Jeg viser til brev datert 23. mai 2014 fra familie- og
kulturkomitéen med oversendelse av dokument 8:66 S (2013-2014) med
representantforslag om styrking av barnevernet gjennom ny organisasjonsmodell.
Stortingsrepresentantene Heidi Greni, Per Olaf Lundteigen,
Janne Sjelmo Nordås og Kjersti Toppe har i dokument 8:66 S (2013-2014)
fremmet følgende representantforslag:
"Stortinget ber regjeringen
fremme en sak om ny forvaltningsmodell for barnevernet hvor kommunenes
oppgaver videreføres og styrkes, og hvor Bufetats regionale oppgaver
overføres til fylkeskommunene."
Jeg har følgende kommentarer:
Jeg er glad for at representantene er opptatt
av økt kvalitet i barnevernet. I likhet med forslagsstillerne mener
jeg at det er nødvendig å se på organiseringen av barnevernet. Jeg
er også enig i at kommunenes oppgaver bør videreføres og styrkes.
Dette kommer også klart frem i Sundvolden-erklæringen.
Her fremgår det blant annet at regjeringen vil "gi
kommunene rett til fritt å velge barneverntiltak, etter en vurdering
av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn,
uavhengig av hvem som leverer tiltaket", og at "kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et
helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barneverntjenesten".
Organisatoriske endringer må samtidig møte utfordringene
i barnevernet. Regjeringens mål er et bedre barnevern som gjør at
flere barn får den hjelpen de trenger til rett tid. Oppgave- og
ansvarsdeling må derfor vurderes med utgangspunkt i hva som gir
det beste tilbudet til barn og unge som trenger hjelp fra barnevernet.
Barnevernet er en liten tjeneste. Det bør derfor legges
vekt på å ivareta stordriftsfordeler innenfor enkelte, særskilte
oppgaver. Dette er viktig for å kunne sikre nødvendig kompetanse
og kostnadseffektive løsninger. En kommunestrukturreform vil medføre
større og mer robuste fagmiljø i barneverntjenestene. Dette vil
styrke det kommunale barnevernet og gi bedre forutsetninger for
tilstrekkelig kapasitet og bredde i kompetanse.
Bufetat ble etablert som følge av forvaltningsreformen
i barnevernet i 2004. Før forvaltningsreformen var det nettopp fylkeskommunene
som hadde ansvaret for de oppgavene som Bufetat har i dag.
Det var flere grunner til at staten overtok
oppgavene fra fylkeskommunene. Disse er nærmere redegjort for i
Ot.prp. nr. 9 (2002-2003). Det fylkeskommunale barnevernet hadde
samlet sett store utfordringer med å sikre et godt og likeverdig
tilbud i hele landet. Dette skyldtes blant annet:
Mangler ved fylkeskommunenes
bistand til kommunene, delvis på grunn av et dårlig utbygget tiltaksapparat
og delvis på grunn av mangelfull kunnskap om og oppfølging av eksisterende tilbud.
Manglende befolkningsgrunnlag for visse
typer tiltak, som for eksempel sentre for foreldre og barn, som
gjorde det nødvendig å inngå avtaler mellom flere fylkeskommuner.
Mange fylkeskommuner vegret seg mot å inngå slike avtaler, som igjen
førte til mangel på tilbud. Det ble også pekt på et særlig mangelfullt
tilbud for barn og unge med alvorlige atferdsvansker.
Det var den gang en bred enighet om at en sentral instans
med ansvar for å samordne tiltaksapparatet ville gi den beste forutsetningen
for å sørge for likeverdige tilbud og sikre barn og unges rettsikkerhet.
Forvaltningsreformen ble evaluert i 2011, og hovedkonklusjonen fra
evalueringen er at Bufetat har kommet langt i å nå dette målet. Barnevernet
har blitt bedre siden 2004. Jeg vurderer det derfor som lite hensiktsmessig
å tilbakeføre oppgaver til dagens 19 fylkeskommuner.
Det betyr likevel ikke at ansvarsdelingen mellom
stat og kommune er uproblematisk. Delt oppgaveansvar mellom flere
forvaltningsnivåer, innenfor samme tjenesteområde, vil alltid være en
kime til samhandlingsutfordringer. Evalueringen viste at det fortsatt
var uavklarte ansvarsforhold mellom statlig og kommunalt nivå. Dette er
utfordringer som ble drøftet i Prop. 106 L (2012-2013) Endringer
i barnevernloven. Statens og kommunenes ansvar og roller ble presisert,
og det ble foretatt endringer i finansieringsordningen i barnevernet.
Regjeringen vil i tråd med regjeringsplattformen videreutvikle og
forsterke føringene om klare ansvarsforhold som ble gitt i Prop.
106 L (2012-2013).
Organiseringen av barnevernet må også fremme en
mer kunnskapsbasert praksis. I dag er det store kvalitetsforskjeller
mellom kommunene. Et kunnskapsbasert barnevern krever at alle kommuner
har tilgang på kunnskap og mulighet til å ta i bruk kunnskap. I
Prop. 106 L (2012-2013) ble Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) gitt et ansvar for faglig utvikling av barnevernet. Faglig
utvikling skal skje gjennom utvikling av faglige anbefalinger om
hva som er god barnevernfaglig praksis. Dette innebar en utvidelse
av Bufdirs mandat som fagdirektorat for både kommunalt og statlig
barnevern. Endringen har blant annet resultert i overføring av oppgaver fra
departementet til direktoratet.
Representantene mener, i kontrast til det Storting sluttet
seg til ved behandlingen av Prop. 106 L (2012-2013), at Bufdir bør
legges ned og at direktoratets oppgaver bør overføres til Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet. Jeg vurderer dette som lite hensiktsmessig.
Direktoratet har og bør fortsatt ha en viktig rolle i det videre
arbeidet med å utvikle et kunnskapsbasert og mer likeverdig barnevern.
Direktoratets rolle skal ses i sammenheng med Fylkesmannens veiledningsfunksjon
overfor kommunene.
Jeg er samtidig enig med forslagsstillerne i
at det er viktig å unngå rolleblandinger. Det er nødvendig å skille
mellom Bufdirs faglige rolle og direktoratets oppgaver knyttet til
drift av Bufetat. Jeg har derfor gitt Bufdir i oppdrag å vurdere etatens
organisering som følge av føringene som er gitt i Prop. 106 L. Bufdir
må sørge for at skillet mellom rollen som fagdirektorat og rollen
som tjenesteytende etatstyrer får et hensiktsmessig organisatorisk
uttrykk.
Regjeringen har store ambisjoner for barnevernet.
Jeg er særlig opptatt av at forebygging og tidlig innsats vektlegges
mer i arbeidet med utsatte barn og familier. Kommunenes nærhet til det
enkelte barn og familie og dets nærmiljø gir et viktig fortrinn
for tidlig og helhetlig innsats og for å kunne velge det tiltaket
som er best tilpasset det enkelte barn.
Kommunene skal gis et reelt hovedansvar for barnevernet,
i samsvar med Sundvolden-erklæringen. Regjeringen legger opp til
organisatoriske endringer som skal sørge for en bedre ansvarsdeling
og gi kommunene et større ansvar for barnevernet. Det er fortsatt
behov for nærmere utredninger av det konkrete innholdet i de organisatoriske
endringene, og dette er temaer som Regjeringen vil komme tilbake
til. Jeg ser frem til å samarbeide med Stortinget om dette arbeidet.