med økte bevilginger over post 78, noe flertallet er svært positiv til.

Flertallet vil for øvrig vise til Oslo Korfestival som gjennom arrangementer og konserter av høy kvalitet bidrar til fornyelse av norsk kormusikk gjennom årlige bestillinger og fremføringer, og økt samarbeid og musikalsk utveksling mellom kor på høyt nivå.

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival med 2 mill. kroner, utover tilsagnet som allerede er gitt av Norsk kulturråd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Disse medlemmer vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradi-sjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil holde fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet i hovedstadens kulturkalender, og et møtested for nasjonale og internasjonale utøvere. Dette medlem mener det er viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes og videreutvikles slik at festivalen fortsatt kan være en sentral arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i at det er riktig å støtte Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, utover det som er foreslått av regjeringen Solberg, og viser til finans-innstillingen, hvor Arbeiderpartiet øker med 2 mill. kroner.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteen merker seg at Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge som omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter, og som tidligere fikk sitt tilskudd under post 74, nå er flyttet til post 60.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen vil påpeke at både tilskuddene til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen foreslås økt i 2015 for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av musikk.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteener opptatt av å legge til rette for styrket produksjon, formidling og etterspørsel av musikk i regionene, og merker seg at tilskuddene til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester foreslås økt.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen har merket seg at syv knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de ni gjenstående institusjonene skal bli ferdig eval-uert innen utgangen av 2014.

Komiteen uttrykker tilfredshet med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at regjeringen har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at alle knutepunkt-institusjonene er ferdig evaluert.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at regjeringen også styrker det frie scenekunstfeltet gjennom økt direkte tilskudd til de programmerende scenene BIT Teatergarasjen i Bergen, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, og Black Box i Oslo. Komiteen merker seg at dette skjer i tillegg til økningene av Norsk kulturfond og Fond for Lyd og bilde som også styrker det frie feltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Venstre om omdisponeringen innenfor rammen, hvoretter Valdres Sommersymfoni – en klassisk musikk-festival med internasjonale utøvere og kurs for klassiske musikktalenter – gis en tilleggstildeling på 1 mill. kroner. Kap. 323 post 55 reduseres derfor med 0,908 mill. kroner som flyttes til denne post, slik at Valdres Sommersymfoni til sammen får 1,908 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter dette.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det statlige bidraget til Rock City nedtrappes til 1,9 mill. kroner for 2015.

Komiteen, i samråd med Venstre, viser til de investeringer og den kompetansebygging som etter oppdrag fra Kulturdepartementet er gjort med Rock City, og mener det er viktig å ta vare på dette.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se på de investeringer og den kompetansebygging som er gjort ved Rock City og vurdere om det finnes oppdrag som kan legges dit for å ta vare på dette, før det tas endelig stilling til fremtidig finansiering.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Rock City har mottatt statlig støtte for å utføre nasjonale oppdrag og mener at det ikke er riktig å avvikle statstilskuddet i 2016.

Disse medlemmer øker tilskuddet til Rock City med 2,1 mill. kroner. I tillegg avsettes det 1,0 mill. kroner til Innlandets Symfonetta, som er et prosjektbasert orkester med base på Gjøvik. Disse medlemmer er uenig i at bevilgningen til landsomfattende musikkorganisasjoner bevilges over spillemiddeltildelingen, og avsetter derfor 14,9 mill. kroner på denne posten for å sikre en forutsigbar finansiering av disse organisasjonene.

4.9 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324)

Komiteen viser til at kapitlet blant annet omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, fjorten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon, syv region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Riksteatret har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger årlig på faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet. Det er i den sammenheng viktig at planlegging av turneer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. re-gionteatrenes spilleplaner, slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond skal nyttes til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, forprosjekt, formidling av scenekunst, regionale dansemiljøer, arrangørstøtte og andre scenekunsttiltak m.m. Komiteen merker seg at den samlede avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond er på 132,1 mill. kroner, og at 4,9 mill. kroner av disse har sammenheng med avviklingen av post 74. Komiteen viser til at enkelte tiltak som tidligere fikk tilskudd fra post 74, nå er overført til Norsk kulturfonds avsetning til scenekunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor posten økes med 3,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det er stort behov for å gi tilskudd til en rekke aktører innen feltet.

Disse medlemmer viser til sin hovedmerknad hvor omtalen av de foreslåtte endringer i Norsk kulturråd er tatt inn.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at operahuset i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter. Komiteen mener det er viktig at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen ser positivt på at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt samarbeid med region- og distriktsoperaene.

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikres kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.

Komiteen viser til at det offentlige tilskuddet skal bidra til å styrke den kunstneriske virksomheten i operahuset.

Komiteen mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å rea-lisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Komiteen er enig i at det er en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som kan være referanseramme og kraftsenter for operamiljøer ellers i landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det derfor er viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes, og at det statlige engasjementet er på et høyt nivå. Disse medlemmer mener det er viktig at kommersielle krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, og komiteenmener derfor det er viktig at den offentlige finansieringen av Den Norske Opera & Ballett blir på et nivå som sikrer produksjoner av høy internasjonal standard.

Disse medlemmer merker seg at tilskuddene til Den Norske Opera og Ballett, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret foreslås økt, men disse medlemmer merker seg samtidig at tilskuddene til samtlige mottakere under denne posten ikke kompenserer for prisveksten. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2015 opereres med en anslått prisvekst neste år på 2,9 prosent, noe som i realiteten betyr en reell nedgang i tilskuddet for institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er forundret over at regjeringen legger inn en prisjustering av Nationaltheatret på 3,3 prosent, mens øvrige 3 nasjonale institusjoner får en pris-justering på 2,2 prosent Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet øker tilskuddene som følger: Den Nationale Scene +1,7 mill. kroner, Den Norske Opera og Ballett +2 mill. kroner og Det Norske Teatret +2,5 mill. kroner.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteenviser til at posten gjelder driftstilskudd til enkelte institusjonsteatre. Komiteen merker seg at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende grad er foreslått styrket eller videreført på om lag samme nivå som for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 5 mill. kroner for å styrke teatrenes generelle økonomi.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgingen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.

Komiteen har merket seg at syv knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de ni gjenstående knutepunktene skal bli ferdig evaluert innen utgangen av 2014.

Komiteen uttrykker tilfredshet med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at Kulturdepartementet har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at alle knutepunktinstitusjonene er ferdig evaluert.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen mener det er viktig at region- og distriktsoperaene styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera & Ballett. Gjennom et utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og amatører er region- og distriktsoperaene med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge.

Komiteen viser til at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen OperaNorge. Komiteen mener dette er meget positivt, ikke minst fordi det bidrar til å skape en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring, sponsorutvikling m.m.

Komiteen merker seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på -regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 4 i Prop. 1. S (2013–2014).

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at enkelte tiltak under posten styrkes. Komiteen viser til at det er gjort enkelte strukturelle grep, slik at enkelte tilskuddsmottakere som tidligere var inne på kap. 320 post 74 og kap. 315 post 78, nå er lagt inn under denne posten. Komiteen viser for øvrig til proposisjonens oversikt over tilskuddsmottakere. Komiteen viser til at det er avtalt et makeskifte med Oslo kommune om enkelte driftstilskudd, og at kommunen som følge av dette vil øke tilskuddet til Black Box Teater og Nordic Black Theatre.

Komiteen viser til det pågående arbeidet med en gjennomgang av Norsk kulturråd. Det er komiteens forhåpning at man etter gjennomgangen skal kunne sikre likebehandlingen og bidra til større forutsigbarhet for det frie feltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil fremheve at regjeringen også styrker det frie scenekunstfeltet gjennom økt direkte tilskudd til de programmerende scenene BIT Teatergarasjen i Bergen, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, og Black Box teater i Oslo. Flertallet merker seg at dette skjer i tillegg til økningene av Norsk kulturfond og Fond for Lyd og bilde som også styrker det frie feltet.

Videre viser flertallet til avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringen innenfor rammen hvoretter Akershus Teater styrkes med 0,6 mill. kroner. Denne og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper seg til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Komiteen viser til ASSITEJ – Association Internationale du Theatre pour l´Enfance et la Jeunesse – er en internasjonal sammenslutning som arbeider for å fremme barn og unges mulighet til å oppleve god scenekunst. ASSITEJ Norge er en medlemsorganisasjon som bygger broer mellom profesjonelle aktører på feltet, og hvor organisasjonens overordnede mål er å bidra til å styrke, og øke kunnskapen om, scenekunst for barn og unge. ASSITEJ ble etablert i 1965 av en internasjonal allianse av profesjonelle scenekunstnere for barn og unge. ASSITEJ har nasjonale sentre i ca. 80 land, og består av både teatre, ulike organisasjoner og personlige medlemmer. Komiteen mener ASSITEJ Norge driver et viktig arbeid på scenekunstområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringer innenfor rammen slik at bevilgningen til ASSITEJ Norge økes med 1 mill. kroner, slik at driftsstøtten til ASSITEJ Norge fra post 78 blir 1,487 mill. kroner. Kap. 324 post 55 reduseres derfor med 0,487 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 1,5 mill. kroner, som skal gå til øvingslokaler til Haugesund Teater, som er eneste regionteater uten etablerte øvingslokaler. Videre økes tilskuddet til Akershus Teater, Avant Garden, Danse- og skuespilleralliansen og Stella Polaris med 1 mill. kroner hver. Dessuten Figurteateret i Nordland og Grenland Friteater med 0,5 mill. kroner.

Videre har disse medlemmer merket seg at Stella Polaris har fått redusert sitt tilskudd med 20 prosent i 2014, og får nå en bevilgning på 840 000 kroner, og foreslår derfor å øke tilskuddet med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil holde frem og gi støtte til virksomheten ved Grenland Friteater. Dette medlem mener Grenland Friteater er et godt eksempel på lokale kulturentrepenører hvor små midler gjør stor nytte. Grenland friteater preges av høy kvalitet, stor grad av frivillig innsats i kombinasjon med profesjonelle krefter og på et profesjonelt nivå. Dette medlem viser til at Grenland Friteater har stor betydning for scenekunstmiljøet i Grenland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringer innenfor rammen slik at bevilgningen til Grenland Friteater økes med 0,5 mill. kroner. Denne og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper seg til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

4.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen slutter seg til de overordnede målene for 2015, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet, og som en del av demokratiet.

Komiteen deler de overordnede målene for utviklingen, og mener det er viktig å legge til rette for at bibliotekene kan videreutvikles til å bli enda tydeligere aktører for formidling og debatt i lokalmiljøene. Komiteen er opptatt av at kommunene fortsatt må være den viktigste finansieringskilde for bibliotekene.

Komiteen viser til at bibliotekfeltet møter mange nye utfordringer, bl.a. i forbindelse med digitalisering, og at formidling av kunnskap skjer på nye måter. Det er derfor viktig at det er utviklingsmidler til slikt arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at folkebibliotekene er en lovpålagt oppgave for kommunene, og vil samtidig fremheve betydningen av god kommuneøkonomi. Flertallet er derfor glade for at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en økning i økte frie inntekter på 4,7 mrd. kroner for kommunene. Flertallet konstaterer at dette gir kommunene et større økonomisk handlingsrom i 2015, sammenliknet med foregående år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en god kommuneøkonomi er avgjørende for at man kan fylle en slik rolle. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til rammer for kommunesektoren i finansinnstillingen.

I forslaget til statsbudsjett er utviklingsmidlene bevilget over spillemiddelposten, noe disse medlemmer stiller seg undrende til. Overskuddet fra Norsk Tipping er under press, og disse medlemmer viser til at regjeringen nå har på høring nye spillkonsepter som vil utfordre Norsk Tippings overskudd.

Disse medlemmer mener at bevilgningen under spillemidlene også må kunne brukes til å utvikle gode skolebibliotek, som kan fremme barns leselyst.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

Komiteenmerker seg at tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift som forvaltes av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, foreslås videreført på samme nivå som 2014.

Komiteen viser til at bevilgningen til Språkrådet er styrket gjennom de fem foregående budsjetter, og at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring av spesialisert norsk fagterminologi, og til å drive et mer aktivt sektorovergripende språkstyrkingsarbeid. Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen sluttet seg til en utvidelse av Språkrådets ansvarsområde til å omfatte også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet nå har et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.

Komiteen peker på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Komiteen vil videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at posten gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål, for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur og sakprosa. Komiteen merker seg at den samlede avsetningen til litteraturformål under Norsk kulturfond er på 172,056 mill. kroner, og at 12,7 mill. kroner av disse har sammenheng med avviklingen av kap. 320 post 74. Komiteen viser til at enkelte tiltak som tidligere fikk tilskudd fra post 74 nå er overført til Norsk kulturfonds avsetning til litteraturformål.

Komiteen støtter forslaget om å inkludere barne- og ungdomsbøker i prøveprosjektet for e-bokdistribusjon. Komiteen viser også til tiltakene som foreningene «Leser søker bok» og «Les!» driver, og støtter dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene hvor det er lagt inn 5 mill. kroner til en innkjøpsordning for litteratur for barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, der posten er økt med 5 mill. kroner bl.a. til tiltak for e-bokdistribusjon og foreningene «Leser søker bok» og «Les!».

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgningene under denne posten skal dekke driftsutgifter for Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene.

Komiteen har merket seg at syv knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de ni gjenstående knutepunktene skal bli ferdig evaluert innen utgangen av 2014.

Komiteen uttrykker tilfredshet med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at Kulturdepartementet har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at alle knutepunktinstitusjonene er ferdig evaluert.

Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteen viser til at denne posten tidligere har vært knyttet til Noregs Mållag, og at posten nå er gjort om til en samlepost for alle språkorganisasjoner som får tilskudd. Foruten Noregs Mållag vil Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur motta tilskudd fra denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteen viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteen merker seg at prosjektet Norsk Ordbok 2014 avsluttes etter avtalen ved utgangen av -februar 2015, og som regjeringens andel av avsluttende prosjektbevilging foreslås en bevilgning på 3,7 mill. kroner. Komiteen viser til at regjeringen foreslår en vesentlig opptrapping av tilskuddet til Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) ved at det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til NAOB i 2015.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Komiteen viser til at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.

Komiteen viser til sin merknad under kap. 328 post 70.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at tilskuddene til Kristelig pressekontor og Landssamanslutninga av nynorskkommunar ikke foreslås videreført i 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene hvor støtten til Kristelig pressekontor økes med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i regjeringens forslag dermed ikke ligger inne noe forslag om støtte til disse som tidligere har mottatt tilskudd fra denne posten.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha organisasjoner som bidrar til å fremme nynorsk. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der det avsettes 1,6 mill. kroner til Landssammenslutningen for nynorsk-kommuner og 2,2 mill. kroner til Nynorsk avissenter.

I tillegg økes post 324,70 med 6,2 mill. for bl.a. å gi Det norske teatret større muligheter til å formidle forestillinger på nynorsk.

KABB

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at lyd- og blindebiblioteket til KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) gir et viktig tilbud til blinde og svaksynte. Flertallet viser til at KABBs utgivelser er en naturlig del av det samlede nasjonale tilbudet av bibliotektjenester til blinde og svaksynte, og flertallet viser til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen til KABB med 1 mill. kroner.

Litteraturhus

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øker støtten til Litteraturhusene med 7 mill. kroner slik at tilskuddene kan styrkes med henholdsvis 1 mill. kroner til Fredrikstad, 4 mill. kroner til Oslo og 2 mill. kroner til Bergen. Flertallet viser til at litteraturhusene er viktige møteplasser, sentrale arenaer for litteraturfeltet og av stor verdi for kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under kap. 320 post 78.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteen viser til at posten gjelder tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering.

4.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

Komiteen vil understreke viktigheten av å ta vare på vår kulturarv. Museene er viktige nasjonale, regionale og lokale institusjoner der frivillige entu-siaster, fagfolk og myndigheter i fellesskap tar vare på kulturarven. Komiteen mener det er viktig at det offentlige legger til rette for det lokale arbeidet med bevilgninger til drift og investeringer i anlegg. Samspillet mellom kultur og næring er viktig i det lokale og det regionale utviklingsarbeidet. Offentlige samlinger bør i større grad rette seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi glede til mange. Komiteen vil stimulere til et utstrakt og åpent samarbeid mellom våre museale institusjoner og private samlere med tanke på utstillinger og bruk av frivillige, spesialister og samlere. Museenes kapasitet til anskaffelse og oppbevaring av samtidsobjekter bør styrkes med tanke på et større fremtidig utvalg av historiske objekter.

Komiteen merker seg at regjeringens overordnede mål for bevilgningene til museumssektoren er å bidra til utvikling av museene på følgende områder:

• Fornying. Museene skal være profesjonelle og aktuelle og ha en aktiv samfunnsrolle.

• Formidling. Museene skal legge til rette for kunnskap og opplevelser.

• Forvaltning. Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig og gjøres tilgjengelige.

• Forskning. Museene skal forestå forskning og utvikle ny kunnskap.

Komiteen påpeker at regjeringen i forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen har foretatt en gjennomgang og forenkling av poststrukturen. Det er samtidig tatt en omfordeling innad i disse postene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at midler til prosjekt og utviklingsarbeid på om lag 30 mill. kroner er overført til spillemiddeloverskuddet.

Overskuddet fra Norsk Tipping er under press, og disse medlemmer viser til at regjeringen nå har på høring nye spill som vil utfordre Norsk Tippings overskudd.

Disse medlemmer er kjent med at Norsk Bergverksmuseum forvalter to spesielt verdifulle samlinger; Norges Banks samling av mynt, medaljer og produksjonsutstyr og verdens mest omfattende samling av trådsølv fra det nasjonale kulturminnet Kongsberg Sølvverk. Disse medlemmer er opptatt av at disse verdiene sikres, bevares og formidles på en profesjonell måte, og gjøres tilgjengelig for et bredt publikum. Disse medlemmer viser til forprosjektet som er ferdigstilt i 2013, og etterlyser signaler på hvordan prosjektet skal videreføres.

Post 55 Norsk Kulturfond

Komiteen påpeker at midlene under denne posten bevilges av Norsk kulturråd på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger. Post 55 og post 56 under Norsk kulturfond er også i dette kapitlet slått sammen. Post 55 kan derfor nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter samt til tiltak av mer varig karakter. Berettigede til å søke er profesjonelle kunstnere, kuratorer, produsenter, formidlere, institusjoner, kunstnerstyrte visningssteder m.fl. Berettigede prosjekter er utstillinger og utstillingsrettede prosjekter, kunstfestivaler, utstillingsprogrammering, workshops, seminarer og konferanser, flerårige tiltak, forsøksprosjekter og andre tiltak innenfor produksjon og visning av samtidskunst.

Komiteen bemerker at posten er økt til 29,5 mill. kroner i forslaget. Av den foreslåtte økningen i bevilgningen har 18,6 mill. kroner sammenheng med avviklingen av kap. 320 post 74.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det i proposisjonen er slått fast at det er mange gode prosjekter som det vil være ønskelig å støtte. Posten har derimot kun en svært beskjeden økning. Disse medlemmene er enig i at mange tiltak bør støttes, og viser til finansinnstillingen, der posten ble økt med 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser særskilt til organisasjoner som tidligere fikk bevilgning over post 74.

Disse medlemmer viser til merknaden i Innst. 14 S (2013–2014), der Arbeiderpartiet uttrykte bekymring for kuttet til prosjektbasert arbeid innen kulturvern, og viser til forslaget om evaluering av omleggingen.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder -ordinært driftstilskudd til museer i det nasjonale -museumsnettverket, som i 2015 vil bestå av 65 en-heter. Komiteen er positiv til at budsjettforslaget for 2015 innebærer en samlet økning på 46,7 mill. kroner og at det foreslås å styrke tilskuddet til 11 av museene i Det nasjonale nettverket. Komiteen -bemerker at styrkingene i budsjettforslaget er knyttet til formidling, bygningsvern, samlingsforvaltning og drift.

Komiteen mener det er viktig at det offentlige legger til rette for det lokale arbeidet med bevilgninger til drift og investeringer i anlegg. Komiteen viser til at etablering av nye formidlingsarenaer på Svalbard og i Bergen er bakgrunnen for styrking av tilskuddene til hhv. Nordnorsk Kunstmuseum og Museum Vest. Bygningsvern og vedlikehold er bakgrunnen for at det foreslås å styrke tilskuddene til Anno museum (tidl. Hedmark fylkesmuseum) og Museum Stavanger. BuskerudMuseene og Vest-Agder-museet får styrking av tilskuddene knyttet til vedlikehold og drift av museumsjernbaner, samt vedlikehold av sine kulturhistoriske bygninger. Samlingsforvaltning ligger til grunn for styrking av tilskuddene til Mjøsmuseet og Haugalandmuseene. Tilskuddet til Aust-Agder museum og arkiv styrkes på bakgrunn av økte driftskostnader knyttet til at nybygget ved Aust-Agder kulturhistoriske senter skal tas i bruk. Fra 2015 omfatter bevilgningen til Musea i Sogn og Fjordane også tilskudd til Nordisk kunstnarsenter Dale. Disse midlene ble i 2014 bevilget under kap. 322 post 78. Musea i Sogn og Fjordane skal i 2015 åpne det nye reiselivsmuseet i Balestrand og har for øvrig utfordringer knyttet til bygningsmessig vedlikehold. Komiteen er tilfreds med at det på denne bakgrunn foreslås et styrket statlig tilskudd. Tilskuddene til Nordland Akademi for Kunst og Kultur og The Thor Heyerdahl Institute som tidligere ble bevilget over kap. 320 post 74 overføres fra 2015 til hhv. Museum Nord og Vestfoldmuseene.

Komiteen bemerker at Ibsen-museet i Grimstad er landets eldste Ibsen-museum, og åpnet så tidlig som i 1916. Museet ligger i bygningen hvor Henrik Ibsen arbeidet som apotekermedhjelper og skrev sitt aller første skuespill Catilina, og er en viktig del av norsk kulturarv.

Komiteen bemerker samtidig at også Ibsen-museet i Oslo er en viktig del av norsk kulturarv. Henrik Ibsens hjem i Arbins gate 1, der han bodde de siste 11 år av sitt liv, utgjør kjernen i Ibsen-museet. Leiligheten er tilbakeført til Ibsens tid med dikterens egne møbler og inventar, opprinnelige farger og dekor. Museet viser også utstillingen «Henrik Ibsen – tvert imot» som omhandler den internasjonalt kjente dramatikerens liv og diktning. Komiteen ser med stor interesse at Norsk Folkemuseum ønsker å utvikle Ibsen-museet i en retning som gjør museet mer attraktivt for skole og tilrettelagt for turistbesøk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til at Nordisk Kunstnarsenter Dale er foreslått konsolidert med Musea i Sogn og Fjordane. Flertallet er positive til et nærmere samarbeid mellom disse kunst- og kulturinstitusjonene, men foreslår at dette utredes nærmere før en formell overføring av statens tilskudd eventuelt finner sted. Flertallet overfører 3,628 mill. kroner til kap. 322 post 78, mot tilsvarende reduksjon på kap. 328 post 70 Musea i Sogn og Fjordane.

Komiteen bemerker at staten etter avtale med Oslo kommune overtar ansvaret for tilskuddet til Norsk Maritimt museum. Komiteen er positiv til at tilskuddet til Norsk Maritimt museum er foreslått styrket, blant annet på grunn av økt behov for rehabilitering og vedlikehold av museets bygningsmasse, samt behovet knyttet til samlingsmassen.

Komiteen er opptatt av å sikre en god konsolideringsprosess mellom Norsk Maritimt museum og Stiftelsen Norsk Folkemuseum (SNF). Komiteen mener det er svært viktig å komme frem til en løsning som gjør at konsolidering blir fullført, og som sikrer at den verdifulle samlingen av norsk maritim kulturarv ved Norsk Maritimt museum og selve museet, kan fortsette.

Komiteen viser til at både The Thor Heyerdahls institute og Nordland Akademi for kunst og kultur fyller andre funksjoner enn det museene har, og mener at det mangler en faglig begrunnelse for endringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til familie- og kulturkomiteens omdisponeringsavtale inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk Maritimt museum med ytterligere 2,5 mill. kroner.

Denne og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper seg til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet kan heller ikke se at verken Vestfoldmuseene eller Museum Nord har fått en økning i sine bevilgninger som tilsvarer de budsjettene disse har hatt.

Disse medlemmer styrker derfor posten med 1 mill. kroner til hvert av disse museene, i tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen.

Disse medlemmer merker seg behovet for økt tilskudd til drift hos flere av landets museer, bl.a. Telemark Museum som ikke finner rom for hel-årsdrift.

Disse medlemmer merker seg også at Telemark Museum har meldt inn behov for tilbygg.

Jødisk museum

Komiteen viser til at samarbeidspartiene gjennom budsjettforliket styrker arbeidet mot antisemittisme i Norge. Komiteen viser til at det bevilges 1 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo, til viktig formidlingsarbeid som særlig retter seg mot skolebarn, og Det jødiske museum i Trondheim løftes for første gang inn i statsbudsjettet med en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Lysbuen museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil støtte opp om virksomheten ved Lysbuen museum og viser til at museet er styrket med 1,5 mill. kroner som følge av budsjettforliket mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Gamle Eidsfoss

Komiteen har merket seg og vil verdsette det viktige arbeidet som gjøres av stiftelsen Gamle Eidsfoss som ble grunnlagt i 1979. Eidsfoss fremstår i dag som et tilnærmet komplett kulturmiljø med opphav i jernverksdriften. På landsbasis er Eidsfoss i en særstilling når det gjelder opprinnelighet og autentisitet. Hele 63 bygninger er fra jernverkstiden, hvorav ca. 23 av disse med allmennyttige formål. I tillegg til bygningene som er restaurert, er det blant annet en ovnssamling som omfatter ovner laget ved Eidsfoss jernverk fra siste halvdel av 1700-tallet til 1950-årene. Stiftelsen har tatt godt vare på viktig industrihistorie som er viktig også i nasjonal sammenheng.

Stiftelsen Måløyraid Senteret

Komiteen viser til at Stiftelsen Måløyraid Senteret ønsker å utvikle et nasjonalt og internasjonalt dokumentasjons- og formidlingssenter for Måløyraidet i Måløy sentrum. Komiteen viser til at Måløyraidet var verdens første «kombinerte operasjon» der alle forsvarsgrener angrep samtidig, og hendelsen har stor nasjonal og internasjonal betydning. Måløyraidet var viktig for krigsforløpet og for utfallet av 2. verdenskrig. Komiteen viser også til at Stiftelsen Måløyraid Senteret ønsker å åpne senteret i 2016 i forbindelse med 75-årsmarkeringen av Måløyraidet.

Komiteen er videre kjent med at Forsvarsdepartementet har satt av 3,3 mill. kroner til senteret og at Sparebankstiftelsen tidligere har gitt tilsagn om 1 mill. kroner til senteret, og ber regjeringen så raskt som mulig avklare muligheten for nødvendig statlig deltagelse for å realisere senteret, og om mulig allerede til jubileet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen påpeker at regjeringen har foretatt en opprydding i de ulike tilskuddspostene og at flere tiltak som tidligere har fått bevilget midler over andre poster, nå får bevilget midler under denne posten. Komiteen er positiv til at regjeringen foreslår å øke tilskuddet til hjuldamperen Skibladner med 1 mill. kroner for å bidra til vedlikehold og stabil drift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at det er foretatt store omlegginger på posten. Flertallet er fornøyd med at tilskuddet til Skibladner er økt med 1 mill. kroner, og at tilskuddene til skværriggerne Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet er flyttet fra denne posten til spilleoverskuddet fra Norsk Tipping.

Komiteensmedlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at stiftelsene har betydelige utfordringer, og at avsetningen til skutene på spillemidlene ikke møter denne utfordringen.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til fordeling av spillemidler, hvor bevilgningen til skipene er økt.

Fortidsminneforeningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merket seg under høringen at Fortidsminneforeningen er en stor eier av ulike typer eiendommer, 40 totalt, med over 144 000 besøkende årlig. Dette dreier seg om flere stavkirker, andre viktige bygg og store gjenstandssamlinger som er nødvendig å skjøtte for framtiden, og som trenger kontinuerlig vedlikehold. Disse medlemmer er av den oppfatning at det gjøres et meget viktig arbeid, og vil påpeke at dette er et arbeid som gjøres på vegne av storsamfunnet.

Lysebuenprosjektet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Lysebuenprosjektet i Tinn og i Notodden er nominert på verdensarvlisten til Unesco, og foreslår i den sammenheng å bevilge 4 mill. kroner i tråd med finansinnstillingen.

I tillegg styrkes bevilgningen til handlingsplan mot antisemittisme med 0,5 mill. kroner, og tilskuddet til håndverksutdanning med 0,3 mill. kroner.

Kistefos-museet

Komiteen viser til at Kistefos-museet har -etablert seg som et viktig sted som kombinerer museal drift av kulturminner, skulpturpark og arena for kunstformidling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor at bevilgningen økes med 0,2 mill. kroner.

Jødisk museum

Videre støtter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Jødisk museum i Oslo med 1 mill. kroner, og tilsvarende museum i Trondheim med 0,5 mill. kroner.

Universell utforming

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at det er store utfordringer når det gjelder å legge til rette for universell utforming på museumsfeltet pga. bevaringshensyn og fredningsbestemmelser. Disse medlemmer merker seg at 75 prosent melder at de har tilrettelagt for teleslynge, heis eller rullestolramper, mens kun 68 prosent har tilrettelagt formidling som merking for blindeskrift, tegnspråk, storskrift og lettlest informasjon. Det er også viktig å merke seg at kun 51 prosent melder at de følger standardiserte retningslinjene når det gjelder hvordan informasjon blir gjort tilgjengelig på nettsider. Disse medlemmer mener målet må være at flere skal tilrettelegge slik at alle kan få tilgjengelighet og mulighet til å delta, og oppfordrer regjeringen til at bidra til at underliggende etater samarbeider bedre om disse utfordringene.

Forvaltning

Komiteen merker seg at det har skjedd en liten forbedring når det gjelder planer for bevaring av samlinger, en økning på 5 prosent fra 76 prosent til 81 prosent Komiteen merker seg at det arbeides videre for å forbedre dette, og mener det er viktig. Komiteen merker seg også at det er store etterslep når det gjelder arkivsamlingene, men at det arbeides systematisk for å forbedre dette, noe komiteen mener er viktig.

Komiteen viser til at 65 av 75 museer melder at de har vedtatte planer for sikring. Komiteen mener det er nødvendig at alle museer vedtar slike planer, slik at det store behovet for sikringstiltak kan reduseres målrettet.

Formidling

Komiteen viser til at Norge er blant de fem land med høyest besøksantall pr. innbygger, og at dette viser hvor viktig virksomhetene er for befolkningen. Komiteen viser også til det store antall nyproduserte utstillinger i 2013, 832 i alt.

4.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen merker seg at kapittelet bygger opp under regjeringens overordnede mål om å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Målene for bevilgningene til Arkivverket er å:

• sikre helhetlig samfunnsdokumentasjon

• øke bruken av arkivene

• utvikle fellesløsninger for arkivsektoren

For Norsk lokalhistorisk institutt er målet å fremme lokal- og stedshistorisk arbeid i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at arkivloven nå er 24 år gammel, og at det i Meld. St. nr. 7 (2012–2013) om arkiv var en enstemmig innstilling fra komiteen om at denne burde revideres. Det er slik disse medlemmer ser det, skjedd store endringer på dette området, spesielt når det gjelder digitalisering og teknologi, og disse medlemmer ser fram til at regjeringen legger fram en sak om revisjon av arkivloven for Stortinget.

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å få på plass det nye arkivet på Tynset, og setter derfor av 30 mill. kroner til oppstart av prosjektet og forventer at regjeringen foretar de nødvendige avklaringer for å få til oppstart. Disse medlemmer er også tilfredse med at det er avsatt midler til utdanning av arkivarer under Kunnskapsdepartementets budsjett.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt. Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Dette betyr at merverdiavgift skal belastes sentralt på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under Del I, pkt. 1.3. For Arkivverket innebærer dette at 8,1 mill. kroner bevilges under Finansdepartementets budsjett. Netto vil dette ikke få noen budsjetteffekt for virksomheten.

Komiteen bemerker at det er overført arkivoppgaver fra Norsk kulturråd til Arkivverket. I den anledning er det overført 1,5 mill. kroner fra kap. 320 post 1 til dette kapittelet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningene under denne posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten går til inventar og utstyrsinvesteringer i Arkivverket.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at tilskudd under denne posten er videreført fra 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014) ble foreslått og vedtatt et kutt på 3 mill. kroner i bevilgningen til Arbeiderbevegelsens arkiv. Disse medlemmer viser til at dette arkivet betjener en rekke organisasjoner og privatpersoner, som ellers ville måttet benyttet seg av Arkivverket, og foreslår derfor å øke posten med 3 mill. kroner til Arbeiderbevegelsens arkiv.

4.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor regjeringen foreslår enkelte tekniske endringer i kapitlet f.o.m. 2015. Det har tidligere vært bevilget tilskudd som forvaltes av Norsk filminstitutt (NFI) under post 50, 71 og 78. Regjeringen foreslår at de fleste tilskudd som forvaltes av Norsk filminstitutt samles under post 50. I tillegg foreslår regjeringen å flytte tilskudd til lokalkringkasting fra post 71 i dette kapitlet til nyopprettet post 74 Tilskudd til lokalkringkasting i kap. 335 Mediestøtte.

Komiteen viser til at målet for bevilgningene til filmformål er å legge til rette for et bredt og variert tilbud av høy kvalitet, solid publikumsoppslutning og en bærekraftig audiovisuell næring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig for film- og TV-bransjen at det gis stabilitet og langsiktighet, for å sikre den positive utviklingen vi har sett de siste 10 årene. Dette både med tanke på kvalitet, kontinuitet og den gode relasjonen til publikum. Disse medlemmer vil ta til orde for et bredt politisk forlik for å sikre dette.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtale i Arbeiderpartiets hovedmerknad, hvor Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 4 mill. kroner til film i Den kulturelle skolesekken over spillemidlene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ber om fullmakt til å selge statens aksjer i Filmparken AS, jf. forslag til vedtak VII. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om film, og at det i den forbindelse vil bli vurdert ulike incentiver for å tiltrekke flere utenlandske filminnspillinger til Norge. Disse medlemmer er i likhet med Bransjerådet for film usikre på om det er klokt å sette i verk en salgsprosess av Filmparken samtidig som det arbeides med innføring av en eventuell incentivordning, og ber regjeringen avvente sin egen filmmelding før man tar stilling til fremtiden for Filmparken AS. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag til vedtak VII nå. Dersom regjeringen likevel velger å selge sin aksjepost, bør det etter disse medlemmers mening skje slik at videre studiodrift sikres.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor posten foreslås økt som følge av at regjeringen foreslår at bevilgningene for følgende formål flyttes til post 50:

• tilskudd til manuskriptutvikling (flyttes fra kap. 334 post 71)

• innkjøpsordninger for norske filmer og dataspill til bibliotekene (flyttes fra kap. 334 post 71)

• tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge (flyttes fra kap. 334 post 78)

• diverse filmkulturelle tiltak og støtte til deltakelse på kurs (flyttes fra kap. 334 post 78)

Komiteen viser til at det legges opp til at det er Norsk filminstitutt som selv skal fastsette fordelingen av midler mellom de ulike ordningene.

Komiteen vil påpeke betydningen av å tilrettelegge for at synshemmede også skal kunne ta del i film-opplevelser. Synstolkning er å forklare med ord det som skjer på skjermen i en film, noe som vil være avgjørende for at blinde og svaksynte kan følge en visuell handling. Komiteen ser at dette gjøres i stor utstrekning i andre land og ber regjeringen vurdere hvordan bruken av dette virkemiddelet kan økes også i norske produksjoner.

Komiteen vil fremheve at regjeringen i 2014 tildelte egne midler til dette etter at Film & Kino ikke satte av midler til formålet, og er tilfreds med at regjeringen i budsjettforslaget for 2015 også setter av egne midler til formålet gjennom et engangstilskudd til Film&Kino.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at midlene til Filmfondet Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble redusert med 31,2 mill. kroner i 2014, noe som i realiteten medførte et kutt på om lag 100 mill. kroner i omsetning i norsk film, ifølge tall fra Produsentforeningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber regjeringen følge nøye med på utviklingen i støtten til de ulike tiltak innenfor denne posten. Disse medlemmer er opptatt av at den samlede støtten til co-produksjon ikke skal gå ned som følge av endringene.

Disse medlemmer viser til at ordningen med etterhåndsstøtte til film kan representere en utfordring for midler til eksempelvis dramaproduksjon. Dissemedlemmer ber regjeringen vurdere å endre ordningen, slik at filmsuksess som utløser etterhåndsstøtte ikke skal gå på bekostning av midler til norsk dramaproduksjon. Disse medlemmer ber samtidig regjeringen vurdere om det kan være hensiktsmessig å øke innslagspunktet fra 10 000 til 30 000 solgte billetter.

Disse medlemmer er opptatt av at de statlige tilskuddene til film bidrar til utvikling av et sterkt norsk produksjonsmiljø. Disse medlemmer viser til budsjettinnspill fra Norsk Filmforbund, hvor det fremkommer at flere produksjoner legges til utlandet med tilhørende stab og studiofasiliteter. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan intensjonen om å støtte utviklingen av et sterkt norsk produksjonsmiljø kan ivaretas bedre.

Post 51 Audiovisuelle produksjoner

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor regjeringen foreslår at posten reduseres som følge av at midler til manuskriptutvikling og innkjøpsordningene for norske dataspill og filmer til bibliotekene foreslås flyttet til post 50. I tillegg er midler til lokalkringkastingsformål, som forvaltes av Medietilsynet, foreslått flyttet til kap. 335 post 74. Komiteen viser for øvrig til regjeringens forslag.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteen viser til at de regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Komiteen viser til at de regionale filmfondene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kinofilm, kortfilm, dokumentarfilm og tv-serier og til utvikling av dataspill. Det er en forutsetning for de statlige tilskuddene til regionale filmfond at regionene bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler.

Komiteen vil påpeke at den norske samepolitikken er forankret i Grunnloven § 110 a, samt en rekke internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge. Den største andelen av den samiske befolkning er i Norge, og dermed har Norge etter komiteens mening et særskilt ansvar for å ini-tiere satsinger som løfter samisk språk og kultur. Komiteen mener i denne sammenheng at omdanningen av Internasjonalt Samisk Filmsenter til Internasjonalt Samisk Filminstitutt var et viktig grep. Gjennom filmsatsing har vi en unik mulighet til å løfte samisk identitet og språk. Komiteen viser til at målgruppen for instituttets virkemidler er samiske filmarbeidere og produsenter i Norge, Sverige, Finland og Russland. Komiteen mener det må være et nasjonalt mål å styrke samisk film, samiske spillefilmer og TV-serier.

Komiteen minner om viktigheten av oppfølging fra regjeringens side i Nordisk råds behandling av sak om fellesinnsats og finansiering på dette feltet, og ber regjeringen arbeide for at den felles nordiske innsatsen legges til det allerede etablerte senteret i Kautokeino.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det må være et mål at antall samiske produksjoner kan økes i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om at NFI skal forvalte ordningen med regionale filmtiltak. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde en balanse mellom instituttet og regionene, samt sikre en politisk behandling av tilskudd til filmregionene, og er derfor imot regjeringens forslag til endring på dette området.

Disse medlemmerviser til at regional filmsatsing er et viktig bidrag til å øke mangfoldet i filmproduksjonen i Norge. Gjennom etablering av Filmfond Nord AS er det vist politisk vilje regionalt til å satse på film. Fondets formål er å øke antall innspillinger i Nordland og Finnmark, øke antall arbeidsplasser i filmbransjen og utvikle film som næring. Fondet har vært i drift fra 2012, og har pr. oktober 2014 investert 2,7 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Filmfond Nord er det eneste filmfondet som ikke har statlig finansiering, og setter av 2 mill. kroner til filmfond Nord.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor posten foreslås redusert som følge av at regjeringen foreslår at tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge, diverse filmkulturelle tiltak og støtte til deltakelse på kurs foreslås flyttet til kap. 334 post 50. I tillegg foreslår regjeringen at tilskudd til SSBs Mediebarometer og tilskudd til Medienorge flyttes til kap. 335 post 73 Medieforskning og etterutdanning. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at tilskuddet til New Nordic Films, Nordiske Mediedager og Radiodagene foreslås avviklet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre hvor tilskuddet til New Nordic Films opprettholdes.

Videre viser flertallet til avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringen innenfor rammen hvoretter Nordiske Mediedager tildeles 400 000 kroner. Denne og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper seg til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Nordiske Mediedager er Nordens største mediekonferanse, og en viktig møteplass for en bransje i stor omstilling. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge kroner 500 000 til dette arrangementet, samt 400 000 kroner til New Nordic Film.

4.14 Kap. 335 Mediestøtte

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015). Kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og samiskspråklige sider i andre aviser og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår enkelte tekniske endringer i kapitlet for å sikre en hensiktsmessig plassering av tilskudd på ulike poster. Det foreslås å opprette en ny post i kapitlet – post 74 Tilskudd til lokalkringkasting – og flytte tilskudd til lokalkringkasting fra post 71 i kap. 334 hit. I tillegg foreslås å flytte tilskudd til SSBs Mediebarometer og Medienorge fra kap. 334 post 78 til kap. 335 post 73, da disse hører naturlig inn under formålet medieforsk-ning.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2014–2015) skriver at bevilgningen på kap. 335 skal legge til rette for

• et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk på alle plattformer

• forskning på medieområdet for å oppnå økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen

Komiteen viser videre til at regjeringen mener hensynet til presse- og ytringsfriheten tilsier at staten ikke skal gripe inn i pressemønsteret eller sette mål som begrenser pressens redaksjonelle frihet. Komiteen støtter dette.

Komiteen har merket seg regjeringens forslag om å modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er avgjørende for bransjens fremtid at regjeringen og samarbeidspartiene har kommet til enighet om å notifisere plattformnøytral mediemoms.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2014–2015) foreslår en reduksjon i produksjonstilskuddet til aviser på 50 mill. kroner sammenlignet med 2014. I tillegg foreslår regjeringen kutt i tilskuddet til samiske aviser. Disse kuttene, samtidig med at regjeringen vurderer å foreslå å innføre 8 prosent moms på papiraviser, samt at regjeringen foreslår å kutte i midlene til Institutt for journalistikk, vitner etter disse medlemmers mening om en regjering som ikke forstår den raske og omfattende krisen deler av norsk mediebransje opplever. Disse medlemmer ber regjeringen innse at det er flertall for å utvide dagens nullmoms for papiraviser til også å gjelde digitalt innhold, innenfor samme avgrensning som foreslått av Mediebedriftenes Landsforenings (MBL) avgrensningsutvalg, og ber regjeringen gjennomføre en prenotifikasjon opp mot ESA for å avklare hvorvidt en slik utvidelse av nullmoms kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, for en vurdering av handlingsrommet samt hvilken avgrensning man legger opp til.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteen viser til at produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder. Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier er resultatet av arbeidet med modernisering av pressestøtten som startet med opprettelsen av Mediestøtteutvalget i 2009. Den nye plattformnøytrale tilskuddsordningen ble vedtatt i mars 2014 og ligger til grunn for tildelingen av produksjonstilskudd for 2014.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å legge om mediestøtten over tid og samtidig redusere støttenivået, og at regjeringen derfor foreslår en reduksjon i produksjonstilskuddet på 50 mill. kroner sammenliknet med 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre hvor produksjonstilskuddet opprettholdes på 2014-nivå. Flertallet viser til regjeringsplattformen hvor det er nedfelt at mediestøtten over tid skal reduseres og legges om. Det er behov for en offensiv mediepolitikk, og flertallet ønsker å sørge for ordninger som ikke er konserverende, men i stedet bidrar til innovasjon og støtter opp om utviklingen av nye medieplattformer. Flertallet registrerer at bransjen i all hovedsak fortsatt ikke har funnet fullgode løsninger for publisering på andre plattformer enn papir som samtidig ivaretar nødvendig inntjening fra abonnenter og annonsører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener disse medlemmer det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at samfunnet tjener på at aviser med et svakt annonsegrunnlag får støtte. Lokalavisene er lim i lokalsamfunnene, de informerer og er nødvendige for den lokale samfunnsdebatten. Forskning har vist at avisdekning fører til økt valgdeltakelse, ifølge Mediebedriftenes Landsforening. Forskning har også vist at kommuner som dekkes av lokale aviser bruker skattepengene mer effektivt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøtten med 50 mill. kroner.

Dette medlem er glad for at samarbeidspartiene gjennom budsjettavtalen i Stortinget øker pressestøtten med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 55 mill. kroner.

Post 73 Medieforsking og etterutdanning

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015), hvor tilskuddet til Institutt for journalistikk foreslås nedtrappet til 3,5 mill. kroner. Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår å avvikle ordningen over tre år.

Komiteen viser til at bevilgningen også dekker tilskudd til Landslaget for lokalaviser til etterutdanning og kompetansetiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti forutsetter at disse midlene blir videreført på minst samme nivå.

Komiteen viser for øvrig til at bevilgningen på posten foreslås økt som følge av at regjeringen foreslår at bevilgningene til SSBs Mediebarometer og Medienorges statistikkdatabase flyttes hit fra kap. 334 post 78.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket som også innbefatter Venstre, hvor tilskuddet til Institutt for journalistikk økes med 1,5 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke tilskuddet til Institutt for journalistikk med 2,5 mill. kroner. Disse medlemmer ber videre regjeringen om å stoppe planene med å avvikle ordningen over tre år.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke tilskuddet til Nynorsk avissenter med 2,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Landslaget for lokalaviser (LLA) har søkt om midler til en egen ordning for overgang til digital tidsalder for de minste lokalavisene, som i dag har utfordringer med å klare overgangen raskt nok. Disse medlemmer støtter dette arbeidet, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 3 mill. kroner til et slikt formål. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 335 post 73 økes med 3 mill. kroner, og ber regjeringen samarbeide med LLA om vilkårene for en slik ordning.

Post 74 Tilskudd til lokalkringkasting

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) og at forslaget til bevilgning omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål. Midlene forvaltes av Medietilsynet. Til og med 2014 ble midler til lokalkringkastingsformål bevilget over kap. 334 post 71.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteen viser til at bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser, regulert i forskrift fastsatt av Kulturdepartementet, og at midlene fordeles av Medietilsynet.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å legge om mediestøtten over tid og samtidig redusere støttenivået, og at regjeringen foreslår en reduksjon på posten på 4,1 mill. kroner sammenliknet med 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre hvor støtten til samiske aviser justeres opp med 4,1 mill. kroner fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015). Flertallet er tilfreds med at dette svarer på de utfordringer de to samiske avisene Avvìr og Sagàt presenterte i budsjetthøringen. Videre vil flertallet peke på at de to avisene avviker noe fra det øvrige avistilbudet i Norge, da de i større grad belyser samiske spørsmål og rapporterer saker av samisk interesse. De må også kunne sies å være viktige arenaer for samisk språk og kultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter ikke regjeringens forslag om kutt i tilskudd til samiske aviser. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 5 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner fra 2015.

Post 77 Distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

4.15 Kringkasting

Komiteen viser til at NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt mediepolitisk virkemiddel. Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt NRK ved siden av en sunn privat og kommersiell sektor.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor regjeringen foreslår at kringkastingsavgiften videreføres på samme nominelle nivå som i 2014. dvs. 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak VI, nr. 3. Kringkastingsavgiften inkludert 8 prosent merverdiavgift vil etter forslaget utgjøre 2 729 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen har varslet en melding om NRK. Det er flertallets oppfatning at NRK har en robust økonomi og at det er rom for effektivisering uten at det går ut over kvaliteten og oppdraget.

Flertallet ser frem til stortingsmeldingen og mener NRK må øke andelen eksterne produksjoner, og at NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag, begrenses.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden forutsetter disse medlemmer at hovedregelen om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Disse medlemmer viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettavtalen fortsatt representerer et kutt i NRKs økonomi på om lag 100 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til pensjonsforpliktelser som medfører behov for innsparinger på rundt 100 mill. kroner. Disse medlemmer frykter dette vil gå ut over tilbudet til seerne, samt NRKs muligheter til å øke andelen ekstern produksjon. Innsparingen i lisens vil med andre ord svekke mediemangfoldet i Norge. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen legger opp til en slik prosess før Stortinget får ta stilling til fremtiden for NRK gjennom den varslede stortingsmeldingen.

NRK-lisensen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at samarbeidspartiene gjennom budsjettavtalen i Stortinget øker NRK-lisensen med 25 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke NRK-lisensen med 73 kroner og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å fastsette kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere til 2 600 kroner ekskl. merverdiavgift.»

4.16 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til -privat bruk

Komiteen viser til at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget er på samme nivå som i 2014, og en realnedgang justert for forventet prisstigning. Komiteen viser til at regjeringen begrunner bevilgningsnivået med at den teknologiske utvikling har medført at det kopieres mindre enn før.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det selges adskillig færre CD og DVD hvert eneste år, og fallet i salget øker. Musikk strømmes i større grad, og musikken som lagres offline fra strømmetjenester som Wimp og Spotify, kompenseres ikke gjennom denne ordningen. Flertallet registrerer økningen i kopiering av audiovisuelle produkter. Dette er i hovedsak opptak som gjøres på PVR-bokser hvor de er låst til enheten og forsvinner ved abonnementets opphør. Det er flertallets mening at denne type kopiering ikke medfører tap for rettighetshaverne på samme måte som kopiering til varige lagringsmedier. Det er flertallets oppfatning at også filmer og serier strømmes i økende grad, noe som også medfører mindre kopiering til privat bruk.

4.17 Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3339)

Komiteen peker på viktigheten av å sikre at inntekter fra pengespill og lotterier skal tilfalle ideelle formål og videreføre en politikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige. Komiteen viser derfor til viktigheten av å ha et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge. Lotteri- og stiftelsestilsynet sørger for fordelingen av inntekter, forvaltningen av stiftelser og forvaltningen av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at ny lotteriforskrift som er sendt på høring vil støtte opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterikonsepter som kan styrke frivilligheten, forutsatt at de ikke utfordrer EU-unntaket vi har fått for vår enerettsmodell, og at de store humanitære organisasjonene prioriteres. Videre ber flertallet regjeringen følge utviklingen nøye for å vurdere om beløpsgrensene for lotterier kan økes og flere lisenser kan gis etter hvert som dette markedet utvikler seg. Samtidig ber flertallet regjeringen vurdere om én aktør kan søke flere lisenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter ikke forslaget om å åpne for verken nye lotteri-konsepter eller lisensiering av pengespill. Disse medlemmer etterlyser også en redegjørelse for den EØS-rettslige vurderingen av disse forslagene.

Disse medlemmer vil også vise til den høye oppslutningen om Norsk Tipping og enerettsmodellen. Dette fremgår senest av Respons Analyses undersøkelse for ExtraStiftelsen, der kun 12 prosent av de spurte ønsker å slippe til utenlandske pengespill.

Bingo

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at bingo også utgjør en viktig inntektskilde for frivillige lag og foreninger over hele landet. Flertallet registrerer en reduksjon av frivillige lag og foreningers bingoinntekter som i verste fall kan bidra til å svekke bingoens funksjon som sosial møteplass i lokalsamfunnet. Flertallet ser at bingoinntekter er viktig for flere frivillige organisasjoner og ber regjeringen følge bingoaktørenes inntektsutvikling nøye, særlig etter at Norsk Tipping er ferdig med sin utplassering av terminaler i bingohaller.

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til at posten hovedsakelig gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av KORO. I tillegg er det refusjon av utgifter til sykepenger og foreldrepenger.

4.18 Kap. 3329 Arkivformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til at posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og konsulenttjenester i Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til at posten gjelder oppdrags-inntekter i Arkivverket. Størsteparten gjelder over-føringer for å finansiere driften av interimorganisasjonen for Norsk helsearkiv.

4.19 Kap. 3334 Film- og medieformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 70 Gebyr

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

4.20 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Komiteen merker seg at prognosene for Norsk Tippings overskudd viser en fallende tendens, og komiteen har registrert med bekymring at nettspill fra utenlandske aktører i økende grad inntar det -norske markedet.

5. Forslag fra mindretall

5.1 Rammeområde 2 (Familie og forbruker)

Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjennomgå barnevernssektoren for å sikre at offentlige midler bevilget til kjøp av private barnevernstjenester benyttes til barnevernstjenester, og at eventuelt uttak av fortjeneste ikke går på bekostning av tilbudet til barna og de ansatte.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen revidere handlings-planen for lhbt-befolkningen.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen vurdere gjeninnføring av tre timers obligatorisk mekling ved samlivsbrudd.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av en lovfestet rett til parterapi hos familievernet innen tre uker etter henvendelse.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen sikre at alle foreldre får tilbud om foreldreveiledningskurs.

5.2 Rammeområde 3 (Kultur)

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sørge for at det avsettes 10 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddeltildelingen til driftsstøtte til kostnadskrevende anlegg av en unik nasjonal og internasjonal karakter, som ivaretar funksjoner for internasjonale arrangementer.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen om å fastsette kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere til 2 600 kroner ekskl. merverdiavgift.

6. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding for rammeområde 2 og 3 fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A

Familie og forbruker

(Rammeområde 2)

I

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
231		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51	284 718 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud	15 660 000
	51	Forskning, kan nyttes under post 21	8 509 000
	63	Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder	134 339 000
	70	Tilskudd for svømming i barnehagene, prøveprosjekt frivillige organisasjoner	10 000 000
800		Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	162 556 000
	21	Spesielle driftsutgifter	11 917 000
840		Krisetiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	3 120 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektsentre, overslagsbevilgning	79 980 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1	37 982 000
841		Samliv og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	13 185 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	6 920 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	7 330 000
	70	Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1	4 132 000
842		Familievern
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	274 932 000
	21	Spesielle driftsutgifter	28 390 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	157 975 000
843		Likestillings- og diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	4 838 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	1 751 500 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	15 235 000 000
846		Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50	13 646 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 21	3 106 000
	70	Tilskudd	10 426 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	10 755 000
	73	Tilskudd til likestillingssentre	6 227 000
	79	Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres	3 352 000
849		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	53 981 000
850		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	13 607 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	16 663 000
853		Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
	1	Driftsutgifter	176 444 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	7 257 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71	92 288 000
	22	Barnesakkyndig kommisjon	6 650 000
	50	Forskning og utvikling	13 095 000
	60	Kommunalt barnevern	627 183 000
	61	Utvikling i kommunene	31 702 000
	65	Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning	1 205 158 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21	41 949 000
	72	Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet	66 855 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60	4 355 523 000
	21	Spesielle driftsutgifter	22 205 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	1 770 632 000
	60	Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1	198 358 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	201 677 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71	3 475 000
	60	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres	28 175 000
	61	Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71	136 934 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	117 900 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21	1 572 000
	72	Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn	11 500 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres	10 321 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1	287 175 000
	21	Spesielle driftsutgifter	13 168 000
859		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter, kan overføres	8 030 000
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	122 566 000
	51	Markedsportaler	18 094 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	7 145 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	4 553 000
	70	Tilskudd	1 300 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	5 646 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning	27 013 000
867		Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter	10 394 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter	23 243 000
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	18 093 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	449 700 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	465 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	55 000 000
		Totale utgifter			47 082 626 000

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Inntekter
3842		Familievern
	1	Diverse inntekter	658 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Diverse inntekter	14 331 000
	2	Barnetrygd	3 959 000
	60	Kommunale egenandeler	1 278 508 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	112 370 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Diverse inntekter	433 000
3859		EUs ungdomsprogram
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	2 300 000
		Totale inntekter			1 412 559 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at fra 1. januar 2015 blir maksimalprisen for foreldrebetalingen for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til 2 480 kroner per måned og 27 280 kroner per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barne-hager § 1.

Stortinget samtykker i at fra 1. mai 2015 blir maksimalprisen for foreldrebetalingen for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til 2 580 kroner per måned og 28 380 kroner per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barne-hager § 1.

III

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2015 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 842 post 1	kap. 3842 post 1
kap. 855 post 1	kap. 3855 postene 1, 2 og 60
kap. 856 post 1	kap. 3856 post 1
kap. 858 post 1	kap. 3858 post 1
kap. 859 post 1	kap. 3859 post 1
kap. 868 post 1	kap. 3868 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

IV

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferds-direktoratet for 2015 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per ens-lige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

V

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2015 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan utbetale kontantstøtte med disse beløpene:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i prosent av full sats	Kontantstøtte per barn i alderen 13–23 måneder
Ikke bruk av barnehageplass	100	6 000
Til og med 19 timer	50	3 000
20 timer eller mer	0	0

VI

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2015 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan utbetale stønad med følgende beløp:

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

44 190 kroner per barn

VII

Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag for Stortinget om at alle barn skal tilbys en egen samtaletime hos familievernet når foreldrene er inne til mekling etter samlivsbrudd.

VIII

Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.

IX

Adopsjonsstøtten øker til 1 G (for tiden kr 88 370), jf. budsjettforliket der kap. 852 post 70 økes med 6 mill. kroner til 16 663 mill. kroner.

B

Rammeområde 3

(Kultur)

I

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter	135 437 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 336 000
314		Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring
	21	Spesielle driftsutgifter	2 190 000
	71	Kulturnæringsprosjekter	7 134 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	3 670 000
	78	Ymse faste tiltak	12 590 000
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning og utredning	11 091 000
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	1 239 600 000
	71	Tilskudd til frivilligsentraler	125 384 000
	72	Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge	55 525 000
	74	Frivillighetsregister, kan overføres	819 000
	78	Ymse faste tiltak	6 753 000
	79	Til disposisjon	3 773 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	100 018 000
	84	Ungdoms-OL	140 509 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	130 844 000
	21	Forskning og utredning, kan overføres	9 972 000
	51	Fond for lyd og bilde	36 718 000
	52	Norges forskningsråd	12 654 000
	53	Sametinget	78 986 000
	55	Norsk kulturfond	78 737 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	210 216 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres	11 503 000
	78	Ymse faste tiltak	35 984 000
	79	Til disposisjon, kan nyttes under post 1	7 641 000
	82	Nobels fredssenter	29 519 000
	85	Gaveforsterkningsordning	30 330 000
	86	Talentutvikling	30 000 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter	15 874 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	177 610 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning	104 906 000
	75	Vederlagsordninger	174 581 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Driftsutgifter	16 415 000
	50	Kunst i offentlige rom	24 321 000
	55	Norsk kulturfond	90 556 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	6 997 000
	73	Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design	282 434 000
	75	Offentlig rom, arkitektur og design	4 334 000
	78	Ymse faste tiltak	49 904 000
323		Musikkformål
	1	Driftsutgifter	163 696 000
	55	Norsk kulturfond	258 221 000
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	19 959 000
	70	Nasjonale institusjoner	277 279 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	240 026 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	82 138 000
	78	Ymse faste tiltak	124 973 000
324		Scenekunstformål
	1	Driftsutgifter	72 875 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	59 833 000
	55	Norsk kulturfond	131 657 000
	70	Nasjonale institusjoner	1 056 593 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	482 658 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	4 123 000
	73	Region- og distriktsopera	53 468 000
	78	Ymse faste tiltak	183 451 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	516 469 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	21 915 000
	55	Norsk kulturfond	177 056 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	2 903 000
	73	Språkorganisasjoner	5 725 000
	74	Det Norske Samlaget	14 442 000
	75	Tilskudd til ordboksarbeid	19 282 000
	76	Ibsenpris m.m.	5 777 000
	78	Ymse faste tiltak	72 394 000
	80	Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket	57 782 000
328		Museums- og andre kulturvernformål
	55	Norsk kulturfond	29 487 000
	70	Det nasjonale museumsnettverket	1 082 552 000
	78	Ymse faste tiltak	16 975 000
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	329 053 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	21 153 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	8 293 000
	78	Ymse faste tiltak	8 123 000
334		Film- og medieformål
	1	Driftsutgifter	154 604 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 756 000
	50	Filmfondet, kan nyttes under post 71	441 479 000
	51	Audiovisuelle produksjoner	10 740 000
	71	Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50	14 768 000
	73	Regional filmsatsing	58 827 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor, kan overføres	25 739 000
	78	Ymse faste tiltak	23 485 000
335		Mediestøtte
	71	Produksjonstilskudd	308 246 000
	73	Medieforskning og etterutdanning	21 346 000
	74	Tilskudd til lokalkringkasting	13 500 000
	75	Tilskudd til samiske aviser	25 031 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	2 048 000
337		Kompensasjon for kopiering til privat bruk
	70	Kompensasjon	45 354 000
339		Lotteri- og stiftelsestilsynet
	1	Driftsutgifter	64 395 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 820 000
		Totale utgifter			10 323 334 000

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Inntekter
3300		Kulturdepartementet
	1	Ymse inntekter .	77 000
3320		Allmenne kulturformål
	1	Ymse inntekter .	1 514 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Ymse inntekter	121 000
3323		Musikkformål
	1	Ymse inntekter	30 490 000
3324		Scenekunstformål
	1	Ymse inntekter	300 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m.	22 829 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter	9 227 000
3329		Arkivformål
	1	Ymse inntekter	6 083 000
	2	Inntekter ved oppdrag	21 693 000
3334		Film- og medieformål
	1	Ymse inntekter	10 816 000
	2	Inntekter ved oppdrag	8 855 000
	70	Gebyr	10 000 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	2	Gebyr-lotterier	6 691 000
	4	Gebyr-stiftelser	259 000
	7	Inntekter ved oppdrag	7 900 000
		Totale inntekter			136 855 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2015 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
kap. 320 post 1	kap. 3320 postene 1 og 3
kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
kap. 324 post 21	kap. 3324 post 2
kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2
kap. 339 post 1	kap. 5568 postene 71 og 73
kap. 339 post 21	kap. 3339 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskri-delsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
320		Allmenne kulturformål
	73	Nasjonale kulturbygg	745,0 mill. kroner
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	50	Kunst i offentlige rom	31,5 mill. kroner

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2015 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger i Norge av kunstverk både i utenlandsk og norsk eie innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 14 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2015:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til -region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offent-lige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 prosent på staten og 40 prosent på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunkt-institusjoner og kap. 326 Språk-, litteratur- og -bibliotekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 334 Film- og medieformål, post 78 Ymse faste tiltak.

• 4. Det offentlige driftstilskuddet til region- og di-striktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2015 skal:

• 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.

• 2. avgiften per videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 552 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 prosent av kringkastingsavgiften.

VII

Salg av aksjer

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2015 kan selge statens aksjer i Filmparken AS.

VIII

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Norsk kulturråd i 2015 kan omdisponere mellom 55-postene på kapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og 328.

IX

Stortinget ber regjeringen se på de investeringer og den kompetansebygging som er gjort ved Rock City og vurdere om det finnes oppdrag som kan legges dit for å ta vare på dette, før det tas endelig stilling til fremtidig finansiering.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF