Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/statsråden, 6. juni 2014

Vedrørende dokument nr 8:66 S (2013-2014)

Jeg viser til brev datert 23. mai 2014 fra familie- og kulturkomitéen med oversendelse av dokument 8:66 S (2013-2014) med representantforslag om styrking av barnevernet gjennom ny organisasjonsmodell.

Stortingsrepresentantene Heidi Greni, Per Olaf Lundteigen, Janne Sjelmo Nordås og Kjersti Toppe har i dokument 8:66 S (2013-2014) fremmet følgende representantforslag:

"Stortinget ber regjeringen fremme en sak om ny forvaltningsmodell for barnevernet hvor kommunenes oppgaver videreføres og styrkes, og hvor Bufetats regionale oppgaver overføres til fylkeskommunene."

Jeg har følgende kommentarer:

Innledning

Jeg er glad for at representantene er opptatt av økt kvalitet i barnevernet. I likhet med forslagsstillerne mener jeg at det er nødvendig å se på organiseringen av barnevernet. Jeg er også enig i at kommunenes oppgaver bør videreføres og styrkes.

Dette kommer også klart frem i Sundvolden-erklæringen. Her fremgår det blant annet at regjeringen vil "gi kommunene rett til fritt å velge barneverntiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket", og at "kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barneverntjenesten".

Organisatoriske endringer må samtidig møte utfordringene i barnevernet. Regjeringens mål er et bedre barnevern som gjør at flere barn får den hjelpen de trenger til rett tid. Oppgave- og ansvarsdeling må derfor vurderes med utgangspunkt i hva som gir det beste tilbudet til barn og unge som trenger hjelp fra barnevernet.

Behovet for å ivareta stordriftsfordeler i barnevernet

Barnevernet er en liten tjeneste. Det bør derfor legges vekt på å ivareta stordriftsfordeler innenfor enkelte, særskilte oppgaver. Dette er viktig for å kunne sikre nødvendig kompetanse og kostnadseffektive løsninger. En kommunestrukturreform vil medføre større og mer robuste fagmiljø i barneverntjenestene. Dette vil styrke det kommunale barnevernet og gi bedre forutsetninger for tilstrekkelig kapasitet og bredde i kompetanse.

Bakgrunnen for etableringen av Bufetat

Bufetat ble etablert som følge av forvaltningsreformen i barnevernet i 2004. Før forvaltningsreformen var det nettopp fylkeskommunene som hadde ansvaret for de oppgavene som Bufetat har i dag.

Det var flere grunner til at staten overtok oppgavene fra fylkeskommunene. Disse er nærmere redegjort for i Ot.prp. nr. 9 (2002-2003). Det fylkeskommunale barnevernet hadde samlet sett store utfordringer med å sikre et godt og likeverdig tilbud i hele landet. Dette skyldtes blant annet:

• Mangler ved fylkeskommunenes bistand til kommunene, delvis på grunn av et dårlig utbygget tiltaksapparat og delvis på grunn av mangelfull kunnskap om og oppfølging av eksisterende tilbud.

• Manglende befolkningsgrunnlag for visse typer tiltak, som for eksempel sentre for foreldre og barn, som gjorde det nødvendig å inngå avtaler mellom flere fylkeskommuner. Mange fylkeskommuner vegret seg mot å inngå slike avtaler, som igjen førte til mangel på tilbud. Det ble også pekt på et særlig mangelfullt tilbud for barn og unge med alvorlige atferdsvansker.

Det var den gang en bred enighet om at en sentral instans med ansvar for å samordne tiltaksapparatet ville gi den beste forutsetningen for å sørge for likeverdige tilbud og sikre barn og unges rettsikkerhet. Forvaltningsreformen ble evaluert i 2011, og hovedkonklusjonen fra evalueringen er at Bufetat har kommet langt i å nå dette målet. Barnevernet har blitt bedre siden 2004. Jeg vurderer det derfor som lite hensiktsmessig å tilbakeføre oppgaver til dagens 19 fylkeskommuner.

Det betyr likevel ikke at ansvarsdelingen mellom stat og kommune er uproblematisk. Delt oppgaveansvar mellom flere forvaltningsnivåer, innenfor samme tjenesteområde, vil alltid være en kime til samhandlingsutfordringer. Evalueringen viste at det fortsatt var uavklarte ansvarsforhold mellom statlig og kommunalt nivå. Dette er utfordringer som ble drøftet i Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven. Statens og kommunenes ansvar og roller ble presisert, og det ble foretatt endringer i finansieringsordningen i barnevernet. Regjeringen vil i tråd med regjeringsplattformen videreutvikle og forsterke føringene om klare ansvarsforhold som ble gitt i Prop. 106 L (2012-2013).

Bufdirs rolle i utviklingen av et likeverdig barnevern

Organiseringen av barnevernet må også fremme en mer kunnskapsbasert praksis. I dag er det store kvalitetsforskjeller mellom kommunene. Et kunnskapsbasert barnevern krever at alle kommuner har tilgang på kunnskap og mulighet til å ta i bruk kunnskap. I Prop. 106 L (2012-2013) ble Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gitt et ansvar for faglig utvikling av barnevernet. Faglig utvikling skal skje gjennom utvikling av faglige anbefalinger om hva som er god barnevernfaglig praksis. Dette innebar en utvidelse av Bufdirs mandat som fagdirektorat for både kommunalt og statlig barnevern. Endringen har blant annet resultert i overføring av oppgaver fra departementet til direktoratet.

Representantene mener, i kontrast til det Storting sluttet seg til ved behandlingen av Prop. 106 L (2012-2013), at Bufdir bør legges ned og at direktoratets oppgaver bør overføres til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Jeg vurderer dette som lite hensiktsmessig. Direktoratet har og bør fortsatt ha en viktig rolle i det videre arbeidet med å utvikle et kunnskapsbasert og mer likeverdig barnevern. Direktoratets rolle skal ses i sammenheng med Fylkesmannens veiledningsfunksjon overfor kommunene.

Jeg er samtidig enig med forslagsstillerne i at det er viktig å unngå rolleblandinger. Det er nødvendig å skille mellom Bufdirs faglige rolle og direktoratets oppgaver knyttet til drift av Bufetat. Jeg har derfor gitt Bufdir i oppdrag å vurdere etatens organisering som følge av føringene som er gitt i Prop. 106 L. Bufdir må sørge for at skillet mellom rollen som fagdirektorat og rollen som tjenesteytende etatstyrer får et hensiktsmessig organisatorisk uttrykk.

Veien videre

Regjeringen har store ambisjoner for barnevernet. Jeg er særlig opptatt av at forebygging og tidlig innsats vektlegges mer i arbeidet med utsatte barn og familier. Kommunenes nærhet til det enkelte barn og familie og dets nærmiljø gir et viktig fortrinn for tidlig og helhetlig innsats og for å kunne velge det tiltaket som er best tilpasset det enkelte barn.

Kommunene skal gis et reelt hovedansvar for barnevernet, i samsvar med Sundvolden-erklæringen. Regjeringen legger opp til organisatoriske endringer som skal sørge for en bedre ansvarsdeling og gi kommunene et større ansvar for barnevernet. Det er fortsatt behov for nærmere utredninger av det konkrete innholdet i de organisatoriske endringene, og dette er temaer som Regjeringen vil komme tilbake til. Jeg ser frem til å samarbeide med Stortinget om dette arbeidet.